Reglane om korreksjonsinntekt i skattelova § 10-5
gjer at eit aksjeselskap må inntektsføre ei korreksjonsinntekt
når selskapet har delt ut kapital som ikkje er skattlagt
eller har gjort avsetjing til slik utdeling. Reglane skal hindre
at det vert delt ut utbytte med rett til godtgjering for aksjonærane,
utan at inntekta som ligg til grunn for utdelinga er skattlagt på selskapet
si hand. Korreksjonsinntekta fører berre til ei framskunding
av skattlegginga til tidspunktet for utdelinga, fordi inntekta blir
reversert som frådrag i inntekt for seinare år.
Etter skattelova § 10-5 sjuande ledd første
punktum er selskap som er særskattepliktige etter petroleumsskattelova § 5
ikkje omfatta av reglane om korreksjonsinntekt i skattelova § 10-5
første til sjette ledd.
Bakgrunnen for reglane om korreksjonsinntekt og unnataket for
særskattepliktige selskap i skattelova § 10-5
sjuande ledd er omtalt i punkt 2 i proposisjonen. Der er òg
omtale av bakgrunnen for departementet sine vurderinger av om ordlyden
i sjuande ledd andre punktum bør utvidast.
Departementet er kome til at regelen bør bli oppheva.
Ein viser for det første til at det ikkje lenger er høve
til oppskrivning etter rekneskapslova. Spørsmålet
gjeld derfor eit overgangsproblem. Berre eit fåtal særskattepliktige
selskap har pr. i dag overkursfond som skriv seg frå tidligare
oppskrivningsfond.
Slik regelen i skattelova § 10-5 sjuande ledd
andre punktum er utforma, kan den dessutan føre til dobbelt skattlegging.
Om den skulle vidareførast, måtte det derfor vurderast
nærare korleis regelen skulle utformast for å unngå dobbelt
skattlegging. Ei slik vurdering vil vere teknisk komplisert. Mellom
anna kan visast til at praktiske problem var ei viktig årsak
til at særskattepliktige selskap ikkje vart omfatta av
reglane om korreksjonsinntekt.
Eit særskattepliktig selskap som blir skattlagt endeleg
med 78 pst. dersom tidligare oppskrivningsfond blir delt ut til
aksjonærane, vil truleg i staden velje å behalde
fondet i balansen i rekneskapen. Verknaden av at gjeldande ordning
vert stramma inn og vidareført, blir i så fall
ein innlåsningseffekt på kapitalen. For særskattepliktige
selskap gjeld i dag ein regel i petroleumsskattelova § 3
h om skattemessig krav til eigenkapital. Bakgrunnen for regelen
er å gje incentiv til at særskattepliktige selskap
har ein minstekapital i Noreg for skatteformål. Petroleumsskattelova § 3
h vil eit stykke på veg ivareta omsyna bak skattelova § 10-5
sjuande ledd andre punktum. Så lenge storleiken av det
tidlegare oppskrivningsfondet ligg innanfor den kapitalen eit særskattepliktig
selskap i alle høve ville ha hatt i verksemda i Noreg i
medhald av petroleumsskattelova § 3 h, vil ei
oppheving av skattelova § 10-5 sjuande ledd andre
punktum få mindre verknad. Som nemnt gjeld problemstillinga
også eit svært lågt antall selskap.
Etter ei samla vurdering gjer departementet framlegg om at regelen
blir oppheva. Departementet legg til grunn at framlegget ikkje vil
ha særlege administrative verknader eller verknader for
provenyet, samanlikna med dei reglane som gjeld no. Det visast til framlegg
til oppheving av skattelova § 10-5 sjuande ledd
andre punktum.
Komiteen slutter seg til forslaget
om opphevelse av skatteloven § 10-5 syvende ledd
annet punktum med ikrafttredelsesbestemmelse.