Bakgrunn
Da den nye loven
om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven)
ble vedtatt i 2002 (Besl. O. nr. 88 (2001–2002)), ble muligheten
til å stryke listekandidater ved kommunestyrevalg fjernet. I 2008
tok Stortinget igjen opp diskusjonen om strykeadgangen, med utgangspunkt
i noen representanters ønske om å gjeninnføre denne (Representantforslag
nr. 15 (2007–2008)). Det ble besluttet at regjeringen skulle utrede
muligheten for å gjeninnføre strykinger ved kommunestyrevalg.
Rapporten fra Institutt
for samfunnsforskning (ISF) i 2009 som er skrevet på oppdrag fra
Kommunal- og regionaldepartementet, konkluderer langt på vei med
at strykeordningen var en populær ordning som mange benyttet seg
av.
Det er forslagsstillernes
oppfatning at om valgordningen med stryking av listekandidater til
fylkestings- og kommunestyrevalg gjeninnføres, kan dette bidra til
en generell positiv holdning til valgdeltagelse. Videre er det en
lite demokratisk ordning at velgerne kan heie frem kandidater man
liker særlig godt, mens de man ikke liker, har immunitet mot velgernes meninger.
Rapporten viser videre
at strykinger gikk lite utover kvinnelige kandidater den gang stryk
var mulig, mens det var en liten tendens til at innvandrere ble strøket.
Dette oppveies imidlertid av at mange også kumulerer innvandrere.