Norske domstoler og EFTA-domstolen 

Senter for Europarett markerte i forrige uke sitt 25-års jubileum med et seminar om «EU-retten i norsk rett». Blant innlederne var professor Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen som innledet om «EU/EØS-rett i norske domstoler».

Haukeland Fredriksen gjorde en studie for Europautredningen om EU/EØS-rett i norske domstoler 1994-2010, der han bl.a. konkluderte med at det i norske domstoler har vært en generell aksept av EU-domstolens tolkningsmetode og praksis. Han har nå sett på utviklingen fram til 2014 og finner et økende volum av EU/EØS-rett i domstolene. De siste fire år er likevel bare 8 saker blitt forelagt for EFTA-domstolen til uttalelse.

Haukeland Fredriksen fremhevet at mangelen på norske foreleggelsessaker og det som oppfattes som en kontroversiell avgjørelse fra Høyesterett i «Verftsaken» fører til at det i utenlandske fagmiljø stilles spørsmålstegn ved norske domstolers evne og vilje til å sikre EØS-retten gjennomslag i norsk rett. På denne bakgrunn argumenterte han for at norske myndigheter bør ta grep for å sørge for flere norske foreleggelser for EFTA-domstolen. Videre bør Høyesteretts informasjon på nettet om aktuelle EU/EØS-saker forbedres og gjøres tilgjengelig på engelsk. Forslaget om å styrke EFTA-domstolen med to ekstra dommere bør følges opp og kanskje også forslaget om å utstyre EFTA-domstolen med en generaladvokat.

 

Felles EU-grensevakter på Schengen-grensene?

En evalueringsrapport om Frontex er ventet neste år. «Sammen med de relevante aktørene på EU-nivå kommer jeg til å utforske oppbygging av ett europeisk system av grensevakter», sa EU-kommissær Dimitris Avramopoulos i en tale 17. november.

Avramopoulos har ansvar for migrasjon. I talen i European Security Forum presenterte han fire viktige prinsipper for tiltak de neste fem årene. Ett av punktene er styrking av Frontex. EU-kommissærens ønske om å vurdere felles grensevakter er i tråd med konklusjonen i Det europeiske råd i juni. Da ble regjeringssjefene enige om å se på mulighetene for å opprette «et europæisk system af grænsevagter som led i den langsigtede udvikling af Frontex for at forbedre kontrol- og overvågningskapaciteten ved vores ydre grænser undersøges».

Frontex er EUs grensekontrollbyrå. Hovedformål er å koordinere informasjonsstyrte operasjoner på EU-nivå for å styrke sikkerheten ved yttergrensene. Norge deltar som Schengen-medlem fullt ut i Frontex og bidrar økonomisk og med materiell og personell. I dag er personellet underlagt nasjonal kommando og kontroll. Den muligheten som nå utforskes kan skape en helt ny overnasjonal grensevakttjeneste med et uavhengig kommando- og kontrollsenter, skriver EUobserver, men det kan ligge så langt som 20 år fram i tid.

I en rapport fra Unisys, skrevet på oppdrag fra Europakommisjonen, presenteres en tre-stegs-modell for utvikling av Frontex:

  1. Best mulig bruk av dagens virkemidler - med økt samarbeid mellom medlemslandene og EU.
  2. Delt ansvar - en forskyving av beslutninger fra nasjonalt til EU-nivå. En midlertidig EU-grensevaktstyrke blir introdusert.
  3. Full integrasjon på EU-nivå: opprettelse av det som omtales som European System of Boarder Guards (ESBG), med grensevakter under en EU-ledet kommandostruktur.

Iliana Iotova (Bulgaria, S&D), nestleder i Europaparlamentets justiskomite, skriver i en artikkel i The Parliament 17. november at EU trenger en mer koordinert felles politikk på migrasjon- og asylområdet. Frontex må få økt operasjonell styrke og det må utvikles «joint operational groups for monitoring and protection of the common external borders».

