Partienes forslag til disponering
av rammeområde 15 samt Regjeringens forslag.
Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall
i parentes. Tall i 1 000 kroner
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 4 | A, SV, Sp | KrF |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 15 (i hele tusen
kroner) |
605 | | Arbeids-
og velferdsetaten | 7 852
400 | 7 834
400 (-18 000) | 7 919
400 (+67 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 7 614 100 | 7 596 100 (-18 000) | 7 681 100 (+67 000) |
621 | | Tilskudd
forvaltet av Sosial- og helse-
direktoratet | 378 100 | 378 100 (0) | 408 100 (+30 000) |
| 63 | Sosiale tjenester og tiltak
for vanskeligstilte | 143 300 | 143 300 (0) | 173 300 (+30
000) |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | 5 196
300 | 5 196
300 (0) | 5 320
800 (+124 500) |
| 70 | Ordinære arbeidsmarkedstiltak | 1 432 800 | 1 432 800 (0) | 1 387 300 (-45 500) |
| 71 | Spesielle arbeidsmarkedstiltak | 3 662 600 | 3 662 600 (0) | 3 832 600 (+170 000) |
635 | | Ventelønn | 405 000 | 405 000 (0) | 396 000 (-9 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 405 000 | 405 000 (0) | 396 000 (-9
000) |
2620 | | Stønad
til enslig mor eller far | 4 126
500 | 4 126
500 (0) | 4 136
500 (+10 000) |
| 70 | Overgangsstønad | 2 355 000 | 2 355 000 (0) | 2 365 000 (+10 000) |
2650 | | Sykepenger | 29 303
300 | 29 303
300 (0) | 29 217
800 (-85 500) |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
mv. | 25 810 000 | 25 810 000 (0) | 25 527 800 (-282 200) |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger
ved barns sykdom m.m. | 340 000 | 340 000 (0) | 536 700 (+196
700) |
2652 | | Medisinsk
rehabilitering mv. | 8 255
000 | 8 255
000 (0) | 8 240
000 (-15 000) |
| 70 | Rehabiliteringspenger | 7 965 000 | 7 965 000 (0) | 7 950 000 (-15 000) |
2653 | | Ytelser
til yrkesrettet attføring | 11 950
000 | 11 950
000 (0) | 11 925
000 (-25 000) |
| 70 | Attføringspenger | 10 715 000 | 10 715 000 (0) | 10 690 000 (-25 000) |
2655 | | Uførhet | 50 580
000 | 50 580
000 (0) | 50 465
000 (-115 000) |
| 70 | Grunnpensjon | 16 980 000 | 16 980 000 (0) | 16 930 000 (-50 000) |
| 72 | Særtillegg | 1 320 000 | 1 320 000 (0) | 1 255 000 (-65 000) |
2661 | | Grunn-
og hjelpestønad, hjelpemidler mv. | 7 657
000 | 7 675
000 (+18 000) | 7 675
000 (+18 000) |
| 73 | Hjelpemidler
mv. under arbeid og utdanning | 92 000 | 110 000 (+18 000) | 110 000 (+18 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 15 | 227
559 200 | 227
559 200 (0) | 227
559 200 (0) |
Inntekter rammeområde 15 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 15 | 2
159 190 | 2
159 190 (0) | 2
159 190 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 15 | 225 400
010 | 225 400
010 (0) | 225 400
010 (0) |
Det foreslås bevilget 201,1 mill. kroner
for 2007 mot 179,713 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at hovedprioriteringene i Regjeringens politikk er å utforme
en helhetlig og effektiv politikk for arbeid, velferd og inkludering
og gjennomføre svært krevende reformer samtidig
med å sørge for god og effektiv service overfor
befolkningen.
Flertallet viser til Regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det over år har
vært en betydelig økning i departementets budsjett. Disse medlemmer viser
videre til at selv om det er tilført nye oppgaver til departementet,
noe som medfører behov for økte bevilgninger,
kan en ikke se at det i tilstrekkelig grad er satt fokus på effektivisering
i departementet. Disse medlemmerlegger
derfor til grunn at fokus på effektiv drift økes,
og at det samlet er grunnlag for å redusere posten.Disse medlemmerviser til sine respektive partiers alternative
budsjettforslag hvor dette er foreslått, som er gjengitt
i dette dokumentet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til proposisjonens omtale av
kap. 600, og har ingen merknader.
Det foreslås bevilget 836,5 mill. kroner
for 2007 mot 168,679 mill. kroner på tidligere kap. 620
Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
Komiteen viser til
sine merknader til kap. 620 i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2005-2006)
og understreker betydningen av god og helhetlig kunnskap for å lykkes med
intensjonene i den nye NAV-reformen, og framhever betydningen av å ta
forskningen i bruk ved eventuelle framtidige vurderinger av justeringer
i regelverket.
Komiteen viser til sine merknader
til kap. 620 i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2005-2006) om betydningen av
faglig, uavhengig analyse på trygdefeltet, og forutsetter
at bladet "Velferd" sikres fortsatt utgivelse. Komiteen ber
om at det settes av 1,2 mill. kroner til bladet "Velferd" innenfor
kap. 601.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) varsler at den på egnet måte
vil komme tilbake til Stortinget med forslag til endelig utforming
av ny tilskuddsordning for helse- og rehabiliteringstjenester til
sykmeldte.
Det foreslås bevilget 1 230,1
mill. kroner for 2007 mot 320 mill. kroner i 2006 på kap.
604 Nyarbeids- og velferdsforvaltning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, viser til
at gjennomføringen av NAV-reformen og pensjonsreformen
fordrer betydelig innsats for en god omorganiseringsprosess og utvikling av
omfattende IKT-systemer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at arbeidet er i rute både
med gjennomføring av kompetanseplan og etablering av NAV-kontorer.
IKT-prosjekt fase 2 pensjonsregler starter i 2007.
Flertalletviser
til at grunnlaget for kommunenes kompensasjon er etablert ved konsultasjoner
med KS. Rammetilskuddet kan nå tilpasses i takt med etablering av
NAV-kontorene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen planlegger å etablere
spesialenheter for å ivareta oppgaver som ikke krever brukernærhet.
Disse medlemmer vil påpeke
viktigheten av at etableringen av spesialenheter fremstår
som helhetlig for brukerne og ikke fører til grensesnitt
mellom det enkelte NAV-kontor og spesialenheten som gir nye koordineringsbehov.
Disse medlemmer er kjent med
at Arbeids- og velferdsdirektoratet i løpet av høsten
2006 skal kartlegge hvilke arbeidsoppgaver som skal legges til spesialenheten.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at arbeidet med etablering av spesialenheter blir fulgt
opp på en tett måte, slik at man kan forvente å hente
ut rask effekt av blant annet bedre kvalitet i vedtak og tjenesteyting
som følge av kortere saksbehandlingstid, samt at etaten
oppnår tilfredsstillende effektiviseringsgevinster.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser for øvrig til sine merknader om
NAV-reformen i sine generelle merknader foran.
Det foreslås bevilget 7 852,4
mill. kroner for 2007 mot 2 244,4 mill. kroner for kap.
630 Aetat og 5 098,507 mill. kroner for kap. 2600 Trygdeetaten
i 2006. Likeledes foreslås det 140 mill. kroner under kap.
3605 for 2007. På tidligere kap. 3630 Aetat var det 47,1
i saldert budsjett for 2006.
Komiteen viser til
at Arbeids- og velferdsetaten skal bidra til å realisere
hovedmålene for NAV-reformen om å få flere
i arbeid og aktivitet og færre på stønad, å gi
brukerne et tilbud som er enklere og mer tilpasset brukernes behov,
og å skape en mer helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.
Komiteen viser videre til at
man har store forventninger til at den nye Arbeids- og velferdsetaten
skal nå de mål som er skissert i NAV-reformen,
og viser for øvrig til den forestående behandling
av St.meld. nr. 9 (2006-2007) om arbeid, velferd og inkludering.
Komiteen viser avslutningsvis
til at Oslo kommune har gode erfaringer med forsøk hvor
kommunen, i enkelte bydeler, har hatt ansvaret for statlige arbeidsmarkedstiltak
(oppgavedifferensiering). Komiteen viser videre til
at Regjeringen vil innhente erfaringer fra etableringen av NAV-kontorene
før en eventuell forskriftshjemmel om oppgavedifferensiering
vurderes.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at dersom det pågår forsøk i enkelte
bydeler i Oslo som vil avsluttes før NAV-reformen er fullstendig
implementert, bør videreføring av forsøkene
vurderes hvis Oslo kommune tar initiativet til det.
Komiteen viser også til
Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) Om lov om endring i arbeidsmiljøloven
og folketrygdloven (tilrettelegging for og oppfølging av
sykmeldte mv.), som innebærer at arbeidsgivere, lege og
Arbeids- og velferdsetaten skal følge opp sykmeldte tettere.
Det skal foretas økt tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak
og tettere oppfølging av den sykmeldte for at vedkommende
skal kunne komme raskere tilbake i arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sin merknad under kap. 601 post 73 Tilskudd til helse-
og rehabiliteringstjenester for sykmeldte om at Regjeringen på egnet
måte vil komme tilbake til Stortinget med saken. Flertallet viser
til at Regjeringen som et ledd i oppfølgingen av sykefraværsutvalgets
rapport, foretar en betydelig styrking av dette området
med 604 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det ligger et betydelig potensial for effektivisering i den nye
Arbeids- og velferdsetaten. Disse medlemmer foreslår
derfor i sitt alternative statsbudsjett at det gjennomføres
effektiviseringstiltak tilsvarende 379 mill. kroner.
Disse medlemmer vil i tillegg
gjeninnføre den gamle ordningen med kjøp av helsetjenester,
og har derfor foreslått i sitt alternative forslag til
statsbudsjett å øke bevilgningen til dette med
100 mill. kroner.
Disse medlemmer anser ordningen
med kjøp av helsetjenester for sykmeldte som en suksess,
som bidrar til at arbeidstakere kan komme raskt tilbake i arbeid
og spare både arbeidsgiver og samfunnet for store utbetalinger.
Disse medlemmer vil også understreke
den positive effekt det har for pasientens velferd med at en rask
tilbakeføring til arbeidssituasjonen blir muliggjort.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til statsbudsjett hvor man foreslår å redusere
kap. 605 med til sammen 279 mill. kroner.
Disse medlemmer har hele tiden
ment at Aetat, trygdeetat og kommunenes sosialkontorer burde organiseres
i én organisasjon hvor alle hadde felles tilhørighet,
ledelse og budsjett-tildeling. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
de nødvendige forslag for å overføre
ansvaret for den økonomiske sosialhjelpen som en integrert
del av den nye Arbeids- og velferdsetaten."
Komiteens medlem fra Høyre peker
på Arbeids- og velferdsetatens betydning for å hjelpe mennesker
som har falt utenfor til å få en ny sjanse i arbeidslivet. Dette
medlem viser også til etatens betydning for å øke
tilgangen på arbeidskraft, ved å legge til rette
for arbeidsinnvandring. Det er dette medlems oppfatning
at etaten har behov for en langt mer offensiv satsing enn det Regjeringen
gir grunnlag for gjennom sitt forslag til statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er uholdbart at sykmeldte i dag venter lenge på legehjelp
og behandling, samtidig som det er ledig kapasitet hos private aktører.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative forslag til statsbudsjett, hvor
det foreslås å øke bevilgningene til
kjøp av helsetjenester med 142,4 mill. kroner, slik at
mennesker som er ute i sykefravær kan benytte disse tilbudene
for det offentliges regning og komme raskt tilbake til jobb.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre påpeker at andelen langtidssykmeldte
som kommer tilbake til fullt arbeid er under 50 pst. Disse
medlemmer viser videre til Regjeringens nye opplegg for
sykelønnsordningen, men savner en mer offensiv holdning
fra Regjeringen hva angår legenes rolle, som portvokter
i trygdesystemet.
Komiteens medlem fra Høyre mener
det er behov for en utvidelse og styrking av trygdelegens rolle
også i forhold til sykmeldte og viser til Høyres alternative
budsjett, hvor det er satt av 30 mill. kroner til trygdelegeordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at veksten i antallet uføretrygdede
har vært sterkt økende de siste årene
og at Regjeringen anslår en stigende vekst i antallet også i 2007. Disse
medlemmer mener Regjeringens forslag til statsbudsjett mangler
en offensiv politikk overfor uføretrygdede og at mennesker
i dag altfor lett blir skjøvet ut av arbeidslivet.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 30
mill. kroner til prosjektstøtte til tiltak som kan redusere
bruken av uføretrygd.
Dette medlem viser til arbeidsinnvandring
som en viktig mulighet for å øke tilgangen på arbeidskraft
i Norge. For å gjøre rekruttering av arbeidsinnvandrere til
det norske arbeidsmarkedet lettere, foreslås det et prosjekt
for mer aktivt å rekruttere kompetent utenlandsk arbeidskraft. Dette
medlem viser til Høyres alternative budsjett hvor
det foreslås bevilget 5 mill. kroner til aktiv rekruttering
av arbeidskraft utenfor EØS-området samt 15 mill.
kroner til norskkurs i utlandet.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av å bevare en stor grad av tillit til velferdsstaten
i befolkningen.
Komiteen mener det i denne sammenheng
er viktig å sikre at de som har krav på bistand
fra det offentlige faktisk får det, og samtidig å avdekke
tilfeller av trygdemisbruk.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker med dette som formål å styrke
kap. 605 post 1 med 60 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til et arbeidsmarked i stadig bedring. Enkelte grupper har imidlertid
stadig problemer med å komme inn i arbeidslivet. Dette
medlem foreslår derfor å øke antall
tiltaksplasser for yrkeshemmede med 200, til en samlet kostnad av
28 mill. kroner, hvor 24 mill. kroner bevilges innenfor rammeområde 15.
Dette medlem mener også at
de foreslåtte tiltakene mot trygdemisbruk vil ha gunstige
effekter for utbetalinger over de ulike trygdeordningene. På denne bakgrunn
vil dette medlem anbefale at bevilgningen til de
ulike trygdeordningene i rammeområde 15 kan settes ned
med 445 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Venstre
har som mål å innføre en borgerlønn,
en garantert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker
ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet og dermed ikke
kan forsørge seg selv. Samtidig skal ikke en ordning med
borgerlønn føre til passivisering og hindre aktiv
jobbsøking for mottakerne. Tilknyttet borgerlønn
skal det være en personlig handlingsplan som bør
være vidt definert. Den enkelte bruker skal selv være
med å sette et mål for sin aktivitet, som ikke
må være ensbetydende med lønnsarbeid, men
kan romme en type aktivitet som gir den enkelte mulighet til å hjelpe
seg selv til en bedre eller mer stabil tilværelse.
