Vikarbyrådirektivet: ESA vurderer norske restriksjoner

EFTAs overvåkingsorgan ESA har bestemt seg for å foreta en formell vurdering av den norske gjennomføringen av vikarbyrådirektivet, en såkalt «conformity assessment». Norske myndigheter må svare på spørsmål om berettigelsen av de norske restriksjonene.

Brevet fra ESA til Arbeids- og sosialdepartementet (ADD) ble sendt 8. januar. Departementet har frist til 15. februar med å svare, men har fått forlenget fristen fram til 27. mars. 

ESA ønsker svar på gjennomføringen av artikkel 4 i vikarbyrådirektivet. Den sier at man kan ha restriksjoner og forbud mot bruk av innleid arbeidskraft fra vikarbyråer, men at det må begrunnes i allmenne hensyn. ESA viser til tidligere brev fra Norge som sier at det finnes slike restriksjoner både i lovverket og i kollektive avtaler, men at de er berettiget ut fra grunner som er oppgitt i artikkel 4 i direktivet. 

Departementet blir bedt om å sende ESA utfyllende informasjon om restriksjoner og forbud i lovverk og tariffavtaler, sammen med begrunnelsene for at disse er berettiget og proporsjonale.

Det er arbeidsmiljølovens § 14-12 som inneholder begrensninger på innleie. Arbeidsdepartementet gjennomførte i februar 2012 en rettslig vurdering av vikarbyrådirektivet. Det slås fast at begrensningen i § 14-12 er en restriksjon i henhold til vikarbyråets bestemmelser, men at det blant annet kan begrunnes ut fra behovet for et velfungerende arbeidsmarked. Det argumenteres også for at begrensningene ikke går lenger enn det om er nødvendig «for å oppnå formålet om hovedvekt på faste ansettelsesforhold og topartsrelasjoner». 

Dag Seierstad skriver i Klassekampen 7. februar at departementets tolkning ble gjort for å imøtegå argumenter innenfor fagbevegelsen, og antakelig også for å bygge opp en sterkest mulig posisjon foran en eventuell sak i ESA/EFTA-domstolen. Seierstad er også kritisk til at ESA kan blande seg inn i norske tariffavtaler. 

I forbindelse med Stortingets behandling av vikarbyrådirektivet, står det i Arbeids- og sosialkomiteens innstilling at: «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger regjeringens juridiske forståelse av vikarbyrådirektivet til grunn. Dette tilsier at norsk arbeidsmiljølovgivning er forenlig med EØS-avtalen og at det ikke vil bli behov for endring av arbeidsmiljølovens bestemmelser om innleie (§ 14-12) på bakgrunn av innføringen av vikarbyrådirektivet». 

Da direktivet ble vedtatt i EØS-komiteen, la Norge fram en erklæring hvor regjeringen slår fast at den legger til grunn at norske regler vedrørende bruk av ansatte i vikarbyrå er forenlige med direktivet, og at Norge vil føre en ambisiøs politikk for å sikre at fast tilsetting fortsatt er hovednormen i norsk arbeidsliv, og for å sikre akseptable lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i vikarbyrå. 

 

EU-arbeidsgruppe ønsker restriktiv bruk av helsedata

EUs arbeidsgruppe for databeskyttelse (Artikkel 29-gruppen) vil ha stram regulering av data fra helse-apper.

I et brev til Europakommisjonen klargjør arbeidsgruppen hvilke data som faller inn under betegnelsen helsedata, og som dermed har utvidet beskyttelse under det nåværende databeskyttelsesdirektivet og den nye personvernforordningen som det forhandles om i Rådet.

Arbeidsgruppen mener personlige data er helsedata når:

  • Dataene er klart medisinske.
  • Det er rådata som kan brukes i kombinasjon med andre data for å trekke konklusjoner om en persons helse.
  • Konklusjoner blir dratt om en persons helsestatus eller helserisiko på grunnlag av dataene.

Arbeidsgruppen er tydelig på at enkeltpersoner må gi sitt klare samtykke til bruk av helsedata innhentet ved hjelp av applikasjoner, og at utviklere må sikre at brukere er informert om graden av beskyttelse før applikasjonen lastes ned. Denne restriktive holdningen vil være på kollisjonskurs med stemmer i Rådet som ønsker å lette tilgangen til medisinske data i forskningsøyemed, skriver Europolitics. Norske og svenske forskningsmiljøer har tidligere advart om at den nye personvernforordningen vil få konsekvenser for forskningen.

Kommisjonen lanserte i fjor en grønnbok og en høring om m-Helse, mobile løsninger rettet mot å bedre borgernes helse og trivsel gjennom bruk av applikasjoner for mobiltelefoner og annet trådløst utstyr. I januar ble en oppsummering av høringen presentert. Det er i forbindelse med dette initiativet Kommisjonen har bedt arbeidsgruppen for databeskyttelse om en vurdering.

 

Mer systematisk grensekontroll i Schengen?

Det var på forhånd usikkert hvor langt EUs stats- og regjeringssjefer ville gå for å innføre en mer systematisk kontroll av yttergrensene. I stedet for en revisjon gikk EU-lederne inn for å anvende dagens regler bedre og innføre felles risikoindikatorer.

I konklusjonene fra toppmøtet står det at man ønsker at dagens regler anvendes fullt ut for å styrke og modernisere kontrollen av yttergrensene: «Vi er enige om omgående at foretage systematiske og koordinerede kontroller af enkeltpersoner, der udøver retten til fri bevægelighed, i databaser af relevans for terrorbekæmpelsen på basis af fælles risikoindikatorer, og til dette formål bør Kommissionen hurtigt udstikke operationelle retningslinjer; vi vil også overveje en målrettet ændring af Schengengrænsekodeksen, hvor det er nødvendigt, for at muliggøre permanente kontroller, på basis af et forslag fra Kommissionen».

Dagens regler tillater ikke en systematisk kontroll av EU-borgere. På yttergrensene undersøkes kun pass og identitet. Omtrent 30 prosent av passene som framvises ved inn og utreise sjekkes elektronisk for å undersøke om de er stjålet, mistet eller forfalsket. Frankrike og Spania har vært pådrivere for at EU-borgere skal kunne utsettes for mer dyptgående sikkerhetskontroller enn det som er tillatt i dag. Både Europakommisjonen og Europaparlamentet er kritiske til en slik revisjon, og mener den både er unødvendig og at det på sikt kan undergrave retten til fri bevegelse innenfor EUs grenser. Toppmøte-konklusjonen innebærer at man utsetter beslutningen og i stedet ber Kommisjonen om å vurderere en mulig endring.

Ifølge Europolitics vil vedtaket på toppmøtet om å utarbeide «felles risikoindikatorer» være prinsipielt nytt. Til nå har kontroll av EU-borgere opp mot politidatabaser, som en del av yttergrensekontroll, aldri vært gjenstand for felles kriterier. Hvert enkelt Schengen-land har, i henhold til artikkel 7 i Schengen grenskodeks, satt sine egne risikokriterier. Europolitics viser til at en felles indikator for eksempel kan dreie seg om at mannlige EU-borgere i alderen 18 til 25 år som kommer fra Tyrkia eller Syria skal sjekkes mot politidatabasene. De felles indikatorene kan allerede bli vedtatt på rådsmøtet 12. mars. De vil være unntatt offentlighet.

Toppmøtet vedtok også flere andre tiltak i arbeidet mot terrortrusler, blant annet:

  • Tiltak for å spore og fjerne internettinnhold som fremmer terrorisme eller ekstremisme. Sverige er blant landene som er kritiske til dette tiltaket og fikk EU-lederne med på at dette måtte være i overensstemmelse med nasjonale grunnlover. Et resultat kan være at EU samler informasjon om nettsider som oppfordrer til terror, men at det er opp til landene selv å bestemme tiltakene.
  • Europaparlamentet ble oppfordret til så raskt som mulig å vedta direktivet om automatisk utveksling av passasjeropplysninger (PNR). Dagen før hadde Parlamentet blitt enige om at direktivet skulle være vedtatt i 2015, forutsatt at man samtidig innførte nye og strengere regler for personvern.
  • Samarbeidet mellom etterretningstjenestene skal utdypes.
  • Økt samarbeid for å hindre ulovlig våpenhandel
  • Rask gjennomføring av de skjerpede reglene som skal hindre hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.

 

EASO-rapport om sikkerheitssituasjonen i Afghanistan

Det europeiske støttekontoret på asylfeltet (EASO) publiserte fredag ein 216-siders rapport over sikkerheitssituasjonen i Afghanistan.

I rapporten blir det vist til at opprørsgrupper i aukande grad har gjennomført større angrep på afghanske sikkerheitsstyrkar, og det blir også vist til store regionale skilnader i sikkerheitssituasjonen i landet. Størstedelen av rapporten er via oversikter over situasjonen i kvar av dei 34 provinsane i Afghanistan, pluss hovudstaden Kabul. I rapporten blir det også gjennomgått fleire aktuelle tema, som styresmaktene sine mulegheiter for å sikra lov og orden, og verknader av valden for sivilbefolkninga og den politiske prosessen i landet. 

Målet med Afghanistan-rapporten er å gi sikkerheitsrelatert informasjon som er relevant for vedtak om internasjonal beskyttelse (flyktningstatus og subsidiær beskyttelse), og meininga er at EASO skal oppdatera rapporten kvar sjette månad. 

Noreg tar del i arbeidet i EASO med observatørstatus.

 

EU-dom styrker avgjørelsen i verftssaken

EU-domstolens avgjørelse 12. februar slår fast at finske lønnsregler også skal gjelde for de utenlandske arbeidstakerne som er utstasjonert i Finland, og at finske fagforeninger kan føre de utstasjonerte arbeidstakernes sak i retten.

Saken i EU-domstolen (C-396/13) er relevant for Norge. Den norske regjeringen avga skriftlig innlegg i desember 2013 og et innlegg i den muntlige høringen i juni. EU-domstolens avgjørelse støtter regjeringens syn om at  innholdet i minstelønnsbegrepet i utstasjoneringsdirektivet  skal fastlegges i lovgivningen i vertslandet. Det forutsettes at de nasjonale reglene for beregninger og innplassering er bindende og åpne.

Det var også knyttet spenning til saken fordi den har visse paralleller til Høyesteretts avgjørelse i verftssaken. LOs advokat i saken, Håkon Angell, mener dommen styrker Høyesteretts avgjørelse ved at minstelønn etter  direktivet skal defineres ut fra nasjonal lovgivning og praksis. Også når det gjelder reise, kost og losji er EU-dommen i samsvar med verftssaken, sier Angell. I dommen står det at betaling for losji og matkuponger ikke er en del av minstelønnen, mens den daglige transporttiden til og fra arbeid, dersom det er over en time, skal anses som en del av minstelønnen.

NHO har klaget Høyesteretts avgjørelse til EFTAs overvåkingsorgan ESA, og avgjørelsen i EU-domstolen kan få betydning for om ESA åpner en sak mot Norge.

Den finske saken gjelder 186 polske elektrikere som er utstasjonert på et finsk kjernekraftverk. Den finske fagforeningen mente at arbeiderne ikke fikk riktig lønn og riktig kompensasjon for dekking av utgifter til reise, kost og losji. En finsk domstol ba EU-domstolen om å tolke utstasjoneringsdirektivet. EU-domstolen slår fast at direktivet tjener et dobbelt formål. For det første skal det sikre en rettferdig konkurranse mellom de innenlandske bedriftene og de bedriftene som leverer utstasjonerte arbeidstakere. For det andre skal det sikre de utstasjonerte arbeidstakerne en kjerne av ufravikelige regler om minimumsbeskyttelse i vertslandet.

Den europeiske faglige samorganisasjonen ETUC omtaler dommen som den første endringen av retning etter Laval-dommen i 2007: «the equal pay principle has trumped social dumping and competition at all costs. We welcome this judgment which was indispensable for the dignity of posted worker».

EU-domstolens avgjørelse er ikke i tråd med den foreløpige uttalelsen fra EUs generaladvokat i september.

 

Bedre økonomisk styring i eurosonen - hva må til?

Fram til toppmøtet i juni oppfordres medlemslandene til å diskutere elleve spørsmål knyttet til utviklingen av en tettere samordning av den økonomiske politikken i eurosonen.

