EU/EØS-nytt - 22. april 2014
Nye statsstøtteregler kan kreve bruk av §93
I uttalelsen, som ble offentliggjort 8. april, viser lovavdelingen til St.prp. nr. 50 (1998-99) om Schengen-avtalen som sier at i tilfeller der man i større eller mindre grad kan være i tvil om et gitt tilfelle ligger på den ene eller andre siden av grensen, så er det opp til Stortinget å treffe en avgjørelse.
Saken dreier seg om innlemmelse i EØS-avtalen av endringen av EUs prosedyreforordning (forordning 734/2013), som setter rammer for Europakommisjonens prosessuelle kompetanse i statsstøttesaker. For EØS/EFTA-landene er det snakk om kompetansen EFTAs overvåkingsorgan ESA vil få til å fatte bindende vedtak med direkte virkning for bedrifter. Bakgrunnen for endringene er å kunne framskaffe informasjon fra markedsaktører for å avgjøre om det i konkrete saker forekommer ulovlig statsstøtte.
Det var Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet (FAD) som i september 2013 ba lovavdelingene om en uttalelse om de konstitusjonelle problemstillingene ved innlemmelse av forordningen. Det sentrale spørsmålet er ifølge lovavdelingen om myndighetsoverføringen anses som «lite inngripende», og om det «etter sikker konstitusjonell praksis» kan skje med Stortingets samtykke etter Grunnlovens §26.
Lovavdelingen har vurdert to av endringene:
Opplysningsplikt
ESA vil få kompetanse til å kreve opplysninger fra markedsaktører, selv om de ikke er involverte i den aktuelle statsstøtte-saken. Anmodningen om opplysninger skal være forholdsmessig, men kan likevel være ressurskrevende og omfatte forretningshemmeligheter. Lovavdelingen konkluderer med at overføring av denne kompetansen til ESA er innenfor grensen av hva som er «lite inngripende».
Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt
For å håndheve opplysningsplikten vil ESA få kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt. Ifølge lovavdelingen vil reaksjonen kunne utgjøre betydelige beløp: opp til en prosent av bedriftens årlige omsetning (overtredelsesgebyr), og opp mot fem prosent av daglig omsetning, hver dag fram til innlevering skjer (tvangsmulkt). Lovavdelingen viser til at dette har likhetstrekk med den overføringen av myndighet som skjedde ved inngåelse av EØS-avtalen, og som gjorde det nødvendig å bruke Grunnlovens §93: «Arten av den myndighet som vurderes overført til ESA, er etter dette et forhold som trekker i retning av at myndighetsoverføring ikke vil være «lite inngripende»».
Lovavdelingen sammenligner endringen av prosedyreforordningen med tre tidligere EU-forordninger: elektrisitetsforordningen, pediatriforordningen og EASA-forordningen om flysikkerhet. Disse ble vedtatt etter Grunnlovens §26, hvor en viktig begrunnelse var at dette gjaldt myndighetsoverføring på et svært begrenset område. Lovavdelingen viser til at endringen av prosedyreforordningen ikke på samme måte er knyttet til en sektorspesifikk regulering, men gjelder håndheving av et sentralt, sektorovergripende regelverk i det indre marked. I notatet fra FAD til lovavdelingen pekes det imidlertid på at det vil dreie seg om få saker. De siste årene har ESA årlig åpnet 1-3 formelle undersøkelser av norske statsstøttesaker.
Endring av prosedyreforordningen omtales ikke i regjeringens nye arbeidsprogram, og omtalen er heller ikke å finne i EØS-notatbasen.
Regjeringens EU/EØS-prioriteringer for 2014
Regjeringen prioriterer ni saker:
Rammeverk for klima- og miljø fram mot 2030
Europakommisjonen la fram en melding i januar. Nytt regelverk vil bli utformet fram mot sommeren 2015. Målet er å ha en ny politikk på plass før klimatoppmøtet i Paris i 2015.
Regelverk for finansielle tjenester, innskuddsgaranti og EUs finanstilsyn
Regjeringen arbeider med å finne en løsning på EØS/EFTA-landenes deltakelse i EUs tilsynsbyråer. Det er viktiig for å kunne ta nye direktiver på finansmarkedsområdet inn i EØS-avtalen. Regjeringen vil følge opp norske synspunkter når innskuddsgarantidirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen.
