Mot enighet i Rådet om arbeidsmarkedsbyrået

EUs arbeidsmarkedsbyrå (ELA) står på dagsorden på torsdag. EUs medlemsland ønsker en klar definisjon av de områdene hvor (ELA) skal ha kompetanse. Det presiseres at tilsyn og megling skal være frivillig. Opposisjonen i Sverige er kritisk til forslaget.

Den 28. november 2018 publiserte de faste representanters komité i Rådet utkastet til en felles holdning vedrørende Europakommisjonens forslag til forordning om opprettelsen av et europeisk arbeidsmarkedsbyrå («ELA»).

I det publiserte dokumentet fremkommer det blant annet at følgende var hovedtema for diskusjonene i Rådet:

Definisjon av omfanget av byråets aktiviteter
Det foreslås en mer presis definisjon av byråets aktiviteter i form av en liste over de rettsakter hvor ELA har kompetanse, jf. artikkel 1(3). Det gjelder blant annet utstasjonering, veitransport, sosiale trygdeordninger og fri bevegelse av personer. Veitransport var det en viss uenighet om blant medlemslandene, blant annet med henvisning til at regelverket knyttet til mobilitetspakken fortsatt er til behandling (se egen sak).

I tillegg er det tatt inn en eksplisitt henvisning om at ELA skal bidra til samarbeid i tilfelle av grenseoverskridende arbeidsmarkedsforstyrrelser og koordinering av bekjempelse av svart arbeid.

Respekt for medlemslandenes kompetanse
Det er lagt til et avsnitt som sikrer at ELA ikke vil påvirke medlemslandenes kompetanse med hensyn til anvendelse og håndheving av relevant EU-lovgivning, deres egen regulering av forholdet mellom arbeidslivets parter og nasjonal arbeidsrett. Det er også presisert at etableringen av ELA ikke vil berøre eksisterende bilaterale avtaler og administrative samarbeidsordninger mellom medlemslandene, særlig de som er knyttet til samordnede og felles tilsyn.

ELAs oppgaver
Det er foreslått flere avklaringer knyttet til definisjonene av ELAs oppgaver som er angitt i forslagets artikkel 5-12. Definisjonene «joint inspections» og «concerted inspections» er klarere definert og det er avklart at deltagelse i slike tilsyn skal være frivillig. 

ELAs navn
Et flertall av medlemslandene har stemt for det østerrikske formannskapets forslag om å kalle ELA «the European Labour Agency». Oppfatningen er at en endring av det opprinnelige forslaget om å kalle det «the European Labour Authority» vil være egnet til å synliggjøre at ELAs rolle er begrenset til å støtte medlemslandene.

Megling
Medlemslandene er enige om at deltakelse i megling skal være frivillig. De fleste medlemslandene er enige i formannskapets forslag om at en megler, sammen med de berørte medlemslandene, skal søke å komme frem til enighet. Dette kan eventuelt skje med støtte fra eksperter fra andre medlemsland og fra Kommisjonen, som utelukkende skal opptre som rådgivende kapasitet. 

I Sverige går Alliansen, sammen med Sverigedemokratene, mot regjeringens linje om å støtte et EU-forslag om ELA. «Jag är av den övertygelsen att när man väl har lyft upp en fråga på EU-nivå så kommer det snart att lyftas röster för att mer och mer detaljreglera på ett överstatligt sätt. Det är en farhåga som jag har vägt in i mitt beslut att Sverige ska rösta nej till en sådan myndighet», sier Christian Carlsson fra Kristeligdemokraterna til Europaportalen.

Foreløpig er det bare Ungarn og Polen som deler Sveriges oppfatning, noe som innebærer at forslaget fra det østerrikske formannskapet sannsynligvis går igjennom, og dermed blir ministerrådets standpunkt når forhandlingene med Europaparlamentet tar til.

Det neste rådsmøtet for EUs arbeids- og sosialministre er 6. desember, hvor det etter planen skal vedtas en felles posisjon. Når både Rådet og Parlamentet har en innstilling klar, vil de to institusjonene møtes for å forhandle fram en felles tekst. Kommisjonen håper de skal bli enige i tide slik at forordningen kan vedtas før Europavalget i mai 2019. ELA vil da kunne være fullt operativt fra 2023.

  

Enighet i Rådet om lastebiltransport

EUs transportministre ble tirsdag enige om utstasjonering og kjøre- og hviletid for sjåfører, samt nye kabotasjeregler og regler for kombinert transport. Europaparlamentet har ennå ikke avklart sin posisjon.

Det har vært stor uenighet mellom de vesteuropeiske landene og landene sør og øst i Europa om hvordan reglene skal utformes, men etter lange forhandlinger lyktes det transportministrene å vedta et kompromiss med kvalifisert flertall. Flere av de østeuropeiske landene stemte mot.

Transportministrene ble blant annet enige om:

Utstasjonering: det innføres unntak fra utstasjoneringsdirektivet for «bilateral transport». Det vil si transport som starter i medlemslandet hvor virksomheten er etablert. Det åpnes for lossing/lasting (av varer eller personer) to ganger, på vei til opprinnelseslandet eller ved retur. Også transitt, transport gjennom et land, uten stopp, unntas. For alle andre typer transport, inkludert kabotasje, gjelder utstasjoneringsregler fra dag én.

Kabotasje: dette innebærer at lastebileiere kan drive intern transport i andre land enn eget hjemland. Det ble enighet om å opprettholde dagens regler om at man kan utføre tre nasjonale oppdrag i løpet av syv dager etter at man har losset internasjonal last. I tillegg strammes reglene inn ved at det innføres en «cooling-periode» på minst fem dager før man igjen kan utføre kabotasje i det samme landet.

Kjøre- og hviletid: sjåfører skal returnere til hjemlandet minst hver fjerde uke. Dersom sjåføren velger å ta to reduserte ukeshviler, skal retur skje etter tre uker. Lastebilen trenger ikke returnere til hjemlandet. Den ukentlige hviletiden skal tas andre steder enn i førerhuset.

Kontroll/fartsskrivere: for å sikre en bedre håndheving av reglene, skal nye smarte fartsskrivere tas i bruk. Dette vil bety automatisk registrering av grensepasseringer, lasting og lossing. Alle kjøretøy i internasjonal transport skal ha slike fartsskrivere innen utgangen av 2024.

Kombinert transport: direktivet om kombinert transport har som formål å fremme et skifte fra godstransport på vei til mer miljøvennlige former for godstransport. I dag er kombinert transport unntatt fra kabotasjereglene. Etter press fra blant andre Sverige og Danmark, er dette endret. Det åpnes for at medlemslandene kan ha visse begrensninger for kabotasje, inkludert en maksgrense på fem dager.

Både den danske og svenske regjeringen omtaler kompromisset som positivt, og mener det legger rammer for mer rettferdig konkurranse og ordnede forhold i veitransporten. Samtidig vil det bli lettere å håndheve reglene. De trekker begge fram de nye reglene for kombinert transport som «en stor seier». Samferdselsminister Jon Georg Dale framhever forbudet mot ukehvilen i lastebilen og krav om at sjåførene jevnlig skal få mulighet til å reise hjem som positivt.

Det europeiske transportarbeiderforbundet mener kompromisset er et framskritt, men langt fra sosialt nok, og oppfordrer Parlamentet om å sikre en bedre avtale. Det svenske Transportarbetarförbundet mener kompromisset er bedre enn ventet, særlig når det gjelder kabotasje, men at det kan innebære at sjåførenes periode i bilen blir lengre enn i dag. Også Transportföretagen er positive til kompromisset.

Neste steg vil være forhandlinger med Parlamentet og Kommisjonen, for å komme fram til et endelig vedtak. Først må imidlertid Parlamentet vedta sin posisjon. I juli ble Transportkomiteens (TRAN) innstilling avvist, og sendt tilbake for en ny komitebehandling. Transportkomiteen, som ønsker å liberalisere markedet, ble pålagt å koordinere arbeidet med sysselsettings- og sosialkomiteen (EMPL), som ønsker strengere regler enn i dag.

 

Enighet i Rådet om terrorinnhold på nett

Det er ventet at EUs justisministre denne uken vedtar nye regler for fjerning av terrorrelatert innhold på internett, som pålegger teknologiselskaper å fjerne slikt innhold innen en time etter at det er publisert på deres plattformer.

Forslaget ble lagt frem i forbindelse med president Junckers State of the Union tale 12. september 2018, og supplerer eksisterende frivillige ordninger i regi av EUs internettforum, og de eksisterende reglene på EU-nivå relatert til bekjempelse av ulovlig innhold på nettet. Forslaget er ikke merket EØS-relevant fra EUs side, men det er hjemlet i EU-traktatens artikkel om det indre marked.

Kompromisset Rådets underutvalg (Coreper) ble enige om 28. november ligger nært opptil Kommisjonens opprinnelige forslag, men er tydeligere på beskyttelsen av grunnleggende rettigheter og pressefrihet. Medlemslandene ønsker også en klarere definisjon av «vertsleverandør» (hosting service provider), og en endring av definisjonen av «terrorinnhold» slik at den samsvarer med definisjonen i direktivet om bekjempelse av terrorisme. Frankrike, Tyskland og Storbritannia er sterke tilhengere av forslaget, mens andre land har vært mer skeptiske. Finland, Danmark og Tsjekkia mener forslaget er i strid med nærhetsprinsippet, ifølge rådsdokumentet. Det er ventet et endelig vedtak på justisrådsmøtet torsdag denne uken.

Også Sverige har hatt motforestillinger mot forslaget. Ifølge regjeringens departementsnotat fra oktober innebærer forslaget en begrensing i ytringsfriheten og informasjonsfriheten. Sverige skal være blant en gruppe land som har ment at de frivillige tiltakene innenfor rammen av EUs internettforum har begynt å gi resultater, og at disse tiltakene må gis mer tid.

I forkant av justisrådsmøtet 6. desember har 28 NGOer sendt et brev til Rådet, hvor de hevder forslaget er problematisk i forhold til grunnleggende rettigheter og ytringsfriheten: «The Regulation, as proposed, would introduce serious risks of arbitrariness and have grave consequences for freedom of expression and information». I et annet innspill fra interesseorganisasjoner innen telekombransjen (GSMA og ETNO), hevdes det at forslagets virkeområde er for bredt definert, og at de foreslåtte tiltakene «may disproportionately harm European citizens’ fundamental rights to information and expression protected by existing EU law». 

Europaparlamentets spesialkomité for terrorisme presenterte forrige uke sin endelige rapport, og konklusjonene blir tema på plenumsamlingen i Strasbourg i desember. I rapporten anbefaler komiteen blant annet lovgivning som pålegger virksomheter å fjerne terrorrelatert innhold på nettet innen en time, og jevnlig rapportere om hyppigheten av slike publiseringer. Komiteen ble nedsatt i juli 2017 for å undersøke hvor EU kommer til kort i bekjempelsen av terror.

  

Felles regler om datalagring i EU?

På justisrådsmøtet denne uken er datalagring tema. En mulig felles EU-løsning skal diskuteres. I Norge er et forslag om «tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon» (også omtalt som Digitalt grenseforsvar) sendt på høring.

Datalagringsdirektivet ble kjent ugyldig av EU-domstolen i 2014. I en prinsipiell avgjørelse i desember 2016 (to forente saker, Tele2 og Watson), gjorde EU-domstolen det klart at medlemslandene ikke kan pålegge teleoperatører en generell datalagringsplikt, det vil si å lagre trafikk- og lokajonsdata om alle brukere. Det er her blant annet snakk om hvem man kommuniserer med, når, hvor og hvordan. Dette vil være i strid med kommunikasjonsverndirektivet og EUs charter for grunnleggende rettigheter, mente domstolen.

Hvordan EU-landene skal forholde seg til EU-domstolens avgjørelse har vært diskutert lenge internt i EU. Ifølge et notat fra den danske regjeringen til Folketinget (side 73), er saken på dagsorden på denne ukens justisrådsmøte. På møtet skal formannskapet legge fram en statusrapport fra en arbeidsgruppe som ble opprettet i mars 2017. Arbeidsgruppen fikk i oppgave å vurdere konsekvensene av EU-dommen i 2016, og å se på mulige løsninger både for innsamling av data og tilgangen til de lagrede dataene.

Ifølge det danske notatet skal EUs justisministre diskutere om de ønsker å fortsette arbeidet med å prøve å finne en felles løsning for datalagring på EU-nivå. Det vises i notatet også til at Europakommisjonen har planer om å utarbeide retningslinjer for hvordan nasjonale regler om datalagring skal innrettes for å være i tråd med EU-dommen. Retningslinjene skal etter planen legges fram i 2018.

Arbeidsgruppen, «DAPIX - Friends of the Presidency», har ikke publisert statusrapporten, og er kritisert for å være lite åpen om arbeidet i gruppen. I referatet fra møtet i Folketingets Europaudvalg i desember i fjor, står det at arbeidsgruppen er bedt om å ta utgangspunkt i å «begrænse mængden af oplysninger, der logges, til det strengt nødvendige, at fastsætte strenge regler om myndighedernes adgang til loggede oplysninger, at begrænse opbevaringsperioderne for loggede oplysninger og at fastsætte stærke sikkerhedsforanstaltninger ved opbevaring af loggede oplysninger».

Problemstillinger knyttet til datalagring har igjen blitt aktualisert i Norge, gjennom en høring om ny lov om Etterretningstjenesten. Det foreslås at tilbyderne av elektronisk kommunikasjon skal pålegges å lagre trafikk- og lokajonsdata om all elektronisk kommunikasjon som krysser Norges grenser. Det vil kreve en domstolskjennelse for at Etterretningstjenesten skal få tilgang til dataene.

I forsvarsdepartementets høringsnotat drøftes forslaget opp mot Norges EØS-rettslige forpliktelser. Det vises til at avgjørelsen i EU-dommen i 2016 falt mens Lyse II-utvalgets rapport om digitalt grenseforsvar var på høring, og at det derfor er behov for en særskilt vurdering av hvilke konsekvenser dommen har for Norge. Departementet legger vekt på at lovforslaget har beskyttelse av nasjonal sikkerhet som formål, ikke kriminalitetsbekjempelse, og konkluderer med at EU-dommen «ikke står i veien for nasjonal lovgivning som åpner for tilrettelagt innhenting av grensekryssende elektronisk kommunikasjon for utenlandsetterretningsformål». Det er derfor ikke nødvendig å drøfte lovforslaget opp mot de kriteriene EU-domstolen fastslo, mener departementet. Det vises videre til at EU-domstolen for tiden behandler en annen sak (C-623/17) som vil være relevant for den norske lovendringen.

Kommunikasjonsverndirektivet står sentralt i EU-dommen fra 2016. EU behandler for tiden en revisjon av regelverket, hvor direktivet omgjøres til en forordning. I forslaget til kommunikasjonsvernsforordning slås det fast at metadata er egnet til å avsløre svært sensitive opplysninger. Datatilsynet viser til dette i sitt høringssvar, og mener derfor det bør stilles strengere krav til analyse av metadata. Etteretningstjenesten er i sitt høringssvar opptatt av at EU ikke har kompetanse til å regulere utenlandske etteretningstjenester, og at lagring og behandling av data til dette formålet derfor ikke bør reguleres i den nye forordningen. Det er ikke enighet i Rådet om den nye kommunikasjonsvernforordningen, og det er usikkert om den vil bli vedtatt før valget til nytt Europaparlament.

 

Schengen-anbefalinger til Norge om personvern

Datatilsynets uavhengighet, rettighetene til personer som er registrert i Schengen-databasene, og politiets tilgang til basene er blant temaene i Schengen-anbefalingene til Norge. 

Høsten 2017 ble det foretatt en Schengen-evaluering av Norge, hvor ett av temaene var norsk anvendelse av Schengen-reglene om personvern. Rådet vedtok 26. november i år 33 anbefalinger om tiltak for å rette opp de manglene som ble funnet.

Norge får i innledningen skryt på to områder: utdanningstilbudet for sluttbrukerne av Norvis (et system som benyttes av UDI og utenriksstasjonene i behandlingen av visumsøknader), og at Kripos og politidistriktene gjør en omfattende innsats for bevistgjøring og utdannelse i personvernspørsmål.

Schengen-reglene om personvern er knyttet til Schengen informasjonssystem (SIS II) og den felles visumdatabasen (VIS). Rådet understreker at det er viktig at reglene anvendes, og anbefaler Norge blant annet å gjøre følgende tiltak:

• Datatilsynet bør bli fullt ut uavhengig. De norske retningslinjene om økonomi og drift, samt tildelingsbrevet bør endres slik at det ikke er en risiko for at regjeringen direkte eller indirekte påvirker Datatilsynet. Det anbefales at Datatilsynet får økt myndighet til å håndheve avgjørelser som gjelder ulovlig behandling av personopplysninger i SIS II. Det bør også sikres at Datatilsynet kontrollerer lovligheten av opplysninger fra SIS II og VIS. Konkret vises det til manglende revisjon av databehandlingsoperasjonene i det nasjonale VIS-systemet.
• Rettigheter for personer som er registrert i SIS II og VIS. Dette gjelder i hovedsak krav om mer tilgjengelig informasjon om rettighetene. I tillegg anbefales det å fjerne plikten til å legge fram bekreftet kopi av ID-papirer, med mindre det er grunn til å tvile på identiteten til personen som skal registreres.
• Sikkerhet knyttet til visuminformasjonssystemet. Anbefalingene gjelder fysisk sikkerhet til lokalene, backup-rutiner, sletting av data, tilsynsoppgaver, og bedre kontakt og kontroll med IT-konsulentselskapet Sopra Steria som drifter og vedlikeholder IT-infrastruktur.
• Sikkerhet knyttet til Schengeninformasjonssystemet. Det anbefales blant annet at politiet oppretter profiler på alle som har tilgang til SIS II, med informasjon om funksjoner og ansvar. Dette skal sikre at kun politibetjenter som har behov for å bruke SIS II i politikontroller, har tilgang. I tillegg bør SIS II-datasentre sikres bedre, og det bør være bedre rutiner for sletting av data.

Norge skal i løpet av tre måneder utarbeide en handlingsplan som svarer på Rådets anbefalinger.

Schengen-evalueringene gjennomføres hvert femte år. Rådet har allerede vedtatt anbefalinger for Norge på fire andre områder: grensekontroll, politisamarbeid og visumpolitikk (omtalt i EU/EØS-nytt 25.8.2018), og Norges bruk av Schengen informasjonssystem. Anbefalinger om retur av tredjelandsborgere er fortsatt til behandling i EU.

EU vedtok 19. november i år en revisjon av Schengen informasjonssystem (SIS II). Det gamle SIS-regelverket blir erstattet av tre nye rettsakter innenfor områdene politi- og strafferettslig samarbeid, grensekontroll og migrasjon. Det siste gjelder registrering av returvedtak for tredjelandsborgere uten lovlig opphold, og er et nytt anvendelsesområde for SIS II. Samtidig har EU til behandlig et forslag om samkjøring av seks ulike Schengen-databaser (interoperabilitetspakken). Formålet er å gi politi og grensevakter én felles søkeinngang til databaser knyttet til grensekontroll, migrasjon og sikkerhet. For mer informasjon, se informasjonspakken til møtet i Europautvalget 30. november 2018.

  

Mobiltelefoner inn i økodesign-direktivet?

EU vurderer å utvide økodesign-direktivet til blant annet å inkludere mobiltelefoner. Initiativet er knyttet til sirkulær økonomi, og målet er at telefonene skal vare lenger og være enklere å reparere. En utredning av felles ladere er ventet i desember.

Politico skriver 22. november at Europakommisjonen forbereder forslag for å inkludere flere produkter i økodesign-direktivet, noe som kan medføre at regelverket utvides til også å omfatte mobiltelefoner. Ifølge Kommisjonens visepresident, Jyrki Katainen, vil en utvidelse av økodesign-direktivet bli en oppgave for den nye Kommisjonen.

Økodesign er et viktig instrument i Kommisjonens initiativ for sirkulær økonomi, og skal bidra til å redusere miljøvirkninger knyttet til produkter. Ifølge meddelelsen «Ecodesign Working Plan 2016-2019», som ble lagt frem som en del av Ren energi-pakken i 2016, vil Kommisjonen se på muligheten for ytterligere produktkrav, blant annet for holdbarhet, repareringsmuligheter og resirkulering. Kommisjonen la i sommer frem veikartet «Towards an EU Product Policy Framework contributing to the Circular Economy», hvor de skal vurdere behovet for nytt eller endret EU-regelverk for å sikre at produkter blir mer egnet for den sirkulære økonomien. Initiativet ble sendt på en åpen høring 29. november, med svarfrist 24. januar 2019.

I april 2018 vedtok Europaparlamentet en egeninitiert rapport om implementering av økodesign-direktivet, hvor de ber Kommisjonen gå utover energieffektivitet, og også vurdere andre aspekter, som hvor holdbart et produkt er, og hvor lett det er å ta fra hverandre, reparere og resirkulere. I rapporten bes det om at mobiltelefoner inkluderes i direktivet: «these products, which are sold in large numbers and replaced frequently, have a clear potential for improvements, in particular in terms of resource efficiency, and that ecodesign criteria should therefore be applied».

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC støtter forslaget. Produkters holdbarhet er en av fem prioriteringer BEUC ber det nye Europaparlamentet fokusere på i perioden 2019-2024.

I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2019, presenterte NITO, Abelia og Cirkular Norway et felles innspill med 10 punkter for en nasjonal strategi for sirkulær økonomi. I ett av punktene bes det om at myndighetene må «utvide kravene til økodesign og legge til rette for at man kan reparere, oppgradere og resirkulere produkter».

Kommisjonen vil innen utgangen av året lansere en konsekvensutredning for å se på om lovgivningsmuligheter knyttet til felles ladere for elektronisk utstyr. Dette skriver EU-kommissær Elżbieta Bieńkowska i et brev datert 20. november, som Politico har fått tilgang til. Utredningen vil gå utover mobiltelefoner, og dekke det meste av smått- og mellomstort elektroniske utstyr.

En mulig lovgivning vil falle inn under radiodirektivet, som blant annet skal fremme bruk av felles ladere. Kommisjonen har så langt lagt seg på en linje med frivillige avtaler med bransjen. I en gjennomføringsrapport av radiodirektivet lagt frem 13. november, skriver Kommisjonen at avtalene har økt harmoniseringen av ladere til mobiltelefoner i EU, og at de foretrekker en frivillig løsning fremfor lovgivning på området: «På grund af de hidtidige utilfredsstillende fremskridt i forbindelse med den frivillige ordning vil Kommissionen dog om kort tid iværksætte en undersøgelse af omkostninger og fordele ved forskellige løsningsmodeller, herunder den lovgivningsmæssige».

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Europautvalget - referat fra møtet 30. november 2018 – i møtet deltok fire ministre: utenriks, justis, miljø og fiskeri.

Europautvalget - bakgrunnsinformasjon – utarbeidet av Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon. Den dekker blant annet følgende tema: brexit, møtet i EØS-rådet, norsk deltakelse i EUs programmer, ytre og indre sikkerhet, forhandlingene med EU om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030 og fiskeriforhandlinger med EU i lys av brexit.

Lars Løkke Rasmussen drøfta EUs framtid med Europaparlamentet – innberetning fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor: «Den danske statsministeren vil styrke EU-samarbeidet om migrasjon, klima, den indre marknaden og frihandel og tok også til orde for kjøpekraftsjustert barnetrygd og kamp mot sosial dumping».

Kan domstolarna bidra till ökad likhet innan lagen? – artikkel i Europakommentaren, Lunds Universitet: «Vilken roll kan EU-domstolen och svenska domstolar spela för att driva fram mer meningsfullt deltagande från berörda aktörer och det civila samhället i EU:s lagstiftning? Några färska rättsfall pekar på en begynnande trend där domstolar får en ökad roll som garant för att beredningen av nya lagförslag uppfyller demokratiska och kvalitativa krav».

European Open Science Cloud – EU lanserer en ny europeisk skytjeneste for forskningsdata: «The Cloud will provide a safe environment for researchers to store, analyse and re-use data for research, innovation and educational purposes».

Health at a Glance : Europe 2018 – rapport fra Europakommisjonen og OECD, som gir en bred sammenligning av helsestatistikk og helsevesen i Europa. Omfatter også Norge. Se også en ny rapport fra OECD om blant annet åpenhet om priser på medisin: Pharmaceutical Innovation and Access to Medicines.

Health care expenditure in the EU – nye tall fra Eurostat. Den viser blant annet at Sveits og Norge er på topp dersom man ser på helseutgifter per innbygger, fulgt av Luxembourg, Sverige og Danmark. Norge er nr. fem målt mot BNP.

EU Exports to the World : Effects on Employment – rapport fra Europakommisjonen:«EU exports to the world are more important than ever, supporting 36 million jobs in the EU. 13.7 million of these workers are women».

Electric vehicles from life cycle and circular economy perspectives – rapport fra EUs miljøbyrå : «The report confirms that the greenhouse gas emissions of electric vehicles, with the current EU energy mix and over the entire vehicle life cycle, are about 17-30 % lower than the emissions of petrol and diesel cars. However, as the carbon intensity of the EU energy mix is projected to decrease, the life-cycle emissions of a typical electric vehicle could be cut by at least 73 % by 2050».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

EU withdrawal scenarios and monetary and financial stability – rapport fra Bank of England, skrevet på oppdrag fra House of Commons Treasury Committee, som analyserer: «the economic effects of the Withdrawal Agreement and the Political Declaration regarding the future relationship between the EU and the UK, as well as the consequences of leaving the EU without a Withdrawal Agreement».

EU Exit : Long-term economic analysis – rapport fra den britiske regjeringen: «The Government has undertaken economic analysis of EU exit under different scenarios, with the objective of providing Parliament and the public with an assessment of the long-term economic impacts of the UK's future relationship with the EU». En EØS-lignende type avtale er ett av scenariene.

Six reasons why «Norway Plus» is an unlikely Brexit outcome – artikkel i Financial Times 30. november 2018.

Hva skjer med brexit nå? – informasjon fra Nærings- og fiskeridepartementet

Beredskap på finansmarkedsområdet for en eventuell «no deal» – informasjon fra Finansdepartementet.

 

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).