Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at det i representantforslaget
fremmes forslag om en nasjonal handlingsplan for arbeidet mot hepatitt
C. Forslagsstillerne ønsker i planen en målsetting om at det innen
2025 ikke skal skje smitte eller dødsfall av hepatitt C i Norge,
og at alle pasienter skal få tilgang til trygg og effektiv behandling. Komiteen viser
til at Folkehelseinstituttets utkast til hepatittstrategi, datert
desember 2015, foreslås lagt til grunn for utarbeiding av en slik nasjonal
handlingsplan.
Komiteen viser til Helse- og
omsorgsdepartementets brev av 4. november 2016 med kommentarer
til representantforslaget, hvor statsråden redegjør for Nasjonal
strategi mot virale hepatitter, som ble lagt fram 15. juni 2016.
Strategien er overordnet og bygger på et utkast fra Folkehelseinstituttet
i samarbeid med Helsedirektoratet, frivillige organisasjoner og
andre relevante aktører overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet
i desember 2015. Den endelige strategien er på et mer overordnet
nivå enn utkastet og gir retning for arbeidet med hepatitter. Komiteen merker
seg at statsråden mener at strategien slik den er utformet i dag,
gir et godt grunnlag for det videre arbeidet mot virale hepatitter,
og at statsråden er skeptisk til at Helse- og omsorgsdepartementet skal
utforme en egen handlingsplan for hepatitt C.
Komiteen mener i likhet med
forslagsstillerne at hepatitt C er et globalt helseproblem, og viser
blant annet til at arbeidet mot virushepatitt er inkludert i FNs
bærekraftsmål. WHO (Verdens helseorganisasjon) har oppfordret alle
land til å utarbeide nasjonale strategier mot hepatitt. Verdens
helseforsamling vedtok i mai 2016 et mål om at virushepatitt skal
elimineres innen 2030. Komiteen viser
til at WHO-målene for hepatitt C er 50 prosent reduksjon av nye
tilfeller innen 2020, 70 prosent reduksjon av nye tilfeller innen
2030 og 70 prosent reduksjon av hepatitt C-relaterte dødsfall innen
2030.
WHOs visjon for hepatittområdet
lyder:
«En verden der det
ikke skjer smitte av hepatitt og alle har tilgang til trygg og effektiv
behandling.»
Komiteen viser til at Folkehelseinstituttet
mener at med utgangspunkt i smittesituasjonen og helsetilbudet i
Norge bør Norge ha mål som er betydelig mer ambisiøse enn WHOs mål. Komiteen støtter dette
standpunktet.
Komiteen bemerker at det i
Folkehelseinstituttets utkast til nasjonal strategi for arbeidet
mot virale leverbetennelser (hepatitter) fra 2015 blir foreslått
å sette et overordnet mål om at hepatittrelaterte dødsfall skal
elimineres fullstendig i Norge innen 2025. Helse- og omsorgsdepartementet
la i juni 2016 fram Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser
(hepatitter) uten en slik definert visjon.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at forekomsten av hepatitter i den norske befolkningen
er lav, og mulighetene for forebygging og behandling er gode. Samtidig
viser flertallet til
at forekomsten av hepatitt C blant rusavhengige er høy
i Norge, og dette tar flertallet på
alvor. Det er igangsatt en stor satsing gjennom opptrappingsplanen
for rusfeltet, og tiltakene i denne planen vil kunne bidra til at
smitte av hepatitt C i denne gruppen reduseres. Flertallet viser videre til
at forekomst av smitte blant rusavhengige er viet et eget tiltaksområde
i den nasjonale strategien. Det er en utfordring at rusavhengige
i Norge i det alt vesentlige injiserer narkotiske stoffer, ettersom
hepatitt C overføres ved blodsmitte. Flertallet peker på at den nasjonale
overdosestrategien derfor inneholder tiltak som stimulerer rusavhengige
som injiserer narkotika, til heller å røyke stoffet – gjennom «switch-kampanjen». Flertallet viser
videre til helseministerens svar til komiteen i forbindelse med
behandlingen av representantforslaget, der han redegjør for arbeidet mot
hepatitt C. Statsråden mener at strategien mot virale hepatitter
slik den er utformet i dag, gir et godt grunnlag for det videre
arbeidet mot virale hepatitter, og det forventes at etatene i samarbeid
med helse- og omsorgstjenestene tar grep. Flertallet støtter dermed helseministerens
syn på at en egen handlingsplan rettet mot hepatitt C ikke er et
arbeid som på detaljnivå bør gjøres i departementet, men som bør håndteres
innenfor helse- og omsorgstjenestene.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet og Venstre viser til at det i Folkehelseinstituttet
sitt utkast til nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelsar
(2015) blei føreslått å setje eit overordna mål om at hepatittrelaterte dødsfall
skal eliminerast fullstendig i Noreg innan 2025. I regjeringas strategi
finn ein ikkje ein slik visjon. Både visjon, målsettingar og tiltak
på hepatittområdet er modererte i regjeringas nasjonale strategi samanlikna
med utkastet frå Folkehelseinstituttet. Innspela frå leiande fagfolk
og brukarorganisasjonar er det i liten grad tatt omsyn til. Det
er brei støtte til ein handlingsplan i fagmiljøa. Fagrådet – rusfeltets hovedorganisasjon
omtala det slik i notatet til komiteens høyring:
«15. juni 2016 presenterte
regjeringen sin femsiders hepatittstrategi. Fagrådet omtalte i sommer
strategien som både tannløs og mangelfull fordi den sier lite om
bekjempelse av hepatitter. Der flere andre land som Skottland, Canada
og Frankrike har publisert tydelige strategier med handlingsplaner
for å bekjempe hepatitt C, ligger Norge lavt og mangler helt en
handlingsplan. Blant narkomane er viruset et alvorlig problem og
minst 50 % av brukerne er rammet av kronisk hepatitt C-infeksjon.
Både brukerorganisasjoner,
Fagrådet og flere fagmiljø reagerte sterkt på strategien og var
opprørte over at departementet valgte å se bort fra anbefalinger
fra arbeidsgruppen som jobbet med utkastet til strategi i nesten
et år. Anbefalingene fra arbeidsgruppen var ute til høring og departementet
mottok 13 høringssvar. Likevel lanserte regjeringen en strategi som
ikke inkluderte viktige forslag og tiltak som også fikk støtte i
høringsrunden.»
Desse medlemene meiner
difor at regjeringas strategi ikkje er eit godt utgangspunkt for
det nasjonale arbeidet på hepatitt C-området dersom denne strategien
ikkje blir supplert med ein eigen handlingsplan, med konkrete målsettingar
og konkrete tiltak, basert på ein overordna visjon i tråd med Verdas helseorganisasjon
sin visjon for hepatittområdet. Desse medlemene meiner det
er viktig å setje konkrete mål om at det innan 2025 ikkje skal skje smitte
av hepatitt i Noreg, og at ingen skal døy av hepatitt C.
Desse medlemene meiner at ein
viktig del av ein handlingsplan må bli å sikre god kunnskap om førekomst
og nysmitte og nå fram til alle hepatittpasientar med slik informasjon.
Det er eit problem at sidan sjukdomen har langvarig løp utan symptom,
kan mange vere smitta utan å vite om det. Betre meldedekning frå
legar og laboratorium, betre elektroniske løysingar og betre kartlegging
i risikogrupper er blant tiltaka som må gjennomførast. For å eliminere hepatitt
C må ein identifisere udiagnostiserte kroniske bærarar av hepatitt
C. Då må kunnskapen styrkast i befolkninga generelt, og særskild
i målgrupper med risiko. Det må leggast fram ein strategi for å
nå fram til aktuelle grupper, blant anna ved at testing kan skje ved
ulike lågterskel helsetiltak, TSB, kriminalomsorg osv. Selektive
tiltak som retter seg mot sprøytebruk og sprøytebrukarar vil vere
viktig i det smitteførebyggjande arbeidet. Desse medlemene merka seg at
Olav Dalgard, overlege ved Akershus universitetssykehus, i sitt
notat til komiteen underbyggjer viktigheita av desse tiltaka. Om
det vert innført eit tilbod om behandling til alle, så vil ikkje
alle få dette om ein ikkje treffer tiltak for å nå ut til fleire
enn i dag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre vil understreke
at hepatitt C er en alvorlig sykdom som rammer en av samfunnets
mest utsatte grupper, og deler forslagsstillernes beskrivelse av
sykdommen som en stille epidemi. Disse medlemmer mener helsetjenesten
må prioritere alvorlig syke pasienter der det er dokumentert god
helseeffekt av behandlingen, og viser til Innst. 57 S (2016–2017)
og Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste, melding
om prioritering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser også til Innst. 11
S (2016–2017) og til følgende merknad fra komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
«Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det overordnede
målet med behandling av hepatitt C må være å sikre hver enkelt pasient
best mulig behandling og helbredelse, og på sikt oppnå at hepatitt
C utryddes i Norge. Disse medlemmer minner om at det er anslått
at ca. 20 000–30 000 mennesker er smittet med hepatitt C i Norge, hvorav
halvparten er diagnostisert, men bare noe over 1 000 har mottatt
behandling det siste året. Disse medlemmer peker på at hepatitt
C er en alvorlig, og dersom den ikke behandles, potensielt dødelig
leverinfeksjon som særlig rammer svake grupper i samfunnet, slik
som personer som injiserer narkotika.