I EU/EØS-redegjørelsen i Stortinget forrige uke omtalte statsråd Vidar Helgesen situasjonen for båtflyktninger i Middelhavet som en «pågående krise». I november overtok Frontex hovedansvaret for redning av båtflyktninger. Frontex-operasjonen Triton skal overta etter operasjonen Mare Nostrum ledet av Italia. Den viktigste forskjellen er at mens skipene fra Mare Nostrum aktivt har lett etter båter med flyktninger som har vært i havsnød, så vil skipene fra Triton ta seg av de båtflyktningene de kommer over der de patruljerer. Helgesen sa i debatten om redegjørelsen at det ikke er aktuelt fra norsk side å ta initiativ til noen alternativ til Triton-operasjonen. 

 

EU-domstolen uttaler seg om luftkvalitet i byer

EU-domstolen har for første gang avgitt en uttalelse om luftkvalitetsdirektivet. Miljøorganisasjonen ClientEarth fikk støtte i sin klage på manglende tiltaksplaner for å redusere utslipp i britiske byer. Den har paralleller til en ESA-sak mot Norge.

Supreme Court i Storbritannia har  bedt EU-domstolen om en uttalelse. Saken (C-404/13) gjelder et krav fra ClientEarth om at den britiske regjeringen må utarbeide og revidere tiltaksplaner. Planene skal utarbeides innen fristen (1. januar 2015) og det skal komme fram hvordan grenseverdiene for utslipp av NO2 skal overholdes. EU-domstolen støtter ClientEarth og slår fast at nasjonale domstoler har kompetanse til å tvinge regjeringen til å utarbeide planer så raskt som mulig: «Når en medlemsstat ikke har efterkommet de krav, [...] samtidig med, at den ikke har ansøgt om udsættelse af fristen [...]  tilkommer det den nationale ret, der eventuelt forelægges sagen, at træffe enhver nødvendig foranstaltning over for den kompetente nationale myndighed».

ClientEarth omtaler dommen som banebrytende og mener den vil åpne for en rekke saker for nasjonale domstoler i EU.

Norge fikk i mars 2014 en siste advarsel fra EFTAs overvåkingsorgan ESA for brudd på luftkvalitetsdirektivet. Saken mot Norge gjelder blant annet utarbeidelse av tiltaksplaner, og kan havne i EFTA-domstolen dersom det ikke gjennomføres tilstrekkelige tiltak.  Norge har, etter søknad fra kommunene, bedt om at fristen for å overholde grenseverdiene utsettes til 1. januar 2015.

Ifølge European Voice kan EU-domstolens avgjørelse påvirke diskusjonen i EU om den såkalte «renere-luft-pakken» som ble lagt fram for et år siden. Kommisjonens visepresident Frans Timmermans vurderer for tiden om ett av forslagene i «pakken» skal trekkes tilbake. Det gjelder et direktiv om reduksjon av nasjonale utslipp av visse forurensninger til luft. I stedet kan det bli foreslått å revidere dagens regler og gjøre de mer fleksible. Flere land er kritiske til dagens regelverk og mener en «one-size-fits-all»-tilnærming er vanskelig å gjennomføre. Direktivet er også ett av de fem forslagene arbeidsgiverorganisasjonen Business Europe mener Kommisjonen bør trekke tilbake.

Samme dag som EU-domstolen presenterte sin avgjørelse, la EUs miljøbyrå fram sin årlige rapport om luftkvaliteten i Europa. Den viser at selv om strenge EU-regler har forbedret den samlede luftkvaliteten, så er luftforurensning fortsatt den viktigste miljørelaterte trusselen mot menneskers helse. EEA publiserte også en egen landrapport for Norge

 

Uenighet rundt forslag om aksjonærrettigheter

Rådet skal ha de første diskusjonene om et direktiv om aksjonærrettigheter. EU-landene er bekymret for at forslaget kan føre til store administrative byrder for børsnoterte selskaper. Saken skapte denne uken stor debatt i Folketingets europaudvalg.

Forslaget til direktiv, som ble lagt fram i april, er merket EØS-relevant. Stortinget har mottatt direktivforslaget. Regjeringen har foreløpig ikke publisert et EØS-notat.

Direktivforslaget gjelder børsnoterte selskaper. Det har som formål at aksjonærer engasjerer seg mer, at det blir større åpenhet om blant annet identiteten til aksjonærene og bedre informasjonsutveksling mellom selskap og aksjonærer. Det foreslås også at aksjonærer skal ha innflytelse på lønnen til ledere og styremedlemmer. I tillegg skal det innføres sanksjoner dersom regelverket ikke etterleves.

Ifølge en omtale av forslaget fra advokatfirma Grette, kan det få konsekvenser for Norge: «Forslaget vil kunne føre til større arbeidsmengde for investorer og forvaltere i forbindelse med publisering og utveksling av informasjon, særlig med tanke på at børsnoterte aksjer selges hyppig og med mer passive investorer enn ved mindre aksjeselskaper som ikke er børsnotert».

Den danske regjeringen skriver i et notat til Folketingets europaudvalg at det er vanskelig å vurdere om forslagets samfunnsøkonomiske nettoeffekt vil være positiv. Regjeringen mener det er positivt at aksjeinvesteringskjeden og aktivt eierskap blir mer effektiv. På den andre siden kan flere av elementene i forslaget føre til svært vidtgående krav til selskapene. Regjeringen peker på at kravet om å offentliggjøre handelen med «nærstående parter» kan skade vanlig selskapsdrift og dermed gjøre EU til et mindre attraktivt sted å drive børsnoterte selskaper. Den danske regjeringen vil arbeide for mindre detaljerte regler, og mener at EU-landene og næringslivet i større grad bør kunne utfylle de generelle reglene i direktivet, for eksempel gjennom adferdskodeks og retningslinjer.

Flere av partiene i Folketinget uttrykte skepsis mot regjeringens forhandlingsopplegg. Mens Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten var positive til forslaget, var Venstre og Konservative kritiske og mente det var for vidtgående.

I den svenske regjeringens notat til Riksdagen (mai 2014) vises det til at et enhetlig regelverk vil styrke konkurransekraften til svenske selskaper. De overordnede prinsippene i forslaget støttes, men som i Danmark pekes det på at forslaget er for detaljert og at næringslivets muligheter for selvregulering ikke må begrenses mer enn nødvendig.

BusinessEurope sendte 25. november et brev til Kommisjonen med anbefalinger om hvilke av forslagene som ligger på vent i EU som bør forkastes, forbedres eller vedtas hurtig. Forslaget om aksjonærrettigheter bør endres betydelig mener BusinessEurope, og hevder at det ikke respekterer nærhets- og proposjonalitetsprinsippene.

Europaparlamentet har ennå ikke uttalt seg om forslaget. Det er til behandling i rettskomiteen (JURI), og Gaetano Cofferati (Italia, S&D) er saksordfører. 

 

EP ønsker strengere regler for ny mat

Miljøkomiteen (ENVI) har vedtatt et mandat til forhandlingene med Rådet om  revisjon av ny mat-forordningen. På møtet i EØS-rådet i november ble ny mat-forordningen (fra 1997) igjen nevnt blant viktige rettsakter som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen.

I 2011 ble et forslag til revisjon av forordningen avvist fordi Europaparlamentet og Rådet ikke greide å finne fram til et kompromiss. Uenigheten gjaldt mat fra klonede dyr og deres avkom. Kommisjonen har gjort et nytt forsøk. I det nye forslaget som ble lagt fram i desember 2013 er regelverket om klonede dyr skilt ut i egne rettsakter. De to forslagene om kloning er ikke merket som EØS-relevante.

Parlamentets Miljø-, folkehelse- og matvaretrygghetskomite (ENVI) vedtok imidlertid at mat fra klonede dyr og deres avkom skal være innenfor rammene til ny mat-forordningen, fram til man får på plass egen lovgivning på området.

ENVI ønsker også å endre definisjonen av nanomateriale. Kommisjonen hadde foreslått, i tråd med matmerkeforordningen, at mat som inneholder mer enn 50 prosent nanopartikler krever spesiell godkjenning. Parlamentet ønsker å senke kravet til 10 prosent. Det er i tråd med European Food Safety Authority (EFSA) sine anbefalinger. Komiteen er enig med Kommisjonen om at godkjenningsprosedyren skal sentraliseres og foretas på EU-nivå av EFSA. EU-land skal kunne forby ny mat midlertidig dersom det kommer fram ny informasjon om at det er fare for helse eller miljø. Det skal da være Kommisjonen, sammen med EFSA, som skal vurdere begrunnelsen.

Den opprinnelige ny mat-forordningen fra 1997 er ikke gjennomført i EØS-avtalen. Ifølge regjeringens EØS-notat ble forslag til revidert ny mat-forordning sendt ut på høring 7. mai. Samtidig ble det også bedt om innspill til en forskrift som skal gjennomføre den gjeldende ny mat-forordningen fra 1997. Høringsfristen var 27. juni. 

 

Hevder EUs nye personvernforordning truer forskning

Svenske forskere ønsker unntak for forskning i EUs nye personvernregelverk, og mener forordningen bør endres til direktiv.

Svenske forskningsorganisasjoner skriver i en kronikk i Svenska Dagbladet at intensjonen med den nye personvernforordningen er god, men at det ikke gjøres et tydelig nok unntak for forskning som bruker store datamengder som grunnlag, såkalt registerforskning. De ber regjeringen om å sørge for at vilkårene for registerforskning blir en del av forhandlingene, og foreslår tre løsninger:

  • Lovteksten i flere paragrafer må endres, så det blir tydelig at spesielle regler og unntak gjelder forskning.
  • Et generelt unntak må innføres i lovteksten, som legger forutsetningene for forskning til nasjonalt nivå.
  • Forordningen endres til et direktiv, som gir større fleksibilitet i å tilpasse reglene til svenske forhold.

Nytt EU-regelverk får også konsekvenser for norsk forskning, mener Lee Bygrave, professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Dagens personverndirektiv er implementert i den norske personopplysningsloven, og gir Norge betydelig mulighet til selv å utforme eget regelverk. Med en forordning vil den fleksibiliteten vi har i dag langt på vei forsvinne, sier Bygrave: «Det er foreløpig usikkert om vi kan få beholde noen norske særlover, som for eksempel helseforskningsloven og helseregisterloven». De nasjonale forskningsetiske komiteene mener forslaget til personvernforordning kan begrense forskning av stor samfunnsmessig nytte, og oppfordrer norske myndigheter til å engasjere seg. De hevder at forslaget innebærer svekkede muligheter for å bruke forskningsdata med personopplysninger uten samtykke fra de berørte personene: «Det er viktig at norske myndigheter framholder at det ved forskningsetisk vurdering av forskningsprosjekter bør være en balansert avveining mellom personvern for de berørte og forskningens forventede verdi og nytte for samfunnet».

11. november besvarte justis- og beredskapsminister Anders Anundsen på skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) om EUs nye personvernreform, og norske myndigheters prioriteringer i arbeidet med å styrke personvern i forhold til den planlagte reformen. Statsråd Anundsen skriver i sitt svar at regelverksutkastet behandles i spesialutvalget for justis- og innenrikssaker, og at det er opprettet en egen referansegruppe som jobber med å utvikle norske posisjoner til forordningsforslaget: «I forhandlingene om forordningsutkastet arbeider Norge for å sikre at den enkeltes personvern ikke svekkes. Justis- og beredskapsdepartementets vurdering er at forordningsutkastet i hovedsak gir rom for å videreføre de sentrale prinsippene i gjeldende norsk personvernlovgivning».

Forslaget til ny personvernforordning, ble lagt fram i januar 2012, sammen med et direktiv for utveksling av persondata i rettslig samarbeid. Formålet er å tilpasse regelverket til dagens teknologiske virkelighet og gi borgerne bedre kontroll over egne opplysninger. 

 

Status for Tisa-forhandlingene

Utenriksdepartementet publiserte 21. november informasjon om status for Tisa-forhandlingene.

Tisa står for «Trade in Services Agreement», og er en flerstatlig avtale om handel med tjenester som Norge forhandler sammen med 22 andre WTO-medlemmer. EU forhandler på vegne av de 28 medlemslandene.

Utenriksdepartementet viser til at forhandlingene nå er på vei inn i en ny fase. Man begynner  å bevege seg fra en kartlegging av partenes primærposisjoner og over til forhandlinger. Målet er å begynne å «stabilisere» tekstforslag der man på prinsipiell basis blir enige om ulike bestemmelser.

Markedsadgang, det vil si utenlandske tjenesteyteres adgang til et lands hjemmemarked, får nå en mer sentral plass i forhandlingene. I løpet av november starter bilaterale forhandlinger om markedsadgang. Norge prioriterer sektorer som skipsfart, energirelaterte tjenester, telekom og sjø- og energiforsikring, og vil i første omgang fremme krav mot land der Norge har betydelig markedsinteresse og som ikke allerede er godt dekket av bilaterale handelsavtaler. «Norge må forvente å få tilsvarende krav rettet mot oss, som må vurderes i de videre forhandlingene», står det i pressemeldingen. 

Utenriksdepartementet peker på at det i den norske debatten har blitt stilt spørsmål blant annet knyttet til offentlige tjenester, og har forsøkt å klargjøre en del problemstillinger gjennom svar til ofte stilte spørsmål

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips 

NUPI-rapporter om TTIP:

The Data Retention Directive is incompatible with the rights to privacy and data protection and is invalid in its entirety: Digital Rights Ireland – omtale av EU-domstolens avgjørelse om datalagringsdirektivet i Common Market Law Review, nr. 6/2014. Tidsskriftet kan lånes i stortingsbiblioteket.

Nordisk statistisk årbok 2014 – utgitt av Nordisk ministerråd. Statistikk omfatter Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Færøyene, Grønland og Åland. I tillegg har mange av oversiktene tall for EU, eller grupper av EU-land. Boken starter med et utvalg nøkkeltall for Norden som en enhet, sammenlignet med EU, Japan og USA.

2015 EU budget negotiation – infografikk frå European Parliamentary Research Service: «show how the positions adopted so far by the Parliament, Council and the Commission compare to each other and to the 2014 EU budget».

Who calls the shots in the committees of the new European Parliament? – rapport frå The Centre for European Policy Studies (CEPS): «analyses the composition of the 20 committees in the new European Parliament and how representative they are of the 28 member states, identifying which policy areas or committees are of particular interest to MEPs from certain countries».

Top 5 Nettozahler und Nettoempfänger der EU – oversikt over hvilke fem land som netto betaler mest til EU og de fem som betaler minst. Utarbeidet av den tyske myndigheten for politisk utdanning. Sverige og Danmark betaler mest regnet per innbygger, mens de baltiske landene mottar mest. Europautredningen diskuterte Norges nettobidrag i forhold til EU-landene.

Strategic Project on Environmental Crime – rapport fra Eurojust. Den viser at miljøforbrytelser, på tross av enorme fortjenester, sjelden blir rettsforfulgt av nasjonale myndigheter. Antallet saker som legges til Eurojust er meget lavt, selv om det er behov for å se saker på tvers av landegrensene for å få til en domfellelse.  Norge har deltatt i prosjektet.

Measures to limit migrants’ access to benefits – House of Commons Library Standard Note. Notatet gir en oversikt over tiltak som er gjennomført av den britiske regjeringen for å stramme inn på reglene for EØS-borgeres rett til opphold og trygdeytelser. Hva er bakgrunnen, hvilke konsekvenser har tiltakene fått og hvilke ytterligere tiltak er planlagt?


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket), Jarle Skjørestad (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 26.11.2014 13:33