Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

EØS-saker i Stortinget og partienes stemmegiving

Europautredningen fra 2012 presenterte en oversikt over alle EØS- og Schengen-sakene som Stortinget har vedtatt i perioden 1992-2011. Bakgrunnen var at en slik oversikt kan vise de konstitusjonelt viktigste folkerettslige forpliktelsene som Norge har påtatt seg siden EØS-avtalen ble vedtatt. I anledning av at det 16. oktober i år er 30 år siden Stortinget godkjente EØS-avtalen, har stortingsbiblioteket oppdatert denne oversikten med nye vedtak i Stortinget i perioden 2011/12 og fram til i dag. Det samme gjelder Europautredningens oversikt over de EØS- og Schengen-sakene hvor det har vært dissens, og hvilke partier som har stemt imot. Den oppdaterte oversikten viser en markant økning i antall saker hvor ett eller flere partier har stemt imot.

Det er EØS-komiteen som vedtar at en ny EU-rettsakt (direktiver, forordninger og beslutninger) skal innlemmes i EØS-avtalen. Det skjer ved enstemmighet mellom de tre EØS EFTA-landene og EU. De rettsaktene som anses som særlig viktige, eller som man vet vil kreve lovendring eller budsjettendring, skal regjeringen legge fram for Stortinget for godkjenning – som egen proposisjon, kalt samtykkeproposisjon. Det samme gjelder Schengen-regelverk og nye avtaler med EU. En liste over samtykkeproposisjonene som ble behandlet i Stortinget i perioden 1992-2011 er listet opp i vedlegg 3 til Europautredningen (NOU 2012:2). Begrunnelsen for denne opplistingen var at samtykkeproposisjonene kan sies å vise de konstitusjonelt viktigste folkerettslige forpliktelsene som Norge har påtatt seg siden EØS-avtalen ble vedtatt i Stortinget.

Stortingsbiblioteket har laget en liste over samtykkeproposisjoner i perioden 2011/2012 til 2021/2022. I denne perioden har det blitt tatt inn ca. 5000 nye rettsakter i EØS-avtalen – et gjennomsnitt på ca. 500 i året. Av disse 5000 rettsaktene har 179 samtykkeproposisjoner blitt sendt Stortinget til behandling. Det er et gjennomsnitt på 16 i året. I sesjonen 2020-2021 var det 29 samtykkeproposisjoner, noe som har sammenheng med at Stortinget ga samtykke i flere saker som gjaldt deltakelse i en ny periode av EUs ulike programmer og byråer.

Europautredningen publiserte også en liste over samtykkesaker med dissens i perioden 1992 til 2011 (Tabell 11.1 Komitéinnstillinger med dissens, side 246). Den viser at av de 287 samtykkeproposisjonene som Stortinget behandlet i perioden 1992 til 2011, så ble 265 vedtatt enstemmig. Bare i 22 saker var det dissens. Av de 22 sakene stemte SV og Sp imot i 20 saker, mens KrF stemte imot i 5, FrP i 3, Venstre i 3 og Kystpartiet i 2. Arbeiderpartiet og Høyre stemt ikke imot noen av sakene i denne perioden.

Stortingsbiblioteket har oppdatert denne oversikten, og presenterer en liste over samtykkesaker med dissens i perioden 2011/2012 til 2021/2022. Av de 179 samtykkeproposisjonene som ble sendt Stortinget, ble 135 vedtatt enstemmig. I 44 saker var det dissens. Sammenlignet med den perioden Europeutredningen dekker, har det vært en markant økning, særlig de siste årene.

Sesjon                  Samtykkeprp.   Dissens
2011-2012           10                           1
2012-2013           16                           1
2013-2014           22                           0
2014-2015           16                           3
2015-2016           15                           4
2016-2017           12                           3
2017-2018           10                           4
2018-2019           19                           8
2019-2020           11                           3
2020-2021           29                           11
2021-2022           19                           6

Hvilke partier har stem imot i perioden 2011/2012 til 2021/2022? Av de 44 sakene har SP stemt mot i 31 saker, Rødt i 29 saker og SV i 27 saker. MDG har stemt mot i 7 saker, KrF i 4, FrP i 4 og Ap i 2. Venstre og Høyre hadde i denne perioden ikke stemt imot noen forslag.

Nedenfor er det en oversikt over de sakene i perioden 2011/2012 til 2021/22 hvor også andre partier enn SV, SP og Rødt har stemt imot:

  • OMF-direktivet og endring av kapitalkravsforordningen (SV, R, MDG)
  • Bærekraftige investeringer, taksonomi (FrP, R)
  • Fire retningslinjer om kraftmarkedet (FrP, SP, SV, R)
  • Fjerde jernbanepakke (A, SP, SV, R, MDG)
  • EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon (FrP, SP, SV, R)
  • Krisehåndteringsdirektivet, usikrede gjeldsinstrumenter (SP, SV, MDG, R)
  • Håndhevingsdirektivet: håndheving av utsendingsdirektivet (SP, SV, R, MDG)
  • Tredje energimarkedspakke (SP, SV, KrF, R)
  • Avtale med EU om utvidet handel med landbruksvarer (SP, SV, MDG)
  • Endring av ODA-avtalen om ESA og EU-domstolen (SP, SV, KrF, MDG)
  • EUs finanstilsyn (SP, SV, KrF, MDG)
  • Pasientrettighetsdirektivet (A, SP, SV, KrF)
  • Fri bevegelse av arbeidskraft (FrP)

For en grafisk framstilling av antall samtykkeproposisjoner og antall dissenser i hele perioden 1992-2022, se Faktaarket Stortinget og EØS-avtalen.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 28.09.2022 10:55
: