Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 13. mars 2012 om forvaltningen av tilskudd i Kulturdepartementet.
Komiteen ber om at departementet foretar en gjennomgang
og kvalitetssikring av interne rutiner i tilskuddsforvaltningen,
samt at en redegjør for hvordan regelverket praktiseres. Departementet
bes videre redegjøre for hva departementet vil gjøre for å sikre
en tilskuddsforvaltning som er i tråd med regelverket framover,
dersom undersøkelser avdekker feil eller mangler.
Jeg omtaler i punkt 2 hvilken hovedtilnærming som
er vektlagt i svarbrevet. I punkt 3 redegjøres for departementets
samlede rammeverk for styring, kontroll og oppfølging av tilskuddsforvaltningen.
I punkt 4 gis det en oversikt over Kulturdepartementets tilskuddsportefølje,
mens punkt 5 gir en redegjørelse for praksis ved disponering av
tilskuddsmidlene. Punkt 6 omhandler habilitet og punkt 7 departementets
videre oppfølging.
Jeg viser til den generelle redegjørelsen om
økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven
i finansministerens brev av 21. mars 2012.
Bestemmelser om tilskuddsforvaltning er gitt
i økonomiregelverkets bestemmelser, kap. 6. Dette gjelder blant
annet bestemmelser om utforming av tilskuddsordninger, med krav
til regelverk, om kunngjøring og saksbehandling, utforming av tilskuddsbrev,
videre bestemmelser om utbetaling og eventuell tilbakebetaling,
samt rapportering, oppfølging, kontroll og evaluering.
En redegjørelse for praktiseringen av økonomiregelverket
for departementets samlede tilskuddsportefølje vil i utgangspunktet
måtte omfatte alle elementer i regelverket, ikke bare bestemmelsene
i punkt. 6.3.2 om kunngjøring og saksbehandling, som media har fokusert
mest på.
En fullstendig gjennomgang av praksis vil imidlertid
ikke la seg håndtere innenfor rimelige tidsrammer og ressursbruk.
Jeg vil derfor i punkt 3 i brevet gi en overordnet redegjørelse
for Kulturdepartementets etablerte rammeverk for styring, kontroll
og oppfølging av tilskudd. Deretter vil jeg i punkt 5 vurdere departementets
eksisterende tilskuddsforvaltning med vekt på oppfølging av økonomiregelverkets
bestemmelser om kunngjøring og saksbehandling, jf. punkt 6.3.2.
I forbindelse med iverksetting av nytt økonomiregelverk
i 1996 foreslo Kulturdepartementet å innføre et differensiert styrings-
og kontrollsystem for tilskuddsforvaltningen, jf. St.prp. nr. 1
(1996-97). Det differensierte styrings- og kontrollsystemet var basert
på at de store tilskuddsbevilgningene til sentrale kulturinstitusjoner
ble plassert i styringstype 1 og undergitt en sterkere styrings-
og kontrollintensitet enn de beløpsmessig mindre enkelttilskudd
som ble plassert i styringstype 3. For styringsgruppe 3 ble det
ikke stilt spesifikke resultatmål, da målsettingen med disse tilskuddene
ofte ikke var annet enn å gi generell støtte til formålet. Styringstype
2 gjaldt tilskuddsordninger der styrings- og kontrollopplegget ble
fastsatt i eget regelverk for tilskuddsordningen. Stortinget hadde
ingen merknader til dette.
Med tanke på at det ovennevnte styringsopplegget
hadde eksistert siden 1997, og med utgangspunkt i det nye prinsippet
om risikostyring i staten, ba det daværende Kultur- og kirkedepartementet
i oktober 2008 daværende Senter for statlig økonomistyring (SSØ),
nå Direktoratet for økonomistyring, om å gjennomføre en evaluering
av departementets administrative opplegg for
tilskuddsforvaltning. Departementet ba om at SSØ særlig undersøkte
om departementets kontroll og oppfølging var tilfredsstillende i forhold
til kravene i økonomiregelverket, og det rom for skjønn som regelverket
åpner for. Videre ba en SSØ komme med forslag til eventuelle endringer
eller justeringer. SSØ vurderte ikke den enkelte tilskuddstildeling.
Rapporten fra SSØ forelå i juni 2009.
SSØs vurdering var at departementets administrative
opplegg for tilskuddsforvaltning i all hovedsak ivaretok de formelle
krav som stilles i økonomiregelverket. SSØ anbefalte imidlertid
at departementet burde se på hvilke tilskudd/tilskuddsmottakere
som var definert i de respektive styringstypene, basert på en oppdatert
risiko- og vesentlighetsvurdering. Departementet omtalte SSØs rapport
for Stortinget i Prop 1 S (2009-2010).
