Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian
Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra Kristelig
Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk,
viser til at Stortinget i forrige stortingsperiode drøftet samfunnssikkerhetsarbeidet
ved flere anledninger og trakk opp visjoner og målsettinger for arbeidet
på dette området. Det moderne samfunnet vårt er også et sårbart
samfunn der trusler og hendelser som rammer befolkningen, både kan være
utilsiktede og tilsiktede. Det er viktig at myndighetene sørger
for at samfunnet vårt har en samordnet beredskap som gir folk trygghet for
at krisesituasjoner som oppstår, håndteres på en god og effektiv
måte. Samtidig må det iverksettes forebyggende tiltak som sikter
på å forebygge uønskede hendelser så langt det lar seg gjøre.
Komiteen vil peke på at arbeidet
med samfunnssikkerhet i Norge tar utgangspunkt i tre hovedprinsipper,
ansvarsprinsippet, likhetsprinsippet og nærhetsprinsippet. Dette
innebærer blant annet at den som har ansvar i en normalsituasjon,
også har ansvar i en krisesituasjon, og at kriser skal håndteres
på lavest mulig nivå.
Komiteen viser til at evalueringen
av erfaringene etter flodbølgekatastrofen i Sør-Asia avdekket at
det var flere svakheter ved norske myndigheters håndtering av katastrofen.
Dette førte til en gjennomgang av oppleggene for krisehåndtering,
og det ble foreslått flere endringer for å styrke fremtidig krisehåndtering som
fikk tilslutning i Stortinget, jf. St. meld. nr. 37 (2004-2005)
og Innst. S. nr. 265 (2004-2005). Hovedelementene i dette var:
forsterket krisekoordinering
gjennom opprettelsen av Regjeringens kriseråd
presisering og klargjøring av ansvaret
for krisestyring i lederdepartementet (det departementet som er
mest berørt av krisen)
etablering av ny krisestøtteenhet som skal
bidra med støttefunksjoner til lederdepartementet og Regjeringens
kriseråd i deres krisehåndtering
Komiteen har merket seg at formålet
med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å undersøke i hvilken
grad Justisdepartementet ivaretar samordningsansvaret for samfunnssikkerheten
i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Undersøkelsen konkluderer
med at det er svakheter på departementsnivå når det gjelder arbeidet
med overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser for hele departementsområdet.
Det er også svakheter i hvordan Justisdepartementet følger opp tilsynsarbeidet
i departementene og hvordan samfunnssikkerhetsarbeidet i departementenes
styringsdialog prioriteres. Justisdepartementet har videre i liten grad
inntatt en aktiv rolle som samordningsdepartement på samfunnssikkerhetsområdet.
Komiteen vil understreke at alle
departementene må være forberedt på at de kan få ansvar som lederdepartement
i en krisesituasjon. Det er derfor helt nødvendig at alle departementene
har overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser for hele departementets
ansvarsområde, og at det planlegges og øves for å kunne håndtere
kriser og katastrofer som kan oppstå.
Komiteen mener i likhet med Riksrevisjonen
at det kan stilles spørsmål ved om Justisdepartementet i kraft av
sitt samordningsansvar i større grad bør følge opp at departementene
gjennomfører nødvendig arbeid på dette området.
Komiteen viser til at Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap gjennomfører tilsynene med departementenes
arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap på vegne av Justisdepartementet.
Direktoratet utarbeider en tilsynsrapport i etterkant. På bakgrunn
av denne utarbeider departementene en oppfølgingsrapport, og de
avgjør selv hvilke av Direktoratets foreslåtte tiltak de vil følge
opp. På bakgrunn av Riksrevisjonens rapport mener komiteen at
det bør vurderes om Justisdepartementet som en del av sitt samordningsansvar
bør sterkere inn i oppfølgingsarbeidet.
Komiteen finner det lite tilfredsstillende
at flere departementer ser Justisdepartementets samordningsansvar
som uklart. Dette er det viktig at Justisdepartementet tar tak i
slik at uklarheter blir ryddet av veien.
Komiteen har merket seg det Riksrevisjonen skriver
om Øvelse Oslo 2006. Det fremkommer at det var uklarheter både med
hensyn til lederdepartementets rolle og krisestøtteenhetens rolle.
Enkelte gråsoner ble avdekket, og øvelsen viste også svikt i kommunikasjon
og informasjon på flere områder. Det tok blant annet lang tid før
befolkningen ble informert. Komiteen legger vekt
på at gråsoner blir identifisert og at ansvar avklares. Komiteen mener
det er svært viktig at erfaringene fra denne store øvelsen følges
opp med konkrete forbedringer. Det er i denne sammenheng positivt
at Justisdepartementet har utarbeidet ny veileder i krisekommunikasjon
og informasjonsberedskap.
Komiteen vil videre peke på at
øvelser er viktig for å få testet at planer og tiltak fungerer.
Det må planmessig avholdes øvelser i alle departementer, og jevnlig
også avholdes større øvelser der flere departementer og andre naturlige
virksomheter er involvert.
Komiteen vil understreke at Riksrevisjonens rapport
tyder på at det i etterkant av Tsunami-erfaringene har vært gjort
en del arbeid i departementene med krisehåndtering og samfunnssikkerhet.
Fortsatt ser det imidlertid ut til å gjenstå en del arbeid. Mye
tyder også på at kommunikasjonen mellom Justisdepartementet og de
øvrige departementene på dette området ikke er god nok, og at krisestøtteenhetens
rolle og funksjon ikke er godt nok avklart. Dette er forhold Regjeringen
må ta tak i og sørge for at forbedringer skjer.
Komiteen viser til at det vil
bli fremmet en ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet våren 2008. Komiteen legger
til grunn at de forhold Riksrevisjonen har påpekt, vil bli nærmere omtalt
i stortingsmeldingen. Det ville være nyttig om Regjeringen i meldingen
også foretar en gjennomgang av ansvarsdelingen mellom sivile og
militære myndigheter i forbindelse med kriser. Stortinget vil ved
behandlingen av denne meldingen komme nærmere inn på mer konkrete forhold
rundt samfunnssikkerhetsarbeidet generelt og krisehåndteringsarbeidet
spesielt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
viktigheten av at Stortingets krav om at beredskapsforberedelsene
skal planlegges etter et felles mønster, følges opp. Først når arbeidet
blir gjennomført på denne måten, mener disse medlemmer at
gråsoner vil bli avdekket i forkant på en betryggende måte og tilpasses
virkeligheten og det aktuelle risikobildet.
Disse medlemmer mener at kommunikasjon og
informasjon i forbindelse med terror og trusselvurderinger rutinemessig
og effektivt må tilflyte berørte grupper og befolkningen på en rask og
realistisk måte, og ikke holdes tilbake eller forsinkes på grunn
av byråkrati eller unødvendig hemmeligholdelse.
Med bakgrunn i Riksrevisjonens undersøkelse og
avdekking av flere svakheter i det bestående system samt et økende
terrorbilde, ønsker disse medlemmer å henvise til
Innst. S. nr. 265 (2004-2005) om flodbølgekatastrofen i Sør-Asia,
- Merknader til kap. 7 – Krisehåndtering på strategisk nivå, hvor det fokuseres på systemet med lederansvar
etter hva slags katastrofe det er snakk om, og mener dette systemet
er lite egnet og innebærer mange svakheter. Derfor foreslår disse
medlemmer at det overordnede ansvar for samfunnssikkerhetsarbeidet
tillegges det øverste nivået i regjering og forvaltning ved at Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap blir direkte underlagt Statsministerens
kontor (SMK).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
”Stortinget ber Regjeringen om at Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap blir direkte underlagt Statsministerens
kontor (SMK). ”