Norsk økonomi er i en sterk oppgangskonjunktur. Utviklingen taler for en forsiktig avvikling av krisenivåene på statsbudsjettets underskudd og på renta. Da vil det være behov for en stram prioritering i budsjettene framover. Samtidig vil LO advare mot for sterk innstramming av økonomien, slik at oppgangen kveles og videre inkludering hindres. Det kan hindre at sysselsettingen går ytterligere opp både på kort og lengre sikt. Det er ikke riktig å betrakte arbeidsmarkedsskrankene som statiske. Tvert imot er det nå en unik mulighet til å prioritere inkludering av de som står utenfor arbeidslivet.
LO viser til at omtrent to år etter den første korona-nedstengingen har norsk økonomi langt på vei hentet seg inn igjen. Andelen sysselsatte er nå høyere og andelen arbeidssøkere noe lavere enn før pandemien. Det viser at Norge håndterte pandemien godt. Sterk vekst i tjenestenæringene og lav arbeidsinnvandring ser ut til å ha åpnet opp muligheter på arbeidsmarkedet for de som har slitt med å få fotfeste i arbeidslivet, dette gjelder ikke minst mange bosatte innvandrere og unge.
LO vil påpeke at til tross for bedringen i arbeidsmarkedet har Norge fortsatt 58 500 langtidsledige. Antallet registrert med nedsatt arbeidsevne hos NAV er 10 pst. høyere enn før pandemien, og utgjør nå 200 800, hvorav 44 600 er under 30 år. Det viser at det er behov for en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk, og utnytte veksten i arbeidsmarkedet.
LO er fornøyd med at regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett ser behovet for å få flere inn i arbeidslivet. Det er positivt at regjeringen også bevilger midler for å motvirke negative konsekvenser av pandemien for barn og unge. LO vil imidlertid påpeke at budsjettet burde gått enda lengre. Det er viktig med målrettede tiltak for å inkludere og kvalifisere flere. Med høy etterspørsel etter arbeidskraft er det nå mulig å få til gode resultater, med litt bistand inn for noen og tett oppfølging over tid og/eller kompetansehevende tiltak for andre. Derfor må det satses på kompetansehevende arbeidsmarkedstiltak, som kan kobles opp mot bransjeprogrammene. I tillegg ønsker vi mer bruk av kvalifiseringsprogrammet, tett oppfølging og formidling og økt bruk av NAVs senter for jobbmestring. Det er viktig at NAV nå styrkes i dette arbeidet.
LO har lagt fram en rekke forslag til forsterket inkluderingspolitikk med vekt på unge. Her er det behov for tett samarbeid mellom arbeidsmarkeds-, utdannings og helsemyndigheter. LO har utarbeidet tre utdypende notater om inkludering som konkretiserer hvilke tiltak som LO mener det er viktig at prioriteres i tiden framover. Disse kan oversendes på forespørsel.
LO vil understreke behovet for et krafttak for hindre sosial dumping og arbeidsmarkedskriminalitet. Det er viktig at det settes av tilstrekkelige ressurser i dette arbeidet, både fra statlig og kommunalt hold. Pandemien viste at en del bedrifter har gjort seg sårbare når billig utenlandsk arbeidskraft ikke har vært tilgjengelig, og det er en del bransjer med uryddige arbeidsforhold. Mange år med sosial dumping har i en del bransjer hindret kompetanseheving og investering i norsk arbeidskraft. Det er positivt at regjeringen er i gang med en norgesmodell for et seriøst arbeidsliv. Det er vesentlig at å sikre faste, hele stillinger med norske lønns- og arbeidsvilkår, styrke retten til heltid i lovverket, begrense innleie, og fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser.
De økte strømprisene har gitt store inntekter til stat og kommuner. LO er fornøyd med at strømstøtten videreføres så lenge situasjonen krever det, men mener at reduksjonen i el-avgiften burde vært forlenget. I stedet ble den avviklet 31. mars og bidro til en kraftig økning i konsumprisveksten for april.
LO er fornøyd med at regjeringen foreslår å avvikle karensperioden i ordningen med arbeidsavklaringspenger. Den forrige regjeringens innstramminger i AAP-ordningen rammet sårbare grupper.
Det er bra at regjeringen legger opp til en solid vekst i kommunenes frie midler både i år og neste år. Det er nødvendig for å sikre velferdstilbudet og særlig for alle de som har blitt spesielt rammet av nedstengningen under pandemien. Koronapandemien har medført merutgifter og usikkerhet knyttet til kollektivtrafikken. LO vil understreke at det er viktig at det sikres at kommunesektoren får full kompensasjon for alle koronarelaterte merutgifter i første halvår 2022. LO mener også at kompensasjonsordningen til fylkeskommunal kollektivtrafikk bør videreføres ut 2022.
LO har merkets seg at bistandsbudsjettet foreslås økt med 3,6 mrd. kroner. Halvparten av økningen (1,8 milliarder) går til mottak av ukrainske flyktninger her hjemme. Samtidig blir 3,7 milliarder av bistanden som var planlagt å gå ut av Norge nå omprioritert til å dekke utgifter til ukrainske flyktninger her hjemme. Det samme foreslås for 300 millioner av Klima og Miljødepartementets midler. Nesten 10 prosent av bistandsbudsjettet som var planlagt brukt i utlandet vil altså nå omdisponeres til bruk i Norge. Det kuttes på mange områder, hvorav de største kuttene er å finne i forhold til helse, utdanning og utvikling. LO mener at det er uheldig i dagens internasjonale situasjon at det kuttes så mye i utenlandsaktivitetene. Vi vil særlig fremheve at støtten til FNs arbeid bør videreføres på dagens nivå.
LO er kritisk til forslaget om å utsette byggingen av Ocean Space Centre. Forskningssenteret er viktig for å bygge nye arbeidsplasser og ny teknologi, og vil være et viktig verktøy i satsingen på nye næringer som Norge skal satse på, som havvind.
Mer om frontfagsmodellen
Statsbudsjettet har en omtale av frontfagsmodellen som gir grunn til en kommentar. Frontfagsmodellen er kjernen i den vellykkete norske samfunnsmodellen og må ses som en integrert del i den økonomiske politikken. Den hindrer at press i økonomien gir høy lønns- og prisvekst. Da kan press heller brukes til å oppnå full sysselsetting. Forutsetningene for at fagforeningene ønsker å samordne lønnsdannelsen på en slik måte, er at statsbudsjettet brukes for full sysselsetting. Vi kan derfor si at frontfagsmodellen både forutsetter og muliggjør full sysselsetting og lav ledighet.
Sysselsettingsutvalget sa det slik: «Inntektspolitikk og koordinert lønnsfastsettelse fører til at arbeidsmarkedet tåler et høyere sysselsettingsnivå uten at lønnsveksten blir for høy» (NOU 2021:2, s. 26).
Hadde vi ikke hatt frontfagsmodellen, så hadde vi altså opplevd høyere lønns- og prisvekst enn det næringslivet kunne bære. Da måtte myndighetene ha redusert sysselsettingen og økt arbeidsledigheten gjennom høyere renter og innstramminger i statsbudsjettet
Utviklingen taler for en forsiktig avvikling av krisenivåene på statsbudsjettets underskudd og på renta, men for sterk innstramming vil kvele oppgangen og videre inkludering. Prisveksten vi opplever nå kommer ikke fra sterkt press i norsk økonomi. Den kommer fra utenlandske forhold. Tvert om har prisveksten bremset oppgangen i økonomien ved å trekke inn kjøpekraft fra husholdningene og øke kostnadene for bedriftene. Om pris- og kostnadsveksten er så høy at den økonomiske veksten stopper opp, er for tidlig å si. Prognosene våre tyder på at norsk økonomi likevel vil klare å opprettholde den positive utviklingen.
At man i den norske lønnsdannelsen krever kjøpekraftsvekst i en oppgangskonjunktur, og dermed kompensasjon for høy prisvekst fra utenlandske forhold, er en selvfølge og forutsetning for den koordinerte lønnsdannelsen. Samtidig blir det lagt vekt på en rekke andre forhold i lønnsforhandlingene. Det innebærer at lønnsoppgjøret i frontfaget i år tok hensyn til at bedriftenes kostnader har økt og at pris- og kostnadsveksten har bremset oppgangen i økonomien. Lønnsoppgjøret er derfor i tråd med hva bedriftene og økonomien tåler, selv med den økte prisveksten.
For rentesettingen innebærer det å ikke motvirke den pris- og lønnsveksten vi opplever nå. Renteutviklingen bør tilpasses realøkonomien og arbeidsmarkedet. Bedre utsikter her tilsier da en forsiktig renteoppgang, men ikke like kraftig som man trodde tidligere.
For statsbudsjettet innebærer det også at innstrammingene bør bli svakere enn ellers. Kostnadsveksten har gjort jobben isteden. Utviklingen i arbeidsmarkedet og i økonomien må også her avgjøre om det fortsatt vil være et innstrammingsbehov.