Sak
nr. 8 [10:03:58]
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen
om En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa (Innst. 220 S (2023–2024), jf. Meld. St. 5 (2023–2024))
Presidenten [10:04:11 ]: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter partienes
hovedtalere og inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Siv Mossleth (Sp) [10:04:50 ] (ordfører for saken): Det er
en ære å være saksordfører når Norges første helseberedskapsmelding
skal behandles i Stortinget, og jeg vil takke komiteen for godt
samarbeid. Meld. St. 5 for 2023–2024, En motstandsdyktig helseberedskap
– Fra pandemi til krig i Europa, skal gjøre Norge enda bedre til
å berge liv og helse gjennom å gi forebygging og beredskap høyere
prioritet på helseområdet.
Jeg vil understreke at alle de viktige folkene
i helse- og omsorgssektoren i Norge har håndtert store kriser godt,
men vi må være bedre beredt til å møte også framtidige kriser. Det
er helt nødvendig i en urolig verden. Det er krig i Ukraina, og
situasjonen i Midtøsten er en fullstendig katastrofe. Det er pekt
på at pandemier, legemiddelmangel og antibiotikaresistens er mulige
krisescenarioer i framtida.
Nå klargjøres ansvarsforholdet i helseberedskapen, og
verdien av bredden i bidragsytere anerkjennes. Det ble gjennomført
høring i forbindelse med komiteens behandling av denne saken. Det
deltok 18 aktører på høringen, og i tillegg kom det 4 skriftlige
innspill. Det kom mange gode tilbakemeldinger på helseberedskapsmeldingen,
og det kom viktige innspill fra dem som deltok.
Meldingen har fire hovedgrep for å styrke den
nasjonale helseberedskapen:
Det blir en ny modell for helseberedskapen
som inkluderer et nytt helseberedskapsråd ledet av Helse- og omsorgsdepartementet.
Endringen reflekterer regjeringas konstitusjonelle ansvar ved at
den nasjonale koordineringen av helsesektoren flyttes fra Helsedirektoratet
over til Helse- og omsorgsdepartementet. Modellen inneholder også seks
utvalg på etatsnivå og et rådgivende ekspertutvalg for helsekriser.
Helsetjenesten skal øke sin evne til omstilling og fleksibilitet
for å møte framtidige kriser.
Samvirke på tvers av sektorene og samarbeid med frivillig
sektor og næringsliv for å utnytte samfunnets totale ressurser bedres.
Nå løftes viktigheten av en sterk frivillig sektor, og det legges
til rette for en mer målrettet bruk av denne kapasiteten. Frivillig sektor
blir bedre integrert i den nye modellen – i avtaler, planer og øvelser.
Viktigheten av det internasjonale samarbeidet om helseberedskap
løftes, for også Norge er avhengig av internasjonalt samarbeid for
å løse en rekke helsekriser. Vi må i enda større grad samarbeide
– regionalt i Norden, i Europa og globalt.
Kommunenes rolle i helseberedskapen er utrolig viktig,
og dette er poengtert og inkludert. Kommunene kjenner de lokale
behovene, og de har et stort ansvar for både helsehjelp og beredskap.
Behovet for å ta ekstra hensyn til sårbare grupper er også understreket.
Kriser er hverdagen i helsevesenet, og vi trenger
en desentralisert sykehusstruktur som sikrer beredskap og gir alle
innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus. I en sterk
offentlig og solidarisk helsetjeneste er fagfolkene den ressursen
vi må ta veldig godt vare på. Det er vesentlig at det legges til
rette for hele, faste stillinger, mer fleksibilitet og riktigere
bruk av personalet. Vi trenger mer samhandling innad i tjenestene
og på tvers av tjenestenivå. Det er viktig å styrke de kommunale
helse- og omsorgstjenestenes beredskapsevne.
Helsepersonellet er viktig både i det daglige
og i en større krise, så Arbeiderpartiet og Senterpartiet arbeider systematisk
med å utdanne, rekruttere og beholde personell i helse- og omsorgstjenestene.
Vi arbeider også med heltidskulturen og riktig oppgavedeling. En
konkurransedyktig helsenæring gjør oss sterkere i krisesituasjoner.
Derfor er det allerede tatt viktige grep gjennom satsing på helsenæringen
som en viktig eksportnæring, og med et veikart for helsenæringen
som inneholder over 40 tiltak for å styrke norsk helsenæring.
Presidenten [10:09:50 ] : Det blir replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [10:10:05 ] : Etter at helseberedskapsmeldingen
var lagt fram i fjor høst, uttalte bl.a. Senterpartiets helsepolitiske
talsperson følgende til NRK:
«Vi kan ikke gjøre oss avhengige av
en overnasjonal formynder når det gjelder noe så viktig som sikkerheten
vår.»
Samtidig står det følgende i helseberedskapsmeldingen:
«Nasjonal beredskap er viktig, men vi
er avhengige av internasjonalt samarbeid for å løse en rekke helsekriser.
Her var pandemien en tydelig vekker.»
Det er av og til litt vanskelig å forstå retorikken
Senterpartiet har ute blant folk, og det Senterpartiet gjør i regjering.
Mitt spørsmål til representanten fra Senterpartiet er om Senterpartiet
kan tydeliggjøre om en er for mer eller mindre samarbeid med EU
om helseberedskap.
Siv Mossleth (Sp) [10:11:03 ] : Det er veldig godt kjent at
alle i Senterpartiet er imot medlemskap i EU. Det er også veldig
kjent at alle i Høyre er for norsk EU-medlemskap. Slik jeg leser
Høyres merknader, ønsker Høyre å avgi suverenitet.
Når det gjelder pandemi, krig og krise, er
det veldig viktig med samarbeid. Det har jeg understreket i innlegget
mitt. Vi skal samarbeide nordisk, europeisk og globalt. Regjeringa
har besluttet at Norge skal arbeide for å delta i EUs helseunion
på så like vilkår som mulig EUs medlemsland. Det er nødvendig og
naturlig. Senterpartiet har aldri vært imot bilaterale avtaler med
EU. Det er vi ikke nå heller.
Erlend Svardal Bøe (H) [10:12:04 ] : Den formen for «cherry-picking»
en ofte holder på med når det gjelder EU, går ikke lenger, med den
situasjonen vi står i. Ikke bare har vi opplevd en koronapandemi
der vi var helt avhengig av EU, med tanke på både vaksine og smittevernutstyr,
men vi har nå en krig i Europa som også viser behovet for tettere
integrasjon i en del samarbeid som handler om helsekrise. Da Senterpartiet
i sitt siste alternative budsjett for 2021 kuttet EØS-midlene betydelig,
ville det vært en situasjon der Norge kanskje ikke hadde fått et
like godt utgangspunkt for å få hjelp bl.a. fra EU, da det handlet
om vaksiner og smittevernutstyr.
At Senterpartiet nå driver på med en politikk
der en sier én ting utad og gjør noe annet i regjering, bidrar til
å skape uforutsigbarhet, også når det handler om Norges relasjon
til EU. Da blir mitt spørsmål til representanten: Hvordan skal Senterpartiet
bidra til å få fortgang i at Norge skal bli en del av HERA, altså
helseberedskapssamarbeidet til EU?
Siv Mossleth (Sp) [10:13:11 ] : Det er helt klart at Senterpartiet
er imot EU-medlemskap. Det er helt klart at Senterpartiet er for
internasjonal solidaritet. Det er utrolig viktig med global samhandling
i slike urolige tider som vi er i. Det er også helt klart at Senterpartiet
er for et samarbeid med EU og andre europeiske land. Jeg understreket
i mitt forrige svar at det er nødvendig og naturlig med en bilateral
avtale med EU for å bedre helseberedskapen vår. Jeg ser ikke noen
motsetning i dette.
Bård Hoksrud (FrP) [10:14:16 ] : Det er morsomt at det er representanten
Mossleth som sier dette. I det øyeblikket hun kunne se noe som lignet
på EU, stemte hun imot i hele forrige periode. Vi satt i samme komité.
Jeg skjønner at denne meldingen er en hyllest
til samarbeidet med EU. Det er interessant at Senterpartiet nå backer
dette fullt og helt. Utfordringen er at samtidig som man hyller
EU og EU-samarbeidet innenfor helseberedskapen, er det samme partiet
med på å legge ned mange bedrifter som har drevet med smittevernutstyr. De
har lagt ned en etter en.
Partilederen til representanten Mossleth var
på Innovern i Møre og Romsdal og sa at dette var en fantastisk bedrift
vi måtte sørge for at fortsatte. Den er altså lagt ned til tross
for at de tok et ansvar under pandemien. I denne helseberedskapsmeldingen
er det ingen ting som sikrer at vi har skikkelig god norsk beredskap
når det gjelder smittevernutstyr.
Hvordan kan Senterpartiet være så opptatt av
at det er kjempebra med EU, men altså legge ned bedrifter som driver
med produksjon av smittevernutstyr i Norge?
Siv Mossleth (Sp) [10:15:20 ] : Senterpartiet er imot EU-medlemskap.
Jeg er litt usikker på om representanten Hoksrud er for eller imot
EU. Representanten har i hvert fall ikke hatt problemer med å være
i regjering med Høyre, som helt klart er for EU-medlemskap. Hvor Fremskrittspartiet
står i denne saken, er jeg ørlite usikker på.
Senterpartiet er ikke imot bilaterale avtaler,
heller ikke med EU. Det er klokt i denne situasjonen. Jeg har lyst
til å minne om at den private helsenæringen var veldig fornøyd da
veikartet for helsenæringen, som inneholder over 40 tiltak for å
styrke norsk helsenæring, ble lagt fram. Det er en vei å gå for
å styrke egenberedskapen, for å styrke produksjon av legemidler.
Bård Hoksrud (FrP) [10:16:24 ] : Det er interessant at representanten
ikke svarte på det som var spørsmålet, nemlig om norske produsenter,
som altså er lagt ned en etter en. Det er kanskje én som så vidt
klarer å holde pusten og klarer å få til noe, men man har valgt
å redusere kapasiteten på beredskapslagrene i Norge.
Jeg må stille spørsmålet igjen: Hvordan kan
Senterpartiet og representanten Mossleth synes det er greit at man
på Senterpartiets vakt legger ned norske bedrifter som skulle sørge
for beredskapen og at vi har produksjon i Norge hvis vi igjen skulle
få en pandemi eller andre situasjoner hvor det er viktig med norsk
produksjon? Hva vil representanten Mossleth si til bedrifter som
Innovern og andre som er lagt ned? De tok ansvaret i pandemien,
sørget for at vi hadde smittevernutstyr, men er nå lagt ned fordi
denne regjeringen, med Senterpartiet i spissen, ikke er opptatt
av det. De er mer opptatt av EU – å sikre EU-samarbeidet og hylle
det gjennom denne beredskapsmeldingen Senterpartiet er med på.
Siv Mossleth (Sp) [10:17:27 ] : Under pandemien ble det bygd
opp beredskapslagre. Før pandemien brøt ut, satt Fremskrittspartiet
i regjering. Det fantes ikke beredskapslagre. Vi sto på bar bakke.
Så ble det bygd opp beredskapslagre. Helseberedskapsmeldingen inneholder
også at man skal ha beredskapslagre, noe i Norge, noe i samarbeidsland.
Dette veikartet for helsenæringen vil bygge opp, støtte, hjelpe
og lage strategier og samarbeid med norsk helsenæring.
Fremskrittspartiet har aldri vist en politikk
hvor statlige subsidier alltid skal redde næringslivet.
Presidenten [10:18:31 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Kamzy Gunaratnam (A) [10:18:52 ] : Husker presidenten da vi
holdt pusten i uker og måneder fordi vi ikke visste om Norge ville
få vaksiner? Husker presidenten da tilfeldigheter, en tweet og litt
drahjelp fra «søta bror» sikret vaksiner til Norge? Husker vi det
vi fortalte oss selv? Aldri igjen skal vi sette Norge i denne situasjonen.
Helseberedskapsmeldingen Stortinget behandler
i dag, er den første stortingsmeldingen om dette alvorlige temaet.
Den representerer Arbeiderpartiet og Senterpartiets politiske retning
for norsk helseberedskap og er noe av det absolutt viktigste vi
gjør for å forberede nasjonen vår. Det handler om hvordan vi bygger
vår folkehelse, vår felles helsetjeneste – ikke bare for hverdagen, men
også i et beredskapsperspektiv. La meg være tydelig: De forberedelsene
må skje gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid, fornuftig
bruk av våre ressurser, både de menneskelige og de materielle, tydelig
ansvarsfordeling, og vi må ta lærdom fra to år med krig og nesten
to år med pandemi og stadig utvikle oss.
Vi må forplikte oss til EU. Pandemien
viste oss hvor sårbare vi er alene. Det viktigste vi gjør nå, er
å få på plass en avtale om deltakelse i EUs styrkede helseberedskap
på like vilkår som EU-land. En slik avtale er nødvendig for å sikre
at vi er omfattet av EUs framtidige helseberedskap.
Vi er ikke nok folk her i landet. Vi må øke helsetjenestenes
evne til omstilling og fleksibilitet. Det krever oversikt, omdisponering
og mobilisering av personellressurser. Hva betyr det? Vi blir flere
eldre og færre i yrkesaktiv alder. Det blir dermed færre som kan
være en del av arbeidsstyrken og betale skatt. Vi kan betale oss
litt ut av det, men ikke helt. Vi kan ikke føde oss ut av det. Vi
kan heller ikke bedrive «brain drain» av land for helsepersonell,
for Norge er på verdenstoppen hva gjelder sykepleiere og leger per
antall innbyggere. Uansett hvordan vi snur og vender på det, blir
vi færre. Hvordan skal vi bruke folkene på en klok måte, hvordan
skal vi fase inn teknologien der vi kan, og hvordan jobber vi sammen
om dette? Dette handler ikke bare om å ha et bærekraftig helsevesen,
men i et beredskapsperspektiv et helsevesen med evnen til fleksibilitet
og opptrapping.
Avklart ansvarsforhold – regjeringen legger opp til å etablere
en ny modell for arbeidet med helseberedskap. Hva betyr det? Jo,
en felles forståelse av hvem som gjør hva. Modellen skal sørge for
avklarte roller og ansvar i helsesektoren. Ikke bare det; den skal også
bidra til at arbeidet med sikkerhet og beredskap prioriteres høyt
i sektoren. Med felles virkelighetsforståelse kommer også felles
løsninger.
Helseberedskapsmeldingen legger opp til å styrke samarbeid
på tvers av sektorer og samarbeid med frivillige og næringslivet.
På den måten bryter vi ned siloer og blir flinkere til å utnytte
samfunnets ressurser sammen.
Etterpåklokskap er den beste lære. Da pandemien traff, var
jeg varaordfører i Oslo. Utfordringene som allerede fantes i byen
min, ble enda synligere. Måten Oslo som hovedstad møtte pandemien
på, ble til erfaringer som bygget opp kompetanse i hele tjenesten
under pandemien, og som vi senere dro – og drar – nytte av for ukrainske
flyktninger. Det handler om krisekommunikasjon inn til grupper vi
vanligvis ikke når ut til, det handler om sårbare grupper, og det
handler om vår evne til å omstille oss for dem som trenger oss aller
mest.
Sist, men ikke minst: Pandemien var et forstørrelsesglass
for utfordringene som allerede eksisterte i samfunnet vårt. De som
bodde trangt, fikk det trangere. De som levde med vold i nære relasjoner,
hadde færre steder å flykte til. Ungdommen fikk ikke være ungdom.
Ja, de ville heller risikere livet sitt i en grotte for å være på fest
med jevnaldrende og føle seg normale enn å være hjemme et eneste
sekund til. De ensomme opplevde enda større ensomhet.
Applaus holder ikke for helsepersonellet vårt.
Takknemlighet holder ikke for vårt europeiske samarbeid. En ny pandemi
vil komme, og ønsketenkning vil ikke hjelpe. Da må vi ta på oss
ledertrøyen og lage en plan. Det har vi nå – med Arbeiderpartiet
i regjering.
Presidenten [10:23:33 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [10:23:47 ] : En av de store utfordringene
norsk helseberedskap har framover, er legemiddelmangel. Det er en
alvorlig utfordring fordi det handler om at pasientene ikke får
tilgang til legemidler de har behov for, og det gjør at hverdagen
blir vanskeligere med hensyn til både liv og helse. I 2022 kom det
tilbakemeldinger om 1 579 tilfeller av legemiddelmangel i Norge,
sammenlignet med f.eks. i 2017, da det var 358 tilfeller av legemiddelmangel.
Legemiddelmangel blir ikke godt nok behandlet i helseberedskapsmeldingen,
der det er veldig få konkrete tiltak om hva en skal gjøre, annet
enn å ha en ny helseberedskapsstruktur, som også bl.a. skal fokusere
på legemiddelmangel. Det jeg lurer på, er om representanten kan fortelle
hva som er det viktigste regjeringen skal gjøre framover for å møte
utfordringen med økende legemiddelmangel.
Kamzy Gunaratnam (A) [10:24:46 ] : Jeg deler bekymringen til
Erlend Svardal Bøe. Vi har bygget videre på Nye metoder, som representantens
regjering satte i gang, men det aller viktigste er internasjonalt
samarbeid, som også representanten har vært innom i flere runder
i replikkvekslinger tidligere. Jeg tenker at vi skal fortsette å
bygge opp under det internasjonale samarbeidet. Det blir spennende
å se resultatet av forhandlingene med EU, og så får vi komme tilbake
til det i denne sal.
Erlend Svardal Bøe (H) [10:25:18 ] : Jeg deler helt klart synet
på at det er viktig å ha mer internasjonalt og europeisk samarbeid
for å møte legemiddelmangelen. Dette er ikke bare en nasjonal utfordring,
det er en global utfordring, og det må vi erkjenne.
Vi i Norge kan gjøre en del tiltak. Vi kan
være flinkere med hensyn til hvordan vi kartlegger både nåværende og
framtidig legemiddelmangel for å være mer forberedt, og det handler
om å ha beredskapslagring og produksjon av legemidler framover som
viktige nasjonale tiltak vi også kan gjøre i Norge.
Jeg vil også stille spørsmål om et annet område
jeg synes har fått lite oppmerksomhet i helseberedskapsmeldingen.
Det er behovet for å få på plass et voksenvaksinasjonsprogram, som
jo handler om hvordan man ivaretar bl.a. noe av det viktigste for
å beskytte liv og helse: å ta vaksine og ha god struktur på hvordan
vi følger opp vaksineanbefalingene fra Folkehelseinstituttet. Dette
er noe regjeringen flere ganger har lovet skal komme på plass. Da
er mitt spørsmål: Hva er grunnen til at regjeringen fortsatt ikke
har fått på plass et voksenvaksinasjonsprogram i Norge?
Kamzy Gunaratnam (A) [10:26:19 ] : Til det siste først: Voksenvaksinasjonsprogram
er på vei, regjeringen jobber med dette. Det vet også representanten.
Jeg vil avslutte med å si: Representanten har
akkurat stått og svart representanten Mossleth at internasjonalt samarbeid
er det viktigste – internasjonalt samarbeid er det hele forsamlingen
må samle seg om. Så forteller jeg representanten at gjennom internasjonalt
samarbeid skal vi sikre beredskapslager, vi skal sikre vaksiner,
vi skal sikre medisin – og det svaret er ikke godt nok for representanten.
Hele beredskapsmeldingen er bygget på internasjonalt samarbeid,
og representanten inviteres til å fortsette å styrke nettopp det.
Bård Hoksrud (FrP) [10:27:15 ] : Representanten Gunaratnam
holdt et flammende, engasjert innlegg, men avsluttet med å si at
applaus ikke holder. Hun delte også bekymringen til foregående spørsmålsstiller. Det
holder heller ikke, og derfor har man laget en plan. En plan er
heller ikke nok, det må faktisk være konkrete forslag og oppfølging
for at man skal få til ting og sørge for at man sikrer at man kommer
til å ha den beredskapen også i framtiden. Det står altså her at
de anbefalingene som ikke kan dekkes innenfor gjeldende budsjettramme,
vil bli vurdert opp mot andre prioriteringer i de ordinære budsjettprosessene.
Representanten er også opptatt av det internasjonale
samarbeidet, men intensivplasser i Norge er ikke en internasjonal
utfordring, det er en nasjonal utfordring, så da må jeg spørre:
Er representanten enig i at vi trenger å styrke intensivkapasiteten
i Norge? Vi trenger å få tak i flere sykepleiere. Vi trenger å få
tak i flere leger. Dette svarer man ikke på i den meldingen som
nå ligger til behandling i Stortinget. Eller mener representanten
at den svarer på det?
Kamzy Gunaratnam (A) [10:28:18 ] : Jeg er enig i at intensivplasser
er viktig, og det er vel derfor Helse- og omsorgsdepartementet har
gitt i oppdrag å trappe dette opp både i 2022 og i 2023. Det er
jeg veldig glad for.
Når det gjelder helsepersonell, er det derfor
vi har hatt helsepersonellkommisjonen, og helsepersonellkommisjonen
er ramme for alt vi gjør i denne regjeringen. Det gjør at vi både
styrker, mobiliserer og trapper opp, men også tar på alvor at vi
blir stadig færre. Det er to hensyn vi må jobbe med når vi lager
en plan for å mobilisere helsepersonell.
Jeg er også veldig glad for at regjeringen
har lovet et fagarbeiderløft, for at vi jobber med oppgavefordeling, og
for at vi mener de menneskene som holder helsevesenet i gang, er
det viktigste i helsevesenet vårt.
Presidenten [10:29:06 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Erlend Svardal Bøe (H) [10:29:27 ] : Høyre er opptatt av at
vi skal ha en god helseberedskap i landet vårt. God helseberedskap
handler om å ha forståelse for hva en krise innebærer, å ha en klar
plan for hvordan en krise skal håndteres, og å ha god organisering
og kommunikasjon og et godt gjennomtenkt lovverk og planverk, som
gir myndighetene rom for å iverksette nødvendige tiltak som beskytter
liv og helse.
Koronapandemien viste oss at en styrking av
helseberedskapen var nødvendig, og den viste hvor viktig det er
med samarbeid på tvers av både sektorer og nasjoner. Tiltak for
å slå ned på koronasmitten førte til store konsekvenser for alle
deler av samfunnet vårt, både under og etter pandemien, og det er
fortsatt sånn at de langsiktige effektene av koronapandemien kan
være vanskelige å måle og tallfeste.
Høyre mener det var viktig at håndteringen
av koronapandemien ble nøye evaluert, og det har den blitt gjennom
tre forskjellige rapporter. Konklusjonen har vært at Norge samlet
sett håndterte krisen godt, også sammenlignet med andre land. Det
kom bl.a. som følge av høy tillit i samfunnet, tverrsektoriell innsats,
generelt god helse i befolkningen, helse- og omsorgstjenester med
evne og kapasitet til omstilling og innsatsen til hver enkelt av
oss – og også helsefrivilligheten.
Etter koronapandemien tok Solberg-regjeringen
initiativ til Norges første stortingsmelding om helseberedskap.
Høyre er glad for at regjeringen videreførte dette og i fjor høst
la fram helseberedskapsmeldingen, som Stortinget behandler i dag.
Det er flere av tiltakene i helseberedskapsmeldingen
Høyre kan stille seg bak, bl.a. behovet for mer og bedre tverrsektorielt
samarbeid, behovet for å knytte Norge tettere til EU i helseberedskapssamarbeidet
og viktigheten av økt kompetanse om helseberedskap i helse- og omsorgstjenesten
og hos helsepersonell. Flere av tiltakene i helseberedskapsmeldingen
er også en videreføring av tiltak Solberg-regjeringen igangsatte.
Det er flere svakheter med helseberedskapsmeldingen
til regjeringen som er viktig å ta tak i for å ha en god helseberedskap
i landet vårt. I Norge opplever vi en alvorlig og stadig økende
legemiddelmangel, som gjør at pasienter ikke får den behandlingen
de trenger. I 2022 ble det sendt 1 579 meldinger om legemiddelmangel
i Norge, ifølge tidligere Statens legemiddelverk. Til sammenligning
ble det i 2017 meldt om 358 tilfeller. Vi trenger å ha en framoverlent
regjering som har gode tiltak på plass, enten det handler om kartlegging
av nåværende eller framtidige mangler og behov, og som har en klar plan
for lagring og produksjon av legemidler.
Frivilligheten har en viktig rolle i helseberedskapen. Det
så vi ikke minst under koronapandemien. Den klare tilbakemeldingen
i etterkant og under komiteens høring om meldingen har vært at frivilligheten
må trekkes mer inn i beredskapsarbeidet. Dessverre ser vi en regjering
som jevnt over bygger ned sivil sektor, med bl.a. kutt i tilskuddsordninger
og endringer i kriterier for helsefrivilligheten. Derfor foreslår
Høyre i dag at regjeringen skal revidere nasjonal strategi for frivillig
arbeid på helse- og omsorgsfeltet i samarbeid med Frivillighet Norge
og KS, og at frivillighetens bidrag ved helsekriser må være en viktig
del av den revideringen.
Opprettelsen av et voksenvaksinasjonsprogram
har stått på agendaen lenge, uten at regjeringen har klart å få det
på plass. Høyre er opptatt av at flere skal gjennomføre vaksinering
for å sikre bedre beskyttelse og helse i befolkningen, og vi mener
at et voksenvaksinasjonsprogram vil gjøre det lettere for enkeltmennesker
å gjennomføre anbefalingene om vaksinering, enten det er i eller
utenom en helsekrise.
Høyre savner også et sterkere engasjement for
antibiotikaresistens. Solberg-regjeringen la fram en tydelig strategi
og handlingsplan for dette feltet, uten at regjeringen har revidert
strategien som gikk ut i 2020.
Det er ingen tvil om at internasjonalt og europeisk samarbeid
er utrolig viktig for helseberedskapen. Vi så under pandemien at
vi var helt avhengig av EU, vi var helt avhengig av å ha en koordinator
i Sverige som sørget for at vi fikk vaksiner til befolkningen i
Norge. Det samme gjaldt smittevernutstyr, der det de 3–4 første dagene
etter pandemien sto lastebiler med smittevernutstyr på grensen til
Norge som ikke fikk komme inn, fordi vi var unntatt EUs direktiv
om smittevernutstyr.
Høyre er opptatt av god helseberedskap. Det
er helt avgjørende for hvordan vi håndterer neste krise – en krise
som mest sannsynlig vil komme.
Jeg tar opp de forslagene Høyre er med på.
Presidenten [10:34:22 ]: Representanten
Erlend Svardal Bøe har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Truls Vasvik (A) [10:34:37 ] : Det å klare å mobilisere personell
og tjenester ved kritiske hendelser handler om flere ting. Det er
gode systemer for å vite hva vi har av kunnskap og personell tilgjengelig,
og det er øvelse og trening i rolige tider. Det krever folk på jobb,
frivilligheten, som nevnt, og velvilje blant de ansatte i førstelinjen,
altså kommunale helsetjenester. Det trengs en velvilje når vi skal
få dem til å strekke seg ekstra langt i utfordrende tider. De ansatte
selv peker på hele, faste stillinger som et viktig premiss for denne
velviljen, også fordi det da er mulig å øve og trene. Dertil blir
vi enda mer avhengig av fagfolkene når det trengs, som vi vet. Blant
annet på grunn av dette har det vært avgjørende for mange av våre
Arbeiderparti-ordførere å sikre flere heltidsstillinger. For eksempel
klarte vår Arbeiderparti-ordfører i Tønsberg å øke antallet faste,
hele stillinger til nærmest 100 pst., men i går gikk det nye Høyre-styret
i Tønsberg inn for å gå bort fra den suksessfulle heltidsstrategien
for å satse mer på deltidsstillinger.
Hvordan tenker representanten at vi skal sikre
at dem vi er avhengig av når det virkelig gjelder, skal gidde å
stille opp, når vi ikke passer på dem i det daglige?
Erlend Svardal Bøe (H) [10:35:41 ] : Høyre tok flere grep for
å få opp andelen heltid da vi satt i regjering. Vi så i kommunene
at vi klarte det da vi satt i regjering. Da vi la fram Kompetanseløft
2025, var en av de aller viktigste prioriteringene at en skulle
øke antall heltidsstillinger ute i kommunene. Det var også grunnen
til at vi i 2020 var med på og støttet bl.a. Tørn-prosjektet, som regjeringen
nå har videreført og gitt midler til, nettopp fordi vi ser at vi
er nødt til å gjøre en del andre grep for å sikre dette, enten det
handler om turnuser eller om få mer heltid.
Det å få mer heltid er viktig for Høyre. Det
handler både om å rekruttere og om i større grad å beholde helsepersonell.
Vårt utgangspunkt er at vi ønsker at det skal være mer heltid i
helse- og omsorgstjenesten. Det er grunnen til at vi har sagt at
vi bl.a. ønsker å se på muligheten for å få et forlik i helsepersonellkommisjonen,
for vi mener at vi er nødt til å gjøre en del endringer som står
seg over flere år, også når det handler om heltidskulturen ute i
landet vårt.
Truls Vasvik (A) [10:36:43 ] : Det er jo et flott svar, men
hvordan sikrer Høyre her i salen at de flotte tankene om faste,
hele stillinger faktisk skjer i den virkelige verden? Punkt én:
Folk blir ikke reddet av prosenter, de blir reddet av at folk er
på jobb, at de har en lønn å leve av. Punkt to: Det må faktisk skje
i den virkelige verden, ikke bare i denne salen.
Vi har også tidligere diskutert hvor mye vi
må lovfeste her og ikke, nettopp på grunn av at vi skal sikre at
det skjer i kommunene. Jeg ser nå hvorfor Høyre til stadighet må
lovfeste flere ting enn Arbeiderpartiet, man har rett og slett ikke
tillit til våre lokalt tillitsvalgte. Vi har en sammenhengende satsing
på heltid i vårt parti, som vi også ser når vi har ordførere. Hvordan
skal Høyre sikre at Høyre-ordførere der ute følger opp egen strategi?
Erlend Svardal Bøe (H) [10:37:33 ] : Høyre har tillit til helse-
og omsorgstjenesten. Vi har også tillit til helsepersonell. Da jeg
ramset opp flere av de grepene vi gjør, er det grep som har fått
resultater ute i kommunene, både det å ha et kompetanseløft, det
å sørge for Tørn-prosjektet og det å sørge for at en har andre virkemidler som
bidrar til at det er attraktivt å jobbe i helse- og omsorgstjenesten.
Det er ingen tvil om at heltidskulturen er en viktig del av det.
Det handler også om å sikre mer etter- og videreutdanning, det handler
om god ledelse, og det handler om den typen ting som gjør det attraktivt
å bli i helse- og omsorgstjenesten. Jeg mener helt klart og tydelig
at heltid er viktig, og det er noe vi jobber for. Derfor la vi bl.a.
fram Kompetanseløft 2025, som har det som en viktig faktor i seg.
Siv Mossleth (Sp) [10:38:26 ] : I merknadene til denne stortingsbehandlingen
ser Høyre i bakspeilet stort sett hele tiden. De er opptatt av hva
Solberg-regjeringa gjorde. Dersom vi skal kikke bakover, må vi også
se i blindsonene og ta en kikk på det Høyre ikke vil si noe om.
Høyre er jo ikke opptatt av å øke selvforsyningen av jordbruksmatvarer.
Det virker som det er tvert om. Erna sa at NATOs 2-prosentmål var
bare tull. Høyre fokuserte lite på beredskap før pandemien og krigen
var et faktum – da tenker jeg på Krym-invasjonen. Det er Senterpartiet
som har tenkt bedre beredskap over tid. Denne regjeringa har satt
ned forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen, og nå leveres
Norges første helseberedskapsmelding. Vi ser framover. Ser ikke
representanten at det var nødvendig med et regjeringsskifte for
å få bedre beredskap?
Erlend Svardal Bøe (H) [10:39:32 ] : Det var en snodig replikk.
Det er ingen tvil om at Høyre var opptatt av å bygge beredskap.
Det var grunnen til at vi i helse- og omsorgstjenesten – som en
del av både den kortsiktige og den langsiktige delen – var opptatt
av å bygge opp intensivkapasiteten ute i sykehusene. Det er utrolig
viktig for å bygge opp beredskap.
Representanten nevner her både NATO, selvforsyning
og andre ting som ikke handler om helseberedskapsmeldingen, som
er det vi diskuterer her i dag. Jeg tror ikke det er noen tvil om
at Høyre er opptatt av å få opp selvforsyningen, enten det handler
om landbruk, sjømat eller annet. Det er heller ingen tvil om at
hvis vi ser på forsvarsbudsjettene Høyre leverte gjennom åtte år,
var realutviklingen der betydelig høyere enn det vi f.eks. ser med
regjeringen nå. Det er ingen tvil om at Høyre har vært opptatt av
å bygge opp god beredskap ute i landet vårt, enten det handler om
forsvar eller helse- og omsorgstjenesten, som er det vi diskuterer
i salen her i dag.
Siv Mossleth (Sp) [10:40:23 ] : Helseberedskap er viktig, men
det er en del av en totalberedskap. Økt selvforsyning er viktig
i totalberedskapen. Et sterkt forsvar er viktig i totalberedskapen,
og dermed også 2-prosentmålet. Jeg er utrolig glad for at det er
denne regjeringa som skal legge fram langtidsplanen for Forsvaret
ganske snart. Det gjør at vi har en sjanse til å få en mye sterkere
beredskap.
Jeg merket meg at representanten nevnte antibiotikaresistens,
og det vil jo komme meldinger om det, men det er landbruket og helheten
som er noe av det viktigste for at vi kan beholde og bruke smalspektrede
antibiotika. Ser ikke representanten dette?
Erlend Svardal Bøe (H) [10:41:29 ] : Jeg tenker at hvis representanten
Mossleth er opptatt av å diskutere forsvar og landbruk, bør en kanskje
søke seg inn i de komiteene istedenfor helse- og omsorgskomiteen,
der vi diskuterer helse- og omsorg. Det er helseberedskap som er
utgangspunkt her.
Jeg mener at noe annet som er viktig for helseberedskapen
i Norge, er at vi får ned ventetidene i sykehusene. Det er klart
at det frigjør helsepersonell, og det frigjør kapasitet i sykehusene.
Den utviklingen vi nå ser, er en regjering med Senterpartiet der
ventetidene går opp i sykehusene, og der en ikke skal samarbeide
mer, men mindre med private aktører, som også koronakommisjonen
er veldig tydelig på at var utrolig viktige aktører for at vi kom
oss gjennom den situasjonen vi var i.
Når det gjelder beredskapsarbeid – enten det
er forsvar, landbruk eller helse – er det ingen tvil om at alt dette
henger sammen. Jeg mener at Solberg-regjeringen bidro i stor grad,
bl.a. ved at vi fikk ned ventetidene vi nå ser gå opp. Det er faktisk
også viktig å sørge for at vi har god kapasitet i sykehusene våre.
Presidenten [10:42:26 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Bård Hoksrud (FrP) [10:42:44 ] : I dag diskuterer vi forslag
til ny helseberedskapsmelding. Dette skulle være noe fantastisk
flott og fint som skulle komme. Det har vært mantraet fra regjeringsrepresentanter
og regjeringspartiene i en rekke debatter de to siste årene. Dette
skulle det bli schwung over, helseberedskapen skulle prioriteres
og løftes. Dessverre ser vi at nok en stortingsmelding fra denne
regjeringen ender opp som en stor skuffelse. Det vi sitter igjen
med, er i stor grad et dokument fylt med flotte ord og formuleringer,
men dessverre mangler det masse på skikkelig konkrete tiltak og
den nødvendige handlingen som skulle til for virkelig å styrke beredskapen
i helsesektoren.
Det er vel ingen som er uenig i at det er viktig
å se på organiseringen og hvordan vi kan forbedre den. Regjeringen
har nedsatt et helseberedskapsråd for å samle sektoren, og det er
positivt. Når vi ser på konklusjonene i regjeringens stortingsmelding,
ser vi dessverre at mange av tiltakene som skal gjennomføres, er
innenfor gjeldende budsjettrammer. De tiltakene som ikke kan dekkes
innenfor disse rammene, vil bli vurdert opp mot andre prioriteringer
i budsjettprosessen.
Det er riktig at ikke alle tiltak krever økte
bevilgninger, men når det gjelder å styrke beredskapen i helsesektoren,
forventer vi mer enn bare ord. Vi trenger konkrete handlinger for
å sikre at vi har en robust og trygg beredskap for framtiden, en
beredskap som faktisk beskytter våre innbyggere. Når regjeringen
ikke leverer på dette området, vil Fremskrittspartiet i hvert fall
være med på å fremme følgende forslag vi mener vil være med og bidra
til å styrke beredskapen:
Vi mener det er helt nødvendig å øke antall
intensivplasser over hele landet for å styrke akuttberedskapen og
sikre at helsevesenet er bedre rustet til å håndtere store helsekriser.
Vi vil sikre tilstrekkelig bemanning og ressurser
i helsevesenet, inkludert rekruttering og ansettelse av flere innen
helse samt øke kapasiteten på sykehus og helsestasjoner.
Norge må intensivere og formalisere samarbeid med
frivillige beredskapsorganisasjoner for å utvide og styrke den nasjonale
helseberedskapen.
Vi vil etablere og styrke nasjonale ordninger
for å sikre produksjon av smittevernutstyr og nødvendige medisiner
i Norge, for å redusere avhengigheten av internasjonale forsyningskjeder.
Vi vil øke utdanningskapasiteten for helsepersonell for
å møte framtidige helseutfordringer.
Vi mener det er nødvendig å styrke samarbeid
og koordinering mellom ulike aktører i helsevesenet for bedre samhandling
og effektiv respons i nødsituasjoner.
Vi vil intensivere innsatsen på forebyggende
tiltak, inkludert informasjonskampanjer, vaksinasjonsprogrammer
og tiltak for å redusere smittespredning.
Vi vil utarbeide og vedlikeholde oppdaterte
beredskapsplaner på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, med klare
ansvarsfordelinger og kommunikasjonsrutiner.
Vi vil øke investeringen i forskning og utvikling innen
helseberedskap.
I tillegg til de forslagene vi har fremmet,
ønsker vi å støtte forslagene nr. 1 og 2 subsidiært. Det betyr at
det i hvert fall blir flertall for forslag nr. 1.
Vi beklager en tidligere feil vedrørende forslag nr. 19.
Dette skulle vi gått inn i i behandlingen, men det falt ut ved en
glipp. Dette var faktisk et forslag Fremskrittspartiet fremmet i
2021 og fikk flertall for. Regjeringen har fortsatt ikke iverksatt
vedtaket, men vi vil selvfølgelig støtte opp om forslaget om at
regjeringen snarest mulig skal følge opp dette.
Så ønsker jeg å ta opp Fremskrittspartiets
forslag og de forslag Fremskrittspartiet er med på i saken.
Presidenten [10:46:10 ]: Representanten
Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Kamzy Gunaratnam (A) [10:46:24 ] : Flere av oss har tatt til
orde for et sterkere internasjonalt samarbeid. Vi refererer til
EUs helseunion og helseberedskapssamarbeidet vi bør være en del
av. Det jeg gjerne skulle hatt i dag, er et tydelig svar fra Fremskrittspartiet
på følgende: Hvor er det de står, og hvordan ser de for seg Norges rolle
i dette samarbeidet?
Bård Hoksrud (FrP) [10:46:48 ] : Fremskrittspartiet er opptatt
av at det er viktig med internasjonalt samarbeid, men vi er også
opptatt av at vi må sikre at vi legger til rette for at vi har norsk
produksjon, sørger for at man kan ha produksjon av viktige medisiner,
noe som er avgjørende, og som næringslivet der ute er villig til
å være med på. Vi ønsker å sikre at det skal være mulig å få tak
i smittevernutstyr når man trenger det, og at det er mulig å ha
produksjon i Norge. Dessverre er det altså denne regjeringen som
sørger for at dette ikke skjer.
Siden representanten sa at det har blitt bedre
og større intensivkapasitet – selv om det er meg spørsmålet er til
– vil jeg gjerne svare med å be representanten dokumentere hvor
de flere intensivplassene hun sa i sist replikkordskifte at er kommet
i Norge, er? Jeg har ikke sett at det har kommet en eneste ekstra
intensivplass siden denne regjeringen overtok.
Kamzy Gunaratnam (A) [10:47:39 ] : Det var lang vei fra internasjonalt
samarbeid til intensivplasser i Norge. Jeg spør en gang til, for
Fremskrittspartiet har tidligere uttalt at de er lunkne til den
europeiske helseunionen: Er Fremskrittspartiet for eller imot at
Norge deltar i denne unionen?
Bård Hoksrud (FrP) [10:47:55 ] : Jeg lurer på hvor jeg har
sagt at jeg er lunken? Jeg er opptatt av at vi skal gjøre det som
er bra for innbyggerne i Norge, enten det er internasjonalt samarbeid
eller om det er det vi faktisk bør gjøre, i hvert fall å sørge for
å gjøre det vi kan i vårt eget land, og sørge for å styrke den beredskapen.
Representanten var så fornøyd med dette dokumentet, som egentlig
bare er et dokument helt til det faktisk blir fulgt opp med konkrete
handlinger.
Jeg vil fortsatt utfordre på hvor mange flere
intensivplasser det er kommet i Norge, for jeg skjønner at representanten
ikke kan svare på det. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om
flere intensivplasser. Vi har fremmet forslag om å styrke bevilgningene
for å få flere intensivplasser. Vi har fremmet forslag om å sørge
for at vi skal legge til rette for mer smittevernproduksjon i Norge ved
å bevilge penger. Det har ikke denne regjeringen gjort, og det betyr
altså at det aller meste nå er lagt ned på denne regjeringens vakt.
Jeg mener det er alvorlig hvis man virkelig mener noe med helseberedskap.
Kamzy Gunaratnam (A) [10:48:53 ] : Jeg tror det er jeg som
stiller spørsmålene her. Jeg spør en gang til: Fremskrittspartiet
kommer aldri til å ta til orde for å gå ut av den europeiske helseunionen,
det europeiske felles helseberedskapsarbeidet, som vår regjering
vil sikre at vi kommer til å være en del av?
Bård Hoksrud (FrP) [10:49:12 ] : Jeg tror ikke jeg skal garantere
noe. Jeg har lært at det er veldig dumt, og jeg tror mange andre
representanter også av og til kanskje har tatt litt for mye Möller’s
tran. Det vi er opptatt av, er at vi har ansvar for å sørge for
at norske innbyggere har den beste beredskapen man kan ha. Det er
det Fremskrittspartiet er opptatt av. Det er derfor vi foreslår
en rekke tiltak regjeringspartiene nå velger å stemme ned. Det ville
betydd enormt mye for å styrke den beredskapen regjeringspartiene
sier at ligger til grunn i denne helseberedskapsmeldingen. Som sagt:
Jeg oppfatter at det er et glorete, flott dokument med et fint bilde
på forsiden, masse flotte, fine ord, men lite konkret handling for
nettopp å sørge for at helseberedskapen er mye bedre, og for å sikre
at man har beredskap når man trenger det.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:50:11 ] : Det er fascinerande
å høyra representanten Hoksrud snakka om konkret politikk, for det
er vidkjent at det var eit stort tal justisministrar då Framstegspartiet
var i regjering. Det som ikkje er så kjent, er at Framstegspartiet hadde
ein eigen beredskapsminister. Gjengangarsvaret hennar var: Det er
ikkje mitt ansvar.
Konsekvensane av å ha beredskapsminister frå Framstegspartiet
var at dåverande helseminister Bent Høie måtte bruka sine private
kontaktar for å få tak i munnbind. Han hadde tilfeldigvis ein venn
som hadde budd nokre år i Beijing, og for å vera sikker på at munnbinda
kom til Noreg, lasta han ned ein app for å følgja med på sendinga.
Framstegspartiet sette altså nasjonen vår i ein farleg situasjon
ved ikkje å bry seg om beredskap og ikkje førebu seg på utfordringar
Framstegspartiet visste kunne koma.
Bård Hoksrud (FrP) [10:51:01 ] : Takk for det, dette var jo
en morsom tilnærming fra representanten Klungland, som egentlig
representerer et parti som ikke liker internasjonalt samarbeid,
og som ikke liker at man skal ha noe som helst med EU og andre å
gjøre.
Fremskrittspartiet er opptatt av at vi skal
gjøre det vi kan for å sikre at vi har best mulig beredskap for
innbyggerne i Norge. Derfor har vi også foreslått å styrke intensivkapasiteten,
som Senterpartiet og regjeringspartiene har stemt imot i Stortinget,
og som faktisk ville betydd noe virkelig reelt for å styrke beredskapen.
Fremskrittspartiet har fremmet andre forslag: få på plass flere
leger, sykepleiere, utdannelse, LIS1-stillinger osv., som vil være svært
viktig for å sikre en skikkelig god og effektiv beredskap.
I forrige periode stemte Senterpartiet imot
alt om man bare kunne se at det sto EU på det. Fremskrittspartiet
har ikke en sånn motstand. Hvis ting er fornuftig, stemmer vi for,
og hvis det er ufornuftig, stemmer vi imot. Vi er faktisk opptatt
av hva vi kan gjøre for at det skal bli best mulig for innbyggerne
i Norge.
Presidenten [10:52:03 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Marian Hussein (SV) [10:52:17 ] : Det føles kanskje som om
det er lenge siden vi hadde en pandemi i Norge, og det høres i hvert
fall ut som om historiefortellingen om hvorfor det gikk så ålreit
med oss, er veldig forskjellig fra ulike representanter. En av de
kanskje viktigste grunnene til at det gikk bra med oss, handlet
ikke bare om at vi hadde en «søta bror» som skaffet vaksiner. Det
handlet om at vi har et samfunn hvor folk har høy tillit til myndighetene,
at man lytter til faglige råd, at vi har et helsevesen som kastet
seg rundt, og helsepersonell som gjorde alt i sin makt. Jeg kjenner
opptil flere som jobbet døgnet rundt med både det ene og det andre
for at vi skulle komme oss gjennom det.
Vi vet hva noen av konsekvensene kanskje også
har vært. Det var utrolig mye helsepersonell som kastet seg rundt
og jobbet dag og natt, som nå kanskje ikke lenger jobber i helsevesenet.
Påkjenningen for dem som sto i front, var svært stor. Det er også
ganske mye vi ikke har lært nok av, for det å snakke om beredskap
handler også om i den normale driften å planlegge for at man kanskje får
noen utfordringer.
Det vi ser av Norges første helseberedskapsmelding, er
et skritt i riktig retning, men den tar ikke for seg en av de største
utfordringene, som er en god og viktig forutsetning for god beredskap,
og det er gode planer. Vi ser, og gang på gang er det flere studier
som viser det, at vi i Norge ikke har godt turnusarbeid, vi har
ikke god grunnbemanning i store deler av helsevesenet vårt. Det gjør
at variasjoner som influensasesong eller sykdommer som er sesongvarierte
og helt vanlige, eller enkle ting som at folk skal avvikle ferie,
får store konsekvenser for helsevesenet vårt. Det er noe av det
som øker risikoene våre ganske mye.
Vi har også fortsatt en måte å bygge sykehus
på i dette landet som øker risikoen ved en ny pandemi eller hva det
skulle være, for vi har for lite plass til å gjøre av folk. Vi har
heller ikke tatt inn over oss at vi har ganske mange sårbare grupper
som har ulike utfordringer.
Debatten i dag har dreid seg veldig mye om
viktigheten av internasjonalt samarbeid. Norge har vært en sterk
pådriver for internasjonalt samarbeid innen helse i veldig mange
år. Tidligere leder i Arbeiderpartiet – og jeg holdt på å si guru
– Gro Harlem Brundtland har vært med og utviklet Verdens helseorganisasjon
som en viktig aktør for helsesamarbeid og helseberedskap. Denne pandemien,
med et virus fra Kina som var innom Italia, og som nordmenn tok
med seg hjem til Norge, viste også hvilke risikoer vi har.
Det er også viktig å huske, i en tid hvor denne
salen kanskje er veldig opptatt av EU-spørsmålet, at det er desto
viktigere å styrke vårt samarbeid med resten av verden, for vi er
en verden som henger sammen. Det er veldig mange i Norge som reiser
til fjerne strøk, og det er mange som har tilknytning til andre
steder. Hvis vi skal ha en verden hvor likeverdige helsetjenester
fortsatt skal være mulig, er det viktig at vi ikke overlater dette kun
til markedet, hvor rike land i Europa kjøper opp og ender med å
kaste vaksiner. Noe av lærdommen fra pandemien er også at vi har
kastet utrolig mange vaksiner som kunne ha kommet flere mennesker
i verden til nytte.
Det er en viktig gruppe denne meldingen ikke
nevner, og det er mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge, som
hadde en høy dødelighet under pandemien. Jeg synes fortsatt det
er viktig at vi ser på meldingen, og at flertallet går for å se
på dette. Jeg mener også at det påligger oss et stort ansvar å lære
av både svineinfluensaen og denne pandemien.
Jeg tar opp forslagene SV er med på.
Presidenten [10:57:25 ]: Representanten
Marian Hussein har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:57:37 ] : Når man leser merknadene
til SV, er det litt vanskelig å vite hvor SV står på ett område.
SV sier de vil understreke at næringslivet spiller en viktig rolle
som beredskapsaktør, at det er viktig at det etableres gode samarbeidsrelasjoner med
ulike deler av næringslivet. De sier også at de vil styrke helsenæringene
gjennom både private aktører og det offentlige. På den annen side
sier de at kommersialisering er et problem som vokser i helsetjenestene våre,
det går ut over helseberedskapen. Hva mener egentlig SV om offentlig-privat
samarbeid når krisen kommer, når det verste som kan ramme, rammer
en nasjon? Er det viktig at vi også har mulighet til å dra på en
privat beredskap? Hva er egentlig SVs mening om dette?
Marian Hussein (SV) [10:58:34 ] : Jeg forutsetter egentlig
at representanten Wilhelmsen Trøen, som også er utdannet sykepleier,
forstår at det er forskjell på medisiner og helseinstitusjoner.
Avkommersialisering handler veldig mye om at når man f.eks. har
sykehjemspasienter, skal man ikke ha en som kommer inn og står for
det ene, og en annen som står for det andre. Plutselig står man
i en krisesituasjon. Da blir det et spørsmål om kontraktsforhold
versus at staten tar ansvar, går inn og stimulerer til at vi har
legemiddelproduksjon i Norge, at vi faktisk har et næringsliv i
Norge, viktige bedrifter som er i næringslivet og tjener penger, men
som også er der for oss i en krisetid og kan sikre forsyningen av
viktige legemidler i Norge. Det er en forskjell mellom de ulike
måtene å tenke på.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:59:44 ] : Legemidler er viktig,
men det er også helsepersonellet. Det er ingen tvil om at vi i pandemien
så at veldig mange av de private aktørene som tross alt sysselsetter
leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og annet helsepersonell, stilte
seg til rådighet. I noen kommuner var man faktisk helt avhengig
av de private aktørene for å klare å møte de utfordringene som kom,
f.eks. i Ullensaker kommune, som ikke var styrt av Høyre eller Fremskrittspartiet på
det tidspunktet. De var helt avhengig av Dr.Dropin og gode samarbeidsavtaler
med dem. Det er litt merkelig at man på den ene siden hyller private
og faktisk vil styrke private aktører i helsenæringen, og på den
annen side mener at det er komplisert eller utfordrer helseberedskapen
at det finnes private aktører.
Marian Hussein (SV) [11:00:41 ] : Det er litt paradoksalt å
høre på Høyre noen ganger, for de tror at verden må være svart-hvit,
og at SV alltid mener det ene eller det andre. Som medlem av SV
og som helsepersonell har jeg jobbet hos en privat aktør i helsevesenet,
jeg har jobbet hos en ideell aktør, og jeg har jobbet i kommunal
helsetjeneste. Det man må innse når man er politiker og skal forvalte
fellesskapets midler, er at det handler om å forvalte pengene og
ressursene til fellesskapet, og at man ikke kan gjøre helsetilbudet
til befolkningen til et kontraktsspørsmål, som også er ganske utfordrende.
Dette er ikke folk som er inne i dette bare for å være gode aktører.
Det handler om å ha gode regler for hvordan man sikrer de ansatte,
men også ressursene i stort. Dette er en debatt vi kan ta flere
ganger.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:01:49 ] : I motsetning til representanten
fra SV har jeg bare jobbet som helsepersonell i offentlig sektor
– så får jeg også sagt det, hvis det er avgjørende viktig, men det
er det egentlig ikke.
Spørsmålet mitt går veldig konkret på: I en
krise som koronapandemien, mener representanten Hussein at den kapasiteten
private aktører hadde, var viktig for å løse utfordringene for det
norske folk, for å sikre at man fikk testet, at man fikk vaksinert,
og at man hadde flere helsepersonell å dra på enn kun dem som var
ansatt i offentlig sektor? Vil SV mene at det er viktig at vi så
lenge vi har private aktører, også ser dem som en del av den viktige
helseberedskapen vår?
Marian Hussein (SV) [11:02:41 ] : Det offentlige betaler, dette
er offentlig finansiert, og det offentlige kjøper disse tjenestene.
Det er jo ikke et enten–eller. Samtidig er det viktig for oss at
det offentlige er sterkt, for det kan ikke bli slik at man i en
kommune eller i en stat plutselig i en beredskapssituasjon er veldig
avhengig av at kontrakten hadde det og det, eller at man har en
aktør å forholde seg til som er fleksibel og ikke begynner å plotte
inn i dyre dommer. Dr.Dropin ble nevnt tidligere av representanten.
Det var ikke slik at de var veldig billig for de kommunene som brukte
dem. Til syvende og sist er det et spørsmål om hvordan vi organiserer
og bruker de ressursene det offentlige har, på en best mulig måte.
Jeg skulle helst sett at det var det offentlige som arrangerte disse
testene.
Presidenten [11:03:46 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Seher Aydar (R) [11:04:00 ] : Helseberedskap handler om å være
forberedt på at det utenkelige kan skje, som krig, naturkatastrofer,
forurensning av drikkevann eller større epidemier og pandemier.
Helseberedskap handler også om å være forberedt på de små hendelsene:
en trafikkulykke, en overdose, en ekstra kald og glatt vinter, en
risikofødsel eller et mindre utbrudd av smittsom sykdom på et sykehus.
Jeg nevner disse små, men langt fra ubetydelige
hendelsene av en grunn: Måten helsetjenestene våre drives på til
vanlig, når små og store enkelthendelser inntreffer, legger grunnlaget
for helseberedskapen vår. Når de samme tjenestene melder om store
utfordringer selv i normaltid som i dag, er vi ikke godt nok rustet
for de store hendelsene.
