1.9 Forslag om endring i Grunnloven § 59 om valgoppgjøret (sperregrense og fordeling av utjevningsmandater)
Grunnloven § 59 (forslag P til V)
Gjeldende bestemmelse
regulerer partifordelingen av mandater. Det fremgår av bestemmelsen
at det er forholdsmessighet mellom valglistenes stemmetall som skal
være retningsgivende for valgoppgjøret. Paragrafen har videre bestemmelser
om utvelgelsen av utjevningsrepresentantene.
Den foreslåtte bestemmelsen
viderefører i stor grad dagens § 59, men det er gjort språklige
endringer, og noen elementer av valgordningen er flyttet til andre
paragrafer. Systemet som foreslås av Valglovutvalget, er at § 56
skal regulere antall valgdistrikter og inndelingen av disse, § 57
skal regulere fordelingen av de 169 mandatene mellom valgdistriktene,
og § 59 skal regulere selve valgoppgjøret, hvordan stemmene omgjøres
til mandater.
Første ledd
Alternativ 1 til
§ 59 første ledd støttes av flertallet i utvalget.
Forslaget viderefører
gjeldende rett. Det slår fast at ett mandat i hvert valgdistrikt
skal velges gjennom utjevningsmandatordningen på grunnlag av stemmetallet
i hele landet. Resten av mandatene i hvert valgdistrikt er direktemandater
og velges gjennom stemmetallet i valgdistriktet.
Alternativ 2 støttes
av mindretallet i utvalget og regulerer valg og kåring av utjevningsmandater
i en ordning der utjevningsmandatene føres opp på en nasjonal liste.
Andre ledd første punktum
Forslag til endring
av § 59 andre ledd første punktum er fremsatt i flere alternativer.
Alternativ 1a støttes
av flertallet i Valglovutvalget. Andre ledd regulerer hvordan direktemandatene
velges. Det viderefører innholdet i første og andre ledd i gjeldende
§ 59 og innebærer at de direktevalgte representantene velges fra
hvert valgdistrikt ved forholdstallsvalg etter Sainte Lagüe-metoden
med 1,4 som det første delingstallet.
Alternativ 1b støttes
av et mindretall i utvalget. Forslaget er likt med alternativ 1
a, bortsett fra at første delingstall er redusert til 1,2.
Andre ledd andre punktum
Alternativ 2a støttes
av åtte av utvalgets medlemmer, som mener at det uansett distriktsstørrelse
bør innføres en slik sperregrense. Forslaget kommer i tillegg til
forslagene under alternativ 1.
Alternativ 2b fremsettes
av seks av utvalgsmedlemmene og innebærer å innføre en sperregrense
på fire prosent for distriktsmandatene. Forslaget kommer i tillegg
til forslagene under alternativ 1.
Om den nærmere begrunnelse
for Valglovutvalgets forslag vises det til NOU 2002:6 kapittel 5.
Tredje ledd - sperregrensen
Når det gjelder
§ 59 tredje ledd, har Valglovutvalget delt seg i mange ulike fraksjoner.
Uenigheten knytter seg til 1) nivået på sperregrensen (tre, fire
eller fem prosent), 2) om det skal stilles krav til at partiene
må ha stilt liste i alle valgdistrikter for å kunne få utjevningsmandater,
og 3) om partier som får minst ett direktemandat, skal kunne få
utjevningsmandat selv om de ikke er over sperregrensen.
Etter alternativ
1a skal tredje ledd erstatte femte ledd i gjeldende § 59. Det foreslås
to sentrale endringer i gjeldende rett ved at kravet for å kunne
få utjevningsmandater foreslås senket fra fire til tre prosent av
de godkjente stemmene i hele landet. Med godkjente stemmer menes
stemmer som er gitt til et parti eller en liste og teller med i
valgoppgjøret. Blanke stemmer og forkastede stemmer skal ikke regnes
med. Her videreføres gjeldende rett. I tillegg foreslås det å innføre
et krav om at partiet må ha stilt liste i alle valgdistriktene for
å kunne få utjevningsmandater. Det er også tydeliggjort i ordlyden
at det kun er registrerte politiske partier som kan få utjevningsmandater.
Også dette er en videreføring av gjeldende rett. Dersom to registrerte
politiske partier stiller liste sammen, vil denne listen kunne få utjevningsmandater
så lenge de øvrige krav om å ha stilt liste i alle valgdistrikter
og å ha fått over tre prosent av stemmene er oppfylt. Dersom et
registrert politisk parti stiller liste sammen med en uregistrert
liste, vil imidlertid ikke kravene i andre ledd være oppfylt. Dette
er også videreføring av gjeldende rett.
Etter alternativ
1b foreslås sperregrensen videreført på fire prosent.
Etter alternativ
1c foreslås sperregrensen økt til fem prosent.
Alternativ 2 foreslås
av ett medlem i Valglovutvalget.
Dette medlemmet
mener det ikke bør være et krav om å stille liste i alle valgdistriktene
for å kunne få utjevningsmandater. Bortsett fra dette er forslaget
likt alternativ 1c.
Alternativ 3 støttes
av to av utvalgets medlemmer. Disse medlemmene mener at partier
som har fått minst ett direktemandat, skal kunne få utjevningsmandater selv
om de ikke har fått minst tre prosent av de godkjente stemmene i
hele riket. Bortsett fra dette er forslaget likt alternativ 1a.
Alternativ 4a støttes
av tre av utvalgets medlemmer.
Også disse medlemmene
mener at partier som har fått minst ett direktemandat, skal kunne
få utjevningsmandater selv om de ikke har fått mer enn tre prosent av
de godkjente stemmene i hele riket. Til forskjell fra alternativ
3 innebærer dette forslaget ikke et krav om at partiene må ha stilt
liste i hele landet for å kunne få utjevningsmandater.
Alternativ 4b støttes
av utvalgslederen. Forslaget har samme innhold som alternativ 4a,
bortsett fra en sperregrense på fire prosent. Det har også samme
innhold som alternativ 2, bortsett fra at partier som har fått minst
ett direktemandat, også skal kunne få utjevningsmandater.
Fjerde ledd
Forslaget til endring
av § 59 fjerde ledd er fremsatt i to alternativer.
Alternativ 1 støttes
av flertallet i utvalget og viderefører innholdet i dagens § 59
fjerde ledd med visse språklige endringer.
Alternativ 2 støttes
av mindretallet i utvalget. Forslaget er likt som alternativ 1,
bortsett fra at første delingstall er redusert til 1,2.
Femte ledd
Forslaget til endring
i § 59 femte ledd er fremsatt i to alternativer.
Alternativ 1 støttes
av flertallet i utvalget og viderefører dagens § 59 sjette ledd
med mindre språklige endringer.
Alternativ 2 støttes
av mindretallet i utvalget og gir hjemmel til å fastsette bestemmelser
i lov om kåring av utjevningsmandater ved en ordning der utjevningsmandatene
velges fra nasjonale lister.
Sjette ledd
Forslaget til § 59
sjette ledd er enstemmig og innebærer at forbudet mot listeforbund
videreføres, jf. dagens § 59 tredje ledd.
I Dokument 12:11
fremmes følgende forslag:
«Forslag P
§ 59 første ledd
skal lyde:
Alternativ 1:
I hvert valgdistrikt
skal én representant tildeles utjevningsmandat på grunnlag av stemmetallet
i hele riket. De andre representantene i valgdistriktet tildeles direktemandater
på grunnlag av stemmetallet i valgdistriktet.
–
I kvart valdistrikt
skal éin representant få tildelt utjamningsmandat på grunnlag av
røystetalet i heile riket. Dei andre representantane i valdistriktet
får tildelt direktemandat på grunnlag av røystetalet i valdistriktet.
Alternativ 2:
Utjevningsmandatene
skal velges på grunnlag av stemmetallet i hele riket. Kandidatene
kåres i den rekkefølge de står i på partienes nasjonale lister.
–
Utjamningsmandata
skal veljast på grunnlag av røystetalet for heile riket. Kandidatane
blir kåra i den rekkjefølgja dei står i på dei nasjonale listene
til partia.
Forslag Q
§ 59 andre ledd
første punktum skal lyde:
Alternativ 1a:
De direktevalgte
representantene velges fra hvert valgdistrikt ved forholdstallsvalg
etter Sainte-Laguës metode med 1,4 som det første delingstallet.
–
Dei direktevalde
representantane blir valde frå kvart valdistrikt med høvestalsval
etter Sainte-Laguë-metoden med 1,4 som det fyrste delingstalet.
Alternativ 1b:
De direktevalgte
representantene velges fra hvert valgdistrikt ved forholdstallsvalg
etter Sainte-Laguës metode med 1,2 som det første delingstallet.
–
Dei direktevalde
representantane blir valde frå kvart valdistrikt med høvestalsval
etter Sainte-Laguë-metoden med 1,2 som det fyrste delingstalet.
Forslag R
§ 59 andre ledd
andre punktum skal lyde:
Alternativ 2a:
Direktemandatene
fordeles mellom de listene som har fått minst tre prosent av de
godkjente stemmene i valgdistriktet.
–
Direktemandata blir
delte mellom dei listene som har fått minst tre prosent av dei godkjende
røystene i valdistriktet.
Alternativ 2b:
Direktemandatene
fordeles mellom de listene som har fått minst fire prosent av de
godkjente stemmene i valgdistriktet.
–
Direktemandata blir
delte mellom dei listene som har fått minst fire prosent av dei
godkjende røystene i valdistriktet.
Forslag S
§ 59 tredje ledd
skal lyde:
Alternativ 1a:
Utjevningsmandatene
fordeles mellom de registrerte politiske partiene som har stilt
liste i alle valgdistriktene og har fått minst tre prosent av de
godkjente stemmene i hele riket.
–
Utjamningsmandata
blir delte mellom dei registrerte politiske partia som har stilt
liste i alle valdistrikta og har fått minst tre prosent av dei godkjende
røystene i heile riket.
Alternativ 1b:
Utjevningsmandatene
fordeles mellom de registrerte politiske partiene som har stilt
liste i alle valgdistriktene og har fått minst fire prosent av de
godkjente stemmene i hele riket.
–
Utjamningsmandata
blir delte mellom dei registrerte politiske partia som har stilt
liste i alle valdistrikta og har fått minst fire prosent av dei
godkjende røystene i heile riket.
Alternativ 1c:
Utjevningsmandatene
fordeles mellom de registrerte politiske partiene som har stilt
liste i alle valgdistriktene og har fått minst fem prosent av de
godkjente stemmene i hele riket.
–
Utjamningsmandata
blir delte mellom dei registrerte politiske partia som har stilt
liste i alle valdistrikta og har fått minst fem prosent av dei godkjende
røystene i heile riket.
Alternativ 2:
Utjevningsmandatene
fordeles mellom de registrerte politiske partiene som har fått minst
fire prosent av de godkjente stemmene i hele riket.
–
Utjamningsmandata
blir delte mellom dei registrerte politiske partia som har fått
minst fire prosent av dei godkjende røystene i heile riket.
Alternativ 3:
Utjevningsmandatene
fordeles mellom de registrerte politiske partiene som har stilt
liste i alle valgdistriktene, og som har fått minst tre prosent
av de godkjente stemmene i hele riket eller har vunnet minst ett direktemandat.
–
Utjamningsmandata
blir delte mellom dei registrerte politiske partia som har stilt
liste i alle valdistrikta, og som har fått minst tre prosent av
dei godkjende røystene i heile riket eller har vunne minst eitt
direktemandat.
Alternativ 4a:
Utjevningsmandatene
fordeles mellom de registrerte politiske partiene som har fått minst
tre prosent av de godkjente stemmene i hele riket eller har vunnet minst
ett direktemandat.
–
Utjamningsmandata
blir delte mellom dei registrerte politiske partia som har fått
minst tre prosent av dei godkjende røystene i heile riket eller
har vunne minst eitt direktemandat.
Alternativ 4b:
Utjevningsmandatene
fordeles mellom de registrerte politiske partiene som har fått minst
fire prosent av de godkjente stemmene i hele riket eller har vunnet minst
ett direktemandat.
–
Utjamningsmandata
blir delte mellom dei registrerte politiske partia som har fått
minst fire prosent av dei godkjende røystene i heile riket eller
har vunne minst eitt direktemandat.
Forslag T
§ 59 fjerde ledd
skal lyde:
Alternativ 1:
Utjevningsmandatene
fordeles på grunnlag av partienes samlede stemmetall i hele riket.
Stemmer og mandater til lister som ikke oppfyller kravene i tredje ledd,
holdes utenfor. Det gjennomføres en beregning ved hjelp av Sainte-Laguës
metode med 1,4 som det første delingstallet. Utjevningsmandatene
går til de partiene som har fått færre direktevalgte mandater enn
det som følger av denne beregningen.
–
Utjamningsmandata
blir delte mellom partia på grunnlag av røystetala for heile riket.
Røyster og mandat til lister som ikkje stettar krava i tredje leddet,
blir haldne utanfor. Det blir gjort ei utrekning etter Sainte-Laguë-metoden
med 1,4 som det fyrste delingstalet. Utjamningsmandata går til dei
partia som har fått færre direktevalde mandat enn det som følgjer
av denne utrekninga.
Alternativ 2:
Utjevningsmandatene
fordeles på grunnlag av partienes samlede stemmetall i hele riket.
Stemmer og mandater til lister som ikke oppfyller kravene i tredje ledd,
holdes utenfor. Det gjennomføres en beregning ved hjelp av Sainte-Laguës
metode med 1,2 som det første delingstallet. Utjevningsmandatene
går til de partiene som har fått færre direktevalgte mandater enn
det som følger av denne beregningen.
–
Utjamningsmandata
blir delte mellom partia på grunnlag av røystetala for heile riket.
Røyster og mandat til lister som ikkje stettar krava i tredje leddet,
blir haldne utanfor. Det blir gjort ei utrekning etter Sainte-Laguë-metoden
med 1,2 som det fyrste delingstalet. Utjamningsmandata går til dei
partia som har fått færre direktevalde mandat enn det som følgjer
av denne utrekninga.
Forslag U
§ 59 femte ledd
skal lyde:
Alternativ 1:
Nærmere bestemmelser
om i hvilke valgdistrikter partiene skal få utjevningsmandatene,
fastsettes ved lov.
–
Nærare føresegner
om kva valdistrikt partia skal få utjamningsmandata i, blir fastsette
i lov.
Alternativ 2:
Nærmere bestemmelser
om kåring av utjevningsmandater fra partienes nasjonale lister fastsettes
ved lov.
–
Nærare føresegner
om kåring av utjamningsmandat frå dei nasjonale listene til partia
blir fastsette i lov.
Forslag V
§ 59 sjette ledd
skal lyde:
Listeforbund er
ikke tillatt.
–
Listesamband er
ulovleg.»