Søk

Innhold

Årsrapport fra Stortingets parlamentarikerdelegasjon til EFTA og EØS for 2022

Stortingets parlamentarikerdelegasjon til EFTA og EØS for valgperioden 2021–2025 består av:

Medlemmer

Varamedlemmer

Trine Lise Sundnes (A), leder

Nikolai Astrup (H)

Torgeir Knag Fylkesnes (SV), nestleder

Åsmund Aukrust (A)

Heidi Nordby Lunde (H)

Terje Halleland (FrP)

Sivert Bjørnstad (FrP)

Mani Hussaini (A)

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Mímir Kristjánsson (R)

Runar Sjåstad (A)

Ole André Myhrvold (Sp)*

Sveinung Rotevatn (V)

Per Martin Sandtrøen (Sp)

Jan Tore Sanner (H)

Solveig Vitanza (A)

*Erstattet Sigbjørn Gjelsvik fra og med 5. mai 2022.

Generelt

Delegasjonen utgjør en sentral del av Stortingets arbeid med Norges forhold til Den europeiske union (EU), Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) og Det europeiske frihandelsforbund (EFTA). Sentrale tema i 2022 var betydningen av krigen i Ukraina for EØS og EFTA, utviklingen i EFTAs handelsrelasjoner og energi- og klimapolitikken i EU/EØS. Delegasjonen bidrar til å koble sammen det interparlamentariske arbeidet med arbeidet i Europautvalget og ulike fagkomiteer på Stortinget. Dette er i samsvar med målet om en mer aktiv EU-politikk i Innst. S. nr. 115 (2006–2007) og Innst. 227 S (2012–2013).

Hovedsaker i 2022

Russlands aggressive krigføring i Ukraina preget diskusjonene i EFTA- og EØS-parlamentarikerkomiteene gjennom året, og kretset særlig rundt betydningen for handelspolitikken og energimarkedspolitikken. Ukraina sto på dagsordenen i alle møter etter invasjonen i februar. I april møtte komiteen Ukrainas ambassadør til EU i Brussel. Han formidlet et ønske om en midlertidig oppheving av tollsatser fra EFTA-landenes side på landbruksvarer og en langsiktig oppgradering av handelsavtalen mellom EFTA og Ukraina fra 2010. Ukrainas ønsker var tema for møter med EFTAs ministre i juni og i november og har også preget den hjemlige europapolitiske debatten.

I fellesmøtene med Europaparlamentet i mai og oktober var det betydningen av krigen i Ukraina for energimarkedet, energisikkerheten og energisamarbeidet i EØS som sto i sentrum. Dette var tema både da Stortinget var vertskap for EØS-parlamentarikerkomiteen i Oslo i mai, og da Europaparlamentet var vertskap i Strasbourg i oktober. Norge som stabil gassleverandør og samarbeidsgruppen som er etablert mellom Norge og Europakommisjonen, var et naturlig diskusjonstema. Komiteen videreførte også sitt fokus på grønn omstilling og behovet for økt satsing på fornybar energi. Utviklingen i EUs «Fit for 55»-klimapakke fra juli 2021 og «REPowerEU»-energipakken fra mai 2022 var viktige tema i så måte. I Oslo i mai la Stortinget i samarbeid med Equinor også opp til et eget fagseminar med fokus nettopp på ulike fornybarsatsinger fra norske aktører. Deretter ble EFTA- og EU-kolleger invitert til Klemetsrud for å se nærmere på hvordan avfallshåndteringen der vil gå mot nullutslipp ved hjelp av karbonfangst og -lagring, og hvor viktig dette vil være for at Oslo skal bli en nullutslippsby innen 2030.

EFTA-parlamentarikerkomiteen beholdt også sitt handelspolitiske fokus i 2022. Som vanlig begynte året med et handelsseminar, der et viktig tema var betydningen de økte geopolitiske spenningene vil få for WTO, EU og EFTA. Etter flere år med særlig vektlegging av nye handelsavtaler og offensive handelsinteresser var temaet denne gangen defensive handelstiltak – som særlig EU jobber med – for å oppnå like konkurransevilkår og økt gjensidighet med handelspartnere globalt. Dette inkluderer en ny grensejusteringsmekanisme for karbon (CBAM), overvåking av utenlandske investeringer og tøffere krav til tredjeland for offentlige anskaffelser. Fokuset på defensive interesser er relativt nytt i EU og kan sees i lys av EUs ønske om større strategisk autonomi og om å demme opp mot økt dominans særlig fra Kina, men også ønsket om å påvirke standardutviklingen globalt.

