Høringsinnspill om NTP, fra Oslo kommune til transport- og kommunikasjonskomiteen

«Hovedutfordringene i de største byområdene er dårlig framkommelighet og forsinkelser i veinettet og kollektivsystemet. Dette rammer både privatpersoner og næringslivet. […] Uten nye målrettede tiltak viser framskrivinger for transportomfanget at det vil bli stor trafikkvekst på vei i de fire største byområdene fram mot 2030. Omfanget er vanskelig å anslå, men veksten fra 2016 til 2030 er beregnet til å ligge mellom 12 og 16 prosent. Den kraftigste trafikkveksten vil komme i Oslo-området, der det også ventes størst befolkningsvekst.» Dette er sitater fra forslag til Nasjonal transportplan. Etter vårt syn svarer ikke forslaget fra regjeringen på disse utfordringene.

Investeringer i Osloområdet gir nytte for folk og næringsliv på hele Østlandet

I et tett storbyområde som Oslo, er en kapasitetssterk og effektiv kollektivtransport helt avgjørende for at befolkningen skal ha en velfungerende hverdag. Ruter hadde 356 mill. reisende med trikk, båt, t-bane og buss i 2019. T-banen fraktet alene 119 millioner passasjerer. Med slike tall gir selv små forbedringer i tilbudet en svært høy nytte for samfunnet, både i Oslo by og kommunene rundt. Mange av landets mest lønnsomme investeringsprosjektene ligger derfor i Osloområdet og andre storbyer.

Kapasiteten for kollektivtransport er på bristepunktet. Det er behov for betydelige investeringer de neste årene – ikke minst for å kunne bygge opp under og nyttiggjøre oss enda mer av de allerede store investeringene som er gjort. Vi trenger nytt signalanlegg for T-banen, ny Majorstuen stasjon og ny jernbanetunnel. Nytten av investeringene tilfaller ikke bare Oslo, men også kommunene rundt. Pendlere fra Viken og Innlandet vil få stor nytte av et mer effektivt buss- og banesystem i Oslo.  

Oslo er et knutepunkt for jernbanen. Det passerer over 1000 tog i døgnet på to enkeltspor gjennom jernbanetunnelen i Oslo. Dette gjør systemet veldig sårbart for hendelser, og fullstendig sprengt, både for person- og godstransport. 90 millioner passasjerer gikk av eller på et tog på Oslo S i 2019. Staten gjør store investeringer i indre intercity, men nytten av prosjekter som gjøres ved Follo, Moss eller Drammen utløses først når kapasiteten også økes gjennom Oslo. Det blir ikke flere avganger på Østfoldbanen eller Vestfoldbanen, eller flere godstog, før det blir laget en ny tunnel for togene under Oslo sentrum. Det er kun med ny sentrumstunnel intercity-utbyggingen får utløst den effekten (kapasiteten) den kan få, og dermed kan forsvares økonomisk.

At vi lykkes med å flytte folk over på kollektiv, gange og sykkel er avgjørende for næringslivets framkommelighet. Mindre personbiltrafikk gir raskere framføring av gods og økt lønnsomhet for næringslivet. Investeringene vil være viktige ikke bare for Oslo, men for næringslivet i hele regionen og resten av landet.

Bedre måloppnåelse for NTP

Nasjonal transportplan har som overordnet mål å bidra til et “effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem”. NTP skal videre “bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål”. Regjeringen viser til at ny NTP skal bygge opp om regjeringens mål om halvering av klimagassutslipp fra transport i 2030.

På tross av målene og utfordringene så er forslaget til Nasjonal transportplan svakt når det kommer til storbyene. I Oslo skal det investeres inntil 23 milliarder statlige kroner i prosjekter, inkludert Fornebubanen. Det utgjør drøyt 8 prosent av samlet investeringsramme for første seksårsperiode, samtidig som tettstedet Oslo etter SSBs definisjon har 19 prosent av Norges befolkning. Oslos betydning for befolkningen i regionen, og som nav for godstransport og turisme i hele Norge, burde tilsi større investeringer til hovedstaden.

Veiinvesteringene dominerer i forslaget til NTP. Jernbaneinvesteringene reduseres sammenlignet med forrige NTP, både i absolutte tall og som andel av hele NTP. Potten til jernbane er redusert fra 34,9% i forrige NTP til 33,6% i denne, mens potten til riks- og fylkesveier har økt. Skal måloppnåelsen for NTP øke, må andelen til byområder og jernbane øke betydelig, mens riksveiinvesteringene må reduseres. Investeringer i kollektivtransport i byene er billigere for samfunnet enn å sikre samme framkommelighet ved å investere i vei.

Forslag til NTP har stor negativ samfunnsnytte. Norge taper penger for hver krone vi investerer. Prosjekter i befolkningstette områder eller der godstransport er viktig har ofte høyere lønnsomhet. Våre forslag til endringer av NTP vil bedre den samfunnsøkonomiske lønnsomheten på hele Nasjonal transportplan, til beste for landet, for Østlandet og for hovedstaden.

Våre forslag

Vi foreslår at Stortinget gjør følgende endringer i Nasjonal transportplan:

• Regjeringen gir tilskudd til store kollektivprosjekter (50/50-ordningen), men Majorstuen stasjon er ikke inkludert i ordningen. Med sine 74 millioner av- og påstigninger i 2019 er Majorstuen Norges tredje største kollektivknutepunkt og har stor betydning lokalt og regionalt. Stortinget bør innlemme Majorstuen stasjon i 50/50-ordningen.
• Nytt signalanlegg for T-banen (CBTC) vil gi et mer driftssikkert og effektivt kollektivnett. Stortinget bør sikre statlig medfinansiering av signalanlegget.
• Stortinget bør framskynde byggestart for sentrumstunnelen for jernbane til slutten av første NTP-periode. Det må sikres tilstrekkelige planmidler i første seksårsperiode.
• Stortinget bør øke finansiering av byvekstavtaler i norske byområder betydelig. Det som ligger inne er kun i tråd med gjeldende avtaler, men behovene er langt større, særlig innen kollektivtransport, sykkel og gange.
• Stortinget bør be regjeringen opprette et bytillegg til drift og videreutvikling av kollektivtransporten som gir fylkeskommuner og kommuner rammer til å nå nullvekstmålet.
• Grensekryssende togløsninger ligger ikke inne i NTP-perioden. Stortinget bør framskynde satsingen på grensekryssende togløsninger til Stockholm og Gøteborg/København/Hamburg.
• Tiltakene for utbedring av Alnabruterminalen bør forseres og påbegynnes i første delperiode.

Vi vil videre bemerke at Nasjonal transportplan er en plan som skal gjelde t.o.m. 2033, tre år etter målåret for Parisavtalen. I Norge er utslippene fra transport desidert største utslippskilde. Regjeringen har et mål om at disse utslippene skal halveres innen 2030. I følge NTP er det et gap til måloppnåelse på hele 2,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter, noe som betyr at regjeringen er nødt til å foreslå nye og forsterkede virkemidler.

Vi foreslår derfor at Stortinget legger inn nye vedtakspunkter om følgende:

• Stortinget ber regjeringen i forbindelse med klimalovrapporteringen i statsbudsjettet for 2022 legge fram en plan for hvordan virkemiddelbruken kan bidra til at målet om halvering av transportutslipp skal nås.
• Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 legge fram en plan for virkemidler for å sikre at NTP-målene for salg av nye personbiler, varebiler, lastebiler og busser nås.
• Biodrivstoff er en bro fram mot utslippsfri transport. For å sikre klimaeffekt av bruk av biodrivstoff i offentlige og private anbud og innkjøp ber Stortinget Regjeringen om et system som gjør at klimaeffekten av bruk av biodrivstoff ikke forsvinner som en del av omsetningskravet. Dette gjelder for eksempel for regjeringens mål om fossilfri kollektivtransport i 2025. Målet vil ikke nås hvis ikke det lages et system.
• Bygge- og anleggsplasser står for 5% av Norges klimagassutslipp og 19 prosent av Oslos utslipp. Nær alle anleggsmaskiner kan allerede nå legge om til biodrivstoff. Stortinget bør be regjeringen sørge for at alle prosjekter som får statlig finansiering gjennom NTP bygges fossilfritt og etter hvert utslippsfritt.
• Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en analyse av ladebehov for 2025 og 2030 og en plan for å sikre tilstrekkelig ladekapasitet, det skal legges spesiell vekt på kjøretøysegmenter der elektrifiseringen er kommet kort, som for tyngre kjøretøy.