For å forhindre både
de samfunnsmessige og individuelle konsekvensene forårsaket av hepatitt
C ved blant annet å redusere smittespredning, mener disse medlemmer
at alle hepatitt C-smittede bør tilbys behandling. Et slikt tilbud
vil være av stor betydning for helsetjenesten til rusmisbrukere.
Disse medlemmer registrerer
at de nye direktevirkende antivirale legemidler (DAA) har en lavere bivirkningsgrad
og vil kunne medføre at flere gjennomfører en behandling. Disse
legemidlene er dyre, men rapporter fra Statens legemiddelverk viser
at flere av disse medikamentene er kostnadseffektive.
Disse medlemmer peker
på at de regionale helseforetakene i statsbudsjettet for inneværende
år fikk overført finansieringsansvaret for legemidlene som brukes
i behandlingen, i den hensikt å kunne konkurranseutsette dem. De
regionale helseforetakene fikk overført 400 mill. kroner fra Folketrygdens
budsjetter for å dekke opp for kostnadene. Disse medlemmer mener
det ligger et ytterligere potensial i legemiddelinnkjøpsordningene
slik at flere pasienter kan tilbys DAA-behandling.
Disse medlemmer peker
videre på at hepatitt C er en av få virussykdommer man i dag kan
kurere, og at man derfor snarest må igangsette arbeidet med en handlingsplan
for utryddelse av sykdommen i Norge.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser
til at beslutninger om hvilke legemidler og metoder som skal finansieres innenfor
de regionale helseforetakenes rammer, er blitt delegert til Beslutningsforum.
Systemet legger til rette for at det blir gjort grundige vurderinger
av alle nye legemidler ved bruk av metodevurdering, i tråd med prinsipper
for prioriteringer. Disse
medlemmer mener at beslutninger om bruk av nye legemidler
mot hepatitt C må foretas av Beslutningsforum, som må ta hensyn
til den økonomiske rammen og gjeldende prioriteringskriterier. Disse medlemmer har
blitt gjort kjent med at tall fra Reseptregisteret viser at i perioden
januar til og med oktober 2016 var det 915 unike personer som fikk
utlevert minst én resept på nye hepatitt C-legemidler. I hele 2015
var det 893 unike personer. Omsetningen i kroner i perioden januar–oktober
2016 er 421 mill. kroner, mens den er 448 mill. kroner i samme
periode i 2015. Disse
medlemmer påpeker at det i budsjettet for 2016 ble overført
600 mill. kroner til de regionale helseforetakene. I forhold til
2015 er det altså flere som behandles til en rimeligere pris.
Komiteen viser
til at innkjøpsforetaket Sykehusinnkjøp har utlyst en anbudskonkurranse
om hepatitt C-legemidler til sykehusene. I anbuds-konkurransen blir
legemiddelselskapene bedt om å gi to pristilbud: ett tilbud som
gjelder dersom sykehusene kun skal behandle pasienter som har utviklet
leversykdom (fibrosegrad F2 til F4), og ett som gjelder dersom man
åpner for at alle som er smittet, kan få tilbud om behandling. Dersom
selskapene tilbyr lave nok priser, vil Sykehusinnkjøp fjerne betingelsen
om at behandlingen bare gis til pasienter med betydelig leverskade. Komiteen mener
det er svært positivt at Beslutningsforum nylig åpnet for at alle
pasientene som har hepatitt C genotype 1, kan få starte behandling
før fibrose (forstadiene til skrumplever). Dette tilsvarer
om lag 40 prosent av alle hepatitt C-pasienter. Komiteen viser til at lederen
for Beslutningsforum har uttalt til Dagens Medisin at dette skyldes at
prisen på det ene legemiddelet for type 1 nå er såpass lav at Beslutningsforum
har vedtatt at en kan starte behandling mye tidligere. Komiteen viser videre
til at resultatet av anbudskonkurransen, herunder hvilke legemiddel
som vil bli tatt i bruk for type 1-pasienter, vil bli offentliggjort
i begynnelsen i februar.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre ønsker at alle
skal ha et likeverdig helsetilbud, uavhengig av bakgrunn og livssituasjon.
