Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, frå Framstegspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, frå Høgre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, frå Senterpartiet, Jørgen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, frå Venstre, Terje Johansen og frå Tverrpolitisk Folkevalde, Steinar Bastesen, viser til at Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlinga av Innst.S.nr.243 (1997-1998), vedtok at løyvingsreglementet og forretningsordenen for Stortinget skulle endrast i samband med reform av behandlinga av stats- og nasjonalbudsjettet.

I forretningsordenen for Stortinget § 19 står det etter dette når det gjeld oppgåvene til finanskomiteen m.a.:

« Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (B.innst.S.nr.I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd. »

Komiteen viser når det gjeld inndelinga av statsbudsjettet i rammeområde til trykt vedlegg nr. 1 til denne innstillinga.

Komiteen viser til at St.meld. nr. 1 (1997-1998) Nasjonalbudsjettet for 1998 og St.prp. nr. 1 (1997-1998) Statsbudsjettet medrekna folketrygda for 1998 vart lagde fram av regjeringa Jagland 13. oktober 1998. Komiteen viser vidare til at regjeringa Bondevik 7. november 1998 la fram eit tillegg til desse dokumenta, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998). Same dag vart det lagt fram ein tilleggsproposisjon (Tillegg nr. 1 ) som gjeld godtgjersle til Telenor for meirkostnadene med å utføre samfunnspålagte tenester og ein tilleggsproposisjon for å dekkja kostnadene ved fiskeriavtalen (Tillegg nr. 2 ).

Regjeringa la 7. november 1997 og fram ei melding, Ot.meld. nr. 2 (1997-1998) Om tilbakebetaling av deler av Ot.prp.nr.1 (1997-1998) Skatteopplegget 1998 og ein odeltingsproposisjon Ot.prp.nr.23 (1997-1998) Endret skatteopplegg 1998 - Lovendringer. Komiteen viser til innstillinga til Ot.meld. nr. 2, Innst.O.nr.1 (1997-1998).

Komiteen viser vidare til at komiteen har avgitt ei innstilling, Innst.O.nr.2 (1997-1998) om tilbaketrekking av Ot.prp.nr.3 (1997-1998) om lov om opphevelse av lov av 3. desember 1948 nr. 8 om Statens varekrigsforsikring, jf. Ot.meld. nr. 1 (1997-1998). Komiteen viser i denne forbindelse også til komiteens innstilling til Dok.nr.8:27 (1997-1998) vedrørende Statens varekrigsforsikring.

Komiteen har 17. oktober 1997 motteke brev frå finansminister Jens Stoltenberg der det er vist til at omtalen av ommlegginga av rentesystemet i Husbanken i Gul bok avsnitt 5.1.2 er noko misvisande. Brevet følgjer som trykt vedlegg 5 til denne innstillinga.

Komiteen har 12. november 1997 motteke brev frå finansminister Gudmund Restad om endringar som vil bli innarbeidd i den trykte versjonen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998). Brevet følger som trykt vedlegg IV til denne innstillinga.

2. Nasjonalbudsjettet for 1998

2.1 Hovuddraga i den økonomiske politikken og utviklinga

2.1.1 Overordna mål og retningsliner

2.1.1.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1(1997-1998) (regjeringa Jagland)

De overordnede målene for Regjeringens økonomiske politikk er å sikre arbeid til alle, videreutvikle det norske velferdssamfunnet og bidra til en bærekraftig økonomisk utvikling.

Den økonomiske politikken må baseres på en forsvarlig forvaltning av landets petroleumsformue. Petroleumsinntektene motsvares i stor grad av at olje- og gassreservene tappes. En betydelig del av petroleumsinntektene må derfor settes til side, slik at vi kan møte økte framtidige pensjonsforpliktelser og et økt pleiebehov som følge av at antallet eldre øker sterkt, uten å måtte skjære kraftig ned på andre velferdstilbud.

I dagens konjunktursituasjon, med en sterk oppgang og økende press i norsk økonomi, må bruken av oljeinntekter reduseres. Dette er nødvendig for å hindre for sterk pris- og kostnadsvekst, slik vi opplevde på midten av 1980-tallet. Da ble industrien og andre konkurranseutsatte næringer bygd ned, slik at et ble nødvendig å møte oljeprisfallet i 1986 med kraftige innstramminger i den økonomiske politikken.

Retningslinjene for den økonomiske politikken i årene framover tar utgangspunkt i en videreutvikling av solidaritetsalternativet:

-	Finanspolitikken skal brukes aktivt til å jevne ut svingninger i økonomien, og skal være forsvarlig i et langsiktig perspektiv.

-	Pengepolitikken skal rettes inn mot en stabil kronekurs målt mot europeiske valutaer.

-	Inntektspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til lav pris- og kostnadsvekst, slik at den kostnadsmessige konkurranseevnen opprettholdes og sysselsettingen understøttes.

-	Økonomiens virkemåte bedres, slik at landets samlede ressurser utnyttes best mulig.

2.1.1.2 Samandrag frå St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringa Bondevik)

Regjeringens økonomiske politikk skal legge til rette for en langsiktig, økologisk og forsvarlig ressursforvaltning og arbeid til alle.

Velferdssamfunnet skal utvikles slik at alle i størst mulig grad gis trygghet og muligheter til utfoldelse i de ulike faser av livet. Det skal sikre verdighet i alderdommen, behandling av pleie ved sykdom og økonomisk trygghet ved uførhet og arbeidsledighet. Dette forutsetter at det gis rom for en omfattende offentlig sektor i norsk økonomi.

I forhold til regjeringen Jaglands budsjettforslag øker Regjeringen bevilgningene til ulike velferdsformål, spesielt innenfor helse, familie og miljø. Kommuneøkonomien styrkes som en del av den økte innsatsen på disse områdene. Det foreslås å øke minstepensjonene og å innføre en ordning med kontantstøtte til småbarnsfamilier.

En sunn økonomi er en nødvendig forutsetning for velferdssamfunnet. Den økonomiske politikken må derfor bidra til en stabil økonomisk utvikling, og bygge på gode og stabile rammebetingelser for næringslivet. Dette vil gi et langsiktig grunnlag for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Arbeid er en viktig forutsetning for den enkeltes og familienes velferd og trivsel.

Oljeformuen må forvaltes slik at den også kommer kommende generasjoner til gode, og slik at det ikke skapes et for sterkt press i norsk økonomi. For å oppnå en jevn produksjon av olje og gass og en jevn utbygging av nye felt, vil Regjeringen bruke lete- og konsesjonspolitikken aktivt.

Norsk økonomi er inne i en kraftig og langvarig konjunkturoppgang. Oppgangen er bredt basert, og det er utsikter til sterk vekst også neste år. Det er økende tendenser til mangel på arbeidskraft. I denne situasjonen vil det bli ført en stram økonomisk politikk, slik at veksten ikke blir for sterk. For sterk vekst leder i neste omgang til høy pris- og kostnadsstigning som senere gjør det nødvendig med kraftige økonomiske innstramminger med økt arbeidsledighet som resultat.

Finanspolitikken skal bidra til en jevn og balansert vekst i samlet offentlig og privat etterspørsel etter varer og tjenester. I den nåværende konjunktursituasjonen må finanspolitikken bidra til å dempe veksten i innenlandsk etterspørsel.

Penge- og valutapolitikken vil bli rettet inn mot stabil kronekurs overfor europeiske valutaer.

Inntektspolitikken skal bidra til å sikre lav pris- og kostnadsvekst, slik at norske bedrifters kostnadsmessige konkurranseevne ikke svekkes. Partene i arbeidslivet inviteres til inntektspolitisk samarbeid på grunnlag av hovedlinjene i innstillingen fra Sysselsettingskommisjonen.

Finanspolitikken, pengepolitikken og inntektspolitikken utgjør en helhet. En stabil valutakurs støtter opp under inntektspolitikken ved at det blir en nær sammenheng mellom lønnsveksten og norske bedrifters kostnadsmessige konkurranseevne. Videre vil en finanspolitikk som bidrar til å dempe veksten i norsk økonomi, lette gjennomføringen av inntektspolitikken. Dersom den økonomiske veksten blir for sterk, vil etterspørselspress gjøre det vanskelig å holde pris- og lønnsveksten på et lavt nivå.

Når det gjelder regjeringen Bondeviks finanspolitiske opplegg vises det til avsnitt 2.2.1.2.

Regjeringens forslag til omprioriteringer innebærer en styrking av kommuneøkonomien med 745 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag.

Regjeringen har gjennom sine endringsforslag lagt vekt på å sikre næringslivet gode rammevilkår. Blant annet foreslås det at de vedtatte lempningene av delingsmodellen i hovedsak videreføres, at de nåværende skattereglene for rederier opprettholdes, at det fortsatt skal gis en reduksjon i verdsettelsen av ikke børsnoterte aksjer i formuesbeskatningen og at arbeidsgiverperioden for sykepenger utvides med 3 dager i stedet for 1 uke som foreslått av regjeringen Jagland.

De foreslåtte utgiftsøkningene, særlig forslagene om økt minstepensjon og støtte til småbarnsfamilier, bidrar til å øke husholdningenes disponible inntekt, som isolert sett bidrar til økt privat forbruk. De foreslåtte skatte- og avgiftsøkningene bidrar samtidig til å trekke inn kjøpekraft og dermed til å redusere det private forbruket. Det private forbruket anslås å øke med 3,2 % neste år. Dette er det samme som anslått i Nasjonalbudsjettet. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med aksjesparing med skattefradrag (AMS) samt å utvide ordningene med boligsparing for ungdom (BSU) og individuelle pensjonsavtaler (IPA). I den grad disse ordningene fører til økt sparing i husholdningssektoren, vil dette bidra til lavere vekst i det private forbruket.

Veksten i husholdningenes og foretakenes lån er nå høyere enn noen gang siden 1988. Regjeringen er bekymret over den sterke kredittveksten og vil følge utviklingen nøye. Høy kredittvekst kan bidra til for sterk vekst i innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester og kan svekke finansinstitusjonenes langsiktige soliditet. Det er derfor viktig at tilsynsmyndighetene arbeider for å bedre standarden på finansinstitusjonenes rutiner for kredittvurdering. Finansdepartementet vil be Kredittilsynet vurdere om et skjerpet krav til kjernekapital kan være et hensiktsmessig tiltak for å styrke finansinstitusjonenes soliditet.

Regjeringen ønsker å dempe investeringene på kontinentalsokkelen for blant annet å gi rom for større virksomhet i fastlandsøkonomien.

Olje- og energidepartementet legger nå til grunn at enkelte av petroleumsinvesteringene som var planlagt for 1998, utsettes, slik at de samlede petroleumsinvesteringene i 1998 blir lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet. Veksten i petroleumsinvesteringene fra 1997 til 1998 anslås nå til 1 1/4 %. I Nasjonalbudsjettet var anslaget 6 %. Denne forskjellen svarer til om lag 1/4 % av BNP for Fastlands-Norge.

Innstrammingen i finanspolitikken i 1998, målt ved det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet, svarer til om lag 1/2 % av BNP for Fastlands-Norge, som er 1/4 prosentenhet mindre enn i regjeringen Jaglands budsjett. Dette oppveies av forutsetningen om lavere vekst i petroleumsinvesteringene, slik at den samlede økonomiske politikken er om lag like stram som i regjeringen Jaglands opplegg.

Budsjettforslaget og ny informasjon om norsk økonomi gir grunnlag for å justere enkelte andre anslag sammenliknet med Nasjonalbudsjettet. Blant annet er veksten i offentlig konsum oppjustert som følge av forslaget om å styrke kommuneøkonomien. Endringene i anslagene innebærer til sammen at anslaget for veksten i fastlandsøkonomien er som i Nasjonalbudsjettet, dvs. 3 1/2 % i 1997 og 3 % i 1998. Sysselsettingen anslås å øke med 60.000 personer i 1997 og i overkant av 30.000 personer i 1998.

2.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998. Disse medlemmer kan ikke se noen avgjørende nye trekk ved den økonomiske utvikling i tiden etter at regjeringen Jagland la fram sitt budsjett eller at utsiktene for norsk og internasjonal økonomi er endret som tilsier å endre de økonomiske forutsetningene og kravene til et ansvarlig budsjett for 1998. Heller ikke i regjeringen Bondeviks tilleggsproposisjon er det mulig å spore noen avgjørende endrede forutsetninger eller utviklingstrekk som skulle tilsi et annet utgangspunkt for budsjettbehandlingen enn det regjeringen Jagland la til grunn i sitt budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til at budsjettkompromisset mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre innebærer en økonomisk politikk som går i gal retning. Høyre og Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for sine krav om lavere skatt. Sentrumspartiene har fått gjennomslag for en kraftig vekst i statens utgifter. Disse medlemmer viser til at vi dermed har fått et sterkt svekket budsjett som vil gjøre det vanskeligere å videreføre de siste årenes gode økonomiske utvikling. Den framtidige utgiftsveksten som følge av kraftige økninger i overføringene vil måtte føre til senere innstramninger eller omprioriteringer som vil redusere våre muligheter til å nå de overordnede målene om arbeid til alle og trygging av et solidarisk velferdssamfunn.

Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene i denne innstillingen skriver at det nå er « større fare enn nokon gong tidlegare i denne konjunkturepoken for at den store forbruksveksten skal starta ein ny runde med pris og kostnadsvekst ». Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene møter denne trusselen ved å vedta et budsjett som øker veksten i både det private og det offentlige forbruket. De vedtar et budsjett som øker faren for at vi gjentar feilene fra 1980-årene.

Disse medlemmer viser til at utgiftsveksten i budsjettforliket er dobbelt så sterk som i Arbeiderpartis budsjettforslag.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre mente at veksten i statens utgifter var urovekkende høy i budsjettforslaget fra regjeringen Jagland. Høyres svar på denne uroen er å stemme for et budsjett som mer enn fordobler veksten i statens utgifter.

Disse medlemmer viser til at økte utgifter og lavere skatter fører til at nesten hele innstramningen som lå i Arbeiderpartiets budsjettforslag fjernes. Innstramningen målt ved endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet anslås nå til 0,25 % av nasjonalproduktet. Vi er med andre ord faretruende nær en situasjon der budsjettpolitikken ikke bidrar til å dempe presset i økonomien.

Disse medlemmer viser til at vi de siste årene har greid å kombinere synkende arbeidsledighet med lav prisstigning og lav rente. En avgjørende årsak til dette er at vi har vært villige til å bruke budsjettpolitikken til å jevne ut svingningene i norsk økonomi. Budsjettforslaget fra regjeringen Jagland var en videreføring av denne politikken. En videreføring av solidaritetsalternativet. Det borgerlige budsjettforliket undergraver solidaritetsalternativet og øker risikoen for at vi ikke greier å sikre fortsatt lav pris- og kostnadsvekst. Etter hvert kan dette føre til ny prisstigning og nye tilbakeslag i norsk økonomi. Disse medlemmer vil peke på at det er de svakest stilte i samfunnet som taper på en slik politikk.

Disse medlemmer viser til at det er presentert en del nye anslag fra Regjeringen rett før avgivelse uten at disse anslagene er dokumentert. Det er derimot grunn til å anta at det dreier seg om rene tekniske anslagsendringer. Disse medlemmer legger derfor disse også til grunn for Arbeiderpartiets opplegg. Generelt mener disse medlemmer at slike endringer skal slå ut i budsjettets balanse, og ikke at de kan brukes som inndekning og påskudd for å øke budsjettets utgifter slik både regjeringen Bondevik gjorde i sitt budsjettopplegg og slik sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre har gjort i sitt budsjettforlik.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at dagens høye skatte- og avgiftsnivå reduserer den enkeltes valgfrihet. Nasjonen blir fattigere, blant annet gjennom vridninger i økonomien, skattemessige tilpasninger og lekkasjer til utlandet. Disse medlemmer mener at vi kan oppnå et samfunn med større velferd og bedre livskvalitet dersom en større del av verdiskapningen får bli hos familiene, og bli disponert på bakgrunn av den enkeltes ønsker og valg.

Disse medlemmer mener verdiene næringslivet skaper gjennom produksjon av varer og tjenester er grunnlaget for vår private velferd og for finansiering av de offentlige velferdsgodene. Derfor er det viktig med et sterkt norsk næringsliv. Offentlig sektor legger i dag beslag på en for stor del av ressursene i samfunnet. For å legge til rette for fortsatt gode vekstmuligheter i næringslivet er det avgjørende at ressurser er tilgjengelig. Dette kan i dagens situasjon ikke oppnås dersom offentlig sektor samtidig skal øke sterkt.

Disse medlemmer mener den sterke ubalansen mellom offentlig og privat sektor er et voksende demokratiproblem. Det er urovekkende at Norge står i fare for å bli et samfunn der grensene mellom offentlige forvaltningsoppgaver og statlig eierskap og forretningsdrift er uklare. Demokratiet er avhengig av et klart skille mellom et uavhengig næringsliv og de offentlige myndigheter som legger rammebetingelser og korrigerer markedsøkonomien gjennom lover og kontrollorganer. En slik politikk tar derfor sikte på å skape klarere maktforhold gjennom å redusere det offentlige eierskapet og legge forholdene til rette for en bred norsk folkekapitalisme. Disse medlemmer vil arbeide for at norsk næringsliv, herunder finansmarkedene, ikke er sosialisert gjennom kapitalsterke statlige selskaper.

Disse medlemmer viser til at det alltid er viktig å ta hensyn til balansen mellom generasjonene. Hvis dagens politikk ikke i tilstrekkelig grad innrettes etter en målsetting om en sunn byrdefordeling mellom generasjonene, betyr dette at vi skyver en større skattebyrde over på våre barn enn den vi selv er villig til å bære. En finanspolitikk, med betydelige overskudd på statsbudsjettet nå når vi høster petroleumsinntektene, er nødvendig for å møte de store uttellingene vi vil få over Folketrygden i første halvdel av neste århundre. Det er ikke slik at dagens finanspolitikk innebærer at dette problemet er løst. Riktig nok er generasjonsregnskapet nærmere balanse enn tidligere, men i dagens høykonjunktur burde generasjonsregnskapet vise et klart overskudd.

Disse medlemmer viser til at norsk økonomi i dag er preget av et høyt aktivitetsnivå. Dette gir presstendenser i økonomien. Det er mangel på kvalifisert arbeidskraft i stadig flere bransjer. Den underliggende inflasjonen øker. Kredittveksten er sterk.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det i en slik situasjon er viktig å føre en stram finanspolitikk, slik at resultatet ikke blir høy pris- og lønnsvekst, med påfølgende svekket norsk konkurranseevne. Det må være rom for et sterkt norsk næringsliv i en oljeøkonomi som den norske.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til at dei tre partia har danna regjering med utgangspunkt i dei tre partia sine stortingsgrupper. Det politiske grunnlaget for denne regjeringa er nedfelt i dokumentet som vart offentleggjort etter tingingane på Voksenåsen i perioden 24. september til 14. oktober.

Desse medlemene syner til at eit samfunn og regjeringa som er sett til å tene dette samfunnet må ha eit solid verdifundament. Dei tre partia ynskjer å føra ein politikk som er fast forankra i vår nasjonale og kristne kulturarv.

Verdigrunnlaget som samfunnets leiing byggjer på vil også vera ei plattform for handsaminga av økonomiske spørsmål i statsbudsjettet. Desse medlemene ser difor fram til den prosessen og det arbeidet som den varsla verdikommisjonen vil gjere, og vonar at dette kan utløysa ein brei debatt om sentrale utviklingstrekk i samfunnet.

Desse medlemene syner til at sentrumsregjeringa vil leggja til rette for ei samfunnsutvikling med større vekt på kulturelle og menneskelege verdiar, desentralisering bygd på mindre einingar som familie og nærmiljø, og ei meir rettferdig fordeling nasjonalt og internasjonalt.

Desse medlemene syner og til at hovudmålet for sentrumspartia sin økonomiske politikk er å leggja til rette for ei langsiktig og forsvarleg forvalting av ressursar og å sikra arbeid til alle. Regjeringa Bondevik har understreka at oljeformuen må forvaltast slik at den og kjem framtidige generasjonar til gode, og slik at den ikkje skapar for sterkt press i økonomien innanlands. Desse medlemene støttar Regjeringa i at både eit budsjett innan ei ansvarleg økonomisk ramme og aktiv bruk av leite- og konsesjonspolitikken for å sikra ei jamn utbygging av nye felt, er ei naturleg følgje av ei langsiktig og klok forvalting.

Det er no større fare enn nokon gong tidlegare i denne konjunkturepoken for at den store forbruksveksten skal starta ein ny runde med pris og kostnadsvekst. Signal om det ser ein mellom anna i mangel på arbeidskraft i fleire bransjar, og at utlåna frå kredittinstitusjonane har auka sterkt. Økonomien opererer nær, eller på full kapasitetsnytting. Om ein ikkje sørgjer for å dempa presset i økonomien no, kan det verta naudsynt med sterkare innstrammingar på eit seinare tidspunkt. Det er eit sentralt mål for regjeringa, og også for partia i oppposisjon, å medverka til at den samla økonomiske politikken fylgjer ei langsiktig og forsvarleg line. Sjølv om det ikkje er klåre teikn til ein tiltakande pris og kostnadsvekst idag, gjev ikkje det grunnlag for å åpna for auka forbruk. Ein for ekspansiv økonomisk politikk vil først gje seg utslag i auka prisstigning etter ei tid.

Desse medlemene støttar det økonomiske opplegget som regjeringa Bondevik har lagt fram, med dei endringar som er framlagt av desse medlemne. Samanlikna med Regjeringa Bondevik sitt framlegg, gjev dette justerte budsjettopplegget ei mindre innstramming tilsvarande 0,25 % av BNP. Sjølv om dette budsjettframlegget bidreg positivt til å dempa aktiviteten i økonomien, er det likevel trong for å fylgja utviklinga nøye. I den samanheng vil desse medlemene peika på at Regjeringa har varsla at den vil fremja tiltak som kan dempa presset i økonomien seinare, om utviklinga vidare syner at det vert nødvendig.

Det justerte budsjettframlegget frå sentrumspartia omprioriterer til fordel for viktige samfunnsoppgåver som helse, miljø og utdanning. Ein del av auken kjem i form av auka løyvingar til kommunesektoren, som ber hovudansvaret for viktige offentlege omsorgsoppgåver. Regjeringa vil auka minstepensjonen med 1.000 kroner månaden. Dette er eit fordelingspolitisk tiltak til fordel for ei gruppe som har eit rettmessig krav til betre økonomi og levestandard. Vidare er framlegget om kontantstøtte til småbarnsforeldre eit prov på ein ny familepolitisk kurs, der foreldra sjølve får større råderett over val av omsorgsform for borna sine. Desse medlemene støttar dei framlegga som Regjeringa kjem med i desse sakene.

Desse medlemene vil syna til dei framlegga frå regjeringa Bondevik som fremjar sparing. Når det private forbruket er med på å truga stabiliteten i økonomien, er det ekstra viktig å stimulera hushaldningane til auka sparing. Framlegga om auka rammer for Boligsparing for ungdom (BSU) , vidareføring av Aksjesparing med skattefrådrag (AMS) og betre vilkår for individuelle pensjonsavtalar (IPA) vil kunne binda sparemidlar som ellers ville gått til privat forbruk utan desse forbetringane av spareordningane, og på den måten verke dempande på kjøpekrafta i privat sektor.

Desse medlemene er òg opptekne av å halda oppe grunnlaget for eit livskraftig næringsliv over heile landet. Dei små og mellomstore bedriftene skaper sysselsetting både i og utanfor pressområda, og er ein føresetnad for levande distrikt. Utan verdiskapinga i næringslivet kan heller ikkje det offentlege vidareutvikla eit omfattande tenestetilbod for innbyggjarane. Desse medlemene ynskjer at dei vedtaka som Stortinget fatta om lette i delingsmodellen våren 1997 skal iverksettjast. Desse medlemene syner og til fleire andre framlegg som vil betre tilhøva for næringslivet samanlikna med framlegga frå den forrige regjeringa, jf. merknader i kap. 2.2.

Desse medlemene meiner det er svært viktig at det inntektspolitiske samarbeidet vert vidareført. Det vil vera avgjerande for norsk økonomi og næringslivets internasjonale konkurransekraft at moderasjonslina vert respektert i dei komande inntektsoppgjer.

Desse medlemene er òg samde i at dei eksisterande retningslinene for penge- og valutapolitikken vert vidareført. Dette vil vera eit svært viktig element frå styresmaktene i det inntektspolitiske samarbeidet, og framleis sikra klåre ansvarstilhøve mellom Stortinget, Regjeringa og Noregs Bank.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn en grunnleggende tro på og respekt for enkeltmenneskets egenart og retten til å bestemme over eget liv, økonomi og eiendom. Disse medlemmer vil derfor arbeide for å redusere statens innflytelse over enkeltindivider og arbeide for å konsentrere statens virksomhet rundt dens kjerneoppgaver. Det offentlige besitter for mye makt over den enkeltes disposisjoner. Først og fremst skyldes dette et alt for stort omfang av offentlig sektor, både hva gjelder de offentlige budsjetters andel av den samlede verdiskapningen og ved omfattende reguleringer og inngrep. Disse medlemmer arbeider ikke bare for å redusere statens aktivitet og omfang, men også for å skape nøytralitet i både skatte- og avgiftssystemet samt i anvendelsen av tvangsinnkrevede midler.

Disse medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensynet til grunnleggende ressurser, og vil stimulere den enkelte til arbeidsinnsats og aktivitet ved på sikt å avskaffe den direkte inntektsbeskatningen til staten. Disse medlemmer vil arbeide for et lavest mulig totalt skattetrykk, og vil arbeide for endringer i skatte- og avgiftslovgivningen som eliminerer direkte skattemotiverte disposisjoner, og som gjør skattesystemet enkelt å etterleve for den enkelte skattyter.

Disse medlemmer finner ikke grunn til å slutte seg til Regjeringens generelle mål siden Regjeringens politikk ikke er egnet til å nå de generelle målsettinger. Disse medlemmer mener det økonomiske opplegget burde vært sterkere rettet mot å legge et mer stabilt grunnlag for stabil vekst i Fastlands-Norges næringsliv. Regjeringen tar ikke i bruk nødvendige virkemidler gjennom skatte- og avgiftssystemet for å bidra til en gunstigere utvikling av konkurranseevnen. Det offentlige legger beslag på en for stor del av verdiskapningen i Fastlands-Norge. Derfor mener disse medlemmer at en reduksjon i skattenivået ville bidra til økt verdiskapning, større valgfrihet for familiene og økt velferd i det norske samfunnet.

Disse medlemmer er bekymret over den stadig tiltagende statlige økonomiske makt.

Disse medlemmer ser positivt på at det stadig skapes flere arbeidsplasser, men begrepet full sysselsetting i den betydning at alle har jobb, er mer å regne som politisk retorikk enn en samfunnsøkonomisk realitet. Utviklingen i arbeidsmarkedet viser en tiltagende mangel på kvalifisert arbeidskraft innen en rekke sektorer til tross for at mange er ledige. Målet om « arbeid for alle » kan vise seg å stå i direkte motstrid til andre mål Regjeringen har satt.

Disse medlemmer viser til at norsk økonomi fortsatt er i sterk oppgangskonjunktur.

Disse medlemmer er skeptisk til en for sterk bruk av statsbudsjettet for å jevne ut de økonomiske konjunkturer. Et generelt problem med finanspolitisk motkonjunkturpolitikk er at det etter flere år med ekspansive budsjetter kan være vanskelig å redusere de offentlige utgifter når økonomien går over i en vekstfase. Den endelige effekt blir dermed kun å øke de offentlige budsjettene. Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke i sterk nok grad reduserer de offentlige utgiftene, og vil i den forbindelse vektlegge at offentlig sektor i tiden fremover må beskjeftige seg med færre oppgaver. En styrking av kjerneområdene og en svekkelse av de områder private kan gjøre billigere og bedre, vil overføre innsatsen fra offentlig til privat sektor og være langt mer verdiskapende for Norge. Disse medlemmer vil styrke bedriftenes og enkeltmenneskenes økonomiske situasjon ved skatte- og avgiftslettelser og vil på sikt arbeide for en omfattende avhending av statlig eierskap ved privatisering og konkurranseutsetting og en kraftig slanking av offentlig byråkrati.

Disse medlemmer mener at alle bransjer i utgangspunktet kan og bør drives i fri konkurranse, fordi dette også i praksis gir de samfunnsmessig beste løsninger. Disse medlemmer mener at en friest mulig verdenshandel mellom land er den beste garanti og forutsetning for den mest effektive benyttelse av klodens ressurser. Landene med de beste forutsetninger for produksjon av bestemte produkter må i utgangspunktet ikke hindres av handelsregulerende tiltak. Slike tiltak fører til dårlig utnyttelse av de beste ressursene, og kostbar utnyttelse av de dårligste ressursene. Bare frihandel garanterer best ressursutnyttelse, lavest pris, best kvalitet og den beste forsikring mot krigshandlinger mellom handelspartnere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener norsk oljevirksomhet legger beslag på en for stor andel av den totale økonomiske virksomheten. Det høye investeringsnivået fører til at det ikke blir rom for å kanalisere ressurser dit de virkelig trengs: I helsesektoren, utdanningssektoren og til en mer bærekraftig og fornybar energisektor. Dette medlem mener det er en feil prioritering å pumpe opp oljen hurtigst mulig, for så å plassere pengene i utenlandske aksjer eller andre verdipapirer. Rent økonomisk vil det være rasjonelt å skru ned tempoet og således sende ut et prissignal i et følsomt marked. Ved å la en større del av oljen ligge under havbunnen vil utvinningen av denne kunne skje mer effektivt i framtiden som en følge av ny teknologi og nye produksjonsmetoder. Dette medlem går inn for redusert oljeutvinning gjennom å skru ned investeringstempoet, og således spare en større andel av oljeformuen under havbunnen.

På denne bakgrunn, og med hensyn til miljøproblemene, går dette medlem inn for å redusere utvinningstempoet. Som eneste parti har Sosialistisk Venstreparti stemt imot utbyggingen av flere konkrete oljefelter. Dette ville isolert sett ha redusert overskuddet på statsbudsjettet, men samtidig gitt rom for økte investeringer i fastlandsøkonomien.

Dette medlem vil peke på at velferden for framtidige pensjonister vil være mer avhengig av tilstanden i norsk økonomi i år 2010 og framover enn av en finansformue som vil være utsatt for svingninger og mulig nedgangstid i internasjonal økonomi. Som tidligere statsminister fra Høyre, Kåre Willoch skriver i sin siste bok:

Dette medlem viser til at 2/3 av Norges nasjonalformue er menneskelig arbeidskraft. Vår samlede kompetanse og kunnskap vil være avgjørende for norsk økonomi i framtida. Dette medlem mener derfor det er lite framtidsrettet å sette « penger på bok » samtidig som dårlig inneklima i skolebygg gir dårlig læringsmiljø, læremidler ikke er moderne og oppdatert og framtidas arbeidskraft som skal håndtere raske skiftinger og datarevolusjonen ikke har tilgang til internett og datateknologi i skolen. Dette medlem mener derfor politikken bør legges opp slik at det satses på kunnskap og kompetanse for å foredle og oppdatere vår viktigste nasjonalformue.

Regjeringen Jaglands budsjett fortsetter trenden fra de siste årene med å vri forbruket fra offentlig til privat sektor. Når det gjelder fare for prisstigning representerer den kraftige veksten i privat forbruk en langt større trussel enn å satse bevisst på f.eks. skole og helse over offentlige budsjetter. Budsjettforslaget for 1998 legger opp til dobbelt så stor vekst i privat som i offentlig forbruk. Det private forbruket antas å øke med 3,2 %, mens veksten i offentlig konsum blir 1,6 %. Dermed fortsetter nedgangen i den offentlige andelen av økonomien, og Høyres gamle målsetting om at den offentlige andelen av økonomien ikke skal utgjøre mer enn 50 % er overoppfylt.

Regjeringen Bondevik legger så langt dette medlem kan se ikke opp til vesentlige endringer i forhold til helheten i den økonomiske politikken som er lagt fra regjeringen Jaglands side. Anslagene på privat og offentlig konsum er de samme. Fordelingsprofilen i regjeringen Bondeviks budsjett er etter dette medlems vurdering ikke god. Hverken økningene i trygdeavgiften, fortsatt skattefritak for rederier, lettelser i delingsmodellen eller de avgiftsøkningene det legges opp til vil bidra til å redusere forskjellene - heller tvert imot. Dette medlem er positivt innstilt til at investeringene i petroleumsvirksomheten reduseres noe, men vil karakterisere reduksjonen som altfor liten til at den vil utgjøre noen særlig forskjell i økonomien. Det blir fortsatt en økonomisk utvikling preget av stor oljeavhengighet, og dermed for lite rom til å satse alternativt i fastlandsøkonomien.

Dette medlem mener det økte forbruket bør vris slik at det blir mer til velferd og noe mindre til privat forbruk. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i denne budsjettbehandlingen fremmer en rekke forslag for å oppnå denne omleggingen, og viser bl.a. til sine fraksjonsmerknad for nærmere omtale av forslagene og bevilgningene.

Dette medlem vil peke på at hverken regjeringen Jagland eller regjeringen Bondevik tar de fordelingspolitiske utfordringene alvorlig nok. Det mangler forslag som vil rette opp de største urettferdighetene: en mer rettferdig kapitalbeskatning, reduserte egenandeler på viktige helsetjenester og spesielle tiltak for enkeltgrupper med svak økonomi. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i dette budsjettet fremmer en rekke forslag som vil gi bedre fordeling i Norge. Blant annet:

-	Forslag om et mer rettferdig skattesystem.

-	Økte bunnfradrag i skattesystemet.

-	Redusert skatt ved sykdom.

-	Satsing på arbeidsmarkedstiltak for de med problemer på arbeidsmarkedet.

-	Økt stipendandel for studenter.

-	Satsing på boligtiltak for unge.

-	Endrede bostøtteregler slik at det blir enklere for unge å få støtte.

2.2 Finanspolitikken

2.2.1 Samandrag

2.2.1.1 Det finanspolitiske opplegget til regjeringa Jagland

I utformingen av den økonomiske politikken må det legges vekt på risikoen for at den underliggende veksten i økonomien er enda sterkere enn anslått.

Det viktigste virkemiddel for å sikre en balansert vekst og dempe presstendensene i norsk økonomi er et stramt finanspolitisk opplegg, sammen med en gjennomføring av inntektsoppgjørene som bidrar til å holde lønns- og prisveksten lav.

Som følge av at europeisk økonomi er inne i en svak utvikling, er det europeiske rentenivået nå lavt. Hensynet til stabilitet i kronekursen innebærer at det norske pengemarkedsrentenivået i hovedsak må følge det europeiske. Pengepolitikken bidrar likevel til å stabilisere norsk økonomi ved at stabil valutakurs støtter opp under finanspolitikken og gjennomføringen av inntektsoppgjørene.

Den sterke oppgangen i norsk økonomi fører til sterk vekst i skatte- og avgiftsinntekter, og dermed til en styrking av statsbudsjettet. For at finanspolitikken skal bidra til å stabilisere norsk økonomi, er det avgjørende at slike automatiske budsjettbedringer ikke fører til utgiftsøkninger eller til lettelser i skatte- og avgiftspolitikken. Finanspolitikken ville i så fall ha bidratt til å forsterke en oppgang som allerede er meget sterk, og på den måten stabilisere norsk økonomi. Finanspolitikken må i denne situasjonen i stedet bidra til å dempe oppgangen.

Oljeprisen har økt betydelig i løpet av sommeren, særlig som følge av høyere dollarkurs. Hittil i år har oljeprisen i gjennomsnitt vært 136 kroner pr. fat. Gjennomsnittlig oljepris for 1997 under ett anslås nå til 135 kroner pr. fat, mot 125 kroner i Revidert nasjonalbudsjett. For 1998 legges det til grunn en oljepris på 125 kroner.

I tillegg til at finanspolitikken skal bidra til å jevne ut svingninger i økonomien, må finanspolitikken utformes i et langsiktig perspektiv. Petroleumsinntektene ventes å gå ned etter århundreskiftet. Etter 2010 vil pensjonsutgiftene øke kraftig, samtidig som veksten i arbeidsstyrken antas å avta. Videre vil behovet for pleie- og omsorgstjenester øke betydelig som følge av sterk vekst i antallet personer over 80 år. For å møte disse utfordringene er det nødvendig at en betydelig del av statens petroleumsinntekter i årene framover spares.

Finanspolitikken må utformes uavhengig av svingningene i oljeprisen. Dersom endringer i oljeinntektene fra et år til et annet fikk slå gjennom i endringer i statsbudsjettets utgifter eller i skatte- og avgiftsnivået, ville finanspolitikken kunne bidra til å destabilisere fastlandsøkonomien. En slik politikk ville dessuten innebære lite forutsigbare framtidige rammebetingelser for bedrifter og husholdninger og for kommuneforvaltningen, og ville svekke mulighetene for langsiktig planlegging av offentlig virksomhet. Petroleumsfondet er etablert for å sikre en nødvendig oppbygging av reserver og for å være en buffer mot svingninger i petroleumsinntektene. Økningen i petroleumsinntektene vi nå opplever kanaliseres derfor til petroleumsfondet.

Hovedtrekkene i finanspolitikken for 1998 er:

-	En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 1 % fra anslag på regnskap for 1997 til 1998. Sammenliknet med det 1997-budsjettet som Stortinget vedtok i desember 1996, er den reelle underliggende utgiftsveksten om lag 2 %.

-	Endringer i skatteregler og -satser m.v. som øker samlede påløpte skatter og avgifter reelt med om lag 3,6 mrd. kroner. Budsjettvirkningen i 1998 er om lag 2,5 mrd. kroner. Endringene må ses i lys av de lettelsene stortingsflertallet har vedtatt i rederibeskatningen og i delingsmodellen.

Budsjettopplegget for 1998 vil bidra til å dempe den innenlandske etterspørselen med om lag 3/4 % av BNP for Fastlands-Norge, målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Moderat utgiftsvekst, endringer i satser og skatteregler m.v. og en økning i fellesskatten som svarer til en foreslått reduksjon i kommunale skattører, bidrar til denne innstrammingen.

-	Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 1998 anslås til 12,2 mrd. kroner. Dette underskuddet dekkes ved overføring fra Statens petroleumsfond.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 85,5 mrd. kroner. Etter at det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er dekket, avsettes det 73,4 mrd. kroner i Statens petroleumsfond. I tillegg anslås allerede opparbeidet kapital i fondet å gi renter og utbytte på om lag 5,1 mrd. kroner. Avsetningen i fondet og fondets renter og utbytte på til sammen 78,5 mrd. kroner utgjør det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens petroleumsfond.

De samlede nettofinansinvesteringene i offentlig forvaltning, som i tillegg til statsbudsjettet og Statens petroleumsfond omfatter andre statsregnskap og kommuneforvaltningen, anslås i 1998 til 96,2 mrd. kroner eller 8,3 % av BNP. Det er dette som legges til grunn for definisjonen av overskudd i Maastricht-traktaten.

2.2.1.2 Det finanspolitiske opplegget til regjeringa Bondevik

Finanspolitikken har en sentral rolle i den økonomiske politikken. På kort sikt er finanspolitikkens viktigste oppgave å bidra til en stabil økonomisk utvikling. Samtidig må budsjettpolitikken rettes inn mot å sikre finanspolitisk handlefrihet på lengre sikt, samt å sikre at staten kan motstå svingninger i oljeprisen uten å måtte gå til store nedskjæringer dersom oljeprisen faller.

Hovedtrekkene i budsjettpolitikken for 1998 er:

En reell, underliggende utgiftsvekst i statsbudsjettet på 2 1/4 % i forhold til anslag på regnskap for 1997. Ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten er utgifter til petroleumsvirksomheten, renter og dagpenger holdt utenom. I tillegg er de korrigert for endringer i regnskapsmessige forhold.

Endringer i skatteregler og satser m.v. som øker samlede påløpte skatter og avgifter med om lag 5,5 mrd. kroner fra 1997 til 1998. Barnetrygden er her regnet som en del av skatteopplegget, mens den foreslåtte kontantstøtten til småbarnsforeldre er holdt utenfor. Budsjettvirkningen for det offentlige i 1998 er om lag 4,5 mrd. kroner.

Målt ved endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet gir budsjettopplegget en innstramming på om lag 1/2 % av BNP for Fastlands-Norge. Innstrammingen i Nasjonalbudsjettet 1998 var anslått til 3/4 %. Indikatoren er et uttrykk for hvordan statsbudsjettet påvirker aktivitetsnivået i økonomien. Ved beregningen av indikatoren korrigeres overskuddet i statsbudsjettet for bl.a. konjunkturelle forhold og nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten. Den lavere budsjettinnstrammingen enn i Nasjonalbudsjettet må vurderes i lys av nye forutsetninger om utviklingen i petroleumsinvesteringene. Regjeringens opplegg medfører at de samlede petroleumsinvesteringene nå anslås å øke med om lag 2,5 mrd. kroner fra 1997 til 1998, mens det i Nasjonalbudsjettet 1998 var lagt til grunn en økning på om lag 5,4 mrd. kroner. Denne forskjellen tilsvarer vel 1/4 % av BNP for Fastlands-Norge.

-	Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til om lag 17,2 mrd. kroner.

-	Det samlede overskuddet i Statens petroleumsfond og statsbudsjettet anslås til om lag 74,3 mrd. kroner.

Offentlig forvaltnings nettofinansinvesteringer i 1998 anslås å utgjøre om lag 92 mrd. kroner eller om lag 8,0 % av BNP. Dette er dette overskuddsbegrepet som legges til grunn i Maastricht-traktatens krav til offentlige finanser. Offentlig forvaltnings bruttogjeld slik det måles etter Maastricht-kriteriet anslås til om lag 300 mrd. kroner eller 26 % av BNP ved utgangen av 1998.

Det anslåtte oljekorrigerte budsjettunderskudd på 17,2 mrd. kroner er om lag 5,0 mrd. kroner høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 1998. Av denne økningen bidrar om lag 2 mrd. kroner til å redusere den finanspolitiske innstrammingen, slik den måles ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Det vises i denne sammenheng til følgende forhold:

-	Regjeringen Jaglands forslag om å avvikle Statens varekrigsforsikring trekkes. Forslaget medfører at statsbudsjettets balanse svekkes med 2,3 mrd. kroner, men dette har ingen virkning på privat etterspørsel etter varer og tjenester.

Om lag 1,4 mrd. kroner av budsjettsvekkelsen er knyttet til nedjustering av skatte- og avgiftsanslagene for Fastlands-Norge. Denne nedjusteringen er i hovedsak knyttet til at skatte- og avgiftsinntektene til staten fra Fastlands-Norge i 1997 nå anslås om lag 1,4 mrd. kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 1998 og at denne mindreinntekten er videreført i 1998. Nedjusteringen i 1997 må sees i lys av at utliknede skatter fra etterskuddspliktige skattytere (bedrifter m.v.) viser en lavere vekst enn tidligere lagt til grunn. I disse anslagsendringene inngår en oppjustering av inntektene fra forbruksavgift på elektrisitet med 130 mill. kroner. Dette skyldes økte avgiftsinntekter så langt i 1997 som forventes videreført i 1998.

-	Andre anslagsendringer, bl.a. høyere anslåtte inntekter fra salg av bankaksjer og lavere anslåtte bevilgninger til dagpenger, bidrar til en netto reduksjon i det oljekorrigerte underskuddet på 0,7 mrd. kroner.

Den reduserte samlede innstrammingen på om lag 2 mrd. kroner er knyttet til:

-	Forslaget om økte bevilgninger til høyt prioriterte områder på knapt 4,3 mrd. kroner, bl.a. økte minstepensjoner og kontantstøtte til småbarnsforeldre.

-	Endringer i skatte- og avgiftsopplegget som gir en inntektsøkning på om lag 2,1 mrd. kroner på statsbudsjettet for 1998, bl.a. ved økt trygdeavgift og enkelte avgiftsøkninger. For en fullstendig omtale av skatte- og avgiftsopplegget for 1998 vises det til kap. 2 i Nasjonalbudsjettet 1998.

-	Utbytteandelen i Telenor foreslås økt til 50 %, som medfører 175 mill. kroner i økte utbytteinntekter på statsbudsjettet.

Netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 86,5 mrd. kroner, som er 1,0 mrd. kroner høyere enn i Nasjonalbudsjettet 1998. Av denne oppjusteringen skyldes 0,8 mrd. kroner reduserte investeringer i statlig petroleumsvirksomhet (SDØE). Enkelte investeringer gjennom SDØE som en tidligere la til grunn ville bli igangsatt i 1998, vil bli utsatt. Denne reduksjonen motvirkes delvis av høyere investeringer i Kårstø-prosjektet i 1998 enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 1998. I tillegg oppjusteres skatte- og avgiftsinntektene fra petroleumsvirksomheten med 0,2 mrd. kroner, fordi reduserte investeringer fører til lavere avskrivninger og dermed høyere skattepliktig overskudd og høyere skatter.

Av netto kontantstrømmen på 86,5 mrd. kroner tilbakeføres 17,2 mrd. kroner til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Avsetningen i Statens petroleumsfond kan dermed anslås til 69,3 mrd. kroner. Medregnet renteinntekter i fondet på om lag 5,0 mrd. kroner anslås det samlede overskuddet i Statens petroleumsfond og statsbudsjettet til 74,3 mrd. kroner. Den akkumulerte kapitalen i fondet anslås til om lag 191 mrd. kroner ved utgangen av 1998.

For budsjettåret 1997 forventes det nå et samlet overskudd på statsbudsjettet medregnet Statens petroleumsfond på om lag 65,8 mrd. kroner. Det anslåtte overskuddet er om lag 1,5 mrd. kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 1998. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er 1,4 mrd. kroner høyere enn tidligere lagt til grunn pga lavere anslåtte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge. Nedjusteringen av skatte- og avgiftsinntektene i 1997 er foretatt med grunnlag i skatte- og avgiftsinnbetalingene hittil i 1997, den foreløpige ligningen for etterskuddspliktige skattytere (bedrifter m.v.) for inntektsåret 1996, samt en nærmere gjennomgang av ligningen for personlige skattytere for inntektsåret 1996. Det viktigste bidraget til reduksjonen i anslåtte skatte- og avgiftsinntekter knytter seg til lavere vekst i utlignede skatter for etterskuddspliktige skattytere enn tidligere anslått.

I tillegg til den anslåtte økningen i det oljekorrigerte underskuddet er netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten i 1997 nedjustert med 0,3 mrd. kroner til 84,2 mrd. kroner.

Renteinntektene i Statens Petroleumsfond er oppjustert med 0,3 mrd. kroner til 3,3 mrd. kroner.

Ved utgangen av 1997 anslås kapitalen i petroleumsfondet til om lag 113 mrd. kroner.

Offentlig forvaltnings samlede nettofinansinvesteringer anslås til om lag 78 mrd. kroner eller 7,2 % av BNP i 1997.

2.2.2 Merknader frå komiteen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands finanspolitiske opplegg for 1998.

Disse medlemmer vil spesielt peke på at konjunkturutviklingen nå er inne i en kritisk fase etter en så langvarig periode med sterk vekst. Fastlandsøkonomien er preget av svært høy kapasitetsutnyttelse og det er klare tendenser til mangel på kvalifisert arbeidskraft, særlig innen helse-, bygge- og anleggssektoren, databransjen ogdeler av industrien. I en slik situasjon betyr den samlede etterspørselen etter varer og tjenester svært mye for pris- og kostnadsutviklingen. Disse medlemmer mener derfor at den økonomiske politikken må bidra til å dempe veksten i innenlandsk etterspørsel. Veksttakten må dempes dersom vi skal unngå tiltakende pris- og kostnadsvekst, som ville undergrave de gode resultatene som er oppnådd de siste årene. Disse medlemmer mener en jevn vekst gir tryggere grunnlag for sysselsettingen og velferden enn kraftige svingninger i økonomien.

Disse medlemmer mener regjeringen Bondeviks budsjettopplegg for 1998 innebærer en klar høyredreining i den økonomiske politikken. Skattene for vanlige lønnstakere øker, mens det gis skattelette til aksjeeiere og de med store formuer og inntekter. Utgiftsveksten mer enn fordobles og budsjettet svekkes. Økt skatt på arbeid, avgiftsøkninger og økt prisstigning vil true solidaritetsalternativet og fortsatt moderat lønnsvekst.

Disse medlemmer mener regjeringen Bondeviks finanspolitiske opplegg for 1998 ikke er utformet i et langsiktig perspektiv. Utgiftsveksten øker, overføringene øker, privat konsum vil øke og oljeavhengigheten øker. Netto utgiftsvekst blir om lag 2 mrd. kroner større enn nettoøkningen i skatter og avgifter. Med dette opplegget vil faren for økt pris- og kostnadsvekst øke. Det er alvorlig i en økonomi med klare presstendenser. Regjeringen Bondeviks budsjettpolitikk vil være umulig å opprettholde over flere år. Solidaritetsalternativet og samarbeidet med partene i arbeidslivet vil bli satt på prøve.

Disse medlemmer vil vise til at vi nå står i fare for å gjøre en del av de samme feilene som ble gjort midt på 80-tallet. Regjeringen Bondeviks budsjettforslag øker sannsynligheten for en hard landing når konjunkturene skifter. Arbeiderpartiet kan ikke gå god for en politikk som stiller arbeidsplasser opp mot kortsiktige hensyn.

Disse medlemmer vil vise til at utgiftsveksten er det viktigste målet på ansvarlig budsjettpolitikk i dagens konjunktursituasjon. Regjeringen Bondevik øker den anslåtte underliggende utgiftsveksten i 1998-budsjettet til reelt 2 1/4 % eller over 8 mrd. kroner. Dette er en betydelig kraftigere utgiftsvekst enn hva som lå til grunn for regjeringen Jaglands budsjett. Her anslås utgiftene reelt å øke med om lag 1 % eller 4 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at den kraftige utgiftsveksten først og fremst skyldes økte overføringer til private. Dette er stikk i strid med Sysselsettingskommisjonens anbefalinger om å dempe veksten i overføringene.

Disse medlemmer stiller seg også sterkt kritisk til at regjeringen Bondevik bruker midler som skulle gått til petroleumsinvesteringer og statlig byggeaktivitet til å øke driftsutgiftene og overføringene til private over statsbudsjettet. Å skyve på olje- og gassinvesteringer har knapt noen aktivitetsdempende effekt og påvirker ikke det oljekorrigerte underskuddet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondeviks budsjettopplegg for 1998 øker oljeavhengigheten og sprøyter ytterligere 2 mrd. oljekroner inn i økonomien. Det oljekorrigerte underskuddet vil øke med 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil vise til at økning i minstepensjonen, innføring av kontantstøtte og økt stipendandel vil bidra til økt privat forbruk. Regjeringen Bondevik mener at dette vil kunne motvirkes gjennom økte skatter og avgifter samt gjennom utvidede sparestimulerende tiltak. Disse medlemmer stiller seg sterkt tvilende til at dette vil skje. Skal det slå til, må i så fall økte skatter og avgifter ikke slå ut i økte lønninger, og de sparestimulerende tiltakene må slå ut i økt sparing, og ikke bare i en vridning av den samlede sparing. Disse medlemmer ser derfor en fare for at regjeringen Bondevik har presentert et budsjettopplegg der det private konsum vil stige mer enn lagt til grunn i regjeringen Jaglands budsjettopplegg. Ytterligere utvidelser av kontantstøtten fra 1999 peker i samme retning. Disse medlemmer vil vise til at dette er stikk i strid med regjeringen Bondeviks regjeringserklæring, hvor det ble lagt avgjørende vekt på å få til en reduksjon i det private forbruket for å skaffe rom for økt offentlig forbruk.

Disse medlemmer viser til at det er en nær sammenheng mellom en videreføring av Solidaritetsalternativet og viktigheten av å holde en stabil kronekurs. Stabil kronekurs er avgjørende for å sikre framtidig sysselsetting og vekstkraft i vår fastlandsøkonomi, og i sær viktig for å sikre konkurranseevnen til våre utekonkurrerende og hjemmekonkurrerende næringer. Disse medlemmer vil videre vise til at en penge- og valutapolitikk som er innrettet mot å holde stabil kronekurs legger et ekstra ansvar på finanspolitikken og inntektspolitikken for å holde pris- og kostnadsveksten lav.

Disse medlemmer mener regjeringen Bondeviks budsjettopplegg med en dobling av utgiftsveksten i forhold til regjeringen Jaglands forslag, økt skatt på arbeid, avgiftsøkninger og økt prisstigning, vil true Solidaritetsalternativet og fortsatt moderat lønnsvekst. Dette vil kunne svekke konkurranseevnen for norsk næringsliv. I en slik situasjon vil det bli svært vanskelig å videreføre en politikk med stabil kronekurs.

Dette vil ikke bli lettere etter det budsjettforlik sentrumspartiene har inngått med Fremskrittspartiet og Høyre i finansinnstillingen.

Disse medlemmer viser til at budsjettkompromisset mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre øker risikoen for at norsk økonomi kommer ut av kontroll med økende pris og kostnadsvekst. Budsjettets inndragende effekt reduseres. Bruken av oljepenger øker med om lag 5 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands opplegg. Det inntektspolitiske samarbeidet settes på prøve. Forskjellene øker. Aksjeeiere og næringsdrivende gis skatteletter på 1 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands opplegg.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik får støtte av Høyre og Fremskrittspartiet til å heve minstepensjonene og innføre kontantstøtte. Utgiftene betales ved at det brukes mer oljepenger. Den samlede utgiftsveksten er fremdeles dobbelt så stor som i regjeringen Jaglands opplegg. Samlet innebærer forliket et langt mer ekspansivt statsbudsjett enn det regjeringen Bondevik la fram. Og dette var allerede ekspansivt i utgangspunktet. Faren for pris- og kostnadsvekst øker ytterligere. Primærkommunene svekkes med 173 mill. kroner gjennom forliket.

Disse medlemmer mener at budsjettkompromisset innebærer en ytterligere høyredreining i fordelingspolitikken i forhold til det allerede skjeve opplegget som ble lagt fram av regjeringen Bondevik.

Disse medlemmer viser til at netto utgiftsøkning er omlag uendret i forhold til regjeringen Bondeviks budsjett. Dette innebærer at den samlede utgiftsveksten fortsatt er over dobbelt så stor som i Jagland-regjeringens opplegg, hhv. 8 mrd. kroner og 4 mrd. kroner. Den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren reduseres til 1/4 % av BNP. Det betyr at den inndragende effekt av budsjettet bare tilsvarer en tredjedel av regjeringen Jaglands budsjett. Her var den inndragende effekt på 7 mrd. kroner eller 3/4 % av BNP. Disse medlemmer mener det i denne forbindelse er interessant å merke seg at Høyre kritiserte Arbeiderpartiet høylytt for at regjeringen Jaglands budsjett da det ble lagt fram ikke var stramt nok.

Disse medlemmer viser til at det gis skatte- og avgiftslette med 3,2 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag og 0,4 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. De borgerlige partiene øker utgiftene og reduserer inntektene. Samlet representerer den økte utgiftsveksten og skatte- og avgiftslettene en kraftig økning i budsjettets aktivitetsskapende effekt, det stikk motsatte av hva norsk økonomi trenger i dagens situasjon. Det private konsum vil øke mer med Bondevik enn med Jagland.

Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene hevder at de har en bedre inndekning. Disse medlemmer vil derimot vise til at økt utbytte fra statsselskaper, salg av aksjer og ytterligere anslagsendringer på Kårstø ikke er reelle inndekninger som oppveier den aktivitetsskapende effekt av skatte- og avgiftslettelser. Å overføre « ubrukte » midler fra arbeidsmarkedstiltak i flere tidligere år kan heller ikke kalles en reell inndekning. Disse medlemmer viser til at « luftige inndekningsforslag » i sentrumspartienes budsjettforlik med Fremskrittspartiet og Høyre til sammen utgjør hele 2,3 mrd. kroner.

Disse medlemmer registrerer at deler av skatteopplegget til Regjeringen Bondevik rettes opp i forliket med Høyre og Fremskrittspartiet slik at økningene i skatt på lønnsinntekt om lag blir som i regjeringen Jaglands opplegg. Det gjenstår derimot en kraftig skattelette til aksjeeiere og næringsdrivende med omlag 1 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands opplegg. Dette gjelder både aksjerabattene, lettelsene i delingsmodellen, den nye 80-prosentregelen og de såkalte sparestimulerende ordningene. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.S.nr.1(1997-1998) for en nærmere omtale av skatteopplegget i budsjettforliket mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre.

Disse medlemmer viser til at de skattepolitiske tiltakene som sentrumspartiene har blitt enige med Fremskrittspartiet og Høyre om står i skarp kontrast til den politiske retorikk som har vært ført fra sentrumspartiene tidligere. Mens det gis lettelser til aksjeeiere og næringsdrivende, strammes det til overfor vanlige arbeidsfolk ved å øke kostnadene for pendlere tilsvarende 140 mill. kroner. Disse medlemmer vil vise til at resultatet av en slik politisk kurs vil bli at forskjellene i samfunnet øker, og det fordelingspolitiske instrument skattepolitikken skal være vil bli sterkt forringet.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til at regjeringa Bondevik har lagt fram eit budsjettframlegg som inneber ei finanspolitisk innstramming på 0,5 %, målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Dei justeringane som desse medlemene vil fremja, inneber at innstrammingseffekten vert redusert i 1998 med om lag 0,25 % av BNP i høve til regjeringen Bondevik sitt opplegg.

Desse medlemene syner til at dei tre partia har fremja ein del endringar i høve til regjeringa Bondevik sitt framlegg, i forståing med at Framstegspartiet og Høgre vil røysta subsidiært for sentrumspartias budsjettframlegg. Dei konkrete endringane vert presenterte i kap. 3.1. Samanlikna med regjeringa Bondevik sitt budsjettframlegg inneber desse endringane reduserte skattar og avgifter med 2.800 mill. kroner, og auka utgifter 555 mill. kroner. Desse auka utgiftene/reduserte inntektene vert i hovudsak dekt inn gjennom auka inntekter eller kutt i utgiftene.

Ein må og ta høgde for den reduserte investeringstakten i oljesektoren, samt at nokre av dei auka utgiftene skuldast ein sterkare satsing på sparestimulerande tiltak. Dette vil redusera presset i økonomien, utan at det synes på den olje, rente og aktivitetskorrigerte indikatoren som vert brukt som mål for kor stramt det finanspolitiske opplegget er. Innan denne stramme ramma har regjeringa Bondevik lukkast i å omprioritera til fordel for auka satsing innanfor helse, utdanning, miljø og familiepolitikk.

Desse medlemene vil syne til det politiske grunnlaget for regjeringssamarbeidet, kor dei tre partia forpliktar seg til fylgjande:

« Målet er å utvikle velferdssamfunnet slik at alle i størst mulig grad gis trygghet og muligheter til utfoldelse i de ulike faser av livet. Velferdssamfunnet skal sikre verdighet i alderdommen, behandling og pleie ved sykdom og økonomisk trygghet ved uførhet og arbeidsledighet. Dette forutsetter at det i økonomien gis rom for en omfattende offentlig sektor. En sentrumsregjering vil søke å motvirke utviklingen i retning av større forskjeller i økonomiske levekår i samfunnet. »

Framlegga om auka bruk av helse- og miljøavgifter må og sjåast i samanheng med ynskjet om satsing på høgt prioriterte offentlege områder.

Desse medlemene vil og syna til at dei offentlege utgiftene truleg vil ha ein reell, underliggjande vekst på om lag 2,25 % i 1998 om regjeringa Bondeviks budsjettframlegg vert vedteke, med dei endringar som dei tre partias stortingsgrupper fremjer. Dette er lågare enn veksten i privat forbruk og i den samla verdiskapinga, målt ved fastlands-BNP, i 1998.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at regjeringen Bondevik, på samme måtte som den avgåtte regjeringen Jagland, legger til grunn at finanspolitikken skal være det overordnede virkemiddel for å oppnå stabil økonomisk vekst og prisstabilitet.

Disse medlemmer vil hevde at fastkurspolitikken gir finanspolitikken større oppgaver enn den på sikt kan løse. Tendensene til overoppheting av økonomien er etter disse medlemmers syn i stor grad et direkte resultat av nettopp fastkurspolitikken. Vektleggingen av stabil kronekurs har ført til at Norges Bank ved flere anledninger har måttet justere renten ned for å holde en stabil kronekurs. Nedjustering av rentenivået er imidlertid selvsagt et uegnet virkemiddel for å hindre overoppheting av økonomien.

Disse medlemmer viser til at det lave rentenivået har ført til en økt lånefinansiert etterspørsel. Fastholdelse av fastkurspolitikken vil kunne føre til ytterlige rentenedsettelser som etter hvert vil kunne føre til at myndighetene helt mister kontrollen med den innenlandske penge- og kredittilførselen. Fastkurspolitikken kan kjøre Norge inn i en situasjon hvor pengepolitikken blir ustabil og hvor økt inflasjon kan bli resultatet.

Disse medlemmer viser til at ingen land over tid har kunnet føre en vellykket fastkurspolitikk. Flere og flere vestlige industrialiserte land lar nå de penge- og kredittpolitiske virkemidler være rettet inn mot prisstabilitet som mål, og de lykkes med det. For å unngå uønsket ustabilitet og usikkerhet knyttet til fastkurspolitikkens overopphetingselementer, mener disse medlemmer at Norge må skifte over fra fastkurs til prisstabilitet som mål for penge- og kredittpolitikken. (Jf. disse medlemmers merknader til kap. 2.4).

Disse medlemmer legger avgjørende vekt på at finanspolitikken skal bidra til økt økonomisk vekst innenfor stabile og forutsigbare rammer. Disse medlemmer legger utover dette til grunn at de vesentligste bidrag for å stimulere veksten er å frigjøre private ressurser til produktiv innsats gjennom sterk nedsettelse av skatter og avgifter, samt å bygge ned offentlig sektor.

Disse medlemmer legger til grunn at kombinasjonen av redusert aktivitet i offentlig sektor og økte stimulanser til privat sektor (samlede skatte- og avgiftslettelser for 28,9 mrd. kroner) gir rom for å redusere overføringene til Oljefondet med ca 8 mrd. kroner mer enn det regjeringen Jagland la opp til. Grunnen til at regjeringen Jagland låste seg fast til sin « magiske budsjettbalanse » er rett og slett at Arbeiderpartiet har lagt til grunn at de penge- og kredittpolitiske virkemidler ikke skal anvendes slik disse medlemmer foreskriver.

Disse medlemmer fremholder at Fremskrittspartiets forslag til skatte- og avgiftslettelser både har en prisdempende effekt, en lønnsvekstdempende effekt, en aktivitetsskapende effekt og en kredittetterspørselsdempende effekt som samlet sett ikke gir grunnlag for frykt for ytterligere opphetingstendenser i økonomien. Disse medlemmer understreker at Fremskrittspartiets forslag til dobling av beløpet for skattefri aksjesparing direkte stimulerer sparingen samtidig som skatte- og avgiftslettelsene stimulerer økt sparing eller mindre opptak av lån i privat sektor.

Disse medlemmer fremholder behovet for en ansvarlig finanspolitikk, og har til gode å se de makroøkonomiske beregninger som viser at Fremskrittspartiets forslag til « oljeavhengighet » i 1998 ikke holder seg innenfor de forsvarlighetsrammer økonomien setter.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker behovet for en stram finanspolitikk, og mener Regjeringens forslag til statsbudsjett ikke er et godt svar på de utfordringer Norge står overfor. Disse medlemmer viser til at den fastkurspolitikk som videreføres av regjeringen Bondevik med bred støtte i Stortinget forutsetter at hovedansvaret for konjunkturstyringen av økonomien tillegges finanspolitikken. Disse medlemmer legger til grunn at dette er riktig. Alternativet ville vært en økonomisk innstramming gjennom renteøkning og økt kronekurs, noe som ensidig ville rammet husholdningene og det konkurranseutsatte næringslivet.

Disse medlemmer legger derfor til grunn at fastkurspolitikken videreføres og at stramheten i finanspolitikken må tilpasses dette.

Disse medlemmer mener det ikke er tilstrekkelig å uttale at det er behov for en stram finanspolitikk; en må også gjennomføre det i praksis. Det foreliggende budsjettforslag er vesentlig mindre stramt enn for eksempel det budsjettforslag som ble lagt frem for et år siden, til tross for at presstendensene i økonomien nå er på et enda høyere nivå. Fra enkelte partier gis signaler om at det er utviklingen i privat konsum som må dempes for å kjøle ned økonomien.

Disse medlemmer viser til at det imidlertid ikke er utviklingen i privat sektor som har vært sterkere enn antatt. Den private forbruksveksten har i 1997 utviklet seg om lag som forutsatt i Nasjonalbudsjettet for et år siden, til tross for en sterkere sysselsettingsvekst enn antatt. Også boliginvesteringene har utviklet seg om lag som forutsatt. Derimot har veksten i offentlig forbruk og investeringer utviklet seg langt kraftigere enn lagt til grunn for et år siden. Spesielt har veksten vært kraftig i kommunesektoren, der det både har vært økninger i skatteinntektene og i de statlige inntektsoverføringene.

Disse medlemmer viser til at en analyse utført av Næringslivets Hovedorganisasjon viser at politikken i stor grad har vært vellykket med hensyn til å dempe konjunktursvingningene frem til og med 1995. For 1996 og 1997 ser imidlertid stabiliseringspolitikken ut til å være forlatt, og veksten i offentlig og privat sektor er sammenfallende. Det ser ut til at det ikke er utviklingen i privat sektor som er ute av styring, men utviklingen i offentlig sektor.

Disse medlemmer viser til at det i dag er klare presstendenser i økonomien, og at det er mangel på arbeidskraft i stadig flere bransjer. Dersom en i en slik situasjon ikke klarer å føre en stram finanspolitikk, vil dette føre til at pris- og lønnsveksten øker, med det resultat at konkurranseutsatt sektor svekkes. Konkurranseutsatt sektor svekkes for at offentlig sektor skal vokse. Denne utviklingen er disse medlemmer imot. Det må være rom for et sterkt norsk næringsliv i en oljeøkonomi som den norske. Ikke minst er dette viktig for å være forberedt på fallende oljeinntekter i det neste århundre. Vi kan ikke, som noen tror, pakke ned industrien i en eske for å ta den frem igjen om noen år.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett har lagt frem et forslag til statsbudsjett i tråd med behovet for et sterkt norsk næringsliv og med moderat vekst i de offentlige utgiftene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser når det gjelder finanspolitikken til sine merknader under avsnittene 2.1.2 og 2.4.2.

2.3 Økonomien i kommunane og fylkeskommunane

2.3.1 Samandrag

2.3.1.1 Kommuneopplegget til regjeringa Jagland

Kommuneforvaltningens nettogjeld som andel av inntektene har gått sterkt ned, fra et toppnivå i 1989 på knapt 40 % til knapt 30 % fra og med 1994. Sektorens samlede underskudd før lånetransaksjoner er betydelig redusert de senere årene og ble i 1994 snudd til et overskudd. I 1996 hadde sektoren et underskudd på 2,6 mrd. kroner. Størrelsen på underskuddet er imidlertid påvirket av at investeringene i forbindelse med grunnskolereformen i første omgang er finansiert ved at kommunene har tatt opp lån. Disse investeringsutgiftene vil bli kompensert gjennom statlige bevilgninger over flere år.

Kommuneforvaltningens inntekter har hittil i 1997 økt vesentlig mer enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 1997 og i proposisjonen om kommuneøkonomien for 1998. Ut fra oppgaver over innbetalte inntekts- og formuesskatter i årets åtte første måneder anslås en merøkning i kommunenes skatteinntekter for inneværende år på 1,5 mrd. kroner. Utover merøkningen i skatteinntektene anslås kommunenes inntekter å øke med i alt om lag 1 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett og Kommuneøkonomiproposisjonen. Oppjusteringen er dels en følge av økte bevilgninger og dels av høyere anslag for gebyrinntektene. På den andre siden anslås lønnsveksten i kommunesektoren i 1997 å bli noe høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. Samlet sett anslås nå kommunesektorens inntekter å øke reelt med om lag 4 1/4 % fra 1996 til 1997. I Revidert nasjonalbudsjett ble det lagt til grunn en realvekst på knapt 3 %.

Regjeringen har ved utformingen av det økonomiske opplegget for 1998 lagt til grunn at kommunene og fylkeskommunene får beholde hele den merøkningen i inntektene som de nå anslås å få i 1997. Videre er det lagt opp til et nivå på de samlede inntektene i kommunesektoren i 1998 som ligger vel 600 mill. kroner høyere enn forutsatt i Kommuneøkonomiproposisjonen. I forhold til proposisjonens anslag for 1997 innebærer dette en reell økning i kommunesektorens inntekter på om lag 2 1/2 % fra 1997 til 1998. Dersom det tas utgangspunkt i de oppjusterte anslagene for 1997, dvs. medregnet den betydelige merøkningen i bl.a. skatteinntektene, innebærer opplegget en reell økning i inntektene på ca 1 %. Sett over begge årene 1997 og 1998 vil kommunesektorens inntekter etter dette bli vel 3 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Kommuneøkonomiproposisjonen. Kommuneopplegget omtales nærmere i avsnitt 3.2.

2.3.1.2 Kommuneopplegget til regjeringa Bondevik

Kommunene og fylkeskommunene har innen helsevesen og omsorgsarbeid, på undervisningssektoren og på andre områder en vesentlig del av ansvaret for den offentlige tjenesteytingen. Kommunesektoren må tilføres tilstrekkelig med ressurser til at den kan løse disse viktige velferdsoppgavene. Med utgangspunkt i sentrumspartenes felleserklæring av 14. oktober 1997 foreslår Regjeringen en styrking av kommuneøkonomien i 1998 i forhold til det opplegget som regjeringen Jagland la fram.

Regjeringen legger i proposisjonen opp til en samlet styrking av kommuneøkonomien på knapt 750 mill. kroner i 1998 i forhold til forutsetningene i Nasjonalbudsjettet. Av dette antas nær 300 mill. kroner å gjelde kommunene og om lag 450 mill. kroner fylkeskommunene. Knapt 650 mill. kroner av den samlede styrkingen av kommunesektoren foreslås gjennomført ved en økning av inntektene. I tillegg vil kommunesektoren få en reduksjon i utgiftene på om lag 100 mill. kroner som følge av at arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen foreslås utvidet med 3 dager i stedet for 1 uke slik regjeringen Jagland la opp til. Det reviderte økonomiske opplegget for kommunesektoren er særlig preget av Regjeringens ønske om å øke innsatsen for psykisk utviklingshemmede og på andre prioriterte områder som psykisk helsevern, kreftbehandling, kultur og samferdsel, og å sette inn særskilte tiltak overfor utkantkommuner som har sterk nedgang i folketallet.

I denne proposisjonen er det forutsatt at kommunesektorens skatteinntekter samlet vil øke nominelt med 0,8 % fra 1997 til 1998. Dette er samme økning som forutsatt i Nasjonalbudsjettet.

To elementer bidrar isolert sett til å redusere skatteinntektene i 1998:

-	Forslag til endringer i skatteopplegget. Kommunesektoren blir i 1998 berørt av endringer knyttet til fradraget for reiseutgifter, ordningen med individuelle pensjonsavtaler og formuesskatten. En nærmere omtale av disse endringene er gitt i kap. 2 i proposisjonen.

En ny vurdering av skatteanslagene i lys av nye opplysninger om bl.a. ligningen for etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 1996. Nedjusteringen gjelder 1998. For 1997 er det ikke funnet grunnlag for å endre skatteanslagene. Dette har sammenheng med at ligningsoppgjøret for 1996 innebærer at kommunesektoren for inntektsåret 1996 hittil har blitt tildelt for lav andel, og staten for høy andel, av de løpende skatteinnbetalingene for dette inntektsåret. Dette forholdet blir rettet opp i 1997.

Mindreinntekter som følge av ovenstående to elementer antas omtrent å bli oppveid av merinntekter som kommunesektoren vil få som følge av forutsetningen om økt vekst i sysselsettingen og forslaget om høyere minstepensjon. Skatteanslaget for 1998 er dermed uendret fra Nasjonalbudsjettet.

Regjeringen foreslår å øke øremerkede overføringer til kommuneforvaltningen med vel 525 mill. kroner netto i forhold til opplegget i St.prp. nr. 1. Av denne merøkningen forutsettes i alt om lag 400 mill. kroner bevilget til økt sykehussatsing. Resten av merøkningen i overføringen er knyttet til andre høyt prioriterte formål. En nærmere omtale av de foreslåtte endringene i overføringene til kommuner og fylkeskommuner er gitt i kap. 3 i proposisjonen.

Ved behandlingen av proposisjonen om kommuneøkonomien for 1997 gav Stortinget sin tilslutning til at øremerkede tilskudd knyttet til pensjonspremier og arbeidsgiveravgift for lærere i grunnskolen blir lagt inn i rammetilskuddene fra og med 1998. I St.prp. nr. 1(1997-1998) ble det varslet at endelig forslag om å legge disse øremerkede tilskuddene inn i rammetilskuddene i 1998 ville bli lagt fram for Stortinget senere i høst. De nødvendige beregningene i forbindelse med omleggingen er nå gjennomført. På denne bakgrunn foreslås det i denne proposisjonen at kommunenes rammetilskudd for 1998 økes med om lag 1,1 mrd. kroner og at de øremerkede tilskuddene reduseres tilsvarende som følge av ovennevnte omlegging, jf. omtale i kap. 3 i proposisjonen.

Forslaget om økt minstepensjon leder automatisk til økt brukerbetaling (gebyrinntekter) for beboere på alders- og sykehjem. Etter dagens regler for langtidsopphold ved slike institusjoner kan kommunen kreve brukerbetaling med inntil 75 % av inntekten opp til folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 % årlig. Merøkningen i kommunenes gebyrinntekter i 1998 som følge av økt minstepensjon anslås til om lag 130 mill. kroner.

De reviderte inntektsanslagene innebærer en reell inntektsøkning på om lag 1 1/2 % fra 1997 til 1998 når det tas utgangspunkt i nivået for inntektene i 1997 slik det nå anslås. Veksten er 2 3/4 regnet i forhold til det inntektsnivået i 1997 som ble lagt til grunn i Kommuneøkonomiproposisjonen. De frie inntektene anslås i 1998 å gå reelt ned med om lag 1 % når det tas utgangspunkt i nåværende inntektsanslag for 1997, og anslås å øke reelt med 0,2 % når en regner i forhold til det nivået i 1997 som ble lagt til grunn i Kommuneøkonomiproposisjonen. Anslagene for reell inntektsvekst er, som i Nasjonalbudsjettet, basert på en forutsetning om en gjennomsnittlig prisvekst for kommunale utgifter på 2,9 % fra 1997 til 1998. I dette prisanslaget er det lagt til grunn en lønnsvekst på 3 1/2 % jf. avsnitt 1.3.4 i proposisjonen.

Utover nevnte styrking av kommuneøkonomien på knapt 750 mill. kroner gjennom merøkning i inntektene og mindreøkning i utgiftene til sykepenger, vil kommunene etterhvert får fordel av reduserte utgifter til pensjonspremier som følge av at økt minstepensjon fører til lavere pensjonsutbetalinger fra de kommunale tjenestepensjonsordningene. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad satsene for pensjonspremiene blir redusert med virkning allerede for 1998. Økt minstepensjon kan også redusere kommunenes utgifter til sosialhjelp, men denne innsparingen antas å være forholdsvis liten.

Isolert sett kunne det ha vært ønskelig at en del av styrkingen av kommuneøkonomien hadde kommet gjennom en økning av de frie inntektene, definert som summen av skatteinntekter og rammetilskudd. Med de spesielle behovene som gjør seg gjeldende, særlig i sykehussektoren, har Regjeringen for 1998 likevel funnet det riktig å prioritere tilskudd som er bundet til bestemte formål. Det må også tas i betraktning at de forutsatte mindreutgiftene til sykepenger bidrar til at kommunene og fylkeskommunene får frigjort midler som fritt kan brukes til andre formål. Også økningen av gebyrinntektene, som automatisk følger av økte minstepensjoner og ikke er en følge av nye pålagte oppgaver eller endret regelverk, innebærer en generell styrking av kommunenes økonomi i forhold til opplegget fra regjeringen Jagland.

Det er Regjeringens forutsetning at styrkingen av kommuneøkonomien fører til økt innsats på de områdene som er spesielt prioriterte i opplegget. Dersom dette skal kunne oppnås, har kommunene også et ansvar for å innpasse inntektsoppgjøret våren 1998 innenfor de økonomiske rammene som er fastlagt. Dette er særlig viktig i en situasjon der pressproblemer på arbeidsmarkedet nå gjør seg gjeldende for flere yrkesgrupper som sysselsettes i kommunal virksomhet.

Reviderte tall fra kommuneregnskapene for 1996 som ble offentliggjort av Statistisk sentralbyrå 30. oktober 1997, innebærer betydelig lavere underskudd før lånetransaksjoner for kommuneforvaltningen i 1996 enn tidligere anslått. Det er to hovedforklaringer på dette. De kommunale investeringene i 1996 ble vesentlig lavere enn tidligere regnet med. Dessuten fikk to kommuner sine budsjettbalanser betydelig styrket som følge av ekstraordinære forhold i 1996 i forbindelse med salg av kraftverk og fristilling av kommunale etater. I denne proposisjonen er det lagt til grunn at det lavere nivået på investeringene i 1996 videreføres i investeringsanslagene for etterfølgende år. For 1998 legges det videre, på bakgrunn av tiltakene i denne proposisjonen, til grunn en noe høyere aktivitetsvekst i kommunesektoren enn i Nasjonalbudsjettet 1998. På denne bakgrunn anslås nå kommuneforvaltningens underskudd før lånetransaksjoner til om lag 1,2 mrd. kroner i 1997 og om lag 3 mrd. kroner i 1998. Dette er vesentlig lavere underskudd enn anslått i Nasjonalbudsjettet.

2.3.2 Merknader frå komiteen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmer mener at de samlete overføringer til kommunesektoren må tilpasses innenfor et helhetlig og forsvarlig økonomisk opplegg. Veksten i kommunesektorens inntekter har vært meget god de siste årene. For 1997 anslås den reelle veksten til 4 1/4 %, den sterkeste veksten kommunesektoren har hatt på mange år. Disse medlemmer mener at hensynet til utviklingen i norsk økonomi tilsier en noe lavere vekst og viser til at regjeringen Jagland for 1998 la opp til en reell inntektsvekst for sektoren på 1 %, noe som innebærer en videreføring av det høye inntektsnivået fra 1997.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik viderefører hovedtrekkene i regjeringen Jagland sitt opplegg for kommuneøkonomien i 1998. Skattøre reduseres som foreslått av regjeringen Jagland. I en situasjon der det er nødvendig å dempe inntektsveksten i kommunesektoren, vil bruk av skattøre bidra til at skattesvake kommuner kan få den samme inntektsveksten som skatterike kommuner.

Disse medlemmer mener for øvrig at den mervekst i kommunesektorens øremerkede inntekter som regjeringen Bondevik legger opp til, vil bidra til økt press i delarbeidsmarkeder som allerede er preget av stor knapphet på kvalifisert arbeidskraft. Forslaget om kontantstøtte til småbarnsforeldre vil ytterligere gjøre knappheten på arbeidskraft ekstra merkbar for kommunesektoren, da denne sektoren har et stort innslag av godt utdannet kvinnelig arbeidskraft.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen Bondevik i forhold til regjeringen Jaglands budsjettopplegg har godskrevet kommunesektoren økte inntekter som følge av økt egenbetaling og reduserte utgifter som følge av en mindre utvidelse av arbeidsgiverperioden i sjukelønna. Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen Bondevik har tatt hensyn til de økte utgifter kommunesektoren påføres som følge av alle tilbud og rettigheter som er knyttet opp til minstepensjonens størrelse.

Når en ser dette i sammenheng med underdekning ved overføring til rammefinansiering av pensjonspremier for lærerne i grunnskolen med 225 mill. kroner, den forventede økningen i prisstigning på 0,25 %, reduksjon i skatteinntekter på 173 mill. kroner og reduksjon i etablererstipend på 20 mill. kroner, vil kommunene komme betydelig dårligere ut med budsjettavtalen mellom de borgerlige partiene enn med regjeringen Jaglands forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil arbeide for at fylkeskommunen nedlegges som selvstendig politisk og administrativt nivå i offentlig forvaltning, og at fylkeskommunens nåværende oppgaver fordeles mellom staten, kommunene og private.

Innenfor nåværende system mener disse medlemmer at de betraktninger som gjør seg gjeldende for primærkommunene, også stort sett gjør seg gjeldende for fylkeskommunene. Dette, i tillegg til en distriktspolitisk vridning av overføringen gjør at disse medlemmer vil gå imot en reduksjon av den fylkeskommunale skattøren. Dette kompenseres ved en tilsvarende reduksjon av rammeoverføringene til fylkeskommunene.

Disse medlemmer mener at innsatsstyrt finansiering vil bidra til økt effektivitet i helsevesenet. Pasienten vil ikke lenger være en utgift, men tvert imot en kilde til inntekt for sykehusene. Disse medlemmer vil øke den innsatsstyrte finansieringsordningen for sykehus fra 40 % til 60 %, og finansiere dette ved en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringen til fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter regjeringen Jaglands økonomiske ramme overfor kommunene. Kommuneøkonomien har fortsatt å vokse betydelig og klart sterkere enn Regjering og Storting har forutsatt. Fra 1988 til 1997 har sektoren hatt en reell økning i sine samlede inntekter på om lag 27 %, eller 38 mrd. kroner regnet i 1997-kroner. Samtidig har renteutgiftene avtatt som andel av inntektene, fra 5 1/2 % i 1990 til om lag 2 1/4 % i 1997.

Det er i regjeringen Jaglands opplegg til ramme lagt opp til at kommunene og fylkeskommunene får beholde hele den merøkningen av inntektene som de nå anslås å få i 1997. Videre er det lagt opp til et nivå på de samlede inntektene i kommunesektoren i 1998 som ligger vel 600 mill. kroner høyere enn forutsatt i Kommuneøkonomiproposisjonen. I forhold til proposisjonens anslag for 1997 innebærer dette en reell økning i kommunesektorens inntekter på om lag 2 1/2 % fra 1997 til 1998. Dersom det tas utgangspunkt i de oppjusterte anslagene for 1997, dvs. også medregnet den betydelige merøkningen i bl.a. skatteinntektene, innebærer opplegget en reell økning i inntektene på ca 1 % fra 1997 til 1998.

Sett over begge årene 1997 og 1998 vil kommunesektorens inntekter etter dette bli vel 3 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Kommuneøkonomiproposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at kommunenes muligheter til å gi et tilfredsstillende tjenestetilbud ikke bare avhenger av utviklingen i inntektene, men i stor grad også av evnen til å omstille og effektivisere eksisterende kommunal virksomhet. For en sektor som disponerer en så stor del av samfunnets ressurser, er det viktig at den kontinuerlig søker å utnytte ressursene bedre.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Jagland anslår innsparingspotensialet ved en effektiv bruk av anbud til flere milliarder kroner når det gjelder samferdselssektoren. Regjeringen Jagland selv har anslått innsparingspotensialet i fylkeskommunen til 20 % av de totale utgifter. Denne innsparingen kan skje uten at tilbudet til publikum forringes, og vil gi sterkt økt økonomisk handlefrihet for fylkeskommunen. Det er ingen grunn til å tro at dette innsparingspotensialet ikke finnes på de fleste andre kommunale områder. Kommunenes Sentralforbund har i en rapport utført av SNF (Stiftelsen for Næringslivsforskning) fått fastslått at det er mulig å spare mellom 20-30 % i kommunenes budsjetter, med den samme kvalitet og omfang i tjenesteproduksjonen. Det forutsetter at kommunene er villig til konsekvent å konkurranseutsette. Ved å få sammenlignbar tall fra kommune til kommune når det gjelder kostnadene ved tjenesteproduksjonen blir det enklere å anskueliggjøre unødvendig dyr kommunal drift, noe som først og fremst rammer kommunenes innbyggere. Disse medlemmer vil peke på at det i norske kommuner finnes et betydelig potensiale for effektivisering gjennom økt konkurranseutsetting og privatisering.

Disse medlemmer vil under budsjettbehandlingen fremme forslag tilhørende denne rammen om at det utarbeides et system for sammenligning av tjenestetilbud og kostnadseffektivitet i tjenesteproduksjonen mellom de ulike kommuner i budsjettet for 1998, og at det utarbeides datagrunnlag som beskriver kostnadseffektiviteten i tjenesteproduksjonen i de ulike kommunene. Dette datagrunnlaget skal for fremtiden være med å danne grunnlag for tildeling av rammetilskudd.

Disse medlemmer støtter, i all hovedsak, den ramme regjeringen Jagland har lagt overfor kommunene, dog med en vesentlig annen prioritering innenfor denne rammen. Det er helt avgjørende at kommunen i større grad prioriterer sine kjerneoppgaver: det viktigste først.

Disse medlemmer viser til at når regjeringene Jagland og regjeringen Bondevik går inn for å redusere skattøren for kommuner og fylkeskommuner er dette et angrep på den kommunale selvråderetten og handlefriheten. Disse medlemmer mener kommunene skal gis incitamenter til å utvikle eget inntektsgrunnlag. Denne effekten reduseres ytterligere dersom den kommunale skattøren reduseres. Det er også symptomatisk at regjeringen Bondeviks økninger i kommunebudsjettet kun knytter seg til øremerkede tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at både regjeringen Jagland og regjeringen Bondeviks tiltro til øremerkede overføringer er bekymringsfull og uttrykker etter disse medlemmers syn en mistillit til lokalsamfunnets evne og vilje til å treffe fornuftige og lokalt tilpassede beslutninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil arbeide for at det gjennomføres et reformarbeid der to mål skal oppnås:

1.	Kommunene skal bli mindre avhengig av statlige overføringer og ha større interesse av å stimulere sine egne inntekter - i første rekke skatteinntekter - ved å legge til rette for et mer lønnsomt næringsliv.

2.	Et rettferdig inntektssystem basert på objektive kriterier som stimulerer til effektiv og forbrukervennlig drift.

Disse medlemmer tar avstand fra forslagene om å redusere skattøren. Disse medlemmer mener det øker den kommunale avhengighet av staten.

Disse medlemmer vil uttrykke bekymring over at Regjeringen forutsetter at de kommunale gebyrer skal stige mer enn prisstigningen. Disse medlemmer vil understreke at dette bidrar til å øke presset på husholdningene. Disse medlemmer vil også understreke at vekst i gebyrinntektene ikke må forveksles med økt handlefrihet idet økte gebyrinntekter kan være et uttrykk for allerede foretatte investeringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil arbeide for at kommunene i størst mulig grad skaffer seg sine inntekter gjennom beskatning av egne innbyggere, og i så liten grad som mulig blir avhengig av overføringen fra staten. Derved vil kommunene få et sterkt incitament til å øke sitt eget skattegrunnlag ved å legge forholdene til rette for næringsutvikling. Kommunenes muligheter er store, og det finnes mange eksempler på kommuner som gjennom aktiv næringspolitikk har økt sine skatteinntekter i betydelig grad.

Disse medlemmer vil motsette seg reduksjoner i den kommunale skattøren som vil resultere i stadig mer passive kommuner - i et stadig sterkere avhengighetsforhold til staten. Denne endringen motsvares av en tilsvarende endring i fellesskatt til staten.

De statlige overføringene til kommunene bør bygge på objektive kriterier, og ikke inneholde elementer av inntektsutjamning, eller brukes som et distriktspolitisk virkemiddel, men skal være basert på å utjevne forskjeller i utgiftsstrukturen.

Disse medlemmer vil derfor legge vekt på å redusere inntektsutjevnende tilskudd, Nord-Norge-tilskuddet, regionaltilskudd og skjønnstilskudd.

Disse medlemmer vil gå imot at kommuner som har fått reduserte overføringer som resultat av « Rattsø I », skal kompenseres gjennom skjønnstilskuddet. Dette er kommuner som gjennom lengre tid har blitt forfordelt. En kompensasjon vil derfor videreføre tidligere skjevheter i overføringssystemet.

Til tross for bedret økonomi, løser mange kommuner sine primæroppgaver på en lite tilfredsstillende måte. Dette skyldes at kommunene er engasjert i sekundæroppgaver som tapsbringende forretningsdrift, bygging av nye administrasjons - eller kulturbygg, eller engasjement i andre prestisjeprosjekter.

Disse medlemmer mener at de uklare ansvarsforhold som eksisterer mellom stat og kommune er uheldige.

Stortinget pålegger kommunene oppgaver, og bestemmer i stor grad deres inntekter. Det er kommunene som formelt fatter vedtak om hvordan pengene skal brukes, samtidig som de selv stort sett løser de pålagte oppgaver. Dette har ført til at når en oppgave pålagt kommunene svikter - skylder staten på kommunale prioriteringer og kommunene på staten over for lite tilførte midler.

Dette gir mulighet for ansvarsfraskrivelser fra begge parter, noe debatten om den kommunale eldreomsorgen er et godt eksempel på.

Disse medlemmer vil gå inn for et system hvor helse- og omsorgstjenester stykkprisfinansieres som en rettighet gjennom folketrygden, men innenfor dagens system må staten ta det fulle økonomiske ansvaret for primæroppgavene gjennom øremerkede tilskudd til kommunene. Det vil sikre helse og omsorgstjenestene over hele landet.

Disse medlemmer slutter seg til opplegget for statlig finansiering av sykehjemsplasser og omsorgsboliger (Gul bok), men mener at dette ikke er nok til å ha den ønskede virkning på kommunale prioriteringer. Innen eldreomsorgen er det driften som er mest byrdefull og disse medlemmer foreslår et statlig årlig driftstilskudd på kr 200.000 pr. heltids sykehjemsplass, etter modell av det statlige driftstilskuddet til barnehager, til finansiering av driften sammen med egenandel og kommuneandel. For de forventede nye sykehjemsplasser vil dette utgjøre 50 mill. kroner i 1998. Når det gjelder det generelle nivået for kommunenes inntekter, ønsker disse medlemmer å inndra deler av beregnet inntektsvekst. Inndragningen skjer ved en reduksjon i inntektsutjevnende tilskudd, Nord-Norge-tilskuddet og skjønnstilskuddet.

Disse medlemmer mener at staten bør ha det finansielle ansvaret for primæroppgaver som skole, helse, omsorg og sosiale tjenester. Alle andre oppgaver bør kommunene ha full frihet til å løse, samtidig som de får mulighet til å påvirke sine egne inntekter gjennom økt skatteinngang og å redusere sine utgifter gjennom effektivisering og konkurranseutsetting. Det er en forutsetning at oppgaver som staten pålegger kommunene, fullt ut finansieres av staten.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde viser til framlegga frå regjeringa Bondevik som gjeld kommuneøkonomien. På grunn av dei store oppgåvene kommuneforvaltinga er sett til å løyse, er det naudsynt med løyvingar ut over kva som vart gjort framlegg om i St.meld. nr. 1(1997-1998). Desse medlemene vil peika på at regjeringa Bondevik har funne plass i tilleggsproposisjonen til auka løyvingar i kommunesektoren tilsvarande om lag 750 mill. kroner.

Dei endringane i dette budsjettet som desse medlemene fremmer, vil svekke kommuneforvaltninga sine inntekter noko, slik at netto styrkinga av kommuneøkonomien er i overkant av 700 mill. kroner i opplegget frå sentrumspartia samanlikna med framlegget frå regjeringen Jagland. Dei viktigaste faktorane som får konsekvensar for kommuneforvaltinga i opplegget frå sentrumspartia, er reduserte skatteinntekter med 195 mill. kroner, reduserte utgifter til sjukeløn som fylgje av 1 dags ytterlegare reduksjon i sjukelønansvaret (50 mill. kroner), og omlag 100 mill. kroner i auka øyremerka tilskott til helseformål.

Desse medlemene har merka seg signala som er komne frå einskilde kommunar og fylkeskommunar og Kommunenes Sentralforbund om at veksten i oppgåver i kommunesektoren er sterkare enn auken i løyvingane. Dette går ut over tilgang på og kvaliteten i tenestetilbodet, og kan i ytste konsekvens føre til at lovpålagde oppgåver ikkje vert utførte på den måten som Stortinget har forutsett. Desse medlemene meiner at det no er viktig å sikra kvaliteten i dei reformene som er vedtekne av Stortinget i dei seinare åra, før eventuelt nye reformer vert vurderte. I det høvet er det naudsynt å evaluere det kommunale inntektssystemet som vart vedteke i 1996, der ein ser på fordelingsverknadene av det inntektssystemet ein no har.

Av omsyn til budsjettets samla balanse, vil desse medlemene støtta framlegget til samla ramme for kommuneøkonomien slik det framkjem i tilleggsproposisjonen, med dei endringar som fylgjer av sentrumspartias budsjettframlegg.

Ut frå dette, vil desse medlemene støtta framlegget frå Regjeringa om redusert skattøre til kommunar og fylkeskommunar. Desse medlemene vil peika på at kommuneforvaltinga over tid ikkje må få redusert andelen av frie inntekter. Skal kommuneforvaltninga ha nødvendig fleksibilitet i høve til å løyse sine kjerneoppgåver, må denne delen haldast minst på dagens nivå. Desse medlemene meiner at det er ein nøye samanheng mellom sjansane for å effektivisere arbeidet i kommunesektoren og den fridom ein har til å tilpassa prioriteringar og løysingar til lokale tilhøve. Ei føresetnad for dette er at det finst tilgang på frie midlar som ikkje allereie er bundne opp til vedtatte oppgåver, og at dei praktiske løysingane ikkje er fastsett gjennom statlege forskrifter i større grad enn naudsynt. Dette er også naudsynt for å gjennomføra prioriterte oppgåver, som full barnehagedekning, og for å fanga opp volumveksten i tenestetilbodet, som f.eks. auken i talet på born i grunnskulen som både i 1997 og 98 vil liggje på om lag 1.000 born.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at utviklingen i kommuneøkonomien de siste årene har gått i retning av kutt i de frie inntektene, og økte pålegg i form statlige reformer som må løses i Kommune-Norge. Økningen i gebyrinntektene er også betydelig. Dette er egenbetaling som ofte rammer « flatt » uavhengig av folks inntekt. Denne utviklingen fortsetter med regjeringen Jaglands forslag til statsbudsjett for 1998. Heller ikke regjeringen Bondevik har fulgt opp den politikken de tre partiene i regjeringen stod for i forrige periode.

Med regjeringen Jaglands budsjett reduseres de frie inntektene (skatt og rammeoverføringer) reelt med 1 % neste år som en følge av regjeringen Jaglandss framlagte budsjett. Dette henger dårlig sammen med at kommunene har blitt pålagt mange nye og viktige oppgaver.

Regjeringen Bondevik legger ikke opp til noen økning i kommunenes frie inntekter neste år. Det betyr en realnedgang for kommunesektoren. Dersom nivået skal opprettholdes, burde det vært bevilget 2,5 mrd. kroner ut over det som ligger fra regjeringen Jagland sin side. De øremerkede midlene som regjeringen Bondevik foreslår er alt for beskjedne til å gi kommunene de økonomiske rammene de behøver for å opprettholde et tilfredsstillende aktivitetsnivå. Dette medlem tror ikke budsjettforslaget på noen måte er tilstrekkelig til å stoppe utviklingen i retning av økt sentralisering, og hindre fraflytting fra Utkant-Norge. Dette medlem mener også at det økonomiske opplegget det legges opp til for kommunene vil føre til at prisene på barnehagetilbud og andre viktige tjenester vil øke ytterligere neste år.

Gjennom sin budsjettprioritering finner Sosialistisk Venstreparti rom til en betydelig økt satsing på Kommune-Norge. Denne prioriteringen handler også om på hvilken måte man prioriterer ressursene: økt privat rikdom eller satsing på viktige fellesskapsløsninger.

Dette medlem går imot kuttet i skattøre som det legges opp til. Dette medlem går også imot utvidelsen av arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen som utgjør 250 mill. kroner for kommunene.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis hovedtall for kommunesektoren i 1998 er (tall i forhold til Gul bok):

	Mill. kroner

Mott kutt i skattøre for kommuner og fylker	4.500
Mot utvidelse av arbeidsgiverperioden	250
Bosetning av flyktninger/innvandrere	200
Lokal næringsutvikling	50
Regional næringsutvikling	10
Nasjonale programmer for næringsutvikling	30
Bolig og bomiljøtiltak	300
Arbeidsmarked, tiltak etc.	110
Barnehager	290
Barne og ungdomsvern	40
Barne og ungdomstiltak	15
Skolen: inneklima, opprustning av skolebygg, IT etc.	1.000
Kultur	150
Sykehus	750
Psykisk helsevern	255
Forsvar: omstilling for kommuner med redusert aktivitet	100
Totalt	8.530

Dette medlem viser til at mye dette vil være investeringer på viktige områder som vil skape grunnlag for en kraftig forbedring i skolen, et bedre miljø og økt velferd for folk i sitt nærmiljø. Satsingen på kommunene vil også redusere behovet for å stadig øke gebyrer og egenbetaling på viktige tjenester. Ikke minst legger det grunnlaget for redusert foreldrebetaling i barnehagene.

Dette medlem viser til at de økte rammene kommunene får med Sosialistisk Venstrepartis opplegg gir rom for å kunne utløse øremerkede tilskudd både i forbindelse med eldrepakka og økt barnehageutbygging. Det vil også kompensere for trekk i rammene til fylkeskommunene i forbindelse med bruk av anbud og til å likestille tredelt turnus med helkontinuerlig skift, i tråd med forslag som Sosialistisk Venstreparti har lagt inn i Stortinget. Rammene gir også muligheter til å satse skikkelig på en sulteforet skolefritidsordning, og til å oppfylle vedtaket om musikkskoler.

Komiteen viser når det gjeld merknader til kommuneøkonomien også til avsnitt 3.3.20 i denne innstillinga, og til B.innst.S.nr.1(1997-1998), kap. 12 som gjeld rammetilskott til kommunar og fylkeskommunar.

2.4 Penge- og valutapolitikken

2.4.1 Samandrag

2.4.1.1 Det penge- og valutapolitiske opplegget til regjeringa Jagland

Pengepolitikken rettes inn mot å holde stabil valutakurs mot europeiske valutaer. Etter at kronen styrket seg betydelig i begynnelsen av året, svekket den seg fra april og lå fram til begynnelsen av september om lag på linje med gjennomsnittet for 1996. Svekkelsen av kronen ga i sommer grunnlag for en økning av pengemarkedsrentenivået tilbake til nivået før rentenedsettelsen i januar i år, da Norges Bank, i samsvar med valutaforskriften, satte de administrerte rentene ned for å dempe presset på kronen. I løpet av september har kronekursen styrket seg noe.

Bidraget fra pengepolitikken til å stabilisere norsk økonomi må ses i sammenheng med at stabil valutakurs støtter opp under finans- og inntektspolitikken. En stabil valutakurs innebærer at det etableres en nær sammenheng mellom nominell lønnsutvikling og den kostnadsmessige konkurranseevnen. En finanspolitikk rettet inn mot å jevne ut veksten i innenlandsk etterspørsel, og inntektsoppgjør med lave nominelle tillegg, må da bære hovedansvaret for at pris- og kostnadsveksten holdes lav.

2.4.1.2 Det penge- og valutapolitiske opplegget til regjeringa Bondevik

Gjeldende forskrift for utøvelsen av penge- og valutapolitikken ble fastsatt ved kgl.res 6. mai 1994. I forskriftene heter det:

« Norges Banks løpende utøvelse av pengepolitikken skal rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer, med utgangspunkt i kursleiet siden kronen begynte å flyte den 10. desember 1992. Ved vesentlige endringer i kursen skal virkemidlene innrettes med sikte på at valutakursen etter hvert bringes tilbake til utgangsleiet. Det gjelder ikke svingningsmarginer med tilhørende plikt for Norges Bank til å intervenere i valutamarkedet. »

Siden 1996 har det vært lagt opp til at pengepolitikken skal bidra til å dempe presstendensene i økonomien så langt dette er forenlig med en stabil valutakurs. I Salderingsproposisjonen 1996 heter det bl.a.:

« Innenfor de rammene det operative målet om stabil valutakurs setter, vil pengepolitikken i den nåværende konjunkturfasen bli innrettet mot å bidra til at veksten i den innenlandske etterspørselen og aktiviteten ikke blir så sterk at pris- og kostnadsstigningen skyter fart. »

Det er imidlertid en klar grense for hvor langt rentepolitikken kan bidra til å dempe veksten i etterspørselen etter varer og tjenester. Når den norske kronen skal holdes stabil mot europeiske valutaer, vil det europeiske rentenivået være retningsgivende for rentenivået i Norge.

Norges Bank oversendte den 3. november 1997 sitt årlige budsjettbrev til Finansdepartementet. Brevet følger som vedlegg til denne proposisjonen. I tillegg til å drøfte den økonomiske situasjonen og det finanspolitiske opplegget, tar banken i brevet opp spørsmålet om justering av retningslinjene for pengepolitikken. Den økonomiske situasjonen og det finanspolitiske opplegget for 1998 er beskrevet i avsnittene 1.2 og 1.31 i denne proposisjonen. Nedenfor vil en drøfte nærmere retningslinjene for pengepolitikken med utgangspunkt i brevet fra Norges Bank. Norges Bank skriver innledningsvis:

« Sentralbanken har, i henhold til Lov om Norges Bank § 3, en plikt til å « underrette departementet når det etter bankens oppfatning er behov for tiltak av penge-, kreditt- og valutapolitisk karakter av andre enn banken ». Etter Norges Banks vurdering er situasjonen nå slik at banken har plikt til å underrette departementet om sin vurdering i medhold av nevnte lovbestemmelse. »

Etter Norges Banks vurdering er det nå klare presstendenser i norsk økonomi. Ifølge banken er « sikkerhetsmarginene » i økonomien små, og det skal lite til før en kommer inn i en utvikling med ubalanser i flere deler av økonomien, bl.a. i arbeidsmarkedet og bolig- og aksjemarkedet, som etter hvert vil gi seg utslag i økt pris- og kostnadsvekst og realøkonomiske svingninger. Etter bankens syn er det nødvendig å bringe veksten i etterspørselen ned mot den underliggende veksten i produksjonskapasiteten.

Norges Bank understreker at dagens økonomiske situasjon setter store krav til den økonomiske politikken og ansvarsfordelingen mellom finans- og pengepolitikken. Banken uttaler bl.a.:

« Norges Bank vil advare mot å basere seg på et system der pengepolitikken i en gitt situasjon må innrettes slik at den virker til å forsterke konjunktursvingningene og redusere stabiliteten i økonomien. Dette aktualiseres ytterligere når det er usikkerhet om de øvrige elementene i den økonomiske politikken, og da særlig dersom finanspolitikken ikke har en tilstrekkelig fleksibilitet til effektivt å motvirke endringene i pengepolitikken. »

Norges Bank konkluderer sin drøfting av den økonomiske utviklingen og utformingen av den økonomiske politikken med å tilrå en justering av pengepolitikken. Banken skriver:

« Ut fra en samlet vurdering vil Norges Bank tilrå at retningslinjene for pengepolitikken justeres, slik at det blir større fleksibilitet i utøvelsen av pengepolitikken, men hvor stabilitet i kronekursen fastholdes som et mål for pengepolitikken.

(...)

En større fleksibilitet i pengepolitikken, slik at virkemiddelbruken ikke behøver å legges kraftig om ved moderate svingninger i valutakursen, kan sikres på ulike måter. Norges Bank ser det som mest hensiktsmessig at det kursleiet pengepolitikken styres mot (« utgangsleiet »), defineres videre enn i den eksisterende kursforskriften. Virkemidlene bør rettes inn med sikte på å motvirke vesentlige avvik fra dette leiet. »

Banken har ikke foreslått konkrete endringer i retningslinjene for pengepolitikken utover denne generelle tilrådningen.

Tilrådningen fra Norges Banks hovedstyre var ikke enstemmig, og i brevet står det:

« Hovedstyrets medlem Gjelsvik er av den oppfatning at det ikke er nødvendig å ta opp spørsmålet om retningslinjene for valutapolitikken i dette brevet. »

Regjeringen uttalte i sin tiltredelseserklæring at penge- og valutapolitikken fortsatt vil bli rettet inn mot stabil kronekurs. En stabil valutakurs som retningslinje for penge- og valutapolitikken har særlig bakgrunn i følgende forhold:

Det er viktig å skjerme utviklingen i fastlandsøkonomien mot de sterke svingningene i petroleumsinntektene. En pengepolitikk rettet mot stabil valutakurs kan bidra til stabile rammevilkår for det konkurranseutsatte næringslivet, og motvirke at utviklingen i kronekursen blir sterkt preget av utviklingen i oljeprisen og endrede forventninger om petroleumsproduksjonen. Petroleumsfondets langsiktige kapitaleksport motvirker appresieringspress mot kronen.

For et lite land med åpen økonomi er det vanskelig å holde lav inflasjon uten stor grad av stabilitet i valutakursen. Ved at vi holder kronekursen stabil i forhold til valutakursen i land som vektlegger prisstabilitet, kan en bidra til forventninger om fortsatt lav inflasjon, som igjen har betydning for både pris- og lønnsfastsettingen. Moderat pris- og kostnadsvekst vil samtidig være en forutsetning for en stabil valutakursutvikling over tid.

Med stabil valutakurs som retningslinje for pengepolitikken er rentenivået i Norge i stor grad bestemt av det utenlandske rentenivået, som nå er lavt. Finanspolitikken må derfor ta et vesentlig ansvar for en stabil økonomisk utvikling. Pengepolitikken bidrar til å stabilisere norsk økonomi ved at den støtter opp under inntektspolitikken. Erfaringen fra Norge og mange andre land er at selv relativt små renteendringer kan medføre store valutakursbevegelser. Effekten av en strammere pengepolitikk ville i stor grad kunne komme gjennom en stigende kronekurs og dermed svekket konkurranseevne for bedriftene i konkurranseutsatt sektor og dermed innskrenkninger og nedleggelse av bedrifter i disse sektorene, og i mindre grad gjennom dempet vekst i privat forbruks- og investeringsetterspørsel som følge av høyere rentenivå. En sterkere krone ville også kunne gi sterk reallønnsvekst på kort sikt, som ville bidra til å øke privat konsum. Høyere rente vil på den annen side dempe både stigningen i boligpriser og prisene på andre formuesobjekter.

En stabil valutakurs forankrer lønnsoppgjørene. Gis det lønnstillegg utover det produktivitetsutviklingen og prisutviklingen i konkurrentlandene tilsier, har det umiddelbare konsekvens i form av svekket kostnadsmessig konkurranseevne og svakere sysselsettingsutvikling i disse bedriftene. Dette gir partene i arbeidslivet et klart ansvar for å bidra til en stabil økonomisk utvikling gjennom moderate inntektsoppgjør.

Det er på denne bakgrunn viktig at pengepolitikken styres mot et mål som bidrar til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Regjeringen viser til at det allerede er en viss fleksibilitet i utøvelsen av pengepolitikken ved at det ikke er fastsatt noen sentralkurs for kronen med tilhørende svingningsmarginer. I dagens valutaforskrift er Norges Bank pålagt å holde kronekursen stabil. Samtidig er det begrenset hvor sterke virkemidler i form av renteendringer og kjøp og salg av valuta banken kan benytte for å få dette til. Det følger av dette at dersom presset på kronekursen skulle bli særlig sterkt i den ene eller annen retning, skal banken la kronekursen endre seg på kort sikt, men innrette bruken av virkemidlene slik at kursen bringes tilbake til utgangsleiet etter hvert. Det vises i denne sammenheng til situasjonen i valutamarkedet i begynnelsen av dette året, da kronen styrket seg sterkt for en periode.

Det er viktig at retningslinjene er utformet på en måte som gir et klart mål for pengepolitikken og er basert på klare ansvarsforhold mellom myndighetsorganer. Etter Regjeringens syn er hensynet til klarhet om mål og ansvarsforhold i pengepolitikken ivaretatt i de gjeldende retningslinjene. Dette innebærer at pengepolitikken rettes inn mot stabilitet i kronekursen og at den nåværende forskrift for kronens kursordning ligger fast.

2.4.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, syner til argumenta for å halda på dagens retningsliner for penge - og valutapolitikken som er fremja både i Nasjonalbudsjettet for 1998 ( St.meld. nr. 1(1997-1998)) og regjeringa Bondevik sin tilleggsproposisjon ( St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)). Fleirtalet støttar dei vurderingane som er gjort i desse framlegga. Ei stabil valutakursutvikling på lang sikt er ein av førestnadene for det inntektspolitiske samarbeidet. Vidare vil sterke vedvarande utslag i kursen på norske kroner i seg sjølv gjera det vanskeleg å sikra en låg prisstiging. Eit mål om fast valutakurs tydeleggjer også ansvaret mellom Stortinget og dei pengepolitiske styresmaktene. Fleirtalet er merksame på at så lenge det internasjonale rentenivået er lågt, og den internasjonale tilliten til norske kroner er sterk, vil pengepolitikken i seg sjølv verka ekspansivt. I dagens situasjon er det difor nødvendig med ein stram finanspolitikk, slik at den samla effekten av finanspolitikken, pengepolitikken og inntektspolitikken ikke vert destabiliserande. Fleirtalet vil og understreka den fleksibiliteten som dagens retningsliner gjev sentralbanken i bruken av verkemiddel for å sikra målet om stabil valutakursutvikling. Så lenge politikken er innretta mot ei stabil valutakursutvikling over tid, må ein kunne akseptera noko avvik, om dette er naudsynt ut frå marknadsmessige omsyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at norsk økonomi for femte året på rad er i sterk oppgangskonjunktur. Disse medlemmer viser videre til brev fra Norges Bank til finansdepartementet av 3. november 1997 hvor det blant annet fremkommer:

« ... det pengepolitiske styringssystemet er under press. Norges Bank tilrår at retningslinjene for pengepolitikken justeres slik at det blir større fleksibilitet i utøvelsen av pengepolitikken.. . En slik omlegging av pengepolitikken til et mål rettet direkte inn mot en stabil økonomisk utvikling, forankret i et mål om lav og stabil prisstigning(et såkalt inflasjonsmål) er et alternativ i dagens situasjon... Med et inflasjonsmål vil det være lettere å bruke pengepolitikken til å motvirke sjokk som norsk økonomi er utsatt for gjennom ulike konjunkturfaser. I et slikt system vil valutakursen skifte status fra å være det operative målet til å være en viktig indikator for pengepolitikken. Lav og stabil prisstigning er en forutsetning for å oppnå de overordnede målene i den økonomiske politikken. En overgang til inflasjonsmål for pengepolitikken vil derfor kunne være hensiktsmessig i en situasjon der forventninger og realappresiering ellers ville slå ut i økt prisstigning og en generelt ustabil økonomisk utvikling. »

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har varslet at pengepolitikken ligger fast, men mener det vil være nødvendig med en endring av flere grunner. For det første vil Solidaritetsalternativet kunne bli en saga blott fordi denne store gruppe lønnsmottagere lenge har sakket akterut i forhold til andre grupper. For det andre har privat kapitaloppbygging i Norge de siste ti årene falt med et gjennomsnitt på 0,4 % hvert år. Nivået for private investeringer var ved utgangen av 1996 ca 4 % lavere enn i 1987. Til sammenligning har private investeringer i Sverige økt med ca 3,5 % pr. år siden 1987, hvilket betyr at nivået er ca 41 % høyere enn i 1987. I løpet av de siste ti år har norske investeringer sakket akterut i forhold til andre land i OECD. Ser vi på stabiliteten i norske investeringer er det tydelig at Norge både har reduserte investeringer, men i tillegg en høyere investeringsvolatilitet enn andre land i OECD. Fastkurspolitikken har altså ikke bidratt til investeringstrygghet og dermed vekst.

Veksten i norsk økonomi har vært dominert av offentlig forbruk. Mens private investeringer og privat innenlandsk etterspørsel ligger på jumboplass sammenlignet med OECD, er norsk offentlig forbruk på toppen.

Disse medlemmer ser det derfor nødvendig med en omlegging av pengepolitikken. Videre ønsker disse medlemmer en uavhengig sentralbank, der prisstabilitet er det eneste mål.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på to forhold som vedrører pengepolitikken:

Det høye oljeutvinningstempoet som Norge holder fører til at et stort budsjettoverskudd synliggjøres i form av Statens petroleumsfond. Dette bidrar til at presset oppover på kronekursen kan bli større enn ønskelig, og kan på sikt skape problemer for balansen mellom pengepolitikken og finanspolitikken så lenge prinsippet om en relativt fast valutakurs ligger fast. Dette betyr at finanspolitikken kan bli pålagt for store innstrammingsoppgaver i forhold til behovene i norsk økonomi. Dette medlem savner en drøfting av forholdet mellom penge- og finanspolitikken i dette budsjettet, og vil oppfordre regjeringen Bondevik til å foreta en slik drøfting i Revidert nasjonalbudsjett for 1998. Dette medlem er av den oppfatning at et lavere nivå på oljeproduksjonen vil kunne gjøre det mulig å videreføre hovedlinjene i pengepolitikken, samtidig som behovet for å stramme inn gjennom finanspolitikken blir mindre.

Dagens pengepolitikk er innrettet mot å sikre en relativt fast valutakurs i forhold til europeiske valutaer. Dette medlem mener et veid gjennomsnitt av våre handelspartneres valutaer - inkludert dollar - vil være et bedre mål for å sikre en god realøkonomisk utvikling innenlands. Dette medlem viser til at etableringen av en felles europeisk valuta igjen vil aktualisere behovet for å revurdere vår valutapolitiske tilknytning. Dette medlem er av den oppfatning at Norge ikke bør knytte seg til euroen. Når den realøkonomiske utviklingen blant EUs medlemsstater har ulikt forløp vil dette kunne utløse betydelige kapitalbevegelser for å tilpasse kursrelasjonene til de underliggende økonomiske forhold. Dette medlem mener at Norges konjunktursyklus og handelsstruktur tilsier at vi ikke tilknytter oss euroen. En slik tilknytning vil etter dette medlems syn føre til at norsk økonomi blir enda mer EU-tilpasset. Dette medlem forutsetter at Stortinget kommer tilbake til dette spørsmålet etterhvert som etableringen av en felles valuta i EU eventuelt blir aktuelt.

2.5 Skatte- og avgiftspolitikken, inntekts- og sysselsettingspolitikken og nærings- og strukturpolitikken

Komiteen viser når det gjeld merknader i denne innstillinga til skatte- og avgiftspolitikken, inntekts- og sysselsettingspolitikken og nærings- og strukturpolitikken til dei respektive avsnitta eller kapitla 3.3.24, 6 og 7. Komiteen viser når det gjeld skatte- og avgiftspolitikken til B.innst.S.nr.1(1997-1998) som er avgitt samstundes med denne innstillinga og når det gjeld skattelovendringar til Innst.O.nr.5(1997-1998)

3. Statsbudsjettet medrekna folketrygda for 1998

3.1 Hovuddrag i forslaget til statsbudsjett

3.1.1 Innleiing og samandrag

Komiteen viser når det gjeld det finanspolitiske opplegget for 1998 til avsnitt 2.2 i denne innstillinga.

Komiteen viser til at det i tabell 1 er gitt oversyn over framlegg til statsbudsjett for 1998 frå regjeringa Jagland og regjeringa Bondevik, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), fordelt på komitear i samsvar med vedtak i Stortinget om inndeling i rammeområde, jf. Innst.S.nr.5(1997-1998) frå arbeidsordningskomiteen. Oversyn over inndeling i rammeområde følgjer som vedlegg 1 til denne innstillinga.

Tabell 1
Forslag til statsbudsjett for 1998 fordelt på komitear i samsvar med vedtak i Stortinget 28. oktober 1997 om rammeinndeling, jf. Innst.S.nr.5(1997-1998) frå arbeidsordningskomiteen

(* Tabellen er omredigert *)

Komite
St.prp. nr. 1^* /	Ramme			Nettosum^**
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3^*	nr	Utgifter	Inntekter	Netto ramme^**

Familie-, kultur- og
administrasjonskomiteen
Forslaget regj Jagland	1	12.729.552.000	1.702.229.000	11.027.323.000
Forslaget regj Bondevik	1	11.584.163.000	1.703.328.000	9.880.835.000
Forslaget regj Jagland	2	24.805.041.000	17.622.000	24.787.419.000
Forslaget regj Bondevik	2	24.840.041.000	17.622.000	24.822.419.000
Forslaget regj Jagland	3	3.164.928.000	1.313.707.000	1.851.221.000
Forslaget regj Bondevik	3	3.224.928.000	1.313.707.000	1.911.221.000
Utanrikskomiteen
Forslaget regj Jagland	4	12.318.432.000	43.969.000	12.274.463.000
Forslaget regj Bondevik	4	12.378.632.000	43.969.000	12.334.663.000
Justiskomiteen
Forslaget regj Jagland	5	8.971.263.000	1.830.445.000	7.140.818.000
Forslaget regj Bondevik	5	8.990.924.000	1.830.445.000	7.160.479.000
Kommunalkomiteen
Forslaget regj Jagland	6	13.669.234.000	3.709.538.000	9.959.696.000
Forslaget regj Bondevik	6	13.750.434.000	3.689.538.000	10.060.896.000
Forslaget regj Jagland	7	11.476.700.000	0	11.476.700.000
Forslaget regj Bondevik	7	11.276.700.000	0	11.276.700.000
Forsvarskomiteen
Forslaget regj Jagland	8	24.095.047.000	849.441.000	23.245.606.000
Forslaget regj Bondevik	8	24.115.047.000	849.441.000	23.265.606.000
Næringskomiteen
Forslaget regj Jagland	9	3.212.436.000	408.240.000	2.804.196.000
Forslaget regj Bondevik	9	3.180.236.000	408.240.000	2.771.996.000
Forslaget regj Jagland	10	317.605.000	32.148.000	285.457.000
Forslaget regj Bondevik	10	482.605.000	32.148.000	450.457.000
Forslaget regj Jagland	11	13.419.046.000	599.888.000	12.819.158.000
Forslaget regj Bondevik	11	13.441.046.000	606.888.000	12.834.158.000
Forslaget regj Jagland	12	375.100.000	27.160.000	347.940.000
Forslaget regj Bondevik	12	375.100.000	27.160.000	347.940.000
Energi- og
miljøkomiteen
Forslaget regj Jagland	13	27.303.350.000	67.116.300.000	-39.812.950.000
Forslaget regj Bondevik	13	26.598.950.000	67.116.300.000	-40.517.350.000
Forslaget regj Jagland	14	2.313.785.000	141.479.000	2.172.306.000
Forslaget regj Bondevik	14	2.325.085.000	141.479.000	2.183.606.000
Kontroll- og
konstitusjonskomiteen
Forslaget regj Jagland	15	699.946.000	7.052.000	692.894.000
Forslaget regj Bondevik	15	699.946.000	7.052.000	692.894.000
Sosialkomiteen
Forslaget regj Jagland	16	21.814.020.000	2.441.074.000	19.372.946.000
Forslaget regj Bondevik	16	22.325.110.000	2.452.874.000	19.872.236.000
Forslaget regj Jagland	17	126.521.900.000	2.268.000.000	124.253.900.000
Forslaget regj Bondevik	17	126.887.100.000	2.268.000.000	124.619.100.000
Kyrkje-, utdannings-
og forskingskomiteen
Forslaget regj Jagland	18	30.269.251.000	5.871.162.000	24.398.089.000
Forslaget regj Bondevik	18	30.496.817.000	6.064.162 000	24.432.655.000
Samferdslekomiteen
Forslaget regj Jagland	19	17.495.290.000	1.800.872.000	15.694.418.000
Forslaget regj Bondevik	19	17.660.151.000	1.750.872.000	15.909.279.000
Finanskomiteen
Forslaget regj Jagland	20	46.487.000.000	0	46.487.000.000
Forslaget regj Bondevik	20	47.601.000.000	0	47.601.000.000
Forslaget regj Jagland	21	4.780.255.000	298.073.000	4.482.182.000
Forslaget regj Bondevik	21	7.423.166.000	298.174.000	7.124.992.000
Forslaget regj Jagland	22	190.000.000	0	190.000.000
Forslaget regj Bondevik	22	190.000.000	0	190.000.000
Forslaget regj Jagland	23	21.822.050.000	14.729.515.000	7.092.535.000
Forslaget regj Bondevik	23	21.834.050.000	12.965.515.000	8.868.535.000
Forslaget regj Jagland	24	0	390.738.775.000	-390.738.775.000
Forslaget regj Bondevik	24	0	391.596.775.000	-391.596.775.000
Forslaget regj Jagland	25	0	5.663.542.000	-5.663.542.000
Forslaget regj Bondevik	25	0	5.838.542.000	-5.838.542.000
Sum før
lånetransaksjonar og
overføring til/frå
Statens
petroleumsfond
Forslaget regj Jagland		428.251.231.000	501.610.231.000	-73.359.000.000
Forslaget regj Bondevik		431.681.231.000	501.022.231.000	-69.341.000.000

*	St.prp. nr. 1(1997-1998) er forslaget frå regjeringa Jagland og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) forslaget frå regjeringa Bondevik

**	Tabellen bruker «Nettosum» for forslaget frå regjeringa Jagland og «Netto ramme» for forslag frå regjeringa Bondevik

Forslaget til statsbudsjett frå regjeringa Jagland ( St.prp. nr. 1(1997-1998))

I statsbudsjettet har Regjeringen foreslått en betydelig satsing på eldreomsorg og helse. Budsjettforslaget inneholder også forslag om økte bevilgninger til grunnskolereformen, barnehageutbygging, utviklingshjelp, enslige forsørgere, miljøtiltak og lavere studielånsrente. For å finne rom for satsingsforslagene innenfor et budsjettopplegg tilpasset den makroøkonomiske situasjonen, er det nødvendig med enkelte innstramminger. Blant annet foreslås det å øke arbeidsgivers betaling av sykepenger fra to til tre sykemeldingsuker. Ordningen med lønnstilskudd for sjøfolk foreslås avviklet, og støtten til skipsbyggingsindustrien foreslås redusert. I lys av utviklingen på arbeidsmarkedet foreslås det i tillegg å redusere beredskapsbevilgningen til arbeidsmarkedstiltak.

Forslaget til statsbudsjett frå regjeringa Bondevik ( St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998))

For å finne rom til økt satsing på prioriterte områder, er det foreslått utgiftsreduksjoner eller inntektsøkninger på andre områder. Proposisjonen inneholder forslag om betydelige omprioriteringer på statsbudsjettet. De viktigste endringene som foreslås i departementets utgifter, er basert på forslag fra regjeringserklæringen (utgiftsøkning sammenlignet med Gul bok):

-	Økt minstepensjon (2.100 mill. kroner) som må ses i sammenheng med forslaget om økt trygdeavgift.

-	Kontantstøtte til småbarnsforeldre (760 mill. kroner).

-	Helsesatsing (sykehus, psykiatri og kreftbehandling) (505 mill. kroner).

-	Økt stipendandel for studenter (80 mill. kroner) og andre tiltak på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets område (113 mill. kroner).

-	Vegformål (90 mill. kroner).

-	Jernbane (95 mill. kroner)

-	Ordningen med kontraheringstilskudd til fiskebåter opprettholdes (75 mill. kroner).

-	Oppfølging av miljøavtaler og bevilgningsøkninger som sikrer at deler av tiltakene for flyktninger i Norge dekkes utenfor bistandsrammen (73 mill. kroner).

I tillegg kommer utgiftsøkninger pga. mottak av kvoteflyktninger, støtte til næringsutvikling i utkantkommunene, satsing på politiet og tolletaten, satsing på ENØK og andre miljøtiltak og økt støtte til lokale og regionale kulturformål.

Gul bok inneholdt forslag om å utvide arbeidsgiveransvaret for sykepenger fra to til tre uker. Regjeringen foreslår at arbeidsgiveransvaret fra og med 1. april 1998 settes til to uker og tre dager. Dette forslaget vil innebære reduserte utgifter for arbeidsgiverne sammenlignet med Gul bok.

Regjeringens forslag innebærer at kommunenes økonomi styrkes med om lag 750 mill. kroner sammenlignet med forslagene i Gul bok. Dette skyldes blant annet økte øremerkede overføringer, økte gebyrinntekter på grunn av økt minstepensjon og reduserte utgifter til sykepenger. En nærmere omtale av kommuneøkonomien er gitt i forbindelse med det makroøkonomiske opplegget som er beskrevet i kap. 1.

Proposisjonen inneholder også forslag om reduserte utgifter. Dette gjelder blant annet forslag om forskyvning av statlige byggeprosjekter med 300 mill. kroner og at det ikke opprettes et statlig teknologifond slik som foreslått i Gul bok. Regjeringen Jaglands framlegg om å opprette et nytt privat og statlig investeringsselskap foreslås også trukket.

I tillegg til økte inntekter gjennom skatte- og avgiftsendringer, foreslår Regjeringen også å øke statens utbytte fra Telenor med 175 mill. kroner.

Regjeringen legger vekt på å stimulere til økt sparing i husholdningene. Forslagene til sparestimulerende tiltak og de øvrige forslagene til endringer i skatte- og avgiftsopplegget er nærmere omtalt i kap. 12. Statsbudsjettets inntekter øker med om lag 2,1 mrd. kroner i 1998 som følge av forslagene til skatte- og avgiftsendringer.

Regjeringen er opptatt av å sikre finansieringen av offentlige innkjøp av moderne teknologisk utstyr til helsevesenet, utdannings- og forskningssektoren samt politiet. Det vil bli vurdert hvordan en best skal gjennomføre og sikre slike innkjøp, herunder spørsmålet om å etablere et eget fond som nevnt i regjeringserklæringen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når de ulike forholdene er tilstrekkelig belyst. Regjeringen foreslår for øvrig allerede i denne proposisjonen økte bevilgninger til innkjøp av utstyr til helsevesenet.

3.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen vil understreka at det er viktig at små og mellomstore bedrifter vert gjeve gode rammevilkår.

Eit fleirtal i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner det er grunn til å vurdera dei konsekvensane arveavgifta og enkelte element i formuesskatten har for konkurransesituasjonen for dei små og mellomstore. Fleirtalet ber om ei orientering om dette i Revidert nasjonalbudsjett 1998, med ei vurdering av mogelege tiltak for forbetring.

Fleirtalet går inn for at refusjonsordninga for norske sjøfolk skal førast vidare, og syner til framlegg om å løyve 200 mill. kroner til dette. Fleirtalet vil be departementet greia ut korleis denne ordninga kan innrettast, med sikte på å gjera ho målretta når det gjeld rekruttering og oppretthalding av stabile rammevilkår for den maritime næringa.

Fleirtalet går inn for å auka den innsatsbaserte finansieringa i sjukehussektoren til 45 %. Fleirtalet vil be om at ordninga med innsatsbasert finansiering vert evaluert og vurdert på nytt, og at dette vert lagt fram for Stortinget seinast i samband med Nasjonalbudsjettet 1999. Det er ei klår forutsetning frå fleirtalet at denne ordninga ikkje skal medføra dårlegare tilbod for kronikarar og pasientar med samansette lidingar.

Fleirtalet syner til at Stortinget i høve handsaminga av Statsbudsjettet for 1996 (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1995-1996)) gjennomgjekk kjøretøyavgiftene, jf. B.innst.S.nr.13 Tillegg nr. 1 (1995-1996). Fleirtalet syner vidare til at Stortinget fatta fylgjande vedtak i høve av handsaminga av Revidert nasjonalbudsjett våren 1997:

« Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til endringer i kjøretøytransporten med sikte på å harmonisere det norske avgiftssystemet med det internasjonale avgiftssystemet. »

Fleirtalet ber om at dette vert følgt opp, og at det seinast i Revidert nasjonalbudsjett våren 1998 vert gjort framlegg om endringar.

Fleirtalet ber om ei vurdering av om aksjerabattane ved berekning av formuesskatt vil gje negative verknader for norsk kapitaldanning, investeringar og etablering av næringsutvikling i Noreg. Fleirtalet ber om å verta orienterte om desse spørsmåla i Revidert nasjonalbudsjett våren 1998.

Fleirtalet vil peike på trongen for ei ny vurdering av progresjonen i eingongsavgiftene for motorvogner i høve til proveny, miljø og omsyn til tryggleik, samt samansetjinga av bilparken. Fleirtalet ber om at det vert orientert om dette i Revidert nasjonalbudsjett våren 1998.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag til statsbudsjett for 1998 der helse og eldreomsorg, barnehager og skoler er prioritert.

Disse medlemmer mener at disse satsingene gjør det nødvendig å redusere utgiftene på andre områder. Regjeringen Jaglands forslag til statsbudsjett vil bidra til en demping av den økonomiske veksten også i 1998. Statens samlede inntekter anslås til 501,6 mrd. kroner i 1998, mens de samlede utgiftene er 428,3 mrd. kroner. Statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten anslås til 85,5 mrd. kroner, som svarer til 17 % av statens samlede inntekter. Utenom netto petroleumsinntekter har regjeringen Jaglands statsbudsjett dermed et underskudd på 12,2 mrd. kroner. Dette dekkes inn ved overføring fra Statens petroleumsfond.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Jaglands satsingsområder i 1998 er:

-	Bevilgningen til omsorgstiltak for eldre økes med om lag 2 mrd. kroner. En stor del av dette skal brukes til å bygge omsorgsboliger og nye sykehjemsplasser.

-	Sykehusene får 700 mill. kroner i økte bevilgninger til å øke aktiviteten knyttet til innsatsstyrt finansiering. Psykiatrien får 400 mill. kroner i økte bevilgninger som oppfølging av psykiatrimeldingen.

-	Bevilgningen til grunnskolereformen økes med 1.200 mill. kroner. Av dette beløpet er 500 mill. kroner lavere øremerkede tilskudd til barnehager fordi seksåringene nå er i skole.

-	Økt statlig driftstilskudd til småbarnsplasser i barnehavene skal bidra til at det etableres 13.500 nye barnehageplasser i 1998.

-	Velferdsmeldingen følges opp ved at det gjennomføres endringer som skal stimulere til at enslige forsørgere med overgangsstønad raskere kommer i inntektsgivende arbeid.

-	Bistandsbevilgningen økes med 870 mill. kroner til 10,1 mrd. kroner eller 0,88 % av bruttonasjonalinntekten.

-	Satsingen på klimaforskning økes. Det foreslås å opprette Statens miljøfond som skal stimulere til at det tas i bruk ny teknologi som bidrar til å redusere utslippene av miljøskadelige stoffer.

-	Systemet for fastsettelse av renten i Statens lånekasse for utdanning endres. Studielånsrenten blir 4,7 % i første kvartal 1998.

-	Innvandrermeldingen følges opp, blant annet ved at norskopplæring for voksne innvandrere bedres.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til regjeringa Bondevik sitt framlegg til budsjett for 1998. Desse medlemene syner til at Regjeringa, samanlikna med framlegget frå den avgåtte regjeringa Jagland, har auka satsinga på:

-	barnefamiliar, ved at det vert innført kontantstøtte for eittåringar frå 1. august 1998 og samtidig varsla ei vidareføring to-åringar i 1999,

-	minstepensjonistar, ved at minstepensjonen vert auka med 1.000 kroner pr. månad i samband med trygdeoppgjeret våren 1998,

-	helseformål, ved at i alt 505 mill. kroner ekstra vert løyva til sjukehus, psykiatri og kreftforskning,

-	utdanning, m.a. ved ei auke i stipendandelen på 2 %,

-	samferdsel og kollektivtrafikk ( i alt 185 mill. kroner ekstra).

Framlegget frå Regjeringa vil styrkja kommuneøkonomien med i alt 745 mill. kroner. Næringslivet er òg betre tent med framlegget frå regjeringa Bondevik, mellom anna ved at dei vedtekne lempingane i delingsmodellen vert vidareført, og ansvarsperioden for arbeidsgjevarane for sjukeløn vert auka mindre enn i framlegget frå regjeringa Jagland.

Dei auka løyvingane samanlikna med regjeringa Jagland sitt budsjettframlegg har regjeringa Bondevik hovudsakleg dekt inn ved endringar i skatte- og avgiftsopplegget. Mindre investeringar i oljesektoren og auka satsing på sparestimulerande tiltak vil òg ha ein dempande effekt på økonomien.

Desse medlemene viser til forståing om at Framstegspartiet og Høgre vil røysta subsidiært for budsjettframlegget til sentrumspartia. Desse medlemene viser til at Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sine stortingsgrupper i samband med dette vil fremja ein del endringar til regjeringa Bondevik sitt budsjettframlegg. Dei viktigaste endringane er:

Reduserte skattar frå privatpersonar og næringsliv, som inneber eit provenytap for staten på 2.145 mill. kroner samanlikna med regjeringen Bondevik sitt framlegg. Dei viktigaste endringane er at trygdeavgifta vert vidareført på dagens nivå, og at innslagspunkta for toppskatt vert justert i tråd med framlegget frå regjeringen Jagland.

-	Reduserte avgifter: 655 mill. kroner (bilavgifter, tobakks- og alkoholavgifter, seteavgift på fly).

-	Refusjonsordninga for norske sjøfolk vert vidareført. I løpet av våren skal det føretakast ei evaluering av ordninga for å gjera ordninga meir målretta.

-	Arbeidsgjevarperioden for sjukeløn vert ytterlegare redusert med 1 dag i høve til regjeringen Bondevik sitt framlegg.

-	Auka løyvingar innan helse: 120 mill. kroner.

-	Auka løyvingar til politiet: 50 mill. kroner.

Desse endringane innebær auka utgifter eller reduserte inntekter med til saman 3.335 mill. kroner, samanlikna med regjeringa Bondevik sitt framlegg i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Dette er i hovudsak dekt inn ved å redusera andre offentlege utgifter, spesielt løyvingane til arbeidsmarknadstiltak, ved noko auka utbytte frå statsselskap og ved å redusera statleg byggjeaktivitet meir enn det regjeringa Bondevik gjorde framlegg om. I det høvet gjer desse medlemene merksam på at ubrukte midlar til arbeidsmarknadstiltak i 1997 (1.185 mill. kroner ) vert overført til bruk i budsjettåret 1998.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det fremgår av komiteinnstillingen at disse medlemmer gir sin subsidiære tilslutning til forslaget til rammevedtak for statsbudsjettet for 1998 fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget innebærer endringer av regjeringen Bondeviks budsjettforslag etter forhandlinger og i forståelse med Fremskrittspartiet og Høyre. Det understrekes at tilslutningen er subsidiær og at disse medlemmer opprettholder sitt prinsipale forslag til rammevedtak, jf. pkt. 3.3.27 i denne innstilling.

Disse medlemmer har funnet det riktig å bidra til flertall for et statsbudsjett som ligger nærmere disse medlemmers prinsipale syn enn regjeringen Jaglands og regjeringen Bondeviks budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår et vesentlig annet opplegg enn Regjeringen for 1997. Opplegget har en klar næringsprofil idet reduksjoner i en rekke skatter og avgifter inngår. Dessuten lettes skatte- og avgiftstrykket for næringsdrivende som rammes av delingsmodellen samt for enkeltmennesker. Disse medlemmer mener videre det er en forutsetning med en klarere prioritering av de oppgaver staten bør beskjeftige seg med, og dermed en svekkelse av andre oppgaver andre kan drive både rimeligere og bedre.

Disse medlemmer har merket seg at de fleste partier på Stortinget behandler budsjettbalansen nærmest som « en hellig ku ». Etter disse medlemmers syn er den ikke det, og burde heller ikke være det. Norsk økonomi er meget god, særlig takket være norske skattebetalere og næringsliv som i meget stor grad har sørget for denne høykonjunkturen. Det forventes mer tilbake enn økt skatte- og avgiftsbyrde og symbolske påplusninger som ikke vil løse noen av våre hovedutfordringer. Disse medlemmer mener derfor det er på tide med et krafttak særlig innen helsevesenet og eldreomsorgen. På sikt vil disse medlemmer arbeide for større konkurranseutsetting og effektivisering, men vil vise til at slike prosesser tar tid, og at det derfor også er behov for økt offentlig finansiering innenfor dagens system for løsning av viktige velferdsoppgaver.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres alternative budsjett er vesentlig bedre tilpasset behovet for moderasjon i økonomien enn forslagene fra de to regjeringer. Utgiftsveksten i Høyres alternativ er om lag 6 mrd. kroner lavere enn i regjeringen Jaglands forslag, og om lag 10 mrd. kroner lavere enn i regjeringen Bondeviks forslag. Høyres budsjettalternativ er dermed i større grad tilpasset behovet for en stram finanspolitikk. Videre foreslår Høyre skatte- og avgiftslettelser som i seg selv gir rom for lavere pris- og lønnsvekst. Samtidig er det i skattelettelsene en kraftig satsing på sparestimulerende tiltak. På en positiv måte kan dette bidra til lavere etterspørsel i økonomien, og derved redusere presstendensene.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår en betydelig satsing på veiinvesteringer i tråd med flertallets innstilling til Norsk veg- og vegtrafikkplan. Videre foreslår Høyre en helsesatsing med vekt på blant annet nasjonal kreftplan, kjøp av medisinsk utstyr og satsing på stykkprisfinansiering. For justissektoren foreslår Høyre økte driftsmidler til politi og lensmenn, og en satsing på kriminalomsorg. Høyre foreslår også økt satsing på utdanning, med særlig vekt på høyere utdanning.

Disse medlemmer viser til at Høyre går mot de bedriftsfiendtlige forslagene om utvidet arbeidsgiveransvar i sykelønnsordningen og økt verdsetting av aksjer i formuesskatten. Høyre går også mot forslagene om økt boligskatt. Videre går Høyre mot forslagene til økte avgifter, blant annet på biler, drikkevarer, tobakk og flyreiser, og foreslår i stedet flere lettelser blant annet i engangsavgiften på biler og dieselavgiften. Høyre foreslår også lettelser i toppskatten, ved å heve innslagspunktet til 270.000 i klasse 1, sammen med redusert klassefradrag. Under formuesskatten støtter Høyre forslaget til redusert sats, og foreslår samtidig å heve fribeløpene. Høyre går mot forslaget om å redusere særfradragene for alder, og foreslår å øke bevilgningene til bostøtteordningen for pensjonister.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg medfører en svekket budsjettbalanse på i underkant av 3 mrd. kroner i forhold til det som ble foreslått av regjeringen Jagland i Gul bok. Ca. 1/3 er midler avsatt i fond for alternativ energi, ca 1/3 økt bistand og ca 1/3 utstyrsinvesteringer i skole- og helsesektoren.

I hovedsak har Sosialistisk Venstreparti lagt opp til å omprioritere innefor rammen. Det er det stor mulighet for, ikke minst ved å gjøre endringer i miljøpolitisk retning som å redusere oljeutvinningen på sikt ved å skru ned investeringstempoet, og å øke skattene for de rikeste her i landet.

Dette medlem viser til at bl.a. følgende forslag er satsingsområder for Sosialistisk Venstreparti i budsjettet for 1998:

Skole og utdanning: Sosialistisk Venstreparti foreslår 600 mill. kroner til opprustning av grunnskolen og tilskudd til skolebøker, 3-ukers etterutdanning for lærere, opptrapping av IT-investeringer i skolen, gratis utlån av skolebøker i videregående skole, behovsprøvd fullstipendiering av borteboende elever i videregående skole, fjerning av egenandeler ved leirskoleopphold, lavere studierente og økt stipendandel for studenter.

-	2 etterutdanningsreformer i påvente av den store: 12 ukers etterutdanning for lærerne i løpet av fireårsperioden, 3 uker i 1998. Det foreslås arbeidsgiveravgiftsfritak for etter- og videreutdanning. Dette er ikke minst et viktig tiltak for små og mellomstore bedrifter med begrensede ressurser.

Reduserte forskjeller: Det fremmes forslag om en mer rettferdig beskatning med bl.a. 28 % skatt på mottatt aksjeutbytte og en spekulasjonsavgift på annenhånds omsetning av aksjer. Videre legges det opp til omfattende tiltak for å løfte de med svakest økonomi: Gjennom skattesystemet ved lettelser i bunn, reduserte egenandeler på sentrale helsetjenester og økte minstepensjoner.

-	Det foreslås å øke frikortgrensen for ungdom med 10.000 kroner.

-	Det foreslås selvstendige rettigheter til fødselspenger for fedre.

-	Det legges opp til å redusere foreldrebetalingen i barnehagene og å øke antallet deltidsplasser. Totalt bevilges det 590 mill. kroner ekstra til dette formålet.

En miljøpolitisk omlegging: Det opprettes et eget forskningsprogram for fornybar energi på 1 mrd. kroner, det bevilges betydelige midler til opprusting av inneklimaet i skolene, det bevilges 200 mill. kroner ekstra til kommunale avløpstiltak, investeringene i jernbanen trappes kraftig opp slik at Jernbaneplanen faktisk følges opp og det bevilges betydelige beløp til å ruste opp skoleveiene.

Dette medlem legger til grunn at barn og ungdom er viktigere enn olje. Dette følges opp i Sosialistisk Venstrepartis opplegg for budsjettet i 1998: Barn og unge settes i fokus på mange ulike budsjettområder.

Dette medlem mener at budsjettforliket mellom regjeringen Bondevik og Fremskrittspartiet og Høyre representerer en dreining til høyre på flere områder - ikke minst i skattepolitikken. Det legges opp til skatteletter i forhold til regjeringen Jagland bla i form av 65-prosentregelen (som nå blir en 80-prosentregel), lettelser i delingsmodellen og økt aksjerabatt i formuesskatten. Disse forslagene er stikk i strid med regjeringen Bondeviks uttalte målsetting om å redusere forskjellene.

Dette medlem kan heller ikke se at budsjettforliket vil føre til noen som helst omprioritering til fordel for viktige samfunnsoppgaver som miljø og utdanning.

Dette medlem vil, når det gjelder kommuneøkonomien, vise til at budsjettforslaget faktisk representerer en betydelig svekkelse i de frie inntektene utover reduksjonen i skattøre for kommunene. Tabellen nedenfor viser at kommunene vil få reduserte økonomiske ressurser til disposisjon neste år:

		Endring i
	Endring i	forhold til
Elementer i det justerte budsjettopplegg for å	forhold til	Bondeviks
sikre subsidiær H/FrP-støtte	Jagland	tilleggsprp

Likningsverdi på boliger totalt
- herav fylker	-124 mill.	-124 mill.
- herav kommuner	-103 mill.	-103 mill.
Aksjerabatt på ikke børsnoterte selskaper, kommuner
(fra 100 til 70 til 65 %)	-500 mill.	-70 mill.
Redusert arbeidsgiverperiode, sjukepenger,
kommunesektorens andel	+150 mill.	+50 mill.
Pensjonspremie for lærere i grunnskolen, konsekvens
av etterslep fra nov/des 97 som kommunene må
betale i 98.	-225 mill.	0
Økt rammetilskudd (musikkskoler)	+10 mill	0
Økt egenbetaling sjukehjem	+130 mill.	0
SAMLET FOR KOMMUNESEKTOREN	-559 mill.	-144 mill.

Dette medlem mener at inndekningsforslagene i budsjettforliket mellom regjeringen Bondevik og Fremskrittspartiet og Høyre enten går i feil retning, eller er lite reelle. Den kraftige økningen av utbytte i statsselskaper som det legges opp til, vil utvilsomt føre til et ytterligere press for privatisering - ikke minst av Telenor. Statsselskapene må dessuten forholde seg til en lite forutsigbar eier ved at utbytteuttak brukes for å saldere budsjettet. Dette medlem kan ikke se at kutt i ymseposten eller overføring av underforbruk av midler fra 1997 representerer noen reell reduksjon av utgiftene.

3.2 Ny departementsstruktur

3.2.1 Samandrag frå St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)

Ved regjeringsskifte 17. oktober 1997 ble det foretatt enkelte endringer i ansvarsdelingen mellom statsrådene. For å skape samsvar mellom departementsinndelingen og de enkelte statsråders ansvarsområde vil Regjeringen gjennomføre visse justeringer i departementsstrukturen. Endringene vil bli gjennomført med virkning fra 1. januar 1998. Endringene innebærer at hele eller deler av bevilgninger må flyttes fra et departements budsjett til et annet, og at navn på departementer, kapitler m.v. endres. Endringen er:

-	Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) nedlegges, og sammen med Arbeidsavdelingen i det nåværende KAD overføres PSD til et nytt Arbeids- og administrasjonsdepartement (AAD).

-	Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) nedlegges og det opprettes et Kommunal- og regionaldepartementet (KRD).

-	Forvaltningen av tilskudd til trossamfunn m.v. overføres fra Justisdepartementet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

-	Ansvarsdelingen mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker innebærer endret kap.- og postinndeling på Utenriksdepartementets budsjett.

-	Ansvaret for nasjonal planlegging og arbeidet med langtidsprogrammet tilbakeføres fra nåværende PSD til Finansdepartementet.

-	Deler av samordningsansvaret for Regjeringens IT-politikk overføres fra nåværende PSD til Nærings- og handelsdepartementet (NHD).

Budsjettmessige konsekvenser

Nedenfor gis en summarisk redegjørelse for de bevilgninger som foreslås flyttet mellom departementene. En mer utførlig omtale er gitt i den departementsvise gjennomgangen.

Flytting av Arbeidsavdelingen i Kommunal- og arbeidsdepartementet til et nytt Arbeids- og administrasjonsdepartement

Det overføres 16,35 mill. kroner fra kap. 500 post 01 til kap. 1500 post 01.

Det overføres 4,7 mill. kroner fra kap. 500 post 21 til kap. 1500 post 21.

Kap. 500 endrer betegnelse til « Kommunal- og regionaldepartementet », og kap. 1500 endrer navn til « Arbeids- og administrasjonsdepartementet ».

Organisasjonsendringen medfører nye kapittelnumre for budsjettkapitlene som berører programkategoriene 19.00 og 19.10:

-	Kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten endres til kap. 1590.

-	Kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten endres til kap. 4590.

-	Kap. 591 Arbeidsmarkedstiltak endres til kap. 1591.

-	Kap. 3591 Arbeidsmarkedstiltak endres til kap. 4591.

-	Kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede endres til kap. 1592.

Forvaltningen av tilskudd til trossamfunn

Det foreslås å overføre 100.000 kroner fra kap. 400 Justisdepartementet til kap. 200 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i forbindelse med overføringen av tilskuddsordningen.

Det foreslås opprettet et nytt kap. 210 Tilskudd til trossamfunn m.v. og privateide skole- og kirkebygg med følgende poster:

-	Ny post 70 Tilskudd til registrerte trossamfunn foreslås bevilget med 42,8 mill. kroner

-	Ny post 71 Tilskudd til uregistrerte trossamfunn foreslås bevilget med 4,4 mill. kroner

-	Ny post 72 Tilskudd til livssynssamfunn foreslås bevilget med 12,8 mill. kroner

-	Ny post 73 Tilskudd til Norges frikirkeråd foreslås bevilget med 643.000 kroner.

Dette er de samme beløpene - til sammen 60,6 mill. kroner - som er foreslått bevilget i St.prp. nr. 1(1997-1998) på tilsvarende poster under kap. 472. Dette kapitlet foreslås nå avviklet.

I forbindelse med opprettelsen av nytt kap. 210 foreslås tilskuddet til privateide skole- og kirkebygg under kap. 249 post 73, med bevilgningsforslag på 10,3 mill. kroner, overført til kap. 210 ny post 75 Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg.

Overføring av IT-oppgaver fra nåværende Planleggings- og samordningsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet

I forbindelse med overføring av oppgaver foreslås 4,3 mill. kroner overført fra kap. 1500 Planleggings- og samordningsdepartementet, fordelt med 0,9 mill. kroner på post 01 og 3,4 mill. kroner på post 21, til kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, med 0,9 mill. kroner på post 01 og 3,4 mill. kroner på post 21.

Tilbakeføring av ansvaret for nasjonal planlegging og arbeidet med langtidsprogrammet fra nåværende Planleggings- og samordningsdepartementet til Finansdepartementet

I forbindelse med tilbakeføringen reduseres bevilgningen under kap. 1500 post 01 med 4,5 mill. kroner.

Ansvarsdelingen mellom Utenriksministeren og Statsråden for utviklingssaker

Kap. 153 post 70 flyttes til kap. 191 post 78 (ny), og kap. 153 post 71 flyttes til kap. 192 post 72 (ny).

3.2.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tar til etterretning at regjeringen Bondevik har valgt å gjennomføre enkelte mindre endringer av departementsstrukturen. I tråd med konstitusjonell praksis legger Stortinget dette til grunn, bl.a. i budsjettbehandlingen.

3.3 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 1998 etter den vedtekne inndelinga i rammeområde

3.3.1 Rammeområde 1 Kapitla som er tildelte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen under Planleggings- og samordningsdepartementet og kapitla som gjeld Pensjonstrygda for sjømenn, avtalefesta pensjon og pristilskott

3.3.1.1 Samandrag

Tabell 1
Tabellen viser de postene under rammeområde 1 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 1

				St.prp. nr. 1
Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	Tillegg nr. 1 , 02 og 03

20		Statsministerens kontor
		(jf. kap. 3020)
	1	Driftsutgifter	35.300.000	40.300.000
				(5.000.000)
21		Statsrådet (jf. kap. 3021)
	1	Driftsutgifter	63.450.000	66.650.000
				(3.200.000)
1500		Administrasjons- og
		arbeidsdepartementet
	1	Driftsutgifter	98.458.000	109.408.000
				(10.950.000)
	21	Spesielle driftsutgifter	47.580.000	43.880.000
				(-3.700.000)
1542		Tilskudd til Statens Pensjonskasse
		og Pensjonsordningen for
		apoteketaten
	60	For kommunale tjenestemenn	1.215.991.000	-
				(-1.215.991.000)
	72	For lærere i grunnskolen	-	439.500.000
				(439.500.000)
1543		Arbeidsgiveravgift til
		folketrygden
	60	For kommunale tjenestemenn	94.348.000	-
				(-94.348.000)
1580		Bygg utenfor husleieordningen
	30	Igangsetting av byggeprosjekter	-	10.000.000
				(10.000.000)
	31	Videreføring av byggeprosjekter	2.197.250.000	2.097.250.000
				(-100.000.000)
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)
	24.1	Driftsinntekter	-1.976.555.000	-1.977.654.000
				(-1.099.000)
	24.5	Til investeringsformål	969.623.000	970.722.000
				(1.099.000)
	31	Videreføring av byggeprosjekter	1.186.740.000	986.740.000
				(-200.000.000)
		Sum utgifter ramme 1	12.729.552.000	11.584.163.000
				(-1.145.389.000)
5445		Statsbygg (jf. kap. 2445)
	39	Avsetning til investeringsformål	969.623.000	970.722.000
				(1.099.000)
		Sum inntekter ramme 1	1.702.229.000	1.703.328.000
				(1.099.000)
		Sum netto ramme 1	11.027.323.000	9.880.835.000
				(-1.146.488.000)

3.3.1.2 Partistøtte

Komiteen viser til at det i St.prp. nr. 1(1997-1998) for Kulturdepartementet under kap. 335 post 72 Tilskudd til pressekontor, foreslås å fjerne den delen av bevilgningen som går til pressekontor med tilknytning til de politiske partiene som er representert på Stortinget. Begrunnelsen er at denne bevilgningen mer har preg av å være støtte til partiene enn pressestøtte. Posten reduseres med ca 7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte er uenige i denne reduksjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har i sine respektive forslag til rammevedtak lagt inn økning av ramme 1 med 16,015 mill. kroner. Økningen skal fordeles på kap. 1530 prisjustering av postene 70-74 som utgjør 4,865 mill. kroner, post 75 Europatilskuddet til partiene med 6,150 mill. kroner og post 70 med 5 mill. kroner som er en kompensasjon for bortfall av støtte til partienes pressekontorer.

Flertallet har dekket økningen inn ved tilsvarende reduksjon av ramme 21 i sine respektive forslag til rammevedtak, jf. avsnitt 3.3.21.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 1 er etter dette kr 11.043.338.000.

3.3.1.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

På terskelen til et nytt årtusen står landet overfor en rekke utfordringer som følge av en hurtig teknologisk utvikling, økt internasjonal konkurranse, endringer i befolkningssammensetningen og en ventet reduksjon i oljeinntektene. Disse medlemmer ser Planleggings- og samordningsdepartementet som et viktig redskap i arbeidet med å se fremover og klargjøre de mulighetene vi som en liten nasjon har i et slikt langsiktig perspektiv. Hovedutfordringen ligger, etter disse medlemmers oppfatning i at departementet skal bidra til et helhetlig og langsiktig planleggingsperspektiv som stimulerer aktørene i offentlig forvaltning og samfunnet for øvrig til samhandling og nyskapning. Disse medlemmer vil legge vekt på at forvaltningen på en effektiv måte skal kunne ivareta politiske prioriteringer, brukernes krav og samfunnsmessige behov. Oppgavene må løses på en måte som ivaretar rettssikkerhet, likebehandling og medvirkning. Disse medlemmer forutsetter derfor at offentlig sektor skal fungere hensiktsmessig på alle plan, og at helhetsperspektivet ligger til grunn for all saksbehandling. Disse medlemmer ser at fremveksten av informasjonssamfunnet reiser nye utfordringer. Dette krever samordning av informasjonsteknologien for at det skal bli et effektivt og brukervennlig virkemiddel for forvaltningen. Det er viktig at vi har en dynamisk offentlig sektor som vet å utnytte de mulighetene som IT til enhver tid gir samtidig som det enkelte menneskets behov ivaretas og en sikrer like muligheter for alle. Disse medlemmer minner om at enkeltindividets deltakelse i framtidas yrkes og samfunnsliv vil måtte basere seg på kompetanseheving og resultatansvar. Et strammere arbeidsmarked og knapphet på visse typer arbeidskraft innebærer nye utfordringer for inntektspolitikken.

Disse medlemmer ser at konkurransepolitikken er et viktig element for en økt verdiskaping og sysselsetting. Stadig flere markedsområder har i de siste årene gjennomgått reguleringsreformer. Dette har ført til at offentlige monopoler er erstattet med mere konkurransebaserte løsninger. Dermed har virkeområdet for konkurranselovgivningen blitt vesentlig utvidet. Utviklingen gjør det nødvendig etter disse medlemmer sin oppfatning å intensivere overvåkning av markeds- og konkurranseforholdene bl.a. ved å innføre tiltak som kan gi Konkurransetilsynet enda større slagkraft. Disse medlemmer støtter derfor en økning på Konkurransetilsynets budsjettpost.

Disse medlemmer konstaterer at et enstemmig storting i forbindelse med Trontaledebatten i oktober 1996 ba om at man skulle sette igang en ny maktutredning.

Disse medlemmer viser til omtalen av dette i regjeringen Jaglands budsjettproposisjon.

Disse medlemmer konstaterer at Statsbygg skal dekke det statlige behov for lokaler samtidig som det sørges for en effektiv og lønnsom utnyttelse av eiendomsmassen. Statsbyggs virksomhet kan deles inn i fire hovedområder som rådgivning, byggherrefunksjon, eiendomsutvikling og eiendomsforvaltning. Innenfor disse hovedområdene skal det tas hensyn til funksjonalitet, miljø, økonomi, design og arkitektonisk helhet.

Disse medlemmer viser til flertallsmerknad under avsnitt 3.3.1.2 om prisjustering av partistøtten, opprettholdelse av Europatilskuddet til partiene og kompensasjon for bortfall av støtte til partienes pressekontor. Disse medlemmer legger inn økning av ramme 1 med 16,015 mill. kroner. Økningen dekkes inn under ramme 21 Ymse, jf. avsnitt 3.3.21.

3.3.1.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde har merka seg at Regjeringa tek sikte på å oppretta eit Arbeids- og administrasjonsdepartement (AAD) frå 1. januar 1998. I samband med dette fell tidlegare ansvar for overordna samordning bort, medan det vert føreteke ein del endringar elles når det gjeld ansvarsområde. Desse medlemene støttar dei føreslåtte endringane til omorganisering.

Desse medlemene er nøgde med at Regjeringa vil sjå samla på verksemda i offentleg og privat sektor, og dessutan på arbeidsmarknads-, inntekts-, konkurranse- og forvaltingspolitikken. Samstundes vil den politiske utforminga på desse områda verte samordna.

Desse medlemene ser positivt på at Regjeringa har endra framlegg til mandat og retningsliner for utgreiinga om makt og demokrati som Stortinget samrøystes vedtok skulle utgreiast. Hovedtemaet i utgreiinga er vilkåret for det norske folkestyret og endringar i desse. Desse medlemene vil her peika på kor viktig det er at det for enkeltmennesket skal vere høve til å påverka eigne livsvilkår.

Desse medlemene viser til fleirtalsmerknad under avsnitt 3.3.1.2 om prisjustering av partistøtta, om å føre vidare Europatilskotet til partia og kompensasjon for bortfall av støtte til pressekontora til partia. Desse medlemene legg inn auke av ramme 1 med 16,015 mill. kroner i samband med dette, mot tilsvarande reduksjon under ramme 21 Ymse, jf. avsnitt 3.3.21.

Etter desse framlegga vert ny netto totalsum for rammeområde 1 på 9.796.850.000 kroner.

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener at partier som er representert på Stortinget og som er etablert i 1/4 av landets fylker skal ha rett til presse- og informasjonsstøtte.

3.3.1.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 1 settes til 9.764.323.000 kroner. Innenfor ramme 1 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 1.702.229.000 kroner, og at utgiftene settes til 11.466.552.000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har programfestet en fjerning av partistøtten. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om fjerning av partistøtten over en 2 års periode, slik at partiene gis anledning til å omstille seg.

Disse medlemmer vil i størst mulig grad redusere pensjonene i AFP-ordningen. AFP er en avtale mellom partene i arbeidslivet og bør således finansieres av disse. En statlig oppmuntring av disse ordninger i perioder med et stramt arbeidsmarked kan virke svært negativt.

Disse medlemmer ønsker å redusere Statsbyggs aktiviteter når det gjelder bygging av nye bygg og fullføring av igangsatte prosjekter. Disse medlemmer mener Statsbygg bør avhende en del prosjekter og generelt redusere aktiviteten. Disse medlemmer mener generelt at Staten har for mange bygg og at man i større utstrekning bør leie fremfor å eie. Disse medlemmer ønsker på en rekke områder å avskaffe/redusere offentlig aktivitet, dette vil igjen redusere behovet for lokaliteter. Byggemarkedet etterspør arbeidskraft og det er viktig å stimulere til privat byggeaktivitet fremfor statlig.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.2 for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.1.6 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 1 settes til netto 9.879.667.000 kroner. Innenfor ramme 1 foreslår Høyre inntekter på til sammen 1.702.229.000 kroner, og utgifter på til sammen 11.576.896.000 kroner. Hovedtrekkene i Høyres forslag til disponering innenfor ramme 1, sammenlignet med Regjeringens forslag er reduserte bevilgninger til statlig byggevirksomhet, gjennom Statsbygg og bygg utenfor husleieordningen. Videre foreslås å fjerne pristilskuddet til frakt av drivstoff, med unntak for Nord-Norge. Tilskuddet til tjenestemannsorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond foreslås fjernet. Det foreslås å heve opptjeningstiden for maksimal tilleggspensjon fra 20 til 30 år, noe som gir reduserte bevilgninger til Avtalefestet pensjon. Tilskuddet til de politiske partier foreslås prisjustert. Disse medlemmer går inn for justering av partistøtten og å beholde Europa-tilskuddet til partiene, samt at det gis kompensasjon for bortfallet av støtten til partienes pressekontor, jf. avsnitt 3.3.1.2.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.2 for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 1.

3.3.1.7 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går inn for å opprettholde støtten til europaspørsmål over kap. 1530 post 75. Dette medlem mener det fortsatt foreligger et stort behov for informasjon omkring dette temaet, ikke minst på bakgrunn av EØS-avtalen og en mulig innføring av en felles EU-valuta som vil kunne ha konsekvenser for Norge. Dette medlem mener denne støtten bygger opp under viktige demokratiske prinsipper. Dette medlem viser til fellesmerknad under avsnitt 3.3.1.2 om prisjustering av partistøtten, opprettholdelse av Europatilskuddet til partiene og kompensasjon for bortfall av støtte til partienes pressekontor. Dette innebærer en økning under ramme 1 med 16,015 mill. kroner, som er dekket inn under rammen for Ymse, jf. avsnitt 3.3.21. Ut over dette har ikke dette medlem endringsforslag på dette rammeområdet.

Dette medlem slutter seg til flertallet som går inn for å prisjustere partistøtten, opprettholde Europatilskuddet til partiene og kompensere for bortfall av partienes pressekontor. Rammen vil dermed bli foreslått økt med 16,015 mill. kroner.

Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 1 er etter dette kr 11.043.338.000.

3.3.2 Rammeområde 2 Kapitla som er tildelte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen under Barne- og familiedepartementet og kapitla som gjeld fødsels- og adopsjonspengar under folketrygda

3.3.2.1 Samandrag

Tabell 2
Tabellen viser de postene under rammeområde 2 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 2

830		Foreldreveiledning og
		samlivstiltak
	70	Samlivstiltak	-	6.000.000
				(6.000.000)
841		Familievern og konfliktløsning ved
		samlivsbrudd
	70	Utviklings- og
		opplysningsarbeid m.v.	2.360.000	3.860.000
				(1.500.000)
852		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som
		adopterer barn fra utlandet	10.500.000	17.500.000
				(7.000.000)
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	63	Særskilte tiltak	13.500.000	18.500.000
				(5.000.000)
	70	Tilskudd til Rostad ungdomsheim og
		Rostad ettervernsheim	2.090.000	10.090.000
				(8.000.000)
	71	Forskning, utvikling og
		opplysningsarbeid m.v.	25.610.000	27.610.000
				(2.000.000)
857		Barne- og ungdomstiltak
	79	Tilskudd til internasjonalt
		ungdomssamarbeid m.v.	11.110.000	12.110.000
				(1.000.000)
2530		Fødselspenger og adopsjonspenger
	70	Fødselspenger til yrkesaktive	6.130.000.000	6.134.000.000
	73	Adopsjonspenger m.v.	69.000.000	69.500.000
				(4.000.000)
		Sum utgifter ramme 2	24.805.041.000	24.840.041.000
				(35.000.000)
		Sum inntekter ramme 2	17.622.000	17.622.000
				(-)
		Sum netto ramme 2	24.787.419.000	24.822.419.000
				(35.000.000)

3.3.2.2 Merknader frå medlemmene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmer har som mål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, samt full likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmene vil ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, samt videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og forbrukerforvaltning.

Disse medlemmer mener at barne- og familiepolitikken har gjennom hele 1990-tallet vært et viktig satsingsområde. Disse medlemmene vil påpeke at det har gitt vesentlige forbedringer som f.eks. sterk utbygging av barnehager, bedret kvalitet og kapasitet i barnevernet, utvidete permisjonsordninger i forbindelse med fødsel og barneomsorg, bedre muligheter for fedrene til deltakelse i barneomsorg, utbygging av rådgivning og veiledning for barnefamiliene og hjelpetilbud overfor gjeldsrammede personer. Disse medlemmene vil allikevel vise til at det fremdeles gjenstår viktige utfordringer og uløste oppgaver frem mot årtusenskiftet.

Disse medlemmer viser den sterke satsingen på barnehager som er i budsjettet for 1998, og den handlingsplanen som er vedlegg til proposisjonen.

Disse medlemmer støtter budsjettforslaget for 1998, som legger opp til å bruke 10 mill. kroner til en forsøksordning med gratis pedagogisk korttidstilbud til alle femåringer i bydelen Gamle Oslo. Dette er et skritt i riktig retning mot å se på muligheten for å innføre gratis kjernetid for alle barn i barnehage.

Disse medlemmer ønsker ikke å støtte en kontantstøtte til småbarnsfamiliene, i tillegg til de kontantoverføringene vi allerede har gjennom småbarnstillegget og barnetrygden. Disse medlemmene viser til at vi overfører over ca 13 milliarder i kontantstøtte gjennom barnetrygden, og til sammenligning ca 4 milliarder på barnehager. Disse medlemmene mener at den beste måten å møte barnas og foreldrenes behov, om mer tid sammen samtidig som en sikrer valgfriheten, er å bygge ut tjenestetilbud og utvide permisjonsordningene. Disse medlemmene mener at kontantstøtten står for et nytt prinsipp når det gjelder velferdsordninger, nemlig at man for utbetalt penger for et velferdsgode man ikke benytter seg av. Disse medlemmene er redd for at dette nye prinsippet kan bli tatt i bruk på andre samfunnsområder også, og dermed undergrave hele det norske velferdssystemet.

Disse medlemmer går inn for en ytterligere utvidelse av fødsels- og adopsjonspengeordningen. Dette for å gi de småbarnsforeldrene som føler tidsklemmen på kroppen, mulighet til å ha mer tid med sine barn.

Disse medlemmer vil legge vekt på at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. Disse medlemmene konstaterer allikevel at reell likestilling mellom kjønnene ikke er nådd.

Disse medlemmer viser til det utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet for barn og unge, som er under arbeid. Disse medlemmene er enig i at det er viktig å styrke oppvekstmiljøet og redusere omfanget av risikoatferd blant barn og ungdom. Disse medlemmene ser det som positivt at programmet skal mobilisere lokale frivillige krefter, kommuner og statlige myndigheter til felles og bred innsats.

Disse medlemmer støtter forslaget om å øke tilskuddet til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Disse medlemmene vil for øvrig vise til våre merknader i forbindelse med behandlingen av det nye regelverket til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Disse medlemmer støtter en helhetlig gjennomgang av forbrukerpolitikken ved å fremme egen stortingsmelding om forbrukerpolitikk og organisering av forbrukerapparatet i løpet av den kommende stortingssesjonen.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 2 er etter dette kr 24.787.419.000.

3.3.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til Sentrumsregjeringa sitt framlegg om ei sterkare satsing på familiepolitikken. Desse medlemene meiner dette er viktig. Familien er samfunnets grunnleggande sosiale eining, det er difor viktig med auka satsing på familiepolitikken.

Desse medlemene er samd med Regjeringa i at det er viktig å få innført ei kontantstøtteordning for småbarnsfamiliane for å sikre reell valfridom når det gjeld omsorgsform for borna. Desse medlemene er kjend med at kontantstøtteordninga og den administrative innretninga vert utgreidd vidare og blir lagt fram for Stortinget som eiga sak våren 1998. Desse medlemene syner til at det er teke omsyn til dei budsjettkonsekvensane av dette i 1998 ved å auke ymseposten med 760 mill. kroner i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og sluttar seg til dette.

Desse medlemene syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om at dei røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane på Barne- og familiedepartementet sitt budsjett vert redusert med 15 mill. kroner i høve til framlegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Netto totalsum for ramme 2 vert då 24.807.419.000 kroner.

3.3.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 2 settes til 24.730.776 000 kroner. Innenfor ramme 2 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 17.622.000 kroner og at utgiftene settes til 24.748.398 000 kroner.

Disse medlemmer mener det er riktig å heve barnetrygden for å styrke barnefamilienes situasjon. Dette vil foreslås gjennomført ved å redusere tilsvarende på barnehageoverføringene. Disse medlemmer mener det er riktig å behandle alle barnefamilier likt enten de får/benytter barnehageplass, velger f.eks. dagmamma eller velger å være hjemme med barna. Disse medlemmer vil også at barnehagene skal være mer fleksible i forhold til dagens strenge forskrifter, slik at det vil være mulig å drive barnehager rimeligere enn i dag. Forsøk gjennomført av enkelte kommuner i samarbeid med Barne- og familiedepartementet viser at dette er mulig.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.2(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.2.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 2 settes til 25.435.419.000 kroner, som er 628 mill. kroner mer enn sentrumspartienes justerte budsjettforslag. Innenfor ramme 2 foreslår Høyre at inntektene settes til om lag 17.622.000 kroner, og at utgiftene settes til om lag 25.453.041.000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre innenfor ramme 2 foreslår å innføre kontantstøtte for barn mellom 1 og 2 år, tilsvarende den statlige støtten pr. barnehageplass. Dette er første skritt mot et samfunn der barnefamiliene gis reell valgfrihet mht. å organisere sin tilværelse etter egne ønsker og behov. Familiene, særlig småbarnsfamiliene, trenger mer tid for å kunne styrke sin omsorgsrolle. Høyre ønsker også i dette budsjettet å gi barnefamiliene reell valgfrihet ved å styrke den økonomiske handlefriheten. Høyre har siden 1981 konsekvent støttet barnefamiliene ved å tilføre økninger i de økonomiske overføringene. Imidlertid har småbarnsfamiliene fremdeles en anstrengt økonomi. I Longva-utvalget om overføringer til barnefamiliene heter det ( NOU 1996:13 ):

« Selv om barnefamiliene har hatt en gunstig inntektsutvikling i de senere årene, er ikke deres inntektsnivå spesielt høyt sammenlignet med andre grupper. Småbarnsfamiliene ligger noe under, og skolefamiliene noe over gjennomsnittet for alle husholdninger, enten vi ser på inntekt etter skatt pr. forbruksenhet eller disponibel inntekt pr. forbruksenhet. »

Disse medlemmer viser til at familiemønsteret i Norge har gjennomgått store endringer. F.eks. har 44 % av barn som fødes i Norge ugifte foreldre. Kvinner har inntatt arbeidslivet, og dette betyr at en stadig større del av barns hverdag tilbringes under det offentliges vinger. I barnehagene finner viktig verdimessig påvirkning og oppdragelse sted. For noen familier er dette ønskelig, andre ønsker å oppdra barna selv. Det er ikke et mål at alle barn skal ha det likt i de første leveårene. Det er nettopp de individuelle forskjellene som eksisterer mellom mennesker som skaper drivkraft og mangfold i samfunnet.

Disse medlemmer støtter sterkt den likestillingen som har skjedd mellom kjønnene de siste tiårene. Problemstillingen i dagens Norge for småbarnsfamiliene er ikke så mye kamp for likestilling, men kamp mot klokken. Høyre ser det som en viktig oppgave å tilrettelegge forholdene for barnefamiliene slik at man får mulighet til å ha mer tid sammen.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår en rekke mindre kutt innenfor ramme 2, på til sammen vel 100 mill. kroner. Dette bidrar til at staten i større grad konsentrerer sin virksomhet om offentlige kjerneområder. Den største reduksjonen Høyre foreslår, er å fjerne midlene til morsmålstrenere i barnehager.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.2 for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 2.

3.3.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener barn og unge bør prioriteres først i denne budsjettbehandlingen. Sosialistisk Venstreparti fremmer i dette budsjettet en rekke konkrete forslag under mange budsjettområder som vil bidra til å bedre barn og unges hverdag. Dette medlem vil trekke fram følgende forslag fra Sosialistisk Venstreparti tilhørende denne rammen:

Barnevern og barne- og ungdomsarbeid: Dette medlem mener barnevernet har sterkt behov for en styrking - både ressurs og personellmessig - for å kunne drive et helhetlig arbeid. Dette medlem mener arbeidet både må drives på forebyggingssiden og i forhold til barn og unge som allerede har problemer. Barnevernet skal fungere til barn og ungdoms beste. Dette medlem er bekymret for at « mappebarna » fra noen år tilbake nå er i ferd med å bli et problem igjen. Særlig i de store byene sliter barnevernet med mange problemer.

Dette medlem mener at forebyggende barne- og ungdomsarbeid er svært viktig. Fritidsaktiviteter og kultur er avgjørende for barn og ungdoms livskvalitet. Dette medlem går inn for økte bevilgninger til denne sektoren. Dette medlem mener det er viktig å satse på tiltak der ungdom selv bidrar aktivt. Eksempler på dette kan være ungdomspatruljer i bydeler, der ungdom snakker med ungdom. Samarbeidet mellom barn/ungdom og utekontakt, politi, miljøarbeidere og andre lokale nettverk bør etter dette medlems vurdering være et viktig satsingsområde. Dette medlem viser til at styrking av barne- og ungdomsorganisasjonene er en prioritert oppgave for Sosialistisk Venstreparti. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti bl.a. vil foreslå følgende under budsjettbehandlingen:

-	40 mill. kroner ekstra til barne- og ungdomsvernet.

-	15 mill. kroner ekstra til barne- og ungdomspsykiatri.

-	En styrking av det rusforebyggende arbeidet.

Barn, barnehager - økt valgfrihet for småbarnsforeldre: Dette medlem viser til at mange kommuner har lagt ned barnehageplasser i løpet av 1997. Samtidig står 1-3 åringer i ventekø på barnehageplass. Dette medlem viser videre til at mange kommunale og private barnehager har sett seg nødt til å øke foreldrebetalingen så mye at en del foreldre ikke har råd til å ha barna sine i barnehage. Tilbudet om deltidsplasser i barnehager har blitt betydelig redusert i mange kommuner de siste årene. Det betyr at mange foreldre som ønsker barnehageplass for sine barn i noen timer per dag ikke har mulighet til å velge dette - viss de ikke samtidig er villige til, eller har mulighet til, å betale full oppholdsbetaling. Dette medlem ønsker større mulighet til fleksible oppholdstider i barnehager og større mulighet til at foreldre kan redusere sin egen arbeidstid. Høye oppholdsbetalinger i barnehagene er en bit av familieøkonomien som hindrer dette. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti bl.a. foreslår å øke driftstilskuddet og omstillingstilskuddet med 590 mill. kroner for at oppholdsbetalingen skal reduseres og for å utvikle flere deltidstilbud i barnehagene.

Selvstendige rettigheter til fødselspenger for fedre: Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å innføre selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre. Dette medlem går inn for en modell der far får egen rett til fødselspenger dersom mor etter fødselen går ut i arbeid eller påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid. Denne modellen vil - basert på et anslag om at 5.000 fedre tar 12 uker hver - koste om lag 200 mill. kroner i 1998.

Andre forslag: Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår en rekke påplussinger til barne- og familieformål innenfor en ansvarlig budsjettramme. Blant annet vil Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen foreslå at:

-	Barnetrygden prisjusteres. Dette har en budsjettvirkning på 290 mill. kroner for 1998.

-	Tilskuddene til krisetiltak økes med 5 mill. kroner.

-	Det bevilges 4,5 mill. kroner ekstra til familievern og konfliktløsning ved samlivsbrudd.

-	Det bevilges 28 mill. kroner ekstra til familie- og likestillingspolitisk forskning. Herunder forsøksordninger med deling av arbeid.

-	Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til kompetansesenter for likestilling og forskningsformidling.

-	Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til likestillingsombudet.

-	Det bevilges 10,5 mill. kroner ekstra til adopsjonsstøtte.

-	Det bevilges 5 mill. kroner til Forbrukerrådet.

Dette medlem viser til at stortingsflertallet fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre vil vedta å øke rammen for Ymseposten med 760 mill. kroner som skal dekke innføring av kontantstøtte for 1-åringer med virkning fra 1. august 1997.

Dette medlem viser til at Regjeringen vil legge fram for Stortinget en egen melding om utforming og opptrapping av kontantstøtten.

Dette medlem varsler at Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med behandlingen av den nevnte melding vil fremme alternative forslag til kontantstøtte som vil forbedre småbarnsforeldres mulighet til å kombinere hensynet til barn med yrkesaktivitet. Dette medlem viser til forslag i denne innstilling om å innføre egne rettigheter for fedre til fødselspermisjon og økt statlig støtte til barnehagene. Dette medlem viser til at kontantstøtte for 1-åringer og 2-åringer kan bety økte statlige utgifter med 3,7 mrd. kroner i årsvirkning. Dette medlem mener at så omfattende bevilgninger kan benyttes på en bedre måte til beste for småbarn, f.eks. ytterligere utvidelse av fødselspermisjonen og den delen av fødselspermisjonen som er forbeholdt far, bedre og reelle muligheter til å benytte tidskontoordningen, økt støtte til barnehageutbygging og mer fleksible oppholdstider i barnehagene, lavere oppholdsbetaling i barnehagene m.m.

Dette medlem viser til at slike forslag til bedre ordninger for småbarnsforeldre vil møte det presset småbarnsfamilier møter både når det gjelder tid og når det gjelder økonomi på en bedre måte enn å innføre kontantstøtte. Dette medlem konstaterer at det utfra de ulike partienes programmer i utgangspunktet ikke var flertall for å innføre kontantstøtte, men at dette flertallet har oppstått etter forhandlinger om sentrumserklæringen.

Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 2 er etter dette kr 25.979.419.000.

3.3.3 Rammeområde 3 Kapitla som er tildelte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen under Kulturdepartementet

3.3.3.1 Samandrag

Tabell 3
Tabellen viser de postene under rammeområde 3 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 3

320		Allmenne kulturformål
	60	Lokale og regionale kulturbygg	25.050.000	35.050.000
				(10.000.000)
	73	Nasjonale kulturbygg	51.300.000	53.700.000
				(2.400.000)
	76	Markering av tusenårsskiftet	-	22.000.000
				(22.000.000)
	78	Ymse faste tiltak	37.842.000	38.142.000
				(300.000)
321		Stipend og garantiinntekter
	73	Kunstnerstipend m.m.	68.768.000	77.768.000
				(9.000.000)
322		Billedkunst, kunsthåndverk og
		design (jf. kap. 3322)
	61	Tilskudd til fylkeskommunale
		kulturoppgaver	8.739.000	8.889.000
				(150.000)
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)
	1	Driftsutgifter	95.937.000	97.437.000
				(1.500.000)
	70	Nasjonale institusjoner	114.407.000	115.057.000
				(650.000)
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	67.921.000	69.271.000
				(1.350.000)
	78	Ymse faste tiltak	90.651.000	93.651.000
				(3.000.000)
324		Teater- og operaformål
		(jf. kap. 3324)
	60	Scenekunst i fylkeskommunene	-	2.422.000
				(2.422.000)
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	181.845.000	183.845.000
				(2.000.000)
	73	Operaen i Kristiansund	-	5.500.000
				(5.500.000)
	78	Ymse faste tiltak	31.503.000	26.003.000
				(-5.500.000)
326		Språk-, litteratur- og
		bibliotekformål (jf. kap. 3326)
	73	Noregs Mållag	-	1.240.000
				(1.240.000)
	74	Det Norske Samlaget	-	5.254.000
				(5.254.000)
	78	Ymse faste tiltak	39.456.000	33.262.000
				(-6.194.000)
328		Museums- og andre
		kulturvernformål (jf. kap. 3328)
	45	Større utstyrsanskaffelser og
		vedlikehold	7.900.000	6.900.000
				(-1.000.000)
	60	Tilskuddsordning for muséer	108.082.000	109.082.000
				(1.000.000)
	70	Nasjonale institusjoner	106.488.000	109.088.000
				(2.600.000)
	72	Knutepunktinstitusjoner	11.580.000	13.580.000
				(2.000.000)
	78	Ymse faste tiltak	40.589.000	39.867.000
				(-722.000)
335		Pressestøtte
	72	Tilskudd til pressekontorer	2.500.000	2.900.000
				(400.000)
	75	Tilskudd til samiske aviser	7.700.000	8.000.000
				(300.000)
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner	35.300.000	35.550.000
				(250.000)
341		Idrettsformål
	71	Idrettsstipend	4.200.000	4.300.000
				(100.000)
		Sum utgifter ramme 3	3.164.928.000	3.224.928.000
				(60.000.000)
		Sum inntekter ramme 3	1.313.707.000	1.313.707.000
				(-)
		Sum netto ramme 3	1.851.221.000	1.911.221.000
				(60.000.000)

3.3.3.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmer ser at endringer i samfunnet har gitt endrede rammevilkår for kulturpolitikken. Utviklingen er preget av internasjonalisering, kommersialisering og nye utfordringer blant annet innenfor informasjonsteknologien. Konkurransen vil skjerpes på kulturfeltet. For å sikre et mangfoldig kunst- og kulturliv er det etter disse medlemmers oppfatning en avgjørende betydning at offentlige myndigheter har ansvar for å opprettholde og videreutvikle kunst- og kulturinstitusjonene. Norge er et lite språksamfunn som bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk.

Disse medlemmer er opptatt av kunstnernes kår og ønsker i framtiden å arbeide for å etablere særskilte stipendordninger til unge og nyutdannede kunstnere. Disse medlemmene understreker at et slikt arbeid må skje i samhandling mellom departementet og kunstnerorganisasjonene.

Disse medlemmer er opptatt av at utsmykningen av statlige byggeprosjekt innarbeides i kostnadsrammen for det enkelte byggeprosjekt. Utsmykningsfondet bør få ansvar for at utsmykningen blir gjennomført brukervennlig og med høy kvalitet. Disse medlemmer ønsker at det fremmes en stortingsmelding om arkitektur.

Disse medlemmer er opptatt av at det skal skapes ny musikk og nye verker og de skal formidles til flest mulig. Den kunstneriske fornyelsen må favne om et stort spekter av musikalske uttrykk og rette seg mot mange forskjellige publikumsgrupper.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 34 (1996-1997), Langtidsprogrammet 1998-2001 hvor det slås fast at « Norge mangler et tidsmessig bygg for opera, musikk/teater. Regjeringen vil derfor påta seg det kulturpolitiske løftet som bygging av en ny opera innebærer ».

Disse medlemmer forventer at det legges fram en stortingsmelding om operasaken i løpet av høsten 1997. Like viktig som lokaliseringsdebatten er debatten om hva det nye operahuset skal inneholde. En ny opera bør stimulere til nyskaping og trekke nye og større publikumsgrupper. Det bør derfor vurderes å gjøre operahuset til et møtested for ulike musikalske og sceniske uttrykksformer, samtidig som en åpner for sambruksmuligheter og kunstnerisk nytenkning på tvers av genre.

Disse medlemmer ser viktigheten av samarbeid mellom staten og lokale myndigheter innenfor kulturområdet. Det er derfor viktig at signalprosjektene som er satt igang videreføres fram til år 2005. Dette vil skape nytenkning i kulturpolitikken, både på statlig og lokalt plan. Signalprosjektene må ha overføringsverdi og idiskapningsfunksjon for andre kommuner og et viktig distriktspolitisk virkemiddel på kultursektoren.

Disse medlemmer ser nødvendigheten av å sette i verk tiltak med sikte på større integrering av personer med flerkulturell bakgrunn i norsk kulturliv. Dette gjelder både som publikum, utøvere og ressurspersoner.

Disse medlemmer ønsker at markeringen av tusenårsskiftet skal foregå med røtter i historien og med blikket rettet mot framtida. En slik markering vil, etter disse medlemmer sin oppfatning, best forberedes gjennom et selskap hvor Kulturdepartementet har aksjemajoriteten. Det er viktig at dette selskapet arbeider nært sammen med kommunene for at selve markeringen skjer i hele landet.

Disse medlemmer mener at grunnlaget for mediapolitikken skal være å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 3 er etter dette kr 1.851.221.000.

3.3.3.3 Merknader frå medlemmene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til sentrumregjeringa si vektlegging av kultur og verdidebatt, og ser det som positivt at den alt frå starten har styrka kultursektoren. Desse medlemene meiner at Regjeringa gjennom budsjettframlegget har styrka både lokal/frivillig kulturaktivitet og auka satsinga på profesjonelle kulturtilbod.

Desse medlemene ser dei auka løyvingane til lokale og regionale kulturbygg som viktig for å oppretta fleire fysiske møteplassar i kommunane, der det vert lagt til rette for aktivitet og deltaking. Auken i løyvingane til stipend og hospitantordning for yngre kunstnarar vil gje fleire høve til å utvikle seg og medverke til større geografisk spreiing.

Desse medlemene syner vidare til at Regjeringa gjer framlegg om å vidareføra tilskotet til fleire svært viktige kulturtiltak og verksemder som er foreslått strokne i St.prp. nr. 1(1997-1998). Framlegget om ei raskare opptrapping av løyvingane til markeringa av tusenårsskiftet er avgjerande for at planlegginga kan komme fort i gang og for å sikra ei verdig markering.

Desse medlemene viser elles til framlegget frå Regjeringa om å auka Kulturdepartementet sitt budsjett med 60 mill. kroner i høve til St.prp. nr. 1(1997-1998).

Desse medlemene syner til dei samtalane som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om at dei røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane på kap. 335 Pressestøtte vert redusert med 15 mill. kroner i høve til framlegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Netto totalsum for ramme 3 vert då 1.896.221.000 kroner.

3.3.3.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 3 settes til 774.188.000 kroner, som er betydelig lavere enn Regjeringens forslag. Innenfor ramme 2 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 1.313.707.000 kroner og at utgiftene settes til 2.087.895.000 kroner.

Disse medlemmer mener at kultur er et meget vidt begrep som hver enkelt innbygger tillegger særlige egenskaper. Det som oppfattes som positiv kultur av en person kan oppfattes som vulgaritet for en annen. Skillelinjene i norsk kultur går ikke på den individuelle oppfatning av kulturbegrepet, men mellom den kulturen som er støttet av offentlige midler og den kulturen som ikke omfattes av slike støtteordninger.

Disse medlemmer mener kultur er noe som dyrkes frem av et samfunn på ulik basis. Kultur kan være noe helt personlig eller noe som oppfattes som allemannseie. Disse medlemmer vil at kulturen skal være helt fri for politisk styring, noe som vil gjøre den folkestyrt slik at folkets oppfatning av kultur vil styre kulturpolitikken og kulturutviklingen i landet. I det ligger også at statlige støtteordninger som garantilønn, kunstnerstipend, billettsubsidiering ved operaen og lignende ordninger reduseres eller fjernes. Dersom en kunstner vil leve av sine kunstneriske fremstillinger bør vedkommende fremme den kunst som er salgbar uten statlige støtteordninger.

Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiets kulturpolitikk tar utgangspunkt i at hver enkelt selv betaler for de kulturelle tilbud man vil benytte seg av. På denne måten vil enhver eksisterende forskjellsbehandling mellom ulike kulturtilbud forsvinne. Etter disse medlemmers syn er det ingen prinsipielle ulikheter mellom en operaforestilling eller f.eks. en rockekonsert.

Disse medlemmer vil generelt bruke kulturpenger på noen nasjonale viktige bygg/tiltak. For øvrig vil vi prioritere den « vanlige kultur » fremfor « finkultur ».

Barn, ungdom og eldre vil prioriteres fremfor godt etablerte mennesker. Idrettslag, musikk og bl.a. amatørteaterlag vil komme inn under disse forslag.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.2(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.3.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 3 settes til netto 1.510.921.000 kroner. Innenfor ramme 3 foreslår Høyre at inntektene settes til 1.313.707.000 kroner og at utgiftene settes til 2.824.628.000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår omprioriteringer innenfor en ramme av 30 mill. kroner, med sikte på å styrke både nasjonale institusjoner og verdifulle regionale og lokale kulturtiltak. I samsvar med Høyres prinsipielle standpunkt foreslår disse medlemmer å fjerne pressestøtten.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.2(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 3.

3.3.3.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kultur og kunst er viktig for å gjøre samfunnet rikere på opplevelser. Det gir oss muligheter til å utvikle skapende evner og identitet. Kunst og kultur er først og fremst goder i seg selv, men er også bra for folkehelsa og gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden omkring oss. Det er derfor viktig å gi rom for nyskapning og nytenkning og samarbeid mellom flere kunst- og kulturarter.

Dette medlem ser positivt på planene om å markere tusenårsskiftet. Kunst og kultur vil stå helt sentralt i feiringen. Feiringen må bidra til å styrke det flerkulturelle arbeidet. En tusenårsmarkering som gir varig verdi, krever god planlegging. Sosialistisk Venstreparti vil øke ramme 3 med 200 mill. kroner og mener at det vil bidra til at « Norge er best mulig rustet for å møte forandring ved at vi denne gangen skal være mer opptatt av hva vi kan lære av andre, enn hva andre kan lære av oss. »

Dette medlem vil trekke fram følgende forslag fra Sosialistisk Venstreparti tilhørende denne rammen:

Allmenne kulturformål

Dette medlem mener at det må settes av mer midler til presentasjon av utenlandsk kultur i Norge. Midlene må i større grad enn i dag benyttes til å invitere kunstnere fra nye landsmenns hjemland.

Dette medlem mener også det er behov for en styrking av innkjøpsordningen av skjønnlitteratur, særskilt med et behov for en styrking av innkjøp av barne- og ungdomslitteratur.

Dette medlem ser også et klart behov for å styrke lokale og regionale kulturbygg, slik at kultur når ut til hele befolkningen.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen bl.a. vil foreslå at:

-	det bevilges 38.850.000 kroner ekstra til tiltak i regi av Norsk Kulturfond

-	det bevilges 40 mill. kroner ekstra til lokale og regionale kulturbygg.

Stipend og garantiinntekter

Dette medlem viser til at det i St.meld. nr. 47 (1996-1997) om kunstnere ble gjort et arbeid for å gjennomgå og styrke stipend og garantiinntektsordninger til kunstnere.

Dette medlem ser ikke at dette arbeidet er fulgt opp på en god nok måte i de fremlagte budsjett og mener at det må en ytterligere styrking til for å gi kunstnerne muligheter til å utvikle seg videre og styrke kunstens plass.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen bl.a. vil foreslå at:

-	det bevilges 21 mill kroner ekstra til stipend og garantiordninger.

Billedkunst, kunsthåndverk og design

Dette medlem vil spesielt påpeke viktigheten av å styrke tiltak for utsmykking av offentlige bygg samt også gi kunstnere mulighet til utstillingsstipend.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen bl.a. vil foreslå at:

-	det bevilges 5 mill. kroner ekstra til utsmykking av offentlige bygg

-	det bevilges 2 mill. kroner ekstra til utstillingsstipend

-	det bevilges 1 mill. kroner ekstra til etablering av regionale formsentra.

Musikkformål

Dette medlem mener det er spesielt viktig med satsing på musikktilbud regionalt og lokalt, i form av musikkfestivaler, knutepunktinstitusjoner som festspillene i Bergen og Nord-Norge og region-/landsdelsinstitusjoner som symfoniorkestrene i Tromsø, Trondheim, Kristiansand og Stavanger.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gjør en rekke påplusninger på dette området innenfor en ansvarlig budsjettramme. Bl.a. vil Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen foreslå at:

-	det bevilges 4,5 mill. kroner ekstra til festivaler

-	det bevilges 1,5 mill. kroner ekstra til festspillene i Bergen og Nord-Norge

-	det bevilges 1,8 mill. kroner ekstra til symfoniorkestre

-	det bevilges 1 mill. kroner ekstra til musikkverksteder/flerkulturelle musikkprosjekt

-	det bevilges 2,2 mill. kroner ekstra til musikkselskapet «Harmonien».

Teater- og operaformål

Dette medlem mener det er viktig å gi amatørkulturen og det profesjonelle kulturlivet et løft, og mener det er av stor viktighet å styrke både de regionale og nasjonale teatrene, slik at det også gis mulighet til nyoppsetninger og utviklingsarbeid.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå at:

-	det bevilges 7,5 mill. kroner ekstra til nasjonale institusjoner

-	det bevilges 9,8 mill. kroner ekstra til region-/landsdelsinstitusjoner

-	det bevilges 2.650.000 kroner ekstra til Teaterbåten Innvik og Landsforbundet Teatrets venner.

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Dette medlem mener at det er viktig å se at bibliotek har og vil få en stadig mer sentral plass i utdannings- og informasjonssamfunnet. I lys av dette er det viktig å styrke bibliotektjenesten, og særlig den mobile bibliotektjenesten og enkelte spesialbibliotek.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen bl.a. vil foreslå at:

-	det bevilges 5 mill. kroner ekstra til mobilbibliotektjenesten

-	det bevilges 3,4 mill. kroner ekstra til spesialbibliotek.

Museums- og andre kulturvernformål

Dette medlem vil peke på museenes sentrale rolle når det gjelder å skape bevissthet om mangfold og egenart, både når det gjelder naturforhold og kultur- og samfunnsforhold i det ganske land.

Dette medlem ser museums- og kulturvernarbeidet som særlig viktig for å øke kunnskapen om fortiden, skape innsikt i noen av sammenhengene i tilværelsen, og derved styrke identitetsfølelsen.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår en rekke påplusninger til museumsformål innen en ansvarlig budsjettramme. Sosialistisk Venstreparti vil under budsjettbehandlingen bl.a. foreslå at:

-	det bevilges 3 mill. kroner ekstra til tilskuddsordninger for museer

-	det bevilges 2,5 mill. kroner ekstra til Stiklestad Nasjonale Kultursenter

-	det bevilges 22,9 mill. kroner til ulike lokale og regionale museer.

Film- og medieformål

Dette medlem mener det er viktig å støtte utvikling av norsk filmproduksjon.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå følgende:

-	det bevilges 5 mill. kroner ekstra til produksjonstilskudd.

Pressestøtte

Dette medlem mener det fremdeles er av stor viktighet å opprettholde tilskuddet til pressekontor og pressekontorene er fremdeles, etter dette medlems mening, et behov som er til stede. Dette er viktig selv om tilknytningen er blitt noe løsere siden ordningens opprinnelse.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen bl.a. vil foreslå følgende:

-	det bevilges 7 mill. kroner ekstra til pressekontor.

Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 3 er etter dette kr 2.050.721.000.

3.3.3.7 Radiodekning i Barentshavet

Komiteen viser til at Noregs Fiskarlag i en årrekke har gjentatt kravet om en bedre radiodekning i Barentshavet. Dette vil bety bedre sikkerhet og økt trivsel for dem som ferdes på havet. Komiteen ber om at det gis omtale av dette spørsmålet i Revidert nasjonalbudsjett 1998.

3.3.4 Rammeområde 4 Kapitla som er tildelte utanrikskomiteen under Utanriksdepartementet, Justisdepartementet og Miljøverndepartementet

3.3.4.1 Samandrag

Tabell 4
Tabellen viser de postene under rammeområde 4 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 4

101		Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)
	1	Driftsutgifter	468.748.000	474.848.000
				(6.100.000)
102		Særavtale i utenrikstjenesten
	1	Driftsutgifter	120.507.000	121.907.000
				(1.400.000)
153		Bistand til andre prioriterte
		områder
	70	Tilskudd til palestinske områder	135.000.000	-
				(-135.000.000)
	71	Tilskudd til gjenoppbygging av det
		tidligere Jugoslavia	120.000.000	-
				(-120.000.000)
154		Opplysningsarbeid, organisasjonsliv
		og mellomfolkelig samarbeid
	71	Tilskudd via frivillige
		organisasjoner	680.000.000	705.000.000
				(25.000.000)
155		Miljø og naturressursforvaltning
	71	Tilskudd til utvidet
		miljøsamarbeid	207.500.000	154.800.000
				(-52.700.000)
157		Næringsutvikling og økonomisk
		utvikling (jf. kap. 3157)
	75	Tilskudd til blandede kreditter	115.000.000	100.000.000
				(-15.000.000)
159		Tilskudd til ymse hjelpetiltak
	70	Tilskudd	88.062.000	80.762.000
				(-7.300.000)
161		Generelle bidrag
		- FN-organisasjoner
	70	Tilskudd til FNs utviklingsprogram
		(UNDP) og underliggende fond	570.000.000	590.000.000
				(20.000.000)
166		Gjeldslettetiltak
	70	Tilskudd til fond for
		internasjonale gjeldsoperasjoner	245.000.000	295.000.000
				(50.000.000)
191		Hjelp til flyktninger og
		menneskerettighetstiltak
	1	Driftsutgifter	2.500.000	1.100.000
				(-1.400.000)
	75	Tilskudd til annen flyktningehjelp
		og menneskerettigheter	238.000.000	163.000.000
				(-75.000.000)
	77	Tilskudd til humanitær bistand til
		det tidligere Jugoslavia	130.000.000	-
				(-130.000.000)
	78	Tilskudd til palestinske områder	-	135.000.000
				(135.000.000)
192		Fred, forsoning og demokrati
	1	Driftsutgifter	-	1.400.000
				(1.400.000)
	70	Tilskudd - globale	95.000.000	70.000.000
				(-25.000.000)
	71	Tilskudd til humanitær bistand og
		demokratitiltak i det tidligere
		Jugoslavia og ODA-godkjente
		OSSE-land	-	230.000.000
				(230.000.000)
	72	Tilskudd til gjenoppbygging av det
		tidligere Jugoslavia	-	120.000.000
				(120.000.000)
195		Tiltak for flyktninger i Norge,
		godkjent som utviklingshjelp (ODA)
	21	Spesielle driftsutgifter	205.200.000	185.200.000
				(-20.000.000)
197		Bistand til Sentral- og Øst-Europa
		og internasjonale miljøtiltak
	76	Tilskudd til internasjonale
		klima- og miljøtiltak	32.664.000	85.364.000
				(52.700.000)
		Sum utgifter ramme 4	12.318.432.000	12.378.632.000
				(60.200.000)
		Sum inntekter ramme 4	43.969.000	43.969.000
				(-)
		Sum netto ramme 4	12.274.463.000	12.334.663.000
				(60.200.000)

3.3.4.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmer tar utgangspunkt i at Norge både har en moralsk forpliktelse og en egen interesse av å delta aktivt i en stadig mer integrert verden. Den gjensidige avhengigheten øker på tvers av landegrensene i takt med økt internasjonalisering. Det er derfor behov for å opprettholde et høyt nivå på Norges internasjonale engasjement.

I sitt forslag til statsbudsjett for 1998 vil Arbeiderpartiet styrke innsatsen i forhold til de aller fattigste. Disse medlemmer viser til at regjeringen Jagland foreslår å øke den offisielle bistanden med 870,1 mill. kroner. Samtidig styrkes fattigdomsorienteringen ved at minst 50 % av den bilaterale bistanden skal gå til Afrika, hvor særlig innsatsen for grunnutdanning og primærhelse vil bli prioritert. Også innenfor den multilaterale bistanden vil disse medlemmer styrke innsatsen til utdanning og helse. Disse medlemmer har en målsetting om å øke utviklingshjelpen til 1 % av BNI i takt med at det blir mulig å anvende midlene på en effektiv måte. For å legge til rette for en slik utvikling ønsker Disse medlemmer å styrke forvaltningskapasiteten i NORAD, blant annet gjennom flere stillinger.

Disse medlemmer vil videreføre støtten til demokratiutvikling og en bærekraftig, markedsorientert økonomi i reformlandene i Sentral- og Øst-Europa. Arbeiderpartiet vil, under Samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa særlig prioritere samarbeidet med Russland og de baltiske stater. Hovedsatsingsområdene er demokratiutvikling, miljøtiltak, næringssamarbeid og infrastrukturutvikling. I forholdet til Russland vil man særlig legge vekt på å styrke atomsikkerheten i Nordvest-Russland.

Disse medlemmer vil videreføre og trygge EØS-samarbeidet, og styrke de øvrige forbindelsene med EUs medlemsland. Dette er et grunnlag for å sikre norske interesser i forhold til EU, ikke minst i forhold til sysselsettingen og næringslivet i Norge.

Disse medlemmer vil styrke innsatsen for menneskerettighetene, det internasjonale apparat for megling, konfliktløsning og fredsbevarende operasjoner, særlig gjennom FN og OSSE. Vi vil videreføre Norges sterke engasjement for FN, og være en aktiv bidragsyter i arbeidet med å reformere organisasjonen.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 4 er etter dette kr 12.274.463.000.

3.3.4.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde seier seg godt nøgd med Regjeringa si satsing i sørpolitikken og støttar framlegget om ein gradvis auke av bistanden. Noreg er moralsk forplikta til å hjelpa dei fattigaste i verda. Desse medlemer merkar seg at Regjeringa aukar løyvinga til gjeldslettetiltak med 50 mill. kroner samanlikna med regjeringen Jagland, og er nøgd med at Regjeringa vil vere ein pådrivar for internasjonal gjeldslette til dei fattigaste landa.

Desse medlemene støtter Regjeringa sitt framlegg om at utgiftene til opphald for flyktningar ikkje skal dekkjast av midlar til bistand. Dette framlegget vil, saman med framlegget om at bidrag til globale miljøtiltak heller ikkje skal dekkjast over dette budsjettet, gjere framstillinga av bistandssatsinga klarare.

Desse medlemene støttar Regjeringa sitt framlegg om at dei frivillige organisasjonane får auka sine tilskott til arbeid med bistand med 25 mill. kroner. Dei frivillige organisasjonane gjer eit viktig arbeid overfor dei aller fattigaste i utviklingslanda. Desse medlemene meiner det er avgjerande at Noreg tek sitt ansvar for FN sitt arbeid med utvikling og støttar dermed Regjeringa sitt framlegg om at tilskotet til UNDP vert auka med 20 mill. kroner.

Desse medlemene syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om at dei røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane på Utanriksdepartementet sitt budsjett vert redusert med 52,7 mill. kroner. Desse medlemene vil peike på at løyvingane til bistandstiltak likevel er auka med 20 mill. kroner i høve til regjeringa Jagland sitt budsjettforslag. Netto totalsum for ramme 4 vert då 12.281.963.000 kroner.

3.3.4.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 4 settes til 4.590.622.000 kroner. Innenfor ramme 4 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 43.969.000 kroner og at utgiftene settes til 4.634.591.000 kroner.

Disse medlemmer vil foreslå vesentlige reduksjoner når det gjelder de offentlige utgifter til u-hjelp og mener at u-hjelp i første rekke bør være en oppgave for den enkelte som selv bør kunne bestemme hvor pengene skal gå ut fra den kjennskap og den tillit han har til den enkelte person eller organisasjon. Disse medlemmer er oppmerksomme på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom og nød, men vil peke på at dette ofte skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer som ikke bedres ved hjelp av hjelp utenfra. Det har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har vært styrt av en priviligert maktelite som støtter seg til hæren, politiet og et korrupt byråkrati som ofte, i alle fall indirekte er finansiert av u-hjelpsmidler.

Når det gjelder utviklingslandenes gjeldsbyrde, anser disse medlemmer disse land som selvstendige stater som må ha et selvstendig ansvar for sine lån, at disse blir disponert på en forsvarlig måte slik at de kan tilbakebetales i rett tid. Gjeldskrisen er først og fremst et uttrykk for at lånene bare i liten grad har blitt utnyttet til å utvikle et markedsrettet produksjonsliv, men er sløst bort på samme måte som u-hjelpsmidlene.

Disse medlemmer mener Norge fortsatt bør drive katastrofehjelp og annen humanitær hjelp og vil her foreslå en påplussing. Disse medlemmer mener FNs høykommisær for flyktninger er best egnet til å hjelpe flyktninger og har derfor samlet bevilgningene til flyktninger under dette budsjettkap.

Det er disse medlemmers oppfatning at u-landene først og fremst bør utvikles gjennom avvikling av importrestriksjoner, ikke minst på matvarer, slik at vi i større grad kan få anledning til å kjøpe deres varer.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.3(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.4.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 4 settes til 10.923.901.000 kroner, som er snaut 1,4 mrd. kroner lavere enn sentrumspartienes justerte budsjettforslag. Innenfor ramme 4 foreslår Høyre at inntektene settes til 43.969.000 kroner og at utgiftene settes til 10.967.870.000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår økt satsing på humanitær bistand og demokratibygging i Nordvest-Russland og Baltikum, og støtte til bedret atomsikkerhet på Kola. Høyre foreslår også økt satsing på klima- og miljøtiltak i Øst-Europa.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår kutt i ramme 4 i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner innen bistand. Høyres syn er at bistanden har større sjanse for å bidra til utvikling dersom innsatsen konsentreres om færre samarbeidsland. I dag er det for dårlig resultatoppnåelse i norske bistandsprosjekter og prosjekter gjennom FN. Høyre vil også skjerpe kravene til demokrati og menneskerettigheter, og vil trekke tilbake støtten til enkelte land på grunn av menneskerettighets- og demokratisituasjonen.

Disse medlemmer mener det må tas utgangspunkt i behovet for bistand og hva bistanden går til, fremfor å sette mål for hvor stor bistanden skal være og først etterpå ta standpunkt til hvordan ressursene skal fordeles. Konkrete mål om størrelsen på bistanden, uten rot i faktiske prosjekter, har liten sammenheng med en målrettet bistandspolitikk.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.3 for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 4.

