Departementet viser til at universitetene de
senere årene har vært gjennom store omstillinger
i forbindelse med implementeringen av Kvalitetsreformen i høyere utdanning,
overgang til nettobudsjettering, ny finansieringsmodell og økt
fokusering på og gjennomgang av institusjonens ledelses-
og styringsmodeller. Gjennom endringer i universitets- og høgskoleloven
sommeren 2002 fikk institusjonene økt frihet til å fastsette
sin interne organisering. Dette har resultert i at universitetene
har gjennomgått sine respektive organisasjoner og har implementert
eller er i ferd med å implementere nye organisatoriske
løsninger.
Departementet viser til at rapporten peker på at
universitetene står overfor utfordringer i forbindelse
med formalisering av strategier og rutiner for kontroll og kvalitetssikring
av sine systemer for styring og ledelse og for oppfølging
av resultatoppnåelse. Det vises i den forbindelse til forslagene
i Ot.prp. nr. 79 (2003-2004) som også setter fokus på styring
og ledelse av institusjoner i høyere utdanning, herunder
universitetene. Lovforslaget er ment å skulle styrke styrets
overordnede og strategiske rolle og legge til rette for tydeligere ansvarsforhold
og styringslinjer i institusjonens faglige og administrative ledelse.
Departementet mener at det ville være
hensiktsmessig at det i rapporten ble gitt en mer helhetlig gjennomgang
av hva som legges i begrepene mål- og resultatstyring,
med henblikk på universitetenes egenart som forsknings-
og undervisningsinstitusjoner. Herunder savner departementet en
vurdering av styrets rolle og betydningen av styrets enkelte vedtak
som del av institusjonens mål- og resultatstyring.
Når det gjelder ledelses- og organisasjonsstrukturene ved
universitetene og endringer i lovgivningen de senere årene,
viser departementet til at endringene i rammevilkår har
resultert i endringer og omstillingsprosesser som det tar tid å gjennomføre.
Departementet mener også at det helhetlige bildet av institusjonenes ledelses-
og organisasjonsstruktur og institusjonens fokusering på dette
vil kunne være mer dynamisk enn det som kommer direkte
fram av rapporten.
Departementet peker på at faktadelen
i rapporten ikke gir noen beskrivelse eller vurdering av strategidokumentene
i forhold til fastsatte krav til innhold, men drøfter i
hvilken grad lederne opplever disse dokumentene som gode styringsredskaper.
Det konkluderes i vurderingsdelen med at disse dokumentene i hovedsak tilfredsstiller
kravene fra departementet på strategisk nivå,
men at de likevel ikke i tilstrekkelig grad gir grunnlag for operativ
styring. Departementet har ingen vesentlige merknader til Riksrevisjonens
vurderinger, men viser til at institusjonene i stor grad oppfyller
sentralt fastsatte mål, og mener at rapportens konklusjon på dette
punktet bør nyanseres.
Departementet bemerker at hovedimplementeringen av
Kvalitetsreformen ble gjennomført i revisjonsperioden.
Dette har medført en betydelig omlegging av de fleste kontrollsystemene
ved institusjonene. Departementet savner derfor en omtale av hvilken
betydning implementeringen av Kvalitetsreformen har hatt for universitetenes
arbeid med rapporterings-, kontroll- og kvalitetssikringssystemene.
Videre peker departementet på at nasjonale og internasjonale
fagevalueringer utgjør en betydelig del av kvalitetssikringen
av forskningsmiljøene. Tiltak for hvordan evalueringene
skal følges opp, er ifølge rapporten ikke synliggjort
i rutinebeskrivelsene. Med bakgrunn i hvilken betydning oppfølging
av fagevalueringene har for kvalitetssikring av forskningsmiljøene,
savner departementet en gjennomgang av hvordan evalueringene følges
opp ved universitetene. Departementet viser også til at
oppfølging av disse evalueringene var et av resultatmålene
i revisjonsperioden.
I tilknytning til at Riksrevisjonens rapport
peker på en rekke utfordringer for virksomhetsstyringen
ved universitetene, understreker departementet at institusjonene
i universitets- og høyskolesektoren er inne i en omstillingsprosess,
og at både departementet og institusjonene har fokusert
mye på disse problemstillingene i denne prosessen. Departementet
vil fokusere sterkt på forholdene som er avdekket i rapporten,
gjennom den videre oppfølgingen av Kvalitetsreformen og
gjennom de tiltakene som er foreslått i Ot.prp. nr. 79
(2003-2004). Videre vil problemstillingene bli tatt opp i den formelle
styringsdialogen med institusjonene.