Ungdomsledigheten er nå på rekordhøye 11 pst., den høyeste andelen på over 10 år. Flere er bekymret for om man i fremtiden vil makte å ha et så godt velferdssamfunn som det Norge har i dag. Bruker vi for mye penger på skattekutt til de rikeste fremfor investeringer i fremtidige arbeidsplasser og utdanning er det ungdommen som må betale prisen. Hvorfor prioriterer ikke regjeringen en økonomisk politikk som støtter opp under generasjonskontrakten fremfor å undergrave den?

Vi er inne i regjeringens fjerde vinter med helseskadelig luftforurensning. De viktigste virkemidlene kommunene har etterspurt er miljødifferensiering av bompenger og lavutslippssoner. Desember 2015 varslet statsråden at regjeringen arbeidet med regelverket for å innføre miljødifferensiering i eksisterende bomringer. Oslo, Akershus og staten har avtalt innføring av miljødifferensiering fra 1. mars i år. Hvorfor har statsråden ennå ikke evnet å fremlegge forslag om lovendring til Stortinget med tilhørende regelverksendring over ett år senere?

Samferdselsministeren sa i P4 26. januar at Oslo-byrådet ikke burde ha lyttet til meteorologenes advarsel om farlig luftforurensning og innført dieselbilforbudet i Oslo. Luftforurensning gjør mennesker syke i Oslo og andre storbyer og fører til skader på fostre og over 185 premature dødsfall i Oslo hvert år. Det er registrert økt dødelighet etter dager med svært høy luftforurensning. Mener regjeringen at myndighetene ikke skal lytte til faglige advarsler, selv om det medfører sykdom og tap av liv?

Ifølge Aftenposten 30. november 2016 ble det samme dag avholdt et seminar om offentlige anskaffelser i Nærings- og fiskeridepartementet. Der pekte professorene Søreide og Hjelmeng på svakheter med det norske regelverket for offentlige anskaffelser, knyttet til manglende tilsyn og kontroll med innkjøpene. Denne uken har administrerende direktør Hovland i 'Nye Veier' pekt på det samme i en kronikk i Dagens Næringsliv. Jeg vil gjerne spørre om statsrådens vurderinger knyttet til dette. Vil hun følge opp innspillene hun har fått om behov for bedre kontroll, og i så fall når og hvordan?

Bestanden av jerv i Norge har økt fra 269 dyr til 306 fra 2015 til 2016. I mange deler av landet er jerv den største skadegjøreren på husdyr. Økningen er størst i Hedmark, Trøndelag og Nordland. Bestanden av jerv ligger langt over bestandsmålet, og jakt på jerv har de siste årene vært lite vellykket. Kun om lag en tredjedel av kvotene har blitt tatt ut. Hva tenker regjeringen å gjøre for å komme ned på bestandsmålet for jerv, og hvor lang tid regner man med at det vil ta?

I Meråker mistet man i fjor sommer nesten 500 sau til rovdyr. Kommunen er en svært aktiv landbrukskommune med mange beitebrukere. Beiteretten i Meråker er spesiell i den forstand at hver gård har kjøpt og betalt sin beiterett fra bl.a. Meråker Brug. Dermed er beiteretten prissatt. Hva vil statsråden gjøre for å redusere rovdyrtrykket i Meråker, og kan det eventuelt være aktuelt å kjøpe ut den beiteretten som brukerne har kjøpt?

Klima- og miljødepartementet vedtok i høst å avslutte arbeidet med å opprette en genbank for villaksbestandene i Hardanger, og Miljødirektoratet er bedt om å destruere det allerede innsamlede genmaterialet. Ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning står det svært dårlig til med flere av laksebestandene i Hardanger, og en eventuell destruksjon av genmaterialet vil være svært negativt for bevaring av villaksstammen i Hardanger. Hvilke tiltak vil statsråden igangsette for å sikre villaksen i Hardangerfjorden?

