Sivilombudsmannen har slaktet avtalen om leie av fengselsplasser i Nederland, blant annet fordi Norge ikke kan ivareta sine forpliktelser etter FNs menneskerettskonvensjon. Statsministeren sier til TV om saken 15. mars 2017 at 'Soningsforholdene i Nederland er vurdert og at regjeringen mener det ikke er dårlige soningsforhold'. Betyr dette at statsministeren ikke har tillit til Sivilombudsmannens vurderinger og at hun ikke vil ta konsekvensene av funnene i Sivilombudsmannens rapport?

Under innspurten av valgkampen før stortingsvalget i 2013 stilte Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre opp sammen med Huseiernes Landsforbund og lovte at egenkapitalkravet til norske boliglånskunder skulle bli skrudd ned til 10 pst. Hvorfor har statsråden gjort det til sin kampsak ikke å innfri dette løftet?

Flere av høringsinstansene til TEK 17 er bekymret for at forslagene bryter med prinsippet for god tilgjengelighet og at framtidens boliger ikke vil bli i samsvar med politiske føringer fra Stortinget. Hvordan vurderer statsråden denne bekymringen?

Forslag til TEK 17 har fått bred kritikk i høringen fordi forslaget svekker krav om universell utforming og tilgjengelighet i boliger. Dette vil bety økte samfunnskostnader fordi mange vil måtte flytte eller utbedre boligen sin hvis man blir avhengig av hjelpemidler. Samtidig står det i høringsnotatet at reduserte byggekostnader ved TEK 17 er beregnet til om lag 100 000 kroner for en leilighet på 50 kvm. Kan statsråden garantere at lavere byggekostnader alltid vil komme boligkjøper til gode?

Andelen av eldre øker. Om lag 10 pst. av dagens boligmasse er ansett å være tilgjengelig for alle. Det er et politisk ønske at folk skal bo lengst mulig hjemme i tilrettelagte hjem, fremfor institusjoner. Flere høringsinstanser har reagert på endringene i TEK 17. Mener statsråden at det i lys av dette er forsvarlig å redusere på tilgjengelighetskravene i nye boligbygg slik regjeringen nå foreslår?

Vi kan med jevne mellomrom lese i mediene at det kan være ulønnsomt å bygge nye boliger i distriktene, fordi det kan være vanskelig å få igjen pengene ved salg. Noen steder er materiellet til og med dyrere enn verdien på huset. Og det er før man regner med kostnaden ved å bruke fagfolk. Når bankene også tar lav panteverdi i husene, blir det vanskelig å få bygget nytt. Hva vil statsråden og regjeringen gjøre for at det skal bygges flere boliger i distriktene?

Det har nå gått eit år sidan villrein i Noreg vart påvist daud av skrantesjuke. Dette er fyrste gong denne alvorlege sjukdommen er påvist i Europa og fyrste gong på rein. No har det gått eit år sidan dette vart kjent. Kva har statsråden gjort, og kva vil han gjera for å begrense smittespreiing og utrydde denne sjukdommen før den spreier seg utover Nordfjella, som så langt er einaste område skrantesjuke på rein er registrert?

I Norge har det vært en villet politikk over mange år at alle skal kunne eie sin egen bolig. I Haugesund gikk flere foreldre til unge mennesker med ulike hjelpebehov sammen og stiftet borettslag, bygget leiligheter og sikret selveierbolig for ungdommer som fort havner utenfor boligmarkedet i en leid leilighet i sitt voksenliv. Hva gjør statsråden for at mennesker med psykisk utviklingshemming kan bo i selveierbolig?

Sivilombudsmannens rapport fra Norgerhaven fengsel viser at innsattes pasientrettigheter ikke er ivaretatt og at helsetilbudet ikke er tilfredsstillende. Han peker på at innsatte med kroniske og ikke-akutte sykdommer ikke blir sikret oppfølging av spesialisthelsetjenesten, og at de innsatte ikke har reell tilgang til en effektiv klageordning for helsehjelp. Hva vil statsråden gjøre for å følge opp funnene slik at helsetilbudet og pasientrettighetene til de innsatte blir ivaretatt?

Helsedirektoratet har i fire månader nekta for at ein feil registreringspraksis i DIPS har ført til at pasientar blir kasta ut av dei offisielle ventelistene. Ifølgje tillitsvald lege ved Oslo universitetssykehus kan det dreie seg om titusenvis av pasientar som har mista sin behandlingsrett, jf. TV2 den 28. februar 2017. Kan statsråden informere om omfanget av denne skandalen, kor mange pasientar som har mista behandlingsretten, og kva tiltak regjeringa no set i verk for å sikre pasientar rett til behandling innan frist?

Sjøkrigsskolen utdanner offiserer som skal lede og drifte de mest moderne og avanserte systemer om bord på krigsfartøyene, lede personell i kamp og bruke effektiv maktanvendelse på vegne av befolkningen. Hvordan mener statsråden vi skal klare å opprettholde kvaliteten i opplæringen med kutt på over 500 mill. kroner, 265 færre årsverk, når utdanningen reduseres med ett år, og hovedinnsparingen skal tas innen nivådannende utdanninger, som utgjør halvparten av utdanningssektoren i Forsvarets totalbudsjett?

Det er hjemlet i opplæringslova § 13-7 at kommunene skal ha et SFO-tilbud til barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn. SFO-tilbudet er mange steder under enhver kritikk for barn med spesielle behov. Hvordan kan statsråden sikre at overgangen fra skole til SFO ikke resulterer i store sosiale og psykiske problemer for mange av dem?

EU-minister Frank Bakke-Jensen siteres i ifinnmark.no 6. mars på at regjeringen har 'jobbet aktivt opp mot EUs institusjoner for å ivareta norske interesser og sikre en balanse mellom næringsinteresser og vern'. Betyr det at Norge har jobbet aktivt mot følgende ordlyd i EU-parlamentets resolusjon om EUs arktispolitikk: 'a future total ban on the extraction of Arctic oil and gas in order to achieve the goal of a low carbon economy', jf. § 13 i (2016/2228 (INI))?

Inntektene fra utenlandskablene går til å redusere nettleien for norske forbrukere. Dette er med på å legitimere utbyggingen av utenlandskabler. Et av Arbeiderpartiets ankepunkter mot privat eierskap av utenlandskabler er at inntektene vil gå til eierne i stedet for forbrukerne. I EUs vinterpakke foreslås det nye regler. Hvilken betydning vil EU-kommisjonens forslag til revidert elektrisitetsforordning kunne få for muligheten til å redusere nettleien for norske nettkunder?

I interpellasjonsdebatten 21. februar 2017 om kampen mot kriminelle gjenger i Oslo-området sa statsråden: 'Det er ikke sånn at man skal benytte A4-løsninger i alle sammenhenger, og jeg tror de fleste ser at hovedstadsområdet har særlige utfordringer, som skal ivaretas'. Også Difi-rapporten om politireformen tar opp det samme. Likevel legges Seksjon for organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt som sådan ned om kort tid og fordeles inn i en ny stor felles enhet. Hvordan vil statsråden sørge for at politiet har ressurser til langsiktig, konsentrert innsats mot de kriminelle gjengene?

Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen må ta sin del av ansvaret for at det bygges for få boliger. Men de må også sikre at boligbyggingen foregår i lovlige former, både når det gjelder lønns- og ansettelsesforhold, helse, miljø og sikkerhet, skattelovgivning mv. Byggebransjen er en særlig utsatt bransje for useriøse aktører. Mener statsråden politiet i dag har tilstrekkelige virkemidler til rådighet for å etterforske og få pådømt arbeidslivskriminalitet?

Sivilombudsmannen har gjort alvorlige funn knyttet til avtalen med Nederland om leie av soningsplasser. Blant annet påpeker han at norske myndigheter er avskåret fra å ivareta ansvaret for å beskytte innsatte, noe som utgjør en risiko for tortur og umenneskelig behandling. Mener statsråden dette er alvorlig, og hvordan vil statsråden sørge for at norske myndigheter igjen vil kunne ivareta ansvaret for å beskytte innsatte mot tortur og umenneskelig behandling?

Sivilombudsmannen har gjort alvorlige funn ved sitt besøk i Norgerhaven fengsel. Heriblant at innsatte blir rutinemessig påsatt tvangsmiddelet BodyCuff under flytransport, uten individuell vurdering og skriftlig vedtak. Sivilombudsmannen sier i sin rapport at denne praksisen ikke er akseptabel. Mener statsråden praksisen er akseptabel, og vil han endre praksisen i tråd med Sivilombudsmannens anbefalinger?