Dette medlem mener Venstres løsning
med borgerlønn vil bidra til å hindre at folk
føler seg som klienter, motvirke passivitet, samt gjøre
det enklere for den enkelte å vite hva man har krav på av
minimalytelser fra det offentlige. Borgerlønn skaper utvilsomt
mer verdighet og rettferdighet i sosialpolitikken fordi det åpner
for mer individorienterte løsninger, noe som er Venstres
visjon. Ulike mennesker med ulike problemer krever nye og individuelle
løsninger.
Dette medlem ønsker
derfor som et første steg å prioritere en prøveordning
som gir langtidsmottakere av sosialhjelp en borgerlønn
på 2 G.
Det foreslås bevilget 55,2 mill. kroner
for 2007 mot 48,969 mill. kroner for kap. 2603 Trygderetten i 2006.
Komiteen viser til
at Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser
om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl.,
jf. lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.
Komiteen har merket seg at sakstilgangen
til Trygderetten økte sterkt fra slutten av 1990-tallet
og t.o.m. 2003. I 2004 flatet saksinngangen ut og gikk noe ned.
Denne nedgangen fortsatte i 2005.
Komiteen har videre merket seg
at antall saker har økt fra 3 269 i 1997 til 6 184
i 2001, for så å synke til 4 121 i 2005.
Komiteen har videre merket seg
at økningen i perioden sett under ett er særlig
innenfor uførepensjonsområdet, men det er også dette
området som i det alt vesentlige har bidratt til nedgang.
Komiteen viser til Regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til Regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 378,1 mill. kroner
for 2007 mot 351,746 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.
Komiteen viser til
at bevilgningene under dette kapitlet går til en rekke
prioriterte formål og imøteser synliggjøring
av hvilke resultater som oppnås i form av bedre kvalitet
på tjenestene til utsatte grupper.
Komiteen viser til at størrelsen
på denne posten er redusert som en følge av endringer
i departementsstrukturen. Komiteen har merket seg
at midlene på post 21 i stor grad brukes på tiltak
som skal redusere bostedsløshet og fattigdom blant barnefamilier, forbedre
samarbeidet mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten,
samt forbedre tilbudet til prostituerte og ofre for menneskehandel.
Dette er svært viktige tiltak som etter komiteens mening
må prioriteres både i omfang og i kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor man foreslår at
post 21 reduseres med 1,660 mill. kroner. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine generelle merknader.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å øke
bevilgningen med 10 mill. kroner utover det Regjeringen foreslår,
til tiltak for å gi mennesker med vanskelig bosituasjon
tilbud om varig bolig fremfor hospits. Midlene er tenkt nyttet i
de fire største byene samt i større bysamfunn
som Kristiansand, Drammen, Tromsø og Fredrikstad/Sarpsborgregionen.
Komiteen er positiv til at Regjeringen
i 2007 viderefører arbeidet med å bedre tilgjengeligheten
og med å legge til rette for at flere mennesker med nedsatt funksjonsevne
deltar i valg og engasjerer seg i politisk arbeid. Komiteen ser
frem til å få seg forelagt resultatene av undersøkelsene
som omtales i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor man foreslår at
post 22 reduseres med 1,645 mill. kroner. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine generelle merknader.
Komiteen har merket seg at innsatsen
for å fremme overgangen til permanente botilbud og at kompetanse-
og utviklingstiltak for å forebygge og redusere barnefattigdom,
styrkes i 2007.
Komiteen viser til at det i dag
finnes rundt 5 000 mennesker som ikke har bosted, og mange
av dem blir definert som uten boevne. De som i dag faller utenfor, har
ofte komplekse og sammensatte problemer. Komiteen har
tillit til at noe av denne problematikken kan møtes av
tredje sektor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at Regjeringens Handlingsplan
mot fattigdom styrker innsatsen for å gi folk varig bolig fremfor
bruk av hospits med 10 mill. kroner. Sammen med Husbankens virkemidler
er målet at ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder
i midlertidig botilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor man foreslår at
post 63 reduseres med 7,165 mill. kroner. Disse medlemmer viser
for øvrige til sine generelle merknader.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil derfor spesielt styrke overføringene
til frivillige organisasjoner som har mulighet til å drive
lavterskeltilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. Kristelig
Folkeparti og Venstre ønsker å bidra til å få bostedsløse
vekk fra gaten og gi dem et verdig tilbud. Dette er en gruppe mennesker
som i liten grad forholder seg til det offentlige hjelpeapparatet,
og det er derfor viktig at hjelp kommer på en så ubyråkratisk
måte som mulig.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår å øke bevilgningen
med 30 mill. kroner til frivillige organisasjoner for å styrke
tiltakene for bostedløse.
Komiteen viser til at servicekontoret
for organisasjoner og selvhjelpsgrupper som arbeider mot fattigdom
og sosial ekskludering, samt tiltakene for å aktivisere
og gi jobbtrening til marginaliserte grupper, videreføres
i 2007.
Komiteen viser til Regjeringens
Handlingsplan mot fattigdom der det står at:
"Frivillige organisasjoner, grupper og sammenslutninger
er viktige aktører i arbeidet mot fattigdom og sosial ekskludering.
Regjeringen vil styrke dialogen og samarbeidet med frivillige organisasjoner
og representanter for marginaliserte grupper. Regjeringen vil legge til
rette for egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter og likemannsarbeid."
Komiteen viser til at i tillegg
til organisasjoner som trekkes fram i budsjettet, er det flere andre
organisasjoner og frivillige tiltak som gjennom ulike prosjekter
og ulike modeller for aktivisering og arbeidstrening kan vise til
gode resultater. Disse vil være viktige samarbeidspartnere
for myndighetene og NAV-kontorene framover. Komiteen understreker
betydningen av at strategier for å få flere i
arbeid og meningsfylt aktivitet bygger på og styrker folks
egne ressurser og medvirkning.
Komiteen viser til at servicekontoret
for frivillige organisasjoner og selvhjelp (Batteriet) videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er av den oppfatning at det bidrag
som frivillige lag og organisasjoner, samt private stiftelser, bidrar
med i samfunnet, vanskelig kan måles i kroner og øre.
Flere av disse, som for eksempel KREM, BRISK kompetansesenter og
Total Rehab, har utarbeidet prøveprosjekter av ulike modeller
for aktivisering og arbeidstrening av personer med marginal eller
ingen tilknytning til arbeidsmarkedet.
Mange av dem som fortsatt står utenfor
arbeidsmarkedet, har behov for alternative tilbud. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til sine respektive partiers
alternative statsbudsjett hvor dette området styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor man foreslår at
post 70 økes med 8 mill. kroner. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine generelle merknader.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sin
merknad til St.prp. nr. 1 (2005-2006), der Regjeringen ble bedt
om å gjeninnføre ordningen for finansiering av
paraplyorganisasjoner i tråd med disse partienes forslag
i Innst. S. nr. 162 (2003-2004) om nedbygging av funksjonshemmedes
barrierer. Flertallet tar til etterretning at omleggingen
er gjennomført, slik at tilskuddet igjen tildeles via paraplyorganisasjonene,
og slik at øremerkede midler til lokale ferie- og velferdstiltak
videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at FFO, som eneste organisasjon, i 2005 og 2006 har fått
utbetalt midler til lokale ferie- og velferdstiltak.
Disse medlemmer mener det er
lite hensiktsmessig at ikke også paraplyorganisasjonen
SAFO får slikt tilskudd. Disse medlemmer ber
om at avsatte midler til dette formålet fordeles på nevnte
organisasjoner ut fra antall medlemmer i underliggende organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i post 70, samt sitt alternative statsbudsjett, hvor
denne posten styrkes med 3,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag
til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i post 70, samt sitt alternative statsbudsjett, hvor
denne posten styrkes med 0,5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 7,3 mill. kroner
for 2007 nytt kapittel.
Komiteen viser til
at dokumentasjonen knyttet til levekår og andre forhold
for personer med nedsatt funksjonsevne er for dårlig, noe
som førte til at dokumentasjonssenteret ble opprettet.
Komiteen vil uttrykke tilfredshet
med at man har fått etablert et slikt dokumentasjonssenter,
noe som vil være helt avgjørende for å kunne
samle inn kunnskap om forhold som har betydning for å kunne
dokumentere situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne.
Komiteen mener det er viktig å få foretatt
en grundig kartlegging av de utfordringer som personer med nedsatt
funksjonsevne står overfor i sin hverdag. En slik kartlegging
vil være helt avgjørende for at sentrale myndigheter
skal kunne legge til rette for universelle og konkrete tiltak for
at denne gruppen skal kunne inkluderes på en bedre og bredere
måte i vårt samfunn.
Komiteen viser til Regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 5 196,3
mill. kroner under kap. 634 for 2007 mot 5 253,3 mill.
kroner i saldert budsjett for 2006. Tilsvarende foreslås
bevilget 4 mill. kroner under kap. 3634 for 2007 mot 3,2 mill. kroner
i saldert budsjett 2006.
Komiteen viser til
at målet med arbeidsmarkedstiltak er å få flest
mulig i arbeid med mulighet for fast tilknytning til arbeidsmarkedet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens satsing
på en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å motvirke utstøting
og utestenging fra arbeidslivet. Flertallet har merket
seg at Regjeringen vektlegger at tiltakene skal innrettes etter
brukernes behov og at langtidsledige, innvandrere og ungdom skal
prioriteres ved inntak på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Flertallet har videre
merket seg at det iverksettes en oppfølgingsgaranti til
ungdom i alderen 20-24 år, og at innvandrere skal prioriteres
ytterligere innenfor tiltaksnivået på 11 800
plasser. Flertalletslutter
seg til forslagene i handlingsplan mot fattigdom, der økt
satsing på arbeidstiltak utgjør et vesentlig element
og som omfatter målgruppene langtidsmottakere av sosialhjelp,
enslige forsørgere som har sosialhjelp som hovedinntekt, unge
i aldersgruppen 20-24 år som mottar sosialhjelp, samt innvandrere.
Komiteenstøtter Regjeringens forslag
til innstramming i omdisponeringsadgangen fra post 71 spesielle
arbeidsmarkedstiltak til post 70 ordinære tiltak, slik
at dette bare er mulig der yrkeshemmede etter en individuell vurdering
ventes å ha bedre nytte av ordinært tiltak.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
i 2007 vil videreføre forsøk med oppgavedifferensiering
i Oslo kommune og Oppland fylkeskommune.
Komiteen støtter det
nye forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd for
personer som ellers vil kvalifisere for varig uførepensjon
og har merket seg at de to eksisterende forsøkene, lønnstilskudd
for uførepensjonister som vil prøve å vende
tilbake til yrkeslivet, og uførepensjon som lønnstilskudd,
fortsetter i 2007.
Komiteen viser videre til St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007), der det foreslås en ytterligere
styrking av utdanningsvikariater og utdanningspermisjoner, og nytt
forsøk for å lette overgangen fra studier til
arbeidsliv for unge med nedsatt funksjonsevne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter Regjeringens høye ambisjoner i attføringsarbeidet
gjennom ytterligere opptrapping av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede
med 700 plasser, slik at det gjennomsnittlige nivået for
2007 blir om lag 28 000 plasser. Flertallet har
merket seg at innsatsen økes sammenliknet med annet halvår
2006, til tross for at antall yrkeshemmede går ned. Det
samme gjelder ordinære arbeidsmarkedstiltak, som foreslås
gjennomført med et nivå på om lag 11 800
plasser i gjennomsnitt for 2007. Flertallet har merket
seg at Regjeringen nå foreslår å forsterke innsatsen
overfor grupper med svak tilknytning til arbeidslivet, selv om ledigheten
faller.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det nå er lav arbeidsledighet og god tilgang på nye
jobber. Utfordringen ligger nå i å hjelpe mennesker
med spesielle behov ut i arbeid, redusere fattigdommen og på den
måten inkludere flere i arbeidslivet.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative forslag til statsbudsjett hvor det
foreslås et kutt i bevilgningen til ordinære arbeidsmarkedstiltak med
206 mill. kroner. Samtidig foreslås det å øke bevilgningen
til spesielle arbeidsmarkedstiltak med 160 mill. kroner og investeringer
i skjermede tiltak med 10 mill. kroner.
Dette medlemviser
til Høyres alternative forslag til statsbudsjett, hvor
det foreslås bevilget 120 mill. kroner til 1 000
nye tiltaksplasser for yrkeshemmede ut over Regjeringens forslag,
samt 35 mill. kroner i øremerkede, fattigdomsrettede tiltak.
Dette medlemviser
til Høyres alternative forslag til statsbudsjett, hvor
det foreslås å øremerke 10 mill. kroner
i bevilgningen på post 70 til forsøksvirksomhet i
kommunene med Snu i døra-prosjekter, etter mønster fra
kommunene Klepp og Time i Rogaland. Likeså foreslår dette
medlem å øremerke 5 mill. kroner innenfor
post 71 til å gjeninnføre tiltaket Skreddersøm i
Drammen kommune.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Regjeringens
målrettede satsing på å få bukt
med fattigdomsproblemet er for passiv, og mener retningen på den
satsing Regjeringen gjør i sin handlingsplan mot fattigdom
bør endres til å være mer målrettet
overfor mennesker som har særlige problemer med å komme
inn på arbeidsmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative forslag til statsbudsjett, og sine generelle
merknader under pkt. 3.2 i dette dokumentet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre
til behovet for å forhindre at mennesker i ung alder faller
utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer viser videre
til gode erfaringer med aktive ungdomstiltak for å få unge
mennesker til å snu i døra på sosialkontoret,
ved at de heller får et tilbud om arbeid enn sosialhjelp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.meld. nr. 6 (2006-2007) om seniorpolitikk. Flertallet viser
til at meldingen tar sikte på å styrke seniorenes
stilling i arbeidslivet, og vil komme tilbake til dette temaet i
forbindelse med behandlingen av denne meldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent
med at Regjeringen har lagt fram en egen stortingsmelding om seniorpolitikk,
og synes dette i seg selv er svært positivt. Disse
medlemmer viser til forliket mellom partene i arbeidslivet
og Regjeringen når det gjelder IA-avtalen, og registrerer at
partene har blitt enig om å øke arbeidsgiveravgiften for
ansatte over 62 år.