Hepatitt C rammer først og fremst grupper som har dårlig vern fra
før, og mange er injiserende rusmisbrukere. Disse medlemmer viser til at
denne gruppa nedprioriteres, til tross for løfter om en styrking
i helsevesenet og andre sektorer. Disse medlemmer viser til opptrappingsplanen
for rusfeltet, som er et av svarene på dette. Disse medlemmer viser til at
det er flere lavterskeltilbud – som LASSO i Oslo, sprøyterom, oppsøkende
tjenester og LAR-tilbud – som gjør det lettere å finne og hjelpe
høyrisikogruppene for sykdom og sikre god diagnostikk og oppfølging
for dem som trenger det aller mest. Disse medlemmer mener vi må
ytterligere arbeide med å oppsøke og sikre god behandling av hepatitt
C for de mest sårbare i smitterisikogruppen.
Disse medlemmer viser til en
rapport fra Oslo Economics fra 2014, som viser interessante beregninger
knyttet til livsløpskostnader for behandling. Det er mye som tyder
på at det er lønnsomt å forebygge denne sykdommen fremfor å behandle
de alvorlig syke. Rapporten viser at vi står overfor livsløpskostnader
på opp mot 12 mrd. kroner med dagens behandlingsregime. Disse medlemmer viser
til at jo flere som blir behandlet med nye legemidler, jo billigere
blir det, og i tillegg vil en tidlig behandling gi økt livskvalitet
for dem som har sykdommen. Disse medlemmer mener dette
er et mulig kinderegg – hvis vi både greier å gi medisiner og billigere
behandling, øke livskvaliteten og styrke smittevernet. Disse medlemmer mener
derfor det blir viktig å holde takten oppe for å nå WHOs mål om at
hepatitt C skal utryddes innen 2030. Disse medlemmer mener vi bare
kan nå dette målet gjennom å behandle forebyggende.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet og Venstre viser til at i USA døyr det no fleire
av hepatitt C enn av alle andre rapporteringspliktige infeksjonssjukdomar.
Arbeidet mot virushepatitt er inkludert i FNs bærekraftsmål. Hepatitt
C-epidemien blir omtalt som den stille epidemien, som blir lite
omtalt, og som rammar ei, av dei mest utsette gruppene i samfunnet.
I dag reknar ein med at 25 000 personar i Noreg er bærarar av hepatitt
C. Mange av dei som blir ramma, er tidlegare eller noverande rusavhengige.
60–70 prosent av sprøytebrukande rusavhengige har blitt smitta av
hepatitt C. Minst halvparten av dei 7 500 i Noreg som er i legemiddelassistert
rehabilitering (LAR), har på eit tidspunkt vore smitta. Sjukdomen
skader levra og kan resultere i kreft og død.
Desse medlemene meiner det
må setjast mål om å eliminere hepatitt C i Noreg, og for at dette
skal kunne bli ein realitet, trengst det etter desse medlemenes syn ein handlingsplan
som kan supplere og konkretisere hepatittstrategien som blei fremja
av regjeringa i mai 2016. Ein handlingsplan mot utbreiing av hepatitt
C må etter desse
medlemenes syn ha som overordna mål at pasientar med hepatitt skal
ha tilgang til trygg og effektiv behandling, og at det innan 2025
ikkje skal skje smitte eller dødsfall av hepatitt C i Norge. Handlingsplanen
bør byggje på følgjande tre delmål:
-
God kunnskap om førekomst
(insidens og prevalens) av hepatitt.
-
Færre personar blir
smitta med hepatitt i Noreg.
-
Redusere sjukdom
forårsaka av hepatitt og hindre dødsfall av hepatitt i Noreg.
Desse medlemene viser
til representantforslaget for konkrete tiltakspunkt for betre kunnskap om
førekomst. Aktuelle tiltak for å få betre kunnskap om førekomst
vil vere:
-
Offentleg informasjon
og betre rutinar for testing av personar frå land med høg førekomst
av kronisk hepatitt C.
