Presidenten: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om statsrådene
Bjørnar Skjæran, Kjersti Toppe og Sandra Borch vil møte til muntlig
spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med
første hovedspørsmål, fra representanten Tage Pettersen.
Tage Pettersen (H) [10:03:15 ] : Situasjonen i Ukraina forverres
for hver dag, og antall flyktninger som kommer til Norge, vil bli
veldig stort. Et foreløpig scenario fra beregningsutvalget for utlendingsforvaltningen viser
at det kan komme 35 000 asylsøkere til Norge i 2022, hvorav 30 000
fra Ukraina. Blant disse er svært mange barn på flukt.
I gårsdagens VG
kunne vi lese om barn som er reddet ut fra krigen i siste liten,
og om et av barnehjemmene som måtte evakueres da krigen var et faktum.
Fra et barnehjem i Luhansk-regionen ble 40 barn mellom to måneder
og fire år gamle pakket inn i en buss og kjørt videre til togstasjonen.
Der ventet en lang reise vestover gjennom Ukraina, og kort tid etter
at barna kom fram til Lviv, fikk de se bilder av hvordan barnehjemmet
de hadde flyktet fra, var blitt beskutt bare dager etter at de selv hadde
reist.
Mange barn er på
flukt, og mange barneinstitusjoner er evakuert siden krigen begynte.
Redd Barna anslår at omkring 100 000 barnehjemsbarn nå forsøkes
evakuert fra Ukraina. Til nå har det ankommet noen enslige mindreårige
asylsøkere, men det må forventes at tallet vil øke. Det er barnevernet
som har ansvar for de enslige mindreårige asylsøkerne.
I et møte med representanter
fra KS i går var de opptatt av at de barna som har kommet til nå,
ikke har vært blant dem med mest ressurskrevende behov, men at de som
kommer i tiden framover, trolig vil være mer traumatiserte.
Hvilke konkrete
planer har barne- og familieministeren for raskt å oppskalere mottakskapasiteten
i omsorgssentrene, og hvilke scenarioer er det regjeringen planlegger
for?
Statsråd Kjersti Toppe [10:04:59 ] : Takk for spørsmålet. Først
vil eg streka under at det er ein veldig alvorleg situasjon for
flyktningane, og det er ei spesiell flyktningkrise sidan veldig
mange, altså halvparten av flyktningane, er barn. Det er eit ansvar
eg tar, og ein situasjon som eg følgjer veldig nøye med på.
Når det gjeld det
vi les om barn som vert evakuerte og som bur på barneinstitusjonar
i Ukraina, er det særleg ille å sjå bilete, og det er ein frykteleg
situasjon for dei. Eg kunne, som alle andre, ønskt at vi kunne gjort enda
meir frå Noreg. Men vi skal stilla opp for desse barna, slik vi
kan, og på den måten som er best.
No er bistand og
evakuering av einslege barn frå Ukraina ikkje under mitt ansvar;
eg har ansvar for barna som kjem til Noreg. Det er under justis-
og beredskapsministeren sitt ansvar. Men det regjeringa har sagt,
er at ei slik evakuering må skje på ein ordna måte og i samarbeid
med FN-aktørar og samordna med europeiska partar. På den måten kan
ein òg sørgja for dokumentasjon og rett oppfølging. Men eg kan forsikra
om at dersom og når det kjem mange fleire einslege mindreårige og
barn til Noreg, har vi system for å kunna stilla opp for desse,
og vi har beredskapsplanar for det. Det skjer gjennom Bufdir, altså
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, der ein har planar for
å auka kapasiteten i omsorgssentera for barn under 18 år. Det kan
òg vera aktuelt å finna fosterheimar til sped- og småbarn.
Tage Pettersen (H) [10:07:02 ] : Takk for svaret. Jeg opplever
at det er stor vilje i den norske befolkningen til å hjelpe til
i den situasjonen Europa nå befinner seg i. Da tenker jeg det er
viktig at vi slipper alle de gode kreftene til. Justisministeren
sa på regjeringens pressekonferanse 18. mars at regjeringen har
god kontroll og kapasitet i mottakene nå. Statsministeren sa i sin
redegjørelse for Stortinget at man jobber med beredskapstiltak for
å håndtere en ekstraordinær situasjon med opp mot 100 000 flyktninger.
Statsforvalter
Svarstad Haugland i Oslo og Viken etterlyser denne uken bedre kommunikasjon
mellom sentrale myndigheter og kommunene. Hun opplever en stor frustrasjon
ute i kommunene knyttet til håndteringen. Hvordan vil statsråden
sikre en bedre samhandling på det området som hun har ansvar for?
Statsråd Kjersti Toppe [10:07:50 ] : Den situasjonen vi står
overfor, utfordrar oss sjølvsagt på kommunikasjon. Poenget er at
veldig mykje av det praktiske som skal skje, skjer ute i kommunane.
Eg har også fått med meg bekymringa for at kommunikasjonen ikkje
er god nok, eller at det er utfordringar med det. Det som eg har ansvaret
for, er dei mindreårige under 15 år som skal busetjast, men eg har
òg vore engasjert i dette med faren for menneskehandel, overgrep
og svikt, som kan skje. Det som i alle fall eg har gjort, er at
eg i samarbeid med justisministeren har tatt eit felles initiativ
der vi har bedt våre direktorat om å utarbeida ein felles strategi
ut mot kommunane for å følgja dei opp på ein betre måte og gi god
informasjon, særleg om risiko for menneskehandel osv. Det skal òg
gå ut eit brev til kommunane om dette.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Tage Pettersen.
Tage Pettersen (H) [10:09:01 ] : I den forrige store flyktningkrisen
i 2015 og 2016 lærte vi mye. Den gang kom det også mange unge enslige
asylsøkere, og det offentlige, private og frivilligheten bidro da
til et mangfold av gode tilbud ute i kommunene. Uten at de gode ressursene
hadde funnet hverandre, hadde vi trolig ikke klart å løse den enorme
utfordringen den gangen. To år med pandemi har også vist oss hvordan
denne trekanten av offentlig, ideell og privat innsats har vært nøkkelen
til god krisehåndtering i veldig mange lokalsamfunn. For å innfri
de beredskapstiltakene regjeringen sier de jobber med, og som statsråden
gjorde rede for, må det ekstraordinære tiltak på plass, og i den
situasjonen vil det være nødvendig å ta alle gode krefter i bruk
enda en gang. Hvordan mener statsråden at beredskapen ville vært
om vi ikke hadde hatt mulighet i den situasjonen vi er i nå, til
å samarbeide med f.eks. private omsorgssentre rundt om i landet
for å bistå med mottak?
Statsråd Kjersti Toppe [10:09:55 ] : Det som i alle fall er
ei utfordring no, er at ein del av mottaksapparatet og desse sentera
er vortne sentraliserte, og det viser seg no at vi ikkje får til
å ta imot så mange på så kort tid utan at vi har eit desentralisert
mottak. Det jobbar vi no med å byggja opp igjen. Når det gjeld spørsmålet
om private, er det slik at vi no må jobba ut frå dei beredskapsavtalane
som finst. På mitt område er det i stor grad mange private kommersielle
som har slike beredskapsavtalar. Eg har tenkt at vi må jobba i fellesskap
med dette, men det er viktig at det offentlege sjølv kan ha avtalar
for det i framtida og ikkje vera så avhengig av private og kommersielle,
som eg meiner vi er i dag.
Presidenten: Grete
Wold – til oppfølgingsspørsmål.
Grete Wold (SV) [10:11:19 ] : Jeg har et oppfølgingsspørsmål
til statsråd Toppe.
Som den forrige
representanten sa, er det en forferdelig vanskelig situasjon for
veldig mange barn i Ukraina og i områdene rundt. Vi vet også at
ukrainske myndigheter har noen forventninger til og føringer for hvordan
man kan hjelpe disse barna ut av Ukraina, og hvordan vi kan ta dem
til vårt land og gi dem den omsorgen de trenger – kanskje over lang
tid.
Så vet vi at flere
av dem som nå kanskje kommer, kommer til å ha ganske store omsorgsbehov
– både de som er under 15 år, og de som kommer som enslige mindreårige,
og som altså går over i mottak. Hvordan jobber man nå konkret med
å få på plass tilstrekkelig kompetanse og kapasitet, også flerkulturell
kompetanse, i barnevernet, også for dem over 15 år?
