Presidenten: Det
blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten
viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.
Endringene
var som følger:
Spørsmål 1, fra
representanten Mona Fagerås til kunnskaps- og integreringsministeren,
er overført til forsknings- og høyere utdanningsministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 2, fra
representanten Kari Elisabeth Kaski til finansministeren, utsettes
til neste spørretime etter anmodning fra statsråden.
Spørsmål 3, fra
representanten Petter Eide til justis- og beredskapsministeren,
er trukket tilbake.
Spørsmål 10, fra
representanten Torgeir Knag Fylkesnes til næringsministeren, er
trukket tilbake.
Spørsmål 11, fra
representanten Sigbjørn Gjelsvik til næringsministeren, er overført
til fiskeri- og sjømatministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 13, fra
representanten Audun Lysbakken til næringsministeren, er trukket
tilbake.
Spørsmål 14, fra
representanten Lars Haltbrekken til næringsministeren, er overført
til fiskeri- og sjømatministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 18, fra
representanten Sylvi Listhaug til kultur- og likestillingsministeren,
må utsettes til neste spørretime, da statsråden er forhindret fra
å møte i Stortinget.
Spørsmål 19, fra
representanten Emilie Enger Mehl til klima- og miljøministeren,
er trukket tilbake.
Spørsmål
1
Presidenten: Dette
spørsmålet, fra representanten Mona Fagerås til kunnskaps- og integreringsministeren, er
overført til forsknings- og høyere utdanningsministeren som rette
vedkommende.
Mona Fagerås (SV) [11:27:39 ] : «Skal vi få et rettferdig grønt
skifte, trenger vi å satse på grønne fagfolk. Det vil være et stort
behov for fagfolk innenfor blant annet maritim sektor og sirkulær
økonomi i varehandelen, i tillegg til at fagskoleplasser gir muligheten
for å videreutdanne arbeidstakere i sektorer med stort omstillingsbehov.
Det trengs en kraftig opptrapping i grønne fagskoleplasser.
Vil regjeringen
gjennomføre den opptrappingen?»
Heidi Greni hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Henrik Asheim [11:28:16 ] : Takk for spørsmålet.
Norge kommer helt
riktig til å trenge flere dyktige fagfolk for fremtiden. Med fleksible
og tilgjengelige utdanninger bidrar fagskolene til at arbeidslivet
får tilgang på den nødvendige kompetansen. Regjeringen vil at flere
skal ta høyere yrkesfaglig utdanning, enten i kombinasjon med arbeid
eller på heltid. Siden 2018 er det derfor tildelt midler til 2 738
nye studieplasser ved fagskolene. Dette er den største satsingen
noen gang for å øke kapasiteten ved fagskolene våre. Høsten 2020
var det over 22 000 fagskolestudenter, noe som er en økning på over 4 000
sammenlignet med året før.
Fagskoleutdanningene
skal være yrkesrettede og utvikles i nært samarbeid med arbeidslivet.
Fylkeskommunene er nærmest til å vurdere de regionale og lokale kompetansebehovene
og har derfor forvaltningsansvaret for fagskoleutdanningene våre.
I 2018 innførte regjeringen en tilskuddsordning for statlig driftstilskudd
til fagskolene, der fylkeskommunene prioriterer hvilke fagskoletilbud
som bør få tilskudd i det enkelte fylke. Dersom fylkeskommunene
ønsker å prioritere f.eks. fagskoleutdanninger rettet inn mot grønt
skifte, kan de gjøre det.
Som det er varslet
i kompetansemeldingen Lære hele livet, vil regjeringen våren 2021
legge frem en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning. I strategien
skal regjeringen gjøre opp status for de tiltakene som er satt i
gang på fagskolefeltet som del av en oppfølging av fagskolemeldingen
Fagfolk for fremtiden, som kom i 2016. I tillegg skal strategien
peke ut en retning for videre utvikling av fagskolesektoren, bl.a.
dimensjonering og videre opptrapping av kapasitet i denne sektoren.
I tillegg til
kapasitetsøkning har regjeringen de siste årene prioritert tiltak
for å øke kvaliteten ved utdanningene og utvikle nye utdanningstilbud.
Gjennom en søknadsbasert tilskuddsordning for utviklingsmidler er
det f.eks. i perioden 2018–2020 tildelt ca. 18 mill. kr til maritime
fagskoleutdanninger. Samlet er det tildelt om lag 220 mill. kr i
utviklingsmidler.
Treparts bransjeprogram
for kompetanseutvikling startet opp i 2019 med bransjeprogram for
industri- og byggenæringen og for kommunal helse- og omsorgssektor.
I samråd med partene i arbeidslivet og som en del av kompetansereformen
og Utdanningsløftet, har regjeringen utvidet ordningen med nye bransjer
i 2020 og 2021, bl.a. med et bransjeprogram for maritim sektor. Fagskolene
er viktige leverandører nettopp inn i bransjeprogrammene.
Mona Fagerås (SV) [11:30:56 ] : Jeg takker for svaret. Det
er bra – vi trenger en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning.
Men vi i SV mener at det må etableres en langt mer ambisiøs opptrappingsplan
for fagskoleplasser enn det til nå har blitt lagt opp til. LO krever
100 000 nye fagskoleplasser innen 2030 – 100 000, president! Da blir
2 738 nye fagskoleplasser de siste årene noe puslete.
Fagskolene vil
spille en avgjørende rolle i møte med klimaendringene og det grønne
skiftet. Rektorene på fagskolene slår fast at de kan trappe opp
og har inngått intensjonsavtaler med lokalt næringsliv allerede.
Mener ministeren at rektorene må legge disse planene på is? Og hvorfor
skriver man i statsbudsjettet at man ikke har informasjon om at
de kan trappe opp og bistå med kompetanse i et grønt skifte, når
lederen i Nasjonalt fagskoleråd brukte bare noen timer på å få svar
på dette? Fagskolene i Norge står klare.
Statsråd Henrik Asheim [11:32:05 ] : Fagskolene i Norge står
klare, og de har også fått store, nye ressurser og studieplasser
for nettopp å gjøre den jobben de skal gjøre.
La meg bare begynne
med å svare på spørsmålet helt konkret: Hvorfor matcher vi ikke
bare den opptrappingen Fagskolerådet ba om? Det er fordi vi også
fikk innspill fra fylkene og fagskolene om hva de hadde av kapasitet.
Det vi så, var at kapasiteten de hadde, hva de hadde evnen til å
tilby på så kort varsel, ikke var tilsvarende det Stortinget mente
skulle tilbys. Jeg er veldig skeptisk til å tilby plasser som det
ikke er behov for, som det ikke er kapasitet til, og der vi ikke
vet om kvaliteten blir god nok.
Det er også viktig
å minne om en ting til, og det er at én fagskoleplass ikke er én
student. Vi har også endret regelverket slik at man nå kan tilby
helt ned til 5 studiepoengs kurs. Det betyr at det går ganske mange
studenter inn i det som egentlig er et 60 studiepoengs årsløp. Dermed
mener jeg igjen dette er en måte man kan få mange flere tusen mennesker
enn de antall plasser de har fått, til å kunne få ulike relevante
utdanningstilbud.
Mona Fagerås (SV) [11:33:08 ] : Vi står nå i en tid med høy
arbeidsledighet, og jeg mener det haster med å få på plass nye fagskoleplasser.
Det grønne skiftet
i Norge fordrer tidenes største omstilling av kompetanse. Framtidens
kompetanse må handle om innovasjon, teknologiutvikling, nødvendig nytenking,
hvordan vi støtter opp under næringer som er nødvendige for nullutslippssamfunnet,
og ikke minst hvordan vi bruker den kompetansen vi i dag har i oljeindustrien,
for å skape nye arbeidsplasser gjennom en storstilt satsing på grønn
industri og nye, grønne næringer.
Forskning skal
bidra til å løse klimakrisen og skape et rettferdig grønt skifte
og vil legge grunnlaget for disse nye næringene. Forskning er helt
avgjørende for omstilling av norsk økonomi, og det må skje et grønt
skifte også innenfor forskningen. Det må satses mer på forskning.
Da er det med stor bekymring jeg registrerer at forskningsmidlene
til denne regjeringen reduseres år for år. Hva syns ministeren om
at bevilgning til forskning går ned? Henger ikke dette dårlig sammen med
klimamålene?
Statsråd Henrik Asheim [11:34:17 ] : Det hadde det gjort hvis
det var sant, men det er på ingen måte korrekt. Det er slik at forskningsbudsjettene
under denne regjeringen har økt med 50 pst. siden SV gikk ut av
regjering. Det har vært en av de store budsjettvinnerne hvert eneste
år.
Det jeg tror representanten
blander sammen, er ABE-kuttene på den ene siden og bevilgningsøkningene på
den andre. Men bevilgningsøkningene har vært langt større hvert
eneste år enn ABE-kuttene, slik at det går mer penger til forskning
nå – langt mer penger til forskning nå – enn det gjorde den gangen.
Grunnen til det er nettopp at vi skal gjennom en omstilling som innebærer
både grønt skifte og at digitale virkemidler gjør at hverdagen endrer
seg for mange av oss, og vi skal ta Norge videre på en slik måte
at vi også etablerer nye arbeidsplasser som ikke bare er avhengig
av olje og gass.
Jeg er veldig
stolt av den satsingen vi har hatt på forskning. Vi jobber nå med
en ny langtidsplan for forskning som skal gjelde fra 2023, og den
kommer til å ta Norge videre.
Spørsmål
2
Fra representanten
Kari Elisabeth Kaski til finansministeren:
«Jeg viser til at sentralbankene
har gått sammen om et prosjekt kalt "greening the financial system",
hvor målet er nettopp tiltak som skal gjøre penge- og finanssektoren
til drivkrefter for et grønt skifte.
Er statsråden
enig med SV i at sentralbanken bør få klima som en del av sitt mandat
for å nå målet om et rettferdig grønt skifte?»
Presidenten: Dette
spørsmålet er utsatt til neste spørretime, etter anmodning fra statsråden.
Spørsmål
3
Fra representanten
Petter Eide til justis- og beredskapsministeren:
«Politiet har verken kapasitet
eller kompetanse til å etterforske miljøkriminalitet på en god måte,
konstaterte miljø- og dyrevernorganisasjoner i høringen av stortingsmelding
om miljøkriminalitet. Politiet selv vedgår at lav kompetanse er
et problem, og at kapasiteten er for svak. Regjeringen lovde bot
og bedring i fjor.
Når vil vi se
konkrete resultater i form av behandlingstid og vedtak?»
Presidenten: Dette
spørsmålet er trukket tilbake.
Spørsmål
4
Helge André Njåstad (FrP) [11:35:39 ] : «I Bremanger kommune
i Vestland fylke er eldreomsorg på dagsordenen. 1. mars hadde innbyggarane
ei koronatilpassa markering mot kommunen, som etter deiras syn svekker
tilbodet på eit omsorgssenter i Davik i kommunen. For Framstegspartiet
er eldreomsorg viktig og me er kritisk til at kommunar kutter i
viktige tilbod til våre eldre.
Kva synes statsråden
om det som skjer med eldreomsorga i Bremanger kommune?»
Statsråd Bent Høie [11:36:10 ] : Regjeringen er, i likhet med
representanten Njåstad, opptatt av at alle som trenger det, skal
få gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, og jeg har stor
forståelse for at beboere og pårørende engasjerer seg i denne typen
saker. Jeg synes at denne saken viser veldig tydelig hvor viktig
det er at det er nærhet mellom befolkningen og de som bestemmer
når det gjelder eldreomsorgen, sånn at folk kan markere uenighet
og motstand, og de som sitter med ansvaret for beslutningene, er
nær på og vil dermed få denne tilbakemeldingen veldig tydelig. Det
viser jo noe av verdien av at eldreomsorgen er kommunens ansvar
og ikke statens ansvar.
Kommunene har
ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige tjenester til sine
innbyggere. Derfor er det naturlig at det er kommunene som vurderer
utformingen og innretningen av tjenestene. Dette er en sak som hører
under Bremanger kommunes ansvar og må løses lokalt.
Jeg forutsetter
at kommunen har vurdert de ulike løsningene, men også vurderer tilbakemeldingene
de får fra befolkningen sin, som de som lokalpolitikere står ansvarlig
overfor.
