Jeg viser til brev av 27. oktober d.å.
hvor det bes om en vurdering av forslaget i Dok 8:4 (1999-2000)
om tilskudd til fiskebruk.
I brev av 2. juni 1998 til Stortinget (kopi
vedlagt) ved Næringskomiteen redegjorde jeg for mitt syn
vedr. spørsmålet i Dok 8:102 (1997-98) om oppretting
av et fond der fiskeribedrifter skulle kunne søke om tilskudd og
lån for å oppfylle hygienekrav i EØS-reglene.
EØS-avtalens hygienekrav følger
av EU’s mål om at varehandelen skal flyte best
mulig. Artikkel 100 A i Romatraktaten hjemler rettsakter for gjennomføringen av
det indre markedet. I medhold av denne har EU således harmonisert
sitt regelverk knyttet til handel med dyr og animalske produkter,
herunder fisk.
Gjennom Vedlegg 1 til EØS-avtalen overtok
EFTA-landene 1. juli 1994 de aller fleste av EUs bestemmelser om
helse, hygiene og kvalitetskrav innen EØS-området
for nevnte produkter. Ved den såkalte Veterinæravtalen
overtok Norge 1. januar 1999 de øvrige bestemmelser, slik
at vi i dag er fullt ut harmonisert med EU på dette området.
En viktig konsekvens av dette er at grensekontrollen mellom Norge
og EU er opphevet, noe som har stor og positiv betydning for vår fiskeeksport
til EU.
Alle godkjente norske fiskeindustribedrifter
nyter godt av de fordeler EØS-avtalen gir på det
veterinære området. Kravene er ikke særegne
for EU. Det er en internasjonal trend å skjerpe regelverket
for hygiene og kvalitet i matvareproduksjon. I og med at EU’s
regelverk baseres på internasjonale standarder, er gevinsten ved
oppfylle disse kravene også i realiteten inngangsbilletten
til andre markeder i verden.
På bakgrunn av at myndigheter, organisasjoner, media
og den enkelte bedrift gjennom flere år har vært opptatt
av konsekvensene for norsk fiskeindustri av EØS-avtalens
hygienekrav, anmodet Fiskeridepartementet i november 1998 Fiskeridirektoratet
om å redegjøre for dagens standard innen fiskeindustrien.
Spesielt var det behov for å få en mer nøyaktig
oversikt over hvor mange bedrifter som ikke oppfyller dagens hygienekrav
og kostnadene ved å oppgradere disse.
Rapporten fra Fiskeridirektoratet konkluderer
med at langt de fleste fiskeindustribedriftene, dvs. 686 av 775 ikke
vil ha nevneverdige problemer med å oppfylle hygienekravene.
For 79 bedrifter vil det imidlertid være mer lønnsomt å bygge
nytt anlegg i stedet for å investere i oppgradering av
det gamle.
Investeringsbehovet er anslått å være
ca. 2.5 milliarder kroner for å oppgradere samtlige anlegg
til dagens krav. Forrentning av investeringer i full fornyelse
forutsetter økt inntak av råstoff og innebærer
således en kapasitetsøkning.
Departementet er innforstått med at
ikke alle de nevnte 79 bedriftene vil ha tilstrekkelig økonomisk
grunnlag til å investere i nytt anlegg. Rapporten viser
imidlertid at flere av disse bedriftene er lokalisert til steder
med mer enn ett fiskebruk, slik at en eventuell nedleggelse ikke
vil medføre avsetningsproblemer for fiskerne.
Jeg kan ikke se at situasjonen for fiskeindustrien
i dag er vanskeligere med hensyn til å oppfylle gjeldende
hygienekrav enn ved min redegjørelse i brev av 2. juni
f.å.
Fiskeridirektoratets rapport viser snarere det
motsatte. Langt de fleste fiskebruk har i dag en standard som stilles
i henhold EUs hygienekrav. De fleste anlegg som ikke har oppfylt
EØS-regelverket når det gjelder standard, er mindre
bedrifter med gammel bygningsmasse. Aktivitetene på disse
anleggene er i stor grad basert på sesongfiskeri.
Jeg vil også minne om at den økonomiske
situasjonen for fiskeindustrien i dag er betydelig bedre enn på langt
tid, med økt inntjening og en egenkapitalandel som har økt
de siste år.
Det er min oppfatning at alle aktive fiskerisamfunn bør
ha et mottaksanlegg. Jeg mener at det bør være mulig å oppgradere
de av de 79 bedriftene som har en viktig rolle i lokalsamfunnet,
innenfor dagens ordinære virkemiddelapparat. Fiskeridepartementet
har anmodet SND om å prioritere finansiering til disse
anleggene.
Til slutt vil jeg minne om at det de nærmeste årene er
forventet nedgang i kvotene for de viktigste hvitfiskartene.
Dette tilsier at det bør vises stor varsomhet med å øke
dagens samlede kapasitet innen norsk fiskeindustri.
Jeg viser til brev av 26. mai d.å.
hvor det bes om en vurdering av forslaget i Dok.nr.8:102 (1997-1998),
og da særlig påstanden om at små og mellomstore
bedrifter ikke makter å overholde regelverket om kvalitetskontroll.
Det er innhentet uttalelse fra Fiskeridirektoratet. Denne
følger vedlagt. Jeg vil for øvrig anføre
at dersom et slikt fond skal opprettes, må det tas hensyn
til statsstøttereglene i EØS-avtalen.
Det er gjennom EØS-avtalen ikke etablert
et felles regelverk for statsstøtte til fiskerisektoren,
men statsstøtte til fisker- og havbruksnæringen
er hjemlet i protokoll 9, artikkel 4.1 der det fremgår
at konkurransevridende statsstøtte skal avskaffes. I en
felleserklæring om fortolkning av artikkel 4.1 er partene
enige om at statsstøtte skal vurderes i sammenheng med
Romatraktatens artikler 92 og 93 og relevante bestemmelser vurderes
i EUs avledede regelverk om fiskeripolitikken. Statsstøtte
skal i tillegg vurderes i forhold til en annen felleserklæring
som angir lav befolkningstetthet som et selvstendig kriterium ved
avgrensning av geografiske virkeområder for statsstøtte.
Et eventuelt nytt fond må på denne
bakgrunn vurderes opp mot EUs statsstøtteregler, i første
rekke i forhold til Rådsforordning nr. 3699/93
som spesifiserer hvilke tiltak som kan motta støtte fra
EUs strukturfond på fiskerisektoren, FIUF. Forordningen
inneholder hvilke krav som må oppfylles for at støtten
skal være forenlig med fellesskapets statsstøtteregler.
I henhold til artikkel 11 i forordningen kan
det gis støtte til bl.a "å fremme utarbeidelse
og iverksettelse av forbedrings- og kontrollordninger innen for
kvalitet, sunnhetsforhold ...". Bilag III til forordningen beskriver særlige
betingelser og kriterier for å gi støtte, og nedenfor
gjengis de generelle bestemmelser:
«2.0 Generelt
Investeringene skal oppfylle følgende
betingelser:
- de skal bidra
til at strukturforbedringen får varig økonomisk
virkning
- de skal framby tilstrekkelig sikkerhet
for den tekniske og økonomiske bærekraft, og det
skal unngås at det blir fare for overskytende produksjonskapasitet.
På alle områder under
avsnitt III kan det ytes støtte til alle materielle investeringer
som kan forbedre hygiene- og sunnhetsforholdene for mennesker og dyr,
forbedre produktenes kvalitet eller redusere miljøproblemer.»
Videre angir Bilag IV maksimale støttesatser
for ulike typer investeringer. For investeringer i kvalitetshevende
tiltak vil samlede offentlige tilskudd kunne være max 35 % av
de totale støtteberettigede omkostninger utenfor EUs målområde
1 (55 % i målområde 1).
Det er m.a.o mulig å innvilge støtte
til de aktiviteter som er antydet for et eventuelt nytt fond, men
støtten vil da måtte overholde de ovennevnte regler
og begrensninger. Det er allerede i dag anledning til å yte støtte
til investeringer på kvalitetsområdet gjennom SND.
I Fiskeridepartementets brev av 10. mars d.å. til SND vedr.
overordnede fiskeripolitiske retningslinjer om virkemiddelbruken
overfor fisker- og havbruksnæringen har departementet bl.a.
uttalt:
«Det er i dag totalt sett mer enn tilstrekkelig produksjonskapasitet
både innen pelagisk sektor og hvitfisksektoren i forhold
til ressursgrunnlaget. Det må på denne bakgrunn
fortsatt vises stor varsomhet med ytterligere kapasitetsøkning.