Helsekriser understreker behovet for å styrke
den offentlige helsetjenesten og viktigheten av at alle får et likeverdig
helsetilbud, uavhengig av tykkelsen på lommeboka og hvor i landet
man bor. Rødt mener at et sterkt offentlig helsevesen er en forutsetning
for god helseberedskap.
En viktig lærdom etter pandemien var at Norge
ikke var godt nok forberedt. Pandemien avdekket store feil og mangler
ved helsevesenet vårt. Sykehusene våre var for fulle, og beredskapslagrene
skrapt allerede før pandemien. Helseforetaksmodellen legger føringer
på at sykehusene må effektivisere, telle lønnsomhet og dreie tjenesten
dit det er inntjening å hente. I denne driftsmodellen har beredskap
liten verdi. Dette gjør helsetjenestene våre sårbare.
I sitt høringsinnspill til beredskapsmeldingen
skriver Sykepleierforbundet:
«Helseberedskapsmeldingen underslår
alvoret i bemanningssituasjonen og risikoen den utgjør for beredskapsevnen.»
Denne beskrivelsen stiller Rødt seg helt bak.
Hvis Norge skal ha god helseberedskap, kan vi ikke miste grunnmuren
i helsesektoren, nemlig folkene.
Det er nettopp den grunnmuren som slår sprekker. Det
gjøres ikke nok for å møte den lenge varslede helsepersonellmangelen.
Framfor å styrke grunnbemanningen bruker sykehus og kommuner hvert
år milliarder av kroner på innleie. Denne måten å bemanne helsetjenesten
på utgjør en beredskapsrisiko og svekker helseberedskapen. Det er
på høy tid å ta bemanningskrisen i sykehusene på alvor.
Bruken av innleie fra bemanningsbyråer må erstattes
med økt grunnbemanning, faste stillinger og en offentlig vikarpool
som erstatter bruk av innleie fra kommersielle aktører. Det vil
gi bedre kvalitet på tjenestene, styrke helseberedskapen og bedre
arbeidsvilkårene for de ansatte. Vi husker alle hva som skjedde
da pandemien slo til og Norge hadde basert seg på innleie fra utlandet
altfor lenge. Da hadde vi ikke nok folk.
Hvordan sykehusene drives når det ikke er kriser, legger
grunnlaget for hvordan vi er rustet til å møte kriser. Det at vi
har et desentralisert helsetilbud i hele landet gjør oss bedre rustet
til å møte kriser som kan komme, uansett hvor i landet det er, og
om det er nasjonalt eller lokalt.
Når helseforetakene setter økonomiske prioriteringer
foran hensynet til samfunnssikkerheten og faglige råd, svekker det
helseberedskapen. Når kommuner får flere oppgaver uten at ressursene
følger, går det ut over beredskapen. For lav grunnbemanning svekker
beredskapen.
Med dagens finansieringssystem er det f.eks.
lite lønnsomt å drive intensivavdelinger. I over ti år har lampene
blinket rødt for intensivkapasiteten i Norge. I sitt høringsinnspill
trekker bl.a. Legeforeningen fram intensivkapasiteten som et viktig
satsingsområde for å sikre helseberedskapen. Det er derfor også
Rødt – og flere, for så vidt – har fremmet forslag om en opptrappingsplan for
å øke intensivkapasiteten.
Vi har konsekvensene av pandemien friskt i
minne. Legemiddelmangel og mangel på annet medisinsk utstyr er i
økende grad et problem også i en normalsituasjon. Det produseres
veldig lite legemidler i Norge. Importavhengighet må erstattes av
mer kortreiste løsninger for produksjon av medisin og smittevernutstyr.
Vi har også fremmet et forslag om å inkludere
arbeidet med vold mot kvinner i beredskapsplaner, og at dette skal
få plass i krisehåndteringer. Det er fint at disse blir nevnt i
andre planer, men erfaring viser at det må inkluderes direkte i
de planene det gjelder, hvis det skal behandles i praksis for å
hindre at kriser går ut over dem og skaper enda større problemer
enn det var nødt til å gjøre.
Vi trenger å styrke velferden vår hver eneste
dag, for det er på den måten vi er best rustet til å møte kriser.
Jeg tar med dette opp Rødts forslag.
Presidenten [11:08:54 ]: Representanten
Seher Aydar har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:09:12 ] : Venstre er glad for at
vi no i dag får vedteke og får på plass denne stortingsmeldinga
om helseberedskap. Det er den første stortingsmeldinga i sitt slag
– ei stortingsmelding regjeringa Solberg, som Venstre var ein del
av, opphavleg tok initiativ til i kjølvatnet av pandemien, og somer
blitt ført vidare av dagens regjering, slik at vi står her i dag
og har ei ferdig stortingsmelding klar til behandling. Det er vi glade
for.
Det er mykje i denne planen som er bra. Venstre
sit ikkje i helse- og omsorgskomiteen, så eg skal kort gjere greie
for moment i denne stortingsmeldinga som Venstre er særskilt oppteke
av, og kva mindretalsframlegg i saka Venstre kjem til å støtte.
Det første punktet: Venstre er glad for at
planen så sterkt framhevar det heilt nødvendige samvirket i helseberedskapsarbeidet
mellom det offentlege, frivillig sektor og næringslivet. Dette er
heilt avgjerande om vi skal ha god samfunnsberedskap og helseberedskap
generelt. Spesielt er det å dra på dei fantastiske ressursane som ligg
der i det frivillige Noreg på alle nivå, nasjonalt og lokalt, heilt
avgjerande viktig. Dette er relativt godt framheva i planen, men
samtidig veit vi at frivilligheita i Noreg har vore under press
dei siste to statsbudsjetta.
Frivilligheita er avhengig av gode, langsiktige
og stabile rammevilkår. Det har ein ikkje hatt på alle område. Det
gjeld også innanfor helseområdet. Å gje frivilligheita trua tilbake
på det langsiktige og viktigheita av det dei driv med, er viktig.
Difor støttar òg Venstre framlegg nr. 2 som ligg føre her i dag
om at vi ber «regjeringen sikre at frivillighetens rolle i helseberedskapen
styrkes, og at de frivillige organisasjonene integreres i planverk
og øvelser».
Vi ber også «regjeringen revidere Nasjonal
strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (…) i samarbeid
med Frivillighet Norge og KS», slik Høgre og Kristeleg Folkeparti
føreslår i framlegg nr. 5. Det støttar Venstre.
Vi støttar også framlegg nr. 8, frå Framstegspartiet, Raudt
og Pasientfokus om å be
«regjeringen intensivere og formalisere
samarbeidet med frivillige helseberedskapsorganisasjoner som Røde
Kors, Norsk Folkehjelp og Norske Kvinners Sanitetsforening for å
utvide og styrke den nasjonale helseberedskapen».
Det andre punktet eg vil framheve spesielt,
er tydinga av meir internasjonalt samarbeid om helseberedskap. Vi
veit faktisk at det at Noreg ikkje er medlem i EU, heldt på å bli
kritisk under pandemien når det gjaldt tilgang til vaksiner, sjølv
om det heldigvis gjekk bra – takka vere gode vener på innsida.
Det internasjonale perspektivet er og må vere
viktig. Eg skal ikkje seie meir om det no, anna enn at vi støttar framlegg
nr. 1, frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus
om å be «regjeringen styrke og utvide det nordiske samarbeidet om
produksjon og lagring av legemidler og smittevernutstyr i Norden».
Det tredje punktet eg vil seie noko særskilt
om frå Venstres ståstad, er antibiotika og antibiotikaresistens. Det
er etter Venstres syn alvorleg at vi no er meir enn tre år på overtid
med å få på plass ein ny nasjonal antibiotikastrategi. Antibiotikaresistens
er globalt ein av dei største trugslane mot helsa vår. Det er eit
problem som – som helsespørsmål elles – ikkje kjenner landegrenser. Det
at vi set antibiotikaresistens høgt på dagsordenen nasjonalt og
i det internasjonale engasjementet vårt, er kolossalt viktig. Difor
støttar Venstre framlegg nr. 4, frå Høgre, Kristeleg Folkeparti
og Pasientfokus om å be «regjeringen snarlig og senest innen utgangen
av 2024, få på plass en ny nasjonal antibiotikastrategi».
Eg merkar meg at regjeringspartia seier at
dette er på gang. Eg skulle ønskje at vi kunne vere trygge på det ved
at også regjeringspartia stemmer for dette framlegget, slik at vi
faktisk får vedteke det i Stortinget i dag.
Elles kjem Venstre òg til å støtte framlegga
nr. 6, 11, 13, 21 og 22 – utan at eg har tid til å gå inn på grunngjevinga
for det no.
Sidan vi ikkje sit i komiteen, vil eg takke
medlemene i komiteen for eit godt arbeid med denne innstillinga.
Presidenten [11:14:14 ]: Det blir replikkordskifte.
Tove Elise Madland (A) [11:14:29 ] : Når me i dag diskuterer
helseberedskap, er det for å førebu oss på det som skal koma, og
ikkje minst for å læra av det me har vore igjennom. Helseberedskap
handlar om å byggja helsetenesta til å vera fleksibel. Å byggja
fleksibilitet handlar om å byggja ressursar. Eg har lyst til å utfordra Venstre
med omsyn til dei menneskelege ressursane, for skal me byggja gode
menneskelege ressursar innan helsetenesta vår, treng me gode arbeidsmiljø
og gode arbeidsvilkår.
Spørsmålet mitt til Venstre er: Synest dei
det er å byggja gode arbeidsvilkår og gode arbeidsmiljø når ein ønskjer
å kutta i sjukeløn, altså gjera dette mot dei fantastiske tilsette
me har – og den innsatsen dei la ned gjennom heile pandemien?
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:15:23 ] : Eg takkar for spørsmålet.
Eg trur at det vi er nøydde til å gjere no, er å innsjå at vi i
dag har ei betydeleg utfordring med rekruttering av personell i
helsesektoren, i ein situasjon der sjukeløn, som representanten
her framhevar, blir brukt som ei symbolsak – at berre vi har dagens
ordning, er alt fryd og gaman, og det er godt å jobbe i det offentlege
helsevesenet.
Dette er ikkje situasjonen i dag. Veldig mange
opplever at det er heilt andre ting det står på for å kunne ha ein
god arbeidskvardag i det offentlege i dag. Det har å gjere med løn,
med dårlege turnusvilkår og med arbeidsoppgåver som ikkje står i
stil med kapasitet eller utdanning ein har. Eg trur Arbeidarpartiet
er nøydd til å gå inn i dette, i staden for å snakke om symbolsaker
som privatisering og sjukeløn, for å gjere noko med rekrutteringa.
Tove Elise Madland (A) [11:16:32 ] : Å ha ei løn og ein tryggleik
når ein er sjuk, handlar ikkje om symbolsaker, det handlar om å
ha moglegheit til faktisk å leva eit verdig liv. Eg er fullstendig
klar over at Venstre meiner at me har verdas mest sjenerøse sjukelønsordning og
det høgaste sjukefråværet. Det har dei gjenteke mange gonger. Dei
vil omprioritera. Eg berre lurer på: Kva vil det bety for dei tilsette
at ein ønskjer å omprioritera sjukelønsordninga?
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:17:03 ] : Det Venstre har sagt,
er at vi er nøydde til å vri fokuset når vi snakkar om sjukeløn,
slik at vi faktisk stiller opp betre og meir for dei som treng det
mest, nemleg dei som er sjuke over lang tid, dei som går ut og blir
uføre. Det er dei som er lenge ute i sjukefråvær og går over i uføre
og andre trygdeordningar, vi først og fremst må fokusere på å hjelpe,
det er dei som fort fell utanfor i dagens system.
Når eg snakkar om ei symbolsak, er det ikkje
fordi sjukeløn ikkje er viktig, men fordi det i Arbeidarpartiet si
verd ser ut til å vere slik at berre ein kan huke av knaggen for
at sjukelønsordninga skal vere akkurat slik ho er i dag, har alle
det fantastisk i arbeidslivet. Slik er det ikkje. Vi har store utfordringar
i det offentlege helsevesenet fordi folk ikkje orkar å stå over
tid. Då hjelper det ikkje berre å snakke om at alt må vere som i
dag. Vi må gå inn og gjere noko med det som ikkje funkar. Det handlar
om lønsnivå, det handlar om arbeidsoppgåver, det handlar om turnus,
og det handlar om tryggleik viss ein er lenge utanfor arbeidslivet.
Presidenten [11:18:09 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:18:22 ] : Verden er i stadig
forandring, og det gir et økt behov for både beredskap og beskyttelse.
Samfunnets totale beredskap består av flere aktører enn helsevesenet.
Jeg hørte at saksordføreren sa det ikke var beredskapslager da pandemien
inntraff. Det var lager, men erfaringen viste oss at det ikke var
gode nok lager i forhold til det som ble utfordringen med luftsmitte
og dråpesmitte i pandemien.
Derfor er det i et beredskapsarbeid viktig
at alle inkluderes, både frivillige organisasjoner og resten av samfunnet
som står rundt helsesektoren. En samordnet innsats blant alle aktører
er viktig for at en skal ha et best mulig beredskapsarbeid. Det
er ekstremt viktig at kommunene er godt inkludert i beredskapsarbeidet,
for det er faktisk der folk bor og lever. Koronapandemien har hatt
konsekvenser for samfunnet som vi fortsatt ikke aner alle følgene
av. For eksempel ble ensomhet en større utfordring, og der er det
mange grep vi som samfunn må ta framover, som et resultat av pandemien.
Vi må ruste oss for krisene framover, og ingen
av oss vet hva slags kriser det blir. Sannsynligheten for at vi
har behov for intensivplasser framover, er ganske stor. Den 7. januar
skrev E24 at vi har flere direktører enn vi har intensivplasser
i dette landet. Som intensivsykepleier, slik jeg er, vet jeg at
en intensivplass er mer enn en seng, og det er mer enn én sykepleier.
Det krever enormt mye ressurser. Det betyr at vi i fellesskap må
ha en plan for å bygge opp denne tjenesten. Norge er et langt land
med en lang grense, og vi har utrolig mye forskjellig natur. Det
må vi også ta høyde for inn i dette.
Skal vi lykkes med beredskap, kan vi ikke omgå kompetanse
og behovet for ressurser til å bygge kompetanse. Det betyr internasjonalt
samarbeid. Det betyr samarbeid internt i en regjering. Det betyr
samarbeid mellom departement. Det betyr samarbeid mellom ideelle,
offentlige og private aktører, og det betyr også at en ser på samarbeid
mellom regioner, kommuner og etater. Det er mange ganger kanskje
den største utfordringen – det å få disse til å jobbe sammen.
Vi har hatt helsepersonellkommisjonen. Vi har
hatt mange kommisjoner. Den største utfordringen vil være helsepersonell.
Når det gjelder helsepersonell, er jeg enig i at det er fint med
fulle stillinger, men det hjelper lite med fulle stillinger hvis
arbeidsmengden er så stor at en ikke får mulighet til å øve sammen
med ideelle aktører, private aktører, kommuner og redningstjeneste,
fordi en ikke har tid til det i den travle hverdagen. Derfor er jeg
enig med representanten fra Rødt i at grunnbemanning blir en forutsetning
for å lykkes med å få etater til å jobbe i fellesskap.
Til slutt vil jeg gi en stemmeforklaring. Kristelig
Folkeparti kommer til å støtte forslag nr. 1.
Presidenten [11:22:43 ]: Det er notert.
Irene Ojala (PF) [11:23:02 ] : I dag behandler vi stortingsmeldingen
En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa.
Meldingen skrives på bakgrunn av anbefalinger fra totalberedskapskommisjonen,
forsvarskommisjonen, sykehusutvalget, fagmilitært råd og helsepersonellkommisjonen.
I tillegg har vi fått sannhets- og forsoningskommisjonen og Nasjonal
transportplan. Alle disse meldingene og rapportene er svært viktige
for Finnmark – av utenriks- og forsvarspolitiske årsaker. De kan
heller ikke behandles isolert fra hverandre i de ulike komiteene.
Vi lever i en urolig tid og har ikke tid til silotenking. Som folkevalgte
har vi plikt til å bruke kunnskapen rapportene gir oss. Vi må knytte
disse rapportene sammen, sånn at vi skaper en fleksibel politikk
som gir trygghet og tillit i befolkningen i Norge.
Regjeringen har et mål om å sikre at forebygging
og beredskap gis økt prioritet. Det betyr at vi må finne løsninger
som fungerer i spennet mellom varme, solfylte sommerdager og dager
med pandemi, krig og klimakrise, som vinterens ekstremvær, som vi
har sett kan slå til enten vi bor nord eller sør i Norge.
Sykdom inntreffer plutselig. Hjerte- og hjerneinfarkt
har ikke kontortid. Fødsler starter uansett tid på døgnet. Eldre
mennesker blir plutselig syke. Vanskelige vær- og føreforhold, klimakrise,
pandemi og krig vil skape problemer for oss – helt plutselig og
utenfor kontortiden. Lang reisevei til sykehus gjør at folk blir
syke av bekymring selv om de i utgangspunktet er veldig friske,
når de har syke familiemedlemmer som må transporteres i timevis
og omlastes mellom sykebiler i uvær og storm og stille. Kvinner
som skal føde, bekymrer seg så mye for uvær knyttet til svangerskap
og fødsler at barnet i magen blir urolig – det viser forskning.
Totalberedskapskommisjonen skriver i kapittel
25:
«Formålet med helseberedskapen er å
verne liv og helse og sørge for medisinsk behandling, pleie og omsorg
til berørte personer til daglig, i kriser og i krig.»
Det er Stortinget og regjeringen som har ansvar
for å sikre befolkningen trygghet for liv og helse i disse tider, uavhengig
av hvor i Norge folk bor.
NATO-øvelsen Nordic Response avsluttet den
store øvelsen i Finnmark for få uker siden. Finlands president Alexander
Stubb og statsminister Jonas Gahr Støre møttes i Finnmark. Finske
journalister som fulgte øvelsen, stilte statsminister Støre spørsmål
om manglene i kritisk infrastruktur i Finnmark med hensyn til en
potensiell konflikt, eksempelvis med Russland. De påpekte at manglende
infrastruktur mellom kysten av Finnmark, fra Altafjorden og sørover
mot Finland, vil påvirke avhengigheten mellom våre to NATO-land
gjensidig. Journalistene så også at NATO-veien E45 er sykehusveien
for befolkningen som bor i Kautokeino, og at det svekker deres beredskap
svært mye, siden vi fortsatt ikke har gjort noe med NATO-veien E45.
Norge er et erfarent NATO-land, Finland er
helt fersk i alliansen. Da finske journalister spurte meg om hvorfor
Alta, Finnmarks største by, ikke har sykehus, hadde jeg ikke noe
godt svar å gi dem, men jeg ba dem – med et lite glimt i øyet –
stille spørsmålet til sin president, så kunne han videreformidle
det til statsminister Støre.
De sivile sykehusene skal ivareta både sivilbefolkningens
behov for trygge helsetjenester i fredstid og sikre Forsvarets behov
i urolige tider. For Finnmarks del handler en motstandsdyktig helseberedskap
om tilliten vi finnmarkinger har til at staten faktisk leverer befolkningen
grunnleggende helsetjenester i tråd med klima og geografi og den
demografien vi har i Finnmark. Vi må derfor ha en infrastruktur
med fly og veier som gjør oss motstandsdyktige, og gir livskvalitet
til oss alle. Dette må skje i spennet fra helseberedskap i fredstid
til suverenitetshevdelse og helseberedskap i urolige tider.
Langtidsplanen for forsvarssektoren legges
fram i morgen, 5. april. Som folkevalgt fra Finnmark er jeg spent
på om regjeringen har lest og lyttet til innspill Pasientfokus har
lagt inn. Regjeringen og et samlet storting må forstå at helseberedskap,
totalforsvar, totalberedskap og transportårer i Finnmark vil gi
Norge trygghet og robusthet i tider med krig, klimakrise, ekstremvær
og fare for nye pandemier.
Helseberedskapsmeldingen har et mål om at folk skal
få økt tillit til politikere. Jeg minner om at Pasientfokus og jeg
er på Stortinget fordi mange i Finnmark ikke hadde tillit til politiske
partier høsten 2021, da vi ble valgt inn. Jeg lurer på om den manglende
tilliten også vil vise seg ved stortingsvalget i 2025. Jeg har utfordret
alle sammen til å komme og hente velgerne tilbake, men nå har tiden
løpt fra dere.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:28:25 ] : Vi har en god helseberedskap
i Norge. Det betyr ikke at vi skal lene oss tilbake og si at vi
er fornøyde – tvert imot. Vi lever i en urolig verden. Pandemi og
krig i Europa viser at verden endrer seg raskt, og at hendelser
utenfor Norge kan få store konsekvenser også for oss og for helsen
vår. Digitale trusler, utrygg vannforsyning, atomhendelser og brudd
i forsyningslinjer kan true både liv og helse. Helseberedskapen
må gis økt prioritet framover. God helseberedskap er viktig for
befolkningens tillit, og høy tillit i samfunnet styrker beredskapen.
Vår aller største ressurs i helseberedskapsarbeidet
er de over 430 000 fagfolkene som jobber i vår felles helsetjeneste.
De har over tid vist både evne og vilje til å mobilisere for å verne
befolkningens liv og helse i kriser og katastrofer. Over hele landet,
døgnet rundt, gir de oss trygghet og helsehjelp etter behov.
Norge skal ha en motstandsdyktig helseberedskap
i hele landet. Norske kommuner er gode, de kan krisehåndtering.
Derfor er jeg opptatt av at kommuneperspektivet løftes gjennomgående
i helseberedskapen. Helseberedskapen skal innrettes på en måte som
ivaretar de mest sårbare i samfunnet, f.eks. barn, som skal ha en
spesiell beskyttelse. Når vi velger tiltak i møte med ulike kriser,
må vi vektlegge de psykososiale konsekvensene.
Koronakommisjonenes rapporter samt utredningene
fra totalberedskapskommisjonen og forsvarskommisjonen har gitt viktige
læringspunkter som er med i meldingen.
Regjeringen styrker helseberedskapen og tar
nødvendige grep slik at vi blir best mulig rustet til å møte framtidige
kriser. Jeg vil trekke fram fire hovedgrep:
For det første endrer og styrker vi måten vi
jobber med helseberedskap på. Gjennom en ny styringsmodell tydeliggjør
regjeringen roller og ansvar og legger til rette for at riktige
beslutninger tas på rett nivå. Gjennom systematisk arbeid med risiko
og sårbarheter, planverk og øvelser skal helsesektoren være best
mulig forberedt til å møte hendelser i hele krisespekteret. Det
nye Helseberedskapsrådet samler de mest sentrale lederne fra helsesektoren
og ledes av Helse- og omsorgsdepartementet.
For det andre legger vi til rette for å øke
helsetjenestens evne til omstilling og fleksibilitet. Det krever prioritering,
oversikt over personellressurser og omdisponering og mobilisering
av ressurser. For å lykkes i kriser er det viktig å øve i det daglige.
Det er i hverdagen vi legger grunnlaget for god helseberedskap.
For det tredje styrker vi samvirket på tvers
av sektorer og samarbeidet med frivillig sektor og med næringslivet.
Næringsliv, frivillige organisasjoner, lokalsamfunn og enkeltpersoner
er viktige bidragsytere til en motstandsdyktig helseberedskap. Det
handler om å utnytte samfunnets totale ressurser på en god måte,
for sammen er vi sterke.
For det fjerde styrker regjeringen det internasjonale samarbeidet
om helseberedskap. Vår helseberedskap starter ikke ved Norges grenser.
Pandemien viste hvor sårbart Norge er alene. For å gjøre Norge bedre
rustet til å møte framtidige kriser, jobber vi fra regjeringens
side for norsk deltakelse i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid.
Regjeringen mener det ikke finnes et ansvarlig alternativ til å
knytte seg til EUs styrkede samarbeid om helseberedskap.
God helseberedskap er viktig for å verne liv
og helse. Med denne meldingen legger vi et grunnlag for å gjøre det
på en bedre måte i møte med neste krise.
Presidenten [11:32:47 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [11:33:05 ] : Som en del av koronakommisjonens
rapporter ble det gjort flere intervjuer med flere ulike aktører
i helse- og omsorgstjenesten. Blant annet sa fagdirektører i helseforetakene
at en ikke hadde klart å komme seg gjennom pandemien på en god måte
uten bidrag bl.a. fra private aktører, fra ideelle aktører og fra
frivilligheten. Det er en ganske tydelig tilbakemelding om hvor
viktig disse aktørene er i en krisesituasjon, men ser en på regjeringens
politikk utenom en krisesituasjon, føres det en politikk der en bl.a.
setter ned et eget avkommersialiseringsutvalg, der en skal fase
bidragene til en del av disse aktørene ut fra helse- og omsorgstjenesten.
Mitt spørsmål er: Hvordan forventer statsråden at også private og
ideelle aktører skal stille opp, ikke bare i en krisesituasjon,
men også i det vanlige?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:34:05 ] : Jeg tror nok at representanten
Svardal Bøe og jeg er mer enige enn hva det kan framstå som. Jeg
tror vi begge mener at det er den offentlige helsetjenesten som
må være tryggheten i hverdagen, og som også må mobilisere ressurser
i en krisesituasjon.
Jeg kjenner meg heller ikke igjen i beskrivelsen
av regjeringens forhold til private aktører. Helseregionene, som
representanten selv nevnte, kjøper kapasitet hos private og ideelle
aktører i ganske omfattende størrelser under denne regjeringen.
Det som er viktig, er at en sterk offentlig helsetjeneste også er
tilgjengelig for oss i framtiden, og der er det noen mørke skyer
i horisonten. Vi må endre måten vi driver tjenestene på i dag, for
en tid hvor flere går ut av arbeidslivet enn det vi klarer å fylle på
i den andre enden. Det er en sterk offentlig helsetjeneste som også
vil være det beste grunnlaget for å spille på de private ressursene
vi trenger i en krise.
Erlend Svardal Bøe (H) [11:35:11 ] : Det er ingen tvil om at
også private ideelle aktører er viktige. Det kan ikke være sånn
at de bare skal være viktige når det er snakk om en krisesituasjon
der vi forventer at de skal stille opp. Dette må også være aktører
vi kan bruke for å løse mange av de utfordringene vi har i helse-
og omsorgstjenesten i årene framover.
Når jeg først har anledning, har jeg lyst til
å stille statsråden et annet spørsmål også. Det handler litt om det
som har vært tonen her i dag, hvor viktig det er med både internasjonalt
og europeisk samarbeid når det gjelder helseberedskap, som også
statsråden sa i sitt innlegg. Det er ingen tvil om at det haster
for Norge å bli en del av HERA, som er EUs nye helseberedskapssamarbeid,
og statsråden kunne før jul si at en nå hadde fått et mandat for
å kunne forhandle. Jeg mener at denne prosessen nesten ikke kan
gå fort nok, for det handler om å bli en del av det helseberedskapssamarbeidet.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hva er framdriften framover
for at Norge skal bli en del av HERA, og hvordan bidrar statsråden
til å legge mer vekt og fart på at Norge skal komme med i de forhandlingene
og få en avtale?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:36:18 ] : Vårt samarbeid med EU
for å sikre framtidig helseberedskap har vi prioritert fra dag én
i kontorene. Det er også slått fast i den meldingen vi har til behandling
i dag, at regjeringen mener det ikke finnes et annet ansvarlig alternativ
for Norge enn å knytte seg til EUs styrkede helseberedskap. Selv
har jeg prioritert flere møter med kommissæren for helse- og mattrygghet,
madame Kyriakides, og jeg er veldig glad for at man fikk beskjed
fra både Kyriakides og Sefcovic før jul i fjor om at man nå jobber
med en avtale og et mandat, sånn at vi kan få fortgang i disse forhandlingene.