Statsråd Kjersti Toppe [10:12:10 ] : Igjen må eg seia at det
er Justis- og beredskapsdepartementet som har hovudansvaret for
å handtera desse utfordringane. Eg vil òg seia at dei ukrainske
styresmaktene foreløpig ikkje har bedt Noreg om å bidra til å ta
ut barn, men vi er klare.
Til det som representanten
tar opp, korleis vi no skal integrera alle dei barna som kjem: Det
er ei veldig viktig oppgåve. Vi jobbar nettopp med akkurat det.
Det er det som er spesielt med denne flyktningkrisa. Vi utfordrar
kommunane når det gjeld å integrera i barnehage, i vidaregåande
skule og i grunnskulen. Frivillige organisasjonar vil vi òg kunna
mobilisera. Så er det viktig å sikra den barnefaglege kompetansen.
Ein ting er å gjera dette ved senter for dei under 15 år, men vi
treng òg å styrkja dei ute i dei vanlege mottaka der barn bur saman med
foreldra sine – eller, ofte i denne samanhengen, med mor si.
Presidenten: Abid
Raja – til oppfølgingsspørsmål.
Abid Raja (V) [10:13:25 ] : Fagfolk sier at en god barndom
varer livet ut. Gode opplevelser i barndommen, trygghet, omsorg,
aksept og tidlig innsats kan gjøre det mulig å mestre livet på en
tryggere måte. Dessverre kan det motsatte også være med en livet
ut: Dårlige opplevelser i barndommen, svikt, frykt, utrygghet, krig, sorg,
ensomhet, å miste sine nære og kjære og være på flukt – traumer.
Det norske folk
har vist enormt hjerterom for ukrainere på flukt. Folk er klare
til å åpne opp sine hjem. Så kunne vi søndag lese i VG at Statsforvalteren
i Oslo og Viken og flere kommuner rapporterer om dårlig koordinering
av flyktningsituasjonen fra regjeringens side. Vi vet at de som
kommer dårligst ut når systemene svikter, er nettopp sårbare barn.
Blir statsråden, på vegne av barna, bekymret over det som kom fram
i VG, og hvordan vil statsråden bidra til at barn tas imot og at
det tilrettelegges for dem på best mulig vis i Norge?
Statsråd Kjersti Toppe [10:14:27 ] : Eg må igjen understreka
at det er Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet
som har hovudansvaret for det som representanten tar opp om busetjing
ute i kommunane. Men som barne- og familieminister er eg sjølvsagt
veldig opptatt av å følgja med på korleis barna vert varetatt. Det
er jo slik at barn har grunnleggjande rettar, og det skal vi òg
vareta når barna kjem til Noreg. Det at det er god koordinering,
og at det vert gitt god informasjon ut til dei plassane som har mottak,
og vidare når det gjeld busetjing, er viktig. Eg er òg opptatt av
at vi skal gi god informasjon til flyktningar som kjem, og som eg
var inne på, gjeld det òg informasjon om kva som kan vera risikoen.
Så vi jobbar allereie med alle dei tinga som representanten tar
opp, og det er ei prioritert oppgåve.
Presidenten: Vi
går da videre til neste hovedspørsmål.
Sivert Bjørnstad (FrP) [10:15:46 ] : Mitt spørsmål går til
fiskeri- og havministeren.
Langs kysten er
det særlig to saker som rører seg, og som opprører mange, også fiskeriministerens
egne partifeller, hvis vi skal tro det som står i mange aviser.
Det ene er den
nye verdsettelsesmetoden på oppdrettstillatelser, som fører til
en økt skatteregning på opptil 700–800 pst. for norske eiere av
i all hovedsak små og mellomstore havbruksselskap som ikke er børsnotert.
Det kan føre til en uønsket konsolidering hvor flere selskap til
slutt havner på børs, det kan føre til et oppkjøpsraid fra utenlandske
investorer, eller det kan føre til utflytting fra kysten. Uansett
vil det lokale eierskapet svekkes.
Den andre saken
er den kritiske situasjonen for mange fiskere. Vi får daglig meldinger
fra både enkeltfiskere og organisasjoner som roper varsko knyttet
til galopperende kostnader, særlig når det gjelder drivstoff. Siden
2020 har prisen på diesel økt med om lag 350 pst., ifølge Fiskarlaget,
det meste de siste ukene. Regjeringen har hatt som mantra de siste
månedene at man skal vente og se, man skal vurdere nøye, og man
skal lytte til innspill fra næringene. Dette er ikke noe å vente
på. Dette skjer nå. Fiskerne skjønner økonomi, og de vet hva som lønner
seg for egen lommebok. For deler av fiskeflåten er det nå ikke lønnsomt
å gå fra kai for å fiske. Det rammer ikke bare fiskerne, men også
mottakene og industrien. Det er en hel verdikjede som er i ferd
med å tape.
Nå er tiden inne
for å gå fra ord til handling. Vi har ikke en eneste fisker å miste.
Organisasjonene har sendt statsråden og finansministeren en rekke
forslag som vil ha umiddelbar effekt, f.eks. bunkring uten grunnavgift og
å styrke kompensasjonsordningen. Vil statsråden levere på dette?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:17:46 ] : Begge de to spørsmålene
som representanten stiller, knytter seg til avgiftssystemet vårt.
Jeg tror Stortinget er godt kjent med at finansministeren møter
her i ordinær spørretime og vil få anledning til å svare på over
et titalls spørsmål – tror jeg det er – der mange av dem knytter
seg til akkurat det som handler om drivstoffavgifter. Jeg skal likevel
tillate meg å si noen ord om det her.
Men jeg starter
med spørsmålet om havbrukstillatelser og formuesskatt. Solberg-regjeringen
foreslo å oppheve en uheldig praksis som har etablert seg, der fiskeri-
og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 ikke var gjenstand for
formuesskatt. Den nye regjeringen slutter seg til de vurderingene
som var gjort, og Stortinget har vedtatt dette forslaget i forbindelse
med budsjettet for 2022. Så situasjonen i dag er at vi har fått
på plass en likebehandling. Den tidligere praksisen savnet som sagt en
prinsipiell begrunnelse og innebar en vilkårlig forskjellsbehandling
av skatteytere som eier eldre tillatelser.
Når det gjelder
spørsmålet om drivstoffkostnader, er det sånn at det er krig i Europa.
Vi påvirkes av det, selv om vi selvsagt ikke påvirkes i nærheten
av på samme måte som de som står midt oppe i det. Det gjør at vi
ser at det er bevegelse når det gjelder råvarepriser. Det påvirker
også drivstoffprisene. Nå har de svingt opp, og de har gått noe
ned igjen. Denne situasjonen følger regjeringen nøye med på. Jeg
har nær dialog med både de maritime organisasjonene og organisasjonene
i fiskerinæringen. Så gjør vi fortløpende vurderinger av hva som kan
være aktuelle tiltak i den sammenhengen. Jeg tenker at det vil være
rett at finansministeren er den som går dypere inn i den problematikken.
Sivert Bjørnstad (FrP) [10:19:47 ] : Kompensasjonsordningen,
f.eks., ligger jo under fiskeriministerens portefølje. Så det er
fullt mulig å gjøre effektive tiltak som har effekt, ganske snart.
Det er ingen som
påstår at det ene og alene er regjeringens skyld at vi er der i
dag, og at alt blir dyrere, men det er regjeringens ansvar å gjøre
noe med det. Når man har søkt makt og posisjoner, er det regjeringens
ansvar å ta dette på alvor.
En av grunnene
til at det har gått greit hittil, og at ikke flere båter ligger
til kai, er skyhøye torskepriser. Det er veldig uvisst hva som skjer
etter april, når fisket etter skreien er over. Det er også en av
hovedbekymringene i næringen. Slik det er i dag, vil sannsynligvis
bare de store sesongfiskeriene etter sild, makrell og torsk lønne
seg. Hva vil skje når fisket etter arter med lavere priser begynner,
hvor kvotene i normalår ikke blir fisket engang? Det er det ingen
som vet. Hvor stor del av flåten må ligge til kai før fiskeriministeren
tar dette på alvor?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:20:47 ] : Fiskeriministeren tar
situasjonen på det største alvor. Så er det store bildet at det
er god økonomi i norsk fiskerinæring. Det går godt, fjoråret var
et nytt rekordår med eksportverdier til sammen for norsk sjømat
på 120 mrd. kr og vel så det.
Så nevnes kompensasjonsordningen
for CO2 -avgift. Da vil jeg
bare understreke at det er en ordning som er en etterskuddsordning.
Det betyr at de midlene som skal betales ut i 2022, er kompensasjon
for kostnader knyttet til CO2 -avgift
i 2021. Men når Finansdepartementet og regjeringen skal gjøre sine
vurderinger av om det er rett å innføre tiltak knyttet til høye
drivstoffpriser, vil alle elementer selvsagt være en del av den
vurderingen.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Sivert Bjørnstad.
Sivert Bjørnstad (FrP) [10:21:31 ] : Jeg oppfatter at fiskeri-
og havministeren ikke tar tak i den store utfordringen som skjer
akkurat nå. Det er riktig at det var god økonomi i fiskeriene i
2021, og på grunn av høye torskepriser akkurat nå er det god økonomi
for dem som driver med torskefiske. Hvis man spør reketrålerne på
Sørlandet, er det ikke god økonomi nå. Der ligger båtene til kai,
og mottakene får heller ikke inn råstoff, noe som gjør at også fiskeindustrien
sliter langs store deler av kysten. Det kommer bare til å forverre
seg når fisket etter skrei og torsk er over, for da går man over
på kvoter som i normalår ikke blir fisket fullt ut, f.eks. hyse
og sei. Det gjør noe med tilgangen på råstoff til de mange, mange
hundre menneskene som er ansatt i fiskeindustrien langs hele kysten
vår.
Man kan godt si
at økonomien i 2021 var bra, men økonomien nå er ganske dårlig.
Hva vil fiskeriministeren gjøre med det?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:22:32 ] : Jeg mener at jeg har
svart det ut. Regjeringen følger dette fortløpende, og de tiltakene
som vi vurderer på avgiftsområdet, vurderes selvsagt samlet. Det
er finansministeren som har det konstitusjonelle ansvaret og vil
kunne gå dypere inn i spørsmål knyttet til det.
Presidenten: Olve
Grotle – til oppfølgingsspørsmål.
Olve Grotle (H) [10:23:06 ] : Eg vil følgje opp den situasjonen
som nettopp er skissert, nemleg at det er urolege tider for fiskeria.
Det er store problem knytte til drivstoff, men det er også andre
utfordringar som fiskeria har. Det er viktig å følgje opp dei tinga
som ein kan gjere no, framfor å vente på ein større gjennomgang
av dei ulike sakene. Fiskeriministeren tok nettopp imot ein rapport
med namnet «Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien»,
frå det såkalla Tveiterås-utvalet. Der blir det fremja fleire konkrete
forslag, ein del av dei nesten forma som hasteforslag, bl.a. seks eller
sju ulike forslag knytte til kvotemeldinga og kvotesystemet vårt.
Spørsmålet til
statsråden er: Vil statsråden gripe fatt i dette no, eller vil han
vente til regjeringa legg fram den varsla kvotemeldinga? Gjer han
det siste, er eg redd for at ein taper unødvendig tid, som ein altså
kunne brukt til å hjelpe fiskeria og fiskeindustrien på ein god
måte.
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:24:13 ] : Rapporten fra bearbeidingsutvalget
utgjør et nytt, oppdatert kunnskapsgrunnlag, og jeg har merket meg
de ordene som ble sagt fra flere da jeg mottok rapporten. De ba
innstendig om at vi ikke behandler den på samme måte som tidligere
regjeringer har gjort med tilsvarende rapporter, at denne rapporten
ikke måtte havne i en skuff. Det er et budskap jeg har tatt imot
og møtt offensivt. Jeg bestemte meg umiddelbart for at denne rapporten
ikke skulle ligge i noen skuff, men at den skulle behandles så raskt
som mulig. Jeg sendte den umiddelbart ut på høring, slik at alle
organisasjonene, alle stakeholderne i næringen, kan få bidra med
sine innspill til vi skal ta tak i den.
Økt bearbeiding
av sjømat i Norge er et viktig mål for regjeringen, og det er tydelig
forankret i Hurdalsplattformen. Tiden er moden for å fylle fiskeripolitikken med
et industrielt innhold, og jeg vil komme tilbake til hvordan jeg
som fiskeri- og havminister vil levere på det.
Så er det slik:
Ja, rapporten og de innspillene vi får på høringen (presidenten
klubber), vil være med og danne det kunnskapsgrunnlaget vi trenger
(presidenten klubber igjen) for å håndtere dette videre.
Presidenten: Tiden
er ute.
Da går vi videre
til neste hovedspørsmål.
Kirsti Bergstø (SV) [10:25:37 ] : Spørsmålet går til barne-
og familieministeren.
Koronakrisen har
forsterket den økonomiske ulikheten i Norge. Det var også hovedkonklusjonen
i en SIFO-rapport fra i fjor. Siden da har markedskreftene herjet
med folk gjennom strømprisgalopp. Siden da har også prisen på både
mat og drivstoff gått opp. Flere sliter med å få endene til å møtes,
og dermed sliter også flere med å takle regningene som kommer uforutsett,
eller økte utgifter. Løsningen for mange blir usikrede lån med skyhøye
renter, fordi det finnes få alternativ. Vi ser nå at flere av dem
som har tatt opp forbrukslån, ikke klarer å betale avdragene. Folk
som har betalingsanmerkninger, har fått flere, og de skylder også
i gjennomsnitt mer.
I min tid som
sosialarbeider på Nav møtte jeg mange folk som havnet i et voldsomt
mørke på grunn av en uhåndterlig gjeldssituasjon. På samme måte
som strømprisen må møtes med politisk kontroll over kraftmarkedet,
må også gjeldskrisen som folk opplever, møtes med politiske løsninger
og regulering. Nå er tusenvis av mennesker i en situasjon med uhåndterlig
gjeld, og Gjeldsregisteret rapporterer også om økt bruk av kredittkort.
Da vil jeg gjerne
høre hva statsråden vil gjøre for folk som er i en fortvilet situasjon,
med gjeld de ikke klarer med, og kanskje til og med har mistet oversikten
over. Hva er statsrådens tanker rundt markedsføringen av usikrede
lån og rundt Gjeldsregisteret og endringer som må gjøres der? Hva
er de politiske løsningene for de menneskene som nå befinner seg
i det mørket som en gjeldskrise innebærer?
Statsråd Kjersti Toppe [10:27:30 ] : Takk for eit omfattande
spørsmål. Når det gjeld gjeldsregisterlova, er ho under revidering.
Ho ligg under mitt departement, og det er eit arbeid no der vi ser
på moglege forbetringar.
Mitt ansvar er
barn og familiar, og det er òg ei bekymring frå mi side at det er
mange barnefamiliar som vert ramma hardt av dei endringane representanten lista
opp. Det går ut over økonomien til mange familiar. Det som er viktig,
er at vi innfører og allereie har innført viktige bidrag til å redusera
den økonomiske risikoen for mange barnefamiliar. Då vil eg nemna
dette med at vi styrkjer dei universelle velferdstilboda. Det gjeld
at barnehagane skal verta billegare frå i haust. SV har vore med
på vedtaket om gratis kjernetid i SFO. Vi styrkjer kommuneøkonomien,
slik at kommunane får anledning til å yta velferdstenester til barnefamiliane.
Ikkje minst har vi òg gjort endringar i skattereglane, slik at fleire
– to av tre – skattebetalarar får lågare skatt. Vi har òg styrkt
bustønadsordninga og skal setja ned ein låginntektskommisjon, som
varsla i Hurdalsplattforma.
Dette er ting
som vart varsla før den situasjonen vi er i no, med veldig høge
straumprisar, dyrare mat osv., så vi følgjer nøye med på dette her.
Vi ønskjer eit samfunn i Noreg der vi får mindre, ikkje auka forskjellar.