Uten en felles handelspolitikk og som en mye mindre organisasjon blir EFTA i mindre grad en geopolitisk aktør enn EU. EU spiller en uttalt global rolle som motvekt til både Kina og USA. Samtidig kan geopolitiske spenninger, og særlig EUs svar på disse, påvirke EFTAs handelsrelasjoner, både gjennom prioriteringer og muligheter i pågående handelsforhandlinger og gjennom det indre marked (EØS). På møtet i februar så EFTA-parlamentarikerkomiteen også fremover mot WTOs ministermøte i juni samme år og da særlig diskusjonene i WTO knyttet til immaterielle rettigheter for covid-vaksiner og en mulig avtale om fiskerisubsidier.

Komiteen beholdt også sitt fokus på bærekraft og handel. EFTA har åpnet for økt involvering av parlamentarikerkomiteen mer generelt, og på bærekraft spesielt. Dette innebærer blant annet et nytt årlig møte med EFTAs tredjelandskomité, som består av sjefsforhandlere fra de ulike EFTA-landene. Dette gir en mulighet til å gå mer i detalj på horisontale tema som åpenhet og bærekraft, men også spesifikke regler rundt digital handel og små og mellomstore bedrifter. Komiteen fikk også en gjennomgang av pågående og nye handelsforhandlinger i møte med EFTAs ministre og sjefsforhandlere. Det var et særlig fokus på Moldova og Kosovo, hvis ministre deltok på EFTAs ministermøte på Island i juni, og på Thailand og Sammenslutningen av sørøstasiatiske nasjoner (ASEAN). Komiteen foretok i september et arbeidsbesøk til Thailand for å fremme handelsforhandlingene som nettopp var gjenopptatt mellom EFTA og Thailand.

Andre tema i 2022 inkluderte nye lovforslag fra EU innenfor digital omstilling. I fellesmøtet med Europaparlamentet i mai sto kunstig intelligens på dagsordenen, mens cybersikkerhet og Norges ønske om deltakelse i EUs nye program for rombasert kommunikasjon sto sentralt i møtet i Europaparlamentet i oktober. Økt samarbeid innenfor helse og helseberedskap etter pandemien ble også drøftet i 2022, inkludert Europakommisjonens nye forslag til et europeisk helsedataområde.

Delegasjonens planer for 2023

Det er i 2023 den norske delegasjonen som har formannskapet i EFTA- og EØS-parlamentarikerkomiteene. Det betyr at delegasjonen i enda større grad enn vanlig kan sette dagsorden i begge komiteer. Det vil da være viktig for delegasjonen å videreføre fokuset på klima og energi, slik den har gjort tidligere, både i møtet med EØS/EFTA-ministre og med kolleger i Europaparlamentet. Utviklingen under EUs «Klar for 55»-klimapakke og EUs energipakke «REPowerEU» vil i så måte være spesielt relevant. Også hvilke tiltak EU nå innfører som svar på USAs grønne subsidiepakke «Inflation Reduction Act», og hva slike tiltak vil bety for det grønne skiftet i Europa, utviklingen av det indre marked og Norges samarbeid med EU, vil være noe delegasjonen helt spesifikt vil sette på dagsordenen.

Krigen i Ukraina bør også fortsette å prege arbeidet til komiteene. Det legges blant annet opp til et eget digitalt møte med ukrainske parlamentarikere og myndigheter om diskusjonene mellom EFTA og Ukraina om en mulig oppgradering av handelsavtalen fra 2010.

I handelspolitikken mener delegasjonen at geopolitiske forhold og hvordan disse påvirker WTO, EU og EFTA, fortsatt vil være viktig. Dette vil omfatte forholdet til både Kina og USA, men også forholdet til andre store aktører som India. EFTA-parlamentarikerkomiteen vil i 2023 foreta sitt årlige arbeidsbesøk nettopp til India for å se nærmere på handelsrelasjonene mellom EFTA og India. Ettersom EU vektlegger det geopolitiske vel så mye som det handelspolitiske i sine forhandlinger med India, vil det være interessant å identifisere likheter og ulikheter mellom henholdsvis EFTAs og EUs handelsrelasjoner med landet.

Oslo, den 25. januar 2023

Trine Lise Sundnes

delegasjonsleder

Forrige kapittel
Neste kapittel