Schengen-evalueringen av Norge - anbefalinger

Høsten 2017 ble det foretatt en Schengen-evaluering av Norge. Rådet vedtok 18. september en rekke anbefalinger til Norge om tiltak for å rette opp de manglene som ble funnet. Tre områder er dekket: grensekontroll, politisamarbeid og visumpolitikk. 

«Selv om norske myndigheter bestreber seg på en korrekt gjennomføring av våre forpliktelser etter Schengen-regelverket, må Norge tilsvarende alle andre Schengen-land være forberedt på å få kritikk på enkelte punkter», står det i vedlegget til regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU. Det står videre: «I oppfølgingen av evalueringen vil det være viktig for Norge å få gehør for våre synspunkter på hvordan våre forpliktelser på disse områdene kan ivaretas på best mulig måte».

En evaluering av et lands gjennomføring av Schengen-reglene skal skje minst hvert femte år. Det er Kommisjonen som har ansvar for evalueringen, mens det er medlemslandene (Rådet) som vurderer funnene og anbefaler tiltak. Rådet vedtok 18. september tre gjennomføringsbeslutninger om å avhjelpe de mangler evalueringen avdekket vedrørende Norges anvendelse av Schengen-reglene på områdene:

  • forvaltning av yttergrensene
    I alt 55 anbefalinger, hvor blant annet følgende områder prioriteres: en overordnet koordinering av grenseforvaltningen, forbedringer av utdanningstilbudet og en øking i antall ansatte med spesialutdanning, samt forbedringer knyttet til risikoanalyser, grenseovervåking og situasjonskunnskap ved sjøgrensene og i havnene, og inn- og utreisekontroll (blant annet at Norge gjennomfører PNR-direktivet om passasjerdata og at politiet skal kunne utstede visa på grensen).
  • politisamarbeid
    I alt 12 anbefalinger, hvor blant annet følgende områder prioriteres: gjennomføre regler om tilgang til søk i visuminformasjonssystemet (VIS) knyttet til terrorhandlinger og andre alvorlige straffbare handlinger, og forbedring av utdanning av politi i internasjonalt politisamarbeid, blant annet om reglene for utveksling av opplysninger og etterretning mellom politimyndighetene.
  • felles visumpolitikk
    I alt 59 anbefalinger, hvor blant annet forbedringer på følgende områder prioriteres: prosedyrer for ansettelse av lokalt personale ved konsulatene, arkivering, regler om fingeravtrykk og inndragning av utstedte visum. Mange av anbefalingene gjelder kun konsulatet i Manila (Filippinene).

Det er uklart om det også vil komme anbefalinger knyttet til personvern.

I tillegg til påviste mangler, finnes det også noen områder hvor Norge får skryt. Det gjelder det bilaterale samarbeidet med Russland, som omtales som veletablert og velfungerende, og grensekontrollgruppa i Oslo som bruker mobilt utstyr for å gjøre grensekontroller direkte på stedet. Nordisk politisamarbeid, det sentrale kontaktpunktet (SPOC) og utvikling av ny IT-arkitektur får også positiv omtale.

Norge skal i løpet av tre måneder utarbeide en handlingsplan som svarer på Rådets anbefalinger. Ifølge arbeidsprogrammet for samarbeidet med EU, vil regjeringen i 2018 «vurdere om Norge skal knytte seg til systemer som ikke er en del av våre eksisterende avtaler med EU. Norge ønsker også å få enklere tilgang til Europols registre, primært innenfor gjeldende samarbeidsavtale, men også andre alternativer kan være aktuelle dersom det for eksempel i forhandlingene om Storbritannias uttreden av EU skulle åpnes for en annen og i sum mer fordelaktig tilknytning».

I Sverige har det de siste ukene vært medieoppslag om Rådets anbefalinger til Sverige om grensekontroll. Rådets henstilling er ikke ferdigbehandlet, men Expressen har publisert uttalelser fra ikke navngitte kilder, som hevder at konklusjonen er at svensk grensekontroll er en av Europas dårligste. Det vises til dårlig bemanning, opplæring og arbeidsmetoder. Svensk grensepoliti sier i en pressemelding at : «Det som framkommer i utvärderingen är bekymmersamt. Polismyndigheten har därför intensifierat arbetet tillsammans med andra ansvariga myndigheter för att Sverige som land ska kunna möta de krav som ställs inom Schengen-samarbetet».

