Kommisjonens prioriteringer for 2016

Migrasjonsstyring, grenseforvaltning, energiunion, arbeidskraftmobilitet, selskapsskatt, momshandlingsplan, forsvarshandlingsplan, romstrategi og en sikkerhetsdagsorden er blant de 23 nøkkelinitiativene i Europakommisjonens arbeidsprogram for 2016.

Det er behov for en «grunnleggende revurdering av måten vi forvalter vår felles yttergrense og vårt europeiske asylrammeverk», står det i programmet. Kommisjonen vil i løpet av året presentere forslag til en European Border and Coast Guard, som bygger på en betydelig styrking av Frontex. I tillegg vil «smart border»-pakken trekkes tilbake og det vil legges fram et modifisert forslag.

Kommisjonen fastholder de ti prioriterte områdene fra forrige arbeidsprogram, og understreker at det ennå er tid for å gjennomføre disse. Mottoet for programmet er: «no time for business as usual», og det understrekes at : «Borgerne vil vurdere EU på om vi leverer resultater i forhold til de viktigste utfordringene som vårt samfunn står overfor i dag. Det er årsaken til at vi oppfordrer Europaparlamentet og Rådet til å prioritere lovgivningsarbeidet om de mest presserende forslagene».

Allerede i september la Kommisjonen fram et utkast til arbeidsprogram. Det har vært grunnlaget for dialogen med Rådet og Europaparlamentet. I en EU-note fra Folketinget framheves disse sakene som de politisk mest interessante: mobilitet og sosial dumping, kapitalmarkedsunion, opphavsrett, avskaffelse av geo-blokkering, sirkulær økonomi, samt midtveisevalueringen av EUs flerårige budsjett.

Kommisjonen varsler også ytterligere tiltak for at nasjonale parlament skal bli hørt i EUs beslutnngsprosess. Ingen konkrete forslag nevnes, verken et såkalt «grønt kort» eller en type initiativrett.

 

Mot tettere og dypere eurosamarbeid

Europakommisjonen presenterte 21. oktober en rekke forslag som utgjør første skritt mot et tettere og dypere eurosamarbeid. Ett sete i IMF, felles innskuddsgaranti og nasjonale konkurranseevneråd er blant forslagene som skaper diskusjon.

Forslagene er en implementering av Fase 1 av den såkalte «Fem-president-rapporten» for ytterlige styrking og fordyping av EUs økonomiske og monetære union (ØMU). Kommisjonen foreslår å:

  • Styrke den eksterne representasjon for eurosonen. Kommisjonen skisserer en plan for å la medlemmene i eurosamarbeidet snakke med én stemme i internasjonale fora. Spesielt foreslår Kommisjonen å få en enhetlig representasjon for euroområdet i Det internasjonale pengefondet (IMF), med presidenten av Eurogroup som representant. Kommisjonen foreslår nå dette målet i flere etapper.
  • Fullføre bankunionen gjennom en felles innskuddsgaranti. Dette vil sikre innbyggerne innskudd, uavhengig av geografisk plassering. Et lovforslag vil bli lagt fram i løpet av året.
  • Fornye det Europeiske Semester. Kommisjonen ønsker at felles utfordringer blir løst på en mer enhetlig måte på tvers av landegrensene. Det foreslås derfor at man i fremtiden først avholder diskusjoner og gir anbefalinger for hele euroområdet, for deretter å føre landsspesifikke diskusjoner. Sysselsetting og sosiale aspekter vil bli vektlagt. Kommisjonen vil sikre at sosial rettferdighet får større oppmerksomhet i nye makroøkonomiske tilpasningsprogrammer, som det ble gjort for Hellas, hvor Kommisjonen utarbeidet sin første sosiale konsekvensutredning.
  • Få bedre verktøy for økonomisk styring. Kommisjon foreslår at det opprettes nasjonale konkurranseevneråd, som skal følge med på hvordan landenes konkurranseevne utvikler seg og hvilken politikk som føres på feltet. Kommisjonen er i ferd med å opprette et uavhengig rådgivende europeisk finanspoltisk råd, som skal ha fire oppgaver: å evaluere implementeringen av EUs finanspolitiske rammeverk, gi råd om finanspolitikk for euroområdet som helhet, samarbeide med nasjonale finanspolitiske råd og gi ad-hoc råd på anmodning fra presidenten.

