Anne Helen Rui (A): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

«Vi har lovverk som skal sikre befolkningen øyeblikkelig helsehjelp når det er nødvendig. Helseforetaket kutter nå betraktelig i ambulansetilbudet til innbyggerne i Larvik og Lardal.

Mener statsråden at dette sikrer liv og helse, og at loven om øyeblikkelig hjelp overholdes?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: I styringsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2003 stiller Helsedepartementet krav om at alle regioner skal vurdere organiseringen av den akuttmedisinske kjeden. En slik vurdering må skje i lys av planlagte strukturtiltak og endringer i oppgavefordelingen i regionen og ha fokus på å sikre befolkningen et faglig forsvarlig akuttmedisinsk tjenestetilbud. Dette omfatter bl.a. tilgangs- og reaksjonstid i AMK-sentraler, hensiktsmessige ordninger for basestruktur, responstider, ressursutnyttelse og kompetansekrav i ambulansetjenesten. Helse Sør er allerede i gang med en slik gjennomgang av den akuttmedisinske kjeden, inkludert tilbudet i Vestfold.

Sykehuset i Vestfold HF har i dag etablert en ambulanseberedskap med ni døgnambulanser og to dagambulanser som dekker fylket. I forbindelse med et innsparingskrav for 2003 har helseforetaket besluttet å justere ambulanseberedskapen ved å gjøre en døgnbil om til dagbil. Fagmiljøet har kommet fram til at denne justeringen lettest vil la seg gjennomføre i Larvik. Hovedbegrunnelsen for dette er at Larvik sykehus vil fortsette å være et øyeblikkelig hjelp-sykehus, inntil sykehuset i Tønsberg er ferdig utbygd. Ambulansene i Larvik vil derved kunne frigjøres raskere etter oppdrag enn i byer uten akuttsykehus. Videre argumenterer helseforetaket med at avstanden til andre stasjoneringssteder er relativt kort, mellom 30 og 50 kilometer. Larvik og Lardal vil i tilfelle samtidighetskonflikter kunne få ambulanser fra Sandefjord, Holmestrand, Porsgrunn og Skien. Helseforetaket mener selv at gjennom god koordinering, der bl.a. bil fra Sandefjord sendes i beredskapsposisjon i Larvik når larviksbilen er lenge ute, vil gjøre at reduksjonen i beredskap blir minimal.

Helse Sør har vedtatt at Telemark og Vestfold skal slås sammen til ett prehospitalt område, med felles AMK-sentral og ambulansetjeneste. Dette vil ytterligere lette samordning og utnytting av ambulanseressursene på tvers av stasjoneringssteder. Det er verdt å merke seg at Helse Sør i sin strategi for tilbud om akuttmedisinske tjenester ikke tar utgangspunkt i fylkesgrensene, men ser regionen som helhet, noe som er intensjonen med sykehusreformen.

For å kvalitetssikre det tilbudet som gis, har Helse Sør valgt ambulansenes responstid som en kvalitetsindikator som det skal rapporteres på. Dersom det viser seg at Larvik og Lardal får en dårligere dekning enn andre kommuner i helseregionen, opplyser Helse Sør at de vil pålegge Sykehuset i Vestfold å styrke beredskapen.

Det er Helse Sør som har sørge for-ansvaret for disse tjenestene etter helseforetaksloven. Helse Sørs vurdering er at den plan for og kvalitetssikring av ambulansetilbudet i Larvik og Lardal som det er referert til, vil gi et tilfredsstillende tilbud til den berørte befolkningen. Jeg kan imidlertid opplyse at tilsynsmyndighetene, dvs. fylkeslegen og Helsetilsynet, vil følge med og vurdere effekten av disse endringene i tjenestetilbudet. Fylkeslegen har til hensikt å be foretaket om å redegjøre for en del spørsmål før dette tiltaket iverksettes, etter planen 1. mars i år.

Anne Helen Rui (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er hevet over enhver tvil at rask og riktig behandling redder liv og minsker skader. I St.meld. nr. 43 for 1999-2000 ble det foreslått at man i tettbygde strøk skal ha en utrykningstid på 12 minutter. Det tror jeg ikke man vil greie med én bil etter vanlig virketid i Larvik og Lardal.

