Syklistenes landsforening - Tiltak som gjør at Regjeringen når målene

BAKGRUNN

Paris-avtalen og nullvekstmålet for personbiltrafikk, dvs. at all vekst i persontrafikken skal tas av sykkel, gange og kollektiv, krever statlig tilrettelegging utover å bygge ut gang- og sykkelveier. Tilrettelegging for sykkel er videre blant de mest lønnsomme investeringene som kan gjøres i samferdselssektoren. Mer enn halvparten av alle reiser i Norge er under 5 kilometer[1].  

Norge har massive folkehelsekostnader: hele 11,3 prosent av BNP i 2020. Det er ikke det verste; de øker også for hvert år[2]. Beregninger fra helsedirektoratet viser at vær ny syklet kilometer frembringer samfunnsøkonomisk overskudd på 16,5 kroner i reduserte helsekostnader[3]. Når vi klart å nå nullvekstmålet til år 2061, til en kalkulert investeringskostnad om sammenlagt 2,5 mrd. kr, vil samfunnet spare hele 3,3 mrd. kr hvert år fremover i helsevirkninger[4]. 

I budsjettforslaget står det under «Programkategori 21.30 Veiformål: «Trenden viser en svak økning i antall drepte og hardt skadde syklister i de største byområdene, noe som skyldes at flere i byområdene sykler. Ambisjonen i Nasjonal transportplan 2022–2033 om at målet om økt gang- og sykkeltrafikk skal nås uten at det fører til flere drepte og hardt skadde fotgjengere og syklister, innebærer at trafikksikkerhetsarbeidet i storbyområdene prioriteres». Dette krever rett og slett handling.

 

KONKRETE INNSPILL

1.1 Regjeringa sine mål med samferdselspolitikken

Det bemerkes flere steder at NTP skal «bidra til oppfylling av Norges klima- og miljømål». Sykling er et viktig bidrag til dette kan nås. For å sikre at dette kan gjøres bør det utarbeides en nasjonal sykkelstrategi. SLF ber derfor om følgende oppmodingsvedtak

I arbeidet med NTP redegjøres det for når og hvordan en nasjonal sykkelstrategi skal utarbeides. Og Stortinget anmoder regjeringen om å synliggjøre hvordan man skal nå sykkel og gange-målene.

 

Prop. 1S SD Kapittel 1320 Post 30 Gang-, sykkel- og kollektivtiltak langs riksvei

Flere bør glede av sykkelen som transportmiddel både til dagligdagse gjøremål, men også som middel for å oppnå rekreasjon, trening eller andre fritidssysler. Dette er slik SLF ser det helt i tråd med NTPs mål om at sykkelveier og andre tiltak som fremmer sykkelmobilitet skal prioriteres. SLF ønsker derfor at det også i kommende statsbudsjett satses ytterligere på opprustning og utbygging av sykkelveier langs landets riksveier, spesielt der dette inngår som del av et sykkelveinett i byer og i bynære områder. I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget 760 mill i Statens vegvesens budsjett til gang-, sykkel og kollektivtiltak langs riksveg. SLF ønsker at vide økonomiske rammer for disse tiltakene videreføres, og at minst 1 mrd settes av til sykkeltiltak alene. Dette er viktig for å nå målene. SLF ber om at det bevilges:

Kr 1 mrd. til Statens vegvesen for utarbeidelse av sykkeltiltak langs riksveg.

 

Kap. 1320 Statens vegvesen, Post 30 Riksveiinvesteringer

Midler til prosjekt foreslått over for 2023 kan hentes fra avsatte midler til «Ring 1», Oslo for 2023 på 205 mill, midlene er i Kommunal- og distriktsdepartementets budsjettforslag (Programområde 13 Statsforvaltning og kommunesektoren mv.; Programkategori 13.00 Administrasjon; kap. 500.), T.o. er total kostnadsramme på 3 100 mill. kroner for ombyggingen av Ring 1 for de kommende år. Syklistenes landsforening mener dette prosjektet ikke vil bidra til mer sykkel og gange i Oslo, og at det heller ikke svarer ut andre kritiske aspekt som ikke kan løses godt på andre måter.

SLF er av den oppfatning at de foreslåtte økninger til sykkel og gange fra foreningen kan finansieres med saldering av avsatte midler til Ring 1, 2023.

 

Kap 1320, post 66 Tilskot til tryggare skulevegar og nærmiljø

Denne posten er veldig nyttig og målrettet. Kommuner har tiltak klare, jmf at det i 2022 var søknader pålydende 200 mill. til denne potten, ca 10x som det utlyste beløpet på 20 mill i 2022. Den bevilgede potten på 22,1 for 2023 foreslås økt til 40 mill. Deretter at det legges en plan for økning i NTP-perioden.

SLF ber om

Kr 40 mill i Tilskot til tryggare skulevegar og nærmiljø

Og at følgende merknad tas inn:

Målrettede og virkningsfulle tiltak som «Tilskot til tryggare skulevegar og nærmiljø» skal vurderes økt betraktelig, og en redegjørelse inkl. opptrappingsplan for dette inkluderes i kommende NTP.

 

Prop. 1S SD Kapittel 1332 Post 65 Konkurransen Smartere transport

Et vesentlig bidrag i omstillingen til mer bærekraftig mobilitet i norske byer og tettsteder, vil være å veilede virksomheter i overgangen fra bilbruk i virksomheten til null- eller lavutslippsløsninger. I Danmark har man etter en statlig fireårig bevilgning (DKK 2 mill. pr. år fra 2020-2023) til nylig opprettet «Cykelvæksthuset» (www.cykelvaeksthuset.dk), et rådgivningssenter som ledes av SLFs danske søsterorganisasjon Cyklistforbundet. SLF har et tett samarbeid med Cyklistforbundet, og ønsker nå etablere en liknende tjeneste i Norge.

Sykkelveksthuset er et kompetanse- og rådgivningssenter, som skal inspirere og støtte private og offentlige virksomheter i hele landet til å fremme bruk av sykkelen. En betydelig andel av tjenesterelatert vare- og persontransport i byene kan flyttes fra bil til sykkel – med en positiv bunnlinje for både virksomheten og i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

SLF ønsker å bidra til grønn varetransport, gjennom etablering av Sykkelveksthuset, og ber derfor Regjeringen om tilskudd til etablering av et 2-årig pilotprosjekt. SLF ber regjeringen:

Bevilge SLF 2 MNOK til et 2-årig pilotprosjekt Sykkelveksthus, etter modell fra det danske Cykelvæksthuset,

 

Kapittel 1332 Post 66 Transport i byområder

De mest virkningsfulle tiltakene for økt sykkeltilrettelegging i de store byområdene skjer gjennom byvekstavtalene. For at sykling skal oppleves trygt for en større andel av befolkningen, må det bygges ut sammenhengende sykkelveinett som i hovedsak er fysisk adskilt fra andre trafikantgrupper. Det må sikres at tilstrekkelig med midler i byvekstavtalene kanaliseres til utbygging av sykkelveinett. Det bør synliggjøres i byvekstavtalene hvor mye midler som går til de ulike transportformer, og det må sette en forpliktende tids- og investeringsplan for utbygging av sammenhengende sykkelveinett. SLF ber om at følgende merknad/skriftlige føring tas inn:

Utbygging av sammenhengende, separat sykkelvegnett bør gis prioritet i byvekstavtalene, og fremgå tydelig av fremdrifts- og investeringsplanen. Det bør synliggjøres hvor mye midler i hver byvekstavtale som går til de ulike transportformer.

Prop. 1S SD Kapittel 1300 Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål – Syklistenes Landsforening

De siste årene er det blitt bevilget 3,55 – 3,6 MNOK til SLF over statsbudsjettet. Vi er veldig glad for økningen til 4,0 MNOK for 2023. Denne bevilgningen er liten sett opp mot den innsatsen foreningen gjør i arbeidet med å nå målene for sykkelbruk og trafikksikkerhet. NTP er klar på at trafikksikkerhetsarbeid bør styrkes, og at dette blant annet oppnås ved hjelp av frivillige organisasjoner. Dersom vi skal løse ut potensialet for frivilligheten, som blant annet skriver høringssvar som tas godt imot av det offentlige, gir innspill på reguleringsplaner og sykkelstrategier, ser vi at en ramme på 5,0 MNOK vil kunne bidra mye.

SLF setter stor pris på den støtte som årlig bevilges over statsbudsjettet til foreningens virksomhet. Foreningen har gjennom hele sin historie jobbet for å fremme sykkel som transportmiddel i hverdagen, og til tur og mosjon – og har vært en samarbeidspartner til Statens vegvesen, kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med å nå de nasjonale mål på området.

SLF ber om et tilskudd på kr. 5 MNOK til gjennomføring av våre aktiviteter

Ref

[1] Opinion AS (2020) Nasjonal reisevaneundersøkelse (RVU) Nøkkeltallsrapport 2020.

[2] Statistisk sentralbyrå (2021) Helseregnskap. Helseutgifter, nøkkeltall, 2014-2020.

[3] Vegdirektoratet (2021) Konsekvensanalyser. S. 72.

[4] Vegdirektoratet (2021) Konsekvensanalyser. S. 61-62.