Disse medlemmer mener også at
de eldre arbeidstakerne, de over 62 år, besitter en meget
verdifull kompetanse som det norske arbeidsmarked ikke kan gå glipp
av. I dag opplever vi dessverre at stadig flere av de eldre blir
utstøtt fra arbeidsmarkedet. Dette skyldes mange forhold,
men kanskje ett av de viktigste forholdene er at man ikke har god
nok kompetanse blant lederne i både offentlig og privat
sektor på hvordan man kan ta i bruk denne gruppen som en
ressurs. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for
mer målrettede tiltak som kan øke kompetansen blant
lederne i både offentlig og privat sektor knyttet til seniorpolitikken. Disse
medlemmer mener det er viktig at man innleder en nær
dialog med organisasjonene, som for eksempel "Senter for seniorpolitikk",
for å få disse organisasjonene til aktivt å bli
med på å utforme målrettede tiltak som
kan bedre kompetansen.
Disse medlemmerfremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2007, og i etterkant av Stortingets
behandling av St.meld. nr. 6 (2006-2007) om Seniorpolitikk, å komme
tilbake til Stortinget med en egen sak som omhandler hvordan man
kan sikre at flere seniorer og funksjonshemmede kan inkluderes i arbeidslivet."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag
til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknadene under kap. 605 post 1. Disse medlemmer viser
videre til sine generelle merknader under pkt. 3.2 i dette dokumentet
hvor en ønsker å redusere denne posten med 15
mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til omtalen av ordinære arbeidsmarkedstiltak
foran.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 2541 post 70, og pkt. 3.2 i dette
dokumentet hvor en ønsker å redusere denne posten
med 550 mill. kroner.
Komiteen mener at i den situasjonen
som nå er på arbeidsmarkedet, er det særlig
viktig å ha fokus på hvordan en bedre kan inkludere
dem som har størst utfordringer med å komme i
arbeid.
Komiteen viser til at ledigheten
blant yrkeshemmede ikke synker på samme måte som
blant ordinære arbeidssøkere, til tross for gode
konjunkturer. Oppdaterte tall fra NAV viser at ledigheten blant
yrkeshemmede pr. oktober 2006 har gått ned med 4 pst. det
siste året, mot 23 pst. nedgang blant ordinære
arbeidssøkere. Komiteen viser også til
at det under budsjetthøringen fremkom klare indikasjoner
på at behovet for tiltaksplasser for yrkeshemmede er stort. Komiteen viser
også til St.prp. nr. 14 (2006-2007), side 5, som viser
at målet for tiltaksplasser til yrkeshemmede ikke ble nådd
for 2006.
Komiteen viser i denne forbindelse
til omdisponeringsfullmakten i St.prp. nr. 1 (2006-2007), der Stortinget
samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2007 kan
omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under post 70 til post
71. Denne gir Regjeringen mulighet til å endre tiltakssammensetningen
ut fra behov.
Komiteen ber Regjeringen komme
tilbake med en vurdering av behovet for fordeling av ressurser til
ordinære arbeidsmarkedstiltak og tiltak for yrkeshemmede i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007.
Komiteen viser til at det i 2006
ble gjennomført endringer i ordningen arbeid med bistand
ved at tilretteleggere tilknyttet ordningen forutsettes å bistå 12 arbeidstakere
mot tidligere 6. Komiteenviser
til at målgruppe for ordningen har vært yrkeshemmede
med et særskilt behov for en tett og bred oppfølging
på arbeidsplassen. Komiteenmener
det er viktig å sikre gode tiltak for denne målgruppen
og ber Regjeringen gjennomgå erfaringene med omleggingen
av arbeid med bistand i forhold til de mål som er satt
for ordningen.
Komiteen viser til betydningen
av varige tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) som en del av den statlige arbeidsmarkedspolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Soria Moria-erklæringen slår fast
at det skal være gode finansieringsordninger for å opprette
varig tilrettelagte arbeidsplasser. Flertallet er
gjort kjent med at det er opprettet svært få nye
plasser innenfor VTA i 2006 etter at tilskuddet ikke lenger er øremerket. Flertallet er
også kjent med at det er lange ventelister for å få delta
på tiltaket. Flertallet ber Regjeringen
følge utviklingen i antall VTA-plasser, og vurdere om finansieringsordningene
fungerer hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkepartiønsker
en sterkere satsing på tiltak som gjør at yrkeshemmede
kan komme i arbeid, blant annet tiltak som bidrar til avklaring
og utprøving av den enkeltes arbeidsevne. Dette vil avklare
den enkeltes mulighet til å delta i arbeidslivet, enten
gjennom varig tilrettelagt arbeid eller som ordinær arbeidstaker. Disse
medlemmer vil hevde at hvis en ved dette oppnår
at flere som i dag er yrkeshemmede kommer i varig arbeid, vil dette
gi store gevinster tilbake til samfunnet.
Disse medlemmer viser til at
ved behandlingen av revidering av statsbudsjettet for 2006 vedtok
det rød-grønne flertallet i Stortinget at denne
posten skulle reduseres med 172 mill. kroner. Dette rammet funksjonshemmede,
rusmiddelavhengige, psykisk syke og andre som trenger en lavere
terskel for å komme inn i arbeidslivet. Dette betyr at
køen for å få plass i en attføringsbedrift
er blitt lengre. I gjennomsnitt går det nå 922
dager, mer enn to og et halvt år fra sykmeldingen starter
til tilbudet om attføring starter. Disse medlemmer mener
dette er alvorlig når en vet at sjansene for å komme
tilbake til aktivt arbeid er halvert når sykmeldingen går
over tolv uker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under pkt. 3.2 i dette dokumentet, hvor en ønsker å styrke
denne posten med 230 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine generelle merknader foran og til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det er avsatt 170 mill. kroner
til spesielle arbeidsmarkedstiltak ut over Regjeringens forslag.
Dette innebærer en økning på hele 1 300
plasser. Dette medlem mener at det er særlig
viktig å hjelpe dem som trenger mer langvarig kvalifisering
og oppfølging for å komme inn i arbeidslivet nå som
arbeidsmarkedet er stramt. Det er etter dette medlems mening
positivt at Regjeringen vektlegger at de alminnelige arbeidsmarkedstiltakene
skal innrettes etter brukernes behov, og at langtidsledige, innvandrere,
enslige forsørgere og ungdom skal prioriteres ved inntak
til slike tiltak. Situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier
et redusert behov for generelle arbeidsmarkedsplasser i andre halvår
2007, og dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
med dette som grunnlag i sitt alternative budsjett har kuttet 54
mill. kroner på kap. 634 post 70. Dette medlem vil
presisere at Kristelig Folkeparti ønsker å vurdere nevnte
kutt på ny i Revidert nasjonalbudsjett 2007 i lys av de
fremtidsanalyser om situasjonen på arbeidsmarkedet som
da foreligger.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til et arbeidsmarked i stadig bedring. Enkelte grupper har imidlertid
stadig problemer med å komme inn i arbeidslivet. Dette
medlem foreslår derfor å øke antall
tiltaksplasser for yrkeshemmede med 200, til en samlet kostnad av
28 mill. kroner, hvor 24 mill. kroner bevilges innenfor rammeområde
15.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag
til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en sterkere satsing på tilrettelagt arbeid slik at flest
mulig kan delta i arbeidslivet. En sterkere satsing på at
yrkeshemmede kommer tilbake i arbeidslivet gir flere positive utslag.
Samfunnet sparer på sikt store summer på en slik
investering, men det viktigste er at arbeidstakeren kommer i arbeid,
noe som i seg selv vil øke livskvaliteten. Disse
medlemmer viser til sine merknader under pkt. 3.2 i dette
dokumentet, hvor Fremskrittspartiet ønsker å øke
denne posten med 20 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Høyrepåpeker at mange mennesker som
i dag har begrenset arbeidsreserve og mulighet til å vende
tilbake til arbeidslivet, bør gis anledning til en forsiktig
opptrapping i arbeidslivet. Det vises til tiltak som Grønn
omsorg/Inn på tunet som særlig verdifulle
for mennesker med psykiske problemer, rusproblemer mv. og foreslår
at det bevilges 10 mill. kroner til skjermede arbeidsmarkedstiltak
under post 73.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag
til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteen viser for øvrig
til sine generelle merknader foran knyttet til kap. 634.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i 2005 ble gjennomført samtaler med over 7 000
personer som mottok uføretrygd om muligheten til å komme
tilbake til arbeid. Litt over 2 500 kom i arbeid/økt
arbeidsinnsats, og over halvparten av disse i så stor grad
at uførepensjonen ble redusert. Dette viser at det er et
stort potensial for å reaktivisere uføretrygdede
gjennom ordninger som lønnssubsidium og lønnstilskudd.
Disse medlemmer mener derfor
at denne ordningen bør utvides til å gjelde flere
som i dag mottar uføretrygd. For disse medlemmer er
det en målsetting at alle som i dag mottar uføretrygd,
og som er i stand til å utføre et arbeid ved bruk
av forskjellige tiltak, skal tilbakeføres til arbeidslivet. Disse
medlemmer legger til grunn at mange uføretrygdede
har et ønske om å delta i arbeidslivet. En deltakelse
i arbeidslivet gir for de fleste et kvalitativt bedre liv, som det
for disse medlemmer er en målsetting å nå. Disse
medlemmer viser til at en satsing på disse ordningene
på sikt vil føre til en større reduksjon
i kap. 2655 post 70. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine generelle merknader under pkt. 3.2 i dette dokumentet.
Det foreslås bevilget 405 mill. kroner
under kap. 635 for 2007 mot 460 mill. kroner i saldert budsjett
for 2006. Tilsvarende er det foreslått bevilget 123,4 mill. kroner
under kap. 3635 i budsjett 2007 mot 115 mill. kroner i saldert budsjett
2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at intensjonen
med ventelønnsordningen er å bidra til stabile
og trygge betingelser for statsansatte som rammes av oppsigelser
ved omstillinger og lignende. Flertallet viser til
omleggingen fra 1. juli 2002, der kostnadene ble overført
fra statsbudsjettet til de virksomhetene/aksjeselskapene som
benytter ventelønnsordningen. Dette synliggjør etter flertallets oppfatning
kostnadene ved omstillinger på en bedre måte,
og kan samtidig bidra til en grundigere vurdering av om omplassering
kan være et alternativ. Flertallet vil samtidig
legge vekt på at mottakere av ventelønn får
samme rett til individuelt tilpasset og tidlig oppfølging
fra Arbeids- og velferdsetaten i likhet med andre grupper som er
utstøtt fra arbeidsmarkedet. Flertallet viser
også til kap. 2541 Dagpenger og forutsetter at disse stønadsmottakerne inngår
i samme målgruppe.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser imidlertid
til at ordningen med ventelønn virker pasifiserende og
langt på vei mot sin hensikt, ordningen vil blant annet
kunne føre til at personer går uten arbeid selv
om det er mulig å finne arbeid. Disse medlemmer er
derfor imot ordningen med ventelønn.
Disse medlemmer viser videre
til at det i dagens arbeidsmarkedssituasjon er stor etterspørsel
etter faglært arbeidskraft. De fleste som i dag går
på ventelønn er faglært, eller har lang
erfaring fra yrkeslivet. Derfor vil det etter disse medlemmers syn
være grunnlag for at flere kan komme i ordinært
arbeid. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen sette
ekstra fokus på tiltak som fører til at denne
arbeidskraftsreserven kommer i ordinært arbeid.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
de nødvendige forslag slik at ordningen med ventelønn
for nye tilfeller avvikles fra 1. januar 2007."
Det foreslås bevilget 338,9 mill. kroner
under kap. 640 for 2007 mot 355,92 mill. kroner i saldert budsjett for
2006. Tilsvarende er det foreslått bevilget 22,94 mill.
kroner under kap. 3640 i budsjett 2007 mot 22,1 mill. kroner i saldert
budsjett 2006.
Komiteen viser til
at globaliseringen påvirker arbeidsmarkedet. Dette må møtes
med klare spilleregler og regelverk både nasjonalt
og internasjonalt for å hindre sosial dumping, svart arbeid
og økonomisk kriminalitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
Regjeringen vil føre en offensiv politikk mot sosial dumping
og viser til oppfølgingen av handlingsplan mot sosial dumping.
Bevilgningen foreslås derfor styrket med 6 mill. kroner
til innsatsen mot sosial dumping, jf. Ot.prp. nr. 92 (2005-2006)
og Innst. O. nr. 5 (2006-2007) hvor det er foreslått at
Arbeidstilsynet skal kunne bruke pålegg, tvangsmulkt og
stansing når de fører tilsyn med lønns-
og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsloven og
utlendingsloven. Flertallet viser for øvrig
til St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet for 2006, jf. Innst. S. nr. 205 (2005-2006).
Komiteen understreker
at innsatsen mot sosial dumping må ses i sammenheng med
tiltak mot skatteunndragelser, svart arbeid og økonomisk
kriminalitet. Det er derfor viktig med samarbeid både med
arbeidslivets parter, mellom involverte etater og med aktuelle land.
Komiteen viser til
at Arbeidstilsynet gjennom tilsyns- og veiledningsarbeid samt samarbeid
med de andre aktørene i IA-arbeidet skal bidra til å omforme IA-avtalens
forsterkede arbeidsmiljøfokus til praktiske tiltak ute
i virksomhetene. Dette innebærer blant annet at tilsynet
med at virksomhetene har rutiner og aktiviteter for sykefraværsoppfølging
og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne, skal
videreføres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser
til at Arbeidstilsynet styrkes med 20 mill. kroner i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) for å styrke tilsynsfunksjon
rettet mot virksomheter med høyt sykefravær med
den hensikt å styrke den forebyggende innsatsen mot forhold
i arbeidslivet som fører til sykdom og fravær,
samt med virksomhetenes konkrete oppfølging av tilretteleggingsplikten
og av krav til bedriftshelsetjeneste.
Komiteen viser til
at Samhandlingsprosjektet bidrar til å fremskaffe en grundig
analyse og tilråding om hvordan Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet
og Arbeids- og velferdsetaten hver for seg og i samarbeid i fremtiden,
kan arbeide mer effektivt for å motvirke at arbeidstakere
som får sin arbeids-/funksjonsevne redusert, forlater
arbeidslivet og blir mottakere av passive trygdeytelser. Komiteen viser
også til den viktige rollen Arbeidstilsynet har i gjennomføringen
av handlingsplanen mot mobbing i arbeidslivet, "Jobbing mot mobbing",
som partene i IA-avtalen har gitt sin tilslutning til.
Komiteen viser til at "God vakt"-kampanjen avdekket
mange negative funn, særlig knyttet til at ansatte i førstelinjen
har en presset arbeidssituasjon og at HMS-arbeid ikke følges
opp i tilstrekkelig grad.
Komiteen viser til den nasjonale
kampanjen "Få orden på kjemikaliene" og til at
Arbeidstilsynet skal implementere en helhetlig kjemikaliestrategi,
herunder strategier for markedskontroll og normnivåer.
Komiteen viser til at antall
dødsulykker i arbeidslivet økte i 2005. Økningen
kom i bygge- og anleggsbransjen og innen jordbruket. Komiteen ser
alvorlig på dette.
Komiteen påpeker at
oppdagelsesrisiko er viktig for å begrense regelbrudd. Komiteen mener
det derfor er viktig å sikre god balanse basert på risikovurdering
med hensyn til ressursfordeling mellom systemkontroll og ytre kontroll.
Komiteen viser til at omstillingen
i etaten sluttføres i 2007 og at etatens strategiske plan
da skal revideres, og at det da vil være naturlig å vurdere
effekten av omorganiseringen og ny strategi og forholdet mellom oppgaver
og ressurser i budsjett for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at gjennom bedre internkontroll, effektivisering og endrede tilsynskriterier
er det et innsparingspotensial. Ved bedre internkontroll vil dette
ha innvirkning på forhold innenfor tilsynets kontrollområde,
noe som burde gi seg utslag i et lavere kontrollbehov. Disse
medlemmer viser til sine generelle merknader hvor en ønsker å redusere
bevilgningen med 16 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til St.meld. nr. 9 (2005-2006) om
arbeid, velferd og inkludering, der overgangsreglene vurderes å ha
fungert etter hensikten for å bidra til ryddige forhold
for arbeidstakerne. Det ble derfor besluttet å videreføre
overgangsordningene i en ny treårsperiode. Flertallet legger
til grunn at overgangsordningene for de nye EU-medlemmene vil bli
vurdert fortløpende.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til behovet for å øke tilgangen på arbeidskraft. Dette
medlem foreslår derfor å avvikle overgangsreglene
for de nye EU-medlemmene, inklusive Romania og Bulgaria fra deres
inntreden i det felles europeiske arbeidsmarkedet.
For å øke kontrollmuligheten
for å hindre sosial dumping viser dette medlem til
Høyres alternative budsjett, hvor bevilgningen til Arbeidstilsynet
foreslås økt med 5 mill. kroner. Videre vises
det til Innst. O. nr. 5 (2006-2007) hvor Arbeidstilsynet, etter
støtte fra Høyre, vil få styrkede muligheter
til kontroll og sanksjoner. Tilsynet er nå gitt mulighet
til å gi pålegg og anvende tvangsmulkt og stansing
for å fremtvinge etterlevelse av påleggene ved
tilsyn etter allmenngjøringsloven og utlendingsloven.
Det foreslås bevilget 159,9 mill. kroner
under kap. 642 for 2007 mot 151,848 mill. kroner i saldert budsjett for
2006. Tilsvarende er det foreslått bevilget 62,15 mill.
kroner under kap. 3642 i budsjett 2007 mot 59,35 mill. kroner i
saldert budsjett 2006.
Komiteen viser til
sin behandling av St.meld. nr. 12 (2005-2006) om helse, miljø og
sikkerhet i petroleumsvirksomheten, jf. Innst. S. nr. 197 (2005-2006)
og de respektive partiers merknader til denne.
Komiteen viser til den årlige
rapporten om risikonivået på sokkelen og at resultatene
i 2005 viser forbedringer på noen områder
sammenliknet med foregående år. Komiteen har
merket seg at det var én dødsulykke innenfor Petroleumstilsynets
myndighetsområde i 2005, og oversikten over alvorlige personskader
indikerer at den positive nedadgående trenden de siste
fire årene har stanset opp. Komiteen har
også merket seg at det ikke inntraff hendelser med vesentlig miljøskade
i 2005, men i forbindelse med leteboring i Barentshavet inntraff
det to hendelser med utslipp av hydraulikkolje og at Petroleumstilsynet,
ut ifra kravet til nullutslipp i dette området, stanset
boringen inntil det var gjort nødvendige forbedringer i
styringssystemene til operatør og boreentreprenør.
Komiteen viser til at næringen
og myndighetene har satt seg som mål å redusere
antallet hydrokarbonlekkasjer med ytterligere 50 pst. innen 2008.
Komiteen viser til Petroleumstilsynets
rolle som koordinerende myndighet også for enkelte anlegg
på land. Komiteen har merket seg at nytt
regelverk knyttet til dette var opprinnelig planlagt å tre
i kraft 1. januar 2007, men på grunn av behov
for nødvendige avklaringer er sannsynlig ikrafttredelse
1. januar 2008.
Komiteen vil understreke at petroleumsvirksomhet
i nordområdene reiser spesielle utfordringer og at det
funksjonelle regelverket vil bety at det stilles strengere krav
til etterlevelse av regelverket i f.eks. miljøsårbare
områder.
Komiteen understreker betydningen
av samarbeid, informasjon og medvirkning i forhold til partene i
arbeidslivet på lokalt og sentralt nivå knyttet
til petroleumsvirksomheten.
Komiteen har merket seg at det
i forbindelse med Petroleumstilsynets ansvar for å føre
tilsyn med at vedtak om allmenngjøring blir etterlevd,
er etablert en egen gruppe som skal arbeide med dette saksfeltet.
Komiteen viser til at det gjennomføres
en evaluering av Petroleumstilsynet for å kartlegge hvordan
etaten fungerer som tilsynsmyndighet og hvordan dem løser
sine pålagte oppgaver og når sine mål.
Prosessen er anslått å være ferdig våren
2007.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
er naturlig på bakgrunn av resultater fra evalueringen å se
om etaten har riktig organisering og dimensjonering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at det også innen dette området ligger
muligheter for å hente ut effektiviseringsgevinster.
Disse medlemmer mener det er
viktig at arbeidet med å forhindre sosial dumping intensiveres.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett hvor man foreslår at post 1 reduseres med
7,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine generelle merknader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i Innst. S. nr. 197 (2005-2006) om helse, miljø og
sikkerhet i petroleumsvirksomheten ble uttrykt tilfredshet med at myndighetene
og partene fokuserer sterkt på kjemisk arbeidsmiljø,
og at det ble understreket at innspillene fra den partssammensatte
arbeidsgruppen om dette må følges opp. Flertallet viser
til at det er viktig å få konkret oppfølging
fra medisinsk ekspertise overfor de grupper som nå frykter
konsekvenser av tidligere eksponering for kjemisk helsefare.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent
med at det kan være vanskelig, både for tidligere
oljearbeidere og for forskere, å få nødvendig dokumentasjon
om for eksempel kjemikalieeksponering fra oljeselskaper. Med dette
som bakgrunn har det vært tatt til orde for å nedsette
en granskingskommisjon for å gjennomgå eksponeringsforholdene
tilbake i tid. Disse medlemmer viser til at det er
igangsatt arbeid for å skaffe nødvendig informasjon
om og dokumentasjon på blant annet kjemikalieeksponering
i petroleumssektoren. I svar på spørsmål
nr. 30 fra Kristelig Folkeparti til statsbudsjettet 2007, sier arbeids-
og inkluderingsministeren at Petroleumstilsynet så langt ikke
har opplevd problemer med å innhente informasjon for å avdekke
fremtidig FoU-behov. Disse medlemmer ber Regjeringen
følge utviklingen nøye, og om nødvendig
fremme forslag om å nedsette en granskingskommisjon for å avdekke
kjemikalieeksponering tilbake i tid.
Det foreslås bevilget 81,8 mill. kroner
for 2007 mot 78,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.
Komiteen viser til
at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale
forskningsinstituttet innenfor arbeidsmiljø og arbeidshelse.
Virksomheten omfatter forskning, utredning, tjenesteyting, utdanning
og formidling. Det overordnede målet er å skape
og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. Komiteen har
merket seg at de prioriterte feltene i årene fremover er
kjemisk/biologisk yrkeseksponering og helseeffekter, arbeidsrelaterte
muskel- og skjelettplager, samt psykososialt og organisatorisk betingede
arbeidsmiljøforhold. De to sistnevnte vektlegges særskilt.
Komiteen er svært enig
i denne vurderingen, særskilt på det grunnlag
at det finnes for lite kunnskap om sammenhengen mellom muskel- og
skjelettlidelser, smerter og langtidssykefravær. Komiteen imøteser også STAMIs
satsing på kjemisk/biologiske faktorer som årsak
til helseskader.
Komiteen viser til viktigheten
av å ha kunnskap om og oversikt over sammenhengen mellom
arbeid, sykdom og helse.
Komiteen merker seg at instituttet
har som sitt hovedmål forskning på arbeidsmiljø.
Arbeidshelse er helt avgjørende for å lykkes i å redusere
sykdom og skader knyttet til arbeidslivet. Det er også stort
behov for oversikt over data og dokumentasjon om arbeidsmiljø og
arbeidsrelaterte helseskader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at gjennom bedre internkontroll, effektivisering og endrede tilsynskriterier
er det et innsparingspotensiale. Ved bedre internkontroll vil dette
ha innvirkning på forhold innenfor tilsynets kontrollområde,
noe som burde gi utslag i et lavere kontrollbehov. Disse
medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader
under pkt. 3.2 hvor en ønsker å redusere posten
med 4 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 85,7 mill. kroner
for 2007 mot 13,42 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til sine merknader og forslag i Innst. S. nr.173
(2003-2004) og Innst. S. nr. 238 (2004-2005).
Det foreslås bevilget 14,3 mill. kroner
for 2007 mot 13,78 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.
Komiteen merker seg
at antallet innkomne og behandlede saker har økt gjennom
2006, for første gang på flere år. Komiteen viser
for øvrig til Regjeringens forslag til bevilgning under
dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 770 mill. kroner
for 2007 mot 822 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 698 mill. kroner
for 2007 mot 663 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.
Komiteen viser til
at formålet med Pensjonstrygden for sjømenn er å gi
arbeidstakere på skip mv. førtids alderspensjon
fra fylte 60 til 67 år.
Komiteen viser for øvrig
til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og
slutter seg til forslaget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget
vedtok endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for
sjømenn i 2000, jf. Ot.prp. nr. 20 (1999-2000) og Innst.
O. nr. 73 (1999-2000). Pensjonstrygden for sjømenn ble
opprettholdt som en kollektiv, solidarisk førtidspensjonsordning
fra 60 til 67 år. Endringene innebar en omfordeling til
fordel for de sjøfolk som hadde fortsatt i yrket fram mot
pensjonsalderen. Det ble bl.a. vedtatt å avvikle en overgangsordning
med pensjon etter lave, fastlåste pensjonssatser for fartstid
før folketrygden ble innført fra 1. januar
1967. Overgangsordningen gjaldt livsvarige, små alderspensjoner
for personer som var fylt 67 år, hadde uførepensjon
mv. fra folketrygden eller avtalefestet pensjon, og enkepensjoner.
De som allerede hadde pensjon etter overgangsordningen da endringene
trådte i kraft 1. januar 2001, fikk beholde den.
Flertallet viser til at endringer
i ordningen med sjømannspensjon, som innebar en viss omprioritering, var
foreslått av et offentlig utvalg der bl.a. sjømennenes
organisasjoner var representert, jf. NOU 1999:6 om sjømannspensjon.
Ved stortingsbehandlingen i 2000 var det enighet om at det skulle
foretas en viss omprioritering innenfor sjømannspensjonsordningen
i tråd med utvalgets forslag, som samtidig innebar at ordningen
ble forenklet. Endringene ble vedtatt av et enstemmig storting.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 20 (1999-2000) om lov
om endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd
for sjømenn mv. hvor det ble vedtatt å avvikle
overgangsordningen med å yte fastlåste lave pensjoner
for fartstid før 1. januar 1967. Ordningen gjelder
i det vesentlige alderspensjonister etter fylte 67 år,
alderspensjon til den som har uførepensjon mv. fra folketrygden/avtalefestet
pensjon og enkepensjoner (§ 5 nr. 1 bokstav b
og § 7 første ledd).
Disse medlemmer mener at endringene
har fått en utilsiktet virkning som har gjort at en rekke
sjøfolk har mistet sine opptjente rettigheter.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av Innst. S. nr. 205 (2005-2006) hvor Fremskrittspartiet
fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med nødvendige lovendringer, slik at sjøfolkene får
beholde retten til pensjon som er opptjent før 1967."
Disse medlemmer registrerer at
forslaget kun fikk Fremskrittspartiets stemmer.
Det foreslås bevilget 950 mill. kroner
for 2007 mot 800 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at antall
pensjonister i aldersgruppen 62 til 67 år har vært
ganske stabil fra 2003 og at 18,3 pst. av disse har tatt ut AFP
ved utgangen av 2005. Andelen personer som tar ut AFP i aldersgruppen
har ligget stabilt fra 2000. Som følge av den demografiske
utviklingen med økning i antall eldre, er det grunn til å vente
betydelig økning i antall AFP-pensjonister.