Styret i Sykehuset i Vestfold har besluttet at beredskapsreduksjonen skal være en forsøksordning som skal evalueres etter et halvt år. Dette er en forsøksordning som vil bety liv eller død for Larviks og Lardals befolkning, som blir forsøksmennesker. Det minner om kriterier for forsøk med mennesker som vi ikke liker å tenke på. Det er nærliggende å sammenligne forsøket med medisinsk forskning. Ved medisinsk forskning i verden i dag gjøres det normalt etiske vurderinger som medfører at forsøk avbrytes på gitte vilkår.

Larvik vil bli landets desidert (presidenten klubber) mest befolkningsrike tettsted med bare én ambulanse etter arbeidstid. Hvordan kan man tillate å igangsette et slikt forsøk med befolkningen (presidenten klubber) når man hadde kunnet gjøre de registreringene som entydig ville ha gitt svarene, uten at det hadde gått ut over menneskeliv? Og er dette innafor akseptable, etiske prinsipper for medisinsk forskning?

Presidenten: Presidenten vil minne om at taletiden for tilleggsspørsmål er 1 minutt, og den skal overholdes.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det ligger premisser i dette tilleggsspørsmålet som jeg må ta skarpt avstand fra. Dette er ikke et forsøk med menneskeliv som innsats, slik representanten Rui her hevder. Det er Sykehuset i Vestfold som etter loven har ansvaret for å vurdere og sikre at kravet til forsvarlighet blir oppfylt, og helseforetaket har vurdert at det er slik.

Så har vi tilsynsmyndigheter i Norge som har ansvaret for, uavhengig av sykehusansvarlige, å følge med på om kravet til forsvarlighet faktisk overholdes. Jeg har opplyst her i dag at fylkeslegen i Vestfold vil stille konkrete spørsmål til det opplegget som planlegges iverksatt fra 1. mars. Og jeg tar det for gitt at fylkeslegen, som uavhengig tilsynsmyndighet, vil si ifra dersom fylkeslegen er av en annen oppfatning enn helseforetaket med hensyn til om dette er forsvarlig og i samsvar med lovens krav. Det må jeg som øverste ansvarlige for helsepolitikken her i landet forholde meg til.

Anne Helen Rui (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Vi – alle partiene i Stortinget – har fått beskjed fra helseforetakene landet rundt om at de har en stram økonomi. For dagens regjering har det vært viktig å gi skattelette til dem som er rikest i Norge. I år 2003 gis det 12,7 milliarder kr i skattelettelser til noen få mennesker. Det kunne kanskje vært prioritert annerledes, spør en meg. Men jeg sitter altså ikke i regjering. Jeg synes man gambler med tryggheten til menneskene i Larvik og Lardal, og at man faktisk setter skattelette høyere enn trygghet for syke mennesker.

Slik jeg forstår helseministeren så langt, har han ikke tenkt å komme med noe mer penger til helseforetakene slik at situasjonen kunne blitt forandret i Larvik og Lardal før 1. mars.

Presidenten: Presidenten vil minne om at hensikten med spørretimen er at det skal kunne stilles spørsmål, og at de skal besvares.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Dette er vel ikke stedet for en skattepolitisk debatt mellom representanten Rui og meg. Men jeg vil minne om at en vesentlig del av de skattelettelser representanten Rui refererer til, ble foreslått og gitt sin tilslutning til av det partiet hun selv representerer.

Så må jeg få si at det ville være oppsiktsvekkende om helseministeren i Stortinget den 8. januar – altså åtte dager inn i det nye budsjettåret – hadde varslet nye bevilgninger til helseforetakene utover det Stortinget vedtok rett før jul. Det har jeg altså ikke gjort, og det har jeg heller ikke til hensikt å gjøre.

Det jeg derimot har til hensikt å gjøre, er å utøve det samlede ansvaret jeg har for at helsetjenestene i Norge drives forsvarlig. Jeg har to virkemidler for å sikre det. Det ene er det ansvaret jeg har pålagt de ansvarlige styrene for helseforetakene om å følge loven. Det andre er tilsynsmyndighetenes uavhengige kontroll med at det faktisk skjer. Begge de virkemidlene er i bruk i forhold til denne saken. Med dette utgangspunktet er det ingen grunn til å spre frykt rundt en slik endring i tilbudet som det her legges opp til.