Foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven ble vedtatt i
2000 og de aller fleste bestemmelsene i disse lovene trådte
i kraft 1. januar 2001. Dette innebærer at myndighetene
i all hovedsak har opparbeidet seg kompetanse, samt utviklet forskriftsverk og
tolkningspraksis rundt forståelsen av disse lovene. En
del av de problemer som er oppstått i praksis, er blitt
løst ved etterfølgende lovendringer, tilsvarende som
i denne proposisjonen. Når det gjelder lovforslagene i
denne proposisjonen, vil behovet for å bruke ressurser
hos myndighetene til å forvalte regelverket være
begrenset.
Departementet foreslår å videreføre
gjeldende rett om at uførepensjon ikke skal supplere attføringspenger,
og å presisere at det heller ikke i rehabiliteringsperioden
kan utbetales uførepensjon. Når det gjelder rehabiliteringspenger,
er det i foretakspensjonsloven ikke eksplisitt angitt om det er
anledning til å utbetale uførepensjon fra ordningen
i perioden folketrygden utbetaler rehabiliteringspenger. Merknadene
fra høringsinstansene tyder på ulik fortolkning
av bestemmelsen. Det kan derfor ikke utlukkes at enkelte personer
ved presisering av loven får utbetalt uførepensjon
fra tjenestepensjonsordningen samtidig som personen mottar rehabiliteringspenger
fra folketrygden. Når loven nå presiseres må en
slik praksis bringes til opphør. Rehabiliteringspenger
er imidlertid en midlertidig ytelse fra folketrygden. Den økonomiske
virkningen for personer som mottar både rehabiliteringspenger
og uførepensjon, vil derfor være av forbigående
art.
Departementet foreslår at det i regelverket gis adgang
til regulering av alderspensjon for uførepensjonister.
Reguleringen skal gis samme prosentvise tillegg som ved regulering
av pensjoner under utbetaling. En regulering av alderspensjon for
uførepensjonister vil styrke disse medlemmenes rettigheter.
Departementet anser videre at regulering av alderspensjon til personer
som mottar uførepensjon vil kunne ha en viss negativ innvirkning
på insentivet til å vende tilbake i arbeid. Men
de endringer som her foreslås er neppe av vesentlig betydning.
Departementet foreslår en finansieringsmekanisme hvor foretaket
gis adgang til å finansiere en regulering av alderspensjon til
uføre medlemmer ved å trekke på pensjonistenes overskuddsfond
i kombinasjon med at overskudd på aldersytelsene til uføre
overføres pensjonistenes overskuddsfond. Dette vil innebære
at tilførselen av midler til pensjonistenes overskuddsfond øker.
Isolert sett vil dette føre til at fondet fortsatt har
god evne til å regulere løpende alders-, uføre-
og etterlattepensjoner. Imidlertid kan resultatet bli at pensjoner
under utbetaling vil få en noe lavere regulering enn ellers.
Foretaket vil for øvrig måtte bære kostnadene ved
regulering, ettersom grunnlaget for det eventuelle overskudd som
kan tilbakeføres til ordningens premiefond etter lovens § 5-12
svekkes. Det er antydet at den årlige tilførselen
av midler til pensjonistenes overskuddsfond vil kunne øke
med om lag 15 pst. Usikkerheten knyttet til foretakets kostnader
og konsekvensene for reguleringen av pensjoner under utbetaling
er imidlertid betydelig.
Når det gjelder problemstillingen knyttet til dobbel
opptjening, hvor arbeidstaker med lovbestemt permisjon er medlem
i annen pensjonsordning i permisjonstiden, er det i forslaget lagt
opp til at partene i regleverket kan fastsette særlige
regler om dette. Spørsmålet om opptjening av pensjonsrettigheter
i slike tilfeller blir et spørsmål som må reguleres
i avtale mellom den aktuelle arbeidstaker og arbeidsgiver(e), hvor
lønn og pensjonsopptjening, vil være to forhold
som må avveies. Det sentrale er at dette er forhold som
må avtales mellom partene. Det økonomiske utfallet
av forslaget om å fastsette adgang til å fastsette
særskilte regler om pensjon under lovbestemt permisjon
er derfor ikke entydig for den enkelte arbeidstaker. Departementet
legger til at det i hovedsak synes å gjelde en avgrenset
gruppe av arbeidstakere (politisk valgte representanter til kommuner,
fylkeskommuner og Stortinget), og antar således at dette
ikke vil ha betydning for en stor gruppe av arbeidstakere.
Komiteen tar Regjeringens redegjørelse
for de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene
til etterretning.