Kirsti Bergstø (SV) [10:29:30 ] : Jeg setter pris på at statsråden
løfter fram SVs viktige budsjettgjennomslag som løsningen for veldig
mange familier med dårlig økonomi og for å gjøre noe med forskjellene,
men folk som sliter økonomisk, opplever ofte å ha få andre muligheter
enn å ta opp forbrukslån. Den typen lån er f.eks. mer utbredt blant
enslige forsørgere enn andre. Samtidig som folk tynges av gjeld,
tjener noen aktører veldig store summer på at folk havner nettopp
i gjeldskrise, og de rentene som en del aktører tar for usikret
gjeld i dag, er enormt høye. Det rammer dem med dårligst betalingsevne
hardest. I mange land er det nettopp innført rentetak på lån og
kreditt. Er det noe statsråden vil vurdere som hensiktsmessig også
her i landet på lån uten krav om sikkerhet, som forbrukslån og kredittlån,
for å avskjære leverandørene av de verste kredittproduktene?
Statsråd Kjersti Toppe [10:30:31 ] : Her må eg seia at eg er
litt usikker på om spørsmålet er under departementet mitt, eller
om det er under den generelle skatte- og avgiftspolitikken. Eg har
jo ansvaret for forbrukarpolitikken, og ein del av dette ligg òg
under departementet mitt, men ein del av det kryssar opp mot Finansdepartementet
og eventuelt Justisdepartementet, når det gjeld lovar og reglar
for dette.
Men eg er opptatt
av det som representanten tar opp. Det er for enkelt å ta opp forbrukslån,
og det er veldig store kostnader for dei som kjem i den fella. Eg
har tatt opp dette med renter når det gjeld gjeldsregisterlova,
for der er det òg mange som opplever at dei kjem i ein umogleg situasjon.
Eg kan ikkje svara betre på det.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Kathy Lie.
Kathy Lie (SV) [10:31:48 ] : I januar stilte jeg spørsmål til
statsråden om hvorvidt hun vil se på muligheten for at gjeldsrenter
ikke påløper når mennesker er fratatt inntekt. Bakgrunnen var de
utfordringene som møter mennesker i soning, som kan ha både gjeld
relatert til den straffbare handlingen og også gjeld fra hus, bil
og forbruk. Når mennesker er i soning, har de ikke muligheter for
å betjene gjelden sin, og de kommer ut etter endt soning med en
økt gjeldsbyrde, som ofte blir umulig å håndtere når de skal rehabiliteres
tilbake til samfunnet. Gjeldsordningsloven legger opp til at mindre enn
10 pst. av personens samlede gjeld kan være relatert til straffbare
handlinger, og i tillegg er staten med på å øke gjelden med forsinkelsesrenter.
Statsråden svarte den gangen at gjeldsordningsloven har vært på høring,
og at hun vil se nærmere på disse problemstillingene i oppfølgingen
av høringen, så spørsmålet mitt i dag er: Kan statsråden si noe
om hvor langt hun har kommet med dette arbeidet, og hvilke tiltak
hun ser for seg for å sikre mennesker reell økonomisk rehabilitering
etter soning?
Kjersti Toppe (Sp) [10:32:45 ] : Som representanten seier,
har gjeldsordningslova vore ute på høyring. Det er ulike forbetringar
vi vurderer i den samanhengen. Departementet og eg jobbar no med
å følgja opp den høyringa. Etter den tida som har gått frå representanten
stilte spørsmål, kan eg ikkje seia noko anna enn at vi ikkje er
ferdige, men vi siktar på at vi skal fremja endringsforslag. Akkurat
kva tid det vil skje, kan eg ikkje seia her og no.
Eg har vore opptatt
av denne problemstillinga – at det er mange som sonar som får store
renter og vert gjeldsslavar når dei kjem ut. Det er ei problemstilling som
er kjempeviktig å ta tak i.
Presidenten: Kathy
Lie – til oppfølgingsspørsmål.
Kathy Lie (SV) [10:33:52 ] : Jeg har et spørsmål til, som er
litt relatert til det representanten Bergstø spurte om. Når vi snakker
om barnefattigdom, snakker vi som regel om barn som vokser opp i
familier med vedvarende lav inntekt. Men mange barn vokser jo opp
i skjult fattigdom, hvor foreldrene har utdanning, jobb, hus og inntekt,
men de har en vanvittig gjeld. Og på et eller annet tidspunkt oppstår
det problemer som gjør at de ikke klarer å betjene gjelden. Disse
barna fanges ikke i samme grad opp av hjelpeapparatet, for det synes
ikke så godt at de lever i fattigdom, men familiene har ofte ikke
nok penger til mat, klær og aktiviteter til disse barna. Jeg lurer
litt på hvordan statsråden ser for seg at vi på en bedre måte kan
fange opp disse barna og hjelpe dem, slik at de slipper stigmatisering
og slipper å gå med en frykt for at familien skal miste hus og hjem
osv.
Statsråd Kjersti Toppe [10:34:54 ] : Når ein familie slit økonomisk,
er det barna som ofte får den største byrda, noko vi snakkar altfor
lite om. Eg pleier å seia at det finst ikkje fattige barn; det finst
fattige foreldre. Når foreldre kjem i ein slik gjeldskrise som representanten skildrar,
er eg sjølvsagt opptatt av korleis vi skal nå ut til barna og ungdomane.
Vi har prioritert ein del universelle ordningar som kan gjera det
økonomiske handlingsrommet til barnefamiliane betre, ved at utgiftene til
barnehage osv. vert mindre. Vi har òg prioritert midlar til ei tilskotsordning
til barn og unge som gjer at dei kan få lettare tilgang til fritidsaktivitetar
osv.
Arbeidet med å
oppdaga og gjera ting betre for å redusera barnefattigdom i Noreg
er vi ikkje ferdige med. Og det som representanten tar opp, er viktig:
Korleis ser, oppdagar og hjelper vi dei barna som lever i slike
familiar?
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Geir Jørgensen (R) [10:36:15 ] : Mitt spørsmål går til fiskeri-
og havministeren og berører rettferdig fordeling av fiskekvoter
og helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien.
Da Riksrevisjonen
i 2019 la fram sin undersøkelse om forholdene i norsk fiskerinæring
og fiskeripolitikken, kunne vi lese at de fant at det er god lønnsomhet
i deler av fiskeflåten, men vi når ikke de samfunnsmålene som fiskerilovgivningen
er ment å føre til. Vi har en forvitring av livskraftige fiskerisamfunn
mange steder. Det gjelder steder som Røst og Vardø, hvor det blir
færre og færre båter, og hvor man sliter med å holde hjulene i gang
på helårsbasis. Så har man andre steder hvor det går bedre, men
hvor man har samlet flere og flere kvoter på færre og færre fartøyer,
og noen er nødt til å tape i den konkurransen. For fiskeindustrien
er dette svært alvorlig, for når det blir færre fartøyer, betyr
det at det kommer fisk på land på færre steder. Da er spørsmålet:
Hva vil fiskeriministeren
gjøre for å holde fiskeindustrien i gang og sikre råstofftilgang
og helårs arbeidsplasser også etter at sesongen for skrei er over,
på de stedene som ikke har en så stor flåte som i dag?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:37:44 ] : Det som representanten
tar opp her, er et av de viktige spørsmålene vi kommer tilbake til
Stortinget med i forbindelse med kvotemeldingen – ikke kun der,
men mange av spørsmålene vil omtales i kvotemeldingen. Hovedtemaet
for den nye meldingen vil handle om å avklare fordelingen av strukturgevinst
når strukturkvotene utløper fra 2026 og utover. Jeg tror dette blir
en viktig del av det vi skal gjøre i forbindelse med kvotemeldingen. Det
klarte ikke den forrige regjeringen å få avklart.
Vi skal også avklare
ny gruppeinndeling i kystflåten.
Den tredje føringen
som vi legger, og som er viktig i denne sammenhengen, handler om
at vi skal sikre gode rammevilkår for flåten under elleve meter.
I tillegg til
fokuset vi må ha på det som skjer ute på havet, altså ressursfordeling,
kvotefordeling og slikt, må vi greie å ha et industrielt fokus i
det arbeidet vi gjør. Jeg har tidligere i dag svart på spørsmål
knyttet til bearbeidingsutvalget. Det er et helt sentralt kunnskapsgrunnlag,
som jeg har sendt ut på høring. Jeg vil ta tak i det når høringen
er avsluttet og vi har fått innspill fra alle i næringen som har
interesser i dette arbeidet.