Flertallet viser til pensjonsforliket
mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre i Innst. S. nr. 195 (2004-2005). Pensjonsforliket slår
fast at det skal etableres en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere
fra 62 år, og at AFP skal videreføres og tilpasses
det nye pensjonssystemet. Disse føringene er fulgt opp
i St.meld. nr. 5 (2006-2007) om opptjening og uttak av alderspensjon
i folketrygden. Flertallet viser til at Regjeringen
i St.meld. nr. 5 (2006-2007) har varslet at den vil invitere partene i
arbeidslivet til å delta i prosessen med å tilpasse dagens
AFP til denne velferdsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreer bekymret for at ordningen med AFP
har blitt brukt til utstøting av kvalifiserte arbeidstakere, samt
at det har blitt en tidligpensjonsordning for grupper av arbeidstakere.
Dette står i dyp kontrast til Regjeringens og disse
medlemmers ønske om å få arbeidstakere
til å stå lenger i arbeid i en tid hvor kompetent
arbeidskraft er mangelvare.
Disse medlemmer registrerer at
det er liten diskusjon om hvilke ordninger vi trenger for de som
virkelig er utslitte og syke etter lang arbeidstjeneste.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstreser
med bekymring på at avgangen fra arbeid til AFP ser ut
til å få en markert økning fra 2006 til
2007 i forhold foregående år. Både den
demografiske utviklingen og langsiktige trender peker i retning
av tidligere avgang fra arbeidslivet i årene som kommer.
Komiteens medlem fra Høyremener derfor at AFP-ordningen må begrenses
for 62- og 63-åringer, for å bremse veksten av
AFP-pensjonister og for å nå målsettingen
som pensjonsreformen legger opp til med flere 62- og 63-åringer
i arbeidslivet. Dette medlem presiserer at endringene
gjelder for nye tilfeller og ikke vil berøre de som allerede
har gått av med AFP.
Dette medlem foreslår
en ny ordning for uttak av AFP for 62- og 63-åringer, hvor
disse blant annet må betale hel trygdeavgift. Videre foreslås
det å redusere Statens Pensjonskasses dekning av utgiftene
til AFP for offentlig ansatte 62- og 63-åringer. Samlet
vil forslagene til endring gi en innsparing på 90 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til St.meld. nr. 5 (2006-2007) om opptjening
og uttak av alderspensjon i folketrygden og til at AFP er blant
de viktige spørsmål som skal behandles i komiteens
innstilling til denne meldingen. Dette medlem viser
til sine merknader i den forbindelse.
Det foreslås bevilget 248 mill. kroner
for 2007 mot 157 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser
til at ordningen med supplerende stønad for personer med
kort botid i Norge ble innført fra 1. januar 2006. Flertallet viser
videre til at Stortinget har bedt Regjeringen om å legge
frem en vurdering av følgene av lov om supplerende stønad 2 år
etter iverksetting.
Flertallet har for øvrig
ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ordningen med supplerende stønad til personer over
67 år ble innført fra 1. januar 2006. Stønaden
reguleres av egen lov og er ikke en folketrygdytelse. Stønaden
vil, i mange tilfeller, bli en ytelse til erstatning for økonomisk
sosialhjelp og må etter disse medlemmers mening
betraktes som en sosial ytelse. Disse medlemmer vil
peke på at den supplerende stønaden ikke er en
trygdeytelse og ikke bevilges over folketrygdens budsjett. Disse
medlemmer mener derfor det er helt naturlig at ytelsen utbetales
gjennom de kommunale sosialkontorene, og har derfor i partiets alternative
forslag til statsbudsjett foreslått å redusere
post 70 med 248 mill. kroner som overføres til Kommunal-
og regionaldepartementets budsjett.
Det foreslås bevilget 4 126,5
mill. kroner for 2007 mot 4 152 mill. kroner i saldert
budsjett for 2006 på tidligere kap. 2683 Stønad
til enslig mor eller far.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet
og slutter seg til forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at målet med tilleggsytelsen
til utdanning er å bidra til at eneforsørgere
kan kvalifisere seg for arbeid og dermed forsørge seg og
sine barn. Flertallet viser videre til St.meld. nr.
9 (2006-2007) om arbeid, velferd og inkludering der det påpekes
at ordinær utdanning er blant de vanligste tiltakene for
de som befinner seg i utkanten av arbeidsmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative forslag til statsbudsjett hvor man ønsker å avvikle
den spesielle utdanningsstønaden til enslige forsørgere
og mener at det ikke skal være spesielt gunstige finansieringsordninger med
bakgrunn i status som enslig forsørger. Disse medlemmerinnser imidlertid at man ikke kan avslutte
allerede påbegynt utdannelse ved årets begynnelse
og viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett,
hvor man foreslår at støtten avvikles fra 1. juli
2007.
Disse medlemmer viser videre
til partiets alternative forslag til statsbudsjett, hvor man foreslår
at post 73 reduseres med 48 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Stoltenberg
Is planer for en egen tidsbegrenset omstillingsstønad til
familiepleiere. Disse medlemmer viser til sine respektive
partiers alternative budsjett hvor det foreslås å øke
bevilgningen til post 70 med 10 mill. kroner, som skal bidra til
at mennesker som gjennom mange år har hatt omsorg for pleietrengende
slektninger skal gis mulighet til å gjennomgå utdanning
og kvalifisering.
Komiteens medlem fra Venstre ser
at enslige foreldre i overgangsfaser har behov for økte
stønader. Disse behovene kan være midlertidige
ved forhold som utdanning og omsorg for små barn. Dette
medlem vil derfor foreslå en styrket bevilgning
med 15 mill. kroner til overgangsstønad.
Det foreslås bevilget 29 303,3
mill. kroner for 2007 mot 25 209 mill. kroner i saldert
budsjett for 2006.
Komiteen mener det
er bekymringsfullt at sykefraværet har økt med
4,3 pst. i 1. kvartal 2006 sammenlignet med 1. kvartal
2005. Det er det langvarige, legemeldte fraværet som øker. Komiteen viser
til at utgiftene til sykelønn antas å øke
med nær 3,7 mrd. kroner neste år. En slik utgiftsvekst
påvirker andre viktige samfunnsområder negativt. Komiteen er
enig med Regjeringen i at det er et mål å redusere
sykefraværet.
Komiteen viser til at IA-avtalen
har medført et godt forebyggende helse-, miljø-
og sikkerhetsarbeid i mange små og store virksomheter.
Dette kan vanskelig måles. Like fullt mener komiteen at
det har bidratt til en bedre arbeidshverdag for mange arbeidstakere
i Norge. Komiteen mener også det har gitt
jobbmulighet for mennesker som ellers ville blitt forbigått. Komiteen vil
presisere at arbeidet for å redusere sykefraværet
ikke må skje på bekostning av IA-avtalens mål
om økt inkludering i arbeidslivet.
Komiteen viser til at det finnes
mange evalueringsrapporter om IA-avtalen. Flere av dem peker på at det
er langt til målene om inkludering og redusert sykefravær
er nådd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de målbare
resultatene er nedslående og kan lett føre til
en konklusjon om at IA-arbeidet har vært mislykket.
Disse medlemmervil
imidlertid advare sterkt mot en slik oppfatning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at man til nå ikke har lykkes med å få ned
sykefraværet, slik avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)
har som målsetting. På den bakgrunn foreslo Regjeringen
i St.prp. nr. 1 (2006-2007) å innføre et medfinansieringsansvar
for arbeidsgiverne utover de første 16 dagene av sykeperioden,
for å stimulere virksomhetene til ytterligere innsats for
forebygging og tilrettelegging.
På bakgrunn av at partene i arbeidslivet
kritiserte prosessen rundt Regjeringens forslag, valgte Regjeringen å nedsette
et partssammensatt utvalg for å se på alternative
tiltak for å redusere sykefraværet.
Flertallet viser til at Regjeringen
er opptatt av å videreføre det gode samarbeidet
som er etablert gjennom IA-avtalen og å ha en reell dialog
med partene i arbeidslivet om hvordan sykefraværet kan
reduseres. Flertallet er glad for at det partssammensatte
utvalget som ble nedsatt har blitt enig om tiltak som anslås å gi
en minst like sterk nedgang i sykefraværet som det opprinnelige
forslaget, og viser i den sammenheng til St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
4 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) Om lov om endring i arbeidsmiljøloven og
folketrygdloven (tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte
mv.).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) valgte å angripe
sykelønnsveksten ved å kreve at arbeidsgiverne
betaler en betydelig høyere andel av utgiftene til sykelønn.
Dette forslaget ble fremmet uten at det reelt sett var drøftet
med partene i Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).
Forslaget skapte stor uro blant både arbeidsgivere og arbeidstakere,
og satte selve IA-avtalen i fare. Disse medlemmer mener
at prosessen som ledet frem til forslaget om endret finansieringsmodell
for sykelønn, var meget uheldig. Når staten ønsker
endringer i IA-avtalen, bør dette tydeliggjøres
overfor avtalens øvrige parter og gjøres til gjenstand
for drøftelser.
Disse medlemmer viser til de
nye tiltakene som er varslet mot sykefravær, og støtter
disse. Imidlertid mener disse medlemmer at det er
et betydelig potensiale i å understreke sterkere at gradert
friskmelding skal benyttes av alle leger under funksjonsvurderingen
som skal inntreffe etter 6 uker, med mindre det er åpenbare
medisinske grunner til å gi en 100 pst. sykmelding. En
slik presisering mener disse medlemmer vil føre
til at flere er helt eller delvis på jobb framfor å miste
kontakten med arbeidslivet, og gi både helsegevinster og
sosiale gevinster. Samtidig vil det kunne gi betydelige besparelser
for Arbeids- og velferdsetatens utbetaling av sykepenger.
Komiteenviser for øvrig til forslagene
i Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) Om lov om endring i arbeidsmiljøloven og
folketrygdloven som skal legge grunnlag for bedre tilrettelegging
for og oppfølging av sykmeldte, og viser til de respektive
partienes merknader i denne innstillingen.
Komiteen viser til at folketrygdloven
legger opp til at legens sykmelding skal ta utgangspunkt i en funksjonsvurdering,
jf. §§ 8-4 og 8-7. I lovens § 8-13
påpekes at dersom arbeidstakeren er delvis arbeidsufør,
kan det ytes graderte sykepenger. Etter komiteens mening
bør gradert sykmelding være et førstevalg
ved funksjonsvurderingen. Dette er i tråd med lovens intensjon.
Graden av friskmelding må skje gjennom en konkret medisinsk
vurdering, og skal benyttes både ved første utstedelse
av legeerklæring og ved den funksjonsvurderingen som senest
skal skje etter åtte uker. Komiteen vil
presisere at gradert sykmelding skal brukes med mindre det er åpenbare
medisinske grunner til 100 pst. sykmelding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener dermed at folketrygdlovens bestemmelser er svært
tydelige på dette området. Flertallet viser
videre til at det er utarbeidet nye sykmeldingsblanketter som nå kalles
"Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom". Der bes legen
først vurdere om pasienten har mulighet til å være
i arbeid, eventuelt delvis kan utføre eget arbeid eller
kan være i aktiv sykmelding. Deretter følger flere spørsmål
om tilrettelegging. Først etter disse avklaringene kan
legen eventuelt krysse av dersom pasienten overhodet ikke kan være
i arbeidsrelatert aktivitet. På denne bakgrunn mener flertallet
at vektleggingen av funksjonsvurdering og målet om arbeidsaktivitet
der det er mulig, bør være tydelig for legene.
Flertallet viser i tillegg til
enigheten mellom partene i arbeidslivet om endringer i
regelverket, jf. Ot.prp. nr. 6 (2006-2007), og at dette ytterligere
vil forsterke kravet om oppfølging og tilrettelegging ved
sykdom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at dette utgangspunktet finnes i folketrygdloven kapittel 8, men disse
medlemmer har grunn til å tro at regelverket tolkes
svært ulikt på dette punkt. Ulik praksis kan forklares
ved at regelverket skal leses og fortolkes av svært mange.
Samtlige arbeidstakere, samtlige arbeidsgivere og alle leger i Norge
vil i større eller mindre grad, om enn på en noe ulik
måte, måtte forholde seg til sykepengeregelverket.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil på denne bakgrunn
be Regjeringen utferdige en forskrift som på en tydelig
måte presiserer at regelverket skal forstå og
tolkes i tråd med ovennevnte. Forskriften bør
tre i kraft snarest og senest 1. januar 2007.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utferdige
en forskrift til folketrygdloven kap. 8 som presiserer at gradert
sykmelding skal brukes med mindre det er åpenbare medisinske
grunner til 100 pst. sykmelding. Forskriften bes trådt
i kraft snarest og senest innen 1. januar 2007."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialsistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sin
merknad om kjøp av helsetjenester under kap. 601 post 73
Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte om at
Regjeringen på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget
med saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av den store belastningen det medfører å stå i
helsekø, både fysisk og økonomisk for
den enkelte, men også for den sykes familie og arbeidsgiver.
Samtidig er disse medlemmer bekymret for den sterkt økende
utbetalingen av sykepenger som skjer i lys av økende helsekøer. Disse
medlemmer vil derfor vise til Fremskrittspartiets alternative
budsjett som gir en betydelig økning av bevilgningene til helseforetakene
for å få bort helsekøene og få folk
ut i produktivt arbeid igjen. En slik økning vil etter disse medlemmers syn
få ned utbetalinger av sykepenger. Disse medlemmer viser
til omtalen av IA-avtalen i sine generelle merknader og vil understreke
at det er bekymringsfullt at det ifølge den informasjon
som disse medlemmer har mottatt, viser seg at sykefraværet
har økt mest innenfor offentlig sektor.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at utsikten til å få sykmeldte tilbake i jobb
raskt er bedre med Høyres opplegg enn med Regjeringens,
blant annet gjennom en sterkere satsing på kjøp
av helsetjenester i Høyres alternative statsbudsjett. Høyre
fremmer en samlet pakke for å få mennesker fra
trygd til arbeid, som omfatter en innstramming i praksis for legenes
utskriving av sykmelding, en sterkere satsing på trygdeleger,
tilrettelegging av arbeidsplassen og en ytterligere satsing på rehabilitering
og pasientbehandling. Dette medlem viser til at dette
samlet sett gir grunnlag for en reduksjon av sykepengeutgiftene
for arbeidstakere (post 70) på 320 mill. kroner, som er
et moderat anslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4 (2006-2007) foreslår å bevilge 604 mill.
kroner til kjøp av helsetjenester for å redusere
sykefraværet. Dette medlem finner grunn
til å påpeke at det i 2004 ble bevilget 114,5
mill. kroner og i 2005 120 mill. kroner til samme formål.
Av de bevilgede midler ble imidlertid kun 61,7 mill. kroner brukt
i 2004 og 56,1 mill. kroner ble brukt i 2005. Dette tilsier, etter dette medlems mening,
at det er behov for en bevisst og målrettet strategi for å nå målet
om kortere sykefravær for dem som pr. i dag står
i behandlingskø. Det er i den forbindelse positivt at Regjeringen
i svar på budsjettspørsmål nr. 181 fra
Kristelig Folkeparti uttaler at:
"(...) ordningen med kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester
vil omfatte alle typer tjenesteleverandører for de aktuelle
målgruppene."
Dette tilsier at man vil utnytte ledig behandlingskapasitet
i både offentlige og private behandlingsinstitusjoner.
For øvrig er det viktig for dette medlem å presisere
at ordningen med kjøp av helsetjenester for å redusere
sykefraværet ikke må medføre at innbyggere uten
tilknytning til arbeidsmarkedet blir nedprioritert i helsetjenesten.
Dette medlem vil for øvrig
bemerke at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett
har foreslått å kutte 225 mill. kroner på kap.
2650 post 70 som følge av at partiet ønsker å innføre
gradert sykmelding som hovedregel.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser
til at det i Soria Moria-erklæringen framgår at
Regjeringen vil sikre gründere og etablere gode sosiale
ordninger.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet,viser til komiteens
behandling av Dokument nr. 8:113 (2005-2006) i Innst. S. nr. 41
(2006-2007) om trygderettigheter for selvstendig næringsdrivende,
og viser til at et bredt flertall ønsker å bedre
denne gruppens rettigheter til folketrygdytelser ved svangerskap, fødsel
og omsorg for barn.
Dette flertalletmener
det er gode grunner til å støtte en ordning med
100 pst. dekning av svangerskapspenger og fødsels- og adopsjonspenger
for selvstendige næringsdrivende. Dette flertalletregistrerer at Regjeringen
vil arbeide videre med sikte på å bedre trygderettighetene
for selvstendig næringsdrivende.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker en fremtidsrettet
næringspolitikk som virker. Disse medlemmer vil
derfor sikre at selvstendig nærings-drivende gis like rettigheter
til svangerskaps- og fødselspenger som andre arbeidstakere.
En rekke gründere og entreprenører starter i det
små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne
gruppen likestilles med henhold til trygderettigheter for svangerskaps-
og fødselspenger. En likestilling av disse rettighetene
vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil
våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg
selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter
er i dag 65 pst. ved svangerskap, fødsel og omsorg for
små barn. For å få full godtgjørelse
i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne
egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører
en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Disse
medlemmer mener at dagens trygdeordninger knyttet til svangerskap
og fødsel for denne gruppen ikke legger til rette for en
kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Disse
medlemmer viser videre til at jordbrukere og fiskere gjennom
ulike avtaler har fått velferdsordninger som gir disse
grupper utvidede rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel. Hovedbegrunnelsen
for disse særavtalene er å sikre rekruttering
til disse næringer. En annen begrunnelse er at det er i
næringenes interesse å sikre rekruttering av kvinner. Disse
medlemmer ser at det er viktig med styrket rekruttering
også i andre næringer, ikke bare i primærnæringen. Disse
medlemmer foreslår derfor å innføre
svangerskaps- og fødselspengeordninger for alle selvstendig
næringsdrivende på lik linje med andre arbeidstakere.
Disse medlemmer mener at selvstendig næringsdrivende
bør, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra
8. mars 2007 gis rett til:
a) 100 pst.
dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av svangerskapspenger
(inntil 6 G)
c) 100 pst. dekning av fødsels-
og adopsjonspenger (inntil 6 G)
d) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra
1. dag (inntil 6 G)
e) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G)
Samtlige endringer gjennomføres uten
at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at Høyre i forbindelse med Budsjett-innst. S. I (2006-2007)
fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi selvstendig
næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er
tegnet, fra 8. mars 2007 rett til:– 100 pst. dekning av sykepenger under
svangerskap (inntil 6 G)
– 100 pst. dekning av svangerskapspenger
(inntil 6 G)
– 100 pst. dekning av fødsels-
og adopsjonspenger (inntil 6 G)
– 100 pst. dekning av omsorgspenger
fra 1. dag (inntil 6 G)
– 100 pst. dekning av pleiepenger
og opplæringspenger (inntil 6 G)
Samtlige
endringer gjennomføres uten at trygdeavgiften for selvstendig
næringsdrivende økes."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkepartiforeslår
en samlet bevilgningsøkning på 290,5 mill. kroner
for å foreta dette nødvendige løftet
for å sikre at ikke minst flere kvinner velger å starte
opp som selvstendig næringsdrivende. 204,5 mill. kroner
av dette totalbeløpet, knyttet til sykepenger, pleie- og omsorgspenger
foreslås bevilget innenfor rammeområde 15.
Det foreslås bevilget 8 255
mill. kroner for 2007 mot 7 630,6 mill. kroner i saldert
budsjett for 2006.
Komiteen vil peke
på viktigheten av at mottakere av rehabiliteringspenger
får et egnet behandlings- og rehabiliteringstilbud. Det
er også viktig at yrkesrettet attføring blir tilbudt
så tidlig som mulig i forhold til brukerens situasjon.
Slik er det mulig å oppnå gode resultater for
brukeren. Komiteen anser at sjansen for å komme
tilbake til arbeidslivet etter langvarig sykdom og rehabilitering,
synker med fraværets lengde.
Komiteen viser videre til at
de endringer i regelverket for rehabiliteringspenger som ble innført
i 2004 og som ifølge St.prp. nr. 1 (2006-2007) førte
til en kraftig økning i antall mottakere som gikk ut av
rehabiliteringspengeordningen, og er bekymret for at mange vil miste
ytelsen for tidlig og bli henvist til økonomisk sosialhjelp.
Komiteen viser til brev av 28. april
2004 fra sosialminister Ingjerd Schou til Fremskrittspartiets stortingsgruppe:
"Trygdeetaten har en veiviserrolle og et helhetsansvar
for sykdomsrelaterte ytelser. Dette innebærer at trygdekontoret
skal vurdere muligheten for alle relevante ytelser. Når
rehabiliteringsperioden nærmer seg slutten må det
tas stilling til om vilkårene er oppfylt for andre ytelser."
Komiteen viser også til
brev av 20. oktober 2004 fra Arbeids- og sosialdepartementet
til Rikstrygdeverket om Tidsbegrenset uførestønad
og rehabiliteringspenger, som skal hindre at det oppstår
"hull" i regelverket mellom attføring, rehabilitering og
tidsbegrenset uførestønad.
Komiteen viser også til
brev av 28. april 2004 til Rikstrygdeverket fra Sosialdepartementet
der det heter:
"Det kan ikke aksepteres at personer som fyller vilkårene
for andre sykdomsrelaterte ytelser blir henvist til sosialkontoret
fordi stønadsperioden utløper uten at trygdekontoret
har tatt stilling til videre ytelser, med mindre dette skyldes forhold
som trygdekontoret ikke har herredømme over. Helhetsansvaret
for sykdomsrelaterte ytelser innebærer at trygdekontoret
må vurdere muligheten for alle relevante ytelser slik at
vedkommende kan gå over på ny ytelse når
den første uløper."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forventer
at praksisen ved trygdekontorene utøves på en
slik måte at den blir i tråd med innholdet i de
ovennevnte brev, og ber på bakgrunn av dette om at Regjeringen
foretar en gjennomgang av praksisen ved NAV/trygdekontorene
for å sikre en forsvarlig behandling av regelverket når
det gjelder medisinsk rehabilitering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
forutsetter at praksisen ved trygdekontorene utøves på en
slik måte at den blir i tråd med innholdet i de
tre ovennevnte brev.
Flertallet viser for øvrig
til St.meld. nr. 9 (2006-2007) om arbeid, velferd og inkludering
som stadfester Regjeringens mål og virkemidler for å lage
et sømløst stønadssystem som skal forhindre
at mennesker faller mellom ulike ordninger og regelverk.
Flertallet viser til St.prp.
nr. 2 (2006-2007) for Helse- og omsorgsdepartementet om ferdigstillelse
av en nasjonal strategi for styrking av helse- og sosialtjenestens
habiliterings- og rehabiliteringstjenester i løpet av høsten
2007.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor pasientbehandling
og rehabilitering styrkes med 500 mill. kroner. Disse disposisjonene
kommer til uttrykk gjennom Høyres merknader i innstilling
fra Helse- og omsorgskomiteen, samt under kapittel for Arbeids-
og velferdsforvaltningen i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i et eget representantforslag
har foreslått å lovfeste rett til rehabilitering. Rehabilitering
er en viktig del av et helhetlig behandlingstilbud, og gjelder særlig
eldre. For noen kan rehabilitering være avgjørende
for å kunne komme raskt tilbake til arbeidslivet. For andre
kan rehabilitering være avgjørende for fortsatt å kunne
klare seg selv i hverdagen. Dette medlem viser videre
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det forelås
at regionale skjevheter i rehabiliteringstilbudet rettes opp med
en bevilging til Helse Vest på 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det er behov for flere midler til både medisinsk- og
arbeidsrettet rehabilitering. Mange kvinner med muskel- og skjelettlidelser
har sammensatte lidelser det kan være vanskelig å diagnostisere. Særlig
for disse gruppene vil det være viktig å kunne
gå utover den tidsbegrensede attføringsperioden.
Det samme gjelder kreftpasienter som ofte har en lang rehabiliteringsperiode
før de kommer tilbake i arbeid. Det er avdekket manglende
samarbeid mellom de ulike aktørene som koordinerer rehabiliteringen.
Det er derfor viktig at det legges større vekt på å utarbeide
en personlig plan for rehabiliteringen som muliggjør bedre oppfølging
av den enkelte. Det er mange studier som peker på at den
samfunnsmessige gevinsten ved å rehabilitere flere er formidabel.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne sammenheng til Venstres alternative budsjett.
Det foreslås å bevilge 11 950
mill. kroner for 2007 mot 12 731,1 mill. kroner i saldert
budsjett for 2006 på den gang kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet
attføring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til Regjeringens forslag
til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteen viser til
at opplysninger fra NAV viser at det i gjennomsnitt går
922 dager - mer enn 2,5 år - fra en arbeidstaker blir
sykmeldt og til attføringstiltak blir iverksatt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er glad for at Regjeringen gjennom avtalen om redusert sykefravær,
som det redegjøres for i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007), legger
opp til bruk av attføring på et tidligere tidspunkt enn
det som er dagens praksis. Flertallet viser videre
til St.meld. nr. 9 (2006-2007) om arbeid, velferd og inkludering
der det legges opp til mer fleksibel og bedre samordnet bruk av
virkemidler, samt en forenkling av inntektssikringen for ikke å forsinke
at aktive arbeidsrettede tiltak blir satt inn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at budsjettproposisjonen
beskriver utfordringene med god oppfølging av den enkelte
i sykmeldings- og attføringsperioden, men det foreslås
ikke nye tiltak for å bedre situasjonen. Disse medlemmer er glad
for at Regjeringen gjennom avtalen om redusert sykefravær,
som er inngått med partene i arbeidslivet, legger opp til
bruk av attføring på et langt tidligere tidspunkt
enn dagens praksis tilsier, og ser frem til en tilbakemelding i
Revidert nasjonalbudsjett 2007 om i hvilken grad dette lykkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at Regjeringen gjennom den
nye avtalen med partene i arbeidslivet om sykelønnsordningen
også satser på tidligere attføring. Disse
medlemmer presiserer at attføringsmidler bør
kunne brukes gjennom hele sykmeldingsperioden. Videre bør
også attføringsmidlene kunne følge attføringsmottaker
over til ny arbeidsgiver.
Det foreslås bevilget 50 580
mill. kroner for 2007 mot 47 240,1 mill. kroner i saldert
budsjett for 2006.
Komiteen viser til
at formålet med uføreytelser er å sikre
inntekt til personer som har fått inntekts- og arbeidsevnen
varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Fra
2004 har man hatt en todelt ordning bestående av tidsbegrenset
uførestønad og varig uførepensjon. Komiteen viser
videre til at hensikten med tidsbegrenset uførestønad
er å forebygge varig uførepensjon. Komiteen viser
også til at det er et klart mål at flest mulig
skal tilbake i arbeid gjennom oppfølging i stønadsperioden.
Tidsbegrenset uførestønad
beregnes på samme måte som rehabiliteringspenger.
Ytelsen gis for en periode fra ett til fire år hvis det
er sannsynlig at inntektsevnen kan bedres og stønadsmottakeren
kan komme tilbake i arbeid. Komiteen viser til at
trygdekontoret og brukeren samarbeider om en individuell plan i
stønadsperioden. Det er klare regler for hvordan dette
skal følges opp hvor både mottaker og trygdeetaten
skal medvirke og har rettigheter og plikter.
Komiteen viser til at det i 2005
ble etablert en forsøksordning i fem fylker der den enkeltes
uførepensjon kunne utbetales direkte til arbeidsgiver som
er villig til å prøve ut uførepensjonistens
arbeidsevne med sikte på senere ansettelse. Komiteen viser
til at rekruttering av uførepensjonister som er interessert
i å delta i dette forsøket, har vist seg å være
den største utfordringen. Forsøksordningen har
ikke fått et omfang som planlagt, og det synes vanskelig å få opp
antallet deltakere med det regelverket som gjelder.
Komiteen merker seg at i løpet
av 2005 har omtrent 2 500 uførepensjonister kommet
tilbake i arbeid på heltid, deltid eller trappet opp arbeidsinnsatsen.
Komiteen viser også til
at Regjeringen foreslår å sette i gang et forsøk
med tidsubestemt lønnstilskudd i et utvalg av fylker. Dermed
styrkes attføringstilbudet for brukere med særlig
nedsatt og variabel arbeidsevne som følge av kroniske plager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Dokument nr. 8:40 (2005-2006) hvor Høyre, med Fremskrittspartiets
støtte, foreslo at forsøksordningen ble utvidet
til å gjelde hele landet. Dette forslaget fikk ikke tilslutning
fra det rødgrønne flertallet, til tross for at
det i Soria Moria-erklæringen står at det er et
mål at denne ordningen gjøres landsomfattende. Disse
medlemmer konstaterer med tilfredshet at Regjeringen bare
et halvår senere selv fremmer et tilsvarende forslag i
St.meld. nr. 9 (2006-2007) om arbeid, velferd og inkludering. Disse
medlemmer viser til at en utvidelse av ordningen ikke vil
ha noen budsjettvirkning og viser til verbalforslag fra Høyre
og Kristelig Folkeparti om at ordningen med uføretrygd
som lønnstilskudd gjøres tilgjengelig i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser i denne forbindelse til at de støttet
intensjonen i forslaget, jf. egne merknader i Innst. S. nr. 128
(2005-2006).
Komiteen merker seg
at det har vært en økning av mottakere av uføreytelser
med over 12 pst. fra 2001 til 2005, og at veksten har vært
sterkest for kvinner. Komiteen merker seg at den
høye kvinneandelen på tidsbegrenset uførestønad
blant annet har sammenheng med at det har vært en opphopning
av mottakere på rehabiliteringspenger som nå har
fått innvilget tidsbegrenset uførestønad.
Komiteen har merket seg SINTEF-Helses
evaluering av et forsøk hvor 100 uføresøknader
der hoveddiagnosen var enten sykdommer i muskel- og skjelettsystemet
eller psykiske lidelser, ble forelagt uavhengige legespesialister.
Evalueringen konkluderte med at en bedre medisinsk utredning burde
vært gjort tidligere i stønadsforløpet.
Mange undersøkelser viser til at tidlig rehabilitering
der dette er mulig gir bedre sjanse for å komme tilbake
i arbeid.
Komiteen viser til at en ny uføretrygdordning
skal utredes nærmere av et eget utvalg, og skal sees i
sammenheng med forslag til ny tidligpensjonsordning som nå er
til behandling i Stortinget i forbindelse med St.meld. nr. 5 (2006-2007)
om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Utvalget
skal også komme med forslag til hvordan opptjening og utmåling av
uførepensjon skal utformes med en ny opptjeningsmodell
for alderspensjon i folketrygden. Komiteen merker seg at utvalget
skal avgi innstilling innen 15. mars 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over veksten i antall uføretrygdede. Slik disse
medlemmer ser det er det nødvendig med en total
omlegging av regelverket knyttet til uføretrygd. At den
uføretrygdede skal ha en rett og plikt til å utnytte
sin restarbeidsevne, er viktig både for samfunnet og den
enkelte. Tilrettelegging i forhold til arbeidsplasser, samt omlegging
av skattesystemet vil være nødvendig dersom det
skal være både mulig og lønnsomt for
den enkelte å bruke sin restarbeidsevne. Disse medlemmer imøteser
på bakgrunn av ovennevnte, både behandlingen av
St.meld. nr. 9 (2006-2007) om arbeid, velferd og inkludering og
resultatet av arbeidet til uføretrygdutvalget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til veksten i antallet uføretrygdede
de senere årene. Veksten utgjør en av de største
utfordringene som det norske velferdssamfunnet står overfor.
I 2007 anslår Regjeringen at antallet nye uføretrygdede
vil være 33 000 mennesker, mens det i 2006 er
om lag 325 000 mennesker som lever på uføretrygd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative forslag til statsbudsjett under kap. 2670 der
minstepensjonen økes med 13 000 kroner for både
høy og lav sats.
Disse medlemmer viser videre
til sine merknader under kap. 634 post 70, samt til sine generelle merknader
under pkt. 3.2 i denne innstillingen.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås
en helhetlig pakke med tiltak for å redusere veksten i
antallet uføretrygdede og få mennesker som er
uføretrygdet tilbake til arbeidslivet. Dersom veksten reduseres
med om lag 10 pst. gir dette reduserte utgifter på mer
enn 540 mill. kroner. Ettersom innvilgelse av uføretrygd
foregår jevnt over hele året blir virkningen 270
mill. kroner på årsbasis. Med utgangspunkt i forventet
effekt av Høyres tiltakspakke overfor uføretrygdede
foreslår dette medlem at bevilgningene over
kap. 2655 reduseres med 270 mill. kroner, som er et moderat anslag.
Det presiseres at utviklingen må følges gjennom
2007 og at nye tiltak må iverksettes dersom veksten i antallet
uføretrygdede ikke reduseres.
Komiteen viser avslutningsvis
til at menerstatning gjennom yrkesskadeordningen skal gi kompensasjon for
ulemper av ikke-økonomisk art ved varig medisinsk invaliditet
som skyldes yrkesskade.
Det foreslås bevilget 7 657
mill. kroner for 2007 mot 8 124,5 mill. kroner i saldert
budsjett for 2006.
Komiteen viser til
at ordningene under dette budsjettkapittelet skal gi en kompensasjon
for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne. Komiteen ser
det derfor som viktig at det over tid foretas vurderinger av om regelverket
er tilpasset behovet.
Komiteen viser til at listen
over formål som grunnstønaden i dag kan gis til
dekning av ekstrautgifter for, er svært detaljert.
Komiteen mener det kan være
hensiktsmessig å foreta en vurdering av om en bør
være så spesifikk i forhold til formålene
som det legges opp til i dagens regelverk.
Komiteen merker seg for øvrig
at Arbeids- og velferdsetaten vil gjennomføre regelmessige
undersøkelser av kvaliteten i saksbehandlingen. Tidligere
undersøkelser har vist at kvaliteten i hovedsak er god,
men at det fortsatt er utfordringer knyttet til innhenting av tilstrekkelig
dokumentasjon og skjønnsutøvelse.
Komiteen vil peke på at
det er en stor utfordring å nå målet
om lik praksis på dette området, som er sterkt preget
av skjønnsmessige vurderinger. Komiteen viser
til at det tidligere er satt i verk en rekke tiltak for å legge
til rette for mest mulig lik skjønnsutøvelse,
og at det gjennomføres regelmessige kvalitetskontroller for å følge
opp dette.
Komiteen er videre tilfreds med
at en interdepartemental arbeidsgruppe skal utrede strategier og
tiltak for å kombinere høy yrkesdeltakelse med
omsorg for pleie- og omsorgstrengende familiemedlemmer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
viser til de foreslåtte endringene i ordningen med tolkehjelp
i arbeidslivet. Ordningen Tolk på arbeidsplass har vært
en fast ordning siden 2001. Ordningen innebærer at hørselshemmede
og døvblinde kan overføre sine individuelle rettigheter
til arbeidsgiver som så ansetter tolk som oppholder seg
på arbeidsplassen til brukerne. Lønnsutgiftene
har blitt refundert av Arbeids- og velferdsetaten. Flertallet viser
til at ordningen foreslås endret fra 1. januar
2007 slik at den legges administrativt under hjelpemiddelsentralene.
Flertallet vil peke på at
de hørselshemmedes organisasjoner i den åpne budsjetthøringen
i komiteen kom med klare anbefalinger om å opprettholde
dagens ordning. Flertallet vil videre peke på at
det i Econ Analyses evaluering av dagens ordning anbefales en videreføring
av ordningen, men med visse endringer.
Flertallet ber Regjeringen vurdere å sette
i gang en prøveordning der en får prøvd
ut modellen med administrativ organisering under hjelpemiddelsentralene,
men at ordningen med Tolk på arbeidsplass videreføres
inntil videre.
Flertallet viser til at budsjettet
er endret i samsvar med dette, ved overføring av 18 mill.
kroner fra kap. 605 post 1 til kap. 2661 post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til ordningen med tolk på arbeidsplassen for hørselshemmede
og døvblinde som kan overføre sine individuelle
rettigheter til arbeidsgiver, som ansetter tolk. Ordningen skal,
fra 1. januar 2007, endres slik at tolkene ansettes i hjelpemiddelsentralene,
ifølge St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmervil påpeke at det under høringene
i arbeids- og sosialkomiteen, med de berørtes organisasjoner,
kom frem at de er fornøyde med ordningen slik den er tilrettelagt
i dag, og ikke ønsker tolkenes ansettelsesforhold overført
til hjelpemiddelsentralene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at den foreslåtte endringen ikke har budsjettmessige
konsekvenser og mener det er urimelig og unødvendig å legge
om en ordning som fungerer til brukernes tilfredshet.
Komiteen viser til
sin behandling av Dokument nr. 8:78 (2005-2006), jf. Innst. S. nr.
196 (2005-2006), om å innføre en "Green Card-ordning"
som skal garantere offentlig støtte til arbeidsgivere i
møte med arbeidssøkende med behov for særlig
tilrettelegging av arbeidsplassen. Under behandlingen av denne sak
ble det fra Regjeringen vist til at Rikstrygdeverket har en garantiordning,
"Garanti for oppfølging". I merknadene fra arbeids- og
sosialkomiteen ble det da nevnt:
"Komiteen vil bemerke at forslaget tar opp en svært viktig
problemstilling, idet andelen funksjonshemmede i arbeid ikke ser
ut til å ha økt i IA-perioden, til tross for at
det var en målsetting å øke andelen sysselsatte
personer med nedsatt funksjonsevne.
Komiteen viser
til at en undersøkelse utarbeidet av Nasjonalt dokumentasjonssenter
viser at personer med nedsatt funksjonsevne stiller langt bak i
køen når bedrifter innkaller til jobbintervju,
selv om de er godt kvalifisert for stillingen."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen i samarbeid med NAV vil følge
opp ordningen "Garanti for oppfølging" videre. Flertallet forventer at
denne oppfølgingen også vil omfatte konkrete og offensive
informasjonstiltak overfor brukere.
Flertallet viser videre til at
det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 6 (2006
2007) Om lov om endring i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven (tilrettelegging
for og oppfølging av sykmeldte mv.) foreslås både
forsterket innsats for tilrettelegging på arbeidsplassen
og forsterket innsats gjennom NAV og Arbeidstilsynet for å sikre
at tilrettelegging og oppfølging skjer i praksis. Flertallet vil
også særlig peke på økt bevilgning
på 4 mill. kroner under kap. 634 til et forsøksprosjekt
for å lette overgangen mellom studier og arbeid for unge
med nedsatt funksjonsevne.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås
en rekke tiltak som skal gi mennesker i utsatte grupper en ny sjanse
i arbeidslivet. For å styrke garantiordningen overfor mennesker
med behov for særlig tilrettelegging i arbeidslivet, og
på den måten bidra til at mennesker med funksjonshemninger
skal gis en sjanse til å leve av eget arbeid, foreslår dette
medlem at bevilgningen økes med 5 mill. kroner
for blant annet å gjøre garantiordningen bedre
kjent blant brukere og hjelpeapparat.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen
sørge for at ordningen med garantibevis og ordningen med
tilretteleggingsgaranti gjøres kjent både i NAV
og blant de aktuelle brukergrupper.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
mulig sørge for at ordningen med garantibevis og ordningen
med tilretteleggingsgaranti gjøres kjent både
i NAV og blant de aktuelle brukergrupper."
Komiteenviser
til at stønad til bil er viktig for at personer med nedsatt
funksjonsevne skal kunne delta i samfunnslivet på samme
premisser som andre og at formålet med ytelsen er å kompensere
for utgifter bruker har på grunn av vanskeligheter med å benytte offentlig
transport som følge av sykdom, skade eller lyte.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet
og Høyre, merker seg at kartlagte oppfølgingspunkter
etter brukerundersøkelser har vært fulgt opp i
2006 og at arbeidet blir videreført i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker en
gjennomgang av bilordningen for funksjonshemmede med tanke på en
omlegging av tidsrommet for bruk av biler. Disse medlemmer anser
at mange brukere får store problemer og utgifter til biler som
skal brukes i henholdsvis elleve og åtte år og
som i mange tilfeller har gått altfor mange kilometer i
denne perioden.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2006-2007) fra finanskomiteen hvor disse medlemmer fremmet
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
statsbudsjett 2007 fremme forslag om en nedtrappingsplan slik at
funksjonshemmede som har biler gjennom bilordningen får
skiftet til ny bil etter maksimalt 8 år."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det bevilges betydelige summer hvert år under støtteordningen
"Tilskudd til biler" under kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad,
hjelpemidler mv. Etter dagens retningslinjer har en stønadsmottaker
rett til stønad til ny bil etter 11 år. Samtidig
vet vi at bilparken stadig blir bedre og at gjennomsnittlig levetid
for biler på norske veier i dag er 19 år. På denne
bakgrunn foreslår dette medlem at retningslinjene
endres slik at stønadsmottakere får rett til stønad
til ny bil etter 12 år. En slik endring vil gi en innsparing
på om lag 200 mill. kroner det første året
etter endringen trer i kraft, men vil deretter ha en ubetydelig
provenyeffekt.
Komiteen vil understreke at ventetid
på hjelpemidler er en viktig indikator på om ordningen
fungerer tilfredsstillende. Komiteen merker seg at
resultatene når det gjelder gjennomsnittlig ventetid på hjelpemidler,
var noe svakere i 2005 enn i 2004 på grunn av arbeid med å innføre
nytt datasystem i 2005. Komiteen har videre merket
seg at det i budsjetthøringene i komiteen har kommet signaler
om at det for enkelte hjelpemidler, som blant annet er nødvendige
i forbindelse med arbeid og utdanning, er registrert ventetider som
går ut over brukernes mulighet til å delta i utdanning
eller å komme i arbeid. Komiteen vil peke
på viktigheten av kortest mulige ventetider, og vil understreke
betydningen av at Regjeringen har en løpende oppfølging
med sikte på å redusere ventetidene.
Komiteen viser videre til det
som står i proposisjonen om at det fortløpende
vil bli vurdert hvilke hjelpemidler som er vanlige også for
personer som ikke har nedsatt funksjonsevne og som det derfor ikke
bør gis stønad til. Komiteen konstaterer
at det med dette ikke legges opp til endringer av dagens kriterier,
men at det gjennomføres løpende vurderinger av
hjelpemidler, innenfor rammen av de kriterier som er gitt. Komiteen mener
det er viktig at eventuelle endringer ikke går ut over
tilgangen til hjelpemidler som er nødvendige for gjennomføring
av for eksempel utdanning selv om disse hjelpemidlene skulle være
vanlige også for personer som ikke har nedsatt funksjonsevne.
