Rigmor Aasrud (A) [11:33:52]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«NRK Brennpunkt hadde 24. mars en nedslående reportasje om drosjenæringen, der særlig kvinners utrygghet knyttet til det å bruke drosje ble framhevet. Det som skulle og burde være en sikker og trygg transport, viser seg å ikke være det for mange kvinner.
Hvilke tiltak ser statsråden for seg at han kan sette i verk for å gjøre drosjene sikre for brukerne?»
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:34:20]: La meg først takke for spørsmålet, for jeg synes temaet er veldig viktig. Det skal være trygt å ta drosje i Norge – uavhengig av kjønn, alder og hvor i Norge man er.
Generelt sett er det trygt for brukerne å ta drosje i Norge. I de aller, aller fleste tilfellene er dette noe som går uten problem, og sånn må det være. Drosjenæringen består av selvstendig næringsdrivende, og det påhviler næringen selv å tilby transport som både er og oppleves som trygg for brukerne. Drosjene inngår som ledd i et offentlig tilgjengelig transporttilbud, og det er derfor en oppgave for myndighetene å fastsette rammevilkår som er hensiktsmessig for å oppnå trygghet for brukerne – så myndighetene skal også bidra her.
Alle som kjører drosje eller buss, må ha kjøreseddel som blir utstedt av politiet. For å få kjøreseddel må vedkommende ha en slik vandel at politiet ikke finner vedkommende uskikket til å arbeide som sjåfør i yrkestransport av personer. Politiets vurdering er basert på gjennomgang av politiets egne registre.
At en person har tilfredsstillende vandel på et gitt tidspunkt, er ingen garanti for at man vil skikke seg riktig i all framtid. Det er dessverre noe av risikoen vi har i et samfunn, men allikevel er en kjøreseddel et slags forhåndsmiddel for å sikre at man ikke slipper hvem som helst til som sjåfør.
Politiet kan inndra kjøreseddelen om det foreligger lovbrudd av betydning for å kunne inneha kjøreseddel, så det er mulig å reversere en tillatelse som er gitt. En kjøreseddel kan også beslaglegges hvis innehaver av skjellig grunn er mistenkt for straffbare forhold som kan være avgjørende for retten til å få eller inneha kjøreseddel.
Det som kom fram av NRK-programmet, er at etter at en drosjesentral hadde slått alarm, hadde det blitt avdekket bruk av forfalskede kjøresedler. Det tror jeg nok er et større problem med tanke på sikkerhet. Jeg vil på den bakgrunn se til at dette regelverket blir gjennomgått, for å se om det er forhold ved kontroll og oppfølging av kjøresedler som kan forbedres. Dette arbeidet vil skje sammen med Justisdepartementet.
Rigmor Aasrud (A) [11:36:32]: Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er enig med statsråden når han sier at det skal være trygt for alle å bruke taxi, og at det i de aller, aller fleste tilfellene går bra. Men i Oslo er det så mye som 20 pst. av jenter som tar taxi, som opplever trakassering, uønsket atferd. Derfor mener jeg det er et problem som må tas på alvor. Jeg er glad for at statsråden skal foreta en gjennomgang. Problemet er såpass stort at jeg har lyst til å spørre statsråden: Har det vært kontakt med næringen nå? Næringen etterlyser tiltak, og Forbrukerrådet etterlyser tiltak. Utover den gjennomgangen: Er det andre tiltak statsråden ser for seg at kan settes i verk for å hindre at særlig kvinner opplever sånn atferd?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:37:31]: Ja, vi har og har lenge hatt en god dialog med drosjenæringen, rett og slett fordi vi også diskuterer regulering av bransjen som helhet. Poenget med trygghet og sikkerhet for passasjerene er en viktig del av dette, så vi får mange innspill. Et av temaene som har vært oppe til diskusjon, er f.eks. om man skal kunne legge til rette for mer videoovervåking i drosjene. Det er noe som enkelte drosjesjåfører har etterlyst. Vi vet at i noen drosjeselskap har man prøvd å ta det i bruk, men de har blitt stoppet av Datatilsynet. Jeg har sagt til NRK at jeg synes dette er interessant å gå videre med for å se hva vi kan gjøre for å legge til rette. Får man overvåking i drosjen, vil man også kunne dokumentere dårlig oppførsel, trakassering eller eventuelle lovbrudd som gjøres av sjåføren. Dette må likevel veies opp mot personvernhensyn til både sjåføren og passasjeren. Det er de avveiningene vi nå må gjøre en vurdering av for å se hva som er den best mulige måten å sikre passasjerenes rettigheter og trygghet på.
Rigmor Aasrud (A) [11:38:36]: Blant annet Norges Taxiforbund ønsker seg større styringsrett over sjåførene nettopp for i større grad å kunne luke ut uønskede sjåfører. Nå er det bare det at man kan trekke tilbake løyvet, som er virkemidlet. Det er ganske strenge krav for å kunne trekke tilbake løyve og kjøreseddel. Vi ser at veldig mange voldtektssaker blir henlagt – dessverre. Men er ikke de forslagene som Taxiforbundet kommer med, det at man skal ha større styringsrett over sjåførene, et forslag man burde gå videre med?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:39:16]: Jo, absolutt, jeg mener det er viktig ikke bare å vurdere, men også gjennomføre litt av den prosessen som vi har nå, se på regulering av bransjen generelt og på hvordan man kan sørge for at det blir lettere å luke ut de sjåførene som åpenbart ikke har noe i bransjen å gjøre, enten fordi de utgjør en sikkerhetsutfordring for passasjeren, eller fordi de jukser i måten de driver systemet på. Det å vektlegge sentralenes rolle sterkere – i stedet for det enkelte løyve – er en del av virkemiddelbruken. Men det er også en bakside som gjør at vi ønsker å være sikre på at vi tar de riktige valgene før vi implementerer det. Det er også noe som det er naturlig at bransjen bør lytte godt til – og at vi hører hva Stortinget har å si om den saken.