Britiske krav til EU

Den britiske statsministeren presenterte i går sine krav til forhandlinger om endringer i britenes forhold til EU. «Dette blir et kjernespørsmål for det fremtidige europeiske samarbeidet», sa statsråd Vidar Helgesen i EU/EØS-redegjørelsen i Stortinget.

Brevet til EUs rådspresident Donald Tusk innleder det formelle stadiet i forhandlingene i EU. Kravene skal formelt på EU-toppmøtet i desember. David Cameron mener hovedbudskapet er fleksibilitet, men understreker at han krever en tydelig, rettslig bindende og irreversibel avtale, med traktatendring, på sikt, der det er nødvendig.

De britiske kravene gjelder blant annet:

• Bindende krav som sikrer ikke-eurolandenes rettigheter.
  -  Endringer knyttet til euro-samarbeidet, som en bankunion, skal ikke være bindende for ikke-euroland.
  - Skattebetalerne i ikke-euroland skal ikke være økonomisk ansvarlig for tiltak som skal styrke Euroen.
  - Økonomisk stabilitet og tilsyn er nøkkelkompetanse for nasjonale institusjoner i ikke-euroland.
  - Saker som påvirker alle medlemslandene må diskuteres og vedtas av alle landene.
• Bedre konkurranseevne og mindre administrative byrder. 
  - Økonomisk vekst og sysselsetting er sentralt, og EU bør gjøre mer for å oppfylle forpliktelsene til fri flyt av kapital, varer og tjenester. Samtidig er det positiv omtale av strategien for et digitalt indre marked, en kapitalmarkedsunion og den nye handelsstrategien, samt forhandlinger om frihandelsavtaler.
  - Administrative byrder knyttet til EU-lovgivningen er fortsatt for stor. 
• Suverenitet og økt innflytelse til nasjonale parlament
  - Britene vil ha et bindende unntak fra EU-traktatens mål om «en stadig tettere union» .
  - Nasjonale parlament skal sammen kunne stoppe forslag til EU-lovgivning. I dag er det opp til Kommisjonen å vurdere forslaget på nytt.
  - Nærhetsprinsippet må gjennomføres: «Europe where necessary, national where possible».
  - Det britiske unntaket på justisområdet skal på nytt bekreftes, slik at man også i framtiden skal kunne velge hvilke rettsakter som er i britisk interesse. 
  - Det understrekes at indre sikkerhet er et nasjonalt anliggende, men samtid er det et område hvor det kan være nyttig med samarbeid. 
• Fri bevegelse og velferdsgoder
  - Nye EU-medlemmer skal ikke kunne benytte muligheten for fri bevegelse før økonomien er mer lik de andre EU-landene.
  - Nye tiltak foreslås for å unngå misbruk, blant annet knyttet til familiegjenforening. EU-dommer på området må gjennomgås.
  - Det foreslås krav om botid for å ha rett til trygdeytelser, samt endring av regler for utbetaling av barnetrygd i andre land.

David Cameron omtalte Norge i talen: «Norway is part of the single market but has no say in setting its rules: it just has to implement its directives. 10,000 rules and regulations in the last 20 years, 5 for every day the Norwegian Parliament has been sitting. So the irony is that if we followed the model of Norway, Europe’s political interference in our country could actually grow, rather than shrink».

Den britiske tanketanken Open Europe har en grafisk oversikt over hvordan de 28 EU-landene mest sannsynlig vil forholde seg til kravene fra Storbritannia.

 

Utvidelse mot Balkan: Positiv utvikling, men behov for reformer

Albania, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Kosovo, Montenegro og Serbia er på riktig vei for å oppfylle EUs krav for medlemskap. Men det er behov for ytterlige reformer.

EU presenterte tirsdag 10. november sin årlige «Enlargement package» - en samling rapporter som belyser unionens politikk med hensyn til utvidelse. Viktigst blant rapportene er Enlargement Strategy Paper, som ser på status og veien videre i de potensielle medlemslandenes arbeid med å oppfylle EUs krav til medlemskap. EUs vurdering av Tyrkia har fått mye oppmerksomhet. Pakken inkluderer imidlertid også rapporter om utviklingen i Balkan-landene Albania, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Kosovo, Montenegro og Serbia. Utviklingen på Balkan har blitt ekstra relevant i forbindelse med den pågående flyktningkrisen, hvor ruten over Vest-Balkan er asylsøkernes hovedåre inn i EU. 

