Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg tillèt meg å stille følgjande
spørsmål til finansministeren:
«I avgjerd den 21. juni
2001 vedtok Regjeringa ved Finansdepartementet at skatteetaten skulle vere
representert i Kviteseid med etatskontor. I brev av 7. mars 2002 har
Finansdepartementet gjort ei fornya vurdering og avgjort at etaten
skal vere representert i Kviteseid i eit kontor med etatsfunksjon eller
i eit offentleg servicekontor.
Kva er årsaka til denne endra
avgjerda?»
Statsråd Per-Kristian Foss: Vest-Telemark er et ligningsdistrikt, et av
de minste vi har i landet. De fem kommunene som utgjør
distriktet, har til sammen 13 500 innbyggere. Distriktskontoret,
som er det administrative hovedkontor i distriktet, er plassert
i Vinje. Det er i tillegg etatskontor i Seljord og Fyresdal, og
etaten er representert i et kontor med etatsfunksjoner i Tokke og
i Kviteseid. Denne strukturen er meget krevende å drifte
i forhold til intensjonene i den nye organisasjonsmodellen for ligningsforvaltningen,
som er å legge til rette for gode fagmiljøer
og bedre ressursutnyttelse. Ti–tolv ansatte er
i dag fordelt på tre kontorer. Et fjerde kontorsted i Kviteseid
vil derfor etter departementets fornyede vurdering være
meget uheldig i forhold til intensjonene med omorganiseringen.
Fra mai 2001 har ligningsfunksjonen for Kviteseid som
en midlertidig ordning i påvente av gjennomføringen
av den nye kontorstrukturen vært samlokalisert til Seljord.
Denne ordningen synes etter etatens erfaring å ha
fungert godt. Det er kort avstand mellom Kviteseid sentrum
og Seljord sentrum, 18 km, Seljord er et handelssenter for distriktet,
og mange innbyggere i Kviteseid har sin arbeidsplass i Seljord.
Samlet sett mener departementet at
den nye organiseringen av ligningsforvaltningen i Vest-Telemark
tilgodeser både skatteetatens behov for gode
fagmiljøer og bedre ressursutnyttelse
og skattyternes behov for tjenester og tilgjengelighet. Befolkningen
i Kviteseid skal kunne møte minst like
god service som tidligere.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg takkar for svaret.
Eg stiller meg undrande til denne snuoperasjonen
frå departementets side, og viser til den lange demokratiske prosessen
som førte fram til at Stortinget valde distriktsmodellen
da strukturen på likningsetaten blei lagd. Eg kan ikkje
sjå at det har kome nye moment i saka
som skulle tilseie eit endra vedtak i departementet. Dei
innvendingane som statsråden nå framførte,
har vore kjende, og regjeringa Stoltenberg vedtok
den endelege strukturen i fjor, da Kviteseid blei tildelt etatskontor.
Eg ser nå at direktoratet brukar argument
som at dei fleste innbyggjarane i Kviteseid finn få ulemper
med at likningskontoret nå i ein periode
har vore lokalisert i nabokommunen Seljord.
Mitt spørsmål til statsråden er: Er dette
berre synsing frå direktoratets side, eller byggjer dette
synet på ei reell undersøking?
Statsråd Per-Kristian Foss: Det er vanskelig for meg å svare
på det spørsmålet. Jeg må legge
til grunn etatens vurderinger som godt faglig begrunnet. Hvorvidt
man kan gjøre andre vurderinger etter
praktiske erfaringer, er det sikkert ulike synspunkter på.
Men jeg mener faktisk at en etat som er blitt pålagt å styrke
sitt fagmiljø, få til bedre ressursutnyttelse
for skatteborgernes penger og være tilgjengelig for skattebetalerne, også må kunne
dra de praktiske erfaringer som man har gjort med etatsstrukturen, eller
kontorstrukturen, i Vest-Telemark. Derfor legger jeg det til grunn.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg takkar nok ein gong for svaret.
Eg skal prøve ein annan innfallsvinkel.
Eg ser òg at direktoratet har brukt argumentet at bustaden
til dei tilsette i etaten er eit argument i denne saka. Meiner statsråden
at dette skal vere eit kriterium som skal vektleggjast ved
omorganiseringar? Og vil statsråden vurdere denne saka
på ny og gå tilbake til det opphavlege vedtaket,
altså eit lokalkontor som tilnærma er likt dei
tidlegare likningskontora? Eller er det slik å forstå at saka
nå er endeleg avgjord?
Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg ser ingen momenter som har kommet frem,
verken her eller tidligere, som skulle tilsi en omgjøring
av vedtaket.
Jeg gjentar hva jeg sa innledningsvis, nemlig
at befolkningen skal kunne møte minst like
god service som tidligere, med den kontorstruktur som nå er
valgt.
Jeg har også lyst til å legge
til at det viktige ut fra en stortingsrepresentants og en statsråds
ståsted er jo at vi får en kvalifisert
etat, som er i stand til å opptre riktig og rettferdig
overfor skatteborgerne – med andre ord behovet
for et godt fagmiljø. Det er det overordnede. Momenter
som de ansattes bosted er i denne sammenheng underordnet.