 

EU tar Polen til EU-domstolen

Den polske loven om høyesterett er i strid med EU-retten, mener Europakommisjonen, som mandag vedtok å ta Polen til EU-domstolen. I Europautvalget 20. september informerte regjeringen om status og videre utvikling i samarbeidet med Polen. På spørsmål fra utvalget sa utenriksministeren at Norge vurderer å holde tilbake EØS-midler til landet.

Den polske loven, som trådte i kraft i 3. april i år, senker pensjonsalderen for høyesterettsdommere fra 70 til 65 år. Det betyr at 27 av de 72 dommerne risikerer å måtte gå av. Kommisjonen mener at en gjennomføring av loven vil bety en risiko for alvorlig og uopprettelig skade på rettsvesenets uavhengighet i Polen, og dermed på EUs rettsorden. De nasjonale domstolenes uavhengighet er avgjørende for et fungerende juridisk samarbeid mellom EUs medlemsland, står det i pressemeldingen fra Kommisjonen.

Det var i sommer at Kommisjonen sendte et åpningsbrev til Polen, som er første formelle steg i traktatbruddprosedyren. Det ble fulgt opp av en grunngitt uttalelse 14. august. «De polske myndighetenes svar avbøter i begge tilfeller ikke Kommisjonens rettslige betenkeligheter», skriver Kommisjonen, og innleder derfor neste fase i prosedyren, som er å sende saken til EU-domstolen. Kommisjonen ber EU-domstolen om en midlertid forføyning som gjenoppretter Polens høyesterett til situasjonen før 3. april 2018. I tillegg bes det om at domstolen raskest muligt treffer en avgjørelse i saken.

Polen var også tema da utenriksminister Ine Eriksen Søreides redegjorde i Europautvalget 20. september. Søreide viste til at Norge har et «unikt inntak i Polen gjennom EØS-midlene». Polen er den største mottakeren av EØS-midler (ca. 1 mrd. kr i året). En avtale med Polen for perioden 2014-2021 ble inngått i desember 2017, etter langvarige og utfordrende forhandlinger. Det gjaldt særlig hvordan programmet for støtte til sivilt samfunn skulle forvaltes.

På spørsmål fra Audun Lysbakken (SV), bekreftet utenriksminister Ine Eriksen Søreide at regjeringen vurderer å holde tilbake EØS-midler til Polen. Søreide viste til at polske myndigheter de siste månedene har forsøkt å justere prosedyren for valg av fondsoperatør for midlene til sivilt samfunn, gjennom en rekke møter på høyt nivå. Så langt har Norge, støttet av Island og Liechtenstein, fått gjennomslag for sine synspunkter. EØS-midlene er en pakke, understreket Søreide, og man kan ikke «plukke ut en del og så bli enige om alt det andre». Et dilemma med å holde tilbake EØS-midler til sivilsamfunnet er at disse midlene ofte nesten er den eneste finansieringen som finnes.

 

Utfyllende regler om jernbanepakken

Fjerde jernbanepakke er på høring i Norge. For tiden utarbeider Europakommisjonen utfyllende regler til jernbanepakken, blant annet hvilke betingelser som skal gjelde når et kommersielt togselskap ønsker å starte en ny nasjonal rute for persontrafikk.

Forslag til en gjennomføringsforordning om fastsettelse av prosedyrer og kriterier for bruk av den økonomiske likevektstesten ble sendt på høring i mai, og skal vedtas senest 16. desember i år. Forslaget til forordningen er knyttet til direktiv 2016/2370 om liberalisering av innenlands persontrafikk, hvor hovedregelen er at alle avtaler om statlig kjøp av persontransport på jernbane skal tildeles etter konkurranse. Regelverket åpner imidlertid for at et land kan nekte et kommersielt togselskap å etablere en ny rute, hvis den nye tjenesten forstyrrer likevekten i en eksisterende avtale om offentlig tjeneste. Dette kan for eksempel hindre at et togselskap starter opp nye ruter som innebærer «cherry-picking», ved at man bare velger de mest inntektsbringende avgangene.

Det er forslag til konkretisering av denne likevektstesten som nå er til behandling. Ifølge et notat 3. september fra den danske regjeringen til Folketingets europaudvalg, vil den økonomiske likevekten være i ubalanse dersom den nye eller utvidede ruten har en vesentlig negativ innvirkning på minst en av følgende elementer:

  1. den samlede rentabiliteten av de tjenestene som togselskapet leverer i henhold til kontrakten om offentlige tjenester
  2. nettoomkostningene for myndigheten som tildeler kontrakten om offentlige tjenester

Dersom den nye ruten skaper ubalanse i den økonomiske likevekten, skal tilsynsorganet (i Norge er dette Statens jernbanetilsyn) angi eventuelle endringer i ruten, for eksempel togfrekvens, stoppesteder og kjøreplan, som kan sikre at betingelsene under punkt 1. er oppfylt. For punkt 2. kan tilsynsorganet, hvis det er relevant, gi ikke-bindende henstillinger til myndighetene om andre endringer som kan sikre at betingelsene blir oppfylt. Den danske regjeringen mener at tilsynsorganet ikke tilføres ny myndighet, og at det fortsatt er politikerne som fastsetter rammene for den offentlige persontransporten. Forslaget vurderes likevel til å være av vesentlig politisk betydning, noe som betyr regjeringen ønsker å innhente et mandat fra Folketingets europautvalg.

Statens jernbanetilsyn sendte 16. mai et høringssvar til Kommisjonen. I svaret understreker tilsynet at konkurranse vil være en effektiv løsning for å sikre et utfall som er gunstig for forbrukerne og samfunnet som helhet, og at den økonomiske likevektstesten vil være et verktøy for å hindre at konkurransen på markedet begrenses. Samtidig er jernbanetilsynet opptatt av at økonomiske velferdseffekter som følge av økt konkurranse og nye tjenester bør være en del av den økonomiske likevektstesten.

I høringssvaret kommer Statens jernbanetilsyn også inn på frister for å notifisere en planlagt ny eller utvidet kommersiell rute. I tillegg etterlyses klarere regler for hvordan man beregner verdien av eksklusive rettigheter. Til slutt ønsker jernbanetilsynet at det kommer fram hvem tilsynsmyndighetenes vedtak er rettet mot, og den juridiske statusen til vedtakene.

Forslaget fikk flertall i SERAC (Single European Railway Area Committee) 13.-14. september. SERAC består av representanter fra medlemslandene, og skal være en kontrollmekanisme knyttet til at Kommisjonen har kompetanse til å vedta lovgivning uten å gå gjennom den normale prosedyren hvor Parlamentet og Rådet høres. Eksperter fra Norge kan delta i møtene i SERAC, men har ikke stemmerett. Så langt vi forstår, gjenstår nå kun et formelt vedtak i Kommisjonen.

 

Ny strategi skal knytte sammen EU og Asia

EU ønsker å knytte transportnettene i EU og Asia tettere sammen. Det vil omfatte transport, energi, digitale nett og personlige kontakter. Det omtales som «The European Way», og «bærekraftig» og «regelbasert» er stikkord for den den nye strategien.

Meddelelsen, som ble lagt fram 19. september, handler om visjonene for en kommende strategi som skal styrke forbindelsene mellom EU og Asia. Kommisjonen har ikke som mål å etablere en investeringsplan for infrastrukturprosjekter. Det legges heller vekt på en kombinasjon av kilder: internasjonale finansinstitusjoner, multilaterale utviklingsbanker og private aktører, og at man benytter EUs fond for bærekraftig utvikling (EFSD). I tillegg ønsker EU et sterkt samarbeid med EU-landenes offentlige og private finansinstitusjoner, inkludert statlig fond. Det vises til at det er foreslått en øking på 30 prosent i EUs «external action budget».

Meddelelsen skal behandles av EUs utenriksministre tre dager før det asistisk-europeiske toppmøtet (ASEM) 18.-19- oktober, hvor ett av temaene er «connectivity». Statsminister Erna Solberg skal delta på toppmøtet.

Initiativet omtales av media som EUs svar på Kinas Belt and Road Initiative (BRI). Infrastruktur står også sentralt i BRI, hvor Kina ønsker å gjenoppbygge silkeveien til Europa gjennom store investeringer i regionen og i Europa. Kina har særlig dratt de østeuropeiske landene inn i dette samarbeidet (16+1). Det har også vært snakk om et tettere samarbeid med de nordiske landene, med fokus på nordområdene og Arktis.

Motstanden mot kinesiske investeringer og mot BRI er økende i deler av EU. Mange EU-land er bekymret for mangelen på gjensidighet («reciprocity»), og at kinesiske statseide firmaer nyter godt av en helt annen finansiering enn europeiske firmaer.

EUs høyrepresentant for utenrikssaker, Federica Mogherini, tilbakeviste at EUs strategi er en direkte respons på BRI: «Our approach is confident enough not to measure our proposals as reactions to others. There might be differences, there might be points in common». Samtidig framheves en bærekraftig og regelbasert tilnærming som nødvendig. I Kommisjonens faktaark vises det til konsekvenser investeringer har på blant annet klimaendringer og lands utenlandsgjeld, og at det derfor er stadig viktigere for EU å formulere en euro-asiatisk politikk på transportområdet.

Kinas totale investeringer i Europa har økt betydelig, og flere EU-land har strammet inn sine nasjonale regelverk for screening av utenlandske investeringer. I 2017 la Kommisjonen fram et forslag om granskning av utenlandske direkte investeringer i EUs kritiske infrastruktur og industri. Forslaget blir sett på som et initiativ for å begrense kinesiske selskapers oppkjøp i EU. Rådet og Europaparlamentet vedtok sine forhandlingsposisjoner før sommeren, og trilogforhandlinger startet i juli. I en kronikk 18. juni skriver Ulf Sverdrup at Norge bør koble seg på det nye EU-regelverket. Sverdrup argumenterer for at det kan ha betydelig kostnader for Norge å stå utenfor, og at ulikt regelverk vil kunne undergrave et ensartet indre marked. Han mener det også kan ha politiske kostnader å lage egne ordninger eller å stå utenfor fremtidig informasjonsutveksling om investeringer inn til Europa.

 

Høring om endring av offshoredirektivet

En EU-høring om reglene for sikkerhet ved olje- og gassvirksomhet til havs er åpen fram til 13. desember. En evalueringsrapport og eventuelle forslag til endring skal legges fram innen juli 2019. Offshorebransjen advarer mot å endre direktivet.

Europakommisjonen har lagt opp til en bred høring, og er spesielt interessert i synspunkter fra borgere, frivillige organisasjoner, og private og offentlige aktører. Som eksempel nevnes: fagfolk i olje- og gassindustrien, forskningsinstitusjoner, miljøorganisasjoner, kystsamfunn, fiskeriorganisasjoner, og aktører innen marin økonomi. I løpet av høsten vil Kommisjonen også arrangere en workshop i Brussel.

Offshoredirektivet ble vedtatt i 2013. Det regulerer helse, miljø og sikkerhet (HMS) og beredskap på sokkelen. Olje- og gasselskaper må legge fram beredskapsplaner før de får drive leteboring eller utvinning, og de må også kunne vise til at de kan dekke inn et eventuelt økonomisk ansvar. Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, siden man fra norsk side mener det ligger utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde. Norge har også vist til at det norske regelverket er bedre, og at regler på EU-nivå vil skape et ekstra byråkrati. EU har på sin side ment at direktivet er EØS-relevant.

Direktivet stiller krav om at Kommisjonen skal legge fram en evalueringsrapport innen 19. juli 2019. Rapporten skal også inneholde eventuelle forslag til endringer. I Kommisjonens veikart om evaluering av direktivet kommer det fram at man skal se direktivet opp mot annen EU-lovgivning. Kommisjonen ønsker blant annet å vurdere nasjonale myndigheters uavhengighet, åpenhet og tilgang til informasjon, håndtering av erstatningskrav, og om det er hensiktsmessig å knytte adferd som fører til stor ulykker til miljøansvarsdirektivet.

Det siste punktet om en knytning mot miljøansvarsdirektivet, var ett av hovedpunktene i Europaparlamentets resolusjon fra desember 2016. Det vises her til at både offshoredirektivet eller miljøansvarsdirektivet definerer hendelser som alvorlige bare hvis de fører til dødsfall eller alvorlige personskader, og at miljøkonsekvenser ikke er nevnt.

I forbindelse med høringen om veikartet tidligere i år kom det inn fem høringssvar. Bransjeorganisasjonen Oil & Gas UK er svært kritisk til å gjøre endringer i direktivet, spesielt en mulig endring fra direktiv til forordning, som vil bety en ytterligere harmonisering av reglene. Det opprinnelige forslaget var en forordning, men etter aktivt påvirkning fra myndigheter og næringen både i Storbritannia og Norge ble det endret til et direktiv. Oil & Gas UK er også kritisk til Parlamentets ønske om utvidelser knyttet til miljøansvar. I en felles uttalelse fra European Community Shipowners Association (ECSA), International Association of Drilling Contractors (IADC) og International Marine Contractors Association (IMCA) advares det også mot Parlamentets forslag. IADCs avdeling Nordsjøen mener direktivet fungerer tilfredsstillende, men foreslår forbedringer på noen områder. I uttalelsen vises det også til møter i EU Offshore Authorities Group, hvor Norge er med.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Bakgrunnsinformasjon til møtet i Europautvalget 20. september – utarbeidet av Stortingets administrasjon. Tema: brexit, samarbeidet med Polen, tilgang til strømmetjenester i utlandet, handel og status for EUs beskyttelsestiltak, og norsk deltakelse i det permanente forsvarsfondet. Se også referat fra møtet.

Junckers årstale, situasjonen i Ungarn og avrøysting om opphavsrett i Europaparlamentet – innberetning fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor 12. september.

Europaparlamentet drøfta framlegga til europeisk arbeidsmarknadsbyrå og direktiv om klare og føreseielge arbeidsvilkår  innberetning fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor 31. august.

Doing Good, but Reluctant to Talk About It : The Swedish Riksdag and EU Affairs – notat fra Swedish Institute for European Policy Studies (Sieps): «När det gäller hanteringen av EU-frågor är Sveriges Riksdag ett av EU:s starkaste parlament. Riksdagen kan dock bli bättre på att prioritera de viktigaste frågorna och debattera dem offentligt».

The macroeconomic implications of Sweden’s departure from the EU – rapport fra Oxford Economics, skrevet på oppdrag fra Stockholms Handelskammare: «In the Swexit scenario Sweden’s real GDP declines by 4.0 percent in real terms compared to our baseline forecast in which Sweden remains a member of the EU».

Fosenlinjen til Høyesterett : derfor er saken så kontroversiell – artikkel av Ragnhild Ølstad, publisert i Anbud 365: ««Fosenlinjen» har etter hvert blitt et velkjent stikkord i anskaffelsesmiljøet. Etter å ha tatt turen innom både Sør-Trøndelag Tingrett, EFTA-domstolen og Frostating Lagmannsrett, har saken skapt flere kontroverser. Når saken nå skal opp for Høyesterett, er det grunn til å tro at domsavsigelsen vil få store konsekvenser for norsk rett».

Rapporter fra Congressional Research Service – US Congress har vedtatt at rapporter fra utredningstjenesten skal være offentlig tilgjengelig. I første omgang er 600 rapporter gjort tilgjengelig. Eksempel på rapporter er: Changes in the Arctic: Background and Issues for Congress og The United Kingdom: Background, Brexit, and Relations with the United States.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit – hva nå?   Civita og Minerva inviterer til frokostmøte 26. september: «Forhandlingene om en avtale for Storbritannias utmeldelse fra EU går mot slutten. Hvis Brexit blir en realitet i mars 2019, hva vil dette bety for EU som politisk prosjekt, for Storbritannias fremtidige forhold til sine europeiske naboer og for Norge?». Møtet strømmes.

Storbritannias utenrikspolitikk etter Brexit – seminar arrangert av NUPI 27. september. Foreleser er Richard G. Whitman, professor i politikk og internasjonale relasjoner ved School of Politics and International Relations. Han er også tilknyttet Chatham House og European Policy Centre. Møtet strømmes.

The Parliamentary Dimension of Brexit – artikkel av Ian Cooper, Dublin City University: «Brexit has been largely an executive-driven process, in essence a prolonged negotiation between the UK government and EU officials. The only parliaments directly involved in the process are the UK parliament, which voted to trigger Article 50 and must approve the final agreement (the “meaningful vote”), and the European Parliament, which also must approve the withdrawal agreement».

House of Commons Library Briefing Papers:

Brexit negotiations: is Europe softening its stance? – oversikt fra Economist. «The Economist Intelligence Unit's Europe team has updated an index that it constructed in April 2017, which measures the intensity of the EU27 countries' opposition to the UK's negotiating positions on core issues related to Brexit».

Possible scenarios for the next phase of Brexit  infographics fra Institute for Government.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth (stortingsbiblioteket) og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 25.09.2018 12:04