Ifølge Euractiv er forslaget om at EU-landene skal være representert med én stemme i IMF kontroversielt. De landene som i dag har plass i IMFs styre, Tyskland, Frankrike og Italia, anser at de har bedre muligheter til å påvirke vedtak og  beskytte sine nasjonale interesser ved å opptre individuelt. Tyskland er også kritisk til felles europeisk innskuddsgaranti. Financial Times refererer til et brev fra den tyske finansministeren, som legger vekt på at man først må få på plass flere tiltak for å styrke bankenes robusthet. Kommisjonen er enig, men viser til at man samtidig skal arbeide med de to andre pilarene i bankunionen: en felles tilsynsmyndighet (Singel Supervisory Mechanism) og en felles avviklingsmekanisme for kriserammede banker (Single Resolution Mechanism).

Europeisk fagbevegelse (ETUC) er opptatt av forslaget om opprettelse av nasjonale konkurranseevneråd. På tross av at Kommisjonen understreker at disse skal: «fullt ut respektere den rollen som partene i arbeidsmarkedet spiller», mener ETUC at Kommisjonens forslag legger for stor vekt på lønnskostnader uten å nevne andre faktorer som er like viktige for konkurranseevnen: «My fear is that the long-term aim is to influence wage settlements more strongly, and that’s a no-no for trade unions», sier Veronica Nilsson, den nordiske representanten i ETUCs styre.

Å lage en dypere og mer rettferdig økonomisk og monetære union er ett av Jean-Claude Junckers mål. «Fem-president-rapporten», som ble presentert 22. juni 2015 er basisen for å oppnå målet innen det neste tiåret. Rapporten foreslår å fullføre ØMU i tre faser, hvor den første fasen går fram til juni 2017. For å forberede overgangen fra Fase 1 til Fase 2, vil Kommisjonen våren 2017 legge fram en hvitbok som beskriver de neste stegene som trengs, inkludert rettslige tiltak for å fullføre ØMU i Fase 2. Hvitboken vil bli utarbeidet i samråd med presidentene i de andre EU-institusjonene. I midten av 2016 vil Kommisjonen etablere en ekspertgruppe for å utforske de juridiske, økonomiske og politiske sidene ved de mer langsiktige forslagene som er skissert i «Fem-president-rapporten».

 

Mange spørsmål til Kommisjonen om Safe Harbour

Ordvekslinga i LIBE-komiteen i Europaparlamentet viste at det er stor uvisse blant europaparlamentarikarane om effektane av dommen og ei generell mistru til Europakommisjonen i personvernspørsmål. Kommisjonen vil leggje fram ei melding i desember.

Justis-, forbruker- og likestillingskommissær Vera Jourová orienterte måndag Parlamentets borgarretts-, justis- og innanrikskomité (LIBE) om sine vurderingar av Safe Harbour-dommen som kom i oktober, jf. omtale i EU/EØS-nytt 7. oktober.

Medan kommissæren ga ei ryddig orientering innleiingsvis, var ho mindre komfortabel stilt overfor dei mange oppfølgingsspørsmåla ho fekk frå medlemmane i komiteen. Kommisjonen arbeider tett med dei europeiske personverntilsyna og ho viste til fråsegna som desse kom med 16. oktober. Ho varsla at Kommisjonen vil leggje fram ei melding i desember med vurderingar av situasjonen mellom anna for å sikre næringslivet nok informasjon. Samstundes har ho tett kontakt med amerikanske styresmakter og vil besøke Washington DC i midten av november for å drøfte situasjonen. Ein revidert Safe Harbour-avtale må innehelde betre tilsyn og evaluering av at verksemdene faktisk oppfyller sine plikter. USA har gått med på mange av EUs krav, men punktet om nasjonal sikkerheit er stadig vanskeleg.

