Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til Dokument 8:149 S (2019–2020) og finansministerens uttalelse av 17. september 2020, jf. vedlegg 1.

Komiteen merker seg at koronakrisen har vært en stor utfordring for norsk økonomi, herunder bedriftene og arbeidstakerne. Komiteen viser til at Stortinget i den forbindelse har vært særlig opptatt av å sikre arbeidstakernes sosiale rettigheter og trygghet. Komiteen understreker viktigheten av at ordningene for inntektssikring tidlig ble utvidet, slik at flere lavtlønnede kvalifiserte til dagpenger, og at permitterte og ledige fikk kompensert en større del av sin tapte arbeidsinntekt. Komiteen er videre kjent med den betydningen forskuddsordningen for utbetaling av dagpenger og kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende har hatt.

Komiteen understreker viktigheten av å motvirke store sosiale forskjeller og økonomisk ulikhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, er videre kjent med at en av de store forskjellene i dagens samfunn er mellom de som har jobb, og de som står utenfor – og at kriser kan bidra til å forsterke denne ulikheten. Flertallet bemerker at de langsiktige fordelingsvirkningene henger tett sammen med utviklingen i arbeidsmarkedet. Flertallet understreker derfor at vår viktigste oppgave fremover blir å legge til rette for trygge jobber og arbeid til flere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, registrerer at regjeringen har satt ned ekspertutvalget «Norge mot 2025», som skal vurdere virusutbruddets konsekvenser for norsk økonomi fremover, og at mandatet også åpner for å vurdere den økonomiske byrdefordelingen av krisen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at kriser ofte kan føre til økende ulikhet. Disse medlemmer viser til at Frischsenteret har dokumentert at særlig ansatte i lavtlønnsyrker er blitt hardt rammet av permitteringene fra mars 2020 av. Disse medlemmer viser til at finansministeren i brev til Stortinget 17. september 2020 skriver:

«De økonomiske byrdene som følger, er heller ikke jevnt fordelt, verken på næringer, bedrifter eller husholdninger.»

Disse medlemmer viser videre til at samtidig som hundretusenvis av norske arbeidstakere har mistet store deler av sin inntekt dette året og mange småbedrifter innen blant annet serveringsbransjen og reiselivsbransjen i distriktene har slitt tungt, viste nylig årets liste fra Kapital over Norges 400 rikeste at mange av de rikeste, innenfor bl.a. eiendom og dagligvarehandel, har økt sine formuer med store beløp gjennom krisen. Innretningen på regjeringens krisetiltak kan etter disse medlemmers mening ha bidratt til denne skjevheten i byrdefordeling mellom ulike deler av samfunnet. Disse medlemmer mener det vil være i både næringslivets egen og samfunnets interesse å rette opp i etterkant hvis noen aktører sitter igjen med uforholdsmessig stor fortjeneste som følge av koronapandemien.

Disse medlemmer viser videre til nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå, som viser at landets rikeste én-prosent i realiteten er langt rikere sammenlignet med resten av befolkningen enn tidligere statistikk har vist. Den bakenforliggende ulikheten i Norge var med andre ord allerede svært stor før krisen traff norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at selv om mandatbeskrivelsen til ekspertutvalget «Norge mot 2025» er bred, er det ifølge statsminister Erna Solberg i Stortinget 13. mai 2020 «ikke spesifisert at de skal se på ulike fordelingseffekter». Disse medlemmer viser også til at utvalget har fått kritikk for å være dominert av representanter fra økonomifaget og finanssektoren på Østlandet.

Disse medlemmer mener det er nødvendig at konsekvensene av koronakrisen utredes langs flere dimensjoner av et utvalg med et tydelig mandat om å se på konsekvensen for ulikheten i Norge, med effekter for blant annet sosial og geografisk fordeling.

Disse medlemmer mener utvalget bør være geografisk balansert, med deltakere fra partene i arbeidslivet samt representanter for yrkesgrupper som er blitt rammet av krisen på arbeidstakersiden og/eller som er avhengige av ulike sosiale ytelser, i tillegg til ekspertise på ulikhet og skatt, og fremmer derfor på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre mandatet til utvalget ‘Norge mot 2025’, slik at utvalget også spesielt skal analysere og beskrive sosiale og geografiske fordelingsmessige konsekvenser av pandemien og krisetiltakene, samt at foreslåtte tiltak skal underbygge langsiktige mål om redusert ulikhet og høy organisasjonsgrad.»

«Stortinget ber regjeringen endre sammensetningen av utvalget ‘Norge mot 2025’ slik at utvalget gjøres til et bredt og partssammensatt utvalg, og ikke et ekspertutvalg.»