Så kan statsforvalteren
som tilsynsmyndighet vurdere om kommunen oppfyller sine lovpålagte
plikter.
Regjeringens mål
er å sikre et mer likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester
uavhengig av diagnose, bosted eller livssituasjon. Vi ønsker en
faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte og
bidrar derfor på mange måter for at kommunene skal bli satt bedre
i stand til å gi et godt tilbud. Vi har bl.a. bidratt gjennom en
god kommuneøkonomi, gjennom lovendringer og stortingsmeldinger som
prioriterer kvalitet og kapasitet, men ikke minst kompetanse i disse tjenestene.
Vi har iverksatt
en kvalitetsreform for eldre, Leve hele livet, der vi nettopp skal
bidra til å øke kvaliteten gjennomgående i kommunene, ved at man
bruker det som fungerer bra i noen kommuner, slik at andre kommuner
kan lære av det og innføre det i sine egne kommuner. Målet er at
eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom.
Ikke minst er det viktig å sette inn oppmerksomheten der vi ofte
ser at det er svikt: aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp
og det å ha en god sammenheng i tjenestene.
Gjennom Leve hele
livet har vi invitert kommunene til å ta konkret stilling til tiltakene
i reformen og lagt til rette for at kommunene omstiller seg i tråd
med reformens prioriteringer. Vi har en økonomisk gulrot i reformen
som gjør at kommunene vil måtte ha sine egne Leve hele livet-planer
for bl.a. å kunne ta del i de omfattende øremerkede tilskuddsordningene
som er på dette området.
Helge André Njåstad (FrP) [11:39:05 ] : Takk for svaret. Det
var rimeleg forventa at ein peikar på kommunen som lokalt sjølvstyre.
Utfordringa i denne kommunen er jo at han er styrt av dei raud-grøne
politikarane, som ønskjer å kutta i tilbodet til dei eldre både
på mat og på nattevakt for å spara fattige 400 000 kr. Det er jo eit
relativt lite beløp for ein så rik kommune som Bremanger, så eg
er veldig einig med statsråden sin lokalpolitikar som vil reisa
saka igjen lokalt, men eg håpar òg at engasjementet og trykk frå
Stortinget og frå ministeren vil bidra til å understreka at ein
ikkje skal bruka dei eldre som salderingspost i ein kommune for småpengar
og skapa den utryggleiken som ein no legg opp til. Eg reagerer litt
på den praksisen som det er sagt er; at dersom ein utløyser veldig
mykje nattevakt, så er det ikkje eit riktig tilbod å vera der, då
må ein inn på sjukeheim. Ein skapar altså ei frykt i befolkninga
for at trykkjer ein ofte på alarmen, så kan ein måtta bli flytt inn
til kommunesenteret på sjukeheim. Eg håpar at statsråden er einig
med meg i at dette ikkje er ein måte ein skal opptre på overfor
innbyggjarane sine – og skapa den utryggleiken.
Statsråd Bent Høie [11:40:12 ] : Jeg er helt enig med representanten
i det, og det er jo en målsetting at mennesker som har behov for
assistanse fra kommunen, enten det er som følge av alderdommens
vanlige svekkelser eller at man har andre helseutfordringer eller
funksjonsnedsettelser, skal kunne mestre mest mulig av sitt eget
liv og dermed kunne bo hjemme så lenge man føler og opplever det
som trygt. Sett fra en kommunes ståsted, og ikke bare med tanke
på livskvaliteten til egne innbyggere, men også ut fra hvis man
tenker ren økonomi, vet vi veldig godt at det å tilrettelegge for
at folk bor hjemme, også er det som lønner seg for kommunen. Selv
om det betyr at man må ha omfattende hjemmetjeneste og assistanse,
er alternativet ofte mye dyrere, og når da innbyggerne ikke ønsker
det, er det også et dårligere alternativ.
Helge André Njåstad (FrP) [11:41:03 ] : Eg er heilt einig med
statsråden i at det er lurt at folk får bu heime, og at om ein ikkje
bur heime, bur ein i tilrettelagde omsorgsbustader så lenge som
mogleg. Det er bra for livskvaliteten til den enkelte. Eg er veldig
glad for at statsråden var innom reforma Leve hele livet, som partia våre
har samarbeidd godt om. Framstegspartiet har lenge vore oppteke
av at matlukta skal koma tilbake på eldresenter, på sjukeheimar,
i omsorgsbustader. I tillegg til at ein tek vekk nattevakta, skal
ein no få maten køyrd frå kommunesenter i små plastposar som skal varmast
opp. Det er stikk i strid med ønsket me og dette stortingsfleirtalet
har hatt når det gjeld tilskotsmidlar, så eg lurer på om statsråden
framleis har det same ambisjonsnivået som han hadde då Framstegspartiet
var i regjering, at ein skal gje tilskot til kjøkken, og at ein
skal få matlukta tilbake på senter og sjukeheimar der eldre oppheld
seg.
Statsråd Bent Høie [11:42:04 ] : Vi har de samme ambisjonene
om at man skal få matlukten tilbake, og at de som bor hjemme eller
i omsorgsboliger, som i realiteten også er definert som hjemme,
får god mat og har tilgang til god mat og gode måltidsopplevelser.
Det er noe av det som er helt sentralt i reformen. Vi har nå lagt opp
til at alle kommunene i hele landet skal vedta sine egne Leve hele
livet-reformer i løpet av 2021. Hvis de ikke gjør det, vil de kunne
risikere å få avslag på en rekke søknader om statlige midler, som
det er viktig for mange kommuner å få, så det ligger en gulrot/pisk
bak nettopp det. Jeg tror at denne reformen er viktig, fordi den
vil bidra til at kommunestyrene og lokalpolitikerne må ta en helhetlig
tilnærming til det som er veldig viktig i menneskers liv, det som
handler som mat, som handler om deltagelse, som handler om livskvalitet.
Spørsmål
5
Bård Hoksrud (FrP) [11:43:22 ] : «Sluttrapporten «Hendelsesanalyse.
Intern smitte covid-19» for Sykehuset Telemark er offentliggjort,
en rapport som er knusende når det gjelder sykehusets rutiner. Kommunikasjonen
mellom sykehuset og kommunene, og ikke minst kommunikasjonen med
pårørende, slaktes. Rutinene, eller mangelen på sådan, og håndteringen
førte til at 25 ansatte og 17 pasienter ble smittet, og 5 av pasientene
døde. Dette må få konsekvenser, slik at det ikke skjer igjen.
Hva mener statsråden
må gjøres for å sikrer at sykehuset fortsatt har tillit i befolkningen?»
Statsråd Bent Høie [11:43:52 ] : Bakgrunnen for representantens
spørsmål er et smitteutbrudd ved en medisinsk avdeling ved Sykehuset
Telemark i desember 2020. Dette smitteutbruddet fikk også ringvirkninger for
en kirurgisk avdeling ved sykehuset.
Jeg har fått opplyst
at Sykehuset Telemark satte ned et eget team som gjennomførte en
grundig hendelsesanalyse av den aktuelle hendelsen. Hensikten var
å belyse hendelsesforløpet og framskaffe kunnskap om hvorfor utbruddet
fikk så store konsekvenser. Sykehuset har opplyst at teamet har
intervjuet både berørte pasienter, pårørende, kommuner, medarbeidere
og ledere ved avdelingene som hadde smitteutbrudd. Teamet skulle
også foreslå hensiktsmessige tiltak for å forhindre at lignende
hendelser skjer igjen. Kommunene i sykehusets opptaksområde er på
noen områder involvert i aktuelle tiltak, og det vil en også fortsette
med.
Det som er avdekket,
er alvorlige og beklagelige forhold. Det er samtidig verdt å merke
seg at det var Sykehuset Telemark selv som tok initiativ til hendelsesanalysen.
Helseforetaket har valgt å være åpne om smitteutbruddet, og de har
også offentliggjort hele hendelsesanalysen. De har iverksatt forbedringstiltak,
og dødsfallene er varslet til Statens helsetilsyn. Et av tiltakene
er at sykehuset har styrket kommunikasjonen med berørte kommuner
etter utbruddet. I tillegg til screening av pasienter ved ankomst
er det også innført telefonisk spørreskjemascreening før innleggelse
for å avdekke smitterisiko, massetesting ved definerte utbrudd og
testing av pasienter før utskrivelse til kommunale institusjoner. Helseforetaket
gjør risikovurderinger når det gjelder bruk av flersengsrom og fellesarealer
i situasjoner med økt smitte.
Basert på hendelsesanalysen
vil sykehuset opprette en egen utbruddsgruppe som skal tre sammen
ved nye mulige smitteutbrudd. Gruppen skal bestå av ansatte med
et tydelig ansvar for smittesporing, testing, varsling og kommunikasjon,
og ledere fra berørte enheter. Helseforetaket viser til at mye av
dette allerede er på plass i dag, men en egen utbruddsgruppe vil
kunne sikre at disse aktivitetene koordineres enda bedre.
Pandemien vi er
oppe i, byr på mange utfordringer. Det aktuelle sykehuset og ledelsen
har en jobb å gjøre for at befolkningen skal ha tillit til deres
viktige arbeid og det tilbudet de gir befolkningen. Samtidig er
åpenheten de har utvist rundt smitteutbruddet, et viktig bidrag til
både læring og forbedring og også til å få tillit fra befolkningen
igjen. Jeg legger til grunn at sykehuset jobber videre med å følge
opp det som er avdekket. Helse Sør-Øst vil følge opp arbeidet Sykehuset
Telemark gjør med smittehåndtering og forbedring av rutiner.
Bård Hoksrud (FrP) [11:46:34 ] : Ja, det er en særdeles god
helseanalyse som er enkel å forstå for vanlige folk. Jeg tror mange
ble forskrekket da de så hvor knusende den er når det gjelder rutinene
for å håndtere koronasmitte på sykehuset: frykt i forbindelse med
isolasjon, mange følte seg glemt, og pårørende og alle i kommunen
er kritiske til kommunikasjon og informasjon om sine kjære som ligger
i koronasmitte på sykehuset, med tanke på deres alvorlige grunnlidelse
og smitterisiko i tillegg. Det er kjempealvorlig. Mange var også
kritiske til at det i liten grad ble brukt munnbind selv om smitten
i Grenland var svært økende, og det var altså munnbindpåbud på kjøpesentre,
men ikke på sykehuset.
Jeg hører hva
statsråden sier, men hva tenker statsråden virkelig må til for å
sikre at innbyggerne får tilbake tilliten igjen og føler seg trygge
på Sykehuset Telemark? For nå er det mange som avbestiller timer
i frykt for fare for å bli smittet.
Statsråd Bent Høie [11:47:31 ] : Det første jeg mener er helt
vesentlig, er at en erkjenner de feilene som har skjedd, og er åpne
om dem. Det er det viktigste og første steget for å få gjenopprettet
tilliten.
Det andre er å
vise at en tar resultatene fra rapporten på alvor og endrer sine
rutiner i tråd med det som kommer fram i rapporten – å fortelle
det og skape trygghet om at det faktisk har skjedd. Det mener jeg
er den viktigste starten på dette arbeidet.
Det tredje steget
er at befolkningen ser at dette har effekt, at tilsvarende episoder
ikke skjer igjen, og at en ser at det har skjedd en forbedring.
Jeg er ganske
trygg på at hvis alle de tre tingene skjer, vil befolkningen få
gjenopprettet den samme tilliten de hadde til sykehuset sitt før
dette skjedde.
Bård Hoksrud (FrP) [11:48:26 ] : Det er ikke tvil om at det
er mange som gjør en fantastisk innsats i helsevesenet, og det er
det definitivt på Sykehuset Telemark også, men jeg mener at dette
viser at det har vært utfordringer med rutinene, og at man har hatt
en utfordring knyttet til ledelsen. Elefanten i rommet er jo litt
om statsråden mener det må få noen konsekvenser for noen, og at
man må statuere et eksempel på at smittevern faktisk står øverst
på agendaen – ikke krav til produktivitet.