EU vurderer landene innen tre hovedkategorier: politiske kriterier, økonomiske kriterier og i forhold til hvor tilpasset landene er EU-rett. Den overordnede konklusjonen er at landene på Balkan er på riktig vei, men at det på de fleste områder er behov for ytterlige reformer. Vurderingene av de enkelte landene er som følger:

Albania:
Politiske kriterier: Albania må bygge videre på fremgangen som har vært og opprettholde tempoet i reformarbeidet.

Økonomiske kriterier: Albania har makroøkonomisk stabilitet og er moderat forberedt på å innføre en fungerende markedsøkonomi. Det gjenstår imidlertid til dels store utfordringer.

EU-rett: Albania er moderat forberedt på enkelte felter, men er fortsatt i en tidlig fase med hensyn til blant annet landbruk, fiskerier, sikkerhet, klima og forskning.

Bosnia-Hercegovina:
Politiske kriterier: Valget i 2014 ble avholdt uten store problemer, og parlamentet har begynt å fungere. Landet har imidlertid behov for forbedring på mange andre felter.

Økonomiske kriterier: Landet er i et tidlig stadium i utviklingen av en fungerende markedsøkonomi.

EU-rett: Landet er i et tidlig stadium med hensyn til tilpasning av rettssystemet til EU-standard.

Makedonia:
Politiske kriterier: Den politiske ustabiliteten i de senere år ble ytterligere understreket av landets største politiske krise siden 2001. Makedonia har store utfordringer med hensyn til avvikling av valg, brudd på gunnleggende rettigheter, spionasje mellom politiske motstandere, politiske påvirkning på juridiske prosesser, pressefrihet og korrupsjon.

Økonomiske kriterier: Makedonia er godt forberedt på å innføre en fungerende markedsøkonomi, men har utfordringer med hensyn til blant annet ungdomsledighet og tilpasning av utdanningssystemet til arbeidsmarkedets behov.

EU-rett: Makedonia er moderat forberedt på å tilpasse seg EUs rettssystem. 

Kosovo:
Politiske kriterier: Kosovo har innfridd to avgjørende internasjonale forpliktelser med hensyn til utviklingen av parlamentet og forholdet til nabolandet Serbia. Samtidig er det behov for avgjørende fremgang på en rekke felter, som fungerende institusjoner, administrative reformer, implementering av lover og rettssystemets uavhengighet.

Økonomiske kriterier: Svært lite samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjoner og næringsliv, koplet med høy arbeidsledighet, hindrer økonomisk vekst. Det er stort behov for ny politikk, samtidig som den politiske innblandingen i økonomien må bli mindre.

EU-rett: Kosovo er på de fleste områder i en tidlig fase av tilpasning.

Montenegro:
Politiske kriterier:EU-medlemskap er, sammen med ønsket om invitasjon til medlemskap i NATO, den utenrikspolitiske hovedprioriteten for Montenegro. Landet er moderat forberedt på mange politiske felter, men trenger å forbedre blant annet ytringsfriheten.

Økonomiske kriterier:Montenegro holder seg makroøkonomisk stabilt og er moderat forberedt på en fungerende markedsøkonomi.

EU-rett: Montenegro arbeider kontinuerlig med å tilpasse seg EU-rett og er nå i varierende stadier av tilpasning.

Serbia:
Politiske kriterier: Den serbiske regjeringen er dedikert til arbeidet med å bli EU-medlem. Det er fremgang på mange felter, blant annet samarbeid mellom institusjoner, reformer av rettsvesenet og arbeidet mot organisert kriminalitet. Samtidig er korrupsjon fortsatt et stort problem.