Lukkede fengsler har få mennesker på liten plass med tett omgang. Volds- og trusselhendelser har økt dramatisk. Mange innsatte har vært i andre land før de fengsles. Risikoen for at de medbringer smitte, er til stede. Vi har også smittsomme sykdommer med stort smittepotensial, som ofte rammer rusavhengige. Mange fengsles umiddelbart etter pågripelse. Risikoen for smitte gjelder innsatte og ansatte. Hvilke prosedyrer finnes for screening av innsatte, hvor rask, eventuelt hvem screenes, og hva screenes de for i dag?

Siden 2005 har det vært gjennomført fire nasjonale tilsyn med omsorgstjenestene til mennesker med utviklingshemning. Hvert år publiserer Helsetilsynet rapporter fra noen hendelsesbaserte tilsyn. Gjennom alle år har det blitt avdekket ulovligheter i et stort flertall av tilsynene. Ser statsråden muligheter til å styrke lovgivningen, Helsetilsynets rolle eller tilsynsordningen for å bedre rettssikkerheten og levekårene til mennesker med utviklingshemning?

Stadig hører vi om ungdom som opplever at presset å være 'perfekt' blir for stort. Hos altfor mange utvikler dette seg til psykiske vansker som påvirker både livskvaliteten og muligheten til å gjennomføre videregående og høyere utdanning. Å ha lett og raskt tilgang til hjelp er et viktig grep for å bøte på denne utviklingen. Likevel er regjeringen mot Arbeiderpartiets forslag om å bevilge 100 mill. kroner til lavterskel hjelpetilbud i kommunene og øremerke 200 mill. kroner til skolehelsetjenesten. Hvorfor det?

Tidlig innsats er avgjørende for å unngå at helseutfordringer får vokse til større problemer som er langt vanskeligere å håndtere. Gratis fastlege for ungdom opp til 18 år vil bidra til at flere oppsøker hjelp tidlig. Forskere ved UiO har funn som tydet på at fjerningen av egenandelen for 12-15-åringer økte antallet registrerte legebesøk med ca. 13 pst. for gutter og 18 pst. for jenter. Vil statsråden vurdere å fjerne egenandelen hos fastlegen for alle under 18 år, for å gjøre terskelen lavere for at ungdom skal kunne oppsøke hjelp?

Tidlig innsats handler om å gjøre det enkelt og ufarlig å oppsøke hjelp når man trenger det. Klara Klok har vært det eneste gratistilbudet for ungdom og unge voksne i aldersgruppen 10-25 år, for å søke informasjon og veiledning om temaene kropp og helse, følelser, rus og seksualitet. Forslaget om å nedlegge det vellykkede tilbudet i Bodø blir møtt med stor bekymring. Vil statsråden vurdere å opprettholde det gode lavterskeltilbudet som telefon- og nettjenesten Klara Klok er blitt for ungdom?

Politisk retorikk kan bidra til å fremme aksept for innvandrere, både for etniske og religiøse minoriteter. Statsrådens retorikk har skapt debatt om hvorvidt retorikken og 'lik og del'-praksisen bidrar til å skade målet om integrering av innvandrere og av innfødte nordmenn med annen opprinnelse enn etnisk norsk. Hvilke retoriske grep planlegger statsråden å ta for å skape et debattklima i Norge som ikke fremmer hverdagsrasisme, men hverdagsintegrering slik statsminister Erna Solberg tok til orde for i sin nyttårstale?

I VG kunne vi lese at 39 000 ungdommer opplever å bli mobbet i skolen. Stadig hører vi om ungdom som opplever at rommet for å 'passe inn' blir så smalt at de opplever det ikke er plass til dem, og mange faller ut av skolen. Aktivitet er bra, og mange ganger er den beste omsorgen en kan gi er å stille klare krav. Å fremstille ungdom som trenger hjelp fra Nav, som burgerspisende slabbedasker virker mot sin hensikt, og kan i ytterste konsekvens bidra til å legitimere mobbing av ungdom som sliter. Er statsråden enig i dette?

Å føle seg unyttig og oppleve at samfunnet ikke har brukt for deg, er en situasjon ingen skulle behøve å oppleve. Ungdom uten utdanning har en høyere sannsynlighet for å bli gående arbeidsledig i lengre perioder i livet enn andre. Nå er ungdomsledigheten på rekordhøye 11 pst. Likevel vil ikke regjeringen satse på flere studieplasser som både ungdommen og samfunnet trenger. Hvorfor ikke?

Ifølge elevundersøkelsen for 2016 oppgir nesten 40 000 barn og unge at de blir mobbet. I 2013 satt regjeringen Stoltenberg ned Djupedal-utvalget. For snart to år siden overleverte utvalget om lag 100 forslag til hvordan man kan bekjempe mobbing i skolen. Få tiltak er implementert, bortsett fra at en lovendring er varslet og en nettportal lansert. Hvorfor bruker statsråden så lang tid på å sette i verk nye tiltak for å bekjempe mobbing i skolen?

TV2 har i det siste hatt flere saker om norske ungdommer som har hatt ubehagelige og til dels skremmende opplevelser under utvekslingsopphold i USA. Ungdommene føler seg maktesløse og savner tettere oppfølging og skjerpet sikkerhet for dem som reiser ut. Dette er særlig viktig siden det dreier seg om barn under myndighetsalder. Norge er et lite land, og vi er helt avhengige av å reise ut og knytte kontakter. Hva vil statsråden gjøre for å sikre norske ungdommer som reiser, et godt utvekslingsopphold?

Fra 1. januar 2017 ble norske fiskeribedrifter og fiskemottak pålagt en omfattende journalføringsplikt som medfører en betydelig økt administrativ byrde for selskapene. Kan statsråden gi en status for hvordan implementeringen av regelverket har gått?

Statsråden har presentert eit nytt vekstsystem for havbruksnæringa, der landet vert delt inn i 13 produksjonsområde. Samstundes er det gitt klarsignal om at alle oppdrettarar får drive i to produksjonsområde. I havbruksmeldinga 2015 varsla regjeringa at ordninga med interregionalt biomassetak skulle evaluerast. Komiteen understreka då betydninga av å behalde fleksibiliteten for næringa i eit nytt system, og at bearbeidingskravet skulle ligge fast. Korleis har statsråden sikra bearbeidingsplikta og norske arbeidsplassar?

Det blir færre unge bygningsarbeidere, viser en ny rapport fra Fafo. Antallet nordmenn under 23 år som søker seg til bransjen synker, og det er også disse som i størst grad forlater yrket. Bransjen selv viser til at det trengs flere faste jobber for at yrket skal bli mer attraktivt for unge. Mener statsråden flere midlertidig ansatte og økt innleie er positivt for fremtidig rekruttering av unge fagarbeidere til byggebransjen?

Vi vet at kulturbruken blant ungdom styres av prisen på aktivitet. Senest i 'Kultur for å delta', som Telemarksforskning har utført for Drammen kommune i 2016, vises det til at høy pris er en negativ faktor for økt deltakelse og bruk. Hva er årsaken til at Høyre- og FrP-regjeringen er så negativ til å se på muligheten for en nasjonal ordning som sikrer ungdom større mulighet til kulturell opplevelse?

Under høringen om landbruksmeldingen ga flere unge, blant annet elever fra Jønsberg landbruksskole, uttrykk for at meldingens tiltak ville vanskeliggjøre rekruttering til næringa. Mange unge er kritiske til at velferdsordningene svekkes, og blir usikre på om de skal satse på landbruket. Forstår statsråden denne bekymringen?

I Marker kommune har det over lengre tid vært diskusjoner om etablering av en vindmøllepark. Saken har tatt svært lang tid, den startet i 2012, og lokalmiljøet etterlyser sterkt en avklaring. Jeg viser til e-poster sendt fra Marker kommune til Olje- og energidepartementet den 4. mars 2015, 7. april og 2. november 2016, som ikke er besvart av departementet. Kan statsråden avklare når Olje- og energidepartementet kan svare på konsesjonssøknaden, og hva mener statsråden om at e-poster sendt fra Marker kommune til Olje- og energidepartementet blir stående ubesvart over flere måneder?

Etter fiberkabelbrudd utenfor kysten av Varangerhalvøya ble 3 500 mennesker isolert fra ordinær kommunikasjon over lengre tid. I tillegg ble flere fiskere uten kystradio og nødberedskap. Hva gjør statsråden for å sikre oss mot at dette skjer igjen, og når vil nye og bedre løsninger være på plass?

Det er stort behov for flere fengselsplasser i Norge. Ullersmo og Oslo fengsel skal om kort tid fjerne et stort antall plasser, som blir delvis erstattet med nye i Eidsberg og Ullersmo. Vestlandet har et stort behov for flere fengselsplasser. Norsk nivå er 75 fengselsplasser pr. 100 000 innbyggere. Både Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har 40. Størst er behovet på Sunnmøre med kun 15. Hva gjør statsråden for at alle regioner får nok fengselsplasser, og når kan vi forvente bygging av nye plasser i vest?

Til grunn for norsk politis arbeid, ligger samarbeidsmodellen. Dens suksess avhenger av en høy grad av tillit i befolkningen. Tillit tar lang tid å bygge opp, men er enkel å rive ned. Nå viser målinger at tilliten til norsk politi er på vei ned. Hva har statsråden tenkt å gjøre for å snu den uheldige utviklingen?

Den raskaste og viktigaste beredskapsressursen i politiet er nærmaste politipatrulje, altså den alminnelege politibetjenten som er ute blant folk når hendinga oppstår. Tal frå POD 1. september 2016 viste at talet på politibetjentar i politidistrikta har gått ned det siste året. Kva har statsråden tenkt å gjere for å snu denne trenden, slik at regjeringa ikkje fortsetter å gjere beredskapen dårlegare?

Barn må beskyttes mot vold og overgrep. De skal ikke være nødt til å føle seg utrygge i sitt eget hjem. Likevel ser vi at dagens taushetsregler, eller mangel på kunnskap om dem, kan stå i veien for å hjelpe barn mot vold og overgrep. I juni i fjor fremmet Arbeiderpartiet en rekke forslag til tiltak. Statsråden svarte at arbeidet allerede var i gang. Saken haster, men den ser ikke ut til å stå på lista over saker til Stortinget denne våren. Hvilke tiltak planlegges, og når kan vi vente at de kommer til Stortinget?

Økonomien i Vest politidistrikt gjer at politimeisteren vurderer å kutte 100-140 årsverk i 2017 og kutte i prioriterte oppgåver, inkludert vakt og beredskap. Ei dyr nærpolitireform, auka flyplassvakthald og sykkel-VM blir trekt fram som særskilde årsaker til dette. Korleis kan statsråden forsvare at innføring av nærpolitireforma fører til eit kutt på 140 stillingar i politidistriktet, og vil statsråden syte for at sykkel-VM og etablering av nytt politikontor på Flesland blir fullfinansiert?

22. juli-kommisjonen anbefalte regionale øvingssentre for nødetatene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utredet behovet, og dette vurderes angivelig av en bredt sammensatt arbeidsgruppe i Justis- og beredskapsdepartementet. Initiativet ble tatt av den forrige regjeringen tidlig på høsten 2013. Nå er vi altså i 2017. Når kan vi forvente noe svar fra regjeringen i denne saken?

Når politiet i Oslo og andre steder jobber med å forebygge at ungdom rekrutteres til radikaliserte nettverk og kriminelle gjenger, opplever de at en snever tolkning av taushetsplikten i barnevernet, Nav, skolen og andre tjenester skaper problemer. Jeg tok opp dette med justisministeren i spørretimen 4. februar 2015. I det positive svaret ble det varslet 'helt konkret endringsarbeid', blant annet en veileder og at man ville se på en justering av lovrammene og komme tilbake til Stortinget. Hva er gjort for å følge opp dette?

I et innlegg på det islamfiendtlige nettstedet Document.no advarer en FrP-politiker mot det flerkulturelle samfunn og tar til orde for å skape organiserte borgervern: bevæpnede vektere eller en halvmilitær styrke underlagt politiet. Hva tenker statsråden om dette?

I A-magasinet 20. januar sier leder av Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl følgende: 'Kvinner som lever i frykt for sine liv og har høyeste beskyttelse, opplever at trusselutøveren forfølger dem og finner dem selv om de lever på kode 6.' 476 lever på kode 6. Samtidig vet vi at én av fire drap er partnerdrap. Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å styrke sikkerheten til menneskene som lever på kode 6?