Utviklingen av et indre marked for telekommunikasjon
Kommisjonen la fram en lovgivningspakke i september 2013. Den inneholder utfordrende elementer for markedsaktørene, forbrukere og nasjonale myndigheter. Regjeringen peker også på at det er et problem hvis EØS/EFTA-landene ikke får bedre vilkår for deltakelse i EU-byrået BEREC.
Det indre energimarked (tredje energimarkedspakke) og energieffektivisering
EUs mål er et fungerende indre energimarked i 2014. For Norge vil innlemmelse av tredje energimarkedspakke, vedtatt i 2009, være viktig. Tilknytning til energibyrået ACER blir prioritert. Energieffektiviseringsdirektivene vil bli grundig vurdert for å avklare eventuell innlemmelse i EØS-avtalen.
EUs nye programmer for 2014-2020
Det er en prioritert oppgave å sikre god norsk utnyttelse av de mulighetene som deltakelse i EUs programmer gir.
Transportsamarbeidet i EU/EØS - jernbane, luftfart og sjøtransport
Fjerde jernbanepakke, Single European Sky og spørsmål knyttet til konkurransevilkår i det globale luftfartsmarkedet framheves som viktige prosesser i EU. Regjeringen vil føre en konkurranseorientert luftfartspolitikk. Når det gjelder sjøtransport er det viktig at regelverket fremmer verdiskaping, internasjonal konkurranseevne og åpen markedsadgang for skip og mannskap.
Arbeidsliv og arbeidsinnvandring. Håndhevingsdirektivet.
Regjeringen vil arbeide for at EUs regelverk, inkludert håndhevingsdirektivet, åpner for nasjonale tiltak i arbeidet mot sosial dumping. Tiltak som begrenser eller stanser trygdeeksport vil bli vurdert.
Migrasjonspolitikk
Regjeringen vil bidra til at alle landene i Schengen-samarbeidet tar sin del av ansvaret for kontroll av yttergrensene, styrke samarbeidet med opprinnelses- og transittland, og støtte opp om EUs naboskapspolitikk.
Sikkerhets- og forsvarspolitikk
Regjeringen ønsker å videreutvikle dialogen og samarbeidet med EU om sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål, både innenfor kapabilitetsutvikling og EUs krisehåndteringsoperasjoner.
Grønnbok og høring om m-Helse
Kommisjonen har lansert en grønnbok og en høring om m-Helse, mobile løsninger rettet mot å bedre borgernes helse og trivsel gjennom bruk av applikasjoner for mobiltelefoner og annet trådløst utstyr. Eksempler på m-Helse kan være:
- En app som som måler blodtrykket
- En app som hjelper diabetikere med å styre insulinbruk
- En app som minner pasienter om å ta medisin
- En app med trenings- eller kostanbefalinger
«m-Helse skal redusere antallet dyre sykehusopphold, hjelpe borgerne til å ta ansvar for egen helse og trivsel, og sikter mot å forebygge fremfor å helbrede. m-Helse utgjør også en stor mulighet for den voksende app-økonomien og gründere», sier Kommisjonens visepresident Neelie Kroes.
Det er særlig spørsmål knyttet til personvern og juridisk ansvar som opptar Kommisjonen, skriver Europolitics.
Statusrapport om godstransport og kabotasje
Hver dag er nesten en fjerdedel av lastebilene på Europas veier tomme. Dersom de nasjonale veitransportmarkedene åpnes opp for større konkurranse, vil det ifølge rapporten kunne minske tomkjøring og øke effektiviteten i sektoren.
«De nåværende reglene er uhensiktsmessige for europeiske virksomheter, påvirker alle trafikanter og er dårlige for miljøet», sa EU-kommissær Siim Kallas. I pressemeldingen framhever Kommisjonen fire hovedkonklusjoner:
- Nasjonale myndigheter må øke innsatsen for å håndheve dagens lovgivning på en mer effektiv og ensartet måte
- EU kan hjelpe til med å presisere reglene. I dag forstås, tolkes og gjennomføres de forskjellig i medlemslandene
- Arbeidsmiljøbestemmelsene bør anvendes bedre dersom man skal tiltrekke seg nye sjåfører
- EU har mulighet for å bedre effektiviteten og redusere CO2-utslippene
Kommisjonen hadde opprinnelig tenkt å legge fram ny lovgivning om en videre liberalisering av dagens regler. For ett år siden stoppet EUs transportministre initiativet, og påla Kommisjonen kun å legge fram en rapport.
«Sett fra et nordisk synspunkt kan jeg kun betrakte denne rapporten som et uttrykk for 1-0 til pause for våre synspunkter», skriver Nordic Logistics Association, hvor også Norges Lastebileier-Forbund inngår. Europolitics skriver imidlertid at Kommisjonens rapport kommer til å vekke reaksjoner i fagforeningene og i enkelte av medlemslandene.
Den franske regjeringen arrangerte 16. april et møte om kabotasje, hvor flere av transportministrene som rett før jul sendte et brev til EU-kommissær Kallas deltok. Før møtet sa den danske transportministeren, Magnus Heunicke, at han ville arbeide for en klar definisjon av hva en kabotasjetur er og å forenkle tilgangen til dokumentasjon. Heunicke vil også forsøke å hindre at det skjer en ytterligere liberalisering av sektoren. Den franske transportministeren vil ta opp kabotasjespørsmålet på det uformelle transportministermøtet 8. mai. Ifølge Europolitics vil også bruk av postboks-selskaper være tema, etter at Europaparlamentet 17. april la et samlet press på Kommisjonen for å styrke regelverket på området.
Riksdagen vil styre regjeringen i EU-sak
Europakommisjonen vurderer for tiden om det skal innføres regler for opprinnelsesmerking av kjøtt brukt som ingrediens. Riksdagens miljø- og jordbrukskomite mener at det er vanskelig for forbrukere å gjøre beviste valg ved kjøp av produkter som inneholder kjøtt, for eksempel pølse. Det understrekes at merkingen må være tydelig.
Komiteen mener også at Sverige bør forsøke å endre de nye EU-reglene om opprinnelsesmerking av ferskt og frosset kjøtt fra svin, sau, geit og fjørkre. Opplysninger om hvor dyret er født bør også komme fram, og ikke bare hvor det har levd og blitt slaktet. Riksdagen skal behandle saken i plenum 29. april.
Rapporter, artikler, nettsider og andre tips
Finlands regionalstøttekart godkjent - Europakommisjonen godkjente 9. april Finlands kart for statsstøtte til regional utvikling i perioden 2014-2020. Tilsvarende godkjenning av det svenske kartet skjedde 27. mars.
Dommen over datalagringsdirektivet - analyse i Vox Publica av Halvard Haukeland Fredriksen, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.
EFTA annual report 2013 - inneholder informasjon om aktiviteter innenfor EFTA-rådet, EØS-samarbeidet, EØS-midlene og arbeidet med frihandelsavtalene.
Support in Principle for U.S.-EU Trade Pact : but some Americans and Germans Wary of TTIP Details - en undersøkelse av Pew Research Center og Bertelsmann Foundation. 55 prosent av tyskerne og 53 prosent av amerikanerne støtter TTIP, men på mer konkrete spørsmål synker støtten betraktelig. For eksempel ønsker bare henholdsvis 38 og 39 prosent at man helt skal fjerne toll på varehandel. 65 prosent av tyskerne ønsker at den tyske regjeringen forhandler fram frihandelsavtalen, i stedet for EU.
Maritime Infrastructure : Key Issues Related to Commercial Activity in the U.S. Arctic over the Next Decade - rapport fra U.S. Government Accountability Office (GAO). Rapporten omtaler intervjuer med aktører fra skipsfart, cruise, fiskeri, olje og gruvedrift.
The European Parliament 2009-2014 : Five years’ work in figures - grafisk framstilling fra European Parliamentary Research Service. Den viser blant annet at det er vedtatt 952 rettsakter, 16 390 endringsforslag er stemt for og 18 449 endringsforslag er nedstemt. De aller fleste saker vedtas ved første behandling, etter først å ha blitt enig med Rådet. Det er avholdt 98 møter med nasjonale parlament.
Gir deregulering mer regulering? - omtale fra Lovdata om økningen i antall lover og forskrifter fra 2012 til 2013. Hva er forklaringen? Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen, mange kunngjøringer om sanksjoner, eller økt antall saker i vårsesjonen før et valg?
Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg