Mer av alt – inkludert kjernekraft

Klimaendringene og den geopolitiske situasjonen tilsier at Norge og våre naboland må produsere mer utslippsfri elektrisitet. Strømforbruket øker raskere enn produksjonen, og dette setter forsyningssikkerheten i fare. Denne usikkerheten forverres av at vi har et væravhengig kraftsystem og at klimaendringene gjør været voldsommere og mer uforutsigbart.

Energikommisjonen skriver i sin rapport: «Vi handler ikke raskt nok» og «Vi må utnytte alle muligheter». Kjernekraft er åpenbart en av mulighetene. EUs vitenskapspanel og FN har konkludert med at kjernekraft er minst like bærekraftig som vindkraft og solenergi.

EUs vitenskapspanel sin rapport slår fast at:

• Det finnes ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde at kjernekraft gjør større skade på menneskers helse eller på miljøet enn andre bærekraftige måter å produsere elektrisitet på (s. 3)
• Det er bred vitenskapelig konsensus om at avfallet fra kjernekraftverk kan håndteres på en trygg og permanent måte (s. 4).
• Kjernekraft har like lave livsløpsutslipp av CO₂ som vind- og vannkraft, lavere enn solceller og langt lavere enn fossile brennstoff (s. 36).
• Kjernekraft beslaglegger langt mindre areal enn vindkraft og solenergi (s. 5).
• Den totale påvirkningen på menneskelig helse, vurdert over hele verdikjeden, er omtrent den samme for kjernekraft som for havvind.
• Kjernekraft forårsaker langt færre dødsfall enn kull-, olje- og gasskraft, og dødeligheten er sammenlignbar med vann- og vindkraft. Ulykker kan ikke utelukkes med 100 % sikkerhet, men de mest moderne kjernekraftverkene er den tryggeste av alle former for elektrisitetsproduksjon (s. 6).

Tryggere og mer miljøvennlig

Så langt har norsk kraftpolitikk vært fokusert på å bygge mer vindkraft.  Energikommisjonen påpeker en rekke utfordringer med det. Kjernekraft kan virke sammen med vindkraft, solenergi og vannkraft og gjøre at det kombinerte strømsystemet blir mer robust og mer samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi:

• Kjernekraft produserer året rundt, uavhengig av været. Derfor kan kjernekraft bidra til å ivareta forsyningssikkerheten når forbruket er høyt og det er ugunstige forhold for vindkraft (både i Norge og i våre naboland). Klimaendringene gir mer uforutsigbart og voldsomt vær. Derfor bør kraftsystemet gjøres mindre avhengig av været.
• Kjernekraft tar tilnærmet ingen plass, sammenlignet med andre utslippsfrie energikilder. Dette er vesentlig, ettersom Norge nylig forpliktet seg til å bevare 30 % av land og hav innen 2030. Innen samme frist skal vi i tillegg restaurere 30 % av naturen som i dag er ødelagt.
• Kjernekraft reduserer behovet for utbygging av nett, fordi kjernekraftverk i større grad kan bygges nærmere forbrukerne og eksisterende nett. Vindkraft øker behovet for nett.
• Kjernekraft bruker langt mindre materialer og kritiske metaller enn vindkraft og solenergi, særlig når man tar hensyn til det reduserte behovet for nett. Dette er vesentlig for miljø, forsyningssikkerhet og geopolitikk. Kina kontrollerer en betydelig del av verdikjeden til mineralene som inngår i vindkraftverk, batterier og solceller (se for eksempel figur 12.3 i Energikommisjonens rapport).
• Kjernekraft reduserer behovet for effektoppgradering av vannkraft. Vindkraft øker behovet for effektoppgraderinger, for å kunne balansere strømnettet når det er vindstille. Effektoppgradering er dyrt. Det gir økt effekt, men kun marginalt mer kraft. Kostnadene havner uansett hos forbrukerne eller skattebetalerne.

Kjernekraft er ikke dyrt, men noen kjernekraftverk er dyre

Finland og USA har nylig ferdigstilt hvert sitt kjernekraftverk. Frankrike og Storbritannia bygger et hver. Disse prosjektene har blitt dyrere enn de skulle bli. Det skyldes at byggingen ble igangsatt med uferdige design og umodne forsyningskjeder, samtidig som lovkravene endret seg underveis i prosjektene. Prosjektene led av dårlig prosjektledelse og uhensiktsmessig avtaleverk. Dette er klassiske problemer for megaprosjekter – også i andre bransjer.

Når Frankrike likevel har bestemt seg for å bygge mellom seks og fjorten nye store kjernekraftverk, så er det blant annet fordi de forstår at de samme problemene ikke vil gjenta seg i like stor grad når man først har standardisert designet, byggeprosessen og lovverket.

Den største fordelen med små modulere reaktorer (SMR) er at de i mindre grad er eksponert for risikoene som har ført til kostnadsoverskridelser i Vesten. SMR har enklere design, blir i større grad produsert i fabrikker, er mer standardiserte og er mer like på tvers av landegrenser. Dette i motsetning til de store og komplekse reaktorene som har blitt bygget i Vesten de siste årene, hvor hvert land har laget sin egen versjon.

