Hovedsaker
i 2022
Russlands invasjon av
Ukraina 24. februar satte sterkt preg på NATO PAs arbeid i 2022.
Invasjonen ble unisont og massivt fordømt av forsamlingen. Under
det årlige vårmøtet i NATO PAs Standing Committee i Athen i april
ble det vedtatt to ekstraordinære deklarasjoner om saken – én om
solidaritet med Ukraina og én om hvordan man bør håndtere trusselen
fra Russland. Gjennom resten av året tok NATO PA gjentatte ganger
til orde for å øke leveransene av militært materiell til Ukraina
og styrke sanksjonene mot Russland, inkludert ved å fase ut energiimport
fra landet.
NATO PA hadde også tett
kontakt med ukrainske myndigheter og parlamentarikere etter Russlands
invasjon. Både president Zelenskyj og parlamentsformann Stefantsjuk
holdt taler til NATO PA via videolink ved ulike anledninger, og
den ukrainske assosierte delegasjonen var svært aktiv i å legge
frem sine synspunkter for NATO PA. Ukraine-NATO Interparliamentary
Council (UNIC), som er en del av NATO PA, gjennomførte også et dagsbesøk
til Vest-Ukraina 17. mai. Nestleder i den norske delegasjonen, Sverre
Myrli (A), deltok.
NATOs tilpasning til
den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og globalt ble
også bredt diskutert. Et nytt strategisk konsept, som beskriver
hvordan alliansen skal svare på de nye utfordringene som har oppstått,
ble vedtatt under toppmøtet i Madrid i juni. Under toppmøtet ble
det også bestemt at NATO skal styrke sin tilstedeværelse i Øst-Europa
kraftig, og alliansen legger nå økt vekt både på cybersikkerhet
og sivil samfunnssikkerhet mer generelt. Dette var beslutninger
NATO PA uttrykte sin støtte til.
NATO PAs president frem
til november 2022, amerikanske Gerald Connolly, deltok og talte
på NATO-toppmøtet i Madrid. Et hovedbudskap fra Connolly var at det
er helt avgjørende at alliansens medlemsland er tro mot demokratiske
verdier i en verden der autoritære krefter er på fremmarsj. NATO
PAs forslag om å etablere et senter for demokratisk motstandskraft
i NATO-hovedkvarteret har nå støtte fra 29 av 30 medlemsland. Connolly
tok også til orde for at NATO raskt må implementere sitt avskrekkings-
og forsvarskonsept, særlig i alliansens østlige medlemsland. Samtidig
understreket han at alliansen også må håndtere andre utfordringer og
trusler, herunder terrortrusselen, spredning av masseødeleggelsesvåpen,
ustabilitet i sør og implikasjonene av klimaendringer.
Prosessen for å gjøre
Sverige og Finland til fullverdige medlemmer av NATO var også et
sentralt tema for NATO PA i 2022. Under NATO-toppmøtet i Madrid
i juni ble alliansens 30 medlemsland enige om å invitere Sverige
og Finland inn i alliansen. For at landene skal bli fullverdige
medlemmer, må imidlertid alle parlamentene i NATO-landene ratifisere
dette vedtaket. Ved utgangen av året var det kun ratifikasjoner
fra Ungarn og Tyrkia som manglet. Under høstsesjonen i Madrid sluttet
hele NATO PA seg til at det nå må gå raskt med å få ferdigratifisert
de svenske og finske medlemskapssøknadene. I sin tale til forsamlingen
understreket også generalsekretær Jens Stoltenberg at tiden nå var
inne for dette. Delegasjonsleder Trond Helleland (H) uttalte at
et samlet Norden i NATO vil styrke både NATOs og Norges sikkerhet.
Under høstsesjonen i
Madrid ble den franske konservative senatoren Joëlle Garriaud-Maylam
valgt til ny president i NATO PA for de to neste årene. Medlem av Stortingets
delegasjon, Lubna Boby Jaffery (A), ble valgt til posisjonen som
en av tre viseformenn i underkomiteen for transisjon og utvikling
i Economics and Security Committee.
Den norske delegasjonen
deltok aktivt på NATO PAs hovedaktiviteter, herunder på vårsesjonen
i Vilnius, høstsesjonen i Madrid og NATO PAs årlige Transatlantisk forum i Washington
D.C. I tillegg deltok enkeltmedlemmer på en rekke komitéreiser i
regi av sine respektive fagkomiteer.