Medlemmane av LIBE takka kommissæren for at ho informerte komiteen, men dei mange spørsmåla viste at det stadig er mange som meiner effektane av dommen er uklare. Mange var opptatt av at grunnleggjande rettar for EU-borgarane ikkje er noko som kan forhandlast bort. Det medfører også at kontroll og tilsyn må styrkast i USA. Mange var usikre på om USA ville vere villig til å endre sin praksis og si lovgjeving på ein måte som ville tilfredsstille krava i dommen. Det vart vist til at dommen er tredje gongen – datalagringsdirektivet og retten til å bli gløymt av søkemotorar var dei to fyrste – domstolen set EU-lovgjeving til side. Korleis vil Kommisjonen sikre at framtidig lovgjeving er i samsvar med den grunnleggjande EU-retten? Fleire etterspurte klarare svar frå Kommisjonen på effektar for avtalene for registrering av flypassasjerdata og bankdata og den såkalla paraplyavtalen mellom EU og USA om personvern. Det vart også spurt om effektar for TTIP. Kommisjonen vart bedt om å klargjere om ikkje nasjonale styresmakter i EU-landa gjennom sine overvakingsprogram knytt til nasjonal sikkerheit, også bryt EUs grunnleggjande rettar? Burde ikkje Kommisjonen derfor vurdere traktatsbrotsaker overfor visse EU-land? Komitéformannen avslutta runden med spørsmål med å vise til at det er behov for klare svar frå Kommisjonen og ein klar timeplan for når ein ny avtale kan kome på plass.

Jourová var tydeleg lite komfortabel da ho skulle svare på dei mange spørsmåla. Svara hennar var i mange tilfelle lite presise og ho svarte ikkje på alle spørsmåla. Ho viste til at forhandlingane om ein ny Safe Harbour-avtale hadde pågått sidan 2013. Kommisjonen hadde stansa forhandlingane i sommar nettopp for å få dommen på bordet og dermed ha eit klarare bilete av krava til ein ny avtale. Ho sa det ikkje er aktuelt å ofre grunnleggjande rettar i forhandlingar med USA eller andre. Ein ny Safe Harbour-avtale vil ha betre sertifisering og kontroll, og unntaka for overvakingstenestene ville vere klare og definerte. Det vil også bli lagt opp til at næringslivet må rapportere årleg om korleis dei oppfyller sine plikter. Personvern vil ikkje bli regulert gjennom TTIP. Safe Harbour-dommen er derfor ikkje relevant for forhandlingane om TTIP. Dommen er heller ikkje relevant for avtalene om overføring av bank- eller passasjerdata eller paraplyavtalen som er heilt ulike i natur.

Sjå elles eit innlegg på EU Observer 27. oktober frå Cameron F. Kerry som frå si tid i US Department of Commerce var USAs sjefrepresentant i diskusjonane om personvern og Safe Harbour. Han seier det er behov for ei rask løysing på den legale uvissa Safe Harbour-dommen har skapt for næringslivet. Om ein ikkje finn ei løysing, vil denne uvissa kunne ha same økonomiske effekt som proteksjonismen på 1930-talet fekk.

 

Historisk folkeavstemning i Nederland

En underskriftskampanje utløser for første gang en rådgivende folkeavstemning i Nederland. Avstemningen gjelder assosieringsavtalen mellom EU og Ukraina.

Det nederlandske valgrådet har verifisert at underskriftskampanjen for en folkeavstemning om assosieringsavtalen mellom EU og Ukraina er gyldig. Folkeavstemningen er det første resultatet av en ny nederlandsk lov som ble vedtatt i juli i år, som åpner for at 300 000 innsamlede underskrifter utløser en rådgivende folkeavstemning over ny lovgivning. Kampanjen for en folkeavstemning om assosieringsavtalen mellom EU og Ukraina har samlet inn nær 428 000 gyldige underskrifter, ifølge valgrådet.

Det satiriske nettstedet GeenStijl er blant initiativtakerne til underskriftskampanjen, og sier de valgte Ukraina-avtalen ved en tilfeldighet, som et av mange eksempler på EU-avtaler som blir innført i nederlandsk lov. Det nederlandske senatet ratifiserte assosieringsavtalen 7. juli, og avtalen var dermed første mulighet til å prøve ny EU-lovgivning i en folkeavstemning. Selv om det konkret er Ukraina-avtalen nederlenderne skal stemme over, er målet med avstemningen å reise en debatt om alle aspekter ved EU, ifølge en annen av initiativtakerne bak kampanjen, tenketanken Forum for demokrati. Det er varslet nye kampanjer for å utløse folkeavstemninger over handelsavtalene med USA og Canada når de er klare.

Folkeavstemningen må finne sted innen seks måneder, og et eventuelt nei vil kreve en ny behandling i det nederlandske parlamentet. Folkeavstemningen kan bli holdt i perioden hvor Nederland har formannskapet i EU, og «a No would, at the least, be embarassing», skriver EUobserver.

Ukrainas assosieringsavtale med EU ble undertegnet i fjor og skal binde Ukraina tettere til EU. Avtalen skal tre i kraft i 2016, etter at den har blitt ratifisert i de 28 medlemslandene. Kommisjonen avsluttet i sommer en høring om EUs naboskapspolitikk. Naboskapspolitikken er også relevant for Norge, siden EUs assosieringsavtaler med nye land delvis gir tilgang til det indre marked og EU-program. Norge har gjennom EFTA hatt en frihandelsavtale med Ukraina siden 2012, i tillegg til en bilateral landbruksavtale. 

Kosovo undertegnet denne uken en assosieringsavtale med EU, til tross for at flere EU-land ikke anerkjenner landets løsrivelse fra Serbia.

 

ESAs undersøkelser i saker om familiegjenforening

ESA har nylig  åpnet en ny sak mot Norge, fordi Norge ikke automatisk opphever utvisningsvedtak mot borgere fra tredjeland utenfor EØS-området dersom disse blir familiemedlemmer med EØS-borgere. 

Norge har tidligere, i to brev til ESA 27. mars 2015, vist til at det at en utenlandsk borger må søke om å få omgjort et utvisningsvedtak, ikke bør anses som et brudd på EØS-avtalen. Departementet skriver at en EØS-borgers og hans families rett til å oppholde seg i et annet EØS-land ikke er absolutt, og at Norge forbeholder seg retten til en effektiv og rettferdig kontroll med innvandringen til Norge, også i tilfeller der innvandringen faller inn under EØS-avtalen. Norge viser i den forbindelse til innvandringspolitiske hensyn og sikkerhetshensyn, og sikkerhetsspørsmål som oppstår med innvandrere uten klarlagt identitet eller innvandrere som bruker falske identitetspapirer. Departementet skriver likevel at det vil vurdere endringer i utlendingsforskriften. Ett av brevene er tilgjengelig på ESAs nettsider.

I sitt åpningsbrev fra 14. oktober skriver ESA at EØS-borgere og deres familiemedlemmers rett til å oppholde seg i et gitt EØS-land ikke er absolutt – det kan settes begrensninger i denne retten dersom det foreligger en seriøs trussel mot «public policy, public security or public health». Disse begrensningene tolkes likevel strengt, og dersom vilkåret om en seriøs trussel mot offentlige interesser, sikkerhet eller helse ikke er oppfylt, har en EØS-borger og hans familie normalt retten til å oppholde seg i ethvert land i EØS-området. ESA mener at utvisningsmulighetene Norge har i medhold av utlendingslovens kapittel 8 går for langt i forhold til EØS-retten. Det at en person ikke har fulgt et lands utlendingslovgivning eller har blitt dømt til fengsel, er i følge ESA ikke i seg selv tilstrekkelig grunnlag for en utvisning – vedkommende utgjør ikke nødvendigvis en seriøs trussel mot offentlige interesser, sikkerhet eller helse. I tillegg vil vedkommende som har blitt utvist, men som deretter har blitt familiemedlem med en EØS-borger, måtte søke om å få opphevet utvisningsvedtaket. UDIs saksbehandlingstid i slike saker er 6 måneder, og ESA mener at familiemedlemmet i disse månedene er forhindret fra å utøve sin rett etter EØS-avtalen til å fritt kunne bosette seg i et EØS-land. ESA mener derfor at Norge ved å kreve en søknad for å oppheve et utvisningsvedtak bryter artikkel 5 og 27 i Unionsborgerdirektivet og ber Norge om å svare innen to måneder.

ESA er også uenig med Norge i en annen sak om familiegjenforening. Nylig sendte Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) svar til ESA på en såkalt grunngitt uttalelse. ESA har i den grunngitte uttalelsen kommet med krav til Norge om å overholde EØS-reglene om fri bevegelighet for personer. ESA slår fast at nordmenn som returnerer etter å ha bodd i et annet EØS-land, og andre EØS-borgere som arbeider og bor i Norge, i dag ikke er sikret retten til å samle familien rundt seg. En slik uttalelse fra ESA er andre trinn i traktatsbruddprosedyren etter EØS-avtalen og Norge fikk to måneder på å følge opp uttalelsen – etter dette kan ESA beslutte å ta saken til EFTA-domstolen. Saken er tidligere omtalt i EU/EØS-nytt

ESA har i den grunngitte uttalelsen kommet frem til at Norge har fastsatt tilleggskriterier for familiegjenforening som er tvetydige og anvendes på en inkonsekvent og skjønnsmessig måte, og som derfor ikke er i tråd med EØS-regelverket. EØS-avtalen krever at rettighetene skal være presist og tydelig nedfelt i lovverket, slik at enkeltpersoner er fullt klar over dem og om nødvendig kan påberope seg dem i en domstol. Videre krever ESA at Norge må legge bedre til rette for innreise og opphold for visse kategorier av familiemedlemmer av EØS-borgere. I slike saker må norske myndigheter basere sine vedtak om å tillate eller nekte innreise eller opphold på en grundig vurdering av de personlige omstendighetene i saken, med mål om å holde familien samlet.

ASD har nå svart ESA og er blant annet enig i at definisjonen av «andre familiemedlemmer» i den norske utlendingsloven er for restriktiv. Et endringsforslag har derfor nettopp vært på høring. Departementet er videre ikke helt enig med ESA i deres fortolkning av EØS-avtalen med hensyn til rettighetene til familiemedlemmer med tilhørighet utenfor EU, og ber ESA om å utdype deres fortolkning ved eventuelle fremtidige saker.

Departementet skriver også at de er enig med ESA i at et rundskriv som gjelder familiegjenforening for nordmenn eller EØS-borgere som har oppholdt seg i andre EU/EØS-land er for uklart formulert og derfor vil bli endret. Departementet er likevel ikke enig at dette rundskrivet i seg selv er i strid med EØS-avtalen. Departementet opplyser videre at Oslo tingrett for øyeblikket har en sak om familiegjenforening med norske borgere som har oppholdt seg utenlands uten å arbeide i EØS, og som nå returnerer til Norge. Oslo tingrett har i denne saken bedt om en uttalelse fra EFTA-domstolen, og EFTA-domstolens svar vil kunne ha betydning for rundskrivet. Departementet har også en rekke merknader til ESAs fortolkning av EØS-avtalen og den norske utlendingsretten, blant annet mener departementet at det ikke er i strid med Norges EØS-forpliktelser å foreta en vurdering av om grunnen til at den norske borgeren hadde flyttet til et annet EØS-land var «genuine and effective».

 

Radikalisering på dagsorden i EU

Den 19. oktober ble det arrangert en ministerkonferanse om radikalisering i fengsel. Samme dag vedtok LIBE-komiteen i Europaparlamentet en rapport om tiltak for å bekjempe radikalisering. Saken vil også være tema på justisministermøtet i desember.

I alt 18 ministre og et stort antall fagfolk deltok på konferansen Criminal justice response to radicalisation. Diskusjonen konsentrerte seg om følgende områder:

  • tiltak for å hindre radikalisering i fengslene (skal innsatte isoleres?)
  • hvordan  forbedre risikovurderingene (hvordan oppdage tegn til radikalisering?)
  • nye utfordringer for dommere og påtalemyndighet (rehabiliteringsprogrammer i straffesaker)

På tross av at kriminallovgivning er et nasjonalt anliggende, så mange av ministrene behov for samarbeid på EU-nivå. Dette gjelder for eksempel harmonisering av definisjoner av straffbare handlinger, samt hvordan ansvarliggjøre eierne av sosiale nettverk når det gjelder hatefulle ytringer. Ministrene diskuterte også samarbeid med tredjeland, utveksling av informasjon, og koordineringsrollen til Eurojust og Europol. Et annet tema var sammenhengen mellom terrorisme og organisert kriminalitet, særlig menneskehandel knyttet til dagens store migrasjonsstrømmer.