SMR koster mindre. Derfor er de lettere å finansiere. Ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) utgjør finansieringskostnadene 67 % av totalkostnadene for et typisk kjernekraftverk. Å få tilgang på billig kapital har derfor mye å si for totalkostnaden. Derfor er det stor forskjell i prisen pr. kilowattime for ulike kjernekraftverk, og derfor er det også lurt å forsøke å utvikle konkrete prosjekter for bygging av kjernekraftverk; hvis man får lave renter og avkastningskrav så blir totalkostnaden lav.

Totalkostnaden for sluttbrukeren er viktig – kjernekraft reduserer systemkostnadene

I det offentlige ordskiftet fokuseres det mye på kostnaden pr. kWh for ulike typer kraftverk. Men prisen for sluttbrukeren er det som betyr noe. Den påvirkes av hva det koster å bygge nett og å ha balansekraftverk stående klar til å erstatte væravhengig produksjon. Forskning viser at denne kostnaden øker med 20-40 øre/kWh når mer enn 50 % av produksjonen på nettet er væravhengig. Ved å bygge både kjernekraft, vindkraft og solenergi, vil systemkostnadene holdes på et rimelig nivå.

Gjør som våre naboland

Svensk kjernekraft er viktig for å dekke grunnlasten i det nordiske kraftsystemet. Dette ble demonstrert i vinter, da den midlertidige stengningen av én eneste reaktor Oskarshamn førte til en akutt kraftsituasjon i både Sverige og Norge. Når én reaktor på østkysten av Sverige har så stor betydning for strømnettet i Norge, så viser det hvilke fordeler det vil ha å bygge mer kjernekraft også her til lands.

Sverige satser på kjernekraft og vindkraft. Den svenske regjeringen har valgt å oppheve forbudet mot å bygge nye kjernekraftverk og skal tilby 400 milliarder kroner i lånegarantier til nye kjernekraftverk. Storbritannia har en plan om å bygge ut kjernekraft i kombinasjon med hydrogen og havvind. Norge kan gjøre det samme. Det er ingen grunn til å velge bort kjernekraft, bare fordi man også bygger vindkraft og hydrogen.

Finland, Sverige, Storbritannia og mange andre land satser på kjernekraft. Ved å samarbeide med dem innen forskning, utvikling, utdanning og forvaltning av kjernekraft, kan vi redusere forspranget de har i dag

Alternativet til kjernekraft er langt vanskeligere og mer usikkert

Alternativet til kjernekraft er ikke vindkraft. Alternativet til kjernekraft er en kompleks kombinasjon av vindturbiner, solcellepaneler, hydrogenfabrikker, gasskraftverk og mange nye høyspentledninger.  Et slik strømnett har aldri blitt skapt før, ingen vet hvor lang tid det vil ta å bygge det, og kostnadene vil bli astronomiske. Vi kan redusere risikoen ved dette eksperimentet hvis vi også bygger kjernekraft.

Dette kommer blant annet til syne i Statnetts langsiktige markedsanalyse. For å kunne modellere et strømsystem basert på væravhengig strømproduksjon, forutsetter Statnett at det bygges eventyrlig mange fabrikker for grønt hydrogen og gasskraftverk som brenner hydrogen når det er vindstille eller ikke sol. I 2022 var det 0,5 gigawatt (GW) produksjonskapasitet for såkalt grønt hydrogen i verden. Statnett antar at det i 2040 vil være 500 ganger så mye kapasitet bare i den delen av Europa som de inkluderer i modellen sin. For at det skal skje, må verdens produksjonskapasitet dobles hvert halvannet år frem til 2040.

Statnett antar også at det i samme område bygges 40 GW storskala batterikraftverk innen 2040. Disse benyttes i likhet med hydrogen til å ta imot overproduksjon når det er mye sol og vind, og forsyner nettet når det er lite sol og vind. Det største batterikraftverket i verden har en kapasitet på 0,35 GW. For at Statnetts scenario skal holde, må det bygges et slik kraftverk annenhver måned frem til 2040, bare i den delen av Europa som de modellerer. På toppen av dette, forutsetter de en dobling av dette igjen i perioden 2040 til 2050. Hvis verden utenfor Europa også skal gjøre det samme, så trengs det ti ganger så mye av det igjen.

Hvis vi utelukker kjernekraft fra mulighetsrommer, blir vi helt avhengig av teknologi som ikke er utprøvd i en skala som er relevant for strømnettet. Dette gjelder havvind, hydrogen, batterier og forbrukerfleksibilitet. Både Statnett og Energikommisjonen påpeker at det er veldig usikkert hvordan disse teknologiene kommer til å utvikle seg. Det er også usikkert om det vil la seg gjøre å bygge ut nettet i det omfanget som trengs for å koble på vindkraft. Konsekvensen av disse risikoene vil reduseres hvis vi også bygger kjernekraftverk.

Norge har kompetanse

Reaktorene på Kjeller og i Halden skal dekommisjoneres. Men det innebærer ikke at Norge vil miste nukleær kompetanse. Mye av kompetansen er ivaretatt ved anleggene, fordi anleggene juridisk sett fremdeles er underlagt konsesjon og fordi avviklingen vil ta lang tid og kreve kompetanse. Planleggingen og gjennomføringen av avviklingen er et nytt kapittel i Norges 70 år lange historie med kjernekraft. Den innebærer å videreutvikle norsk kompetanse, forvaltningspraksis og tilsynsordninger.

Kjernekraft vil gjøre oppryddingen på Kjeller og i Halden billigere

Norge må etablere løsninger for avfallet fra Kjeller og Halden. Dette er den samme typen avfall som oppstår fra kjernekraftverk. Å bygge kjernekraftverk i Norge vil altså ikke skape et nytt avfallsproblem. Tvert imot kan kommersiell kjernekraft bidra til å utvikle og finansiere løsninger for det avfallet som allerede finnes på Kjeller og i Halden. Staten har påtatt seg å betale opp mot 15 milliarder kroner for å håndtere avfallet fra Kjeller og Halden. Norsk Kjernekraft AS har til hensikt å bygge lagre og deponier for radioaktivt avfall, og å tilby å oppbevare radioaktivt avfall fra anleggene på Kjeller og Halden. Skattebetalerne ville ha spart mye på det.

Internasjonal støtte er tilgjengelig

Norge er medlem av Det internasjonale atomenergibyrået IAEA (International Atomic Energy Agency). IAEA tilbyr veiledning og kvalitetssikring for land som vurderer å ta i brukt kjernekraft. Særlig relevant er tjenesten Integrated Nuclear Infrastructure Review (INIR), som går ut på at eksperter fra IAEA evaluerer et lands forutsetninger for etablering av kjernekraft. Før en slik revisjon kan finne sted, krever IAEA at landets myndigheter evaluerer sine egne forutsetninger for kjernekraft, med utgangspunkt i 19 temaer som IAEA har definert i et milepælsprogram for nyetablering av kjernekraft (Milestones in the Development of a National Infrastructure for Nuclear Power). Norsk Kjernekraft AS er i ferd med å gjennomføre en slik evaluering, og samarbeider gjerne med norske myndigheter i denne sammenheng.

Site and External Events Design Review Service (SEED) er en annen tjeneste som IAEA tilbyr. SEED innebærer at IAEA-eksperter gransker flere sikkerhetsrelaterte aspekter ved etablering av kjernekraftverk i et land. Granskningen vurderer blant annet nasjonalt lovverk, lokaliseringsprosesser, sikkerhetsvurderinger, design, driftsprosedyrer og konsekvensutredninger.

IAEA tilbyr en rekke kurs og konferanser som norske myndigheter og selskaper kan benytte til å bygge kompetanse og knytte internasjonale kontakter.

OECD Nuclear Energy Agency (OECD-NEA) legger til rette for internasjonalt samarbeid innen kjernekraft og håndtering av radioaktivt avfall. OECD-NEA tilbyr kurs, arrangerer konferanser, skriver rapporter og organiserer nettverk, for eksempel gjennom International School of Nuclear Law, International Radiological Protection School og Nuclear Education, Skills and Technology (NEST) Framework.

Kjernekraft er viktig for forsyningssikkerheten

Forsyningssikkerhet er det viktigste hensynet i hele kraftsystemet, og en av grunnene til at kjernekraft bør bygges i Norge. I dag har vi et effektoverskudd på 0,5 GW i de timene av året med høyest forbruk i forhold til produksjonsevne. NVE har estimert at det norske effektbehovet vil øke med 2 til 6 GW frem mot 2030, men de forventer en økning i tilgjengelig vintereffekt på kun 0,6 GW. Det vil si at det kan være behov for 5 GW mer vinterproduksjon enn hva vi har i dag. Den må være uavhengig av været. Kjernekraft er det eneste utslippsfrie alternativet for å øke produksjonen med så mye.

Mer vindkraft og solenergi gjør strømnettet mindre stabilt. For å ivareta frekvensstabilitet, trengs store generatorer som kullkraftverk, vannkraftverk, gasskraftverk og kjernekraftverk.

La alle rene energikilder konkurrere på like vilkår

Det bør åpnes for å bygge kjernekraft i Norge, så lenge utbyggerne kan vise at det gjøres i henhold til internasjonal praksis og i tråd med norsk lovverk (atomenergiloven, strålevernloven, forurensningsloven, plan- og bygningsloven mm.). I tillegg, bør statens virkemidler likebehandle kjernekraft med andre lavutslippskilder. Virkemidlene bør også ta hensyn til at strømproduksjonen må økes samtidig som naturkrisen må håndteres. Dette kan for eksempel ta form av en avgift pr. enhet areal.

Tiden for enkle løsninger er forbi

Kjernekraft er ikke en enkel og rask løsning på energikrisen, men det finnes ingen raske og enkle løsninger. Det er på tide å våge å gjøre det som er nødvendig og riktig, selv om det er vanskelig.