Når det gjelder
kvotemeldingen, er vi kommet så langt at vi har startet arbeidet.
Det er nedsatt en referansegruppe, som ledes at statssekretær Vidar
Ulriksen, med ti medlemmer fra næringsorganisasjoner og Sametinget
samt fire observatører fra forskning og forvaltning. Så arbeidet
er godt i gang, og jeg ser fram til etter hvert å kunne legge fram
en melding for Stortinget.
Geir Jørgensen (R) [10:39:24 ] : I valgkampen lovde Arbeiderpartiet
ny vei i fiskeripolitikken, og i Hurdalsplattformen står det at
fiskekvoter skal fordeles på en mer rettferdig måte. Ser fiskeriministeren
for seg at dette er mulig å gjøre uten å berøre kvotegrunnlaget
for de største fartøyene, altså trålerne?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:39:43 ] : Jeg har allerede sagt
at det å avklare fordeling av strukturkvoter når de utløper i 2026,
blir en viktig del av dette arbeidet, og der tror jeg kanskje svaret
på det som representanten spør om, ligger.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Geir Jørgensen.
Geir Jørgensen (R) [10:40:12 ] : Et selskap som Lerøy, som
har bare ti fartøy – de har ti trålere – fisket i fjor 74 000 tonn
fisk. Dette er råstoffgrunnlag for 1 000 fartøy i kystflåten, med
kanskje to–tre personer om bord. Vi vet også at hoveddelen av den
fisken som er fisket opp, går ut av landet til bearbeiding i lavkostland.
Synes fiskeriministeren det er rimelig at noen få børsnoterte selskaper
skal rå over så store ressurser som er nevnt her?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:40:42 ] : For regjeringen er det
viktig at vi beholder en variert flåte. Jeg tror vi skal være veldig
forsiktige med å stå på Stortingets talerstol og snakke ned betydningen
som arbeidsplasser om bord på enkelte fartøystørrelser har. En fisker
er en fisker, enten man er alene på en liten båt eller jobber på et
større fartøy, og vi trenger hele spekteret, ikke minst hvis vi
skal klare å levere på de målene vi har satt oss for bearbeiding.
Det å ha tilgang på råstoff på land er helt grunnleggende. Regjeringen
har også vært veldig klar på at de betingelsene som ligger for de
leveringspliktige trålerne, skal vi håndtere og hegne om. Og det
er viktig at det er en samfunnskontrakt som faktisk utøves i praksis.
Presidenten: Geir
Jørgensen – til oppfølgingsspørsmål.
Geir Jørgensen (R) [10:41:37 ] : Dette handler ikke bare om
de trålerne og den delen av flåten som har leveringsplikt. Det er
en total i fordelingen her som er sånn at en tredjedel av den norske
totalkvoten fiskes av store trålere. Vi vet at dette er den mest
klimafiendtlige måten å høste fisken på for kystflåten, og vi vet
at vi sysselsetter fiskeindustriarbeidere i mange lavkostland –
i EU, i Kina og rundt omkring.
Så igjen blir
spørsmålet: Synes fiskeriministeren det er rimelig at mens det så
å si er kannibalisme i kystflåten, der den ene må kjøpe opp den
andre for å få et råstoffgrunnlag, ligger en tredjedel av den norske
totalkvoten og disse milliardverdiene på så få hender som disse
trålerselskapene representerer?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:42:34 ]: Regjeringen har i Hurdalsplattformen
sagt at vi vil se nærmere på hvordan vi kan legge begrensninger
på eierskapet også i kystflåten. Det er et viktig punkt for oss.
Men heller ikke Rødt – tror jeg i alle fall – er i stand til å påvirke
fiskens vandringsmønster. Det betyr at hvis vi skal kunne fiske opp
totalkvoten på alle de fiskeslagene som finnes i norske farvann,
og jeg bare minner om at norske farvann er fem–seks ganger så stort
som landarealet vårt, trenger vi også en havgående flåte. Vi trenger
en god balanse her, som gjør at vi kan fiske på de verdiene som
ikke kommer inn til land. Det som f.eks. skjer under lofotfisket
nå, er noe som ikke skjer for alle fiskeslag. Det tror jeg også representanten
er kjent med.
Presidenten: Da
går vi videre til neste hovedspørsmål.
Lene Westgaard-Halle (H) [10:43:39 ] : Mitt spørsmål går til
landbruksministeren.
Vi står midt oppe
i en svært utfordrende tid for mange. Krigen i Ukraina er brutal,
og bildene som deles derfra, gir oss bare et bitte lite glimt av
hvor ille det faktisk er. Situasjonen i Europa påvirker også oss
her hjemme på mange måter, bl.a. når det gjelder kostnadsnivået
på en rekke varer, som f.eks. mat.
Verdikjeden for
mat er sammensatt og komplisert. Det handler om prisen på innsatsfaktorene,
som nå påvirkes veldig sterkt av konflikten, det handler om bondens
arbeidsinnsats, kostnader for transport, fordeling og distribusjon,
og alt dette er før varene til slutt finner veien til oss forbrukere.
En del av disse
utfordringene er altså internasjonale, men en viktig nasjonal faktor
er konkurransen mellom de ulike aktørene i verdikjeden for mat.
For Høyre er det viktig at vi tar enda flere grep for å styrke konkurransen i
dagligvaremarkedet og for at forbrukerne får både bedre utvalg og
riktige priser.
Før jul var imidlertid
landbruks- og matministeren opptatt av at maten var for billig.
Hun oppfordret til at kjedene burde sette seg ned og samarbeide
om ikke å ha tilbud på norsk mat. Nå er det snart påske. Bør bransjen forberede
seg på nye prisutspill fra matministeren?
Statsråd Sandra Borch [10:45:04 ] : For det første deler jeg
bekymringen rundt situasjonen i Ukraina. I Ukraina kjemper de for
livet, i Norge opplever vi økte kostnader, først og fremst på en
rekke innsatsfaktorer.
Når det gjelder
dagligvarekjedene, har jeg aldri oppfordret til prissamarbeid. Det
er viktig med konkurranse i dagligvarekjedene. Det jeg derimot har
sagt, er at de bør bidra til at det er mer åpenhet rundt prisdannelse, nettopp
for at også de som produserer maten, skal ha de inntektsmulighetene
de fortjener. Det har vi også ambisiøse mål for i Hurdalsplattformen,
som vi nå vil følge opp. Jeg har hatt møter med dagligvarekjedene
hver for seg, også for nettopp å ha en dialog om hvordan også markedet
kan bidra til at de som produserer maten, får de inntektsmulighetene
de fortjener.
Lene Westgaard-Halle (H) [10:46:10 ] : Jeg er veldig glad for
at matministeren er tydelig på at hun ikke er for prissamarbeid,
selv om jeg må innrømme at jeg har litt vondt for å forstå hvordan
de tre dagligvareaktørene skal sette seg ned og samarbeide om ikke
å ha tilbud uten at det er prissamarbeid – men det får for så vidt være
greit.
Til den delen
av verdikjeden som gjelder bonden: Det står veldig stor respekt
av den jobben som bonden gjør. Viktigheten av matproduksjon tror
jeg er blitt enda tydeligere nå, i den situasjonen vi står i. Vi
vet at bondens inntekt grovt sett kan deles inn i en tredjedel fra statlige
overføringer og to tredjedeler fra markedet. Senterpartiet har ved
en rekke anledninger understreket at det å styrke bondens inntekter
er synonymt med å øke prisen på mat, og at norsk mat er altfor billig.
Mener statsråden fortsatt det? Har regjeringen andre løsninger enn
å øke matprisene for å sikre økte inntekter fra markedet til bonden?
Statsråd Sandra Borch [10:47:09 ] : Inntektsmulighetene til
de norske matprodusentene består av flere faktorer. I dag er det
sånn at markedet står for to tredjedeler av inntektsmulighetene
til bonden. Staten står for en del av det. Som vi har varslet i
Hurdalsplattformen, ønsker vi å se på handlingsrommet for hva vi
kan gjøre på tollvern, som også er en viktig mekanisme.
Når det gjelder
matvarepriser, har regjeringen nå gjort en rekke tiltak for nettopp
å dempe de økte kostnadene, både for dem som produserer maten, og
ikke minst for forbrukeren. Det er også verdt å nevne at de siste
tolv månedene har matprisene falt med 1,6 pst., mens den generelle
konsumprisen har økt med 3,7 pst. Det er ikke sånn at matvareprisene
har økt betraktelig, men jeg tror vi må belage oss på, med de økte
kostnadene vi nå ser i verdensbildet, at det også kommer til å bli noe
økte matpriser, både i Norge og internasjonalt.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Lene Westgaard-Halle.
Lene Westgaard-Halle (H) [10:48:18 ] : Da noterer jeg meg at
Senterpartiet fortsatt mener at maten er billig.
Jeg hørte ikke
helt noe svar på det jeg spurte om, altså hvordan man kan øke inntektene
til bøndene fra markedet. Det eneste svaret jeg hørte, var at man
kunne øke tollvernet. Jeg vil gjerne stille spørsmålet på nytt.
De to tredjedelene – som er størstedelen av bondens inntekt – hvordan
ønsker regjeringen å sikre økte inntekter fra markedet?
Statsråd Sandra Borch [10:48:43 ] : Jeg føler at jeg har svart
på det, også ved tidligere spørsmål. Vi har sagt at åpenhet rundt
prisdannelse kommer til å være et viktig element for regjeringen
å se på. Når man snakker om inntekter til den norske bonden, er
det inntektsmuligheter man snakker om – både markedet, staten, internasjonale
faktorer, tollvern og bondens egne beslutninger. Men det er klart
at markedet er viktig som en inntektsmulighet for den norske matprodusenten,
og det skal det fortsatt være.
Presidenten: Sivert
Bjørnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Sivert Bjørnstad (FrP) [10:49:32 ] : Landbruksministeren rykket
før jul ut i VG og sa at maten i Norge er for billig – på tross
av at vi har blant Europas og sannsynligvis også blant verdens høyeste
matvarepriser. Siden da har matvareprisene økt voldsomt, og dette
rammer de som har minst fra før, mest. Mener landbruksministeren
at det er nok nå, eller må prisene ytterligere opp før regjeringen
er fornøyd?
Statsråd Sandra Borch [10:50:03 ] : Det er jo ikke slik at
det er landbruks- og matministeren eller regjeringen som fastsetter
matprisene i Norge i dag. Det skal det heller ikke være, det er
det markedet som gjør, og så har vi jo en ekstraordinær, uoversiktlig
situasjon i verden nå.
Så vil jeg bare
si at statsråden har aldri tatt til orde for at vi har for billig
mat. Det statsråden tok til orde for, var at det er dumt med prisdumping
på enkeltvarer i sesong på norske varer. Med den situasjonen vi
nå opplever i verden, er det uoversiktlig det som kommer til å skje
framover, men det jeg kan garantere, er at vi følger situasjonen
nøye, særlig på matberedskap, både i Norge og ikke minst internasjonalt,
der vi opplever de største svingningene på pris.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Morten Stordalen (FrP) [10:51:16 ] : Vi står nå midt i flere
kriser. Mange bønder opplever stor usikkerhet knyttet til årets
våronn, dette som følge av en kraftig økning i kostnader, eksempelvis
høye strømpriser og svært høye drivstoffpriser og det samme når
det gjelder gjødselpriser. Mange bønder har som følge av dette og av
denne usikkerheten ikke økonomi til å dyrke mathvete, som vi er
helt avhengig av. Flere kornprodusenter i Vestfold forteller meg
at de nå har gjort endringer og heller legger opp til mer fôrvekster.
Dette skjer altså i en tid da vi står overfor en stor fare for internasjonal matkrise.
Landets bønder
har ikke tid til å vente dersom vi nå skal kunne opprettholde egen
matproduksjon. Hva vil statsråden si til kornprodusenter i Vestfold
og ellers i landet som nå sliter økonomisk, og som derfor i år ikke ser
seg økonomisk i stand til å satse på matkornproduksjon?
Statsråd Sandra Borch [10:52:11 ] : Jeg har sagt – og jeg kan
gjerne si det igjen – at jeg og regjeringen har garantert for å
øke målprisen sammen med økte tilskudd, nettopp for å sikre produksjon
av matkorn framover slik at det skal bli lønnsomt.
Men jeg må si
at det er tre måneder siden vi sto og diskuterte ekstra støtte til
norske bønder, gitt økninger i pris på gjødsel og bygningsmateriale.
Regjeringen leverte 754 mill. kr. Fremskrittspartiet fant ikke rom
for det i sitt budsjett. Så jeg merker meg at Fremskrittspartiet
nå har snudd helt om, og det er veldig bra – det er veldig bra at
Fremskrittspartiet nå plutselig er blitt opptatt av norsk landbruk.
Det synes jeg er bra, men samtidig mener jeg at Fremskrittspartiet
også må være ærlige på hva de har gjort for bare tre måneder siden,
og at de faktisk har tatt til orde for å legge ned hele forhandlingsinstituttet
i norsk landbruk.
Det jordbruksoppgjøret
vi går inn i nå, kommer til å være avgjørende viktig for norsk matproduksjon,
for norske bønder som har opplevd en stor økonomisk usikkerhet de
siste årene. Den kursen har denne regjeringen tenkt å snu, og vi
er i gang. Samtidig må vi erkjenne at situasjonen på verdensmarkedet
er veldig uoversiktlig og har gitt oss helt andre utfordringer enn
det vi sto overfor bare for noen måneder siden.
Morten Stordalen (FrP) [10:53:40 ] : Jeg tror ikke bønder i
Norge er veldig beroliget og veldig imponert over å høre på politikere
som snakker om hva som skjedde i fjor høst. Det som er realiteten,
er at Ukraina, som er en av verdens største eksportører av bl.a.
hvete, har stengt grensene for eksport. I EU skal man nå dyrke opp
enorme arealer brakkland. Samtidig som dette skjer, reduserer norske
bønder sin produksjon av matkorn.
Når statsråden
da ikke tar inn over seg at det er en krig i Europa, og at det er
dramatisk endrede forutsetninger, kan man stille spørsmålet: Mener
statsråden at det er riktig signal å sende, ikke bare til bønder
og det norske folk, men til verden for øvrig, som ser ut til å bli stående
i en enorm matkrise, at man nå ikke vil vise handlekraft med en
gang? Våronna skjer altså nå, de neste ukene – før landbruksoppgjøret.
Statsråd Sandra Borch [10:54:29 ] : For å gjenta meg selv har
regjeringen nå gitt en garanti for økte målpriser og økt tilskudd,
som nettopp skal sikre lønnsomhet ved å så matkorn, på grunn av
de ekstra gjødselkostnadene. Det er et viktig signal. Men så tror
jeg at faglagene i norsk landbruk også er opptatt av å diskutere
hva målprisen skal være. Vi har nå gitt en garanti for at det skal være
lønnsomt. Det er et viktig signal.
Det vi nå ser
i verden, er først og fremst alvorlig for utviklingsland, som har
høy forsyning fra Ukraina og Russland. For Norge er det per nå ingen
grunn til uro rundt matsikkerhet. Det er også viktig for meg å poengtere.
Men det er klart at matberedskap og matsikkerhet kommer til å bli
avgjørende viktig framover, og vi er i større grad nødt til å ta
ansvar for egen matproduksjon selv.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Tor André Johnsen.
Tor André Johnsen (FrP) [10:55:40 ] : Vi hører at statsråden
sier at det er gitt et viktig signal om at målprisen skal økes,
og at tilskuddet skal økes. Det er tydeligvis viktig for statsråden
å kritisere Fremskrittspartiet for hva vi har gjort eller ikke gjort
tidligere, men det er nå i dag vi i Fremskrittspartiet er opptatt
av, det er nå i dag det er viktig, og det er alvorlig. Det er veldig
alvorlig, det er en eksplosiv prisvekst alle bønder nå opplever. Flere
har ikke engang kjøpt inn gjødsel til årets sesong, eller de har
kjøpt mindre enn hva de egentlig trenger.
Vi trenger all
matproduksjon vi kan få i Norge nå i denne sesongen her, og det
er stor usikkerhet om mattilgangen på verdensmarkedet. De valgene
som gjøres nå i våronna, er de som legger føringer for avlingene
som kommer utover året. Vi er opptatt av resultater nå, før jordbruksoppgjøret.
