Representantforslagets pkt.
4–5
Komiteen viser til at det
foreslås at det skal gjøres lovendringer som sikrer offentlig innsynsrett
i alle opplysninger som er nødvendige for å kontrollere private leverandører,
blant annet opplysninger om økonomi og arbeidsforhold. Komiteen mener
det er avgjørende at det er innsyn i hvordan fellesskapets midler
blir disponert. Dette er viktig både for å bygge tillit blant innbyggerne
og for at de folkevalgte kan utøve sin kontrollfunksjon og sikre
mest mulig effektiv bruk av fellesskapets konkurranseforhold mv. Komiteen har
merket seg at departementet viser til Velferdstjenesteutvalgets pågående
arbeid.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, imøteser at departementet kommer
til Stortinget med rapporten på en egnet måte, og ber om at en drøfter hvordan
innsynsretten kan sikres bedre enn i dag.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at offentlige tjenester er underlagt lovverk som regulerer
offentlig innsyn og rettssikkerhet. Når velferdstjenester settes
ut til kommersielle aktører, blir informasjonen om drift, bemanning
og kompetanse derimot omgjort til forretningshemmeligheter unntatt
offentlig innsyn. Det er uheldig for godt samarbeid på tvers av
ulike enheter og læring og innovasjonsdeling. Det gir også store
problemer med å kunne føre kontroll med at penger som bevilges til
et formål, faktisk brukes til dette. Kompliserte selskapsstrukturer brukes
for å kunne skjule faktisk uttak.
Dette flertallet viser til
merknader og forslag i Innst. 375 S (2014–2015), der komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
uttrykte følgende:
«Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
viser til at kommersialisering og privatisering kan medføre hemmelighold
og at viktige kvalitetsindikatorer ikke blir offentlig tilgjengelig
med begrunnelse i bedriftshemmeligheter. Disse medlemmer vil også
minne om at private institusjoner i dag ikke har krav om å følge
forvaltningsloven, offentleglova og arkivloven på samme måten som offentlige
institusjoner. Disse medlemmer viser også til at private institusjoner
kan unnlate å delta i kommunale eller statlige satsinger og felles
brukerundersøkelser. Disse medlemmer mener åpenhet rundt mangfoldet
av metoder, innovasjon og nyskaping vil kunne bidra til videreutvikling
av tjenestetilbudet, mens manglende åpenhet og ansvar på like vilkår
med det offentlige kan påvirke rettssikkerheten for innbyggere som bruker
tjenestene hos private.
Disse medlemmer
fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som, uavhengig av kommunal
eller ikke-kommunal drift, sikrer full åpenhet rundt sentrale kvalitets indikatorer,
herunder bemanningssituasjonen, ved tjenester kommunene har ansvaret
for, samt at sentrale deler av lovverk som gjelder det offentlige
også gjøres gjeldende for private institusjoner.»
Dette flertallet viser
til at det er politisk uenighet rundt bruk av anbud, men at det
ikke burde føre til at de kommuner som benytter seg av anbud, ikke
gis de nødvendige redskaper til å kunne kontrollere både kvalitet,
lovlighet og pengebruk, særlig fordi kommunen har finansieringsansvaret. Dette flertallet mener
at det offentlige må kunne kontrollere hvordan skattebetalernes
penger brukes også når oppgavene blir løst av eksterne leverandører.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener regjeringen i oppfølgingen av NOU
2020:13 må foreslå lovendringer som sikrer kommunesektoren og det
offentlige nødvendig innsyn i de opplysninger som trengs for å kontrollere
private velferdsaktører som leverer tjenester som er offentlig finansiert,
både når det gjelder kvalitet og selskapsstruktur, pengeflyt, økonomi og
arbeidsforhold.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som uavhengig av kommunal
eller ikke-kommunal drift av offentlige oppgaver sikrer åpenhet og
innsyn i regnskap, kvalitetsindikatorer, bemanningssituasjon og
pengestrømmer, samt at de endringer i sentrale deler av lovverket
som er nødvendige for reelt innsyn i offentlig drift, også gjøres
gjeldende for private leverandører som kommunen har inngått kontrakter med,
slik at kommunesektoren reelt kan kontrollere eventuelt misbruk
av offentlige tilskudd.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er langt på overtid
å slå fast prinsippet om innsyn og full åpenhet.
Komiteen viser
til at det foreslås at private virksomheter som driver offentlig
finansierte velferdstjenester, skal underlegges samme krav om å
følge offentleglova og forvaltningsloven som offentlige virksomheter. Komiteen viser
til at Stortinget tidligere delvis har vurdert dette i forbindelse
med den nye offentleglova. Komiteen har merket seg at
departementet har overbrakt synspunktene til Justis- og beredskapsdepartementet. Komiteen viser
til at de forholdene som lå til grunn for vurderingen tidligere, kan
være vesentlig endret i den tiden som er gått siden loven ble behandlet.
Komiteen har merket seg at
departementet mener at forslaget om endringer i forvaltningsloven
bør vurderes i forbindelse med forslaget til ny forvaltningslov. Komiteen imøteser
en grundigere drøfting av forslaget i sakens anledning.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at offentlighetslovutvalget
i NOU 2003:30 foreslo at den nye loven skulle gjelde for rettssubjekter
som utfører helse-, sosial- eller utdanningstjenester som det offentlige
har et lovpålagt ansvar for å tilby, i den grad slike rettssubjekter
utfører slike tjenester. Dette ble imidlertid ikke fulgt opp. Det
er mulig at en eventuell endring av lovens virkeområde vil kreve
en ny utredning av hvordan dette kan gjøres, på grunn av at det
er forholdsvis lang tid siden dette arbeidet ble utført, men prinsippet
må det være mulig å fastslå nå og få dette arbeidet igangsatt.
Dette medlem viser til at
forvaltningsloven i dag gjelder for «virksomhet som drives av forvaltningsorganer».
I forslaget til ny forvaltningslov i NOU 2019:5 er dette foreslått
endret. I forslaget til § 2 første ledd her heter det at loven gjelder
for staten, kommunene og fylkeskommunene og for «andre i saker hvor
de utøver offentlig myndighet». Det følger av merknadene til forslaget
at dette kan være både private og offentlig kontrollerte selskaper
og andre selvstendige rettssubjekter. Det er påkrevet at dette utvalgets
arbeid følges opp raskt, og at en oppfølging av dette lovforslaget
kommer til Stortinget.
Dette medlem mener det er
behov for å slå fast prinsippet om at private selskap som driver
offentlig finansierte velferdstjenester, skal følge offentleglova
og forvaltningsloven.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen underlegge private virksomheter som driver offentlig
finansierte tjenester, samme krav om å følge offentleglova og forvaltningsloven
som offentlig virksomhet og komme tilbake til Stortinget med nødvendige
forslag som sikrer dette.»
Komiteen viser
til at det foreslås at private virksomheter som driver velferdstjenester,
også skal underlegges samme krav om å følge arkivlova som offentlige virksomheter.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har merket seg at regjeringen vil
komme tilbake med en vurdering av spørsmålet i forbindelse med forslag
til ny arkivlov, og imøteser dette.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å slå
fast prinsippet om at private selskap som driver offentlig finansierte velferdstjenester,
skal underlegges samme krav til å følge arkivlova som offentlig
virksomhet. Dette
medlem viser til at arkivlovutvalget i NOU 2019:9 foreslo
at den nye arkivlova skal gjelde for offentlige virksomheter og
for selvstendige virksomheter hvor det offentlige eier mer enn 50
prosent eller har rett til å velge flere enn halvparten av medlemmene
i det øverste organet i virksomheten. Når virksomheter med arkivplikt
setter ut lovpålagte oppgaver til noen som ikke er omfattet av arkivlova,
foreslo utvalget at virksomhetene skal sørge for oppfølging av dokumentasjonspliktene
for disse oppgavene. Det er nødvendig at arkivlova blir gjort gjeldende
for private virksomheter som utfører lovpålagte tjenester for offentlig
forvaltning, både stat og kommune. Dette medlem vil vise til
bruk av private leverandører i barnevernet som eksempel, der det
er helt avgjørende at alt blir dokumentert og arkivert på samme
måte som i offentlig tjenester. Dette handler om grunnleggende rettssikkerhet
for barna, familiene og de ansatte, og det er helt nødvendig for
å kunne føre kontroll med tilbudet, både på system- og individnivå.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen underlegge private virksomheter som driver offentlig
finansierte tjenester, samme krav om å følge arkivlova som offentlig
virksomhet og komme tilbake til Stortinget med eventuelle nødvendige
forslag som sikrer dette.»