Vi jobber med en avtale som skal være så god som mulig, vi er opptatt
av å ha framdrift i prosessen, og vi prioriterer dialog med EU om
dette. Når vi kan få på plass en sånn avtale, ser jeg veldig fram
til å kunne formidle det.
Bård Hoksrud (FrP) [11:37:37 ] : Arbeiderpartiets representant
sa tidligere her at det har blitt bygd opp intensivkapasitet både
i fjor og i forfjor. Det jeg konkret og enkelt vil utfordre statsråden
på, er om hun kan si hvor mange nye intensivplasser man har fått
årlig i Norge. Er det det samme som det var i 2021, eller har det
økt hvert år? Hvor mange plasser?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:38:00 ] : Det vi har fått opp,
er flere utdanningsstillinger for intensivsykepleiere. Vi har avklart
en uenighet som forrige regjering dessverre ikke greide å avklare:
Hva er en intensivplass, og hvordan skal man kunne lage det vi kaller
oppskalerbar kapasitet i krig og krise? Det er nå en plan for å øke
intensivkapasiteten, som helseregionene er enige om. Jeg tror både
representanten Hoksrud og jeg vet at det ikke går fort, men med
en felles definisjon, en felles plan og flere utdanningsstillinger
vil vi klare å øke kapasiteten i tråd med det vi trenger i en normaltid,
og så vil vi kunne ha planer for å skalere opp kapasiteten i krise
og krig. Det vil vi også ha behov for.
Bård Hoksrud (FrP) [11:39:03 ] : Med dette svaret fra statsråden
formoder jeg at det er null ekstra plasser. Det er jo det jeg må
ta utgangspunkt i, ut fra det statsråden svarer. Jeg hadde håpet
at man kunne vært helt tydelig selv, og at man ikke behøver å stå
og gjette hva statsråden egentlig sa, men jeg forventer da at det
er null ekstra plasser per i dag.
I 2021 vedtok et enstemmig storting forslag
fra Fremskrittspartiet der en ba regjeringen «gå i dialog med relevante
produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtaler for å
sikre norsk produksjon av viktige legemidler». Det var vedtakene
963 og 964. Norsk legemiddelproduksjon er utrolig viktig i krisesituasjoner, og
det er en viktig næring å ha god beredskap i, slik at man unngår
legemiddelmangel. Det vi ser, er altså at beredskapslagrene går
ned, vi ser at det er manko på medisiner, også på viktige medisiner
for mange mennesker.
Er det en forglemmelse at statsråden ikke har
fulgt opp disse vedtakene, eller kommer statsråden nå til å følge
dem opp? Hvor mange år trenger man for å klare å gjennomføre to
vedtak et enstemmig storting har fattet?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:40:05 ] : Vi følger opp vedtakene
fra Stortinget, Jeg har i både årets og fjorårets oppdragsbrev bedt
helseregionene om å øke intensivkapasiteten og ikke minst styrke
intensivberedskapen sammenlignet med året før. Også som en del av
aktivitetspakken for Øst-Finnmark er det gitt særskilte midler til
å opprettholde intensivkapasiteten ved Finnmarkssykehuset. Dette
er selvsagt noe vi følger opp, men at det tar tid å utdanne intensivsykepleiere,
vet både representanten Hoksrud og undertegnede.
Jeg mener det er viktig at vi nå har felles
fokus på hva en intensivplass er, og hvordan vi kan skalere opp.
Dette er ikke noe vi lar hvile. Vi er opptatt av å lykkes med en beredskap
og en økt kapasitet til også å håndtere en aldrende befolkning,
for vi trenger økt kapasitet også knyttet til de normale, hverdagslige
utfordringene.
Marian Hussein (SV) [11:41:20 ] : Jeg er veldig glad for at
vi har klart å øke intensivutdanningsplassene for sykepleiere de
siste årene. Samtidig kan vi ikke bare fortsette å opprette flere
utdanningsstillinger hvis vi ikke evner å beholde de intensivsykepleierne
og det helsepersonellet vi allerede har. En av de største utfordringene
med å beholde dem handler om den bemanningssituasjonen vi har til
vanlig, det at vi har for lave grunnbemanninger, noe som gjør at
veldig mange ikke klarer å stå i det. Denne meldingen tar jo ikke
for seg det veldig mange rapporter har vist; at vi ikke er gode
på å planlegge for sesongvariasjoner, at vi ikke klarer å planlegge
for influensasesonger.
Ser statsråden at det er et paradoks at vi
i en beredskapsmelding ikke klarer å gi gode signaler, eller lovnader,
om at det skal bli bedre i tiden framover?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:42:28 ] : Jeg ser ikke det som
en utfordring, for det denne meldingen gjør, er å peke på helsetjenesten
i hverdagen og behovet for å utvikle den. Det ligger også en ny
stortingsmelding til behandling i Stortinget nå, Nasjonal helse-
og samhandlingsplan, hvor det er temaet. Der har vi mange tiltak knyttet
til personellområdet for å få til akkurat det representanten Hussein
riktig påpeker, at den offentlige helsetjenesten blir den foretrukne
arbeidsgiveren, sånn at vi greier å beholde de viktige fagfolkene
våre.
Det at det de siste årene har vært satset på
å utdanne flere intensivsykepleiere, gjør at vi får flere ferdigutdannede
intensivsykepleiere. I Helse sør-øst har man økt den kapasiteten
med 11 pst. Tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
viser at antallet uteksaminerte intensivsykepleiere økte fra 163
i 2020 til 400 i 2022.
Marian Hussein (SV) [11:43:38 ] : En ting er intensivplasser,
men en annen utfordring vi står overfor, er byggene de offentlige
sykehusene våre har. Akkurat nå planlegges det veldig mange nybygg
både i området for Helse sør-øst og i Helse vest. Vi ser at en av
de største utfordringene vi har hatt med nye sykehusbygg de siste årene,
er at det ikke er god nok plass til verken folk, helsepersonell
eller gode arbeidsforhold. Vi ser også at hvis vi skal forberede
oss på en ny pandemi og ha beredskapslagre, har vi heller ikke bygg
som tar det inn over seg. Er dette noe statsråden er bekymret for?
Jeg har et siste spørsmål til statsråden, for
Fremskrittspartiet har nå signalisert at de skal stemme for bedre
nordisk samarbeid om legemidler. Hva mener statsråden om det?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:44:45 ] : Da svarer jeg på det
siste først. Vi er veldig opptatt av bedre nordisk helseberedskapssamarbeid,
og vi har også inngått en egen helseberedskapssamarbeidsavtale i
Nordisk råd med våre nordiske venner.
Så til dette med nordisk samarbeid om legemiddelproduksjon
og produksjon av smittevernutstyr og andre medisinske mottiltak.
Det er utredet, og konklusjonen er at dette er noe Norden ikke bør
gjøre alene, fordi vi er litt for få, men at Norden bør stå sammen
i EU. Det er gjennom EUs helseberedskap og HERA at vi kan oppnå god
markedsadgang for både norske og nordiske helsenæringsaktører, så
det ønsker vi å lykkes med. Jeg synes det er et godt og dekkende
forslag.
Seher Aydar (R) [11:45:58 ] : I helseberedskapsmeldingen står
det:
«Regjeringen vil ta initiativ til et
nordisk samarbeid som fastsetter prinsipper mellom de nordiske landene
om innleie av helsepersonell i kriser.»
Dette blir egentlig å behandle symptomene framfor selve
problemet. En ny rapport fra Fafo viser at bemanningsplanene ikke
tar høyde for naturlig fravær. Når det dimensjoneres med altfor
lav fast bemanning, fører det til omfattende bruk av vikarer og
overtid. Beredskapsplanlegging der innleie av helsepersonell inngår,
utgjør en betydelig sårbarhet.
Mitt spørsmål handler egentlig om hva annet
enn å snakke med de nordiske landene regjeringen skal gjøre for
å sørge for at man går fra innleie fra kommersielle vikarbyråer
til fast ansatte med god grunnbemanning, sånn at man er rustet til
å møte uforutsette hendelser i sykehusene våre.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:46:58 ] : Personell er det aller
vesentligste, både i hverdagen og ikke minst i krise. Det er hele,
faste stillinger som gir oss den beste beredskapen. Det at vi har
en avtale med de nordiske landene, viser at det er i nordisk solidaritet
å se litt likt på disse utfordringene. Vi så under pandemien at
vi hadde lent oss på danske og svenske spesialsykepleiere i mange
år. De reiste hjem under pandemien, og de kom ikke tilbake. Vi er
nødt til å løse dette bedre. Derfor gleder jeg meg til forhandlinger
med Stortinget om Nasjonal helse- og samhandlingsplan, hvor vi har
et eget kapittel om personell og kompetanse, med en rekke tiltak
for å sikre at vi klarer å beholde fagfolkene våre, sånn at vi også
kan rekruttere og utdanne nye kollegaer til dem etter hvert som
de går ut av arbeidslivet.
Presidenten [11:47:59 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Tove Elise Madland (A) [11:48:21 ] : Eg er glad for at me nå
endeleg kan behandla ei helseberedskapsmelding. Pandemien lærte
oss mykje både på godt og vondt – kanskje mest på vondt, men det
har kome mykje god lærdom ut av dette.
Mitt fokus når det gjeld denne stortingsmeldinga, vil
vera på vårt eineståande helsepersonell og den enorme innsatsen
dei la ned under pandemien. Dei viste ein fleksibilitet utan sidestykke.
På eigen arbeidsplass bytta nokon avdeling, andre gjekk frå dag-
til nattarbeid, mens andre melde seg til arbeid i ein nabokommune. Etne
og Vindafjord kommunar bygde på rekordtid opp ei eiga avdeling for
pasientar med korona. Dette viser at helsepersonell har ei stor
evne til å snu seg rundt og vera fleksible.
Lukkast me betre enn andre land? Ja, eg vil
påstå det, men samtidig såg me kor avhengige me var blitt av utanlandsk
arbeidskraft. Mange tilsette i vår felles helseteneste kjem frå
andre land, og då grensene stengde, såg me tydeleg kva utfordring
det blei. Difor er eg glad for at dette er sterkt understreka i
stortingsmeldinga, og at regjeringa bl.a. vil sjå på det nordiske
samarbeidet.
Tilsette i heile og faste stillingar er heilt
avgjerande for at me skal lukkast betre neste gong. Ja, me veit
at det blir ein neste gong, me veit berre ikkje når. Me såg òg kor stor
usikkerheit det var, og kor problematisk det blei for dei som dessverre
jobbar deltid og måtte shoppa vakter. Dei som dessverre må jobba
fleire plassar for å få kvardagen til å gå rundt, blei ekstra hardt
ramma. Dei stod utan ekstra inntekt og kjende på eit sterkt ubehag
ved eventuelt å ha dratt smitte frå ein stad til ein annan.
Nokre kommunar, som heimkommunen min, Vindafjord,
blei ekstra hardt ramma. Me fekk inn importsmitte og fekk dette
inn i ein institusjon. Igjen såg me viktigheita av dyktige og velkvalifiserte
tilsette, som hindra at dette blei endå meir krevjande enn det alt
var. Dei er gullet i vår felles helseteneste, og eg er glad for
at dei tilsette er ein viktig del av denne helseberedskapsmeldinga.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:50:52 ] (komiteens leder): Dette
er en viktig melding, og det er et stort alvor som ligger bak det
at vi diskuterer helseberedskap bredt i dag. Det er flere som har
vært inne på viktige faktorer. Noen har også sagt at det gikk bra
i Norge under koronapandemien. Det er det nok ganske mange ulike meninger
om og ulike følelser rundt. Det var en veldig hard prøve vi ble
satt på, og det bør egentlig også prege debatten her i dag; at vi
virkelig innser alvoret, og at vi gjør mer for å stå bedre rustet.
Regjeringen skal ha ros for at man har gjennomført dette arbeidet
nå og levert en helseberedskapsmelding til Stortinget.
Det har vært mye snakk om helsepersonell i
denne debatten, og det er helt naturlig. De er jo ryggraden i veldig
mye av helseberedskapen. Det som også er interessant, er at det
har vært snakk om intensivsykepleiere. De er viktige. De er noen
av dem som har tatt en særskilt utdanning, en masterutdanning, for
å være spesialister på sitt område. De er også – som de andre spesialistsykepleierne
– de som raskt kan snu seg rundt og bistå når f.eks. en pandemi
treffer, og man trenger spesialisert kompetanse.
Derfor må jeg si at jeg er utrolig skuffet
over at regjeringen drar beina etter seg når det gjelder å sikre
spesialistgodkjenning for en lang rekke sykepleiere som har tatt
masterutdanning og spesialisert seg. Det er nesten helt ufattelig.
Helsedirektoratet la i juni i fjor fram tre modeller regjeringen
kunne velge mellom, og enda klarer regjeringen å levere en nasjonal
helse- og samhandlingsplan til Stortinget hvor de skal fortsette
å utrede og vurdere. Man må kunne ta beslutninger når man sitter
i regjering.
Det å sikre spesialistgodkjenning har stor
betydning for å ha oversikt over den kapasiteten vi har knyttet
til spesialutdannede sykepleiere. Det vil følge helsepersonellnummeret
til sykepleierne, og det vil til enhver tid være lett å vite hvor
disse er. Her mener jeg faktisk at regjeringen må skjerpe seg. Nå
må man bestemme seg. Høyre er helt tydelig på at vi mener spesialistgodkjenning
bør være for alle disse ulike typene spesialistsykepleiere, slik
det er for avansert klinisk sykepleiere. Man får en spesialistgodkjenning
når man har gjennomført sin master. Jeg tror gjennomsnittet for
sykepleiere er 4,5 år ute i praksis før man tar en master, så dette
er godt trente sykepleiere.
Hans Inge Myrvold (Sp) [11:54:10 ] : Eg vil innleiingsvis understreka
viktigheita av helseberedskapsmeldinga og dagens debatt i Stortinget.
For Senterpartiet er helseberedskap, både sett i eit reint medisinsk
perspektiv og ikkje minst som del av den totale beredskapsbygginga
i nasjonen, avgjerande i tida me står i.
Mange av medlemene i helse- og omsorgskomiteen har
tydeleg peika på ei rekkje forhold som er avgjerande, deriblant
legemiddel, legemiddelproduksjon og smittevernutstyr. Alle desse
innsatsfaktorane er kritisk avgjerande for helseberedskapen vår.
Det er ingen tvil om at fleire aktørar i Noreg
snudde seg brått om og sikra produksjonskapasitet for smittevernutstyr
i Noreg under pandemien. Det var avgjerande for å avhjelpa ein sterkt
kritisk situasjon for helsepersonellet vårt, og mellom folk, i bruken
av verneutstyr. Eg vil nytta anledninga til å takka framsynte helsepionerar og
tilsette som sikra kritiske forsyningslinjer.
Då pandemien trefte nasjonen, var det ingen
system eller tilfredsstillande ordningar for nasjonal lagring eller forsyning
av smittevernutstyr. Dette kjem tydeleg fram både i denne meldinga
og ikkje minst av arbeidet til koronakommisjonen. Representanten
Svardal Bøe frå Høgre har i dagens debatt òg beskrive den kritiske
situasjonen den regjeringa partiet hans var ein del av då, måtte
handtera, der utfallet av forsyningslinjer inn til landet faktisk
var styrt av ein god porsjon flaks. Inga samhandling eller sektorgjennomgripande
organisering var på plass, og det måtte etablerast. Det vert òg
gjort godt greie for korleis nytt nasjonalt beredskapslager er etablert
og under vidare utvikling.
Eg vil understreka det som faktisk vert gjort
og lagt fram knytt til dagens organisering, men ikkje minst kva tiltak
og handling som ligg bak meldinga. Regjeringa la i fjor sommar fram
forslag om forskriftsendring til plikt til å sørgja for beredskapslagring
av seks månaders normalforbruk av smittevernutstyr til bruk i helse-
og omsorgstenesta. Dette har vore på ein brei og god høyringsrunde,
der alle kommunar var inviterte til å koma med sine innspel.
Representanten Bård Hoksrud uttrykte i dagens
debatt at det ikkje vert bygd opp under og lagt rammer for nasjonal
produksjonskapasitet. Det stemmer ikkje. Fleire av dei tiltaka det
er vist til i meldinga frå regjeringa, og særleg det eine forholdet
eg beskriv, om lokal lagring, vil så absolutt vera med på å byggja
opp under at nasjonale produsentar av smittevernutstyr framleis
kan bidra tungt i dette viktige arbeidet.
Siv Mossleth (Sp) [11:57:34 ] : Arbeiderpartiet og Senterpartiet
vil stemme for forslagene nr. 1 og 2. Forslag nr. 1 forklarte statsråden
ganske godt i replikkvekslingen: Forslaget ber regjeringa styrke
og utvide det nordiske samarbeidet om produksjon og lagring av legemidler
og smittevernutstyr i Norden. Dette samarbeidet har allerede vist
at Norden er for lite, og Nordisk råd anbefaler et nordisk samarbeid
som en viktig felles stemme inn i det europeiske samarbeidet. Forslaget
er en del av det som står i helseberedskapsmeldinga, altså intensjonen
i forslaget om et godt nordisk samarbeid.
Vi vil også stemme for forslag nr. 2, om å
styrke frivillighetens rolle i helseberedskapen og at de frivillige organisasjonene
integreres i planverk og øvelser. Dette er en viktig påle i helseberedskapsmeldinga,
helt i tråd med intensjonen meldinga legger fram.
Jeg tegnet meg egentlig for å takke for en
engasjert debatt. Helseberedskap er viktig, det er vi helt enige
om. Jeg har også lyst til å presisere at antallet utdanningsstillinger
for intensivsykepleiere er over dobbelt så stort nå som det var
i 2020. For eksempel var det i Helse sør-øst 140 stillinger i 2020,
og nå er det 385. Sykehusene skal øke intensivkapasiteten, og det
er satsing på utdanningsstillinger, både når det gjelder antall
plasser, og når det gjelder penger i budsjettene.
Minoriteter og innvandrere er omtalt i meldinga,
og vi har en økt nasjonal satsing på norsk legemiddelproduksjon
gjennom Veikart Helsenæring. Det skal satses på det næringslivet
i Norge som utvikler legemidler, medisinsk utstyr og digitale verktøy.
Jeg har også lyst til å presisere at det kommer
en ny nasjonal strategi i 2024 for antimikrobiell resistens, og den
strategien inkluderer en ny nasjonal antibiotikastrategi. Norge
er et av de aller beste landene når det gjelder lav bruk av antibiotika,
og det må vi beholde. Det gjelder ikke bare nye strategier; det
gjelder å beholde den gode faglige produksjonen.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [12:00:55 ] : Jeg har lyst til
å takke for en god debatt om en viktig sak der jeg tror veldig mange
av oss står skulder ved skulder når situasjonen røyner på. Beredskap
er utrolig viktig. Ideelle aktører er kjempeviktige. Hvor hadde
vi vært uten Røde Kors, Norsk Folkehjelp eller Sanitetskvinnene
når det gjelder ting som skjer utenfor sykehusets vegger eller utenfor
kommunen? Det er utrolig viktige samarbeidspartnere vi faktisk bør
bruke med forutsigbarhet, så jeg er glad for at også regjeringspartiene
går inn i forslagene nr. 1 og 2.
Så har jeg lyst til å si at beredskap er viktig
i kriser, men det er også viktig i hverdagen. Jeg tror statsråden har
fått oppleve at det er én ting å levere representantforslag i 2021
om å øke intensivkapasiteten, noe annet i etterkant å sende ut oppdragsdokument
både ett og to år og ikke kunne svare på hvor mye antall intensivsenger eller
kapasiteten har økt. Sykepleierforbundet sier at det ikke har økt
siden før pandemien. Det er deres ord. Jeg tror Helsedepartementet
– sammen med statsråden – kanskje kan si litt mer om hvor mange
plasser vi har fått.
Problemet er at når vi ikke har intensivkapasitet
i hverdagen heller, utsettes operasjoner. Folk venter, det blir
sykmeldinger, og det koster samfunnet dyrt. Når det er lav intensivkapasitet,
blir det enda verre når krisen kommer, for da utsettes operasjoner
igjen fordi en må bruke intensivkapasiteten til krisen. Derfor er
det viktig at det utdannes flere.
Det er kjempebra at det har blitt over 300
i Helse sør-øst. Det er kanonbra, men det er også viktig at vi utdanner
annet personell. Det holder heller ikke med LIS1-stillinger. Det
er kjempeviktig som en start, men vi må også ha spesialistene som
skal stå sammen med intensivsykepleierne rundt intensivsengen. Det
må være rom og areal til disse sengene. Det er ikke bare en seng, det
er masse utstyr rundt som ofte krever helt andre ting enn det som
er i sykehus i dag.
Derfor er jeg opptatt av at vi i fellesskap
må gjøre det vi kan, og jobbe i fellesskap for å sikre at det oppdragsdokumentet
statsråden sender ut til foretakene, faktisk blir fulgt opp. Vi
er helt avhengig av både å utdanne folk og å ha kapasitet både i
hverdagen og også når krisene kommer.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:03:44 ] : Først til innlegget fra
representanten Myrvold, som sa at det ikke var noen sektorovergripende
tiltak på dette området under vår regjering: Det er ikke riktig
i det hele tatt. Vi har jo hatt et helseberedskapsråd i Norge helt
siden annen verdenskrig. I 2019 opprettet Solberg-regjeringen Beredskapsutvalget
mot biologiske hendelser, nettopp for å koordinere på tvers av sektorene
og for å kunne være forberedt om det skulle skje en biologisk hendelse.
I 2017 opprettet man CEPI, som er en internasjonal vaksineorganisasjon,
for å bidra til å utvikle vaksine for å være forberedt på smittsomme
sykdommer. Jeg vil bare rette opp i noen av påstandene, det er viktig.
Det er riktig at vi ikke hadde gode nok beredskapslagre,
det er noe vi har innrømt og vært tydelige på. Det er også grunnen
til at vi satte i gang arbeidet med å få på plass gode beredskapslagre
ute i helseforetakene da vi satt i regjering. Man skulle ha et rullerende
lager, og det skulle være tilsvarende seks måneders normalt forbruk på
de lagrene. Det skjer også nå.
Jeg husker det veldig godt, for jeg var i Helse-
og omsorgsdepartementet i den tiden da pandemien brøt ut. Tirsdag
3. mars i 2020 hadde jeg et veldig godt møte med mange ulike aktører
innenfor helsenæringene om hva de kunne bidra med når situasjonen
var som den var. Det vi da så, var at vi har en fantastisk helsenæring
i Norge som kan stille opp på kort varsel, og som kan snu seg rundt
og bidra. Den helsenæringen må vi utvikle, den må vi ta i bruk i
helse- og omsorgstjenesten vår – ikke bidra til å fase ut, slik
at en ikke har gode nok rammevilkår for å bidra.
Når det gjelder intensivkapasitet, må vi huske
på at vi hadde 289 permanente intensivplasser på det tidspunktet.
Vi foretok også en kartlegging der vi så at vi kunne oppskalere
til 1 200 ute i sykehusene hvis det ble nødvendig. Det var 3 100
sykepleiere som fikk internopplæring i hvordan man skulle drive
god intensivbehandling av covid-19-pasientene – som et viktig tiltak.
Dette var kortsiktige tiltak. Det var også vi som satte i gang og
sørget for å bevilge midler til å kunne få 100 nye utdanningsstillinger
i intensivsykepleie. Det er jeg glad for at regjeringen også har
videreført.
Jeg vil helt til slutt ta opp en ting jeg er
litt opptatt av. Vi snakket her i salen mye om den harde beredskapen. Vi
må også huske på at vi fortsatt må diskutere de langsiktige effektene
av pandemien vi har vært gjennom. Det handler om mennesker som har
opplevd isolering og ensomhet, vi ser at helsefrivilligheten i landet
vårt har gått ned, og vi ser fortsatt at sårbare barn og unge opplever
de største konsekvensene. De må kanskje bære veldig mye av konsekvensene
i årene framover.
Vi må tørre å ta debatten om de langsiktige
konsekvensene, ikke bare hvordan vi skal styrke beredskapen framover.
Bård Hoksrud (FrP) [12:07:03 ] : Da har vi i hvert fall fått
avklart at det ikke er flere intensivplasser nå enn det var i 2021.
Det er alvorlig, for vi har vært klare og tydelige og sagt at dette
er vi nødt til å gjøre noe med. Jeg skjønner at statsråden ikke
ville svare konkret på det Arbeiderparti-representanten prøvde seg
på i et replikkordskifte med meg, om at det har økt hvert år siden
denne regjeringen overtok. Det er for så vidt greit.
Jeg registrerer også at statsråden ikke ville
svare på når man har tenkt å følge opp de vedtakene som Stortinget
i 2021 enstemmig vedtok, om at man skulle øke legemiddelproduksjonen
i Norge av beredskapsmessige hensyn.
Mange har i dag også tatt opp og diskutert
dette med legemiddelmangel, smittevernutstyr osv. Representanten
fra Senterpartiet som var oppe her før meg, skrøt av og takket framsynte
helsegründere fordi de tok mulighetene og startet med produksjon
av smittevernutstyr i Norge. Da kan man ikke etterpå drukne dem
ved ikke å være med videre. Det er det som er realitetene.
Det er det som er realiteten for ASAP-Norway.
De sørget for at intensivsykepleierne og legene som sto på intensivplassene
i sykehusene, som altså ikke fikk smittevernfrakker fordi det ikke
fantes der ute, fikk det. Det var noen som tok ansvar og sørget
for å produsere det i Norge. Da pandemien var over, og de store,
kinesiske selskapene, gigantselskapene, kom og startet produksjonen
sin igjen, var altså takken takk og farvel, finn på noe annet å
drive på med, for vi er ikke opptatt av at vi skal ha den produksjonen
i Norge mer.
Eller ta Innovern: Finansministeren, den gangen partileder,
reiste rundt og sto i Møre og Romsdal og fortalte hvor viktig det
var å sikre at man hadde denne typen produksjon i Norge. Det er
altså nå nedlagt. Det er konsekvensen av at man ikke fortsetter
å følge opp.
Vi ser også at beredskapslagrene er mindre
nå enn det som var forutsetningen også etter pandemien. Man glemmer
kanskje veldig fort, og vil gjerne glemme veldig fort, noe som ikke
har vært bra, som en pandemi. Konsekvensen er altså at man ikke
følger opp og ikke sørger for å videreføre og sikre at man har den
muligheten i Norge.
Det er det samme når det gjelder legemiddelproduksjon.
I Kragerø i Telemark hadde man en bedrift som het Palla Pharma.
Morselskapet som produserer, gikk over ende. Det var nesten kul
umulig, men stortingsbenken fra Telemark var veldig aktiv for å
se på muligheter for hvordan man kunne prøve å utfordre regjeringen
og departementene på hvordan man kunne klare å være med og bidra
til å sikre at man kunne få til en løsning for den produksjonen.
Det var altså ikke staten som sørget for at dette kom på plass;
det var privat næringsliv, kommunen var aktiv, og fylkeskommunale
midler var også med i bildet. Det er bra, men det er altså sånn
at hvis man ønsker å få dette på plass, må man med politisk vilje
være villig til å legge til rette for å sikre at man har mulighet
til å ha den produksjonen i Norge.
Presidenten [12:10:11 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se voteringskapittel