På justisrådsmøtet i juni ble EUs strategi for indre sikkerhet 2015-2020 vedtatt. Forebygging av terror og bekjempelse av radikalisering var en av tre hovedpunkter i strategien, sammen med bekjempelse av organisert kriminalitet og cyber-kriminalitet. Det pekes på at dette er grenseoverskridende utfordringer hvor det er behov for felles europeisk innsats.

Parlamentets Borgerrettighets-, justis- og innenrikskomite (LIBE) har arbeidet med en egeninitiert rapport om radikalisering. Det framheves at 5 000 EU-borgere antas å ha sluttet seg til terroristorganisasjoner for å sloss i Irak eller Syria. Saksordfører Rashida Dati (EPP, Frankrike), peker på at muligheten for fri bevegelse innenfor Schengen-grensen gjør at «svaret må være europeisk». Det innebærer ikke færre ansvarsområder for medlemslandene, men mer samordning og samarbeid. I rapporten understrekes problemet med spredning av ulovlig innhold via internett, og behovet for å kunne pålegge internettjenester å ta ansvar for sletting. 

I den europapolitiske redegjørelsen i februar omtalte statsråd Vidar Helgesen EUs arbeid mot radikalisering, og sa at man fra norsk side vil «følge debatten tett og bidra til EUs innsats der vi kan». NUPI-forsker Francesco Strazzari mener at: «Norge bør definitivt og i så stor grad som mulig forsøke å slutte seg til de initiativene som tas på et felleseuropeisk nivå».

 

Skatt: EP vil ha meir innsyn og informasjonsutveksling

Europaparlamentet har gjort fleire skattevedtak denne veka. Medan Parlamentet i ein del samanhengar kan framstå som splitta, vart vedtaka om skatt gjort med store fleirtal.

Spesialkomiteen for førehandsavgjerdsler og vedtak med liknande verknad, vedtok måndag ein rapport om skatteavgjerdsler. Komiteen seier at selskapsskatt i EU må bli meir rettferdig og at det må bli meir innsyn. I pressemeldinga skriv Parlamentet at hovudprinsippet er at multinasjonale selskap skal betale skatten der dei tener pengane. Dagens skattekonkurranse er uheldig. Den fører til lav skatt for store selskap, og dermed høgare skatt for vanlege borgarar og små og mellomstore verksemder. Det er behov for eit felles skattegrunnlag for selskapsskatt. Komiteen oppmodar land om systematisk å dele informasjon om skatteavgjerdsler og anna informasjon som kan påverke andre land. Komiteen har fleire gonger klaga over at store selskap ikkje har gjeve informasjon. Multinasjonale selskap blir nå gitt frist til 16. november for å kome med informasjon. Plenumsavrøystinga av rapporten vil finne stad siste veka i november. Sjå også denne artikkelen frå Europaparlamentet om skattlegging i EU

I plenum tysdag vedtok Europaparlamentet eit innspel til eit framlegg til direktiv frå Europakommisjonen om nettopp automatisk utveksling av informasjon av skatteavgjerdsler. Rådet vart einige om direktivet tidligare denne månaden. Medan Rådet har gått inn for at berre grensekryssande avgjerdsler skal vere omfatta, tok Parlamentet til orde for at det skal gjelda alle avgjerdsler. Parlamentet meiner alle slike avgjerdsler i prinsippet kan ha grensekryssande effekt. Rådet ynskjer heller ikkje at Kommisjonen skal ha noko rolle i å handsame informasjonen. Parlamentet meiner Kommisjonen burde ha ei tilsynsrolle. Parlamentet meinte også, i motsetning til Rådet, at direktivet burde ha tilbakeverkande kraft. Det er Rådet som har kompetanse på dette området og Rådet treng dermed ikkje ta omsyn til synspunkta til Parlamentet.

Parlamentet vedtok tysdag også sitt syn på ein avtale mellom EU og Sveits som skal gje auka innsyn i EU-borgarane sine konti i sveitiske bankar. I pressemeldinga skriv Europaparlamentet at frå 2018 skal Sveits og EU automatisk utveksle informasjon om kontoane til sine respektive borgarar. Med Parlamentets godkjenning, kan EU og Sveits nå inngå ein avtale. Avtalen må også godkjennast av det sveitsiske parlamentet. 

 

Energieffektivisering - flere EU-land får advarsel

Europakommisjonen gir elleve EU-land siste advarsel for mangler i gjennomføringen av EUs energieffektiviseringsdirektiv. Landene kan bli dømt til å betale bøter. Norge har ikke gjennomført direktivet, og regjeringen vurderer direktivets EØS-relevans.

Et viktig formål med energieffektiviseringsdirektivet er å følge opp EUs overordnede mål om 20 prosent effektivisering innen 2020. Medlemslandene pålegges å utarbeide energieffektiviseringsplaner og foreslå nasjonale mål. Kommisjonen skal  vurdere disse. Fristen for gjennomføring i EU var 5. juni 2014.

Forrige uke vedtok Kommisjonen å sende en såkalt grunngitt uttalelse til elleve land, blant dem Finland. Kommisjonen understreker at de vil fortsette å overvåke gjennomføringen av direktivet, og ta opp eventuelle mangler ved senere anledninger. Landene har i slike traktatbruddsaker to måneder på å gjennomføre tiltak. Deretter vil Kommisjonen vurdere om saken skal tas videre til EU-domstolen. Dersom et land taper saken i domstolen, vil det bety store dagsbøter fram til direktivet er gjennomført.

Verken energieffektiviseringsdirektivet eller det reviderte bygningsenergidirektivet er tatt inn i EØS-avtalen. I debatten om den europapolitiske redegjørelsen i mai, sa statsråd Vidar Helgesen at: «Der har vi vedtatt at vi vil ta inn bygningsenergidirektivet – med forsøk på noen tilpasninger – og vi har energieffektiviseringsdirektivet til vurdering». Til Nationen 10. mars, sa olje- og energiminister Tord Lien følgende om manglende gjennomføring av direktiver for energieffektivisering: «Det er nokre av dei her direktiva som vert mykje dyrare å innføre i Noreg enn i dei aller fleste EU-land, og det gjer at vi må vurdere både kor vidt det skal innførast, og kva for tilpassingar vi må ha for innføring».

Så lenge direktivet ikke er tatt inn i EØS-avtalen har ikke EFTAs overvåkingsorgan ESA myndighet til å åpne en traktatbruddsak mot Norge.

Energieffektivisering er også en sentral del av Kommisjonens forslag om energiunion. Da forslaget ble lagt fram i februar understreket Kommisjonen at energieffektivisering, i tillegg til ferdigstillelsen av det indre energimarkedet, er nøkkelen til EUs energisikkerhet. Det europeiske råd vedtok i oktober 2014 at EU skal øke energieffektiviteten med 27 prosent innen 2030. Målet skal revideres innen 2020, med tanke på en økning til 30 prosent.

 

Finland ønsker studieavgift for utenlandske studenter

Europakommisjonens årlige rapport viser små endringer i studieavgift, stipend og lån. Imidlertid foreslo den finske regjeringen forrige uke at studenter fra land utenfor EØS skal betale studieavgift dersom de ikke studerer på finsk eller svensk.

Rapporten, utgitt av Eurydice, inneholder informasjon fra i alt 37 europeiske land, blant andre Norge. Den består av to deler: en sammenligning av de ulike nasjonale ordningene for studieavgift, stipend og lån, og en oversikt for hvert enkelt land. 

Det er fortsatt store variasjoner mellom landene. Når det gjelder stipend, er den viktigste endringen det siste året at Nederland har fjernet grunnstipendet. Det er fortsatt mulig å få et behovsprøvd stipend, som er knyttet til foreldrenes inntekt. Estland har også gjort endringer, og blant annet knyttet stipendet til eksamensresultater og til enkelte «smarte spesialiseringsområder». Det vises også til at Norge, sammen med Liechtenstein og Tyskland, er de eneste landene som har et system som kombinerer stipend og lån.

De aller fleste land har en form for studieavgift. Kun Hellas, Kypros, Finland, Sverige og Norge krever ikke avgift. Rapporten har ingen samlet oversikt over hvilke land som har studieavgift for studenter fra land utenfor EØS. Dette kommer imidlertid delvis fram i landoversiktene.

