Ønskjer meir EU-innverknad for nasjonale parlament

Det nederlandske parlamentet ønskjer at dei nasjonale parlamenta får meir innverknad i EU-lovgivinga. I eit nytt posisjonsnotat frå andrekammeret blir det mellom anna føreslått å snu den politiske prosessen: fleire forslag må koma nedanfrå, frå medlemslanda, og færre frå Europakommisjonen.

Parlamentet viser til manglande støtte til EU-lovgivinga blant EU-borgarane, og listar opp fleire konkrete forslag som kan betra situasjonen:

  • «Grønt kort»-prosedyre der nasjonale parlament kan ta initiativ til ny EU-lovgiving, og koma med endringsforslag eller forslag om å trekkja tilbake EU-lover.
  • «Seint kort»-prosedyre («Late card») som gir nasjonale parlament ein kontrollfunksjon også ved slutten av lovgivingsprosessen, ikkje berre ved byrjinga av lovbehandlinga.
  • Utvida subsidaritetsprøving, ikkje berre på lovforslaga, men også på grøn- og kvitbøker.

Det blir også føreslått å utvida «gult kort»-prosedyren, at færre innvendingar frå nasjonale parlament bør vera nok til å krevja omkamp om eit EU-forslag. I dag må minst ein tredjedel av dei nasjonale parlamenta koma med grunngitte fråsegner for å sikra at Kommisjonen revurderer eit forslag. Sist veke blei det klart at forslaget om ei EU-påtalemakt får «gult kort», og det er andre gong i historia dette skjer. Det nederlandske parlamentet ønskjer at samarbeidet mellom nasjonale parlament skal brukast meir til å sikra koalisjonar i «gult kort»-prosedyren. Her blir bruk av nettverket med utsendingar frå nasjonale parlament til EU trekt fram. Stortinget er representert med eigen utsending i Europaparlamentet.

Leiaren for EU-nämnden i Sveriges Riksdag, Allan Widman (FP), er positiv til nye forslag i nærleikskontrollen: «Subsidaritetsprøvinga er jo reaktiv, det går berre an å reagera på initiativ som er tatt. På sikt ser eg ein plass for nasjonale parlament, gjennom samordning med andre for å bli proaktive». Ein gjennomgang viste nyleg at 43 prosent av proposisjonane til Riksdagen i 2012 var eit direkte resultat av EU-avgjerder.

I rapporten blir det også peika på at EU-lovgiving oftare blir vedtatt i første forhandlingsrunde, og at dette reduserer moglegheitene for dei nasjonale parlamenta til å påverka prosessen. Å utnemna nasjonale saksordførarar på bestemte tema kan her auka den nasjonale involveringa, og dermed styrkja den demokratiske legitimiteten.

I Europautvalet 4. november føreslo Bård Vegar Solhjell (SV) at regjeringa kunne presentera forslag til norske posisjonar i enkelte EU-saker i Stortinget før ein tar det til EU, og bad om at det også kunne presenterast skriftleg. Det kunne gjera debatten betre ved at ein fekk fram ulike syn, samtidig som det sikra breiare og tyngre forankring. Statsråd Vidar Helgesen meinte dette var eit interessant forslag, og la til at EU-kommissærar på besøk i Noreg også burde besøka aktuelle stortingskomitear.

Traktatbruddsak mot Norge om studiestøtte og botid

Dersom man søker om studiestøtte til utdanning i utlandet, er det krav om botid i Norge i en sammenhengende periode på minst to år i løpet av de siste fem årene. Det mener EFTAs overvåkingsorgan ESA er i strid med EØS-avtalen, og har nylig sendt et formelt åpningsbrev til Norge. Saken vil bli diskutert i «pakkemøtet» i Oslo mellom Norge og ESA 21.-22. november.

ESA vurderte regelverket allerede i 2004-2007, men saken ble lagt bort fordi rettstilstanden var uavklart. I juni 2012 tapte Nederland en sak i EU-domstolen om krav til botid for å ta med seg studiestøtte til utlandet. Det førte til at ESA like etter dommen åpnet en sak mot Norge. Før sommeren svarte Kunnskapsdepartementet at de norske reglene vil bli endret: «The amendments will result in increased costs, and they will have to be decided through the state budget process for 2015, which means that they will take effect from the academic year 2015-2016». På tross av lovnaden om endring har ESA likevel valgt å åpne en traktatbruddsak mot Norge.