Økonomiske kriterier: Serbia er moderat forberedt på å utvikle en fungerende markedsøkonomi. Det er gjort store fremskritt med hensyn til å bedre det politiske rammeverket, og bedre regulering og skatteinnkreving har gjort at budsjettunderskuddet har blitt mye mindre. Inflasjon er lav, men arbeidsledigheten er høy.

EU-rett: Serbia er i framgang, men trenger blant annet å avvikle ordninger som hindrer import av landbruksprodukter.

Se også en ny rapport fra Europaparlamentet: The Western Balkans and EU Enlargement: Lessons learned, ways forward and prospects ahead.

 

Kommisjonens meddelelse om opphavsrett lekket

Europakommisjonens visjon om en moderne europeisk opphavsrett ventes fremlagt 9. desember. En lekket versjon av meddelelsen er allerede kjent.

Kommisjonen la forrige uke frem veikartet for en reform av opphavsrettsreglene, som er ett av de seksten initiativene i strategien for et digitalt indre marked. I desember vil en meddelelse bli presentert, som skal gi en helhetlig oversikt over hovedutfordringene knyttet til en modernisering av den europeiske opphavsretten. Kort tid etter fremleggelsen av veikartet meldte flere nyhetskilder at et tidlig utkast av denne meddelelsen var lekket.

På kort sikt vil Kommisjonen ifølge veikartet presentere to lovforslag (desember 2015/tidlig 2016):

• Grensekryssende portabilitet av innhold – Kommisjonen vil gi borgere mulighet til å ta med lovlig kjøpt elektronisk innhold over landegrensene (dette er relatert til ønsket om å fjerne geografisk blokkering).
• Implementering av WIPO Marrakesh avtalen, som omhandler tilgjengelighet til trykt materiale for blinde og svaksynte.

I løpet av våren 2016 vil Kommisjonen legge frem forslagene for en mer omfattende revisjon av opphavsretten. Meddelelsen som er ventet i desember skal vise hvordan Kommisjonen har tenkt å nå målet om en mer moderne europeisk opphavsrett, og tar blant annet for seg:

• Problemstillinger knyttet til territorial opphavsrett i det digitale indre marked, herunder lovforslaget om portabilitet, grenseoverskridende tilgang til online-tjenester, og tiltak for å forbedre dagens situasjon for europeiske verk, særlig filmers distribusjonsutfordringer i Europa.
• Problemstillinger knyttet til definisjonen av rettigheter og unntak fra rettigheter, som er relevant for distribusjon og tilgang til opphavsrettslig beskyttet materiale i det digitale indre marked.
• Problemstillinger knyttet til det opphavsrettslige markedet, inkludert utfordringer med økt bruk av mellomledd i innholdsdistribusjon, og innvirkningen det har på godtgjørelsen til rettighetshavere. Kommisjonen vil også understreke betydningen av en effektiv beskyttelse av åndsverk i møte med illegal virksomhet på nettet.

I en kommentar til den lekkede utgaven av meddelelsen, skriver The Register at Kommisjonen ikke bruker begrepet geoblokking i dokumentet, og har tonet ned språkbruken på området. Kommisjonen vil også «intensivere dialogen med den audiovisuelle industrien». I den lekkede versjonen skriver Kommisjonen at de ønsker en harmonisering av dagens opphavsrett, spesielt ved å se på territoriale aspekter, og ved å foreslå regler som er tilpasset den nye teknologien. Kommisjonen nevner grensekryssende distribusjon av TV og radio (Satellitt- og kabeldirektivet), hvor de for øyeblikket blant annet ser på konsekvensene av å utvide reglene til å inkludere kringkastingstjenester formidlet over Internett.

I Folketingets administrasjons EU-note om Kommisjonens arbeidsprogram for 2016, trekkes revisjonen av opphavsrettsregelverket frem som et av de mest politisk interessante initiativene i året som kommer.

 

Migrasjon: mangler det meste

Lite penger, lite relokalisering, lite personell, lite returer, lite hjelp. Det går sakte med gjennomføringen av EUs migrasjonstiltak.