Jeg har lyst til
å utfordre statsråden: Etter det jeg har fått vite, skulle statsforvalteren
for lenge siden, for flere uker siden, faktisk vurdere om man skulle
sette i gang gransking av Sykehuset Telemark. Fortsatt tyder ting
på at det ikke er startet noen som helst gransking, og fem mennesker
har mistet livet. Mener statsråden det er greit at man ikke har
satt i gang en gransking? Man har en intern rapport som knuser rutinene
og systemet, men statsforvalteren eller Helsetilsynet har ikke gjort noe
videre for å følge opp dette. Jeg tror mange pårørende og andre
forventer å se at det faktisk blir tatt på alvor og fulgt opp også
av statsforvalteren.
Statsråd Bent Høie [11:49:27 ] : Når det gjelder hvilke konsekvenser
dette eventuelt skal ha for personer som jobber ved Sykehuset Telemark,
er det først og fremst ledelsens og styrets ansvar å vurdere det.
Jeg har nok den grunnholdningen at vi alle sammen kan gjøre en feil;
det viktigste er at en da erkjenner feilen, lærer av feilen og ikke
gjør den samme feilen på ny. Da synes jeg generelt sett at det ikke
alltid er den beste reaksjonen at de som har gjort en feil, må gå,
men at de faktisk tar med seg erfaringen videre nettopp for å hindre
at samme feil skjer på ny.
Når det gjelder
statsforvalteren, er det veldig viktig for meg at statsforvaltere
vurderer saker og på hvilke måter de har tilsyn og kontroll med
dem, på egen hånd uten politisk innblanding. For hvis vi politisk
begynner å blande oss inn i deres arbeidsmetode og prioritering, kan
det fort bli svekket tillit til jobben de gjør. Disse sakene er
meldt, og jeg regner med at statsforvalteren gjør en konkret vurdering,
men selvfølgelig vil også statsforvalteren i denne saken se til
den interne rapporten som er kommet.
Spørsmål
6
Liv Signe Navarsete (Sp) [11:51:10 ] : «Regjeringa har lova
ei storsatsing på utbygging av breiband i distrikta. 300 000 husstandar
manglar høgfartsbreiband.
Kva tidsplan har
regjeringa for arbeidet med å gje desse 300 000 husstandane høgfartsbreiband?»
Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:51:30 ] : Jeg takker representanten
Navarsete for spørsmålet. Jeg er glad for at representanten stiller
akkurat dette spørsmålet, for jeg er veldig stolt av hva Norge har
fått til når det gjelder bredbånd og mobildekning.
Bredbånd, mobiltjenester
og internett er grunnleggende viktig i dagliglivet vårt, både for
verdiskaping, for arbeidsplasser og for gode offentlige tjenester.
Det er viktig å være klar over at nesten 100 pst. av husstandene i
Norge nå har tilbud om grunnleggende bredbånd. Det innebærer at
vi kan bruke offentlige portaler, handle på nettet, bruke nettbank,
lese nettaviser og sende e-post. Det er viktig.
Spørsmålet fra
representanten Navarsete gjelder høyhastighetsbredbånd. På dette
feltet har vi de siste årene hatt en svært positiv utvikling. Vi
må faktisk tilbake i tid til da representanten Navarsete selv satt
i regjering og var samferdselsminister frem til 2009 og hadde ansvaret
for denne viktige sektoren, for at vi skal forstå de formidable
fremskrittene vi har hatt på den digitale grunnmuren de siste årene.
Da regjeringen tok over i 2013, var det bare 63 pst. av norske husstander
som hadde tilbud om høyhastighetsbredbånd. Per første halvår 2020
har dekningen økt til 89 pst. av husstandene, og ved utgangen av
2020 passerte vi trolig 90 pst. Det er en formidabel økning.
Men så er det,
som representanten påpeker, fortsatt om lag 250 000 husstander som
mangler tilbud om høyhastighetsbredbånd. En stor del av de husstandene
er i spredtbygde strøk. Markedet har selv bygd ut nettet i store
deler av landet på ordinære kommersielle vilkår. Den markedsbaserte
modellen som har ligget fast i over 20 år, ser vi gir gode resultater,
men i områder der det ikke er kommersielt grunnlag, bidrar både
staten og kommunene med tilskudd.
Denne regjeringen
har tildelt mer til bredbåndsutbygging i distriktene, men vi stopper
ikke der. For ikke mange uker siden lanserte vi en historisk distriktspakke for
utbygging av trådløst høyhastighetsbredbånd i distriktene. I denne
pakken vil vinnerne i 5G-auksjonen som gjennomføres over sommeren,
kunne få redusert pris mot at de forplikter seg til å bygge ut i
spredtbygde strøk. Utbyggingen for disse midlene skal gjennomføres innen
utgangen av 2024.
Jeg jobber nå
med en stortingsmelding som jeg skal legge frem før sommeren, om
bredbånd, mobil og internett. Der vil vi sette nye ambisiøse mål
for årene fremover og presentere tiltakene for hvordan vi skal nå
de målene.
Liv Signe Navarsete (Sp) [11:54:31 ] : Eg takkar for svaret.
Dess fleire som
får høgfartsbreiband, dess verre vert det å vere utan, noko bl.a.
representanten Lundteigen tek opp i ein kronikk i dagens VG, knytt
til Nav. Det vert forventingar til at alle har den moglegheita at
ein kan kople seg på, men det er ikkje slik i dag at alle har den moglegheita.
Difor er det veldig viktig, og det har Senterpartiet meint sidan
Odd Roger Enoksen var partileiar og VG hadde ei boble der det stod
«Bredbånd til folket». Då var det veldig få andre enn Senterpartiet
som hadde tru på det.
Kor mange av desse
300 000 husstandane som i dag har treigband og ikkje breiband, vil
få det innan utgangen av 2024, når denne storstilte utbygginga er
gjord?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:55:24 ] : Regjeringen
har som mål at hele landet skal få tilgang til høyhastighetsbredbånd.
Derfor er jeg nå veldig glad for denne auksjonen. Jeg håper at det
vil være flere tilbydere som byr på auksjonen, og som forplikter
seg til å bygge ut bredbånd i hele landet. Jeg ser frem til at vi
skal presentere målsettingen og tiltakene for hvordan vi skal få
til dette, slik at alle har mulighet til å benytte høyhastighetsbredbånd.
Det grunnleggende
nettet som nesten hele Norge har tilgang på i dag, er bra, men som
representanten er inne på, skal vi også være med og forebygge det
digitale utenforskapet, slik at alle har god tilgang også på offentlige
tjenester. Det er en målsetting for regjeringen at vi får høyhastighetsbånd
og nett rundt i hele Norge.
Liv Signe Navarsete (Sp) [11:56:28 ] : Då høyrer eg svaret
frå statsråden slik at alle dei 300 000 husstandane får utbygd høgfartsbreiband
innan utgangen av 2024. Det er jo ein veldig god ambisjon og ei
veldig god målsetjing, og eg håpar verkeleg at ein får det til.
Det får no tida vise om ein gjer, men det var i alle fall slik eg oppfatta
svaret.
Dette er jo ikkje
eit vanleg tilskot. Ein ettergir ein del av det som skulle ha vore
betalt til konsesjon, og då lurer eg på: Har Nkom sendt ut auksjonsreglane
no? Og inneheld dei tidsfristen på 2024 for utbygging – eg tek for
gitt at ein gjer det? Korleis vil den utgifta som dette uansett er
for staten, kome fram i dei budsjetta som vert lagde fram for Stortinget?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:57:32 ] : Jeg vil presisere
at man byr på auksjonen, og utbyggingen, med midlene som ligger
til rette for dem som byr på auksjonen, skal skje innen 2024. Som
jeg også sa til representanten, vil regjeringen komme med en stortingsmelding
om målet i løpet av våren.
Nkom, Nasjonal
kommunikasjonsmyndighet, har sendt ut detaljerte regler for auksjonen
på høring, og de vil komme med nærmere føringer om dette så snart
det lar seg gjøre.
Spørsmål
7
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:58:36 ] : «I Bergens Tidende
den 22. februar i år kunne vi lese at det for to uker siden ble
kjent at russisk-kontrollerte TMH International skal kjøpe Bergen
Engines i løpet av året. Det innebærer at Sjøforsvaret blir avhengig
av et russiskkontrollert selskap i drift og vedlikehold av en rekke
fartøyer, inkludert kystvaktfartøyer.
Hvordan vil statsråden
sikre at Forsvarets behov blir ivaretatt, og forhindre at norsk
teknologi som benyttes i Forsvarets fartøyer, overføres til det
russiske selskapet?»
Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:59:07 ] : La meg i lys av den
debatten som har vært, innledningsvis slå fast at det ikke er aktuelt
å la et russiskkontrollert firma vedlikeholde Forsvarets fartøy,
og også presisere at sikkerheten rundt Forsvarets fartøy blir ivaretatt.
Dette er imidlertid
en komplisert sak, som reiser en lang rekke spørsmål som må undersøkes
fra alle sider. Det tar nødvendigvis noe tid.
Siden jeg ble
kjent med saken, har jeg i flere runder bedt Forsvaret og Forsvarsmateriell
gjøre ulike vurderinger av bl.a. hvordan salget vil påvirke de kontraktene og
de framtidige leveransene der Bergen Engines nå er underleverandør.
Det er vurderinger jeg ikke har lyst til å forskuttere her, men
det er allerede klargjort at Forsvaret har kontroll også i det kontraktsettet
man har, sånn at sikkerheten til Forsvarets teknologi er ivaretatt.
Dieselmotorene
til Bergen Engines kan ikke defineres som sensitiv forsvarsteknologi,
men vi vurderer også den sikkerhetspolitiske betydningen av at russiske
selskap kan få tilgang til denne teknologien, og behovet for å forhindre
overføring av teknologi er ett av flere forhold som nå vurderes.
Det mulige salget vil også kunne berøre andre nasjonale sikkerhetsinteresser
og forholdet til andre stater. Det er altså både handelspolitiske, forsvarspolitiske
og sikkerhetspolitiske hensyn som må vurderes.
Derfor har regjeringen
varslet partene om at det kan bli aktuelt å stoppe salget med hjemmel
i sikkerhetsloven § 2-5. Denne bestemmelsen kan anvendes dersom salget
kan innebære en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser
kan bli truet, og det selv om Bergen Engines ikke har vært underlagt
sikkerhetsloven.
Regjeringen jobber
nå for å kartlegge alle mulige forhold som har betydning for det
mulige salget av Bergen Engines. Beslutninger som fattes i denne
saken, kan være av stor prinsipiell betydning og ha langsiktige
konsekvenser. Vi må derfor sørge for at vi står støtt i både kunnskapsinnhenting,
vurdering og den beslutningen vi tar.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:01:13 ] : Jeg forstår at
ministeren skal fortsette å vurdere. Han har nå vurdert i fire måneder,
og det skulle ikke være så vanskelig å konkludere.
Kanskje skal jeg
si gratulerer med stans av salget, for jeg har skjønt at det kommer
til å skje, men når ministeren sier at dette ikke er sensitiv teknologi,
er det rett og slett kunnskapsløst. Jeg beklager, president. Men
stillegående motorer og russisk teknologi, der Russland sliter med
å få tak i den typen motorer og Norge kan levere det – det er klart
at det er sensitivt, og at det er sikkerhetspolitisk risikosport.
Ministeren sier
at det er dieselmotorer, og det har han også sagt før. Men det er
altså ikke bare det at dieselmotorer selges til Russland, dette
er teknologi som russerne trenger. Det skulle selvsagt regjeringen
ha visst for lenge, lenge siden. Avansert motor- og turbinteknologi overføres
til Russland. Bare det i seg selv burde fått varsellampene til å
blinke for lenge siden.
Så er det rot
frem og tilbake om ministere. Forrige gang spurte vi utenriksministeren,
og hun pekte på forsvarsministeren. Forsvarsministeren pekte på
næringsministeren. Statsministeren er helt fraværende. Hvor er regjeringens
sikkerhetsutvalg? Det er jo en helt meningsløs måte å håndtere dette
på. Vil forsvarsministeren ta selvkritikk her?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:02:20 ] : Det kan godt hende
at vi skal ta selvkritikk på måten vi har forklart saken på. Når
vi registrerer representanten Tybring-Gjeddes forvirring, er det
ting som tyder på at vi har vært utydelige.
Jeg har lyst til
å gjenta noen av de kompliserende faktorene i denne saken. Det er
faktisk sånn at det også må tas handelspolitiske hensyn når man
skal gå inn i en sånn sak; det er viktig at man ser det også fra
den siden når man tenker på hvordan man kommuniserer. Det er viktig
for regjeringen at vi av handelspolitiske hensyn framstår som en
nasjon som tar Russland og russiske eiere seriøst.
Vi har sjekket
ut at for Forsvarets del, for vedlikehold av våre fartøy og for
leveransene, har vi det under kontroll i det avtaleverket vi har.
Så er jeg helt
enig med representanten i at de sikkerhetspolitiske aspektene med
teknologioverføring og kunnskaps- og kompetanseoverføring er begrunnelsen for
at vi nå har varslet at det kan bli aktuelt å stanse salget, og
at vi nå gjør grundige vurderingen av denne saken.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:03:25 ] : Salget av Bergen
Engines var kjent i november. Det ble første gang skrevet om 2. november.
Det er fem måneder siden. Fremdeles har ikke regjeringen konkludert
med at dette salget skal stanses, selv om jeg nå skjønner at det vil
bli stanset.
I forkant av å
kjøpe en så stor bedrift er det noe som heter «due diligence». Det
gjør alle store bedrifter når de kjøper opp en annen stor bedrift.
Da går man inn i ikke bare regnskaper og finanser, men også i teknologikunnskap,
teknologikompetanse, hvem som er kundene, hvordan kundene opererer,
og om kundene kan betale. Alt som ligger i en større bedrift, går
man igjennom i en «due diligence». Det skjer ved kontraktsinngåelsen,
som var 2. februar.
Kan forsvarsministeren
garantere at TMH International ikke har fått noe slags teknologi,
kompetanse eller kunnskap som er sensitiv for Norge, for Kystvakten
og generelt for det norske forsvaret? Kan han garantere det, eller
er det det han skal vurdere nå, de neste fire månedene?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:04:25 ] : Dette er et litt
søkt spørsmål, men på generelt grunnlag kan jeg si at «due diligence»
skjer mellom store selskaper mange ganger, det er mange tilfeller
av det. Det er veldig sjelden meg bekjent og ville også være veldig
lite lurt hvis det første man leverer fra seg i en «due diligence»-prosess,
er de forretningshemmelighetene som gir bedriften den verdien den
har for salg.
Selv om prosessen
har startet, er det varslet om at det skal være stans, og at vi
skal gjøre disse vurderingene. Det er innenfor tidsaspektet også
i denne saken. Men det er fullt mulig å blåse det opp og rope at
dette er farlig, farlig. Jeg mener vi har kontroll på det, og så
får vi se hva som kommer når vi har gjort de vurderingene som skal gjøres
i denne saken.
Spørsmål
8
Eirik Faret Sakariassen (SV) [12:05:30 ] : Mykje har skjedd
sidan spørsmålet vart sendt inn, og der det står «legge ned», skal
det stå «selge ut»:
«Nylig meldte NRK at Norsk
Hydro vurderer å legge ned aluminiumsfabrikkene i Holmestrand og
på Karmøy, som har 650 ansatte. Dette er viktige hjørnesteinsbedrifter
i sine samfunn, men vel så viktige arbeidsplasser for et Norge som
står foran et grønt skifte. Staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet,
eier om lag 34 pst. av Norsk Hydro ASA.
Vil statsråden
bruke sin eiermakt gjennom departementet til å bevare disse arbeidsplassene
fremfor å akseptere at de legges ned, for å sikre et rettferdig
grønt skifte?»
Statsråd Iselin Nybø [12:06:13 ] : Jeg har også registrert
at Hydro har konkludert med å selge forretningsområdet for valsing,
og som representanten er inne på, er det ikke nedlegging, men salg
det er snakk om. Fabrikkene er solgt til en annen virksomhet.
Jeg har merket
meg at kjøperen uttrykker vilje til å bruke sine ressurser på en
omstilling av virksomhetene og til å investere i og utvikle virksomhetene.
Også jeg er opptatt av at den nye eieren skal ta godt vare på de
norske valseverkene og arbeidsplassene. Regjeringen har lagt godt
til rette med gode rammevilkår for industrien.
Beslutningen om
salg av forretningsområdet for valsing er tatt av styret i Hydro.
Selskapslovgivningen angir ansvars- og rollefordeling mellom eier,
selskapets styre og administrerende direktør. Det er styret som
er ansvarlig for å forvalte selskapet, og salg av datterselskaper
er styrets ansvar.
Denne rollefordelingen
følger også av statens prinsipper for god eierstyring. Det er prinsipper
som det har vært bred politisk enighet om lenge, og som har tjent både
selskapene og staten som eier. Å gå vekk fra det kan svekke hele
det statlige eierskapet, og gitt det omfattende eierskapet som staten
har i norsk næringsliv, vil det kunne ha betydelige negative konsekvenser
for det norske kapitalmarkedet.
Forretningsområdet
for valsing har de siste fem årene hatt en årlig underliggende avkastning
på sysselsatt kapital på ca. 2 pst. – betydelig under den langsiktige
kapitalkostnaden på 7–8 pst. Avkastning som over tid er under kapitalkostnaden,
svekker generelt grunnlaget for investeringer, vekst, konkurransekraft
og trygge arbeidsplasser.
Jeg synes det
er positivt at en annen aktør ønsker å investere i norske arbeidsplasser.
Det viser også at valseverkene i Holmestrand og på Karmøy, og de
ansatte der, er verdt å satse på, og at rammebetingelsene i norsk
næringsliv er attraktive også for selskaper utenfor landets grenser.
Eirik Faret Sakariassen (SV) [12:08:31 ] : SV lanserte nyleg
sin grøne nye deal for eit rettferdig grønt skifte i Noreg. Der
er det ei rekkje verkemiddel som skal sikra at me i framtida har
gode og trygge arbeidsplassar.
Me er bekymra
for at staten ikkje vel å utøva aktivt eigarskap, og dette er eit
godt eksempel på nettopp det – at ein i norske selskap, som staten
har eit relativt stort eigarskap i, ikkje grip inn. Ein seier at
alt er styret sitt ansvar. Statsråden meiner at det ikkje er departementet
eller regjeringa som skal forvalta dette, men at styret har ansvar.
Styret har også fått representantar som regjeringa har hatt ansvar
for å finna.
Eg vil på bakgrunn
av det spørja: Er det sånn at regjeringa ikkje vil gripa inn når
viktige norske verdiar, som Hydro i dette eksempelet, står i fare
for å verta selde ut?
Statsråd Iselin Nybø [12:09:31 ] : Det er inngått en avtale
om salg av disse valseverkene, og jeg kan ikke reversere en lovlig
inngått avtale mellom to private parter. Jeg er ganske sikker på
at jeg og representanten har et ulikt prinsipielt syn på statens
eierskap som sådant. Jeg er opptatt av at staten må framstå som
en langsiktig, profesjonell aktør som tar logiske beslutninger i
et marked, nettopp fordi at med en så stor aktør i det norske næringslivet
vil usikkerhet rundt statens rolle som eier faktisk gjøre det vanskeligere
å eie sammen med andre private. Det kan gjøre det vanskeligere å
tiltrekke seg privat kapital, og det vil kunne få konsekvenser for mange
av de arbeidsplassene som staten har en eierandel i i dag.
Eirik Faret Sakariassen (SV) [12:10:26 ] : Me ser sikkert òg
ulikt på kva som er logisk i denne samanhengen. For min del er det
logisk at staten skal vera ein aktiv eigar og sørgja for at det
er gode arbeidsplassar som kan bidra til eit grønt skifte og stabilitet
– ikkje berre marknadsprinsipp.
Resultatet no
er at usikkerheita både i Holmestrand og på Karmøy – som me kjenner
godt frå heimfylket vårt – er stor. Mange er bekymra. Dei er usikre
på kva framtida vil føra med seg. Vil desse arbeidsplassane vera
der òg i framtida? Og ikkje minst: Kva slags arbeidsforhold vil rå?
På bakgrunn av det synest eg det viktigaste spørsmålet for alle
tilsette som no er usikre, er om statsråden vil jobba for at dei
tilsette som får ny eigar, beheld dei løns-, arbeids- og pensjonsvilkåra
som dei har opparbeidd gjennom mange år.
Statsråd Iselin Nybø [12:11:21 ] : Staten er en aktiv eier,
og vi utfører eierskapet vårt i tråd med de prinsippene som det
har vært bred politisk enighet om. Men selv om vi har en veldig
god eierskapsavdeling, kan ikke staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet,
gå inn, ha den samme kunnskapen og være i stand til å gjøre de samme
beslutningene i et selskap som det styret kan. De ulike vurderingene,
de ulike beslutningene, må fattes av styret i et selskap, for staten
verken kan eller bør ta på seg slike oppgaver.
Det er riktig
at vi har en representant i valgkomiteen som sånn sett innstiller
på et styre, og vi stemmer også på generalforsamlingen, men det
er ikke sånn at staten har sin styrerepresentant. Styret skal ivareta
hele aksjonærfellesskapet, og vi er én av flere aksjonærer i dette selskapet,
sammen med andre.
Jeg er opptatt
av de arbeidsplassene som er der, og jeg har stor forståelse for
at de føler usikkerhet, men det er også et selskap som er interessert
i denne virksomheten, som har kjøpt dem.
Spørsmål
9
Nicholas Wilkinson (SV) [12:12:45 ] : «Historisk har staten
vært avgjørende for industrialisering, sysselsetting og velferd.
Skal vi klare å få til det rettferdige grønne skiftet, kan og må
vi bruke statlige selskaper. Det bør alle vite etter eventyret Statoil,
nå Equinor. Et forslag er å bygge opp statlig legemiddelindustri,
StatMed. Det vil gjøre Norge mindre avhengig av import av vaksiner
og medisiner.
Vil statsråden
bygge opp en større legemiddelindustri i Norge, som ikke bare handler
om helse, men også om fremtidige grønne arbeidsplasser?»
Statsråd Iselin Nybø [12:13:37 ] : Regjeringen har en god samlet
industri- og næringspolitikk som bidrar til bærekraftig vekst, til
lønnsomme arbeidsplasser og til grønn omstilling. Det er næringslivet
som har de beste kunnskapene og de beste ferdighetene til å drive
lønnsom og konkurransedyktig virksomhet. Det vi kan gjøre, er å
legge til rette for at konkurransedyktige norske bedrifter og næringer
skal kunne gripe muligheter der de selv er villige til å satse og
ser mulighetene. Regjeringen har derfor prioritert en helhetlig
næringspolitikk som fremmer verdiskaping og et lønnsomt og konkurransedyktig
næringsliv. Vi har satset på næringsfremmende skattelettelser, forskning
og innovasjon, digitalisering, eksportfremme og markedsadgang.
Representanten
Wilkinson framstiller statlig eierskap og statlige selskaper som
et sentralt virkemiddel for bærekraftig næringspolitikk. Regjeringens
eierskapspolitikk framgår av eierskapsmeldingen. Det er regjeringens
politikk at staten kun bør ha eierandeler i selskaper når det er
den beste løsningen for å ivareta ulike behov som staten har. Ofte
vil andre virkemidler enn direkte statlig eierskap være bedre egnet
til å oppnå det som staten ønsker. Hvilke tiltak som er best, må
vi vurdere ut fra en konkret og aktuell situasjon.
Jeg vil også minne
om at Stortinget så sent som i november 2020 tok stilling til et
forslag fra bl.a. representanten Wilkinson om å bygge opp et statlig
selskap, StatMed, som skulle sørge for nasjonal egenproduksjon av legemidler
i Norge. Som kjent anså ikke et flertall det å bygge opp et statlig
selskap med ansvar for dette formålet som formålstjenlig.
Jeg ønsker en
sterk helsenæring i Norge. Denne regjeringen har også lagt fram
en egen stortingsmelding om helsenæringen. Meldingen viste at regjeringens
generelle næringspolitikk treffer helsenæringen godt, og at helsenæringen
bruker mulighetene i virkemiddelapparatet aktivt. Regjeringen har
ingen planer om å bygge opp en statlig legemiddelindustri. Vi vil
imidlertid fortsatt bidra til at næringslivet i Norge har gode rammebetingelser,
og viderefører den sterke satsingen på forskning og innovasjon.
Nicholas Wilkinson (SV) [12:16:07 ] : Jeg tror at Venstre og
SV er litt uenige om dette, men SV har fått flertall for at vi skal
produsere antibiotika på norsk jord. Det var uten Venstre og Høyre,
men vi har fått andre partier med på det. Jeg har ikke sett at regjeringen har
gjort dette. Det er mange fine ord fra regjeringen, men jeg har
snakket med selskaper, private selskaper, som er veldig klare for
å gjøre jobben her, f.eks. Curida. De vil ikke bare ha skattekutt,
som statsråden snakket om. De vil ha avtaler med staten. Curida,
f.eks., eksporterer alt til utlandet. Staten kjøper nesten ingenting
fra norske selskaper.
Hvorfor har ikke
staten og regjeringen laget gode ordninger for at legemiddelindustrien
i Norge kan få avtaler og selge medisiner til Norge, til staten?
Statsråd Iselin Nybø [12:17:18 ] : Jeg synes representanten
er inne på noe viktig, for selv om vi ikke kan ha all produksjon
av ulike typer legemidler her, kan vi ha noe. Det med beredskap
knyttet til legemidler er noe som helse- og omsorgsministeren jobber
med, og det handler om ulike ting. Det handler også om å ha lager, osv.
Men dette er et globalt marked, og det betyr at man er i en global
konkurranse og må hevde seg i konkurranse med andre globale aktører.
Jeg ser ikke på det som realistisk at vi skal kunne håndtere all
form for legemiddelproduksjon internt innenfor våre egne grenser,
så vi er avhengige av å ha dette globale markedet. Sånn henger det
sammen, og sånn må det henge sammen fortsatt. Men jeg understreker
at vi selvfølgelig er interessert i å lage gode rammebetingelser
for næringsvirksomhet som skal drives herfra, også de som driver
i et globalt konkurransemarked.
Nicholas Wilkinson (SV) [12:18:20 ] : Dette var ikke bra –
bare å si at Norge ikke skal produsere alle medisiner. Selvfølgelig
– ingen har foreslått det. Ingen har foreslått det. Statsråden viser
til helseministeren. Jeg spør om å få gode avtaler til norske selskaper
på norsk jord fordi vi – staten, helsesektoren – kjøper inn medisiner
og smittevernutstyr, f.eks. Jeg har sagt veldig tydelig at Curida
er klare. De er klare, men de har ikke fått gode avtaler med staten.
LMI, altså de som jobber for disse selskapene, er også veldig klare
for å få gode avtaler. Statsråden snakket om skattekutt, som jeg
også nevnte. De trenger ikke det. De trenger en avtale.
Jeg fikk ikke
svar, så jeg spør igjen: Vil regjeringen lage gode avtaler for at
norske selskaper kan selge medisiner og smittevernutstyr til staten
Norge?
Statsråd Iselin Nybø [12:19:28 ] : Representanten sier at de
foreløpig ikke har fått noen gode avtaler. Hva som gjør at de ikke
har klart å komme i inngrep med de ulike innkjøperne av det de produserer,
vet ikke jeg, det har jeg ikke inngående kunnskap om. For meg er
det viktig at næringslivet vårt er i stand til å konkurrere om å
få sånne avtaler, for det er akkurat det det handler om her. Det
handler om å være den som tilbyr det beste produktet, sånn at man
blir foretrukket og valgt. Men det er en konkurranse med andre eksterne
leverandører på det området, så jeg verken kan eller bør si her
og nå at vi skal foretrekke én leverandør foran en annen, for det
må være det beste produktet og den beste avtalen som inngås.
Spørsmål
10
Fra representanten
Torgeir Knag Fylkesnes til næringsministeren:
«EUs Green Deal inneholder
krav som sier at prosjekter som vesentlig svekker miljø og klima
ikke kan få finansiering. SV har gjennom sin plan for et rettferdig grønt
skifte foreslått å fase inn det samme kravet for en rekke virkemidler.
Mener statsråden
det er aktuelt å fase inn denne tenkningen i Innovasjon Norge og
de næringsretta delene av Forskningsrådet, samt øvrig virkemiddelapparat?»
Presidenten: Dette
spørsmålet er trukket tilbake.
Spørsmål
11
Presidenten: Dette
spørsmålet, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til næringsministeren,
er overført til fiskeri- og sjømatministeren som rette vedkommende.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:20:53 ] : «Stortinget bevilget i
juni midler til et nytt forskningsskip for Havforskningsinstituttet
som del av krisetiltak for norsk maritim næring. Ifølge Maritimt
Magasin 26. februar skal forskningsskipet bygges ved Holland Shipyards
Group i Nederland. I anbudet har pris blitt vektet høyere enn kvalitet.
I tillegg skal skipet bygges på gammel framdriftsteknologi.
Hva er bakgrunnen
for at regjeringen ikke har sørget for at kvalitet vektes høyere,
og stilt krav om moderne framdriftsteknologi for å legge til rette
for at skipet bygges i Norge?»
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:21:33 ] : I mai i fjor la
regjeringen fram en verftspakke med en samlet verdi på 744 mill. kr.
Kontrakten for oppgradering av korvettene i Skjold-klassen for Sjøforsvaret
har gått til Umoe i Mandal, og alle kontraktene for oppgradering av
Havforskningsinstituttets forskningsfartøy har gått til norske verft
– med andre ord har hoveddelen av pakken gått til norske verft.
I anbudsprosessen
for det nye kystgående forskningsfartøyet var det et nederlandsk
verft som kom best ut. Havforskningsinstituttet opplyser at de i
den grad det er mulig innenfor regelverket for offentlige anskaffelser,
hadde lagt til rette for at kontrakten skulle havne i Norge. Blant
annet ble det stilt krav om at tilbudene skulle leveres på norsk.
Jeg har full tillit til at Havforskningsinstituttet har håndtert
denne anskaffelsen på korrekt måte.
Representanten
Gjelsvik spør om hvorfor ikke regjeringen har sørget for større
vekting av kvalitet, og hvorfor det ikke ble stilt krav knyttet
til framdriftsteknologi. Til det første vil jeg peke på at en annen
vekting av kvalitet og pris ikke ville ha endret hvilket verft som
fikk oppdraget i dette tilfellet, da det nederlandske verftet ifølge
Havforskningsinstituttet var best ut fra begge kriteriene.
Mer overordnet
er verftspakken et virkemiddel for å øke mengden oppdrag som blir
satt i gang av det offentlige for å gi verftsnæringen flere oppdrag
å konkurrere om. Det er ikke lagt detaljerte føringer for den enkelte anskaffelse,
da vi mener at virksomhetene selv er best i stand til å vurdere
hvordan anskaffelsen bør innrettes innenfor de økonomiske rammene
som er stilt til disposisjon. Det ble for øvrig heller ikke stilt
noen krav fra Stortinget i forbindelse med behandlingen.
Omgåelse av EØS-avtalen
og proteksjonistiske tiltak er ikke i tråd med regjeringens politikk.
Regjeringen prioriterer å legge til rette for at norsk maritim næring
skal kunne hevde seg i et internasjonalt marked. Det er nå satt
i gang en verftsstudie der vi vil få en grundig analyse av den norske
verftsnæringen. Dette vil gi en pekepinn på hvor næringen kan være
mest konkurransedyktig, og gi et godt innspill for videre utvikling
av politikken.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:23:46 ] : Jeg takker for svaret,
men det er jo smått utrolig – i denne saken er det ikke bare slik
at regjeringen ikke har sørget for at kvalitet ble vektet høyere.
Nei, de opprinnelige planene var at kvalitet skulle vektes høyere,
at en skulle ha et skip med fullstendig moderne teknologi og sørge
for at en hadde moderne batteriteknologi for framdrift på skipet.
Det er jo nettopp en av grunnene til at Stortinget valgte å bruke
penger på dette i forbindelse med krisepakken – en så at dette var
et moderne prosjekt som kunne legge til rette for aktivitet i Norge.
Havforskningsinstituttet beklager at de ikke fikk en større ramme
fra regjeringen. Hvorfor har en ikke sørget for å bevilge noen ekstra
millioner kroner, slik at en kan vekte kvalitet høyere og få et
topp moderne skip, som også blir bygd i Norge?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:24:41 ] : Det ble ikke gitt
noen føringer fra Stortinget om det som representanten tar opp.
Den rammen som ble vedtatt i Stortinget, er faktisk utvidet to ganger
ved at Havforskningsinstituttet fikk anledning til å gå ut over
rammen, bl.a. med sikte på å prøve å få til ny teknologi.
Så tar jeg til
etterretning at havforskningen selv sier at man er avhengig av lange
seilingsperioder, bl.a. på bakgrunn av manglende infrastruktur.
Det er f.eks. ikke infrastruktur på plass for hydrogen langs kysten,
det er litt for tidlig for det. Når det gjelder elektrifisering,
er ikke fartøyet egnet for det som hovedframdrift, så man har lagt
vekt på å få mest mulig miljøvennlig teknologi basert på en dieselmotor,
som jeg for så vidt har oppfattet er populært ellers i Senterpartiet.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:25:35 ] : Selvsagt skal en bruke
diesel også i disse sammenhengene og ikke tvinge folk eksempelvis
i deler av Oslo til å måtte selge dieselbilen sin og kjøpe elbil
fordi det blir forbudt å kjøre den bilen der. Eller sånn som nå,
eksempelvis når det gjelder cruisebåter, for å holde oss på havet:
Vi behandlet nettopp her om dagen en sak der det i verdensarvfjordene,
både i Nærøyfjorden og Geirangerfjorden, fra 2026 blir forbudt med
cruiseskip som ikke har nullutslippsteknologi. Samtidig bestiller
regjeringen gjennom Havforskningsinstituttet altså et nytt havforskningsfartøy
som det vil være forbudt å seile inn i de verdensarvfjordene med
fra 2026.
Ser ikke statsråden
det store paradokset i at staten som innkjøper ikke stiller krav
om den best tilgjengelige moderne teknologien, slik at en hadde
lagt til rette for at en får utbygging, arbeidsplasser og verdiskaping
i Norge istedenfor at krisetiltak forsvinner ut av landet?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:26:34 ] : Jeg vil gjenta
at hoveddelen av verftspakken har gått til norske verft. Akkurat
når det gjelder dette fartøyet, nådde ikke norske verft opp i konkurransen,
og der er pris vektet 60 pst., kvalitet 40 pst. Vi har ikke stilt
detaljerte krav til havforskningen om hva slags krav som skulle
stilles. De er selv best i stand til å vurdere hva slags type fartøy
og hvordan det skal utløses i dette tilfellet.
Det må også nevnes
at det kan ettermonteres batteriteknologi for «peak shaving», slik
at man også kan seile i verdensarvfjordene. Selve kystfartøyet kommer
til å bli et viktig bidrag i marin forskning langs kysten vår, spesielt
nordover, og kan således også være med på f.eks. å skaffe oss mer
kunnskap om bl.a. kysttorsken, som har vært truet. Det har store
konsekvenser for miljømerking av norsk fisk. Så når det gjelder
satsing på forskning, kommer dette skipet til å bli kjempeflott
langs kysten i nord.
Spørsmål
12
Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:27:46 ] : «Det siste året har
det vært behandlet mange tiltakspakker for å hjelpe norsk næringsliv
gjennom koronapandemien. I forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S
(2019–2020) ble det som en del av tiltakspakken for verftsindustrien
gitt fullmakt til å anskaffe et kystgående forskningsfartøy innenfor
en ramme på 110 mill. kroner. Nå er det bestemt at dette skipet
skal bygges i Nederland.
Hvordan hjelper
dette norsk verftsindustri i en krevende tid?»
Statsråd Iselin Nybø [12:28:17 ] : Som representanten viser
til, har regjeringen – med god hjelp av Stortinget og Fremskrittspartiet,
vil jeg si – lagt fram en rekke tiltak for å hjelpe norsk næringsliv
gjennom koronapandemien. Flere tiltak er rettet mot verftsindustrien og
øvrig maritim sektor, bl.a. ny kondemneringsordning og låneordning
for fornyelse av nærskipsfartsflåten og fiskefartøy. I tillegg nyter
næringen godt av de generelle tiltakene, som permitteringsordningene,
lånegarantiordninger og utsatte og nedsatte skatter og avgifter.
Verftspakken som
ble lagt fram i mai i fjor, har en samlet verdi på 744 mill. kr.
Pakken består av oppgradering og vedlikehold av fartøy for Sjøforsvaret,
Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og utstyr
til kontrollfartøy for Fiskeridirektoratet. Formålet med verftspakken
er bl.a. å øke mengden oppdrag fra det offentlige som norske verft
kan konkurrere om.
Den største andelen
av verftspakken består av arbeidet med å oppgradere Sjøforsvarets
Skjold-klasse av kystkorvetter, som ble forsert til perioden 2020–2024,
til en verdi av 514 mill. kr. Kontrakten er tildelt et verft i Mandal.
Oppgraderingen gir verftet samt andre nasjonale leverandører av
delsystemer nye oppdrag. Alle kontraktene som gjelder oppgradering
av Havforskningsinstituttets forskningsfartøy, har også gått til
norske verft.
I anbudsprosessen
for nytt kystgående forskningsfartøy var det imidlertid et nederlandsk
verft som kom best ut, når det gjelder både kvalitet og pris. Da
må det tilbudet velges, og det har fiskeriministeren, som har ansvaret
for Havforskningsinstituttet, redegjort for i forrige spørsmål.
Noe av utstyret til fartøyet vil bli levert av norske leverandører,
og all garantioppfølging og service vil skje i Norge. Det er likevel
sånn at markedet for anskaffelse av fartøy er internasjonalt, og
offentlige innkjøpere må i tillegg forholde seg til anskaffelsesregelverket.
Regjeringen prioriterer
å legge til rette for at norsk maritim næring skal kunne hevde seg
i et internasjonalt marked. Regjeringen vil sikre EØS-avtalen som
bærebjelke for norske arbeidsplasser og verdiskaping, og vi følger
nå utviklingen i verftsnæringen tett. Gjennom verftsstudien som
nå settes i gang, vil vi få enda bedre kunnskap om situasjonen i
næringen og et godt grunnlag for videre utvikling av politikken.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:31:07 ] : Spørsmålet var hvordan
dette skulle hjelpe norsk verftsindustri, og jeg forstår på statsråden,
i og med at en svarer som en gjør, at denne kontrakten ikke hjelper
norsk verftsindustri noe særlig.
Kvalitet og pris
ble nevnt. Kvalitet er bl.a. ny teknologi, og den som legger ut
anbudet, bestemmer kriteriene og vektingen av disse. De fleste vet
at kvalitet er viktig, at ny teknologi er viktig, og at dette koster.
Da Stortinget vedtok tiltakspakken med en intensjon om at byggingen
av forskningsskipet skulle skje ved et norsk verft, burde man være
klar over at Norge konkurrerer best på kvalitet og ikke på pris.
Da regjeringen ble klar over at kvalitet og ny teknologi faktisk
koster, og med bakgrunn i Stortingets intensjon, burde ikke regjeringen
da kommet tilbake til Stortinget og forklart at de hadde gjort denne
nyoppdagelsen?
Statsråd Iselin Nybø [12:32:04 ] : Spørsmål som er konkret
rettet til Havforskningsinstituttets vurderinger, er det fiskeri-
og sjømatministeren som kjenner best, ettersom det ligger i hans
portefølje og til hans konstitusjonelle ansvar. Men jeg er ikke
enig i de premissene representanten legger inn i spørsmålet, for
jeg mener at jeg redegjorde i mitt svar for totalen i den pakken,
som har hatt stor betydning for verftsnæringen i Norge. Det er en
grunnleggende forutsetning som en del av det EØS-medlemskapet vi
har, at vi konkurrerer sammen med andre selskaper som ønsker å by
på kontrakten, og da er det den vurderingen de som er innkjøpere,
må gjøre og har gjort i dette tilfellet.
Det at verftsindustrien
har utfordringer, er det ikke tvil om, og derfor har vi lagt fram
denne pakken. Men vi jobber også nå med denne kondemneringsordningen for
offshoreskip og med litt ulike ting framover, for dette er en industri
som har utfordringer også framover.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:33:10 ] : Tiltakspakken som
Stortinget vedtok, var for å hjelpe bl.a. norsk verftsindustri i
en spesiell situasjon. Havforskningsinstituttet er underlagt Nærings-
og fiskeridepartementet. Rederisjefen ved Havforskningsinstituttet har
bl.a. i Klassekampen forklart hvorfor et nederlandsk verft ble tildelt
kontrakten på byggingen av dette forskningsskipet, og prøvd å tilbakevise
kritikken som de har blitt usatt for, bl.a. fra en del stortingsrepresentanter.
I den forbindelse uttrykker rederisjefen følgende:
«Vi bøyer nakken og lukker ørene
for all kjeften vi får, og vet at det kommer til å gå over.»
Hva synes statsråden
som ansvarlig statsråd for Havforskningsinstituttet om en slik uttalelse
fra rederisjefen?
Statsråd Iselin Nybø [12:33:58 ] : Nå er det som sagt fiskeri-
og sjømatministeren som er den ansvarlige statsråden for Havforskningsinstituttet,
men de føler nok at de står i et visst press som følge av den offentlige debatten
som har kommet etter dette anbudet. Stortinget er klar over de spillereglene
som gjelder når vi setter ut offentlige anbud, så det kan ikke komme
som en overraskelse at også andre land, andre lands verftsindustri,
ønsker å konkurrere om de ulike oppdragene som lyses ut. I den totale
pakken som ble lagt fram, er det mye – mesteparten – som går til
norske verft. Havforskningsinstituttet har gjort en annen vurdering,
men jeg er sikker på at de kommer til å få et godt skip ut av dette,
selv om vi selvfølgelig skulle ønske at de norske verftene også
var konkurransedyktige i det anbudet.
Spørsmål
13
Fra representanten
Audun Lysbakken til næringsministeren:
«Regjeringen skryter ofte av
det Norge har fått til på grønn skipsfart, vel vitende om at det
var fremoverlente fylker på Vestlandet og Trøndelag som dro i gang
satsingen. Vi ligger fortsatt i front, men det er verdt å stille spørsmål
ved om Norge sakker akterut nå.
Hva gjør regjeringen
for at vi skal vinne eksportmarkedet på grønn skipsfart, og hvordan
har de konkret tenkt å gå fra ferger til større skip?»
Presidenten: Dette
spørsmålet er trukket tilbake.
Spørsmål
14
Presidenten: Dette
spørsmålet, fra representanten Lars Haltbrekken til næringsministeren,
er overført til fiskeri- og sjømatministeren som rette vedkommende.
Lars Haltbrekken (SV) [12:35:10 ] : «Havforskningsinstituttets
nye forskningsfartøy skal bygges med koronapenger i Nederland –
med gammel dieselteknologi. Batteripakken som var planlagt for hybrid drift,
måtte droppes. Det ble for dyrt. Bevilgningen på 110 mill. kroner
til forskningsskip strakk ikke til. Stortingets intensjon var å
støtte verftene og overgang til lavere utslipp fra norsk skipsfart,
men det motsatte skjedde. Skipet bygges i utlandet og med vanlig
dieselmotor.
Hva har statsråden
gjort for at skipet skulle bygges i Norge med lave utslipp?»
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:36:03 ] : Jeg får begynne
med å gratulere representanten med bursdagen i går!
Formålet med verftspakken
er bl.a. å øke mengden oppdrag fra det offentlige som norske verft
kan konkurrere om. Kontrakten for oppgradering av Skjold-klasse-korvettene
for Sjøforsvaret har gått til Umoe Mandal, og alle kontraktene for
oppgradering av Havforskningsinstituttets forskningsfartøy har gått
til norske verft. Hoveddelen av pakken har derfor gått til norske
verft.
I anbudsprosessen
for et nytt kystgående forskningsfartøy var det imidlertid et nederlandsk
verft som kom best ut når det gjaldt både kvalitet og pris, og da
måtte dette tilbudet velges. Offentlige innkjøpere som Havforskningsinstituttet
må forholde seg til anskaffelsesregelverket. Som jeg har uttrykt
tidligere, har jeg full tillit til hvordan Havforskningsinstituttet
har håndtert denne anskaffelsen. Instituttet opplyser at de har
gjort det de har kunnet for å tilrettelegge for at norske aktører
skal være konkurransedyktige, men de må velge det tilbudet som er
best ut fra de kriteriene som er satt opp. Havforskningsinstituttet
er selv nærmest til å vurdere hvordan de best kan innrette anskaffelsen
slik at de kan få et mest mulig hensiktsmessig fartøy innenfor de
økonomiske rammene som er satt, og med tanke på det oppdraget som
fartøyet skal løse. Det må også tas hensyn til at et forskningsfartøy
som dette vil ha operasjoner over store geografiske områder, med
lang tid mellom hvert havneanløp og anløp i havner som ikke har infrastruktur
for å støtte alternative energibærere som f.eks. lading eller hydrogenfyllinger.
Jeg skal ikke
gå inn i de tekniske detaljene, men det stemmer ikke at fartøyet
bygges med gammel teknologi. Fartøyet er basert på moderne teknologi
og vil ha et lavt utslipp av partikler og skadelige gasser, ifølge
Havforskningsinstituttet. Det er gjennomført mange tiltak for å redusere
bunkersforbruket så mye som mulig innenfor de gitte økonomiske rammene.
Regjeringens politikk
er å legge de overordnede rammebetingelsene for de maritime næringene
og for dem som skal gjennomføre anskaffelser. Blant annet er det
i 2020 lagt fram en omfattende pakke for grønn skipsfart. Videre
vil utslippskrav og reguleringer påvirke de valgene som blir tatt.
Så må den enkelte innkjøper innenfor disse rammebetingelsene selv
avgjøre hva som totalt sett blir den beste løsningen.
Lars Haltbrekken (SV) [12:38:27 ] : Jeg takker for svaret.
Jeg takker også for gratulasjonen.
Jeg har et oppfølgingsspørsmål:
I lov om offentlige anskaffelser står det at man skal bidra til
å «redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger
der dette er relevant». Det må jo sies å være relevant når man snakker
om bygging av en båt som skal gå noen år på sjøen. I konkurransegrunnlaget
for båten fra Havforskningsinstituttet står det bl.a.:
«Oppdragsgiver vil vektlegge at
det benyttes miljøvennlige materialer og produkter ved konstruksjon,
bygging og utrustning av kystforskningsfartøyet. Leverandøren skal
i den forbindelse angi og gi en beskrivelse av hvilke miljøvennlige
materialer og produkter leverandøren vil benytte ved produksjon
av fartøyet.»
Det stilles altså
krav til materialvalg. Men spørsmålet mitt er: Er det riktig at
det ikke ble stilt noen krav til utslippene fra driften av båten?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:39:31 ] : Havforskningsinstituttet
har forholdt seg til den kostnadsrammen som er satt, og vi har ikke
gitt detaljerte føringer for hvordan anskaffelsen skulle gjennomføres.
Jeg vil også,
for så vidt, referere til et forslag fra SV i Stortinget, som jeg
tror kom i forbindelse med denne saken, der det er uttrykt «nullutslippsteknologi
der det er mulig». Litt av problemstillingen her er jo bl.a. at
når skipet skal seile over store avstander, er det i dag ifølge
Havforskningsinstituttet ikke infrastruktur på plass, f.eks. når
det gjelder elektrisitet, batteri og sånne ting, noe som gjør det
vanskelig med tanke på det oppdraget fartøyet skal ha. Man er rett
og slett litt for tidlig ute, ifølge Havforskningsinstituttet.
Så vil jeg si:
Vi har klart å få til elektrifisering av ferger, og nå er hurtigbåter
på gang, så det er jo – jeg vil si – et isfjell som er i siget når
det gjelder å få til en positiv utvikling innen utslippsteknologi.
Det er også mulighet for å ettermontere dette på fartøyet.
Lars Haltbrekken (SV) [12:40:33 ] : Jeg takker igjen for svaret.
Så vil jeg henlede
oppmerksomheten på forskrift om offentlige anskaffelser § 7-9, der
det står om minimering av miljøbelastning. Der står det:
«Oppdragsgiveren skal legge vekt
på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger
ved sine anskaffelser og kan stille miljøkrav og kriterier i alle
trinn av anskaffelsesprosessen der det er relevant og knyttet til
leveransen. Der miljø brukes som tildelingskriterium, bør det som
hovedregel vektes minimum 30 prosent.»
Man kan velge
ikke å ha 30 pst. miljøvekting, men da må man ha andre grep i anbudet
for å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. Spørsmålet
mitt er: Ble det i anbudet stilt andre krav for å redusere klimabelastningen?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:41:34 ] : Jeg vil gjenta
at vi ikke har lagt detaljerte føringer for anskaffelsen. Havforskningsinstituttet
har holdt seg innenfor den rammen som ble satt, og som ble vedtatt
av Stortinget, 110 mill. kr. I tillegg er rammen i etterkant økt
til 128 mill. kr for å prøve å få mer fartøy og utstyr for pengene,
for å si det litt folkelig.
Jeg har full tillit
til at Havforskningsinstituttet har fulgt de nødvendige reglene
og forskriftene som gjelder for offentlige anskaffelser, i dette
tilfellet, og de har skaffet seg et viktig forskningsfartøy i forbindelse
med satsingen vi gjør for å få en bærekraftig utvikling av de marine
næringene våre. Det inkluderer ikke bare verftsindustrien, men selvfølgelig
også fiskeri og sjømat, som er mitt primære område.
Jeg har lyst til
å si at norske verft har gjort det veldig godt når det gjelder bygging
av skip til fisk og oppdrett. Der har man virkelig utmerket seg,
og også på oppdrag fra utlandet, som har gått andre veien.
Spørsmål
15
Arne Nævra (SV) [12:42:49 ] : «En NGU-rapport bestilt av Statens
vegvesen viser til konkrete svakhetssoner med meget dårlig fjell
i havbunnen mellom Tautra og Otrøya.
Kan statsråden
garantere at de rapporter som Statens vegvesen har fått utarbeidet
for tunneltraseen i prosjektet Møreaksen, dokumenterer at det er
forsvarlig å bygge en tunnel med mer enn 300 meters dybde og 16 km
lengde i dette aktive jordskjelvområdet der NGU presiserer at det
må planlegges for å tåle jordskjelv på minst 5,0 på Richters skala?»
Statsråd Knut Arild Hareide [12:43:32 ] : Eg takkar for spørsmålet.
Som ein del av
planarbeidet og etterfølgjande optimalisering av prosjektet Møreaksen,
er det blitt gjennomført omfattande ingeniørgeologisk kartlegging. Svært
omfattande undersøkingar er utført med fleire boringar i alle kritiske
parti. Vidare er det gjennomført fleire omgangar med seismikk og
tolking av beste ekspertise samt kjerneboringar gjennom så godt
som heile tunnellengda. Det er vidare innhenta erfaringar frå Fannefjordtunnelen,
som er driven gjennom tilsvarande bergformasjon nokre kilometer
lenger aust i fjorden. Samla gjer dette at ein aldri før har hatt
betre forundersøkingar å basere vurderingane på.
Kunnskapen om
berggrunnen som den framtidige tunnelen skal gå i, er faktisk for
dette prosjektet no så godt dokumentert at Vegdirektoratet har godkjent
å redusere kravet til minimum fjelloverdekking på enkelte strekningar
i tunnelen.
Det er oppretta
ei eiga ekspertgruppe med spesialistekspertise frå både NTNU, SINTEF,
NGU og konsulentbransjen utover eigen ekspertise i Statens vegvesen.
Ekspertgruppa har følgt prosjektet tett og har bidrege med råd til
avgjerder for aktuelle undersøkingar av berggrunnen. Gruppa er planlagt
å skulle følgje prosjektet òg vidare gjennom utbyggingsperioden
og fram til prosjektet er ferdig gjennomført.
Rapporten frå
NGU som Statens vegvesen fekk utarbeidd i 2015, omhandla bl.a. risiko
for jordskjelv og kva krefter tunnelen må planleggjast for. Ifølgje
Statens vegvesens vurdering vil dei kreftene som vil påverke tunnelen
ved eit eventuelt jordskjelv i denne storleiken, ikkje vere så store
at det er behov for auka sikring av tunnelen utover det som uansett
er nødvendig for å sikre bergrommet/tunnelen.
Under bygging
er tunnelar bygde med bore- og sprengemetoden, og fjellet er derfor
utsett for mange kraftige ristingar undervegs. Statens vegvesen
har gjort vurderingar av mogleg indirekte skade forårsaka av skred
og tsunami som kan tenkjast å oppstå etter eit jordskjelv. Det er
føretatt grundige kartleggingar i samband med tunnelpåhogga på Nautneset.
Vidare er tunnelpåhogga lagt slik at det ligg over høgste berekna
oppskyllingshøgd for eit tusenårsskred.
Ut frå dei forundersøkingane
som er gjort og dei tiltak som er blitt sette i verk under bygging
av tunnelen, vil ein framtidig toløpstunnel under Romsdalsfjorden vere
ei fullt ut forsvarleg løysing.
Arne Nævra (SV) [12:46:28 ] : Jeg takker for svaret, men jeg
legger merke til at statsråden ikke tør å garantere at man eventuelt
skal bygge en tunnel som skal tåle 5,0 på Richters skala, sånn som
NGU anbefaler.
Jeg syns ikke
det er merkelig når folk kanskje betenker seg på å kjøre i en tunnel
under fjorden – 300 meter dyp, 16 kilometer lang, og med eventuell
fare for sprekkdannelser. Vi kjenner til at det har vært jordskjelv
her – helt oppe i 4,0 på Richters skala, faktisk – i disse områdene,
så det er utsatt. Dette kommer altså på toppen av den usikkerheten
som er rundt det å lage en tunnel under fjorden uansett, med tanke
på tungbiltrafikk osv.
Så jeg vil spørre:
Er det ikke naturlig å tenke seg at statsråden kunne høste erfaring
fra et annet risikoprosjekt først, nemlig Rogfast, før han tenker
seg i det hele tatt å planlegge Møreaksen?
Statsråd Knut Arild Hareide [12:47:33 ] : Me er det landet
som er lengst framme i bygging av undersjøiske tunnelar. I Rogaland
har me nettopp opna ein stor tunnel som heiter Ryfast. Me er no
i gang med å bygge Rogfast, og dei fagmiljøa me har i Noreg på dette,
er altså dei fremste i verda.
Det som var mitt
ønske med det svaret eg gav, var å seie noko om grundigheita i arbeidet
som Statens vegvesen gjer her. Eg trur ikkje nokon av oss ønsker
å investere store beløp som skapar usikkerheit. Så er det vanskeleg politisk
å vurdere denne type saker, men det eg har gjort, er å få ei samla
skildring frå Statens vegvesen av det arbeidet som er gjort.
Eg trur me kan
oppsummere med å seie at me har ikkje betre fagmiljø i verda på
denne problemstillinga enn det me har i Noreg. Me har gjort eit
betydeleg arbeid, og eg kjenner meg trygg på det arbeidet som òg
vil bli gjort knytt til Møreaksen.
Arne Nævra (SV) [12:48:38 ] : Jeg takker for det svaret også.
Statsråden henviste
til det beste fagmiljøet i verden. Det beste fagmiljøet i Norge,
i hvert fall, er antagelig NORSAR. Så vidt jeg vet, er ikke NORSAR
direkte blitt kontaktet i denne saken. En henviste heller ikke til
det i den ekspertgruppen, tror jeg. Så spørsmålet mitt er også om
statsråden vil sørge for at også NORSAR blir kontaktet i denne forbindelsen.
Ellers er det
sånn at over 35 km av traseen er planlagt i tunnel og er på mange
måter et enormt pengesløsende miljø- og klimafiendtlig prosjekt,
sånn SV ser det. I vår store plan om et rettferdig grønt skifte
er det kjent for statsråden at vi ønsker oss hyppige nullutslippsferger
i stedet for disse undersjøiske eventyrlige tunnelene som det legges
opp til. Når vil statsråden innse at hyppige nullutslippsferger,
etter hvert med selvkjøring, vil være det desidert beste alternativet
for alle de svulstige fjordkryssingene i fergefri E39? Vil han eventuelt
se på dette som et utstillingsvindu for norsk maritim industri?
Statsråd Knut Arild Hareide [12:49:50 ] : Det er to problemstillingar
representanten Nævra tar opp her. Det eine eg har lyst til å seie,
er at eg trur det er klokt at me har kontakt med ulike fagmiljø.
Derfor kjem eg til å be Statens vegvesen om å ta kontakt òg med
fagmiljøet NORSAR for å følgje opp det.
Så er ei problemstilling:
Kva er løysinga for dette? Uavhengig av det trur eg me alle er opptatt
av at det skal vere sikre og gode løysingar. Det er ei politisk
ueinigheit om kva me skal gjere med ein del fjordkryssingsprosjekt.
Eg meiner me skal prioritere dei fjordkryssingsprosjekta som er
dei mest aktuelle, og f.eks. i Rogaland var det regjeringa til Arne
Nævra som sette i gong prosjektet knytt til Ryfast. Rogfast er no
kome og vil òg gi ei betydeleg utvikling og bety noko anna enn ferjedrift, f.eks.
knytt til strekninga mellom Nord- og Sør-Rogaland. Der er det ein
politisk del, men me kan vere fullt ut einige om at me uansett ønsker
trygge utbyggingar.
Spørsmål
16
Bengt Fasteraune (Sp) [12:51:10 ] : «Som en del av jernbanereformen
ble Bane NOR opprettet. Ifølge Riksrevisjonen mangler selskapet
kostnadskontroll, noe som skaper utfordringer for gjennomføringen
av jernbaneprosjekter i NTP. Ifølge lekkasjene fra neste NTP så
velger regjeringen å overføre fellesprosjektet E16/Ringeriksbanen
til Nye Veier.
Er det slik at
når regjeringen har mislykkes med sin jernbanereform, så velger
de ikke å rydde opp i rotet reformen har skapt, men de velger å
flytte prosjekter fra Bane NOR til Nye Veier?»
Statsråd Knut Arild Hareide [12:51:47 ] : Eg takkar for spørsmålet.
Eg vil svare nei på det, men naturleg nok tar det tid å gjennomføre
jernbanereforma. Det har me òg sett frå andre sektorar. Det er naturleg
for meg å peike på helsereforma, som me òg såg tok tid før me fekk sett
ho ut i livet på ein god måte.
Eg orienterte
kontroll- og konstitusjonskomiteen 22. februar i år om at det no
går føre seg eit utgreiingsarbeid i departementet. Me greier ut
styringa av jernbanesektoren for å identifisere tiltak som vil gi
dei rette insentiva til god økonomistyring og effektiv oppgåveløysing.
I dette utgreiingsarbeidet jobbar me bl.a. med å vurdere om det
er element frå Nye Vegar-modellen som òg bør nyttast i jernbanesektoren.
Parallelt med
utgreiingsarbeidet og som eit ledd i å leggje til rette for læring
på tvers av sektorar, har regjeringa jobba med å identifisere forbetringstiltak.
Desse vil bli presenterte i Nasjonal transportplan 2022–2033. Eitt
av forbetringstiltaka som regjeringa legg opp til, er å gi Nye Vegar
ansvar for planlegging og gjennomføring av fellesprosjektet Ringeriksbanen
og E16 Skaret–Høgkastet.
Minst like viktig
er det arbeidet regjeringa gjer med å betre rammevilkåra for Bane
NOR, sånn at føretaket blir sett betre i stand til å løyse oppgåvene
sine på ein effektiv måte og med god kostnadskontroll. Det vil bli løyvd
betydelege midlar til jernbanen, og målet til regjeringa er å få
mest mogleg igjen for dei pengane me investerer i jernbanen.
Nye Vegar har
på oppdrag av Samferdselsdepartementet vurdert potensialet og risikoen
knytt til å la selskapet ta ansvar for planlegging og gjennomføring
av fellesprosjektet. Nye Vegar anslår at det er mogleg å finansiere
fellesprosjektet utan å måtte auke den samla kostnadsramma og med
vesentleg forbetra samfunnsøkonomisk lønnsemd.
Eg trur det ville
verka skjerpande at Nye Vegar òg får ansvar for jernbanedelen av
fellesprosjektet. På denne måten kan me leggje til rette for ein
tilsvarande dynamikk i jernbanesektoren som det er skapt i vegsektoren mellom
Statens vegvesen og Nye Vegar. Eg meiner likevel det viktigaste
i denne saka er at Nye Vegar ser moglegheit for å forbetre fellesprosjektet,
og at dei har vist at dei har gode system for kostnadskontroll.
Me jobbar med
å forbetre jernbanesektoren, og eg trur nettopp det å ha to utbyggingsmiljø
for jernbane, sånn som me òg har på vegsida, vil skape ein positiv
dynamikk. Me som er glade i jernbanen, bør òg tenkje at den moglegheita
ein har fått på vegsida, bør så absolutt òg jernbanen få inn i framtida.
Bengt Fasteraune (Sp) [12:54:44 ] : Det er mange som er glad
i jernbanen, men kostnadsøkningene på Bane NOR-prosjektene gjør
det nå umulig å nå målsettingene i NTP, sier statsråden – i diverse
lekkasjer. Heldigvis fastholder Bane NOR sin prioritet av drift
og vedlikehold, selv om etterslepet øker. Når vi ser ambisjonsnivået
for ytre intercity, slår dette alvorlige sprekker. Ringeriksbanen
blir overført til Nye Veier, og – det må jeg si – uten politisk
innflytelse på oppstart og sluttdato på et prosjekt som allerede
skulle vært i gang.
Det er under et
år siden det ble kraftige reaksjoner i byggebransjen da Bane NOR
avlyste et stort rådgiveroppdrag på utbyggingen mot Hamar. Nå skjer
det samme igjen. Kostnadsøkningene og stadig strammere jernbaneprioriteringer
har ført til at Oslotunellen har falt nedover og kanskje ut av prioriteringslisten.
Anbud er avlyst på oppløpssiden, og direktoratet sier at det kanskje
ikke er behov for Oslotunellen.
Er Oslotunellen
en forutsetning for å gjennomføre intercityprosjekter?
Statsråd Knut Arild Hareide [12:55:49 ] : Me veit at det vil
vere behov for ein oslotunell. Det har betydning for heile Jernbane-Noreg,
og det er naturleg nok ting me vil peike på når me legg fram Nasjonal
transportplan.
Så har eg lyst
til å seie at om me vel å overføre eit prosjekt til Nye Vegar, vil
det vere naturleg i den runden òg å diskutere oppstart og ein eventuell
sluttdato knytt til eit sånt prosjekt. Det er òg fordi porteføljen
for Nye Vegar på banesida da ville bestå av eitt stort prosjekt,
og det ville ikkje vere naturleg å setje det inn i, kall det, vegporteføljen
til Nye Vegar.
Eg la merke til
representanten Fasteraune peikte på at det vil vere behov for å
vite kva tid ein startar med eit sånt prosjekt, og òg sluttdato,
og det er ting me òg meiner me må ha kontroll på. Skal Nye Vegar
få det prosjektet, må me òg ha ei viss oversikt over når Ringeriksbanen kjem,
kva tid det vil bli starta opp, og kva tid det vil vere ferdig.
Bengt Fasteraune (Sp) [12:56:54 ] : Jeg takker for svaret.
Det siste burde også vært gjeldende for de andre veiprosjektene
de har.
Nå er det altså
skapt usikkerhet om Ringeriksbanen, Oslotunellen og intercity, og
situasjonen er åpenbart slik at porteføljen for Bane NOR er for
stor, og den mangler styring. Men jernbanen er så mye mer. Hva med
K5 Bergen–Voss? Hva med Ofotbanen? Hva med Narvikterminalen? Hva
med godspakker, elektrifisering, totimers avgang Oslo–Trondheim
og satsing på Trønderbanen til Steinkjer? Er dette også prosjekter
som nå faller innenfor kategorien «vent og se», eller er dette prosjekter
som bør forseres? Mange av de prosjektene er ferdig detaljplanlagt
og trenger egentlig bare et signal om beslutning.
Statsråd Knut Arild Hareide [12:57:46 ] : Eg synest representanten
Fasteraune seier det godt når han seier at porteføljen for Bane
NOR er for stor, og det er eit veldig godt argument for å gi Nye
Vegar prosjekt og dermed dele opp den porteføljen.
Da Magnhild Meltveit
Kleppa var statsråd, starta ho ein snuoperasjon. Ein betydeleg auke
starta i hennar tid, og ein satsa på jernbanen. Me har meir enn
tredobla løyvingane for jernbanen i løpet av det tiåret som no har gått.
Men me ser at på grunn av dei kostnadsoverskridingane me har, vil
me ha ei utfordring med å levere dei prosjekta som er både ferdige,
modne og klare til å setjast i gang. Me har hatt store kostnadsoverskridingar, og
eg trur nettopp da å få to utbyggingsmiljø, å få noko av den same
dynamikken som me har hatt på vegsida, er eit veldig godt verkemiddel
for å få til betre resultat framover, sånn at me får mest mogleg
jernbane for pengane.
Spørsmål
17
Himanshu Gulati (FrP) [12:59:01 ] : «Innføringen av tapsgrenser
hos Norsk Rikstoto har skapt utfordringer for mange spillere og
er forventet å redusere spillselskapet og norsk hestesports inntekter
med betydelige beløp.
Hvor mye tror
statsråden at Norsk Rikstotos omsetning vil gå ned, tror hun at
kanaliseringsgraden til utenlandske spillselskap vil gå opp som
følge av innføringen, og er hun uenig med Det Norske Travselskaps
styreleder i at det ikke er en sammenheng mellom innføring av tapsgrenser
og fjerning av totalisatoravgift som mange opplevde som et koronakrisetiltak?»
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:59:36 ] : Representanten
Gulati innleder med å si at innføring av tapsgrenser hos Norsk Rikstoto
har skapt utfordringer for mange spillere. Jeg vet ikke hvilke utfordringer
han konkret sikter til, men selv er jeg opptatt av de utfordringene
problematisk spilleadferd skaper for spillere som sliter med dette,
og for deres familiemedlemmer. Jeg er derfor glad for at det ble
bred enighet om å bevare og styrke enerettsmodellen som redskap
for å sikre ansvarlige pengespill som forebygger negative sosiale konsekvenser.
Omsetningen hos
Norsk Rikstoto har vist en fallende tendens de siste årene. Utfordringen
for Rikstoto blir å kanalisere en større del av spillelysten i samfunnet
til sine spillprodukter. I den sammenhengen er det positivt at Rikstoto
i møte med departementet har opplyst at antall spillere hos dem
har økt siden nyttår.
Norsk Rikstoto
leverte i juni 2020 en prognose som viste at tapsgrensemodellen
som ble innført, ville redusere omsetningen med 12 pst. Så langt
er omsetningsnedgangen vesentlig lavere enn prognosen fra juni i
fjor. Fra 14. februar i år hadde omsetningen falt med 5,5 pst. sammenlignet
med samme periode i 2020. Gjennomsnittlig omsetningsnedgang fram
til 14. februar de to siste årene før innføring av tapsgrensene
var 4,5 pst. per år. Norsk Rikstoto forventer at tapsgrensene kan
føre til et sterkere omsetningsfall fremover.
Norsk Rikstoto
har en del spillere som spiller for store beløp – og taper store
beløp. Det er sannsynlig at noen av disse søker seg til andre spillselskaper
når de blir stoppet av tapsgrensene. Dette vil trolig ha liten effekt
på kanaliseringsgraden til det regulerte pengespillmarkedet i Norge,
men er en viktig forklaring på hvorfor innføring av maksimalgrenser
fører til omsetningsnedgang hos Rikstoto.
Sammenhengen mellom
innføring av tapsgrenser og fjerning av totalisatoravgift er at
begge tiltakene har betydning for hestesportens rammevilkår. Tapsgrensene
fører til redusert omsetning hos Norsk Rikstoto og dermed mindre
midler å overføre til hestesporten. Fritak for totalisatoravgift
gir lavere kostnader for Norsk Rikstoto og dermed mer midler å overføre
til hestesporten. Jeg opplever at familie- og kulturkomiteen også
var opptatt av denne sammenhengen ved behandlingen av representantforslaget
om tapsgrenser i fjor høst. Da var komiteflertallet enig i at det
var riktig å innføre tapsgrenser, men Stortinget fattet samtidig
et anmodningsvedtak om at totalisatoravgiften skulle fjernes permanent.
Himanshu Gulati (FrP) [13:02:50 ] : Jeg vil gjerne takke statsråden
for svaret. Vi er enige om at bekjempelse av spillavhengighet er
en viktig samfunnsoppgave. Men måten Norsk Rikstotos omsetning henger sammen
på, er bl.a. at en liten gruppe spillere, såkalte høyintensivspillere,
som driver med hestespill mer som en profesjonell pengeplassering,
står for en relativt stor andel av inntektene til Rikstoto og også
pengestrømmene til Rikstoto. Vår frykt, og også mange i hestemiljøets
frykt, er at denne innføringen ikke bidrar til en reduksjon av spilleavhengighet,
men heller til en reduksjon av inntektene fra høyintensivgruppen.
Jeg vet at statsråden
er opptatt av en høy kanaliseringsgrad til Norsk Rikstoto. Den er
allerede på ca. 98 pst, om jeg ikke tar feil, og at hun er opptatt
av enerettsmodellen. Ser ikke statsråden utfordringen og problemet
med at innføringen av tapsgrensene kan bidra til en mindre kanaliseringsgrad
og derfor en utfordring av enerettsmodellen?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [13:03:53 ] : Jeg som statsråd
er opptatt av konsekvensen av innføringen av tapsgrensene, men da
tapsgrensemodellen ble innført, ble, slik jeg har oppfattet det,
selve innfasingen av tapsgrensene som Stortinget vedtok, gjort på
den måten som Norsk Rikstoto selv hadde foreslått.
I utgangspunktet
hadde jeg lagt til grunn at det skulle være en smidig innfasing.
Så fremmet Norsk Rikstoto i midten av januar et forslag om en annen
tilnærming til den innfasingen, nettopp med det spørsmålet representanten
har. Nå jobber Lotteritilsynet og Norsk Rikstoto sammen med departementet
med å se på om det finnes muligheter for å få en smidigere innføring
innenfor de rammene som er gitt.
Himanshu Gulati (FrP) [13:04:50 ] : Til en litt annen side
av denne problemstillingen: Det har vært stor bekymring rundt økningen
av en mulig spillmanipulasjon, bl.a. som en konsekvens av innføring
av tapsgrensen, og som Trav og Galopp-Nytt bl.a. har skrevet om, har
det også vært et tilfelle i slutten av februar der man har sett
et mulig tilfelle av spillmanipulasjon.
Jeg lurer på om
statsråden er bekymret for dette, og hva hun eventuelt vil gjøre
for å sørge for at vi ikke ser flere sånne tilfeller.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [13:05:20 ] : Jeg som statsråd
er opptatt av både å sikre det vi har tillatt av spill i Norge,
og at Lotteritilsynet skal jobbe med avgrensninger av manipulasjoner
og å hindre at utenlandske spillselskaper får tilgang til det de
ikke skal ha tilgang til. Jeg mener Lotteritilsynet til enhver tid
må være opptatt av å hindre den muligheten og minske det mulighetsvinduet,
enten det heter manipulasjon eller andre tilganger til det norske
markedet.
Spørsmål
18
Fra representanten
Sylvi Listhaug til kultur- og likestillingsministeren:
«For få uker siden måtte NRK
stå skolerett og beklage at en programleder i et av deres radioprogram
spredde et antisemittistisk budskap over eteren. Heldigvis er det
sjelden vi hører slike budskap i norske medier, men like fullt er
antisemittisme fortsatt et problem i Norge. Kultur- og likestillingsministeren
har diskriminering i sin portefølje.
Hvorfor vil ikke
statsråden, som ellers er aktiv i rasismedebatten, ta avstand fra
slike antisemittistiske budskap som vi var vitne til i NRK?»
Presidenten: Dette
spørsmålet er utsatt til neste spørretime.
Spørsmål
19
Fra Emilie Enger
Mehl til klima- og miljøministeren:
«7. desember 2020 vedtok Stortinget
følgende: "Stortinget ber regjeringen stoppe enhver utvidelse av ulvesonen,
herunder midlertidig utvidelse. Med midlertidig utvidelse forstås
vernesoner/buffersoner som verner et avgrenset område i beiteprioritert
område utenfor ulvesonen der det vanligvis kan utøves lisensfelling. [...]"
Nå har regjeringen klart i strid med dette etablert nye, midlertidige
buffersoner for å verne Elgå-ulven som er på vandring.
Vil regjeringen
umiddelbart rette seg etter Stortingets klare vedtak, og sette i
gang jakt?»
Presidenten: Dette
spørsmålet er trukket tilbake.
Sak nr. 2 er dermed
ferdigbehandlet.