I saken mot Nederland i EU-domstolen, ble Norge nektet å komme med innspill. EU begrunnet avslaget med en ny tolkning av artikkel 40 i EU-domstolens statutter.

EU-veileder om fornybar-støtte og kapasitetsmarked

EU-landene bør fase ut offentlig støtte til fornybar energi, samtidig bør de se utover egne grenser når de utformer kapasitetsmarkeder som skal være reserve for væravhengig fornybar energi. Det kommer fram i en meddelelse som Europakommisjonen la fram 5. november, og som rettleder medlemslandene om hvordan de skal gripe inn i kraftmarkedet. Forslaget er ikke rettslig bindende, men vil ha betydning for Kommisjonens framtidige håndheving av statsstøtte-regelverket og for framtidig EU-lovgivning. Neste uke vil et forslag til nye retningslinjer for statsstøtte til energi og miljø legges fram for høring.

Hensikten med meddelelsen er å:

  • Vise hvordan man kan reformere dagens nasjonale støtteordninger
    Støtten skal begrenses til det som er nødvendig. Teknologien er moden og støtte bør fases ut over tid. Endringer i støtteordninger som er uanmeldte og tilbakevirkende bør unngås. «Feed-in tariffs», som er fast-pris-insentiver, bør erstattes av andre mekanismer, som «feed-in premiums» hvor produsentene vil bli betalt markedspris pluss et tillegg.
  • Vise hvordan «back-up»-kapasitet best kan utformes
    Kommisjonen åpner for statlig støtte for å sikre tilstrekkelig produksjon av regulerbar kraft, som reserve når det er mangel på sol- og vindkraft. Det kan gi mulighet for subsidier til ulønnsomme gass- og kullkraftverk. Samtidig legges det vekt på at «back-up»-kapasitet skal utformes i et europeisk perspektiv: «It shold not exclude existing capacity only because it lies across a national boarder».

I tillegg til meddelelsen la Kommisjonen også fram fire arbeidsdokumenter, blant annet Guidance on the use of renewable energy cooperation mechanisms, hvor det norsk-svenske el-sertifikatmarkedet får bred omtale.

Datalagring - ekspertgruppe uten norsk deltakelse

EU arbeider med å revidere datalagringsdirektivet. En ny ekspertgruppe for datalagring hadde sitt første møte 10. oktober, hvor det ble vedtatt arbeidsprogram for 2013-15 og retningslinjer for gruppens arbeid. I Europakommisjonens beslutning om opprettelse av ekspertgruppen står det at det kan gis observatørstatus til enkeltpersoner, organisasjoner og kandidatland.

Norge deltok som observatør i den forrige arbeidsgruppen. Den ordningen kom på plass etter det norske vedtaket om å innlemme datalagringsdirektivet i EØS-avtalen. «Videre deltakelse i ekspertgruppe blir vurdert av departementene når Kommisjonens eventuelle utkast til nytt mandat foreligger», skriver Samferdselsdepartementet.

Ekspertgruppen er opprettet som en permanent gruppe, hvor formålet i første omgang er å gi råd om «beste praksis» i implementeringen av datalagringsdirektivet. Det viktigste målet i det toårige arbeidsprogrammet er å utgi en oppdatert håndbok. Den skal inneholde praktiske, ikke-bindende retningslinjer og informasjon rettet mot aktører som er involvert i lagring, tilgang og bruk av data. Det vil bli opprettet undergrupper for å utarbeide enkeltkapitler. Håndboken skal etter planen godkjennes av ekspertgruppen i slutten av 2014.

Stortinget vedtok datalagringsdirektivet i april 2011. Samferdselsdepartementet tar sikte på at lovendringene som gjennomfører direktivet vil tre i kraft 1. januar 2014. Direktivet har ikke blitt innlemmet i EØS-avtalen, fordi Island ønsker å utsette behandlingen av direktivet.

Ombudsmannen etterlyser mer åpenhet i traktatbruddsaker

Den europeiske ombudsmannen oppfordrer Europakommisjonen om å vise mer åpenhet i traktatbruddsaker, skriver Altinget.dk. Bakgrunnen er en klage fra en dansk borger, som ønsket dokumentinnsyn i en sak om hvorvidt den danske regjeringen overholdt fugledirektivet og habitatdirektivet. Klageren hevdet også at Kommisjonen har endret praksis på dette området.