Kulturdepartementet gjennomførte på basis av SSØs
rapport en gjennomgang av tilskuddsforvaltningen, hvor risiko- og
vesentlighetsbetraktninger ble lagt til grunn for analyse av behovet
for styring, oppfølging og kontroll av hvert enkelt tilskudd eller tilskuddsordning.
Departementets forslag til endringer ble framlagt for Stortinget
i Prop. 1 S (2010-2011). Stortinget hadde ingen merknader.
Hovedtrekkene fra det allerede etablerte rammeverket
for styring, kontroll og oppfølging av tilskudd ble beholdt. Det
er etablert tre styringsnivåer, med ulik grad av styringsintensitet
på alle tre nivåene. Alle enkelttilskudd og tilskuddsordninger er
kategorisert på et nivå ut fra individuelle betraktninger av statens
styringsbehov, jf nærmere omtale i eget vedlegg, som også ble forelagt
Stortinget i Prop. 1 S (2010-2011).
Departementet har i tråd med dette styringsopplegget
utarbeidet oppdaterte rutiner for tilskuddsforvaltningen gjeldende
fra 2011, med egne maler for tilskuddsbrev for hvert av styringsnivåene,
rutinebeskrivelse for saksbehandlingen og sjekklister for kontroll
og oppfølging. Det er videre utarbeidet retningslinjer til mottakere
av tilskudd fra Kulturdepartementet, som vedlegges alle tilskuddsbrev.
Rutinedokumentene er oversendt Riksrevisjonen til orientering, som
ikke har hatt innvendinger så langt.
Kulturdepartementet har i sitt arbeid med utforming
av det nye rammeverket for styring, oppfølging og kontroll av tilskudd,
lagt bevilgningsreglementet, økonomireglementet samt forvaltningslovens
regler til grunn.
De nye rutinene gjelder for alle tilskudd som
forvaltes av Kulturdepartementet fra og med budsjetterminen 2011.
Kulturdepartementets tilskuddsbevilgninger for postgruppe
70-89 Overføring til private, utgjorde om lag 5,7 milliarder kroner
i 2011, jf Prop 1 S (2010 – 2011). Bevilgninger til vederlagsordninger
er da holdt utenom. Vederlag er ikke ordinære tilskudd, men kompensasjon
til rettighetshavere til opphavsrettslig beskyttet materiale. Det
er i tillegg bevilget om lag 1 mrd. kroner til fond (postgruppe
50-59). Disse forvaltes i hovedsak av Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt,
og omtales ikke videre her.
Det meste av Kulturdepartementets tilskuddsbevilgningene
er øremerkede tilskudd (bundet til bestemte
navngitte mottakere) som er beskrevet i budsjettproposisjonen under
aktuelle kapitler og poster, samt vedleggslister bak i proposisjonen.
Dette legges fram for Stortinget i de årlige budsjettproposisjoner, og
slik at Stortinget gjennom sitt bevilgningsvedtak i realiteten fastsetter
tilskuddsmottaker og hvilket beløp den enkelte mottaker skal tildeles.
Kulturdepartementet og underliggende virksomheter
forvalter også enkelte tilskuddsordninger.
I 2011 utgjorde disse om lag 1,6 milliarder kroner av samlede tilskuddsbevilgninger
på 5,7 mrd. kroner. Av dette forvaltet departementet følgende ordninger i
2011:
Kap. 310, post 75 Tilskudd til private
kirkebygg | 10,4 mill. kroner |
Kap. 314, post 76 Den kulturelle spaserstokken | 14,9 mill. kroner |
Kap. 315, post 71 Tilskudd til frivilligsentraler | 107,5 mill. kroner |
Når det aller meste av bevilgningene er bundet
til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger, er det nødvendig
for departementet å disponere noen egne midler som blant annet brukes
til tiltak som det er vanskelig å forutse på det tidspunktet budsjettproposisjonen
legges fram, eller tiltak som i sin karakter ikke fanges opp av
øvrige tilskuddsordninger. For 2011 ble det bevilget i underkant
av 30 mill. kroner til slike formål fordelt på følgende kapitler
og poster:
Kap. 314, post 79 Ymse kultur og samfunnsformål | 4,6 mill. kroner |
Kap. 315, post 79 Ymse frivillighetsformål | 9,1 mill. kroner |
Kap. 320, post 79 Til disposisjon | 13,9 mill. kroner |
Kap. 334, post 79 Til disposisjon | 1,1 mill. kroner |
I tillegg ble det i budsjettproposisjonen for
2011 under kap. 314, postene 71, 72 og 75, kap. 320, post 78, kap.
322, post 75 og kap. 326, post 78, omtalt mindre bevilgninger hvor
formålet er beskrevet, men ikke nærmere spesifisert.
a. Øremerkede tilskudd
Hoveddelen av Kulturdepartementets tilskuddsbevilgninger
på 5,7 mrd. kroner i 2011 er øremerket til bestemte mottakere i
budsjettproposisjonen og forelagt Stortinget, jf. omtalen i punkt
4. For slike øremerkede tilskudd er det ikke nødvendig å formulere
tildelingskriterier, beregningsregler, ytterligere kunngjøring og
utforming av regelverk, jf. økonomiregelverkets bestemmelser punkt
6.4.2.
b. Tilskuddsordninger
Kulturdepartementet forvaltet i 2011 tre tilskuddsordninger:
Kap. 310, post 75 Tilskudd til private kirkebygg
Kap. 314, post 76 Den kulturelle spaserstokken
Kap. 315, post 71 Tilskudd til frivilligsentraler
Tilskudd til private kirkebygg kunngjøres
ved at departementet hvert år sender rundskriv til fylkesmennene,
som sender dette videre til alle registrerte trossamfunn i sitt
fylke. Rundskrivet, retningslinjer og søknadsskjema ligger på departementets
hjemmeside. Antall tilskuddsmottakere i 2011 var 24.
Den kulturelle spaserstokken har
helt siden ordningen ble etablert utelukkende vært åpen for søknader
fra kommunene, som igjen mottar søknader fra eller inngår samarbeid
med ulike parter som ønsker å gi et kulturtilbud til eldre. Kommunene
får årlig et invitasjonsbrev med informasjon om kriteriene for ordningen,
frist for søknad m.m.
For tilskuddsordningen
for frivilligsentraler er det gitt egne retningslinjer. Disse
er for tiden under revisjon. Ordningen har i flere år vært lyst
ut bredt i media, og er nå godt kjent. De siste år er ordningen kunngjort
på departementets nettside. I 2011 fikk 371 frivilligsentraler tilskudd
fra ordningen.
Det er få klager på departementets behandling når
det gjelder de tre ordningene. Ut fra den gjennomgangen som er foretatt
er det min oppfatning at departementets praksis er i samsvar med
økonomiregelverkets bestemmelser om kunngjøring og saksbehandling.
c. ”Disposisjonsmidler”
Det framgår av brevets punkt 4 at det aller
meste av Kulturdepartementets tilskuddsbevilgninger på 5,7 mrd.kroner
er bundet til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger (om lag
99,5 pst.). Departementet har derfor behov for å disponere noen
egne midler blant annet til tiltak som det er vanskelig å forutse
på det tidspunktet budsjettproposisjonen legges fram, eller tiltak
som i sin karakter ikke fanges opp av øvrige tilskuddsordninger.
Slike formål er i hovedsak bevilget på fire 79 poster i budsjettproposisjonen. For
2011 er det bevilget om lag 30 mill. kroner til sammen til slike
formål (79-poster i proposisjonen).
Under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til
disposisjon, er følgende uttalt i Prop. 1 S (2010-2011):
2. ”Bevilgningene på kulturbudsjettet utenom denne
posten er i sin helhet bundet til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger.
Det er imidlertid nødvendig for departementet å kunne disponere
midler for å dekke uforutsette behov av særskilt karakter som oppstår
i budsjettåret. Eksterne søknader om enkelttilskudd og prosjektstøtte
vil normalt bli oversendt Norsk kulturråd for behandling.”
Formålet med posten er vidt definert og avgrenses
først og fremst til de budsjettområder som er bevilget under Programkategori
08.20 Kulturformål, dvs. musikk, scenekunst, billedkunst, arkiv,
bibliotek, museum, språk, litteratur mv. Eksempler på formål som
det har vært gitt tilskudd til er gjennomføring av endringsprosesser,
arrangementer, seminarer og jubileer, tilstandsvurderinger som følge
av pålegg fra myndighetene, saksomkostninger til klagesaker, midler
til særskilte oppdrag til underliggende virksomheter, innspill til
stortingsmeldinger, tiltak på kulturområdet gitt til blant annet
kommuner og fylkeskommuner, med mer.
Finansministeren har i sitt brev til kontroll-og konstitusjonskomiteen
av 31.3.2012 omtalt slike disposisjonsbevilgninger og uttaler bl.a:
3. ”Graden av spesifisering kan være liten, for eksempel
dersom bevilgninger er ”til disposisjon til allmenne kulturformål”,
jf. Prop. 1 S (2011-2012) for Kulturdepartementet, kap. 320 Allmenne
kulturformål, post 79 Til disposisjon. Dette betyr at departementet
har stor frihet til å velge hvilke type tiltak som kan settes i
verk, for eksempel hvilke typer kulturformål som kan støttes. Noen
ganger har disse bevilgningene blitt kalt ”disposisjonsbevilgninger”.
De må likevel forvaltes i samsvar med regelverk som gjelder for
gjennomføring av vedtatt budsjett, med mindre Stortinget vedtar
noe annet for den enkelte bevilgning. Bevilgningsreglementets krav
til at ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til forutsatte
resultater, gjelder således i utgangspunktet også for ”disposisjonsbevilgninger”.
Det samme gjelder forvaltningslovens krav til habilitet, saksbehandling m.v.
Videre må tilskuddsforvalteren også ivareta andre forvaltningsrettslige
krav, herunder kravet om at det ikke må skje usakelig forskjellsbehandling
ved utøvelse av skjønn.”
I tillegg uttaler finansministeren følgende
om kunngjøring:
4. ”Avhengig av hvor stor målgruppen er, og om den
er kjent eller ikke, kan en gjøre dette ved å informere allment
(på departementets nettside eller i avisen) eller målrettet (ved
å sende brev eller per telefon). Det normale vil være at det er
behov for å operasjonalisere Stortingets vedtak, og dermed gi flere opplysninger
til bruk for potensielle mottakere. I noen situasjoner kan det imidlertid
være nok at tilskuddsordningen er omtalt i budsjettproposisjonen. Hvordan
en kunngjør, vil avhenge av en konkret vurdering av om en når hele
målgruppen. Regelverket stiller ikke krav til formen på kunngjøringen,
men åpner for skjønn på dette punktet.”
Kulturdepartementet har siden 1998 under skiftende
regjeringer hatt slike disposisjonsposter på sitt budsjett – nærmere
bestemt under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon
og kap. 334 Film- og medieformål, post 79 Til disposisjon.
Selv om omtalene i budsjettproposisjonene under kap.
320, post 79, har variert noe, har omtalene likevel det til felles
at formålsbeskrivelsen for bruken av midlene har vært vidt definert
i hele denne perioden.
Disposisjonspostene har også vært omtalt i budsjettinnstillinger
og også debattert i Stortinget med jevne mellomrom.
Jeg viser til et par eksempler:
Fra Budsjett-innst. S. nr. 2 – 1999-2000:
5. ”Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom
Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere
kap. 320 post 79, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr
88 000.
6. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
dette som en post som skal ivareta barn og unge fremfor godt etablerte
mennesker som kan betale for sine opplevelser selv.
7.
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at departementet ikke
har fulgt opp intensjonene i frivillighetsmeldingen som stortingets
flertall gikk inn for. Disse medlemmer viser til at de frivillige
organisasjonene ikke får penger til lokalbasert kulturelt virke
før tidligst i andre halvår 2000. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
foreslå en ekstraordinær bevilgning på 50 mill. kroner, fordelt
til organisasjonene etter den utbetalingsmodellen organisasjonene selv
har foreslått. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50
mill. kroner under kap. 320 post 79.”
Fra Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2008-2009:
8. ”Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bevilgningene
på Kultur- og kirkedepartementets budsjett utenom denne posten i
sin helhet er bundet til bestemte tilskuddsmottakere eller tilskuddsordninger,
jf. de enkelte kapitlene og fordelingen av foreslått bevilgning
under postene, herunder vedleggene 1 og 2 til proposisjonen. Det
er derfor nødvendig for departementet å kunne disponere midler på
en disposisjonspost for å kunne dekke opp utforutsette behov av
særskilt karakter som oppstår i løpet av budsjettåret. Flertallet
viser videre til at det i løpet av det siste året er lagt frem en
rekke stortingsmeldinger på kulturområdet, ytterligere meldinger vil
bli lagt frem i første halvår 2009. Det er satt i gang en rekke
reformer og endringsprosesser, bl.a. Løkenutvalgets gjennomgang
av kulturfeltet og det partssammensatte utvalget i orkestersektoren.
Gjennomføringen av disse endringsprosessene vil kreve frie midler
for å imøtekomme uforutsette behov underveis.”
Fremskrittspartiets stortingsgruppe stilte også ved
brev 15.10.2008 spørsmål om bruken av disposisjonsposten, og tilsvarende
spørsmål ble reist i Stortingets muntlige spørretime 12.11.2008
av representanten Thommesen (H).
Departementet har de senere årene, etter at
samfunns- og frivillighetsfeltet ble gitt en høyere prioritering
innenfor kulturbudsjettet, disponert midler på ulike 70-poster under
kapitlene 314 Kultur og samfunn og 315 Frivillighetsformål. Dels
har en i postomtalene oppgitt beløp og mottaker av midlene, dels
har en gitt en lavere grad av spesifisering og beskrevet hvilken
type formål bevilgningen skal dekke. Siden dette er et nytt politikkområde,
har det vært nødvendig å prøve ut ulike virkemidler, samarbeidsformer
og mottakere. I budsjettproposisjonen for 2012 er det, basert på
disse erfaringene, gitt en noe mer detaljert beskrivelse under postene
på disse kapitlene enn tidligere. Dette er en utvikling jeg vil
føre videre i arbeidet med budsjettproposisjonen for 2013.
Disposisjonspostene er bekjentgjort for aktuelle mottakerne
på kulturfeltet gjennom at de er omtalt i de årlige budsjettproposisjonene.
Den vurdering som departementet har lagt til grunn for en slik bekjentgjøringsmåte
er at bevilgning til slike formål er gitt på egen post og framstår
således svært synlig i budsjettproposisjonen. Det er videre en innarbeidet
ordning som har eksistert siden 1998. Det er også en ordning som
har vært understreket av et flertall i komiteen, jf bl.a i Budsjett-innst.
S. nr. 2 – 2008-2009. Det er min oppfatning at disposisjonspostene
også anses som alminnelig kjent blant aktuelle målgrupper, nettverk
og organisasjoner i kultur-Norge.
På dette grunnlag mener jeg derfor at disse
midlene, som ikke er øremerket, er bekjentgjort for aktuelle tilskuddsmottakere
på en måte som ligger innenfor det skjønnsrom som tilskuddsforvalter
har etter økonomiregelverket.
Til informasjon for kontroll- og konstitusjonskomiteen
vedlegger jeg en oversikt over utbetalinger på disposisjonspostene
(post 79) og noen andre poster med tilsvarende formål i 2011, omtalt
under punkt 4 i brevet.
Forvaltningens regler om habilitet gjelder for statssekretærer,
politiske rådgivere, embetsmenn og tjenestemenn. For statsråden
gjelder reglene i egenskap av departementssjef. Ved skifte av statsråd, statssekretær
og politisk rådgiver foretas rutinemessig en vurdering av vedkommendes
habilitet. Vanskelige tvilsspørsmål forelegges Lovavdelingen.
Hver enkelt ansatt har også et selvstendig ansvar for
å opplyse om det foreligger konkrete forhold som gjør at det kan
reises tvil om vedkommendes habilitet.
Gjennomgangen viser at Kulturdepartementets tilskuddsbevilgninger
forvaltes på en god måte. Jeg ser imidlertid også at det er rom
for enkelte forbedringer.
I enkelte tilfeller
har statlige driftsutgifter (for eksempel utgifter til utredningsarbeid)
blitt utgiftsført på 79-poster. Departementet vil allerede i forbindelse
med RNB 2012 og budsjettproposisjonen for 2013 komme tilbake med
nødvendige endringsforslag.
For å sikre at omtalen av disposisjonspostene
blir enda bedre kjent, vil jeg vurdere å omtale disse også på departementets
nettsider.
I forbindelse med arbeidet med budsjettproposisjonen
for 2013 vil departementet se på poststrukturen slik at den blir
mer entydig og lik fra kapittel til kapittel, og for å lette oversikten.
Det er her også naturlig å gå gjennom omtalene under de enkelte
postene.
I 2012 etablerte departementet ”KUD-skolen” som
departementets interne opplæringsplattform. Jeg vil gjennom ”KUD-skolen”
sikre god kompetanse hos de ansatte også innen tilskuddsforvaltning.
Avslutningsvis vil jeg peke på at departementets gjennomgang
av tilskuddsforvaltningen har vært tidkrevende, men også nyttig.
Det er et viktig område som kontroll- og konstitusjonskomiteen har
satt søkelyset på, og arbeidet med å forbedre tilskuddsforvaltningen
i Kulturdepartementet fortsetter.