Innspill fra Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen (Fremmedspråksenteret) til Meld. St. 20 (2023-2024) Opptak til høgare utdanning

Regjeringen foreslår å fjerne tilleggspoeng for programfag fremmedspråk ved opptak til høyere utdanning, samtidig som tilleggspoeng for realfag beholdes. Vi frykter at dette forslaget vil føre til en betydelig nedgang i antall elever som fordyper seg i fremmedspråk i videregående opplæringen. 

Språkpoengene ble innført med virkning fra studieåret 2011-12 for å styrke fremmedspråkene i videregående opplæring og høyere utdanning. I meldingen skriver Regjeringen at "det er lite som tyder på at poenga har auka rekrutteringa til høgare utdanning i språk. Det er heller ikkje grunnlag for å seie at språkpoenga har ført til at fleire tek framandspråk som programfag i VGO" (s. 24). Videre skriver Regjeringen at det "ikkje er grunn til å behalde språkpoenga [...] ut frå omsyn til kompetansebehov i samfunnet" (s. 30). 

Vi er ikke kjent med studier som spesifikt har undersøkt effekten av språkpoengene på søkingen til språkfagene i høyere utdanning. Et notat skrevet av Fremmedspråksenteret i 2011 viser likevel at antall søkere med fransk, spansk eller tysk som førstevalg i Samordna opptak, som på dette tidspunktet befant seg på et lavt nivå, økte merkbart fra 2010 til 2011 (1). Dette kan skyldes ulike faktorer, som f.eks. endringer i høgskolenes og universitetenes studietilbud, men vi kan ikke utelukke at innføringen av språkpoengene hadde en effekt i denne perioden. Antall søkere med fransk, spansk eller tysk som førstevalg er aktuelt igjen på vei ned, jf. søkertall fra Samordna opptak for 2024 (2). Det kan tyde på at tilleggspoengene har mistet virkning, men det er også mulig at vi ville ha sett en større nedgang uten språkpoengene. Slik vi ser det er det behov for en analyse av ulike tiltak som kan bidra til økt rekruttering og dermed en langsiktig sikring av språktilbudet i høyere utdanning.  

Før tilleggspoengene for fremmedspråk ble innført var det få elever som hadde fransk, spansk eller tysk på nivå III på Vg3. Nivå III er høyeste nivå som kan oppnås i videregående skole og elevene som velger faget er motiverte og gode kandidater til språkstudier og språklærerutdanningen. Samtidig fungerer faget også som en god forberedelse til et opphold i et fransk-, spansk- eller tyskspråklig land som del av studier på andre fagområder, noe som er viktig for et utadvendt land som Norge som har behov for ingeniører, diplomater, forskere, selgere, journalister m.m. som evner å samhandle internasjonalt.  

Et notat publisert av Fremmedspråksenteret i 2012 viser at antall elever med fransk, spansk eller tysk på nivå III ble firedoblet i samme periode som tilleggspoengene ble innført for programfag i fremmedspråk. Også her er det flere faktorer som kan ha bidratt til økningen, som f.eks. utbyggingen av spansktilbudet i ungdomsskolen og videregående opplæringen etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 og introduksjonen av en nettbasert undervisningsmodell hvor skoler i utvalgte regioner jobber sammen om tilbudet. Konkret innebærer det at nivå III-elever får undervisning sammen med elever fra andre skoler.

Samtidig er økningen i perioden rundt innføringen av tilleggspoengene såpass stor at det er vanskelig å se for seg at ordningen ikke har hatt betydning. Antall elever med fremmedspråk som programfag på nivå III gikk merkbart ned i koronaårene, sannsynligvis fordi det i denne perioden ikke var mulig å arrangere elevturer til Frankrike, Spania, Tyskland osv. Tallene er nå på vei opp igjen, se Utdanningsdirektoratets fagvalgstatistikk for skoleåret 2023-24 (4), men vi frykter at fjerning språkpoengene igjen vil føre til en nedgang i antall elever som velger faget. Det vil også gjøre det vanskelig for skolene å opprettholde nivå III-tilbudet for de elevene som, til tross for at de ikke får ekstra poeng, fortsatt ønsker å fordype seg i fremmedspråk. 

Også her ser vi behov for en analyse av tiltak som kan bidra til økt rekruttering til fremmedspråk i videregående opplæring, og vi ber derfor om at tilleggspoeng for fremmedspråk beholdes. Det vil også gi rom for en evaluering av effekten av poengene, tilsvarende det som Regjeringen foreslår for realfag (s. 31). 

Avslutningsvis vil vi gjerne peke på at videregående skoler har mulighet til å tilby andre fremmedspråk enn fransk, spansk og tysk til sine elever. Dette kan være store språk som arabisk, japansk, kinesisk eller russisk, men også samisk (for ikke-samiskspråklige elever) og norsk tegnspråk (for hørende elever). Elever som velger disse språkene som programfag får per i dag også tilleggspoeng. Det er få skoler som tilbyr fremmedspråk utover fransk, spansk og tysk, og elevtallene er på vei ned. En nærliggende forklaring for denne nedgangen er at det er dyrt for skoler å tilby flere språkfag parallelt, og vi er bekymret for at avskaffelsen av tilleggspoeng for fremmedspråk vil føre til en ytterligere reduksjon av elevenes valgmuligheter når det gjelder språkfag. Det mener vi er negativt, særlig i en situasjon preget av store internasjonale konflikter som gjør det veldig påtakelig hvor viktig det er å forstå hverandre på tvers av landesgrenser og kulturelle skiller.      

      
Kilder
(1) https://www.hiof.no/fss/sprakvalg/fagvalgstatistikk/20110510_notat_samordnaopptak.pdf  
(2) https://www.samordnaopptak.no/info/om/sokertall/
(3) https://www.hiof.no/fss/sprakvalg/fagvalgstatistikk/20130327_notat-vgs.pdf
(4) https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/fagvalg-i-videregaende-skole/fagvalg-vgs/