Riksrevisjonen konstaterer at departementet
etterlyser en mer helhetlig gjennomgang av hva som legges i begrepene
mål- og resultatstyring, særlig med henblikk på universitetenes
egenart som forsknings- og undervisningsinstitusjoner. En intensjon
med å innføre mål- og resultatstyring
i forvaltningen var å fokusere mer på resultater.
Virksomhetene skulle gis større frihet med hensyn til ressursmessige
prioriteringer og hvordan oppgavene skulle løses. Det er
den enkelte virksomhets ansvar å utvikle styringssystemer
basert på virksomhetens egenart. Riksrevisjonen vil peke
på at rapporten gjennomgående presenterer premisser
for god styring, relatert til begrepene planlegging, gjennomføring
og kontroll.
Riksrevisjonen har forståelse for at
mange sider av universitetenes virksomhet er vanskelige å måle.
Formulering av mål og konkretisering av disse er imidlertid
en forutsetning for å kunne følge opp virksomheten og
for å vurdere hvorvidt virksomheten har oppfylt planlagte
målsettinger. Undersøkelsen viser også at
det i liten grad er utarbeidet formelle rutiner eller systematikk
for hvordan mål og resultater skal følges opp.
Sett i sammenheng med manglende resultatkrav kan det være
en risiko for at oppfølgingen blir tilfeldig og avhengig
av personlig initiativ. Riksrevisjonen vil presisere at rapporten
ikke gir noen vurdering av hvorvidt universitetene når
oppsatte mål, men gir en vurdering av hvorvidt universitetene
har etablert systemer og rutiner som gir god sikkerhet for at planlagte
mål og resultater nås.
Riksrevisjonens undersøkelse peker
på at ansvars- og myndighetsforhold i liten grad er formalisert,
og at tilgjengelige virkemidler ikke i tilstrekkelig grad er identifisert
i formelle dokumenter. Mangelen på skriftlighet kan innebære
uklarheter for den enkelte leder og kan svekke sammenhengen mellom
ledernes ansvarsoppgaver, måten de blir utført
på, og virksomhetens målsettinger. Riksrevisjonen
understreker at rapporten kun tar utgangspunkt i eksempler på mulige
virkemidler og hvorvidt disse kommer til uttrykk i formelle dokumenter.
Det er departementets og virksomhetenes ansvar å definere
hvilke virkemidler lederne har til rådighet.
Departementet savner i rapporten en vurdering
av styrets rolle og betydningen av styrets enkelte vedtak som del
av institusjonens mål- og resultatstyring. Formålet
med undersøkelsen har vært å vurdere
om universitetsledelsen har etablert tilstrekkelige verktøy
og prosedyrer for å styre og følge opp virksomheten.
Riksrevisjonen anser styret som universitetets øverste ledelse
og ansvarlig for institusjonens mål- og resultatstyring.
Styrets ansvar knyttet til disse problemstillingene inngår
således som en del av undersøkelsen.
Departementet viser til at Kvalitetsreformen
ble gjennomført i revisjonsperioden, og savner en omtale av
hvilken betydning implementeringen av denne reformen har hatt for
universitetenes arbeid med rapporterings-, kontroll- og kvalitetssikringssystemene. Riksrevisjonen
er av den oppfatning at de delene av Kvalitetsreformen som ble innført
mens undersøkelsen pågikk i 2003, i liten grad
berørte problemstillingene undersøkelsen omfattet.
Riksrevisjonen ser imidlertid at kvalitetssikringssystemene som
er implementert i 2004, vil kunne bidra positivt til virksomhetsstyringen ved
universitetene.