2.1.2.5 Merknader fra Rødt
Komiteens medlem fra Rødt viser
til at åtte år med borgerlig regjering har økt forskjellene mellom folk,
og at dette politiske prosjektet ble vraket med stor margin av velgerne
i høstens valg. Venstresida gjorde samtidig et historisk godt valg,
og det nye politiske flertallet fikk med det et tydelig mandat for
forandring. Regjeringas Hurdalsplattform kaller det «et historisk sterkt
flertall for en ny og mer rettferdig kurs for landet». Nå er fallhøyden
stor, og med sitt budsjettforslag for 2022 risikerer regjeringa
å skuffe alle som forventer et reelt politisk skifte. Dette medlem mener
at justeringene som foreslås, er for små, at de freder for mye høyrepolitikk,
og at ambisjonene er for lave.
Dette medlem viser til at
både den avgående og den påtroppende regjeringa har vært opptatt
av å avblåse koronakrisa, og at det jevnlig har blitt gjentatt at
nå går «det godt i norsk økonomi.» Men at det går godt, er en sannhet
med modifikasjoner, og dette
medlem mener man også må spørre hvem det egentlig går godt for.
En av indikatorene det vises til, er anslaget om at det private
forbruket skal vokse med 11 pst. neste år, noe som i seg selv er
skremmende med tanke på at vi har en klode og et klima som ikke
tåler mer vekst. Det er etter dette medlems mening et sterkt
behov for å begrense den private forbruksveksten, og heller fordele
forbruket jevnere.
Vi vet at formuene
på toppen har vokst, og at aksjonærene har gode dager. Antallet
milliardærer har skutt i været, og spesielt i dagligvarebransjen
og for eiendomsbaronene har koronakrisa gitt skyhøye overskudd.
Det at det vokser på toppen, er en mager trøst for de som sitter
igjen med regninger de ikke får betalt.
Dette medlem mener at vi halvannet
år etter den første nedstengingen av Norge kan konstatere at koronakrisa
har blitt ei forskjellskrise, og at krisa ennå ikke er over. De
største kostnadene har blitt tatt av arbeidsfolk, både de som har
mista jobb og inntekt, og de som har stått på for å holde hjulene
i gang.
For de mange som
har vært arbeidsledige, kom beskjeden om at feriepengene de skal
leve av neste sommer, ikke ser ut til å bli noe av, og de som nylig
har mottatt ekstra bostøtte, kan ende med å måtte «betale den tilbake»
gjennom redusert sosialhjelp. Hvis ikke Stortinget griper inn, vil
uføre fra nyttår miste muligheten til å jobbe litt ved siden av
trygda uten å bli straffa for det økonomisk. De ansatte i barnehagene
og skolene roper varsko om for få på jobb, og helsevesenet går koronavinteren
i møte med utslitte folk og overfylte sykehus.
Mange norske familier
går nå en tung vinter i møte med høyere strømpriser, renter, matvarepriser
og en inkassogjeld som vokser. Når Nav fortsatt talte 120 000 arbeidssøkere
i oktober, mener dette
medlem vi må spørre oss om dette virkelig er tidspunktet for
å avvikle krisetiltakene for arbeidsfolk, slik samtlige andre partier
ser ut til å støtte å gjøre fra og med 1. januar 2022. Fra denne
datoen vil anslagsvis 60 000 mennesker få redusert dagpengeutbetalingene,
og tusener ligger an til å miste retten til dagpenger måned for
måned i 2022.
Dette medlem mener det haster
å bryte med forskjellsutviklinga, før krisa får sette enda dypere
spor. Da må vi tørre å omfordele fra de som har tjent godt under
krisa, til de som fortsatt betaler regninga. For det er mange i
Norge som trenger økt inntekt og et mer romslig familiebudsjett.
Det krever at statsbudsjettet i større grad aktivt flytter ressurser,
fra det private forbruket på toppen til offentlige budsjetter, som
enten kan gå til økte inntekter for de som trenger det, eller til
å styrke velferden.
Dette medlem viser til Rødts
alternative statsbudsjett, der Rødt legger fram et helhetlig forslag
til statsbudsjett for 2022 som viser at det er mulig å velge en
annen vei ut av koronakrisa. Vi kan bruke erfaringene fra krisa
til å styrke sikkerhetsnettet for de arbeidsledige og bygge ut velferden,
fordi pandemien har vist at fellesskapet er vår viktigste trygghet.
Og vi kan sørge for at alvoret fra klimatoppmøtet får umiddelbare
konsekvenser for politikken her hjemme, at milliardene blir brukt
på å kutte utslipp på en rettferdig måte. Det handler om politiske
valg og prioriteringer.
Med politiske grep
og en omfordelende skattepolitikk kan vi sørge for at det går bedre
for de som trenger det mest. Det er ingen økonomiske jernlover som
hindrer omfordeling. Med stor, sterk og folkelig ryggdekning ligger
oppdraget hos det nye politiske flertallet. Rødt er klar for å bidra,
med konkrete forslag til omprioriteringer, finansiering og løsninger
som vil gi den nye politiske kursen folk vil ha og landet trenger.
Forandring er mulig. Vi trenger ikke vente.
Dette medlem viser til nærmere
omtale av Rødts alternative statsbudsjett i underkapittel 3.1.2.5.