Ombudsmannen konkluderte med en anbefaling til Kommisjonen om å vise mer åpenhet, og hevdet at i mange tilfeller, særlig på miljøfeltet, kunne større grad av offentlighet bidra til løsninger. Korrespondanse mellom Kommisjonen og medlemslandene om traktatbruddsaker er i utgangspunktet fortrolige. Ombudsmannen foreslo at Kommisjonen i hver enkelt sak spør medlemslandene om fortroligheten kan oppheves, og ba også om eksempler på at åpenhet i slike saker har skadet prosessen.

I sitt svar til Ombudsmannen, argumenterer Kommisjonen med at større åpenhet vil kunne føre til at saksgangen blir mindre effektiv, og at flere traktatbruddsaker havner for EU-domstolen: «Hvis dokumenter, der udveksles i igangværende overtrædelsesprocedurer, offentliggøres, vil det uden tvivl mindske chancerne for at nå frem til en gensidigt acceptabel løsning».

Kommisjonen innrømmer at de ikke har konkrete eksempler på at dokumentinnsyn i traktatbruddsaker har ført til slik skade, siden saksdokumentene stort sett aldri blir offentliggjort.

Til tross for sine anbefalinger, mener Ombudsmannen det er mulig å tolke at Kommisjonens nåværende praksis er i samsvar med rettspraksis på området, og saken er nå lukket.

I Perspektiv 05/13 Dokumentinnsyn hos EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan fra Stortingets utredningsseksjon, er et eget kapittel viet innsyn i traktatbruddsaker.

Drøftingar om utanriks- og forsvarspolitikk i Europaparlamentet

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.

I eit fellesmøte mellom Europaparlamentet (Parlamentet) og nasjonale parlament denne veka, sto framtida til europeisk forsvar på dagordenen. I oktober sto den felles utanrikspolitikken på dagsorden i plenum.
  • Fleire dokument frå EUs institusjonar dannar bakgrunn for den komande debatten om forsvar på Det europesike rådet i desember.
  • Europaparlamentet ynskjer eit sterkare europeisk forsvarssamarbeid og fekk støtte for synet av dei (få) nasjonale parlamenta som deltok i fellesmøtet om forsvar.
  • Mange understreka behovet for konkret samarbeid for å fremje europeisk forsvarsindustri og samarbeid knytt til t.d. satelittar, kampfly, dronar og cybersikkerheit.
  • Mange var opptatt av å kommunisere behovet for europeisk sikkerheits- og forsvarssamarbeid betre.
  • Fleire snakka om forsterka samarbeid mellom dei EU-landa som ynskjer dette, men det var også semje om tett samarbeid med NATO.
  • Parlamentet ynskjer ein proaktiv utanrikspolitikk med klare priroiteringar.
 

EU-landet Danmark tar sak mot EU til WTO

EU har vedtatt sanksjoner mot Færøyene som betyr at de ikke kan ilandføre eller selge sild og makrell til EU. Nå har Færøyene tatt saken til WTO for å få vurdert om sanksjonen er lovlig. Siden Færøyene ikke er en del av WTO, har den danske regjeringen gitt fullmakt til dette. Det er teknisk sett Danmark, som EU-medlem, som tar en sak mot EU til WTO. Det er en naturlig avgjørelse for Danmark, siden landet ellers ikke ville ha respektert at «noen av landene i riksfellesskapet, nemlig Færøyene og Grønland, står utenfor EU», sier Lars Bracht Andersen ved Aarhus universitet til Politiken.

Danmark stemte mot forslaget om sanksjoner da det ble vedtatt i EU, og har hele tiden arbeidet for en forhandlingsløsning, men er likevel forpliktet til å implementere sanksjonene overfor Færøyene. EU-kommisjonens talsmann gjør det klart at: «EUs beslutning har vært en siste utvei, etter at Færøyene trakk seg fra den eksisterende avtalen for regionen og på egen hånd tredoblet egen sildekvote. Dette medfører ikke-bærekraftig fiskeri».