Den finske regjeringen foreslo 22. oktober at utenlandske studenter fra land utenfor EØS, som ikke studerer på finsk eller svensk, skal betale minst 1 500 euro i året i studieavgift. I 2014 utgjorde det 15 300 studenter (77 prosent av alle utenlandske studenter). Ifølge regjeringen er det bare Island og Norge som ikke krever en form for avgift fra disse internasjonale studentene.

Denne uken la det danske Uddannelses- og forskningsministeriet fram nye tall for antallet utenlandske studenter. Fra 2008 til 2014 er antallet nesten doblet. Internasjonale studenter utgjorde i 2014 omtrent 10 prosent av alle som tok høyere utdanning. Regjeringen varsler at den vil legge fram en strategi for å beholde flere av de internasjonale studentene i Danmark.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EU Cooperation with Third Countries in the Field of Migration – rapport skrevet på oppdrag fra LIBE-komiteen i Europaparlamentet: «reflects on the imbalances of EU external action as well as on the lack of evidence on the impact and efficiency of EU funding regarding the objectives of the migration policy, which are sometimes conflicting with the development goals».

Forvaltning af de ydre grænser – faktaark fra Europaparlamentet: «Politikken for forvaltning af de ydre grænser har undergået en betydelig udvikling i løbet af det seneste årti med oprettelsen af instrumenter og agenturer som f.eks. Schengeninformationssystemet, visuminformationssystemet og grænseagenturet Frontex. Efter en kort periode med konsolidering har de udfordringer, der er forbundet medtilstrømningen af flygtninge og migranter, udløst en ny periode med et skift i retning af meredirekte operationel støtte og af en europæisering af grænseforvaltningspolitikken».

Turkey’s refugee politics – kort notat fra EU Institute for Security Studies: «Turkey’s government recently overhauled its immigration laws in a process of exemplary transparency. It has also won plaudits for its high standard of care for Syrian refugees. And yet, Turkey is struggling to adopt a predictable and long-term approach to the refugee crisis. The problem is not just the sheer volume of the flows: it is the way these impact on three specific mobility regimes – with Turkey’s southern neighbours, with Turkey’s own minority groups, and with the European Union».

Flyktninger i Norge - artikkel fra SSB: «Flyktningstrømmen skaper avisoverskrifter over hele Europa. Dette gjelder også Norge, men tross stor oppmerksomhet har kun en svært liten andel flyktninger funnet veien hit foreløpig»

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler - rapport fra Senter for lønnsdannelse, skrevet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet: «Økningen i innvandringen etter EU-utvidelsene siden 2004 har gitt et tilbudssjokk i deler av det norske arbeidsmarkedet. Lønns- og prisdannelsen og arbeidsmarkedets virkemåte er med det endret. Produktivitetsveksten har falt. Allmenngjøring av deler av tariffavtaler har kun i begrenset grad motvirket endringene. […] Innvandringen skiller seg fra lavlønnskonkurranse i produktmarkedene ved at norske arbeidere med tilsvarende kompetanse får mindre utbytte fra produktivitetsveksten. Det rokker ved kjerneverdier i den norske lønnsdannelsesmodellen».

Going to Extremes: Politics after Financial Crisis, 1870-2014 – rapport fra det tyske forskningsinstituttet IFO, som har undersøkt 827 parlamentsvalg i 20 land i perioden 1870 til 2014: «After a crisis, voters seem to be particularly attracted to the political rhetoric of the extreme right, which often attributes blame to minorities or foreigners. On average, far-right parties increase their vote share by 30% after a financial crisis. Importantly, we do not observe similar political dynamics in normal recessions or after severe macroeconomic shocks that are not financial in nature».

The Independent Barents Observer – ny avis. Tidligere redaktør i Barents Observer, Thomas Nilsen, er redaktør for den nye avissatsingen. Atle Staalesen er direktør. Formålet er å formidle frie og uavhengige nyheter og analyse om Barentsregionen og Arktis for et bredt internasjonalt publikum.

Lessons From Switzerland: How might Britain go about business outside the EU? – notat fra Jonathan Lindsell, Civitas. I notatet omtales sveitsiske erfaringer med å forhandle fram frihandelsavtaler: «With an economy much smaller than Britain's, not to mention the EU's, it has hammered out trade agreements with an impressive array of global partners. But what kind of terms is it able to extract?».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket), Maria Bakke (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 28.10.2015 11:14