Hva er det konkrete statsråden vil gjøre nå, så vi kan få kommet
i gang med våronna på en trygg og sikker måte?
Statsråd Sandra Borch [10:56:43 ] : Vi er bare noen få uker
unna jordbruksoppgjøret, og Budsjettnemnda jobber nå med tallene,
som går på både økte kostnader, inntekter og inntektsmuligheter.
Det er klart at det arbeidet kommer til å bli viktig. Det legges
fram om bare noen få uker og vil danne grunnlaget for en viktig
jobb regjeringen skal gjøre for norsk matproduksjon.
Så har jeg bare
lyst til å si at matberedskap og matsikkerhet ikke er noe man plutselig
kommer på, det er noe man burde jobbe med jevnt og trutt gjennom
flere år. Det vil jeg si at ikke har vært gjort, men denne regjeringen
ønsker nå å øke selvforsyningsgraden til 50 pst. Vi er nødt til
å tenke helt annerledes enn det vi gjorde for bare et halvt år og
for ett år siden, nettopp for å øke matproduksjonen.
Jeg kan også si
at i dag vil kommunalministeren og jeg sende ut et brev til alle
landets kommuner om at jordvern skal være et overordnet hensyn i
all arealforvaltning. Det er også et viktig signal for å sikre nok
tilgang til dyrket mark.
Presidenten: Tor
André Johnsen – til oppfølgingsspørsmål.
Tor André Johnsen (FrP) [10:57:52 ] : Vi hører statsråden gjentar
igjen at det er et viktig signal. Det er hyggelig at ambisjonene,
viljen og signalene er der, men vi føler fortsatt at det går for
seint, at det er for sakte. Det er nå mange bønder kjøper inn gjødsel,
det er nå de legger grunnlaget for våronna, og det blir for seint
å vente på oppgjøret.
Så lurer jeg litt
på om gjødselstøtte er noe statsråden nå kan bekrefte at kommer.
Det bør være enkelt å svare på. Det er to muligheter: Man må ha
økt støtte, eller så må man fjerne avgifter. Det er sånn vi i Fremskrittspartiet
ser på det. Det er masse avgifter regjeringen kan ta tak i umiddelbart.
Særlig Innlandet,
i fjellområdene og der det ikke er flatbygder og godt å drive med
korn, må man ha melk, og man må ha gras. Hva vil regjeringen gjøre
nå for f.eks. melkebøndene og ikke minst for å sørge for at aktører som
Synnøve Finden også kan få rammevilkår som gjør at det er attraktivt
å starte opp i Namsos eller på Tolga? Vil regjeringen se på PU-ordningen,
kanskje med nye øyne, og i tillegg dytte mer penger fra staten inn
i PU-ordningen?
Statsråd Sandra Borch [10:59:02 ] : Hvis jeg skal svare på
gjødsel først, så leverte regjeringen i rekordfart tilleggsforhandlinger
som omhandlet økte gjødselkostnader. Jeg merker meg at Fremskrittspartiet
var imot det for bare tre måneder siden. I den tilleggsprotokollen
står det at partene og staten i forbindelse med jordbruksoppgjøret
skal komme tilbake til andre kostnadsøkninger i årets jordbruksoppgjør.
Det er viktig
for meg å si igjen at vi nå jobber med å legge fram Budsjettnemndas
tall, som nettopp skal vise det reelle tallet på økte kostnader,
det reelle tallet på inntektsmuligheter og de faktiske inntektene
som har vært. Så har vi nå en situasjon i verden som har gjort at vi
har helt andre tall å forholde oss til enn det som tidligere har
vært kjent.
Jeg kan berolige
representanten med at Senterpartiet og regjeringen har tenkt å snu
kursen i norsk landbrukspolitikk og rydde opp etter forrige regjering.
Presidenten: Olaug
Vervik Bollestad – til oppfølgingsspørsmål.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:00:16 ] : Statsråden sa 12. mars
til Aftenposten at hun ville prioritere lokale kornlagre, hun hadde
satt i gang en utredning om nasjonalt kornlager, og det var uetisk
at en med den største lommeboka kjøpte korn fra verdens fattigste. Hvis
en ser disse utsagnene sammen, går det ikke i hop. Hva er det statsråden
vil prioritere først for å sikre at vi faktisk øker produksjonen
og har beredskap i vårt eget land?
Statsråd Sandra Borch [11:00:51 ] : Det statsråden har tenkt
å gjøre først, er å sikre at vi har en jevn matproduksjon fordelt
på hele året. Det er det viktigste vi gjør for norsk matvareberedskap
og norsk matsikkerhet. Og så er det ikke til å legge skjul på at
Senterpartiet og regjeringspartiene har vært veldig opptatt av at
vi også må ha beredskapslagring av korn. Det har vi nå satt i gang.
Vi har satt i gang en utredning som Landbruksdirektoratet skal levere
allerede tidlig i juni. Det er viktig for meg å si at vi ikke har
konkludert ennå med hva slags lagring vi skal ha, men vi har ulike
løp – både lokal lagring, regional lagring og sentral lagring. Det tror
jeg blir viktig, og vi ser også nå med den situasjonen vi opplever
i verden, at det burde vært på plass for lenge siden.
Presidenten: Olaug
Vervik Bollestad – til oppfølgingsspørsmål.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:01:42 ] : Når det gjelder
å få nasjonale store lagre, er ikke Kristelig Folkeparti uenig i
det, men det må være noe å fylle dem med. Hvis vi ikke skal bruke
lommeboka vår og kjøpe fra verdens fattigste, tenker jeg det er
en feil prioritering nå. Hva tenker statsråden når hun selv har
sagt at en vil ha lokale lagre for å spre risikoen, sånn at en har
fordelt risikoen på flere når en skal ha en god beredskap? Hva vil hun
prioritere når hun sier: Ja takk, begge deler?
Statsråd Sandra Borch [11:02:17 ] : Jeg må igjen poengtere
at regjeringen ikke har konkludert med hva slags lagring vi skal
ha. Det er nettopp det utredningen skal fortelle oss. Og så er jeg
helt enig med representanten i at vi ikke skal kjøpe fra verdens
fattigste og fylle opp lagrene i morgen. Den utredningen vi har
satt i gang, ble satt i gang før krigen i Ukraina og Russland, nettopp
fordi regjeringspartiene mener at matsikkerhet og matberedskap er
utrolig viktig med tanke på uro i verden, men også med tanke på
ulike naturhendelser. Vi hadde en tørkesommer for noen år siden
som viste oss hvor viktig det er å ha beredskapslagring av korn
i Norge. Det arbeidet regjeringen nå har satt i gang, er et kortsiktig
arbeid, men også et langsiktig arbeid, hvor vi vurderer både lokal
lagring, regional lagring og sentral lagring. Og så vil vi komme
tilbake til en beslutning på det om litt.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:03:40 ] : Mitt spørsmål går
til barne- og familieministeren.
Det kom en undersøkelse
fra Nav i går som viser at nesten halvparten av mødrene tok ut ulønnet
permisjon i fjor. Mødrene var i gjennomsnitt hjemme uten lønn og
foreldrepenger i 16,4 uker. Andelen har økt kraftig etter at fedrekvoten
økte fra 10 til 15 uker – altså parallelt med innføringen av tredelingen
av foreldrepermisjonen. Dette er akkurat det Kristelig Folkeparti
var bekymret for.
Tredelingen er
ikke laget for nybakte familier. I 2018 var det et bredt flertall
i denne salen for å innføre tredelt foreldrepermisjon. En beskrev
dette som et viktig steg for å sikre reell likestilling. Far og
mor skulle være like omsorgspersoner. Det er jeg ikke uenig i. At
mor kom raskere tilbake i arbeid, var viktig. Det ble framhevet
at det var viktig at flere kom tilbake i jobb. Nå ser vi resultatet
av at kvoten ble økt, nemlig at kvinner tar ut ulønnet permisjon.
Samtidig handler
ikke foreldrepermisjonen om likestilling for Kristelig Folkeparti.