Europakommisjonen publiserte fredag 6. november statusrapporten State of Play: Measures to Address the Refugee Crisis. Rapporten ser på gjennomføringen av de prioriterte tiltakene i EUs A European Agenda on Migration, og fokuserer på fem felter: budsjett, relokalisering, hotspots og retur, samt på hvordan medlemsstatene har respondert på Kroatia, Serbia og Slovenias aktivering av The EU Civil Protection Mechanism. Blant konklusjonene i rapporten er:

• Budsjett: Kommisjonen har foreslått å øke budsjettet for flyktninger med 1,7 milliarder euro for 2015 og 2016. Dette betyr at Kommisjonen totalt vil bruke 9,2 milliarder euro på flyktningkrisen i 2015 og 2016. Samtidig har et stort antall av EUs medlemsland ikke oppfylt sine økonomiske forpliktelser, og UNCHR, Verdens matvareprogram, EU Regional Trust Fund for Syria, Emergency Trust Fund for Africa og andre relevante organisasjoner mangler nærmere 2,3 milliarder euro.
• Relokalisering: I mai og september ble EUs medlemsland enige om en midlertidig relokaliseringsplan for 160.000 flyktninger. Bare 135 personer er hittil relokalisert – 105 fra Italia og 30 fra Hellas - og medlemslandene har bare stilt 3546 plasser til disposisjon. 61.744 plasser er ennå ikke allokert. Medlemslandene har hittil stilt med 162 av 374 ønskede eksperter til EUs støttekontor på asylfeltet, EASO, og 353 av 743 ønskede grensevakter til Frontex. Norge bidrar med to eksperter til EASO og tre grensevakter til Frontex.
• Hotspots:Fire av seks hotspots i Italia – Lampedusa, Pozzallo, Augusta og Trapani - er operasjonelle, med en samlet mottakskapasitet på 1500 flyktninger og en samlet bemanning på 45 personer. Tre av fem hotspots i Hellas – Lesvos, Chios og Samos – er operasjonelle, med en samlet mottakskapasitet på 1840 flyktninger. Den samlede bemanning på hotspots i Hellas, inkludert de to som foreløpig ikke er operasjonelle, er 101 personer.
• Retur: På EUs toppmøte 15. og 16. oktober ble effektiv retur vektlagt som avgjørende. Hittil er det imidlertid bare returnert 153 personer til Egypt og Tunisia fra hotspots i Italia, og ingen personer fra Hellas. I såkalte «Joint Frontex Reurn Flights» er det returnert til sammen 569 personer. Norge organiserte i slutten av september en returflyving til Nigeria.
• Respons til Kroatia, Serbia og Slovenia: EUs Civil Protection Mechanism er laget for å gi praktisk hjelp til medlemsstater i en krisesituasjon. Kommisjonen skriver i rapporten at for få medlemsstater hittil har respondert på Kroatia, Serbia og Slovenias ønske om hjelp, og at landene vil trenge langt mer ressurser enn de hittil har fått.

Migrasjonsruten over Balkan var også tema da EUs integrasjons- og innenriksministre møttes mandag 9. november. En konklusjon fra møtet er at det bør etableres registreringssentre for asylsøkere på Vest-Balkan - inkludert i land som ikke er EU-medlemmer, som Makedonia og Serbia - da hotspots-ordningen i Hellas og Italia ikke er tilstrekkelig for å få registrert strømmen av asylsøkere.

På møtet ble ministrene også enige om at EU skal lansere en felles informasjonsstrategi rettet mot asylsøkere, innvandrere og smuglere. Strategien har fem mål:

1. Å avskrekke migranter fra å legge ut på farlige reiser, og gi dem et alternativ til menneskehandlere.
2. Å forklare hvordan EUs regler om forvaltning av de ytre grenser og internasjonal beskyttelse fungerer, herunder regler om hjemsendelse, omfordeling og gjenbosetting.
3. Å gi en annen fremstilling av Europa enn menneskesmuglerne gir.
4. Å informere om tiltak mot menneskesmuglere.
5. Å informere om returoperasjoner.

