Uttalelse til representantforslag
53 S (2017–2018)
Jeg viser til brev
fra leder i Utenriks- og forsvarskomiteen (UFK), Anniken Huitfeldt,
av 15. november 2017. I brevet anmodes det om departementets uttalelse
til Representantforslag 53 S (2017–2018) og Representantforslag
55 S (2017–2018). Representantforslagene svares ut i to separate
uttalelser.
I Representantforslag
53 S foreslår stortingsrepresentantene Liv Signe Navarsete, Trygve
Slagsvold Vedum, Knut Arild Hareide, Ola Elvestuen, Abid Q. Raja, Willfred
Norlund, Audun Lysbakken og Mona Lill Fagerås en ny gjennomgang
av kostnadene og konsekvensene knyttet til nedleggingen av Andøya
flystasjon.
I bakgrunnen for
representantforslaget hevdes det blant annet at utbyggingen av Ørland
flystasjon vil koste over 15 milliarder kroner, og ikke 6 milliarder
kroner, som opprinnelig estimert. Jeg ønsker å korrigere denne fremstillingen.
Gjennom Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), ble
kostnadene for etablering av kampflybasen på Ørland og fremskutt
operasjonsbase på Evenes beregnet til å være 9,0 milliarder kroner (2011-kroner).
Av disse var 5,1 milliarder kroner knyttet til investeringer i nye
kapasiteter og 3,9 milliarder kroner knyttet til fornyelse/oppgradering
av eksisterende bygg og anlegg i perioden frem til 2052. Omregnet
til 2017-kroner, er kostnadene for Ørland flystasjon og den fremskutte
operasjonsbasen på Evenes 10,4 milliarder kroner fordelt på hhv.
4,5 milliarder kroner til fornyelse og 5,9 milliarder kroner til
nye investeringer. Stortinget ble gjennom Prop. 113 S (2014–2015)
og Prop. 151 S (2015–2016) gitt en oppdatert status med hensyn til kostnadene
for etablering av kampflybasen på Ørlandet. I forbindelse med behandlingen
av den gjeldende langtidsplanen sluttet Stortinget seg til at kostnaden
for basen må justeres for endrede forutsetninger for Ørland flystasjon,
herunder strengere støykrav, og økt behov for beskyttelse og sikring
av hangarene til F-35. Disse forholdene øker kostnaden for utbyggingen
på Ørland med 1,6?milliarder 2017-kroner. Inkludert i dette tilleggsbehovet
er nå den totale planrammen for nyinvesteringer og fornyelse av
eksisterende bygningsmasse ved Ørland flystasjon frem til 2052 beregnet
til om lag 12,0 milliarder 2017-kroner.
Stortinget vedtok
i 2012 etablering av en fremskutt operasjonsbase for kampfly i Nord-Norge
på Evenes flystasjon (Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012)).
I behandlingen av langtidsplanen i 2016 vedtok Stortinget å anskaffe
nye maritime patruljefly, som skal lokaliseres på Evenes sammen
med de fremskutte kampflyene. Andøya flystasjon legges derfor ned
jf. (Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016)).
Base- og støttestrukturen
skal moderniseres og effektiviseres slik at en større del av sektorens
ressurser kan anvendes til operativ virksomhet. Beslutningen om å
nedlegge Andøya flystasjon var det enkelttiltaket i langtidsplanen
som medførte størst konsekvenser for det berørte lokalsamfunnet.
Saken ble grundig utredet og konsekvensvurdert i tråd med utredningsinstruksen, som
en del av grunnlagsarbeidet for Prop. 151S (2015–2016). Fem alternative
løsninger ble vurdert. Det ble gjennomført en egen samfunnsøkonomisk
analyse av basevalget, i tillegg til en distriktsmessig konsekvensutredning,
som vurderte ringvirkningene for lokalsamfunn av de samlede tiltakene
i langtidsplanen. Evenes ble valgt etter en helhetlig vurdering
av både operative og økonomiske konsekvenser. Denne løsningen gir
best operativ evne til lavest kostnad.
Ofotregionen er
et viktig satsingsområde i nord. Stortinget har vedtatt å etablere
en basestruktur som kan anvendes i krise og væpnet konflikt mot
en motstander med moderne sensor- og våpensystemer. Det er besluttet
å samle ressursene som er baseavhengige i Ofotregionen, beskyttet
av luftvernsystemer. Etter Stortingets vedtak har Forsvarsdepartementet
arbeidet videre med å detaljere løsningen på Evenes flystasjon.
Regjeringen har sett gjennomføringen av stortingsvedtakene om fremskutt
operasjonsbase for kampfly og hovedbase for nye maritime patruljefly
i sammenheng. Videre valgte regjeringen å gjennomføre en egen forstudie på
Evenes. Formålet med denne var å finne den mest optimale realiseringen
av behovene Evenes skal dekke. Dette for å styrke beslutningsgrunnlaget
for enkeltprosjektene som skal iverksettes på Evenes i årene som kommer.
Denne forstudien har blitt gjennomført etter mal av en konseptvalgutredning
(KVU). Her utredes hvordan Stortingets vedtak best kan gjennomføres innenfor
den økonomiske rammen som ble lagt til grunn i langtidsplanen. I
utredningen videreutvikles og kvalitetssikres mulige løsninger,
og en konkret løsning for arrondering av operative flater og EBA
på Evenes flystasjon med tilhørende kostnader anbefales.
Forsvarsdepartementet
har i denne forstudien, med støtte og innspill fra Forsvaret, Forsvarsbygg
og Avinor, søkt å komme frem til en løsning som ivaretar nasjonale aktørers
behov og den økonomiske planrammen som lå til grunn for vedtaket
best mulig. Så langt i KVU-prosessen har de vurderinger og beregninger
som lå til grunn for valget av Evenes blitt bekreftet. Den foreløpige
konklusjonen fra denne forstudien er at behovene og tiltakene på
Evenes vil kunne realiseres i tråd med forutsetningene som lå til
grunn for Stortingets beslutninger i forbindelse med behandlingen
av Innst 62 S (2016–2017) til Prop 151S (2016–2017).
Evenes skal dekke
både Forsvarets og Avinors behov, samt videreføre kapasitet til
å ivareta allierte behov. Endringene som følger av Prop. 151 S (2015–2016)
gir nye forutsetninger knyttet til alliert trening, forhåndslagring
og mottak. Som omtalt i langtidsplanen vil planene for nasjonal
og alliert utnyttelse av både militær basestruktur og sivil infrastruktur
i krise og væpnet konflikt oppdateres. Dette arbeidet er nå pågående.
Det er iverksatt et arbeid med et helhetlig luftmilitært basekonsept
som vil beskrive hvordan de samlede baser i Norge vil bli utnyttet
ved behov for alliert luftmilitær forsterkning. Evenes vil spille
en naturlig rolle i dette helhetlige konseptet i tråd med Prop.
151 S (2015–2016). Det er identifisert muligheter for økt kapasitet
for allierte forsterkningsstyrker på Evenes.
Jeg kjenner meg
ikke igjen i representantenes beskrivelse av at det er rikelig med
tid til å revisitere grunnlaget for Stortingets beslutning. Evenes
flystasjon skal være klar for operasjoner med kampfly fra januar
2021 og for operasjoner med maritime overvåkingsfly fra sommeren
2022. Tid er derfor en kritisk faktor i det videre arbeidet. Vi
har likevel prioritert en grundig forstudie før utbyggingen starter,
nettopp for å redusere risikoen for kostnadsoverskridelser som representantene advarer
mot. Studien blir nå kvalitetssikret eksternt. Jeg planlegger å
orientere Stortinget om konklusjonene på egnet måte i vårsesjonen
2018.