Det handler først og fremst om ungene og om kvinnene som har båret
ungene i ni måneder, med tanke på hvor lang permisjonen faktisk
skal være. Det er ikke vi politikere som vet best hva familiene
trenger. Det viser sannelig disse tallene, tenker jeg. Familiene
vet best selv hva som passer for dem, og kvinner kjenner best selv
hvor lang tid det tar å komme seg etter et svangerskap.
Hva tenker statsråden
om konsekvensene tredelingen kan ha hatt for økningen av ulønnet
permisjon blant mødrene?
Statsråd Kjersti Toppe [11:05:42 ] : Svaret er at eg tenkjer
veldig mykje om det. Det er ei sak eg som barne- og familieminister
er opptatt av. Så er det òg viktig for meg å seia at foreldrepermisjonen
som er i Noreg, er raus – det må vi kunna seia. Han er god. Først
og fremst er det ei ordning som er laga for at familiar skal kunna ha
omsorg for spedbarnet sitt. Ingenting er vel viktigare enn å gi
desse familiane og barna den beste starten.
I Hurdalsplattforma
har vi nokre punkt om akkurat dette. Der er vi einige om at ein
skal vidareføra tredelinga, ein skal behalda dagens fedrekvote,
men det er òg eit punkt om at ein skal sikra mor moglegheit til
å amma i tråd med helsefaglege råd. Vi veit at ulike organisasjonar,
f.eks. Jordmorforbundet og Nasjonalt kompetansesenter for amming,
har vore kritiske, for slik innretninga er i dag, får mange kvinner
ikkje moglegheit til å amma i tråd med det som er anbefalinga, som
er at ein iallfall treng åtte månader fri frå arbeid for å kunna
gjera det på ein ikkje-stressande måte, for å seia det slik.
Så har eg òg sett
at det ikkje er første gongen det kjem melding om at det har vore
ein auke i ubetalt permisjon. Eg vil seia at ordninga òg skal bidra
til likestilling, men ubetalt permisjon er ikkje rett veg å gå viss
ein tenkjer likestilling i arbeidslivet. Det kan vera på grunn av
at tredelinga ikkje passar familiane. Det er òg ein auke i ulønt
permisjon blant menn, ser eg i undersøkinga. Dette vil eg ta med
meg i det vidare arbeidet.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:07:47 ] : Jeg synes det er
befriende at statsråden slår fast at det fortsatt er mor som ammer,
i likestillingens navn. Barna trenger å bli ammet, det er barnas
privilegium, og jeg tror det er best for barnas helse. Det er ikke
noe vi kan vedta oss vekk fra. Vi vet også at ammerådene går lenger
enn det som er realiteten med tredelingen av permisjonen.
Hvis vi skal ha
barnas beste for øye, hvis vi skal ha viktigheten av amming og det
å ha ro i den perioden for øye – kvinner er forskjellige når det
gjelder å komme seg etter et svangerskap – hva tenker da barne-
og familieministeren om at det burde vært fleksibilitet? De resultatene
som nå har kommet, må jo vekke noen tanker hos statsråden. Er den
tredelingen vi har, nyttig, eller skal vi se oss om én gang til
og si: Dette handler om å legge til rette for barn og mor, først
og fremst, men også for far.
Statsråd Kjersti Toppe [11:08:55 ] : Undersøkinga kan visa
at dagens ordning ikkje treffer barnefamiliane godt nok. Det må
vi gå inn og vurdera.
Når det gjeld
amming, som er ein del av denne problemstillinga – dvs., det er
jo ikkje eit problem – vert det feil å seia at tredelinga ikkje
kan leggja til rette for amming i tråd med helsefaglege råd. Men
da er det nesten nødvendig å ta ut 80 pst. foreldrepengar, og dei
fleste barnefamiliar vel no – det viste òg undersøkinga som vart
lagt fram i går – 100 pst. uttak. Da får ein kortare permisjon.
Vi må sjå på kva som er samanhengane her, men eg er bekymra for
ei utvikling med at fleire familiar ser seg nøydde til å ta ubetalt
permisjon i ei ordning som faktisk er ganske raus.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Tage Pettersen.
Tage Pettersen (H) [11:10:08 ] : Vi har kommet langt med likestillingen
i Norge, og vi har flere år blitt kåret til et av verdens mest likestilte
land. Men vi har også utfordringer, og jeg tenker ikke på amming
i dette replikkordskiftet. Jeg tenker på økonomisk likestilling. Det
handler om friheten til å kunne bestemme over egen sparing, egen
hverdag, egen utdanning, eget arbeid og egen tid. Den nevnte, ferske
undersøkelsen som Nav har gjennomført, viser, som man har vært inne
på, at halvparten av kvinner var hjemme uten lønn og foreldrepenger
i 16,4 uker i gjennomsnitt. Dette kan få alvorlige konsekvenser
for opptjening av pensjon og andre rettigheter.
Høyre sier i sitt
program at vi ønsker en evaluering av tredelingen, og denne undersøkelsen
bygger opp under det. Senterpartiet sier i sitt program at når det
foreligger særlige grunner, må det være en bedre mulighet å overføre
mellom foreldrene.
Hva tenker statsråden
i det perspektivet – og i et likestillingsperspektiv – om denne
undersøkelsen? Er dette en særlig grunn til at vi kanskje skal bruke
tid på å evaluere?
Statsråd Kjersti Toppe [11:11:12 ] : Ja, eg vil ta tak i den
undersøkinga og saman med resten av regjeringa vurdera kva vi skal
gå igjennom no. Men vi har våre punkt i Hurdalsplattforma, og dei
står fast. Eg skal ikkje snakka meir om amming no, men det handlar
litt om at vi treng meir fleksibilitet, og at vi skal vurdera på
kva slags måte vi kan gjera det.
Representanten
Pettersen har rett i det han tar opp: Undersøkinga gir grunn til
uro når det gjeld den økonomiske likestillinga, for det er jo ingenting
som er verre for likestilling enn at ein tar ubetalt permisjon og
ser seg nøydd til å gjere det, av ulike grunnar. Det som kan vera positivt
oppi alt dette, er at familiar vel å gjera dette av omsyn til barnet.
Det skal ein heller ikkje underslå, at det er gjort nokre fornuftige
val, men så er kanskje konsekvensane ikkje gode, eller dei gir grunn
til uro.
Presidenten: Grunde
Almeland – til oppfølgingsspørsmål.
Grunde Almeland (V) [11:12:31 ] : Det bør ikke overraske noen
at det er en rekke utfordringer for familiene knyttet til å ta ut
foreldrepermisjonen. Men svaret på det kan aldri være å frata verken
mor eller far sine individuelle rettigheter. Svaret må være å sikre
at hverdagen går opp og forbedre ordningene, ikke frata rettigheter,
som flere representanter argumenterer for.
Et eksempel på
det er at vi i dag har et system hvor det straffer seg å få barn
på visse tider av året. Hvis man får et barn som er født i desember
og bor i en kommune som Oslo, hvor det ikke er overskudd av ledige
barnehageplasser, får man sannsynligvis ikke plass før man har rett
på det, altså i august det året barnet fyller to år. Da må den ene
forelderen ofte gå 8–9 måneder uten inntekt. Det er altfor lenge
for helt vanlige familier. Mitt spørsmål er: Hva ønsker statsråden
å gjøre for å forhindre at foreldre må ta ut ufrivillig ulønnet
permisjon?
Statsråd Kjersti Toppe [11:13:34 ] : Ein del av svaret på det
har å gjera med barnehagefeltet, og det er ansvarsområdet til ein
annan statsråd. Men det er litt av grunnen til at ein del foreldre
tar ut permisjon utan løn, som representanten Almeland viser til.
Når representanten
seier at ein vert straffa for å få barn på ulike tider av året,
kan ein ikkje seie noko slikt. Det er jo aldri ei straff å få barn;
det er ei stor glede. Men det er ein del ulemper når det gjeld velferdstenestene, som
har litt ulike grenser for kva for ein månad dei vert tilgjengelege.
Når det gjeld
foreldrepengeordninga, står det i plattforma at vi ikkje skal gjera
noko med rettane til foreldra, men det ligg òg i plattforma at vi
kan sjå på korleis dette praktisk kan innrettast, slik at òg andre
omsyn kan verta varetekne.
Presidenten: Den
muntlige spørretimen er omme.