Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 6. februar 2002 kl. 10

Dato:
President: Jørgen Kosmo
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 2

Marit Nybakk (A): Jeg har stilt følgende spørsmål til utenriksministeren, og har akseptert at det besvares av utviklingsministeren. Ellers måtte det utsettes en uke, og det er for lang tid, for her er det spørsmål om tid:

«En kvinne i en muslimsk delstat i Nigeria er dømt til døden ved steining, fordi hun har født et barn etter skilsmisse.

Gjør norske myndigheter noe for å påvirke Nigerias sentralregjering til å gripe inn?»

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Nigeria preges av store interne spenninger, ikke minst i nord, hvor elleve av delstatene på egen hånd har innført sharia-lovgiving. Sammen med den tradisjonelle rivaliseringen mellom de tre største etniske grupperingene – yoruba, hausa og ibo – kan disse spenningene få svært alvorlige følger for den videre utviklingen i landet.

Norske myndigheter har mottatt flere henvendelser fra enkeltpersoner om å formidle henvendelser til Nigerias president om at han må benåde den nevnte kvinnen – Safyia Hosseini Tungar Tudu – som er dømt til døden i en sharia-domstol i delstaten Sokoto for å ha fått barn utenfor ekteskap.

Safyia Hosseini har påklaget dommen til Sokoto State Sharia Court of Appeal. Anken skulle opprinnelig ha blitt behandlet i januar, men er foreløpig utsatt til 18. mars. Utfallet kan påklages videre til den føderale appelldomstolen og den nigerianske høyesterett. Dersom disse skulle støtte dommen om steining, må guvernøren i delstaten Sokoto til sist godkjenne at steiningen utføres.

President Obasanjo og den nigerianske regjeringen har således ikke noen formell innflytelse i saksgangen, og dommen i sharia-domstolen har falt meget mot presidentens og føderalregjeringens ønske. Føderalmyndighetene har bl.a. sendt tre advokater for å bistå forsvaret av Safyia Hosseini.

Dette skal være den første gangen en sharia-dom er påklaget i Nigeria. Safyia og hennes familie blir også støttet av en nigeriansk menneskerettighetsorganisasjon – «BAOBAB» – som har stor kompetanse om muslimske kvinners rettigheter.

Vår ambassade i Lagos følger saken mot Safyia Husseini nøye. Verken Norge eller andre vestlige land har så langt gått ut med offentlig kritikk av dommen. Denne vurderingen er i tråd med anbefalinger fra menneskerettighetsmiljøer og Safyias egne advokater i Nigeria, som anser hennes stilling som meget utsatt.

Det sier seg selv at vi også i fortsettelsen vil følge denne saken svært nøye. Vi vil holde nær kontakt med andre land og menneskerettighetsorganisasjoner for å se om det er noe mer vi kan gjøre. Vi håper at den føderale appellinstansen omstøter dødsdommen som sharia-domstolen i delstaten Sokoto har avsagt.

Marit Nybakk (A): Jeg vil takke statsråden for et grundig svar, for en grundig redegjørelse. Det er en veldig spesiell sak. I den muslimske delstaten Sokoto har altså en 35 år gammel kvinne begått den forbrytelsen å føde et barn etter en ferdig avsluttet skilsmisse.

Det er også veldig spesielt i Nigeria, og det vet selvfølgelig statsråden, at man har sharia-lovgivning, for det er jo en muslimsk minoritet vi snakker om, og det er en fundamentalistisk minoritet. Det er en barbarisk – og jeg vil nesten kalle det en gammeltestamentlig – skikk som vi snakker om. Det er også riktig som det ble sagt, at delstaten selv bestemmer dette rettssystemet.

Jeg har også lyst til å legge til at 3 000 mennesker er blitt drept i opptøyer bare siden sharia-lovgivningen ble innført for to år siden, og at dette antagelig ikke er siste sak vi ser.

Jeg mener at det internasjonale samfunnet ikke kan akseptere den grusomheten som begås mot kvinner i slike samfunn. Safyia-saken er nå i ferd med å bli en internasjonal symbolsak. Selv om vestlige regjeringer holder lav profil, er internasjonal presse veldig opptatt av denne saken. Jeg vil derfor fortsatt be om at Regjeringen utøver det skjønn det måtte være å øve press, uansett underhånden, i denne saken.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg vil bare først forbeholde kanskje uttrykket «gammeltestamentlig» til andre typer praksiser. Jeg vet ikke om det er skriftlig belegg for det. Utover det er ikke dette en sak hvor man skal bruke noen som helst form for humor. Dette er meget alvorlig, og jeg deler representantens vurderinger av det. Det er det ingen tvil om.

President Obasanjo er satt i en veldig vanskelig situasjon når flere delstater selverklært innfører sharia-lovgivning. Det er helt korrekt som representanten sier, at det er betydelige spenninger i Nigeria, ikke bare etniske, men også til dels religiøse i forhold til nettopp bruken av sharia-lovgivning.

Regjeringen vektlegger kvinners rettigheter meget sterkt. Det som vi må gjøre i denne saken, er å vurdere hvordan vi skal gjøre det på en slik måte at vi ivaretar Safyias sak på best mulig vis. Som jeg sa i mitt første svar, anses hennes stilling som meget utsatt, og det betyr at vi også må foreta en veldig nøye vurdering av hvordan dette skal håndteres i forhold til miljøet i Nigeria. Vi ønsker ikke å risikere at hun kommer i en enda vanskeligere situasjon, slik at det er grunnlaget. Engasjementet er imidlertid meget tungt.

Marit Nybakk (A): Jeg skal ikke inngå i noen definisjonsdebatt, men det er vel ikke helt tilfeldig at steining på engelsk kalles for «biblical punishment».

Så vil jeg understreke at Norge holder menneskerettighetsfanen veldig høyt, og statsråden er blant dem som har gjort det. Er det ikke på tide at vi for alvor tar opp den tramping på kvinners menneskeverd og frarøving av menneskerettigheter som vi ser i stadig flere land? Også fordi sharia-lovgivning sprer seg, skjer jo dette i flere land. Vi ser at mannlige eliter bruker religion og kultur som virkemiddel for sosial kontroll med kvinner og tyr til grusomme overgrep. Jeg mener – og jeg vet at statsråden er enig med meg i dette – at man aldri kan være kulturrelative når det gjelder menneskerettigheter. Jeg vil spørre statsråden om det er slik at Regjeringen også i sitt internasjonale menneskerettighetsengasjement vil intensivere arbeidet for å hindre at slike dommer blir avsagt – altså at man forsøker å bedre den generelle menneskerettssituasjonen for kvinner.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Det er ingen tvil om Regjeringens engasjement når det gjelder kvinners rettigheter. En viktig menneskerettskamp som også er særlig aktuell nå, er kvinners rettigheter i Afghanistan, som er et land som vi også kan komme til å se vil bli forankret i sharia-lovgivning for den nye regjeringens vedkommende. Det er ennå ikke avklart, men det kan gå i den retning. Det betyr at betydningen av fokusering på kvinners rettigheter er desto større, og også betydningen av å gjøre det på en måte slik at man kan få gjennomslag. Så her er det viktig å holde fanen høyt.

Det er samtidig viktig å finne virkemidler og måter å påvirke på som gjør at man kan ha rimelig mulighet for gjennomslag og mulighet for suksess. Så her må man også bruke kulturkompetanse, selv om jeg er helt enig i stortingsrepresentantens vurdering av at det ikke er slik at det kan bety at vi kan gå på akkord med grunnleggende rettigheter. Her er det derfor viktig å ha både en virkemiddeldiskusjon og en virkemiddeldebatt.

Og bare til representantens orientering: Den nye direktøren for FNs befolkningsprogram, UNFPA, er en saudisk kvinne. Hun arbeider veldig mye med nettopp disse spørsmålene, og jeg tror det kan bli spennende fremover.

Presidenten: Vi går da videre til spørsmål 11.

: