KS har fått i mandat fra alle landets fylkeskommuner og kommuner å bidra til samordning av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor, og representere dem i interessepolitiske spørsmål innen digitalisering. Kunstig intelligens og tilhørende teknologier vil i årene fremover inngå som en viktig del av digitaliseringen av kommunal sektor, og offentlig sektor som helhet. KS ønsker å gi sine innspill på representantforslaget, da nasjonale tiltak som foreslås kan ha stor betydning for sektoren.

Representantforslaget fra Høyre har flere viktige momenter i seg, som har betydning for kommunal sektor. I det følgende har vi besvart de mest sentrale forslagene.

KS sitt tilsvar til representantforslag

Følgende forslag er meldt inn i representantforslaget:

1 - Stortinget ber regjeringen gjennomføre en digital lovvask, der det kartlegges hvilke deler av lovverket som er utydelige i møte med ny teknologi som kunstig intelligens. Kartleggingen bør ha særlig fokus på åpenhet og innsyn, rettssikkerhet, personvern og forbrukerrettigheter. Resultatet fra kartleggingen skal gjøres kjent for Stortinget.

Det er viktig at juridiske rammebetingelser legger til rette for muligheter til  å ta i bruk ny teknologi som KI, og for etablering av sammenhengende tjenester. Vi har et lov- og regelverk i Norge som ikke er tilstrekkelig tilpasset et digitalt samfunn. Det medfører en rekke utilsiktede konsekvenser som man neppe var klar over da lovene ble utformet. I noen tilfeller kan det også være at det ikke er selve loven som er lite digitaliseringsvennlig, men tolkningen av den.

Dagens situasjon kan føre til at digital samhandling ikke blir realisert, at teknologien blir svært kompleks, lite effektiv og sårbar eller en analog omgåelse fordi de digitale løsningene ikke tillates å støtte behovene for samarbeid om og med innbygger gitt fortolkningen av jussen de må innfri. I det daglige ser vi at praksis som gjennom pragmatiske helhetsvurderinger med innbyggers behov i sentrum ble akseptert i den «analoge» hverdagen, blir stanset i det digitale fordi juridiske vurderinger ikke i tilstrekkelig grad avveier hensyn og regelverk mot hverandre, men fortolkes fragmentert og i absolutt termer. Realiteten kan bli at vi setter vernet om informasjonen om enkeltmennesket, høyere enn det behovet mennesket ofte har for koordinert bistand fra det offentlige. Det er nok av eksempler på at vi på grunn at dette ikke har evnet å ivareta innbygger på en god måte.

Det er nødvendig med samlede juridiske rammer og tolkninger på tvers av departement og sektorer som gjør det enklere og forutsigbart for kommunesektor å digitalisere, med eller uten KI, innenfor trygge rammer som ivaretar personvernet. Det må bli enklere å forstå og etterleve GDPR og annet lovverk, både eksisterende og kommende, slik som for eksempel AI Act – men at dette fortolkes på en måte som gjør at innbyggers samlede interesser ivaretas på en god måte. I dag ser vi at det særlig er hensynet til lovbestemt taushetsplikt som står i veien for nødvendig (digital) samhandling mellom dem som skal ivareta innbygger, men også at fortolkning av GDPR kan stå til hinder for realisering av sammenhengende tjenester og effektive og robuste teknologiske løsninger.  Digitale verktøy og arbeidsmåter må tilpasses det lovverket som til enhver tid gjelder. Dette følger av ethvert lovverks natur. Når risiko og farer ved digitalisering ikke fanges opp av lovverket må imidlertid lovgivningen tilpasses teknologiutviklingen. Det samme bør også gjelde der det offentlige ikke kan ta i bruk effektiv digital støtte for å løse sine oppgaver grunnet manglende juridiske avklaringer eller tilpasninger av lovverket eller fortolkningen av det. Særlig er det viktig at ulike regelverk fortolkes i sammenheng, og at hensyn avveies slik at det alltid er innbyggers samlede behov som står i sentrum..

Forslaget er ambisiøst, men vi støtter en kartlegging av utydelig lovverk der dette møter ny teknologi. Det er viktig at kartleggingen har fokus på rettssikkerhet, personvern, åpenhet, innsyn og forbrukerrettigheter slik forslagsstillerne påpeker. Men, kartleggingen bør også fange opp lovgivning som hindrer formålstjenlig buk av nødvendig datadeling og ny teknologi som kunstig intelligens. En kartlegging vil legge et grunnlag for å prioritere arbeidet med å oppdatere lovverket der det er hensiktsmessig. Teknologiutviklingen, og mulighetene som ligger i dette går svært fort. Like viktig som å gjennomføre en kartlegging nå, er å bygge kompetanse og strukturer i forvaltningen som gjør det enklere å drive kontinuerlig utvikling og modernisering av lovverket og lovfortolkning i takt med utvikling av både teknologi og behov.

2 - Stortinget ber regjeringen utrede godkjenningsmetoder for systemer med kunstig intelligens som har potensielt svært alvorlige konsekvenser ved feil i anvendelsen, men som allikevel kan ha særskilt stor samfunnsnytte.

En utredning av godkjenningsmetoder stiller KS seg bak. Det er viktig at utredningen inkluderer bredt, slik at den også dekker næringslivet og kommunal sektor som den store tjenesteleverandøren i offentlig sektor, og ikke bare statlig sektors brukstilfeller.

3 - Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for regulatoriske sandkasser innenfor digitale teknologier som kunstig intelligens og opprette en egen regulatorisk sandkasse for helseteknologi.

KS har gode erfaringer med de regulatoriske sandkassene som har vært etablert tidligere, og at de har bidratt til å avdekke og belyse juridiske problemstillinger på en god måte.

Regulatoriske sandkasser må sikres tilstrekkelig satsing på tilrettelegging, slik at de favner nok til å skape nødvendig utvikling og erfaring.  I tillegg til de som er nevnt i forslaget, så bør det etableres en sandkasse i utdanningssektoren slik det er omtalt i «Strategi for kompetanse og infrastruktur i skole og barnehage»  (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-digital-kompetanse-og-infrastruktur-i-barnehage-og-skole/id2972254/).

5 - Stortinget ber regjeringen vurdere hvor egnet EUs Artificial Intelligence Act er for å ivareta norske interesser, hvilke utfordringer som vil møtes ved implementeringen av forordningen dersom den anses EØS-relevant, og hvordan Norge raskest mulig kan innføre forordningen når den er vedtatt.

KS mener en felles europeisk tilnærming til kunstig intelligens er helt nødvendig. Digitale teknologier, herunder kunstig intelligens, utvikles og anvendes ikke isolert i et land, men i samarbeid mellom flere land/foretak. KI-teknologiene bygges nå inn i løsninger, systemer og tjenester for både konsumentmarkedet, næringslivet og offentlig sektor, og de selges og tas derfor i bruk uavhengig av landegrenser.

Det er derfor viktig at også Norge stiller seg bak de felles spillereglene som AI Act representerer.  KS støtter at regjerningen allerede nå utreder hvordan vi best mulig kan innføre forordningen når den er vedtatt i EU, og om vi eventuelt på særskilte områder trenger suppleringer gitt særegne forhold i norsk forvaltning, næringsstruktur eller samfunnsverdier. Siden teknologien er grenseløs, bør det imidlertid være høy terskel for særnorske tilpasninger.

6 - Stortinget ber regjeringen jobbe tett med EU slik at Norges interesser ivaretas best mulig i utformingen av standardisering for høyrisikosystemer med kunstig intelligens etter definisjonen til EU.

Et tett samarbeid med EU er viktig slik at Norges interesser best mulig ivaretas, både for privat næringsliv og offentlig sektor. Det pågående standardiseringsarbeidet i regi av Standard Norge er et viktig tiltak som pågår. I tillegg til arbeidet med selve standardiseringen er det viktig å styrke implementeringen av standardene. I det arbeidet må DigDir og andre relevante myndighetsorganer lede an, i tett samarbeid med KS og næringslivets organisasjoner.

7 - Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for å sikre at Norge får mest mulig igjen for deltakelsen i Digital Europe, og opprette en medfinansieringsordning for norsk deltakelse i programmet.

Norges deltakelse i Digital Europe er viktig for å være godt påkoblet det som foregår i EU/EØS-området og at vi «høster» av det store arbeidet vi som nasjon er med på å finansiere. Det er imidlertid viktig at strategien for dette henger godt sammen med øvrig digitaliseringsarbeid. KS anbefaler at det fremfor en strategi heller lages en god handlingsplan og at deltakelse i Digital Europe, og øvrig europeisk samarbeid, blir en del av selve Digitaliseringsstrategien og tilhørende tiltak og handlingsplaner. 9 - Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å sikre tilstrekkelig samarbeid mellom tilsynsorganer i møte med kunstig intelligens.

Erfaringene fra kommunal sektor er at det i alle fall ikke behøves flere tilsynsorgan, men snarere å styrke de vi har og sikre godt samarbeid dem imellom slik det her foreslås. I dag skjer tilsynsvirksomheten for fragmentert. Dette er en stor utfordring, og bidrar både til unødvendig ressursbruk samt en fragmentert tilnærming til hva som egentlig er god praksis.  Kommunal sektor forholder seg til de aller fleste tilsynsorganene, og vår erfaring er at et godt samarbeid mellom tilsynsorganene ville styrket formålet med tilsynene.

Det er også viktig å få tiltak som sikrer god oppfølging etter at tilsynet er gjennomført, spesielt i møte med kunstig intelligens. Teknologiene som danner KI innarbeides nå i mange løsninger, systemer og tjenester, og en god oppfølging etter gjennomførte tilsyn der tilsynsorganene samarbeider er derfor helt nødvendig.

10 - Stortinget ber regjeringen opprette et råd for kunstig intelligens som skal være et rådgivende og frittstående organ for å følge med på utviklingen av kunstig intelligens, gi råd i prinsipielle spørsmål rundt teknologien og veilede om ansvarlig bruk av den.

Det kan være hensiktsmessig å vurdere et rådgivende organ for arbeidet knyttet til utviklingen i anvendelser og ansvarlig bruk av kunstig intelligens. Å ta stilling til etablering av et slikt råd bør imidlertid ikke gjøres nå, men vurderes når ny nasjonal digitaliseringsstrategi foreligger og sees i sammenheng med råd og samarbeidsstrukturer totalt sett i arbeidet med realisering av strategien. Uavhengig av dette er det viktig at slike råd ivaretar hele samfunnsbredden på en god måte – inklusive kommunal sektor som den store tjenesteyteren i offentlig sektor, ikke bare være dominert av stat og næringsaktører.

11 - Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i skolen, som sikrer læringsgevinster, konstruktiv og kritisk bruk av teknologien og et tydelig skille mellom når kunstig intelligens kan og ikke kan brukes i undervisningen.

KS ønsker å vise til avsnittet om særlige tiltak for kunstig intelligens i opplæringen i «Strategien for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole» (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-digital-kompetanse-og-infrastruktur-i-barnehage-og-skole/id2972254/?ch=5#id0052). KS støtter ikke utarbeidelse av retningslinjer for undervisningen på nåværende tidspunkt, da det etter vår erfaring blir for inngripende i lærers faglige skjønn. Strategien har allerede identifisert flere tiltak som bør vurderes først. Noen av de sentrale tiltakene på KI-området er som følger:

• Utvikle forskningsbasert kunnskap om hensiktsmessig utvikling av administrasjon, undervisnings- og vurderingspraksis i skolen i lys av KI-utviklingen.
• Innhente erfaringer internasjonalt med bruk av KI i skolen.
• Vurdere å etablere en arena for anvendt forskning og kontrollert utprøving av teknologiske, etiske, juridiske og organisatoriske forhold for utvikling og bruk av KI-støttede løsninger i skolen, som også kan gi råd til videre politikkutforming på området.
• Utarbeide kompetansepakke i bruk av kunstig intelligens i skolen som utvides og oppdateres fortløpende med ny kunnskap og erfaring.
• Utarbeide veiledere for god undervisnings- og vurderingspraksis som tar hensyn til utfordringer med digitale løsninger med KI, herunder personvern og informasjonssikkerhet.
• I samarbeid med KS, partene i arbeidslivet, elever og andre relevante aktører etablere forum for erfaringsutveksling og deling av kunnskap om bruk av KI i opplæringen.
• Utrede tiltak for å sikre kvaliteten i gjennomføring av eksamen. Vurdere behov for ytterligere regulering av eller retningslinjer for bruk av KI i skolen.

12 - Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelig bredde- og spisskompetanse innenfor digitale teknologier som kunstig intelligens i møte med kommende kompetansebehov.

KS støtter representantforslaget om tilstrekkelig bredde- og spisskompetanse innenfor digitale teknologier. Dette krever både økt satsing på utdanning og forskning på området. STEM-fagene spiller en vesentlig rolle, da det i dag er mangel på fagkompetanse, noe som kommunal sektor merker særlig godt. Videre bør kompetanse innen digitalisering og KI være del av alle grunnutdanninger, for å styrke den helhetlige kompetansen også blant dem som anvender teknologi. I tillegg til flere studieplasser, er det nødvendig med en systematisk kompetanseheving i offentlig sektor som helhet. Det må utvikles fleksible og tilgjengelige etter- og videreutdanningstilbud som kan heve kompetansen til de som allerede jobber i offentlig sektor, og som styrker deres muligheter til å ta i bruk teknologien på en ansvarlig og nyskapende måte.

13 - Stortinget ber regjeringen styrke etter- og videreutdanningen og mulighetene for kompetanseheving innenfor utvikling og bruk av kunstig intelligens.

KS støtter forslaget. Se også forrige punkt

14 - Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å styrke kompetanseverifiseringen for realkompetanse og mikrosertifisering.

KS støtter forslaget, og ønsker å vise til det pågående arbeidet med å rigge en pilot for kompetanseattester og bransjerammeverk ledet av Kompetanseforbundet, i samarbeid med NITO, NHO, Fagforbundet og KS. Overordnet mål for arbeidet er å innføre et system i Norge for etterutdanninger med «Kompetanseattester» og med tilhørende «Kompetansepoeng» for å fremme livslang læring og bedre mobilitet i arbeidsmarkedet.

For kommunesektoren som arbeidsgiver er det avgjørende at etterutdanningstilbud som eventuelt vil inngå i et nasjonalt rammeverk er av en viss standard. På denne måten kan kommunene fortsette det viktige arbeidet med å rekruttere, utvikle og beholde de riktige fagfolkene i sektoren. Særlig innen oppvekst og helse og omsorg er det strenge formelle kompetansekrav i kommunal sektor som er viktig for å levere tjenester av høy kvalitet.

Alle fylkeskommuner har karrieresentre der voksne kan få hjelp med realkompetansevurdering, men per i dag foregår dette noe ulikt. En undersøkelse av HK-direktoratet viser at realkompetansevurdering er mer vanlig for opptak til fagskoler enn til UH-studier. En årsak er ulik forståelse av handlingsrommet innenfor regelverket.

19 - Stortinget ber regjeringen sikre at sikkerhetsmyndigheter tilgjengeliggjør cybersikkerhetsopplæring til små og mellomstore virksomheter.

Opplæring innen cybersikkerhet er viktig for alle norske virksomheter, ikke minst de små og mellomstore. KS støtter forslaget om at denne typen opplæring gjøres tilgjengelig for små og mellomstore virksomheter, private som offentlige og frivillig sektor.  Et samarbeid mellom sikkerhetsmyndighetene, og sentrale offentlige virksomheter på området, vil kunne styrke tilgjengelig opplæring for alle virksomheter i Norge, også frivillige organisasjoner, idrettslag, mm.

20 - Stortinget ber regjeringen utrede felleskommunale innkjøpsordninger for avanserte digitale teknologier som kunstig intelligens, etter modell av Danmarks KOMBIT.

En eventuell utredning på området må ta utgangspunkt i det arbeidet KS og kommunal sektor allerede har gjort gjennometablering av KS Digitale Fellestjenester AS (DIF AS). Selskapet ble opprettet 1.9.23, etter et lengre forarbeid hvor også erfaringer fra både Kombit i Danmark og Inera i Sverige lå til grunn.

Derfor mener KS det i utgangspunktet ikke er nødvendig med en utredning hvor man tar utgangspunkt i modellen fra Danmarks KOMBIT, som har hatt et vesentlig annet utgangspunkt både grunnet tidspunktet for etablering, KOMBTS kapitalmessige utgangspunkt - - men også gitt ulikheter i kommunestruktur mellom Norge og Danmark

Kommunal sektor ønsker bedre og enklere måter å anskaffe og ta i bruk digitale teknologier, ikke minst for avanserte digitale teknologier. KS har sammen med medlemmene tatt viktige skritt for et operativt samarbeid i kommunal sektor gjennom etableringen av KS Digitale Fellestjenester AS. KS har finansiert etableringen av selskapet, men som for øvrig opererer under utvidet egenregi og finansieres av norske kommuner og fylkeskommuner etter prinsippet om bærekraftig selvkost over tid. Finansieringsordningen DigiFin (etablert gjennom et spleiselag mellom kommuner, fylkeskommuner, KS og Kommunal- og moderniseringsdepartementet under regjeringen Solberg) inngår som en viktig del av finansieringen av nyutvikling.  Et av oppdragene selskapet har fått er å vurdere på hvilken måte selskapet kan bidra til større samordning på anskaffelsesområdet og styrket samspill og standardisering overfor leverandørmarkedet.  DIF AS kan ha potensialet til på sikt å fungere som en nasjonal koordinator for innkjøp av digitale tjenester på de områder der dette er ønsket og hensiktsmessig, tilpasset de unike behovene i norsk kommunal sektoren.

KS mener at det beste verktøyet er gjennom etablerte strukturer, som kommunal sektor selv har valgt, fremfor å benytte seg av statlige foretak.