Informasjonskampanjen skal gjøre det klart overfor asylsøkere at de ikke har rett til å velge hvilket EU-land de vil søke asyl i, men er pålagt å registrere seg i det første EU-landet de kommer til. Kampanjen vil også søke å gjøre det klart for asylsøkere at de ikke har noen rett til å nekte å samarbeide med relevante lokale myndigheter, og at søkere uten behov for beskyttelse raskt vil bli returnert.

Ministrene ble tillegg enige om at man på justisministermøtet 3.-4. desember skal ha en grundig diskusjon om Schengen-området. Diskusjonen skal inkludere erfaringer med midlertidig innføring av kontroll på indre grenser.

Migrasjon er ventet å være høyt på agendaen under G20-møtet kommende søndag og mandag.

 

Delingsøkonomi og «tjenestepass» i ny strategi

En agenda for delingsøkonomien, med regulering av tjenester som Uber og AirBnB, og innføring av  «tjenestepass» er de to forslagene som skapte størst oppmerksomhet da Europakommisjonen la fram sin nye strategi for det indre marked.

Økt vekst og sysselsetting og fjerning av investeringsbegrensninger er sentralt i strategien. Den inneholder mange konkrete tiltak, som skal følges opp videre. Kommisjonen ønsker å arbeide raskt, 14 av de 22 tiltakene skal gjennomføres allerede i 2016. I pressemeldingen fra Nærings- og fiskeridepartementet påpekes det at strategien får direkte betydning for Norge.

I den nye strategien foreslår Kommisjonen blant annet å:

• Utvikle en agenda for delingsøkonomien
  Agendaen vil inneholde retningslinjer for hvordan medlemslandene skal håndtere nye tjenester som Uber og AirBnB. I tillegg vil Kommisjonen vurdere behovet for regulering. «Innovative forretningsmodeller må oppmuntres og ønskes velkommen», sa EU-Kommissær Jyrki Katainen da strategien ble lagt fram.
  Ifølge det danske Ugebrevet A4, mener EU-jurist Peter Vesterdorff at Kommisjonen med dette sender et kraftig signal til EU-domstolen, som for tiden behandler en sak om nasjonale forbud mot drosjetjenesten Uber. Dansk fagbevegelse er kritisk til Kommisjonens «omfavnelse» av delingsøkonomien og mener man risikerer å gå tilbake til den tiden da det var opp til den enkelte å hele tiden sørge for at arbeidsforholdet er i orden. 
• Introdusere et «tjenestepass»
  Målet er at  det skal bli enklere for bedrifter og lønnsmottakere å levere tjenester i andre land. Passet skal utstedes av myndigheter i de enkelte landene. Forslaget har møtt motstand i europeisk fagbevegelse, som frykter at det kan føre til press mot regler på arbeidsmarkedet og dermed til sosial dumping. Dagens problemer i byggsektoren må løses før EU kan åpne for ytterligere konkurranse og fri bevegelse, mener ETUC.

I tillegg ønsker Kommisjonen å innføre lovgivning som hindrer diskriminering av forbrukere og entreprenører basert på nasjonalitet eller bosted. Dette er i tråd med initiativet om geografisk blokkering i strategien for det digitale indre marked. Det innebærer at de som ønsker å kjøpe tjenester eller varer i et annet EU-land ikke skal møte forskjellige priser, salgsbetingelser eller leveringsmuligheter, med mindre dette er begrunnet i objektive og etterprøvbare grunner.

Forenkling av momsreglene og et mer moderne rammeverk for immaterielle rettigheter er blant andre initiativ i strategien. I tillegg ønsker Kommisjonen å se til at godkjente yrker behandles på lik måte i medlemslandene, og at nye bedrifter blir værende i EU og ikke flytter til land med bedre betingelser. Kommisjonen ønsker også å få bedre mulighet til å samle informasjon fra ulike markedsaktører. Informasjonen skal gjøre Kommisjonens bedre i stand til å overvåke og håndheve EU-regler. 