Skal EU sette bindende mål for antall ladestasjoner?

Både den svenske og danske regjeringen stiller spørsmål ved Europakommisjonens forslag til landespesifikke, bindende mål for antall ladepunkter for el-bil. Det vil bety at det innen 2020 skal være 145 000 ladestasjoner i Sverige og 54 000 i Danmark, hvorav 10 prosent skal være offentlig tilgjengelig.
Saken dreier seg om forslag til et direktiv om etablering av en infrastruktur for alternative drivstoff (elektrisitet, hydrogen og naturgass (LNG)). Formålet med forslaget er å fjerne barrierer for kjøretøy og skip som bruker andre drivstoff enn bensin og diesel. I tillegg til krav om antall ladestasjoner og fyllestasjoner for LNG stilles det også krav om nasjonale handlingsplaner, og at det etableres en felles standard for infrastrukturen i alle EU-landene.

Regjeringene er begge positive til at det blir tatt et initiativ på EU-nivå som gjør at bileiere kan bruke el-bilen i hele EU og at transportsektoren blir mer miljøvennlig. Den svenske regjeringen mener imidlertid at det må tas hensyn til spesifikke forhold i de enkelte landene. For Sverige handler det blant annet om at store deler av landet er tynt befolket. Den danske regjeringen fikk 4. oktober støtte i Europaudvalget til at det bare skal være krav om minimumsinfrastruktur finansiert av staten, og at det ikke skal stilles krav til innholdet i de nasjonale handlingsplanene, som øremerking og landenes skatte- og avgiftspolitikk. Dansk Folkeparti og Liberal Alliance hadde innvendinger mot regjeringens forhandlingsopplegg.

Bransjeorganisasjonen Svensk Energi mener forslaget hører hjemme i «papirkurven», og det vil bety unødvendige og kostbare inngrep i markedsutviklingen. «Det bør i stedet være polikernes oppgave å bestemme de langsiktige forutsetningene og ikke regulere teknikken og forretningsmodellene», skriver representanter for organisasjonen i NyTeknik 4. november. De er kritiske til krav om smarte el-målere og at kunder selv kan velge hvilken el-forhandler i EU de vil benytte.

Direktivforslaget ble lagt fram i januar, og sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar Europakommisjonens lovforslag via EFTA-sekretariatet. Samferdselsdepartementet ba i februar om innspill. Det foreligger ikke et EØS-notat fra regjeringen om forslaget.

Forslaget behandles for tiden i EU-institusjonene. Transportkomiteen i Europaparlamentet diskuterte 4. november utkastet til rapport. Ifølge Samferdselsnytt 6/2013 var det bred støtte til at medlemslandene må få lengre overgangstid og at forbrukerne må være i sentrum. En del representanter mente at landene selv må få bestemme omfang og tempo. De Grønne reiste tvil om miljøeffekten, og mente det ville være mer effektivt med en større satsing på kollektivtransport, sykling og gåing. Rådet skal behandle saken i desember.

De tre første EU-borgerinitiativene til vurdering

Fristen for å samle inn nok stemmer til de første EU-borgerinitiativene gikk ut 1. november og det er tre grupper som kan ha nådd målet om en million underskrifter fra minst syv medlemsland:

  • Right2Water - ønsker lovgivning som stopper mulighetene for å privatisere vannforsyningen. Vann er et offentlig gode og ikke en råvare.
  • One of Us - ønsker å stoppe EU-finansiering av aktiviteter som medfører ødleggelse av menneskefostre (embryo).
  • Stop Vivisecion - ønsker å sette en stopper for forsøk med levende dyr.

Underskriftene skal først godkjennes i medlemslandene. Deretter har Europakommisjonen tre måneder på å vurdere initiativene. Gruppene får både presentere saken for Kommisjonen og holde en offentlig høring i Europaparlamentet. Kommisjonen skal deretter legge fram en meddelelse om eventuelle tiltak og begrunnelsen for dette.

Det er for tiden ni åpne initiativer, hvor fristen ikke har gått ut. Let me vote - ønsker at EU-borgere bosatt i et annet medlemsland skal ha stemmerett i politiske valg på samme måte som landets egne borgere. Et annet initiativ er Unconditional Basic Income (UBI), som vil at EU utreder borgerlønn som et redskap til å bedre landenes sosiale sikringsordninger.