-
Offentleg informasjonskampanje
ut mot heile befolkninga for å nå fram til tidlegare sprøytebrukarar/«skjulte
brukarar». Ein føresetnad er at helsetenesta kan tilby rask oppfølging
og behandling av dei som treng det, og gjennomføre førebyggjande
tiltak i nære kontaktar og familie.
-
Informasjon til
kjende brukarar gjennom brukerinformasjon.
-
Informasjon til
helsetenesta (bevisstgjering av legar, helsesystrer og jordmødrer
om kven som høyrer til risikogrupper og derfor bør få tilbod om
testing).
-
Å få utarbeida ein
generell rettleiar for hepatitt, inkludert testing og henvisingsprosedyrar, berekna
på fastlegar og legevakter.
-
Tilby testar slik
at alle kan vite om dei har kronisk hepatitt C.
-
Nasjonal satsing
på auka førebyggjande arbeid blant rusmiddelbrukarar.
-
Legge til rette
for overgang frå injeksjon til andre inntaksmåtar, og nasjonal satsing
på utdeling av reint injeksjonsutstyr.
-
Skadereduserande
tiltak i fengsel må intensiverast.
-
Ein må innføre hepatitt
C-testing av gravide med risikobakgrunn for å avklare smitterisiko
for barnet.
Desse medlemene viser
til at dei siste åra har ei rekkje direkteverkande anti-virale legemiddel mot
hepatitt C blitt tilgjengelege på den norske marknaden. Ny og effektiv
behandling gjer det mogleg å i større grad behandle for å hindre
smitte og å redusere prevalensen av hepatitt C i befolkninga. Dette
føreset at sjukdomen blir behandla hos dei som fører smitten vidare.
Aktuelle tiltak
for å førebyggje sjukdom og hindre dødsfall vil vere:
-
Sikre at behandlingstilbodet
er like godt i heile landet, og at rusbrukarar og andre personar
i risikogruppa blir nådde i same grad som resten av befolkninga.
-
Opprette eit kvalitetsregister
for behandling av hepatitt C for å auke kunnskapen om behandlingseffekt
og betre kvaliteten på behandlinga.
-
Opprette lågterskel
hepatittklinikkar i dei største byane, ved at helsetenesta og spesialisthelsetenesta
går saman om tilpassa lågterskel hepatitt C-klinikkar. Leverelastisitetsmålingar
og anna utreiing og behandling frå spesialisthelsetenesta må kunne
gjerast på slike klinikkar.
-
Tilbod om elastografi
på alle sjukehus som behandlar mange hepatittpasientar.
-
Det må bli mogleg
å utføre hepatitt C-utredning og behandling i alle fengsel og rusbehandlingsinstitusjonar.
På trass
av relativt god tilgang til reine sprøyter i Norge, fortsett hepatitt
C å spreie seg. Det sterkaste argumentet mot behandling av alle
med hepatitt C-infeksjon i tidleg fase er at risikoen for re-infeksjon er
stor. For å hindre alvorleg leversjukdom, kreftutvikling og dødsfall
må handlingsplanen innehalde tiltak for å:
-
Tilby behandling
til alle hepatitt C-pasientar med betydeleg leverskade.
-
Greie ut gjennomføringsmoglegheit
kostnader og effekt ved å behandle alle pasientar med hepatitt C
gjennom ein målretta innsats over 5–15 år.
-
Gjennomføre ein
studie der samanhengen mellom gitt behandling og observert prevalens
blir dokumentert i avgrensa miljø av rusbrukarar og på populasjonsnivå
over tid.
Desse medlemene vil
understreke at skisserte tiltakspunkt med tekstomtale i denne innstillinga
og i representantforslaget er henta frå utkast til nasjonal hepatittstrategi
frå Folkehelseinstituttet.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Venstre vil på denne
bakgrunn fremja følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa fremje ein nasjonal handlingsplan for arbeidet mot
hepatitt C, med målsetting om at det innan 2025 ikkje skal skje
smitte eller dødsfall av hepatitt C i Norge, og at alle pasientar får
tilgang til trygg og effektiv behandling. Folkehelseinstituttets
utkast til hepatittstrategi, datert desember 2015, må leggast til
grunn for utarbeiding av handlingsplanen.»