Jeg viser til brev fra leder i Utenriks- og forsvarskomiteen (UFK), Anniken Huitfeldt, av 15. november 2017. I brevet anmodes det om departementets uttalelse til Representantforslag 53 S (2017–2018) og Representantforslag 55 S (2017–2018). Representantforslagene svares ut i to separate uttalelser.

I Representantforslag 53 S foreslår stortingsrepresentantene Liv Signe Navarsete, Trygve Slagsvold Vedum, Knut Arild Hareide, Ola Elvestuen, Abid Q. Raja, Willfred Norlund, Audun Lysbakken og Mona Lill Fagerås en ny gjennomgang av kostnadene og konsekvensene knyttet til nedleggingen av Andøya flystasjon.

I bakgrunnen for representantforslaget hevdes det blant annet at utbyggingen av Ørland flystasjon vil koste over 15 milliarder kroner, og ikke 6 milliarder kroner, som opprinnelig estimert. Jeg ønsker å korrigere denne fremstillingen. Gjennom Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), ble kostnadene for etablering av kampflybasen på Ørland og fremskutt operasjonsbase på Evenes beregnet til å være 9,0 milliarder kroner (2011-kroner). Av disse var 5,1 milliarder kroner knyttet til investeringer i nye kapasiteter og 3,9 milliarder kroner knyttet til fornyelse/oppgradering av eksisterende bygg og anlegg i perioden frem til 2052. Omregnet til 2017-kroner, er kostnadene for Ørland flystasjon og den fremskutte operasjonsbasen på Evenes 10,4 milliarder kroner fordelt på hhv. 4,5 milliarder kroner til fornyelse og 5,9 milliarder kroner til nye investeringer. Stortinget ble gjennom Prop. 113 S (2014–2015) og Prop. 151 S (2015–2016) gitt en oppdatert status med hensyn til kostnadene for etablering av kampflybasen på Ørlandet. I forbindelse med behandlingen av den gjeldende langtidsplanen sluttet Stortinget seg til at kostnaden for basen må justeres for endrede forutsetninger for Ørland flystasjon, herunder strengere støykrav, og økt behov for beskyttelse og sikring av hangarene til F-35. Disse forholdene øker kostnaden for utbyggingen på Ørland med 1,6?milliarder 2017-kroner. Inkludert i dette tilleggsbehovet er nå den totale planrammen for nyinvesteringer og fornyelse av eksisterende bygningsmasse ved Ørland flystasjon frem til 2052 beregnet til om lag 12,0 milliarder 2017-kroner.

Stortinget vedtok i 2012 etablering av en fremskutt operasjonsbase for kampfly i Nord-Norge på Evenes flystasjon (Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012)). I behandlingen av langtidsplanen i 2016 vedtok Stortinget å anskaffe nye maritime patruljefly, som skal lokaliseres på Evenes sammen med de fremskutte kampflyene. Andøya flystasjon legges derfor ned jf. (Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016)).

Base- og støttestrukturen skal moderniseres og effektiviseres slik at en større del av sektorens ressurser kan anvendes til operativ virksomhet. Beslutningen om å nedlegge Andøya flystasjon var det enkelttiltaket i langtidsplanen som medførte størst konsekvenser for det berørte lokalsamfunnet. Saken ble grundig utredet og konsekvensvurdert i tråd med utredningsinstruksen, som en del av grunnlagsarbeidet for Prop. 151S (2015–2016). Fem alternative løsninger ble vurdert. Det ble gjennomført en egen samfunnsøkonomisk analyse av basevalget, i tillegg til en distriktsmessig konsekvensutredning, som vurderte ringvirkningene for lokalsamfunn av de samlede tiltakene i langtidsplanen. Evenes ble valgt etter en helhetlig vurdering av både operative og økonomiske konsekvenser. Denne løsningen gir best operativ evne til lavest kostnad.

Ofotregionen er et viktig satsingsområde i nord. Stortinget har vedtatt å etablere en basestruktur som kan anvendes i krise og væpnet konflikt mot en motstander med moderne sensor- og våpensystemer. Det er besluttet å samle ressursene som er baseavhengige i Ofotregionen, beskyttet av luftvernsystemer. Etter Stortingets vedtak har Forsvarsdepartementet arbeidet videre med å detaljere løsningen på Evenes flystasjon. Regjeringen har sett gjennomføringen av stortingsvedtakene om fremskutt operasjonsbase for kampfly og hovedbase for nye maritime patruljefly i sammenheng. Videre valgte regjeringen å gjennomføre en egen forstudie på Evenes. Formålet med denne var å finne den mest optimale realiseringen av behovene Evenes skal dekke. Dette for å styrke beslutningsgrunnlaget for enkeltprosjektene som skal iverksettes på Evenes i årene som kommer. Denne forstudien har blitt gjennomført etter mal av en konseptvalgutredning (KVU). Her utredes hvordan Stortingets vedtak best kan gjennomføres innenfor den økonomiske rammen som ble lagt til grunn i langtidsplanen. I utredningen videreutvikles og kvalitetssikres mulige løsninger, og en konkret løsning for arrondering av operative flater og EBA på Evenes flystasjon med tilhørende kostnader anbefales.

Forsvarsdepartementet har i denne forstudien, med støtte og innspill fra Forsvaret, Forsvarsbygg og Avinor, søkt å komme frem til en løsning som ivaretar nasjonale aktørers behov og den økonomiske planrammen som lå til grunn for vedtaket best mulig. Så langt i KVU-prosessen har de vurderinger og beregninger som lå til grunn for valget av Evenes blitt bekreftet. Den foreløpige konklusjonen fra denne forstudien er at behovene og tiltakene på Evenes vil kunne realiseres i tråd med forutsetningene som lå til grunn for Stortingets beslutninger i forbindelse med behandlingen av Innst 62 S (2016–2017) til Prop 151S (2016–2017).

Evenes skal dekke både Forsvarets og Avinors behov, samt videreføre kapasitet til å ivareta allierte behov. Endringene som følger av Prop. 151 S (2015–2016) gir nye forutsetninger knyttet til alliert trening, forhåndslagring og mottak. Som omtalt i langtidsplanen vil planene for nasjonal og alliert utnyttelse av både militær basestruktur og sivil infrastruktur i krise og væpnet konflikt oppdateres. Dette arbeidet er nå pågående. Det er iverksatt et arbeid med et helhetlig luftmilitært basekonsept som vil beskrive hvordan de samlede baser i Norge vil bli utnyttet ved behov for alliert luftmilitær forsterkning. Evenes vil spille en naturlig rolle i dette helhetlige konseptet i tråd med Prop. 151 S (2015–2016). Det er identifisert muligheter for økt kapasitet for allierte forsterkningsstyrker på Evenes.

Jeg kjenner meg ikke igjen i representantenes beskrivelse av at det er rikelig med tid til å revisitere grunnlaget for Stortingets beslutning. Evenes flystasjon skal være klar for operasjoner med kampfly fra januar 2021 og for operasjoner med maritime overvåkingsfly fra sommeren 2022. Tid er derfor en kritisk faktor i det videre arbeidet. Vi har likevel prioritert en grundig forstudie før utbyggingen starter, nettopp for å redusere risikoen for kostnadsoverskridelser som representantene advarer mot. Studien blir nå kvalitetssikret eksternt. Jeg planlegger å orientere Stortinget om konklusjonene på egnet måte i vårsesjonen 2018.