Den rekordhøge arbeidsløysa har store kostnader. Tusenvis av menneske vert permanent uføre og hamnar utanfor arbeidslivet. Samstundes forsvinn kompetansen og reduserer Noreg si evne til langsiktig omstilling. Regjeringa si største satsing mot arbeidsløysa er skattekutt. Det er over to år sidan regjeringa fjerna arveavgifta og gjorde dei fyrste kutta i formuesskatten. Kan statsministeren leggje fram tal som viser kor mange arbeidsplassar som er skapt som følgje av desse kutta?

Regjeringen har kuttet skattene med over 21 mrd. kroner, mest for dem som har mest fra før. Regjeringen har begrunnet denne prioriteringen med at dette skal gi økt verdiskaping og sysselsetting. Arbeiderpartiet har tidligere påpekt at regjeringen bruker 50 mill. kroner om dagen på skatte- og avgiftsendringer, samtidig som det har blitt 50 nye arbeidsledige hver eneste dag. Hva er sysselsettingseffekten av de skattekuttene regjeringen har gjennomført så langt?

Sørlandet er hardt rammet av stor ledighet, og det er stort behov for tiltak på kort sikt. Regjeringen har frem til nå inntatt en passiv holdning til denne prekære situasjonen. Under finanskrisen la Stoltenberg-regjeringen fram en tiltakspakke for kommunene med motkonjunkturtiltak, noe som var svært vellykket. Fylkesstyret i KS Agder, som nå er bekymret, sendte 15. april en detaljert liste fra kommunene til regjeringen med ca. 1,2 mrd. kroner i prosjekter som kan iverksettes som motkonjunkturtiltak. Hva vil statsråden svare KS Agder?

I statsbudsjettet for 2016 ble det vedtatt å redusere prisen på NSBs måneds- og årskort med 20 pst., og det ble satt av 41,4 mill. kroner. I sitt svar på skriftlig spørsmål fra representanten Sivertsen svarer statsråden 20. januar i år at han gjør det han kan for at budsjettvedtaket skal bli effektuert så raskt som mulig. Jeg har ikke registrert at det har blitt varslet noen prisreduksjon på NSBs måneds- og årskort ennå. Kan statsråden gi en oppdatering av status og videre framdrift i denne saken?

Vi har nylig sett tv-bilder fra Øst-Tyrkia, der krigen mellom myndighetene og PKK rammer sivilbefolkningen sterkt. I Oslo har kurdere demonstrert mot den tyrkiske regjeringens bombing av sivile mål. Vil utenriksministeren ta situasjonen opp med tyrkiske myndigheter?

Har regjeringen gitt konsesjoner til EU i forbindelse med de pågående artikkel 19-forhandlingene, og hvor mange arbeidsplasser anslås eventuelt å gå tapt i Norge som følge av disse konsesjonene?

Reiselivet har mange viktige arbeidsplasser i distrikta. Dette kjem ikkje av seg sjølv. Næringa må ha langsiktigheit og forutsigbarheit, og treng drahjelp for å forlenge sesongane. Så langt har regjeringa sitt bidrag vore å auke momsen, kutte marknadsføringsmidler, og manglande breibandssatsing. Leiar i NHO Reiseliv har fleire gonger peikt på breiband som det aller viktigaste for å sikre desse arbeidsplassane. Medan vi venter på reiselivsmeldinga, kva vil statsråden gjere for å trygge reiselivsarbeidsplassar i distrikta?

Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger. I Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslo vi å bevilge 1 mrd. kroner til miljøteknologiordningen, 116 mill. kroner mer enn regjeringens budsjettforslag. Arbeidsledigheten i Norge er nå den høyeste på over 20 år. Sør-Vestlandet er hardt rammet. Situasjonen krever politisk handling. Med dette bakteppet, hvorfor vil ikke regjeringen bli med på denne miljøteknologiordningsatsingen?

Maritim næring er særlig rammet av redusert aktivitet offshore. Dersom skip som bestilles til norsk fergetransport og nærskipsfart tar i bruk ny teknologi, kan det bidra til aktivitetsøkning i den norske maritime klyngen. Altså mer miljøvennlig teknologi, større inntjening og flere arbeidsplasser på en gang. Arbeiderpartiet vil at staten skal bruke sin forbrukermakt og i en overgangsfase dekke merkostnader ved bruk av ny teknologi i fergeanbudet. Hvorfor vil ikke regjeringen støtte dette?

Sør-Vestlandet rammes av økende ledighet. Mange bedrifter har vært gjennom flere runder med nedbemanning, og bl.a. i maritim sektor er en rekke bedrifter i ferd med å miste verdifull kompetanse de trenger for å kunne skape nye og bedre løsninger. Stadig flere etterspør strakstiltak i form av tiltakspakker. Det fikk vi også høre da vi i forrige uke hadde samråd med næringslivet i statsrådens hjemby Bergen. Ser statsråden at det er et stort behov for motkonjunkturtiltak som kan holde sysselsettingen oppe i denne situasjonen?

I Meld. St. 25 (2015-2016) står det at verneplan for vassdrag i hovedsak ligger fast, men at i særskilte tilfeller med flom- og/eller skreddempende effekt kan det åpnes for konsesjonsbehandling av vannkraft i vernede vassdrag. I Olje- og energidepartementets pressemelding om samme energimeldingen står det derimot at stor produksjon av regulerbar kraft er en samfunnsmessig hensyn som i seg selv kan gi grunnlag for konsesjonsbehandling i vernede vassdrag. Kan statsråden klargjøre regjeringens politikk for vernede vassdrag?

Den rekordhøye arbeidsledigheten rammer ansatte i både petroleumsnæringen og offshorerelatert næringsvirksomhet hardt. Økt arbeidsledighet er verken bra for den enkelte eller for samfunnet. Det trengs en nasjonal satsing for å holde aktiviteten oppe og kompetansen ved like, og det er på høy tid at regjeringen kommer med mottiltak. Vi trenger tiltak knyttet til leting, feltutvikling, vedlikehold og plugging av brønner. Hvilke tiltak vil statsråden ta initiativ til for å øke aktiviteten på norsk sokkel?

Det er tidligere satt av 86 mill. kroner til ny adkomst til Haakonsvern for å bedre trafikkforholdene, øke kapasiteten og sørge for nødvendig sikkerhet og trygghet. Men planforslaget tar ikke høyde for den planlagte økte ubåtkapasiteten og sikkerhetsavstanden til Briggen-befalsforlegning. Vil statsråden sørge for økte rammer slik at adkomsten ivaretar Forsvarets sikkerhetskrav og får en funksjonell løsning tilpasset planene for Sjøforsvaret og Nordens største marinebase?

I Aftenposten 14. april sier Pakistans ambassadør at norske myndigheter bør overvåke hvordan moskeer og andre trossamfunn bruker den offentlige støtten, at imamer bør snakke norsk i prekener og foredrag m.m. Mange med bakgrunn i Pakistan lytter til og støtter ambassadøren. Vil regjeringen følge opp hennes viktige initiativ ved å legge inn forutsetninger om at imamer skal ta kurs for å bruke norsk i moskeen, at hatpredikanter ikke skal inviteres når støtte til moskeer, andre trossamfunn og religiøse organisasjoner tildeles?

Hvordan sikrer statsråden at ansatte i Nav oppnår tidlig kontakt med ungdommer som har avbrutt videregående opplæring, for å unngå passivitet og for å kunne komme tidlig i gang med veiledning og tiltak?

Regjeringen fjernet i 2015 ferietillegget for dagpengemottakere. En dagpengemottaker som mottar en årlig ytelse på 300 000 kroner får etter dette et tap på 28 500 kroner i året. Hvorfor mener regjeringen det er rettferdig at de som mister jobben, også skal rammes ytterligere gjennom kutt i dagpengene?

I Sunnhordland har arbeidsløysa stige med 82 pst. frå mars 2015 til mars 2016. I Stord kommune er det 7 pst. brutto arbeidsløyse. Flest ledige er det i industriarbeid og bygg og anlegg, men arbeidsløysa breier seg også sterkt til andre bransjar. I ei tid med vanskeleg marknadssituasjon for petroleumsbaserte næringar er det viktig med førebyggjande tiltak mot arbeidsløyse. Bedriftsintern opplæring, BIO, aukar bedriftene si omstillingsevne. Kvifor får nå bedrifter på Vestlandet avslag på sine søknadar om midlar til BIO?

Ledigheten i Agder øker. Flere yrkesgrupper rammes. Regjeringen bruker 20 mill. kroner på å sentralisere og byråkratisere ordningen med regionale utviklingsmidler og kutter dem med 300 mill. kroner mens gryteklare prosjekter i Agder står i kø. Fengsler i Mandal og Froland, oppgradering av skoler i Vennesla og Flekkefjord, lokale veier i f.eks. kunne gitt lokale arbeidsplasser raskt. Mener statsråden at mer byråkrati og kutt på 300 mill. kroner er virksomme tiltak for å skape arbeidsplasser raskt i Agder?

Mange arbeidstakarar, særleg på Vestlandet, er blitt oppsagde på grunn av regjeringa sin motstand mot å betre permitteringsreglane. Framleis er spørsmålet om finansiering uklart, og det kan sjå ut som regjeringa forsøker å skyve delar av kostnadane med lengre permittering over på dei allereie hardt pressa bedriftene. Arbeiderpartiet har foreslått å redusere arbeidsgjevarane sin eigenandel frå 10 til 5 dagar. Kor ille må situasjonen i arbeidsmarknaden bli før statsråden kan tenkje seg å vurdere dette forslaget?

Økte målpriser har vært en sentral del av de to siste jordbruksoppgjør. Hvordan vil resultatet av forhandlinger om internasjonale avtaler kunne påvirke muligheten til å øke målprisene i kommende jordbruksoppgjør?