Komiteen viser til at Stortinget
i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2005-2006) ba Regjeringen om å foreta
en bredere gjennomgang av andre kriterier enn alder, herunder organisering
av gjenbruk av utstyr, når det gjelder innvilgelse av hjelpemidler
til trening, stimulering og aktivisering. Komiteen viser
til at det daværende Rikstrygdeverket har vurdert dette
og kommet med to alternativer. Én mulighet er å innføre
strengere kriterier for å innvilge hjelpemidler på dette
området, og dermed fjerne aldersgrensen. Et annet alternativ
er at denne typen hjelpemidler kun innvilges til personer med bestemte
typer diagnose. Komiteen er enig i Regjeringens vurdering
når den ikke anbefaler noen av disse alternativene.
I Budsjett-innst. S. nr. 15 (2005-2006) ba Stortinget Regjeringen
om å gjennomgå de innstrammingene som ble gjort
i tildelingen av trykkavlastende madrasser i statsbudsjettet for
2006. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen har
foretatt en endring slik at personer i terminalfasen som har behov
for trykkavlastende madrass på grunn av smertelindring,
skal innvilges dette.
Komiteen viser videre til Dokument
nr. 8:62 (2005-2006) der det foreslås at bensindrevne rullestoler
som kun er til utendørsbruk, kan tillates på lik
linje med batteridrevne rullestoler. Komiteen er
tilfreds med at Regjeringen arbeider videre med denne problemstillingen.
Komiteen viser til at Arbeids-
og inkluderingsdepartementet i brev av 27. november 2006 gir nye
opplysninger om søkning til tolkeutdanning i forhold til omtalen
som er gitt i St.prp. nr. 1 (2006-2007). I brevet vises det til
følgende opplysninger fra Kunnskapsdepartementet:
"Ved Høgskolen i Bergen, Høgskolen
i Sør-Trøndelag og Universitetet i Oslo er det
tilbud om treårig bachelorutdanning i tegnspråk
og tolking. Høgskolen i Sør-Trøndelag
har i tillegg tilbud om et årsstudium i tegnspråk
og tolking. Det er god søkning til disse studietilbudene.
Søkerstatistikken fra Samordna Opptak viser for eksempel
at det ved opptaket høsten 2006 var mellom 3,1 og 6,6 primærsøkere
pr. studieplass til studiene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det de siste årene har blitt utdannet såkalte
servicehunder som er en videreføring av blindehundene.
Disse har spesielt, med stort hell, vært brukt til unge
og sterkt funksjonshemmede mennesker. Hundene har vist seg å være
det som skal til for at vedkommende kan bo hjemme framfor i institusjon.
Ifølge en artikkel i medlemsbladet til Norges Handikapforbund,
dokumenteres det at disse hundene blant annet kan hjelpe til med
mange av de dagligdagse tingene som en funksjonshemmet tidligere
måtte ha hjelp til. Servicehundene har i flere tilfeller
redusert hjelpebehovet og gitt økt frihet for brukeren. Disse
medlemmer ber Regjeringen sørge for å sikre
videre utdanning og oppfølging av servicehunder for funk-sjonshemmede. Disse
medlemmer mener at utdanning, oppfølging og tildelingskriterier
for servicehunder bør likestilles med førerhunder
for blinde og svaksynte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative statsbudsjett hvor man foreslår
at post 76 økes med 2 mill. kroner. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine generelle merknader.
Komiteen er kjent med at kontraktene
om produksjon av ortopedisk fottøy går ut sommeren
2007. Komiteen forutsetter at Regjeringen vil komme
tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2007.
Det foreslås bevilget 93 488
mill. kroner for 2007 mot 88 257 mill. kroner i saldert
budsjett for 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at pensjonistenes
inntekter har økt i forhold til konsumprisindeksen i perioden 2000
til 2005. I dette tidsrommet økte gjennomsnittlig alderspensjon
med 18,5 pst. Flertallet viser til at etter Stortingets
retningslinjer for regulering av grunnbeløpet, skal pensjonistenes
inntektsutvikling være minst på linje med utviklingen
for yrkesaktive. I perioden 2001 til 2005 har lønnsveksten
i gjennomsnitt vært 4,3 pst. for lønnstakere og
4,4 pst. for enslige minstepensjonister og 5,6 pst. for ektepar
med minstepensjon.
Flertallet mener at det er viktig å legge
til rette for gode muligheter for at den enkelte skal kunne kombinere
arbeid og pensjon. Dette er et viktig element i Regjeringens forslag
til ny alderspensjon i folketrygden, jf. St.meld. nr. 5 (2006-2007).
Det legges opp til fleksibelt uttak av alderspensjon uten avkorting
av pensjon mot arbeidsinntekt fra 2010 for de som da er 62 år eller
eldre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at det ifølge Norsk Pensjonistforbund
er ca. 246 000 norske minstepensjonister som mottar en
minstepensjon som ligger under fattigdomsgrensen til OECD.
Disse medlemmer mener det må være
en klar politisk målsetting å avskaffe fattigdom
blant landets minstepensjonister.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at den økonomiske hverdagen og levekårene for
mange minstepensjonister er svært vanskelig. Økningen
i de faste utgiftene, kommunale avgifter og egenandeler i helsevesenet
har, etter den informasjon disse medlemmer mottar,
ført til at mange minstepensjonister ikke har anledning
til å hente forskrevne medisiner på apoteket,
til å spise middag hver dag eller til å ha noen
form for atspredelse, som for eksempel kino, teater eller kafé-/restaurantbesøk
eller ferietur. Disse medlemmer anser en slik situasjon som
uverdig.
Disse medlemmer ønsker å gi
landets minstepensjonister en anstendig pensjon som er til å leve
av. Disse medlemmer uttrykker et klart mål
om at minstepensjonistene skal ha en inntekt som er på høyde med
fattigdomsgrensen til OECD. Et slikt inntektsløft innebærer
en årlig inntektsøkning på 13 000
kroner for enslige mennesker med full opptjening. Dette er også i henhold
til Pensjonistforbundets krav om at minstepensjonen må heves
til 2 G. Disse medlemmer er imidlertid klar
over at en økning av minstepensjonsnivået vil
medføre et stigende antall minstepensjonister, og et økt
antall pensjonister med små offentlige tjenestepensjoner
vil bli rammet av samordning og bortfall av tjenestepensjon. Imidlertid
er disse medlemmer opptatt av å bidra til
at alle norske pensjonister har et inntektsnivå som gjør
det mulig å leve et verdig liv i dagens moderne og velstående
Norge.
Disse medlemmer viser til at
en enslig minstepensjonist i dag får 112 788 kroner
pr. år. En inntektsøkning med 13 000
kroner årlig vil gi minstepensjonistene en inntekt på 125 788
kroner. Dette vil også gi minstepensjonistene levekår
som er over fattigdomsgrensen til OECD.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag
til alternativt statsbudsjett hvor man foreslår å øke
minstepensjonen til 2 G fra 1. mai 2007. Dette
vil gi en inntektsøkning på ca. 13 000
kroner pr. år. Disse medlemmer viser til
Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett hvor man
foreslår at post 73 økes med 1 600 mill.
kroner.
Disse medlemmer peker, som mange
ganger tidligere, på den underregulering som grunnbeløpet
i folketrygden er blitt utsatt for gjennom svært mange år og
det etterslep som har ført til at mange pensjonister har
sakket etter i den økonomiske utviklingen og tapt kjøpekraft
i forhold til arbeidstakere.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet siden 1989 har gått inn for at gifte/samboende
pensjonister skal ha hver sin fulle grunnpensjon. Disse medlemmer er
fornøyde med den nedtrappingen av avkortingen av gifte/samboende
pensjonister som Fremskrittspartiet fikk fremforhandlet med den
forrige regjeringens partier over tre år, fra 25 pst. avkorting
i 2002 til 15 pst. avkorting i 2005
Disse medlemmer mener at all
avkorting skal fjernes, og ber Regjeringen i forbindelse med trygdeoppgjøret
våren 2007 legge frem de nødvendige lovendringsforslag
som innebærer en opptrappingsplan for å nå målet
om 100 pst. grunnpensjon til gifte/samboende pensjonister
i løpet av 3 år.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. I (2006-2007) hvor Fremskrittspartiet fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for
en nedtrapping av avkortingen av grunnpensjonen til gifte/samboende
pensjonister i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er en svakhet i dagens
pensjonssystem at mennesker i alderen 67-70 år ikke gis
tilstrekkelig incentiv til å stå i arbeid dersom
de har lyst og mulighet til dette. I kombinasjon med en uforholdsmessig
stor stimulans til å la mennesker ved 62 års alder
forsvinne ut av arbeidslivet med Avtalefestet pensjon, vitner dette
om et pensjonssystem som i sin helhet er for lite innrettet på at
det skal lønne seg å arbeide - også for
eldre arbeidstakere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behandlingen av Dokument nr. 8:61 (2005-2006), jf. Innst. S.
nr. 178 (2005-2006), fra Fremskrittspartiet om å belønne
dem som ønsker å bidra med sin arbeidskraft etter
fylte 67 år, slik at opptjent pensjon ikke avkortes mot
arbeidsinntekt.
Disse medlemmer viser videre
at statsråd Bjarne Håkon Hanssen i sin uttalelse
til arbeids- og sosialkomiteen, jf. brev av 27. april 2006,
påpekte at Regjeringen arbeidet med problemstillingen knyttet
til at det skal lønne seg pensjonsmessig å stå lengre
i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er kjent med St.meld. nr. 5 (2006-2007)
om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, hvor Regjeringen
foreslår fleksibelt uttak av folketrygdens alderspensjon
fra 62 år, og at pensjonssystemet skal innrettes slik at
man kan kombinere pensjonsuttak med fortsatt arbeidsinnsats uten avkorting
av pensjonen.
Disse medlemmer er videre kjent
med at en slik ordning ikke skal innføres før
2010. Dette vil medføre at alle som er i alderen 67-70 år,
vil i årene 2007-2010 fortsatt få en avkorting
av sin pensjon om man deltar i arbeidslivet og tjener over 2 G.
Disse medlemmer vil derfor be
Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2007 med en egen sak der hvor man foreslår overgangsordninger
slik at de i alderen 67-70 år ikke får en avkorting
i sin pensjon om de deltar i arbeidslivet fra 2007 og fram til 2010.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2007 fremme forslag om endringer i
lov om folketrygd slik at de som er mellom 67 og 70 år
ikke får avkortet sin pensjon mot arbeidsinntekt ved arbeidsinntekt
over 2 G."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er et paradoks at den
reelle pensjonsalderen i Norge i dag er godt under 60 år
og synkende, samtidig som levestandarden i Norge øker for
hvert år. Samfunnet har behov for at seniorer forblir i
arbeid så lenge som mulig. Disse medlemmer vil
derfor gjøre det mer lønnsomt for eldre arbeidstakere å jobbe
heltid eller deltid, ved å fjerne kutt i pensjonene for
de mellom 67 og 70 år som arbeider.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til forslag fra Høyre om å fjerne
avkortingen i pensjon for mennesker mellom 67 og 70 år
som velger å stå i arbeid, samt innstramminger
av dagens AFP-ordning, som begge vil styrke arbeidslinjen og samtidig
gjøre det mer lønnsomt å arbeide. Disse medlemmer imøteser
også den videre behandlingen av pensjons- og seniormeldingene,
hvor de partiene som inngikk pensjonsforlik våren 2005
signaliserer den samme virkelighetsoppfatning som Høyre,
knyttet til flere av de utfordringene pensjonssystemet og seniorpolitikken
står overfor.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett hvor kostnaden dette
innebærer dekkes inn ved å øke bevilgningen
på denne post med 160 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til pensjonsforliket fra våren 2005 hvor en av hovedhensiktene
var å få flere til å stå i arbeid
lenger. Dette medlem mener dette er avgjørende
for å lykkes med de utfordringene det norske samfunnet
står overfor i tiden som kommer. Dette medlem foreslår
at det allerede nå tas nødvendige skritt for å bidra
til at de som ønsker det kan arbeide lengre uten å bli
straffet økonomisk, og foreslår derfor 182,5 mill.
kroner for å fjerne trygdeavkortingen for arbeidsinntekt
for personer mellom 67 og 70 år.
Det foreslås bevilget 2 341,8
mill. kroner for 2007 mot 2 310,5 mill. kroner i saldert
budsjett for 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative forslag til statsbudsjett, under kap. 2670
og kap. 2655 der minstepensjonen økes med 13 000
kroner for både høy og lav sats.
Det foreslås bevilget 114 mill. kroner
for 2007 mot 113,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at gravferdsstønaden
ble endret etter budsjettforlik mellom regjeringen Bondevik II og
Fremskrittspartiet i 2003 med den begrunnelse at de fleste dødsbo
har tilstrekkelige midler til en verdig begravelse. Flertallet støtter
Regjeringens forslag om videreføring av behovsprøvd
gravferdsstønad og viser til at stønaden foreslås økt
fra opptil 16 582 kroner til 17 212 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den generelle gravferdsstønaden ble fjernet fra
og med 1. januar 2003. Disse medlemmer vil
påpeke at utgifter til begravelse kan utgjøre
en betydelig belastning på de etterlattes økonomi.
Disse medlemmer viser til at
mange etterlatte må ta opp lån for å få gravlagt
sine nærmeste. I f.eks. Oslo beløper kostnadene
for en verdig minimumsbegravelse seg til ca. 25 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens forslag til økning av den behovsprøvde
gravferdsstøtten ikke er større enn prisveksten.
Disse medlemmer vil videre vise
til at dagens ordning med at oppsparte midler kommer til fratrekk fra
det behovsprøvde beløpet, virker mot sin hensikt for
personer med liten formue. Dette er ett av flere forhold som taler
for at tiden er moden for en totalgjennomgang og revidering av dagens
gravferdsstønad.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. I (2006-2007) hvor Fremskrittspartiet fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2007 legge frem en egen sak om gravferdsstønaden,
der effekten av dagens ordning gjennomgås. Det bes videre
om at man i saken får belyst de faktiske kostnader for
en verdig minimumsbegravelse, samt om det eksisterer store kostnadsforskjeller
i forhold til hvor man måtte være bosatt."
Det foreslås bevilget 235 mill. kroner
for 2007 mot 201 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 1 806,7
mill. kroner for 2007 mot 1 993 mill. kroner i saldert
budsjett for 2006.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.