6.1 Sammendrag

Arbeidsgruppen har foreslått at foretak som har foretakspensjonsordning med premiefritak under uførhet skal kunne videreføre ordningen for medlemmer som er uføre på avviklingstidspunktet. Det er ikke kommet innvendinger fra høringsinstansene til dette. Enkelte av høringsinstansene mener ordningen bør kunne videreføres også for medlemmer som er sykemeldte, fordi det vil være vanskelig å få tegnet risikodekninger også for slike medlemmer i ny pensjonsordning.

Som følge av lov om obligatorisk tjenestepensjon vil de langt fleste foretak som avvikler en pensjonsordning etter lov om foretakspensjon uten at foretaket går til opphør, plikte å opprette en ny pensjonsordning etter foretaks- eller innskuddspensjonsloven. Avvikling av ytelsesbasert pensjonsordning vil derfor som følge av lov om obligatorisk tjenestepensjon, normalt være forbundet med avvikling og omdanning til innskuddspensjonsordning, jf. bestemmelsene om dette i foretakspensjonsloven § 15-6. Departementet legger således til grunn at eventuelle bestemmelser om rett til videreføring av pensjonsordning for uføre og sykmeldte bør innarbeides i denne bestemmelsen, og supplere eksisterende bestemmelser om videreføring ved slik omdanning.

Arbeidsgruppen har vurdert behovet for videreføring med utgangspunkt i at ordningene kan være med eller uten premiefritak. Departementet viser til at det fra og med 1. januar 2007 vil være et krav om at alle foretaks- og innskuddspensjonsordninger som er opprettet i samsvar med lov om obligatorisk tjenestepensjon, skal inneholde premiefritak/innskuddsfritak ved uførhet. Selv om det også fremover vil være enkelte pensjonsordninger som ikke er underlagt kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon, jf. selvstendig næringsdrivendes adgang (men ikke plikt), legger departementet til grunn at det med hensyn til adgangen til å videreføre en pensjonsordning for arbeidstakere som ikke er arbeidsføre, ikke er hensiktsmessig å skille mellom pensjonsordninger med og uten premiefritak.

Etter departementets oppfatning bør spørsmålet om en særskilt adgang til videreføring for uføre og sykemeldte i hovedsak drøftes ut fra spørsmål om medlemmets rettsstilling i den pensjonsordningen som skal omdannes, medlemmets rettsstilling i den nye ordningen, og dette må veies opp mot rettsstillingen i en eventuelt lukket videreført ordning.

Etter gjeldende rett er hovedregelen ved omdanning av pensjonsordning at omdanningen får virkning for alle medlemmer på to måter. For det første er det de virkninger som følger av at eksisterende pensjonsordning avvikles. En slik avvikling har særlig to rettsvirkninger for medlemmene. Én virkning er at medlemmets rett til videre opptjening i henhold til denne ordningens regelverk opphører. Den andre virkningen av avviklingen er at medlemmets rett til opptjent pensjon i ordningen sikres ved fripolise, og ikke ved at premiereserven for opptjent pensjon inngår som en del av pensjonsordningens midler. Denne fripolisen, med tilhørende midler, kan flyttes mellom forsikringsselskapene som enhver annen forsikringskontrakt, og, som følge av at midlene ikke lenger inngår som del av pensjonsordningens midler, er det fripolisehaver som har rett til overskudd på kontrakten.

Den andre rettsvirkningen av omdanningen knytter seg til arbeidstakers rettigheter i forhold til foretakets nye pensjonsordning. Det vanlige er at arbeidstakers rett til medlemskap i den nye pensjonsordningen avløser arbeidstakers rett til medlemskap i den ordningen som avvikles, slik at medlemmet er sikret rett til videre opptjening av pensjon etter de regler som gjelder i ny pensjonsordning.

Som bl.a. FNHs høringssvar viser, vil foretaket kunne ha vanskeligheter med å få tegnet risikodekninger i en ny pensjonsordning for sykmeldte og uføre, fordi disse representerer en forhøyet sannsynlighet for senere uførhet, og foretaket plikter for øvrig heller ikke å tegne slike risikodekninger for denne gruppen. Uten slike dekninger vil sykmeldte og uføre ikke ha samme rettsstilling i en ny pensjonsordning som yrkesføre.

Uføre og sykmeldte har den samme rett til fripolise fra pensjonsordning som avvikles som øvrige medlemmer. Det er derfor etter departementets syn i utgangspunktet slik at også sykmeldte og uføre må anses å få sine opptjente rettigheter tilstrekkelig sikret gjennom utstedt fripolise. For medlemmer som er uføre når fripolise utstedes, kan det sågar legges til grunn at fripolisen sikrer medlemmet en høyere uførepensjon enn hva fripolisen sikrer personer som blir uføre etter at fripolise er utstedt. Dette skyldes at personer som blir uføre mens de er medlem i en pensjonsordning vil ha rett til uførepensjon utmålt på bakgrunn av den tjenestetid medlemmet vil ha ved pensjonsalder, mens fripolisens uførepensjon normalt er utmålt med utgangspunkt i den pensjon som er opptjent når fripolisen utstedes. Dette gjelder imidlertid ikke i alle tilfeller, i det den forsikrede kan ha rett til "full" uførepensjon om uførheten skyldes hendelser i medlemsperioden, altså hendelser som inntrådte før fripolise ble utstedt. Nærmere vilkår om forsikredes rettigheter i forhold til pensjonsordningen finner man bl.a. i forsikringsavtaleloven § 19-6 og i de nærmere forsikringsvilkår i pensjonsinnretningen, altså forsikringsselskapet eller pensjonskassen.

For delvis uføre og for enkelte sykmeldte må det antas at det er en viss sannsynlighet for at sykdommen eller uførheten utvikler seg slik at personen får rett til uførepensjon eller forhøyet uførepensjon. Dersom fripolise skal utstedes for slike medlemmer kan det være vanskelig å avgjøre hvilken premiereserve som her vil være tilstrekkelig til å dekke denne forhøyede sannsynlighet, og om de tilfeller sykdommen utvikler seg kan det videre oppstå behov for en nærmere vurdering av medlemmets rett til "full" uførepensjon som i pensjonsordningen, alternativt uførepensjon som sikret ved fripolisen. På grunn av disse usikkerhetsmomenter kan sykmeldte og uføre ha særskilte behov for å fortsette medlemskapet i en videreført pensjonsordning, hvor det ikke vil være tvil om hvordan en eventuell fremtidig uførepensjon skal utmåles.

Videreføring av medlemskap i en lukket pensjonsordning etter gjeldende rett, innebærer at medlemmer som får videreført medlemskap mister retten til fripolise og retten til medlemskap i ny pensjonsordning. Selv om videreføring av medlemskap kan virke trygt og med forutberegnlige konsekvenser, er det ikke gitt at medlemmet vil være tjent med videreføring. Særlig yngre medlemmer vil f.eks kunne være tjent med overgang til innskuddsordning, hvor alle yrkesaktive år med innskudd vil være av betydning når endelig pensjon blir utmålt.

Når det gjelder medlemskapsreglene i innskuddspensjonsloven skriver arbeidsgruppen at det vil ha liten hensikt å kreve opptak av personer som er sikret rimelig opptjening på annet vis. Departementet slutter seg til at personer som får videreført medlemskap i lukket pensjonsordning normalt bør miste retten til medlemskap i foretakets nye pensjonsordning. Dersom det fastsettes adgang til videreføring av eksisterende pensjonsordning for sykmeldte og uføre, tar departementet sikte på å fastsette nærmere bestemmelser om medlemskap for den aktuelle gruppe i forskrift med hjemmel i innskuddspensjonsloven § 4-2.

Departementet anser det som hensiktsmessig at det gis adgang til å videreføre en ytelsesbasert foretakspensjonsordning for uføre og sykemeldte.

Etter gjeldende rett kan foretaket velge å kun videreføre ytelsesbasert foretakspensjonsordning for arbeidstakere som er medlem av ordningen på tidspunktet for opprettelsen av ny innskuddspensjonsordning, og som da har 15 år eller mindre igjen til oppnådd pensjonsalder, jf. foretakspensjonsloven § 15-6 tredje ledd. Departementet foreslår at dersom foretaket viderefører ytelsesordningen etter denne bestemmelsen, så skal også medlemmer som er uføre eller arbeidsuføre med rett til sykepenger inngå i den videreførte ordningen, jf. lovforslaget § 15-6 tredje ledd.

Departementet foreslår videre at foretaket gis adgang til å videreføre en ytelsesbasert pensjonsordning kun for medlemmer som er uføre eller arbeids­uføre med rett til sykepenger på tidspunktet for opprettelse av ny innskuddspensjonsordning, jf. lovforslaget § 15-6 fjerde ledd. Etter forslaget skal slik videreføring skje etter avtale mellom foretaket og arbeidstakerne eller deres organisasjoner, og medlemmene skal ha en rett til å velge å gå over til ny innskuddspensjonsordning. Adgangen til å gi tilbud om videreføring i dette ledd foreslås i dette tilfellet ikke å gjelde medlemmer med en uføregrad på 100 pst., og årsaken til dette er at fripolisen i dette tilfellet anses å sikre uførepensjonen for medlemmet.

Departementet foreslår i begge ovennevnte tilfeller at videreføring skal gjelde uføre eller arbeidsuføre med rett til sykepenger, og at medlemmene ved friskmelding uten rett til uførepensjon skal gå over til innskuddspensjonsordningen.

Enkelte høringsinstanser foreslår at også alders- og etterlattepensjonister bør kunne bli stående i den opprinnelige ordningen. Departementet viser til at arbeidsgruppens vurderinger er knyttet til uføre medlemmer i pensjonsordningen som vil ha vanskeligheter med å få tegnet eventuelle risikodekninger knyttet til ny ordning ved omdanning. Forslaget er slik sett en begrenset "overgangsordning" for uføre medlemmer, med sikte på at de uføre tas opp i foretakets pensjonsordning på vanlige vilkår ved friskmelding. Departementet anser at de forhold som foranlediger spesielle regler for uføre og sykemeldte ikke gjør seg gjeldende på tilsvarende vis for alders- og etterlattepensjonistene i ordningen. Departementet vil derfor ikke foreslå regler om at også alders- og etterlattepensjonister bør kunne bli stående i den opprinnelige ordningen.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av foretakspensjonsloven §§ 15-6 tredje og fjerde ledd og 10-3 første ledd bokstav f.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil dog bemerke at konsekvensene kan bli at flere, særlig middelaldrende og eldre arbeidstakere, vil kunne søke å uførepensjonere seg for å sikre medlemskap i en pensjonsordning som normalt vil kunne oppfattes som bedre for disse arbeidstakerne.

På tilsvarende måte vil regelverket ikke stimulere til å komme tilbake til arbeidslivet.