Diskusjonsnotatet Preparing for Next Steps on Better Economic Governance in the Euro Area ble lagt fram på EU-toppmøtet 12. februar. Bak notatet står fire EU-ledere: Jean-Claude Juncker (Kommisjonen), Donald Tusk (Rådet), Jeroen Dijsselbloem (eurogruppen) og Mario Draghi (sentralbanken). Det er stats- og regjeringssjefene i eurosonen som i oktober ba om en vurdering av de neste stegene mot bedre koordinering av den økonomiske politikken, konvergens og solidaritet. En endelig rapport skal presenteres på toppmøtet i juni.

I notatet oppsummeres status for Den økonomiske og monetære unionen (ØMU), og det pekes på de viktigste manglene:

  • Tiltak må ta høyde for at det er forskjeller mellom medlemslandene.
  • Bindende tiltak for å fremme vekst  i eurosonen.
  • Styrke Det indre marked (energi og digital økonomi framheves spesielt).
  • Fremme mobil arbeidskraft.
  • Større integrasjon i kapitalmarkedene (en grønnbok om en kapitalunion legges fram i dag).

De elleve spørsmålene som stilles dekker alt fra hvordan man kan sikre en bedre gjennomføring og håndheving av det økonomiske og finanspolitiske rammeverket, til mer kontroversielle spørsmål om det er behov for egne institusjoner og eget budsjett.

Det pekes på at EU ikke har greid den økonomiske gjenreisningen etter krisen like godt som USA, noe som kan skyldes en ufullstendig monetær union og manglende institusjoner. Ikke desto mindre er euroen verdens nest viktigste valuta etter dollaren.

Arbeidet med en tettere økonomisk union er bakteppet for vanskelige forhandlinger mellom den nye greske regjeringen og EU om hvilken økonomisk støtte Hellas kan vente seg framover. Hellas' finansminister Yanis Varoufakis håpet [Møtet ble avsluttet uten enighet mandag] å komme hjem med mer lempelige økonomiske betingelser etter møtet med finansministrene i eurosonen 16. februar. Eurosonen har gitt Hellas frist til 20. februar til å søke om å få utvidet det eksisterende programmet, og definitivt ikke mer tid enn ut uken. Dijsselbloem uttalte til Financial Times 16. februar: «There is a very strong opinion across the whole eurogroup that the next step has to come from the Greek authorities».

 

Ny rapport advarer om arbeidsvilkår i luftfarten

En rapport skrevet på oppdrag fra Europakommisjonen viser at en av seks piloter i EU er ansatt gjennom «atypiske kontrakter». Det konkluderes med at den vanskelige situasjon for piloter kan påvirke sikkerheten og krever både rettslig og politisk handling.

I rapporten Atypical Employment in Aviation fra Gent University, er 6600 piloter i elleve EU-land intervjuet. «Atypiske kontrakter», hvor piloter ansettes via bemanningsbyrå eller er selvstendig næringsdrivende, har blitt mer vanlig. 70 prosent av de pilotene som sier at de er ansatt via «atypiske kontrakter» arbeider i et lavkostselskap. I rapporten vises det til at kontraktene har vokst fram ut fra et behov hos arbeidsgivere for fleksibilitet, spesielt for å takle sesongsvingninger, men også av konkurransehensyn, hvor sosiale utgifter og skatt er sentralt.

Forfatterne advarer mot at de endrede arbeidsvilkårene i luftfarten kan påvirke sikkerheten. De foreslår politiske tiltak, blant annet mener de at «pay-to-fly»-program bør forbys, ikke bare i EU men globalt. Dette er kontrakter hvor piloter må «kjøpe» flytimer, betale for opplæring med mer. Det foreslås også å vurdere obligatorisk turnustjeneste for nyutdannede piloter.

Ifølgeforfatterne gir dagens situasjon innenfor luftfarten assosiasjoner til erfaringer fra maritim sektor og bruk av bekvemmelighetsflagg. De viser til nye regler i forordning 465/2012 om at fly- og kabinpersonell skal anses for å utøve arbeid i den stat der «hjemmebasen» er. Det konkluderes med at: «We therefore call upon all stakeholders to act upon this clear warning and to not let the detrimental experiences of the maritime sector - resulting in hazardous safety issues, tax issues and sheer social dumping - be repeated in the civil aviation industry. In this respect, it's minutes passed midnight».

I januar sendte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen brev til EU-kommissær Siim Kallas om europeiske flyselskapers langdistanseruter og rekrutering fra lavkostland. I brevet omtales en norsk studie. Foreløpige resultater fra studien ble lagt ved brevet. Den inneholder en forklaring på problemer som kan oppstå og mulige løsninger til noen av de svakhetene som beskrives, blant annet regler om «hjemmebase».

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

En ny giv? : om regleringen av spelmarknaden – rapport fra svenske ESO, Expertgruppen för studier i offentlig ekonomi. I rapporten foreslås det blant annet at: «Nuvarande pris- och spelformsreglering ska avskaffas så att svenska spelbolag kan konkurrera på samma villkor som internationella. Ett licenssystem ska införas för internationella spelbolag med skyldigheter att betala skatt, ta spelansvar och följa svenska marknadsföringsregler». 

Mid-term evaluation of NGO Programmes under EEA Grants 2009-2014 – uavhengig evalueringsrapport av de norske programmene for å styrke det sivile samfunn i de landene som mottar EØS-midler. Den konkluderer med at: «Norges støtte til frivillige organisasjoner i Sentral- og Sør-Europa har økt kapasiteten til det sivile samfunn og bidratt til å mobilisere innbyggere til å delta i samfunnsutviklingen». Hovedrapport og landrapporter. 

Økonominytt fra EU-delegasjonen - omhandler den siste utvikling på økonomiområdet i Europa og EUs finansministres møter i ECOFIN og Eurogruppen. Konkrete saker er: Juncker-pakken for økte investeringer, Kommisjonens og det latviske formannskapets arbeidsprogrammer, terroristfinansiering, makrofinansiell bistand til Ukraina, innføringen av euro i Litauen og den planlagte europeiske kapitalmarkedsunionen.

Samferdselsnytt fra EU-delegasjonen – omhandler blant annet: formannskapets prioriteringer på samferdselsområdet, tysk minstelønn (betydningen for utenlandske lastebilsjåfører som kjører på tyske veier), Transportkommissær Bulcs ambisjoner om et nytt felleseuropeisk veiavgiftssystem, varsler om ny luftfartspakke og ny digital strategi som forventes i mai.

Norway leads on electric cars – intervju med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i EurActiv om elbiler, kabotasje og utenlandske vogntog på norske veier.

Economic Policy Reforms 2015 : Going for growth – OECD-rapport med egne landrapporter, blant annet Norge og Hellas. Formålet er å gi «a comprehensive assessment to help governments reflect on how policy reforms might affect their citizens’ wellbeing and to design policy packages that best meet their objectives».

Debt and (not much) deleveraging – rapport fra konsuletfirmaet McKinsey. I tillegg til nasjonalstatenes gjeld, ser den også på gjelden hos husholdningene, bedrifter og i finanssektoren. Omtalen av Norge er knyttet til husholdningsgjelden: «In the Netherlands, Denmark, and Norway, household debt now exceeds 200 percent of income—far above US or UK household debt at the peak».

Militærbalansen 2015 – årlig rapport fra International Institute for Strategic Studies (IISS). Regionale analyser og analyser av utvalgte land. Kapittel fire omhandler Europa: «Real European defence spending in 2014 was cumulatively 7.7% lower than in 2010. However, there were signs that the more challenging strategic environment in Europe had shifted budgetary priorities in some places, particularly in Northern and Eastern Europe. One way that European states had previously thought of boosting capability amid budgetary pressure was to do more together; NATO was at the forefront of such initiatives».

EU Energy Governance for the future – rapport fra Europaparlamentet, Policy Department A, skrevet på oppdrag fra Industri- og energikomiteen (ITRE). «EU energy governance concerns the way that European Institutions interact, both formally and informally, in order to set and realise energy policy objectives of the European Union».  


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte, Grete Karin Granholt (stortingsbiblioteket).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 04.03.2015 07:48 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet