Søk

Innhold

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den interparlamentariske union (IPU) for 2022

Stortingets delegasjon til Den interparlamentariske union (IPU) for valgperioden 2021–2025 består av følgende medlemmer:

Medlemmer

Varamedlemmer

Tellef Inge Mørland (A), leder

Even Eriksen (A)

Ingunn Foss (H), nestleder

Ove Trellevik (H)

Gro-Anita Mykjåland (Sp)

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Silje Hjemdal (FrP)

Grunde Almeland (V)

Generelt

IPU ble etablert i 1889 og er en verdensomspennende parlamentarikerforsamling med medlemmer fra 179 land. Forsamlingen arbeider for å fremme fred, samarbeid og utvikling av representativt demokrati. Tiltak for å øke kvinneandelen både i parlamenter og i politikk generelt har høy prioritet. IPUs arbeidsmåter er erfaringsutveksling og informasjonsdeling mellom parlamentene, tematiske programmer iverksatt av IPUs sekretariat, og tilrettelegging for parlamentarisk engasjement i viktige internasjonale spørsmål.

I IPU er det etablert fire faste komiteer for henholdsvis 1) fred og internasjonal sikkerhet, 2) bærekraftig utvikling, finansiering og handel, 3) menneskerettigheter og demokrati og 4) FN-spørsmål. I tillegg finnes det særskilte fora for kvinnelige parlamentarikere og unge parlamentarikere, en komité for Midtøsten-spørsmål og en komité for parlamentarikeres menneskerettigheter, som følger opp sakene til fengslede parlamentarikere. Det er to årlige sesjoner, én om høsten og én om våren. Sesjonene har et hovedtema og et såkalt hastetema («emergency item»).

Hovedsaker i 2022

Russlands brutale angrep på Ukraina har preget IPU i 2022. I forbindelse med den årlige høringen i FN var delegasjonen på et studiebesøk til Washington sammen med de andre nordiske IPU-delegasjonene i februar. Der ble de orientert om den russiske opptrappingen ved grensen og amerikanernes analyse av situasjonen.

Under årets to IPU-sesjoner ble angrepet på Ukraina en hovedsak. Hovedtema for vårsesjonen på Bali i Indonesia skulle egentlig være mobilisering av parlamenter til handling mot klimakrisen. Russlands angrep på Ukraina tok imidlertid mye av oppmerksomheten. Hverken Russlands eller Ukrainas delegasjoner var fysisk til stede, men begge deltok via videolink. Angrepet på Ukraina var et selvskrevent hastetema, men to konkurrerende resolusjonsforslag om samme tema gikk til avstemning. Det ene forslaget kom fra Indonesia, der man brukte det forsiktige begrepet «konflikt», mens det andre kom fra New Zealand, der man benyttet begrepet «krig» og Russlands brudd på FN-charteret ble fremhevet. Norges delegasjon støttet New Zealands forslag, som til slutt ble vedtatt i en jevn avstemning. Kina, Iran, Syria og Vietnam reserverte seg mot hele resolusjonen. Bahrain, De forente arabiske emirater og Zimbabwe reserverte seg mot deler av den. Hviterussland og Sør-Afrika utrykte motstand mot resolusjonen.

I hoveddebatten om klimakrisen holdt Norge innlegg med vekt på den store betydningen et friskt hav har for klimaet. Delegasjonen hadde bilaterale møter med Storbritannia, Indonesia og Afghanistans eksilparlament.

Hovedtema for høstsesjonen i Kigali i Rwanda var i utgangspunktet likestilling. Rwanda er det land i verden med høyest andel kvinner i parlamentet. Også denne gangen ble imidlertid Russlands angrepskrig mot Ukraina det dominerende tema. Denne gang var både Russlands og Ukrainas delegasjoner fysisk på plass. Til tross for russisk motstand ble krigen igjen satt på dagsordenen som hastetema. En resolusjon som i enda sterkere ordelag fordømte Russland, ble vedtatt, denne gang med et større flertall enn under vårsesjonen. India, Mosambik, Sør-Afrika, Sør-Sudan og Yemen reserverte seg. Russlands delegasjon var fraværende under behandlingen.

Under sesjonen i Kigali ble IPUs nye pris for ekstraordinært bidrag til å forsvare og fremme IPUs verdier tildelt Ukrainas parlamentspresident Ruslan Stefantsjuk og alle de ukrainske parlamentsmedlemmene.

I hoveddebatten om likestilling holdt Norges Silje Hjemdal et innlegg om kvinners manglende rettigheter i Iran og tok opp drapet på Mahsa Amini og andre kvinner. Irans delegasjon tok kraftig til motmæle mot Hjemdals innlegg.

De nordiske delegasjonene hadde felles møter med Ukrainas og Ungarns delegasjoner. I møtet med Ungarn tok de nordiske delegasjonene til orde for å sikre rask ratifisering av svensk og finsk NATO-søknad, ettersom det på dette tidspunktet kun var det ungarske og det tyrkiske parlamentet som ikke hadde gjennomført denne ratifiseringen.

Delegasjonens planer for 2023

I februar deltar delegasjonen på høringer i FN i New York om bærekraftsmål 6, «Rent vann». De nordiske IPU-delegasjonene vil også gjennomføre et felles studiebesøk til Washington under oppholdet i USA. IPUs vårsesjon finner sted i Bahrain i mars og har tittelen «Fredelig sameksistens og inkluderende samfunn: kampen mot intoleranse». Høstsesjonen skal finne sted enten i Angola eller i Genève i oktober. Under denne sesjonen skal det velges ny president for IPU, og det er Afrika som står for tur til å inneha dette vervet.

Delegasjonen vil fortsette praksisen med å benytte muligheten til bilaterale møter i forbindelse med IPU-sesjonene. Samarbeidet med de nordiske IPU-delegasjonene vil også i 2023 være viktig. I 2023 er det Sverige som har formannskapet i den nordiske gruppen og ansvar for koordinerende møter.

Oslo, den 25. januar 2023

Tellef Inge Mørland

delegasjonsleder

Forrige kapittel
Neste kapittel