«Fjellmerking» av mat? Nye EU-retningslinjer på gang

Europakommisjonen arbeider for tiden med retningslinjer for merking av mat fra fjellområder. Ifølge Europolitics mener Euromontana at de nye kriteriene kan gjøre mer skade enn nytte. Euromontana er en europeisk organisasjon for samarbeid og utvikling av fjellområder, hvor de fem norske fylkeskommunene som er en del av Fjellregionsamarbeidet er medlemmer.

Ifølge en undersøkelse fra i år har 65 prosent av EU-forbrukere en positiv holdning til fjellprodukter, og knytter dem til tradisjon, ekthet og småskalaproduksjon. Bakgrunnen for forslaget er blant annet å hindre at denne populariteten skal bli misbrukt i handel med landbruksprodukter.

Kommisjonen planlegger, ifølge Europolitics, å tillate at produkter kan merkes med «fjell» dersom det er produsert innenfor en omkrets på 30 km fra fjellsider, for også å få med fjelldalene. Euromontana mener dette vil svekke genuine fjellprodukter og at det for eksempel vil gjøre byer som Torino og Milano og nesten hele Slovenia kvalifisert til «fjellmerking». Imidlertid krever organisasjonen mer fleksible regler når det gjelder hvor stor del av dyrefôret som skal komme fra fjellområdet. Dette gjelder spesielt for svineprodusenter hvor Kommisjonen foreslår at maksimum halvparten av fôret kan innføres.

De kommende retningslinjene utarbeides med hjemmel i EU-forordningen om kvalitetsordninger for landbruksprodukter og matvarer. Forordningen er ikke en del av EØS-avtalen, men blir endret gjennom den nye kontrollforordningen som ble foreslått før sommeren, og som er merket EØS-relevant.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Møtet i Europautvalget 4. november - referat fra det første Europautvalgsmøtet med statsråd ved Statsministerens kontor Vidar Helgesen. Klima- og miljøvernministeren og olje- og energiministeren redegjorde for energi- og klimaspørsmål.

The fiscal effects of immigration to the UK - fra Centre for Research and Analysis of Migration, University College, London. Discussion paper som undersøker hvilken effekt innvandring har hatt på den britiske økonomien i perioden 1995-2012.

Cultural access and participation - undersøkelse fra Eurobarometer som ser på kulturdeltagelse og -tilgjengelighet. Til tross for ulikheter mellom medlemslandene, viser undersøkelsen en generell nedgang i kulturforbruket.

EU–Turkey: Integration without Full Membership or Membership without Full Integration? A Conceptual Framework for Accession Alternatives - artikkel i Journal of Common Market Studies, 6/2013.

Det indre marked : innsikt og utsikt - seminar arrangert av Nærings- og handelsdepartementet og NHO, 27. november kl 09-12. En mulig handels- og investeringsavtale mellom EU og USA er ett av temaene.

Faktaark om Den Europeiske Union - fra Europaparlamentet. Faktaarkene har nylig blitt oppdatert.: «Da de er korte og koncise, kan emnebladene også være til stor gavn for en række fagfolk, embedsmænd og studerende med interesse for EU-anliggender».

På gang i EØS høsten 2013 - fra KS. Heftet gir en oversikt over noen utvalgte saker som vil få innvirkning på norsk kommunesektor.

Quality of life in cities - en undersøkelse i 79 europeiske byer, blant andre Oslo. Den viser at innbyggerene i hovedsak er tilfredse, men i åtte av byene er det under 80 prosent som er fornøyd med å bo i hjembyen. Aten, Napoli, Palermo og Miskolc kommer dårligst ut, mens Ålborg, Hamburg, København, Groningen, Oslo og Zürich er på topp.

The Oslo Accords at 20: The Humanitarian Reality and Ways Forward - konferanse i Brussel 22. november, i regi av Flyktninghjelpen og Centre for European Policy Studies (CEPS): «Are the Oslo Accords still a viable basis for the administration to Palestine, or an obstacle to better options for protecting the rights of civilians? How can external actors engage practically in improving the quality of day-to-day life in Palestine? Have recent actions by European stakeholders been effective in improving the humanitarian situation and what are some new ideas for ways forward?»


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 07.11.2013 09:09