Norge sendte i sommer, sammen med de andre EØS/EFTA-landene, et innspill til Kommisjonen. Forrige uke var det et felles møte mellom EU og EØS/EFTA-landene hvor den nye strategien var tema. I pressemeldingen fra EFTA står det at: «EEA EFTA States welcomed the adoption of the new Single Market Strategy and the fact that it reflected the priorities laid out in the EEA EFTA Comment from July 2015».

 

EU-enighet om klimafinansiering før Paris

Klimafinansiering blir viktig på klimatoppmøtet i Paris i desember. EUs finansministere bekreftet på tirsdag støtten til målet om å mobilisere 100 milliarder dollar per år til klimatiltak i fattige land. Folketingets Europaudvalg mener de ikke blir hørt.

Klimafinansiering er en samlebetegnelse på midlene som mobiliseres for å støtte u-landenes arbeid med utslippsreduksjoner og tilpasninger til klimaforandringene. Framgang i dette spørsmålet blir sett på som viktig for tilliten i klimaforhandlingene. De fattige landene ønsker en klar tidsplan og at finansieringskilder skal konkretiseres. Det har vært vanskelig å bli enige om hvordan man skal måle hvor mye privat klimafinansiering som blir mobilisert.

I konklusjonene fra rådsmøtet bekrefter EUs finansministre fortsatt støtte til målet om 100 milliarder dollar per år etter 2020, og at pengene skal komme fra offentlige, private og alternative kilder. Det var blant annet enighet om:

• å rapportere til FN om klimafinansiering, ønske om større åpenhet, støtte til erklæringen fra giverlandmøtet i september om hvordan man skal måle privat finansiering og et ønske om videreutvikling av målemetodene.
• å støtte en dynamisk tilnærming, hvor det blant annet tas høyde for den løpende utvikling i partenes evne til å bidra. Det oppfordres til effektiv bruk av offentlig midler. Privat klimafinansiering må spille en nøkkelrolle, men må suppleres med offentlig finansiering.
• at karbonprising er en nøkkelfaktor.

Finansministrene er positive til at FN nylig godkjente de åtte første prosjektene som skal få støtte gjennom Det grønne klimafondet. Samtidig påpekes det at EU til nå har bidratt med 46 prosent, og de understreker betydningen av at alle land bidrar.

I Danmark har Rådsmøtet fått oppmerksomhet fordi den danske finansministeren, Claus Hjort Fredriksen (V), ikke etterkom et ønske fra et stort flertall i Europaudvalget om å innhente et mandat før møtet. Det er ifølge lederen av Europaudvalget, Mette Gjerskov (S), aldri skjedd før at en regjering har avvist å følge et pålegg fra Europaudvalget. Flertallet mener at EUs holdninger til klimafinansiering kan få avgjørende betydning for inngåelsen av klimaavtalen i Paris, og at saker av «større rekkevidde» krever et mandat fra Europaudvalget. Finansministeren viser til at EUs forslag ikke medfører nye forpliktelser, og at det er dekket av mandatet som ble hentet inn før klimatoppmøtet i København i 2009.

Den svenske finansministeren, Magdalena Andersson (S), diskuterte klimafinansiering med riksdagens EU-nämnd på fredag. Etter møtet uttalte Andersson at EU har høye ambisjoner, og at Sverige har vært pådriver for å gjøre Det grønne klimafondet juridisk bindende. Den svenske regjeringen ønsker ikke en felles CO2-avgift for EU som skal finansiere bistanden, og heller ikke at overskuddet fra handelen med utslippsretter skal øremerkes for dette: «Vår ståndpunkt är att skatter är något som staterna ska bestämma själva».

Klimafinansiering var også oppe i debatten i Stortinget på tirsdag om den europolitiske redegjørelsen. Statsråd Vidar Helgesen måtte svare på spørsmål om hvilke konsekvenser kutt i klimatiltak fra norsk side vil ha for arbeidet med klimaavtalen i Paris.

 

Saker ESA vil diskutere med Norge

I alt 65 saker er meldt inn av ESA til det såkalte «pakkemøtet» med norske myndigheter 12.-13. november. «Pakkemøtet» holdes årlig mellom tjenestemenn fra ESA og representanter for norske myndigheter. Formålet er dialog og gjensidig utveksling av informasjon med sikte på å løse utestående saker. Den mest kontroversielle saken er kanskje verftsaken, hvor ESA, etter en klage fra NHO, stiller spørsmål ved Høyesteretts avgjørelse.

Oversikten nedenfor viser et utvalg av de sakene ESA og Norge skal diskutere på «pakkemøtet». Sakene er sortert ut fra hvor i beslutningsprosessen de befinner seg, og det er lenker til videre lesing.

Grunngitt uttalelse (ESAs siste advarsel)

• Nyt Norge - matvarer som omfattes av EØS-avtalen vil ikke lenger få offentlig støtte for å benytte merkeordningen Nyt Norge.
  
• Familiegjenforening - nordmenn som returnerer etter å ha bodd i et annet EØS-land, og andre EØS-borgere som arbeider og bor i Norge, er ikke sikret retten til å samle familien rundt seg.
• Hvitvasking - Norge har ikke fulgt opp EFTA-dommen fra desember 2013.
• Kjemikalieregelverket (PFOA) - det ensidige norske forbudet mot miljøgiften PFOA i forbrukerprodukter er i strid med EUs REACH-regelverk.

Åpningsbrev (ESA åpner traktatbruddsak)

• Alkoholimport for personlig bruk  - kravet om at selger og distributør skal være adskilt er i strid med EØS-avtalen. Venter på avgjørelse i EU-domstolen 12. november.
  
• Pasientrettigheter - norske kriterier for å godkjenne medisinsk behandling i utlandet.
• Familiegjenforening - Norge opphever ikke automatisk utvisningsvedtak mot borgere fra tredjeland dersom disse blir familiemedlemmer med EØS-borgere.
• Sakskostnader i domstoler - ulovlig diskriminering: saksøkte kan kreve at en saksøker som ikke har bopel i Norge stiller sikkerhet/bankgaranti.

ESA undersøkelser saker (klager/eget initiativ)

• Verftssaken - ESA mener at reglene om reise, kost og losji i tre norske allmenngjøringsforskrifter er i strid med EØS-retten. Regjeringen mener Høyesterett har avsagt en grundig dom, som er gjeldende rett i Norge. Vil ESA overprøve Høyesteretts avgjørelse?
  
• Vikarbyrådirektivet - ESA foretar en formell vurdering av den norske gjennomføringen av vikarbyrådirektivet, spesielt når det gjelder restriksjoner i lover og kollektive avtaler mot bruk av innleid arbeidskraft fra vikarbyråer.
• Kabotasje – allmenngjøring av tariffavtalene for godstransport. ESA har åpnet en egeninitiert sak for å se på om de norske reglene som ble vedtatt i mai, er i tråd med utstasjoneringsdirektivet og EØS-avtalens regler om fri flyt av tjenester.
• Studiestøtte - ESA stiller på nytt spørsmål ved de norske reglene for studiestøtte til utdanning i utlandet. Saken gjelder norske krav om botid og krav til norskkunnskaper for å få tildelt studiestøtte.
• Sjødeponi i Førdefjorden - ESA har mottatt tre klager på regjeringens vedtak i april om å tillate gruvedrift i Engebøfjellet og sjødeponi for gruveavfall i Førdefjorden. ESA har bedt norske myndigheter om informasjon.
• Kjemikalieregelverket (HBCD) - ESA har åpnet en egeninitiert sak for å se på det ensidige norske forbudet mot miljøgiften HBCD, og manglende notifisering til ESA.
• Datatilsynets uavhengighet - ESA har åpnet en egeninitiert sak for å se på uavhengigheten til Datatilsynet. Det vises til nyere rettspraksis i EU-domstolen.
• Markedsføring av kosttilskudd i Norge - etter en klage i mai 2014 har ESA sendt flere brev til norsk myndigheter om minimums- og maksimumsverdier av vitaminer og mineraler.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EU-programmer: deltagelse og nytte for kommunesektoren - rapport fra NIBR skrevet på oppdrag fra KS. Undersøkelsen viser at samtlige fylkeskommuner og 259 enkeltkommuner har deltatt i et EU-prosjekt i perioden 2007-2014. Dette utgjør 60 prosent av norske kommuner. De største kommunene deltar i størst grad.

Økonominytt fra EU-delegasjonen- novemberutgaven omtaler blant annet Kommisjonens høstprognoser, økonomisk statistikk, første pakke med tiltak for styrking av det økonomiske samarbeidet i euroområdet, avgjørelser i statsstøttesakene om Starbucks og Fiat, og avtale om informasjonsutveksling mellom EU og Liechtenstein.

Refugees/Migrants Emergency Response – Mediterranean - ukentlig oppdatering på flyktningkrisen fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

European Asylum-Seekers Crises: Scenarios - rapport fra ACAPS (The Assessment Capacities Project) som ser på fire mulige scenario for utviklingen på asylfeltet de neste 6-9 månedene. Ifølge rapporten er en «fortsatt håndterbar flyktningstrøm» det mest sannsynlige scenario.

Euro-Mediterranean statistics 2015 - fra Eurostat: «The 2015 edition of Euro-Mediterranean statistics presents updated series of key statistical data for 10 Mediterranean partners - Algeria, Egypt, Israel, Jordan, Lebanon, Libya, Morocco, Palestine, Syria and Tunisia - also known as the ENP-South countries, as well as data for the EU-28».

The euro area – Eurobarometer, opinionsundersøkelse fra Kommisjonen, viser at støtten til eurosamarbeidet aldri har vært høyere. 61 prosent av innbyggerne i eurosonen mener euroen er bra for landet deres. Innbyggerne i Luxembourg og Irland er mest fornøyd, mens italienerne er minst fornøyd med euroen.

Juncker Commission: First year report card – artikkel i Euractiv som gir Juncker-kommisjonen karakterbok etter ett år ved roret. Juncker-kommisjonen får blant annet C+ for håndteringen av flyktningkrisen, D for TTIP og B+ for energiunionen.  Se også Kommisjonens egen omtale av det første året. 

Understanding fisheries technical rules: An illustrated guide for non-experts - European Parliamentary Research Service, In-Depth Analysis: «A legislative proposal for a general review of the EU regulatory framework for technical measures in fisheries is expected to be submitted to the European Parliament in the near future […] These technical elements may often be referred to in law by using specific and specialised technical terms or vocabulary, which are not necessarily understandable for non-expert readers».

The EU rules on network neutrality: key provisions, remaining concerns - Briefing fra Europaparlamentet som omhandler regelverket for nettnøytralitet som Parlamentet formelt vedtok 27. november (Telekompakken). De nye reglene skal forhindre at internettleverandører forskjellsbehandler trafikk, men åpner for trafikkstyring i et begrenset tidsrom i gitte tilfeller, og at såkalte «spesialiserte tjenester» kan bli gitt fortrinnsrett.

Indre markedskonferansen arrangeres 30. november 2015. På programmet står blant annet Kommisjonens nye strategi for det indre marked, som sammen med arbeids- og mobilitetspakken og strategien for det digitale indre marknad vil være toneangivende for om Europa skal lykkes i å skape økt vekst.

Klima:

• A range of indicators monitoring progress made in the EU to tackle climate change - publikasjon fra Eurostat.
• Up to EUR 400 bn needed for clean EU energy grid by 2050 - rapport fra e-Highway2050, et konsortium støttet av blant andre Europakommisjonen.
• Synthesis report on the aggregate effect of the intended nationally determined contributions – rapport fra FN om klimagassutslipp. (Se Euractiv.com for et sammendrag).

The 1995 enlargement of the European Union: The accession of Finland and Sweden - European Parliamentary Research Service, Historical Archives Unit: «This year, Finland and Sweden celebrate the 20th anniversary of their accession to the European Union, as does Austria. This study is an examination of the events that surrounded this enlargement from the specific viewpoint of the first two countries, both Nordic states. The examination takes into account the relevant pressures and geopolitical and economic dynamics that shaped the conditions for the accession». Forhandlingene med Norge omtales også.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket).