Høringsinnspill fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede

Departementet ba om tilbakemelding fra høringsinstansene på om det burde lovfestes et forsvarlighetskrav, og hva som eventuelt bør være omfattet av et slik krav. Norsk Forbund for Utviklingshemmede (heretter omtalt som NFU) uttalte i høringssvaret at dette var noe vi støttet, men i proposisjonen er det slått fast at et forsvarlighetskrav likevel ikke vil lovfestes. NFU mener fremdeles at kravet bør lovfestes, og at det både bør omfatte opplæring og annen virksomhet. Et lovfestet forsvarlighetskrav vil bidra til en signaleffekt og en bevisstgjøring om at det finnes et minstekrav for opplæring, både for skole, skoleeier og foreldre. I tillegg til at en slik lovfesting vil kunne medføre større grad av kvalitetssikring fra de involverte parter, vil det også kunne gi tilsynsmyndigheten et større rom for å vurdere kvaliteten på opplæringen. NFU mener også at forsvarlighetskravet bør være en rettslig standard, og vi tror at dette kan bidra til at vi får en mer likestilt skole med fokus på elevens rett til å få utbytte av undervisningen. For øvrig mener vi også at forsvarlighetskravet vil kunne bli aktuelt i forbindelse med statlige tilsyn, da de vil måtte forholde seg til dette som en rettslig standard.

NFU er positive til at «elevens beste» lovfestes, men vi mener at spesifiseringen av innholdet i vurderingen burde fastsettes i lov eller forskrift, heller enn i en veileder slik departementet mener. En veileder vil ikke være et juridisk bindende dokument, og vi har flere erfaringer med at spesielt kommuner ikke forholder seg til disse. Vi ser ingen grunn til at en spesifisering ikke bør fremkomme av lov eller forskrift, og sett i lys av hensynet til likebehandling er det helt avgjørende at bestemmelsen tolkes og ivaretas likt av og overfor alle.

I forbindelse med forslaget til paragraf 14-2 mener vi at det også bør presiseres at eleven har rett til sosialt fellesskap knyttet til den studieretningen eleven tilhører i videregående opplæring. For personer med utviklingshemming har inntak til studieprogram liten praktisk betydning. Dette er fordi alle med omfattende behov for spesialundervisning får all opplæring i egen gruppe for alternativ eller tilrettelagt opplæring. Opplæringen de gis har ingen tilknytning til den studieretningen de har fått plass på, eller med den klassen de tilhører. Denne organiseringen forekommer uavhengig av PPTs anbefalinger. Vi mener at en lovfesting av retten til et sosialt fellesskap tilknyttet studieretningen eleven har valgt, vil kunne sikre personer med utviklingshemming å få et reelt utbytte av sitt valgte studieprogram.

Videre står NFU fremdeles for at det bør innføres en plikt for skolen til å samarbeide med foreldre til elever over 18 år, som ikke er i stand til å samtykke til å involvere foreldrene. Vi mener at dette bør reguleres for å sikre at slikt samarbeid skjer der det er behov for det. Dersom dette ikke reguleres vil det forbli opp til hver enkelt lærer å avgjøre hvorvidt samarbeid skal skje, og på den måten risikerer man at elevens beste ikke blir ivaretatt.

I relasjon til departementets forslag om tidlig/forsterket innsats mener vi at intensiv opplæring også bør omfatte 5.-10. klasse og videregående skole. Vi ser ingen grunn til at behovet vil minske etter fullført 4.klasse og dersom det oppstår kunnskapshull på 5.-10.trinn vil det for mange være vanskelig å ta igjen dette med intensiv opplæring i videregående skole.

NFU fastholder at bestemmelsen om ASK bør plasseres i kapittelet som omhandler rett til valg av skriftspråk og særskilte språkrettigheter i grunnskolen (foreslått kapittel 3) og kapittelet om retten til opplæring i og på norsk tegnspråk i den videregående skolen (foreslått kapittel 6).  Vi mener at retten til opplæring og bruk av ASK ikke bør stå separert fra retten til tegnspråk slik det er foreslått i kapittel 11 om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging, da de to språkene fullt og helt kan sidestilles.

Det å ha et språk er grunnleggende for å ta imot og bearbeide informasjon fra omverdenen på alle livsområder gjennom hele livet, ikke bare i opplæringssituasjoner på skolen. For noen er ASK deres morsmål. Det må av den grunn ikke ses på som et hjelpemiddel eller tiltak for å sikre utbytte av opplæringen, slik det er fremstilt i foreslått kapittel 11. Det må forstås som et språk som utvikles og avanseres gjennom opplæringen, slik at eleven kan tilegne seg kunnskap og gi utrykk for egne synspunkt. Ettersom vi ikke kan se at det er en vesensforskjell mellom ASK og tegnspråk, mener vi at det heller ikke bør skilles mellom disse kommunikasjonsmåtene i ny opplæringslov.

I forbindelse med kapittel 24 i proposisjonen under vurderingen av retten til å kunne kreve individuelt tilpasset opplæring, mener vi at kommunens plikt til å sikre tilfredsstillende utbytte og plikt til å samarbeide med foreldre ikke kan erstatte en rett til å kreve undersøkelse eller vedtak. En rett til å kreve står sterkere for den som har behov for tilrettelegging, enn en plikt for kommunen til å sikre tilfredsstillende utbytte og samarbeid. En slik plikt kan tolkes på ulike måter, og kan bidra til at kommuner konkluderer med at eleven har tilfredsstillende utbytte, uten at det er gjennomførte tilstrekkelige vurderinger.

Når det gjelder kapittel 61 og reaksjoner overfor kommunene, mener NFU at det bør kunne ilegges en dagmulkt til staten eller erstatning til eleven når vedtak ikke blir fulgt opp. Vi ser gjennom vårt arbeid at flere kommuner ikke tar beskjedene fra statsforvaltere og/eller sivilombudet på alvor, og ønsket endring skjer aldri. For at kommunene i større grad enn i dag skal sikre å ivareta sine forpliktelser, bør det åpnes opp for ileggelse av nevnte sanksjoner.

Helt avslutningsvis mener vi at retten til personlig assistanse i SFO bør fastsettes i ny opplæringslov. Slik situasjonen er i dag kan elever ha vedtak om assistent gjennom hele skoledagen, men være uten assistanse i SFO-tiden. Flere av våre medlemmer forteller om at de ikke får tilstrekkelig oppfølging i SFO-tiden, og dersom vi ønsker at SFO skal være et inkluderende tilbud, mener vi at det bør innføres en rett til personlig assistanse i SFO-tiden.

Retten til et inkluderende og tilrettelagt utdanningssystem fremgår av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 24. Vi mener at våre forslag samsvarer med konvensjonens bestemmelse og formål generelt. Ettersom CRPD nå er foreslått inkorporert i norsk lov, vil det være hensiktsmessig at også den nye opplæringsloven kohererer med denne.