Innen torskefiskeriene bør samarbeidsløsninger
prioriteres samt fysisk oppgradering av produksjonsanleggene for å tilfredsstille de
kvalitetsmessige krav til anlegg og produkt."
Langt de fleste fiskeindustribedrifter har i
dag en standard som stilles fra Fiskeridirektoratets kontrollverk
i henhold til EØS-regelverket. De fleste anlegg som ikke
har oppfylt EØS-regelverket når det gjelder standard,
er mindre bedrifter i utkantstrøk med en gammel bygningsmasse.
Aktivitetene på disse anleggene er i stor grad basert på sesongfiske.
Som følge av at Fiskeridepartementet
har anmodet SND om å prioritere positiv oppgradering av
anleggene, anser jeg det som unødvendig å etablere
ett nytt fond der fiskeindustrien kan søke om tilskudd
og eventuelt langsiktige rentefrie lån slik at bedriftene
kan bli i stand til å etterkomme de krav som er pålagt
i tråd med EØS-reglene.
Et eventuelt nytt fond vil måtte overholde
de samme forpliktelser som SND på statsstøtteområdet,
herunder ta hensyn til lønnsomhet og kapasitet i industrien.
Det vil dessuten også måtte forholde seg til gitte økonomiske
rammer.
Forslag om opprettelse av fond for fiskeribedrifter Det vises til oversendelse av 28. august 1998 der Fiskeridepartementet ber om tilbakemelding på forslag om å opprette et fond for mindre og mellomstore bedrifter.
I utgangspunktet kan vi bekrefte at det i gjeldende bestemmelser og bakenforliggende EU-direktiver ikke skjelnes mellom store og små bedrifter. Det forutsettes at de hygieniske forhold er på det samme nivå.
Når det gjelder påstanden om at små og mellomstore bedrifter innen den konvensjonelle delen av fiskeindustrien ikke makter omstillingen som ligger i et EØS-tilpasset regelverk, vil dette i stor grad dreie seg om mindre bedrifter i utkantstrøk med en gammel bygningsmasse. Aktiviteten på disse anleggene er i stor grad basert på et sesongbetont fiske.
De kravene som stilles av Fiskeridirektoratets kontrollverk til disse anleggene er at bygningsmassen og de hygieniske forhold oppgraderes til gjeldende standard. Dette vil for en del av de mindre tilvirkningsanleggene innenfor ovenfornevnte anleggsgruppe medføre en stor økonomisk belasting.
Vedlagt oversendes kopi av internt notat der det fremgår at det etter forespørsel til våre distriktskontorer er gitt tilbakemelding om at det pr. i dag er 40-50 anlegg som står i fare for å få trukket godkjenningen tilbake på grunn av at de ikke har fulgt opp pålegg av bygnings- eller hygienemessig karakter.
Vi antar at det over tid vil kunne bli en del flere anlegg som vil kunne stå i fare for å miste godkjenningen uten at vi i dag kan tallfeste antallet.
Status - tilvirkingsanlegg Anlegg som er i faresonen for tilbaketrekking av godkjenning på grunn av manglende oppfølging av krav til bygnings- eller hygienemessig opprustning, manglende systemdokumentasjon eller manglende dokumentasjon av forskriftsmessig vannkvalitet.
Troms og Finnmark:
5-10 anlegg (manglende bygnings- eller hygienemessig opprustning og/eller manglende systemdokumentasjon).
Nordland:
10 anlegg (manglende bygnings- eller hygienemessig opprustning).
3 anlegg (manglende systemdokumentasjon).
Trøndelag:
5 anlegg (manglende bygnings- eller hygienemessig opprustning).
Møre og Romsdal:
3 anlegg (manglende bygnings- eller hygienemessig opprustning).
3 anlegg (manglende systemdokumentasjon).
4 anlegg (manglende vanndokumentasjon).
1 (manglende vanndokumentasjon og manglende systemdokumentasjon).
Stad - svenskegrensen:
5-10 anlegg (manglende bygnings- eller hygienemessig opprustning og/eller manglende systemdokumentasjon).