3.3.4.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag til bevilgninger over Utenriksdepartementets budsjett er rettet inn mot målsetning om å nå FNs målsetning om 1 % av BNI til utviklingshjelp. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningene til bistand med om lag 1 mrd. kroner i forhold til det budsjettet regjeringen Jagland la frem.

Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti vil legge fram en plan som utfordrer de andre partiene på hvordan Norge kan nå FNs målsetning om å gi 1 % av BNI til utviklingshjelp. Dette er en solidaritet Norge har råd til. Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti særlig går inn for å øke den ubundne bistanden til FN, Afrika og gjeldslettetiltak. I tillegg reduserer Sosialistisk Venstreparti bevilgningene til næringslivet ved å halvere støtten til såkalt parallellfinansiering og kutte all støtte til blandede kreditter.

Dette medlem mener det er viktig at Norge ikke senker sitt ambisjonsnivå når det gjelder støtte til FN og FNs særorganisasjoner. Dette medlem foreslår derfor å øke den direkte støtten til FN og til FNs særorganisasjoner i forhold til Regjeringens opplegg.

Dette medlem legger stor vekt på et aktivt arbeid for å trygge reformprosessen i Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Europas sikkerhet avhenger av et godt samarbeid mellom gamle fiender. Samarbeidsavtalen mellom NATO og Russland er av stor betydning og dette medlem mener det kan bidra til å gjøre NATO til et av de viktigste foraene for alleuropeisk samarbeid. Det langsiktige målet må være å trekke Russland med i det europeiske sikkerhetssamarbeid på alle plan. De to overordnede utfordringer for reformene i Øst-Europa er etter dette medlems vurdering knyttet til demokrati og miljø. Demokratiseringsprosessene går godt, men det er fortsatt et stykke igjen, og det er derfor viktig at Norge holder et høyt nivå på sin støtte. Miljøsituasjonen i flere østeuropeiske land er uhyre vanskelig. Mange av de miljøproblemene disse landene sliter med er problemer som også påvirker Norge. Økt miljøberedskap og bedring av miljøsituasjonen er etter dette medlems syn av vital betydning for disse landenes videre utvikling. Dette medlem vil derfor foreslå å øke støtten til Øst-Europa med om lag 400 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Afrika fortsatt er et kontinent som trenger internasjonal oppmerksomhet og støtte. Det er viktig at Afrika ikke « glemmes » når Norge de siste par år har vendt sitt internasjonale fokus mot Midtøsten og Asia. Dette medlem går derfor inn for å øke den direkte støtten til landene Zambia, Mosambik, Zimbabwe, Uganda og Malawi.

Dette medlem viser til at urbefolkningers kamp for menneskerettigheter, demokrati og utviklingsmuligheter fortsetter, og mye står ugjort. Dette medlem foreslår at det opprettes en ny post under støtten til Mellom-Amerika som øremerkes urbefolkningene på dette kontinentet. Sosialistisk Venstreparti ønsker at det bevilges penger slik at offentlige og private organisasjoner kan søke om midler for prosjekter som har som formål å bedre urbefolkningers levekår. Høyt prioritert bør urbefolkningers egne organisasjoner være.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har protestert kraftig på at en stadig større del av u-hjelpsbudsjettet går til de såkalte næringslivsordningene. Dette medlem foreslår å halvere støtten ved bruk av parallellfinansiering og å kutte all støtte gjennom blanda kreditter.

Dette medlem er imot å bruke penger over bistandsbudsjettet til å dekke utgifter for flyktningers opphold i Norge og deres tilbakevendelse til hjemlandet. Dette er utgifter som dette medlem mener skal dekkes over Kommunaldepartementets budsjett i sin helhet. Dette medlem foreslår derfor å flytte de pengene som gis til bruk for flyktninger i Norge, fra bistandsbudsjettet og over til Kommunaldepartementets budsjett uten at dette går utover målet om at over 1 % av BNI skal gå til u-hjelp.

Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 4 er etter dette kr 13.315.263.000.

3.3.5 Rammeområde 5 Kapitla som er tildelte justiskomiteen under Justisdepartementet

3.3.5.1 Samandrag

Tabell 5
Tabellen viser de postene under rammeområde 5 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 5

400		Justisdepartementet
		(jf. kap. 3400)
	1	Driftsutgifter	211.512.000	211.412.000
				(-100.000)
430		Kriminalomsorg i anstalt
		(jf. kap. 3430)
	1	Driftsutgifter	1.130.336.000	1.137.336.000
				(7.000.000)
432		Kriminalomsorgens utdanningssenter
		(KRUS) (jf. kap. 3432)
	1	Driftsutgifter	64.409.000	69.409.000
				(5.000.000)
435		Kriminalomsorg i frihet
		(jf. kap. 3435)
	1	Driftsutgifter	101.961.000	104.961.000
				(3.000.000)
440		Politi- og lensmannsetaten
		(jf. kap. 3440)
	1	Driftsutgifter	4.703.002.000	4.713.002.000
				(10.000.000)
455		Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
	72	Tilskudd til nød- og
		sikkerhetstjenesten ved
		kystradioene	-	52.000.000
				(52.000.000)
462		Registerenheten i Brønnøysund
		(jf. kap. 3410 og 3462)
	1	Driftsutgifter	103.326.000	105.326.000
				(2.000.000)
463		Datatilsynet (jf. kap. 3463)
	1	Driftsutgifter	9.386.000	10.786.000
				(1.400.000)
472		Trossamfunn m.m.
	70	Tilskudd til registrerte
		trossamfunn	42.780.000	-
				(-42.780.000)
	71	Tilskudd til uregistrerte
		trossamfunn	4.440.000	-
				(-4.440.000)
	72	Tilskudd til livssynssamfunn	12.776.000	-
				(-12.776.000)
	73	Tilskudd til Norges frikirkeråd	643.000	-
				(-643.000)
		Sum utgifter ramme 5	8.971.263.000	8.990.924.000
				(19.661.000)
		Sum inntekter ramme 5	1.830.445.000	1.830.445.000
				(-)
		Sum netto ramme 5	7.140.818.000	7.160.479.000
				(19.661.000)

3.3.5.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmer mener at kampen for et tryggere samfunn og mot kriminalitet er et viktig innsatsområde og må videreføres. Den enkeltes behov for trygghet, lov og orden må imøtekommes. Trygghet og rettssikkerhet er grunnleggende forutsetninger for at velferdssamfunnet skal fungere. Disse medlemmer mener at en god kriminalpolitikk krever at søkelyset rettes både mot det ansvaret hver enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som innvirker på kriminalitetsutviklingen. Vi må slå ned på kriminelle handlinger, men også motvirke og forebygge ulovlige handlinger. Kampen mot kriminalitet kan ikke alene føres innenfor de rammene justissektoren råder over. Arbeiderpartiets strategi er en helhetlig politikk der arbeid til alle, sosial trygghet og små forskjeller er viktig. Et samfunn med rettferdighet og trygghet forebygger og demper sosiale og etniske motsetninger, kriminalitet og vold.

Disse medlemmer har merket seg at en stor del av de kriminelle handlinger begås i beruset tilstand og mener at rusproblematikken derfor må vies spesiell oppmerksomhet. Kriminelle handlinger kan i noen grad forklares, men ikke forsvares. Disse medlemmer legger vekt på at risikoen for oppdagelse må økes og straffen stå i forhold til lovbruddet. Kriminalitet skal ikke lønne seg.

Disse medlemmer viser til at politi- og lensmannsetaten har fått en betydelig stillingsvekst og store bevilgningsøkninger de senere årene som gir et godt grunnlag for at etaten blir enda bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Arbeiderpartiet vil videreføre denne innsatsen. Disse medlemmer vil understreke at politi- og lensmannsetaten skal være synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. En tjeneste basert på nærhet til befolkningen bidrar til at folk føler seg tryggere i lokalsamfunnet. Målsettingen om et desentralisert politi opprettholdes. For å styrke rettssikkerheten legger disse medlemmer vekt på å få til en hurtigere straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av straff. Rettssikkerhet og rettsvern er en kjede hvor alle ledd krever oppfølging. Disse medlemmer legger vekt på at kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppgaver. Et godt samspill mellom fengselsvesenet og friomsorgen er viktig. Arbeidet med å rehabilitere dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane, dvs. å redusere risikoen for tilbakefall, understrekes. I dette arbeidet må en ha et særlig fokus på førstegangsdømte. Disse medlemmer mener at ettervernet for dem som er ferdig med soning må gjøres bedre. Arbeiderpartiet imøteser den bebudede stortingsmeldingen om kriminalomsorgen hvor Stortinget får mulighet til en helhetlig drøfting av kriminalomsorgens innhold og omfang og dens forhold til utviklingen i det øvrige rettssystem.

For å sikre den enkeltes rett til trygghet er kampen mot vold avgjørende. I tillegg til tiltak mot gatevold må det rettes fokus mot all voldskriminalitet, både mot eldre og barn, og mot den volden som skjer i hjemmene. Disse medlemmer mener det er nødvendig å rette en spesiell oppmerksomhet mot seksualisert vold og seksuelle overgrep mot barn.

Disse medlemmer vil at hjelpen og støtten til dem som har blitt ofre for kriminalitet bygges ut. Trygghet er mer enn frihet fra overgrep. Det er også frihet fra frykt.

Etter disse medlemmers oppfatning må arbeidet mot narkotikakriminalitet ha fortsatt høy prioritet. Arbeiderpartiet sier et klart nei til legalisering av bruk av narkotiske stoffer og vil at innsatsen mot narkotikamisbruk og ulovlig innførsel forsterkes.

Disse medlemmer viser til at organisert grenseoverskridende kriminalitet øker. Kriminaliteten er ikke bare blitt mer internasjonal, men også mer kompleks, ugjennomtrengelig og profesjonell. For å møte denne trusselen må det legges vekt på internasjonalt samarbeid og disse medlemmer vil understreke viktigheten av å delta i Schengen-samarbeidet. Norsk flyktninge- og asylpolitikk må føres videre basert på de internasjonale forpliktelser vårt land har. Disse medlemmer vil følge opp de endringer i flyktninge- og asylpolitikken som Jagland la opp til med målsetting om større rettssikkerhet og mer liberal praksis.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 5 er etter dette kr 7.132.179.000.

3.3.5.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til at dei tre partia la til grunn i sitt politiske grunnlag for ei sentrumsregjering at kamp mot kriminalitet og større tryggleik for vanlege folk skulle ha prioritet frå den nye Regjeringa. Trongen for ei større satsing på justissektoren har vorte større dei siste åra som følgje av at talet på utførde straffbare handlingar har auka kraftig sidan starten på 90-talet. Desse medlemene er difor nøgde med at Regjeringa, til tross for ein vanskeleg budsjettsituasjon, har fylgd dette opp i framlegget til statsbudsjett for 1998.

Desse medlemene er nøgde med at Regjeringa nå har løyvd midlar til å setja i gang ei naudsynt rehabilitering av Stavanger kretsfengsel, og vil samstundes understreka at dette må vidareførast med tilstrekkelege midlar i statsbudsjettet for 1999. Regjeringa sitt framlegg om å venta med å ta stilling til nedlegging av hjelpefengsla i Vik og Kongsberg til drøftinga av strukturen på fengsla som vil inngå i den varsla stortingsmeldinga om kriminalomsorg er etter desse medlemene sitt syn ein ryddig framgangsmåte.

Desse medlemene syner dessutan til at kriminalomsorga er styrka i tråd med dei prioriteringar som er lagt i sentrumpartia si regjeringserklæring.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing om at Framstegspartiet og Høgre subsidiært stemmer for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om å auke ramme 5 med 50 mill. kroner, slik at netto totalsum vert på 7.210.479 000 kroner. Av denne ekstra løyvinga vert det gjort framlegg om at 4 mill. kroner vert sett av til auka opptak ved politihøgskulen, resten går til ei styrking av politi- og lensmannsetaten.

3.3.5.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 5 settes til 7.521.179.000 kroner. Innenfor ramme 5 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 1.790.445.000 kroner og at utgiftene settes til 9.311.624.000 kroner.

Disse medlemmer vil påpeke at det siden 1960-tallet har vært en eksplosiv økning av kriminaliteten i Norge, samtidig som kriminaliteten er blitt mer alvorlig, og i større grad enn tidligere har fått internasjonale forgreninger. Ingen regjering har i denne perioden vist ansvar og fulgt opp med forslag om et tilstrekkelig antall polititjenestemenn/lensmannsbetjenter. Resultatet er blitt en lav oppklaringsprosent som stimulerer til økt kriminalitet. Disse medlemmer mener det er behov for en kraftig opprustning av politiet. Ettersom det ikke finnes et tilstrekkelig antall med ferdig utdannede polititjenestemenn til å søke ledige stillinger, må nye stillinger i første rekke komme i form av nye arrestforvaltere og kontorstillinger, slik at fagutdannet politi kan frigjøres til patruljering. Samtidig bør det ansettes flere politijurister.

For å bedre situasjonen på sikt mener disse medlemmer at opptaket ved Politihøgskolen bør økes til 432, som er det samme antallet studenter som ble tatt opp i inneværende år. Økt etterforskningskapasitet ved politiet, økt oppklaringsprosent, og strengere straffereaksjoner må nødvendigvis følges opp med økt kapasitet i domstolene og økt fengselskapasitet.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at det igangsettes nye byggeprosjekt innen « Kriminalomsorg i anstalt », at ingen eksisterende fengsler legges ned før stortinget har drøftet den ventede meldingen om kriminalomsorgen, at eksisterende fengsler settes i forsvarlig stand, og at bemanningen økes for å hindre rømninger. Disse medlemmer vil også styrke « Kriminalomsorg i frihet » for å sikre en bedre kontroll med kriminelle som har fått betingede straffer, er prøveløslatt, eller underlagt sikring i frihet.

Rettsgebyr

Disse medlemmer mener det ikke bør koste så mye å få reist en sak for domstolene at personer som kan ha rett ikke tør prøve sin sak for domstolene. Disse medlemmer er derfor imot å øke rettsgebyret.

Rettsvesen

Disse medlemmer mener at det av hensyn til rettssikkerhet og kvalitet for domstolenes virksomhet og for å kunne få en hurtigere straffesaksavvikling, er særs viktig å forbedre flyten i straffesakskjeden. Det rettssøkende publikum setter stadig større krav til domstolenes tjenester. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til rettsvesenet.

Politi

Disse medlemmer foreslår å øke rammen betydelig. Regjeringen foreslår en kraftig reduksjon av opptaket ved Politihøgskolen som vi ikke kan støtte. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke elevopptaket med ca 70 studenter.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med flere nye stillinger i politiet, og vil foreslå en økning i rammen til dette formål.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.4(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.5.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 5 settes til netto 7.291.179.000 kroner, som er om lag 80 mill. kroner mer enn i sentrumspartienes justerte budsjettopplegg. Innenfor ramme 5 foreslår Høyre at inntektene settes til 1.830.445.000 kroner, og at utgiftene settes til 9.121.624.000 kroner.

Disse medlemmer viser til at store befolkningsgrupper, og spesielt eldre mennesker, i dag føler utrygghet og er usikre på om politi og rettsvesen kan tilby tilstrekkelig beskyttelse mot kriminalitet. Bekjempelse av kriminalitet må føres på mange fronter. Gjennom satsing på familiene, skolen og samspillet mellom generasjonene ønsker Høyre å bidra til respekt for mennesker og verdier, og økt respekt for lov og orden.

Disse medlemmer mener imidlertid ikke at dette er tilstrekkelig. Det er nødvendig med en styrking av politiet, slik at det igjen kan komme på offensiven i forhold til de kriminelle miljøene. Nå er utviklingen i kriminalitet bekymringsfull, med en urovekkende økning i vinnings-, volds- og sedelighetsforbrytelser. Videre ønsker Høyre økt satsing på kriminalomsorg, for å lette tilbakeføringen av fanger til samfunnet etter endt soning.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår økte bevilgninger til politiet på 140 mill. kroner, der om lag en tredjedel skal brukes til kontorpersonale for å frigjøre politifaglig personell til de oppgaver de er utdannet til å gjennomføre. Videre foreslår Høyre økt satsing på Politihøgskolen og på kriminalomsorg. Videre foreslår Høyre enkelte mindre kutt på områder som ikke kan prioriteres nå.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.4(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 5.

3.3.5.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det må gjøres visse omprioriteringer i budsjettmessig sammenheng for å styrke andre deler av justissektoren. Den vekten Justisdepartementets budsjett har hatt de siste årene ser dette medlem som noe høy i forhold til den totale rammen. Det er etter dette medlems syn heller ikke nødvendig med en påplussing på utgifter til deltagelse i Schengen-samarbeid før problematikken er grunnlovsmessig avgjort.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå følgende:

Det reduseres 3 mill. kroner på departementets driftsbudsjett

Det reduseres 4,7 mill. kroner i deltagelse i Schengen-samarbeidet.

Kriminalomsorg i anstalt

Dette medlem viser til at det er et behov for å drive forebyggende virksomhet også overfor innsatte i norske fengsler, og at dette arbeidet må prioriteres i en kriminalpolitisk sammenheng.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå følgende:

« Det bevilges 10,5 mill. kroner ekstra til kriminalomsorg i anstalt. »

Kriminalomsorg i frihet

Dette medlem mener at det er behov for en økning i ettervern for tidligere innsatte. Det arbeidet som gjøres av Kriminalomsorg i frihet er viktig for å forebygge at det begås nye straffbare forhold, samt å bidra til at tidligere straffedømte får en mulighet til å gjenintegreres i samfunnet.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå følgende:

Det bevilges 10,5 mill. kroner ekstra til kriminalomsorg i frihet.

Politi- og lensmannsetaten

Dette medlem mener at det må gjøres en reell styrking av politi- og lensmannsetaten. Synlig patruljerende politi er klart kriminalitetsforebyggende, og i tråd med budsjettprioriteringer i 1997 må det fremdeles gjøres bevilgninger for å styrke dette arbeidet. Det må ansettes administrativt personell i politiet til å gjøre administrative oppgaver som ikke krever politifaglig bakgrunn. Dette vil frigjøre personell til politifaglige oppgaver.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå at det bevilges 25 mill. kroner ekstra til politiet.

Fri rettshjelp

Dette medlem anser studentrettshjelptilbudet som en viktig del av det totale rettshjelptilbud. Studentrettshjelpetiltakene som i dag eksisterer gjør en stor jobb med knappe midler, og håndterer et stort antall saker.

Dette medlem mener at det må gis en styrking av dette tilbudet og det bør utredes et mer rettferdig tilskudd til studentrettshjelpeorganisasjonene, som må legges frem i forbindelse med neste års budsjett.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå at det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til studentrettshjelpetiltakene.

Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 5 er etter dette kr 7.215.618.000.

3.3.6 Rammeområde 6 Kapitla som er tildelte kommunalkomiteen under Kommunal- og arbeidsdepartementet

3.3.6.1 Samandrag

Tabell 6
Tabellen viser de postene under rammeområde 6 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 6

500		Kommunal- og arbeidsdepartementet (jf. kap. 3500)
	1	Driftsutgifter	151.121.000	137.021.000 (-14.100.000)
	21	Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag	24.467.000	19.767.000 (-4.700.000)
521		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521)
	60	Integreringstilskudd	1.297.000.000	1.332.000.000 (35.000.000)
540		Sametinget (jf. kap. 3540)
	51	Samisk næringsråd	18.597.000	20.597.000 (2.000.000)
550		Lokal næringsutvikling
	60	Tilskudd til utkantkommuner	-	28.000.000 (28.000.000)
551		Regional næringsutvikling i fylker og kommuner
	55	Etablererstipend, fond	125.000.000	130.000.000 (5.000.000)
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	74	Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger	409.000.000	439.000.000 (30.000.000)
590		Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 3590)
	1	Driftsutgifter	1.536.182.000	- (-1.536.182.000)
	21	Spesielle driftsutgifter	3.600.000	- (-3.600.000)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	134.953.000	- (-134.953.000)
591		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3591)
	21	Evalueringer, utviklingstiltak mv	11.587.000	- (-11.587.000)
	60	Sysselsetting i offentlig virksomhet	31.943.000	- (-31.943.000)
	70	Formidlingstiltak	140.365.000	- (-140.365.000)
	71	Opplæringstiltak, drift	775.279.000	- (-775.279.000)
	72	Opplæringstiltak, investeringer	4.100.000	- (-4.100.000)
	73	Kurs- og jobbskapingsprosjekter	15.000.000	- (-15.000.000)
592		Spesielle arbeidsmarkedstiltak
		for yrkeshemmede
	21	Evalueringer, utviklingstiltak m.v	4.248.000	- (-4.248.000)
	70	Formidlingstiltak for yrkeshemmede	253.542.000	- (-253.542.000)
	71	Integrering av yrkeshemmede i
		ordinært arbeidsliv	629.675.000	- (-629.675.000)
	72	Skjermede tiltak, drift	1.333.957.000	- (-1.333.957.000)
	73	Skjermede tiltak, investeringer	33.283.000	- (-33.283.000)
1590		Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap 4590)
	1	Driftsutgifter	-	1.536.182.000 (1.536.182.000)
	21	Spesielle driftsutgifter	-	3.600.000 (3.600.000)
	45	Større utstyrsanskaffelser og
		vedlikehold	-	134.953.000 (134.953.000)
1591		Arbeidsmarkedstiltak
		(jf. kap. 4591)
	21	Evalueringer, utviklingstiltak mv	-	11.587.000 (11.587.000)
	60	Sysselsetting i offentlig
		virksomhet	-	31.943.000 (31.943.000)
	70	Formidlingstiltak	-	140.365.000 (140.365.000)
	71	Opplæringstiltak, drift	-	775.279.000 (775.279.000)
	72	Opplæringstiltak, investeringer	-	4.100.000 (4.100.000)
	73	Kurs- og jobbskapingsprosjekter	-	15.000.000 (15.000.000)
1592		Spesielle arbeidsmarkedstiltak
		for yrkeshemmede
	21	Evalueringer, yrkestiltak m.v	-	4.248.000 (4.248.000)
	70	Formidlingstiltak for
		yrkeshemmede	-	253.542.000 (253.542.000)
	71	Integrering av yrkeshemmede i
		ordinært arbeidsliv	-	599.675.000 (599.675.000)
	72	Skjermede tiltak, drift	-	1.363.957.000 (1.363.957.000)
	73	Skjermede tiltak, investeringer	-	33.283.000 (33.283.000)
		Sum utgifter ramme 6	13.669.234.000	13.750.434.000 (81.200.000)
3520		Utlendingsdirektoratet
		(jf. kap. 520)
	4	Diverse inntekter	125.000.000	105.000.000 (-20.000.000)
3590		Arbeidsmarkedsetaten
		(jf. kap. 590)
	4	Salgsinntekter m.m.	306.000	- (-306.000)
	80	Innfordret misbruk av dagpenger	20.700.000	- (-20.700.000)
3591		Arbeidsmarkedstiltak
		(jf. kap. 591)
	2	Opplæringstjenester	1.530.000	- (-1.530.000)
4590		Arbeidsmarkedsetaten
		(jf. kap. 1590)
	4	Salgsinntekter m.m.	-	306.000 (306.000)
	80	Innfordret misbruk av dagpenger	-	20.700.000 (20.700.000)
4591		Arbeidsmarkedstiltak
		(jf. kap. 1591)
	2	Opplæringstjenester	-	1.530.000 (1.530.000)
		Sum inntekter ramme 6	3.709.538.000	3.689.538.000 (-20.000.000)
		Sum netto ramme 6	9.959.696.000	10.060.896.000 (101.200.000)

3.3.6.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmer peker på at en sterk og effektiv offentlig sektor er et nødvendig fundament for å kunne videreutvikle velferdssamfunnet og sikre sysselsettingen i hele landet. Ikke minst er det viktig at kommunene og fylkeskommunene fortsatt tildeles en sentral rolle i dette arbeidet. Den kommunale sektoren er selve bærebjelken i velferdsutviklingen. Det er her lokaldemokratiet utøves, og det er her den videre utviklingen i velferden må komme. Disse medlemmer vil videre peke på viktigheten av å utvikle velferdstilbudene der folk bor. Målet med dette er både å øke tilgjengeligheten til og innflytelsen over de offentlige tjenestene.

Disse medlemmer viser til at det økonomiske opplegget for 1998 søker å videreutvikle velferdssamfunnet innenfor en ansvarlig ramme og i samsvar med Stortingets forutsetninger. Disse medlemmer er enig i at kommunesektoren skal sikres en inntektsutvikling som gjør det mulig for kommuner og fylkeskommuner å trygge velferden til den enkelte. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Jagland i budsjettet fastholder sin satsing på offentlige løsninger og et sosialt sikkerhetsnett framfor den sterkestes rett og privat veldedighet.

Disse medlemmer viser til at det overordnede målet for en helhetlig regionalpolitikk er å utvikle levedyktige regioner i alle deler av landet, med en balansert befolkningssammensetning og et likeverdig sysselsettings- og velferdstilbud. Målet med distriktspolitikken er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Det er viktig å gjøre distriktene til reelle lokaliseringsalternativer for næringslivet og attraktive bosettingsalternativer for befolkningen.

Disse medlemmer ser med bekymring på den framtidige befolkningsutviklingen i deler av Distrikts- og Utkant-Norge. Som et resultat av tidligere fraflytting og manglende fødselsoverskudd vil mange kommuner i framtiden være avhengig av massiv tilflytting for å unngå en nedgang i folketallet. Disse medlemmer mener at dette faktum må gjenspeiles i distriktspolitikken og synes derfor det er positivt at det i St.prp. nr. 1 er utviklet en egen politikk for utkantområder med sterk tilbakegang i befolkningen. Målet med denne er å legge forholdene til rette for at kommunene skal bli bedre i stand til å møte de problemene som stadig fraflytting fører med seg. Disse medlemmer viser at det allerede er utpekt syv pilotkommuner og at St.prp. nr. 1(1997-1998) legger opp til at det blir utpekt opp til 8 flere pilotkommuner i 1998. Disse medlemmer mener dette er en god oppfølging av St.meld. nr. 31 (1996-1997), om distrikts- og regionalpolitikken, og vil framheve at det er viktig at det blir stilt ekstra ressurser til disposisjon for en slik satsing. Det er også viktig at utkantområdene prioriteres innenfor de andre distriktspolitiske ordningene.

Disse medlemmer viser til at den overordnede strategien i bruken av de distriktspolitiske virkemidlene er å utvikle varierte og lønnsomme arbeidsplasser og stimulere verdiskapingen basert på de spesielle forutsetningene i hver region. Disse medlemmer er enig i denne strategien, og viser til at strategien er ivaretatt gjennom den økte satsingen på etableringsstipend, kommunale næringsfond og regionale program for næringsutvikling i St.prp. nr. 1(1997-1998).

Disse medlemmer mener at den distriktspolitiske satsingen viser at St.prp. nr. 1(1997-1998) tar på alvor de utfordringene vi har i distriktene, og spesielt gjelder dette i utkantområder med sterk nedgang i folketallet

Disse medlemmer viser til at det er et hovedmål for boligpolitikken at alle skal kunne disponere en god og rimelig bolig i et godt bomiljø.

I en situasjon med betydelig press i deler av boligmarkedet velger St.prp. nr. 1(1997-1998) å prioritere omsorgsboliger og sykehjem for eldre og boligtilbud for grupper som trenger støtte for å få dekket sitt boligbehov. Disse medlemmer er enig i en slik prioritering og vil understreke at det fordelingspolitiske aspektet er blitt mer sentralt i boligpolitikken. Offentlig støtte må derfor rettes inn mot de som trenger det mest. Virkemidlene i boligpolitikken skal hjelpe til med å utjevne ulikhetene i boforhold og boligmiljø.

Disse medlemmer viser til at det nye regelverket for samordnet bostøtte i St.prp. nr. 1(1997-1998) blir videreført for 1998. I tråd med behovet for målrettede tiltak blir det også i St.prp. nr. 1(1997-1998) fremmet forslag om en økning i bostøtten, der blant annet kostnadene ved kommunale avgifter er tatt med.

Disse medlemmer konstaterer i denne sammenheng at en generell økning av minstepensjonen, slik som den er skissert i budsjettforslaget fra den sittende regjering ( St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)), vil føre til at de minstepensjonister som har behov for bostøtte vil få sin støtte redusert. Disse medlemmer ser også med uro på at en økning i minstepensjonen vil føre til en høyere egenbetaling ved for beboere på alders- og sykehjem på 130 mill. kroner. Disse medlemmer ser her en tendens til at generelle ordninger som en økning av minstepensjonen kan få negative konsekvenser for dem som har størst behov for offentlig støtte.

Disse medlemmer viser generelt til at forslaget til bevilgninger til boligformål i St.prp. nr. 1(1997-1998) øker med 13,7 % eller 1,5 mrd. kroner for 1998.

Disse medlemmer viser til at Husbanken står sentralt i den sosiale boligpolitikken. Husbanken skal medvirke til at alle skal kunne disponere en høvelig bolig. Husbankens ramme er i St.prp. nr. 1(1997-1998) på 8 mrd. kroner i 1998.

Disse medlemmer mener det er positivt at handlingsprogrammet for Oslo indre øst blir fulgt opp med 50 mill. kroner i St.prp. nr. 1(1997-1998).

Disse medlemmer viser til at det overordnede målet for arbeidsmarkedspolitikken er å legge til rette for et effektivt fungerende arbeidsmarked. Disse medlemmer synes i denne sammenheng det er gledelig at vi har fått en positiv utvikling på arbeidsmarkedet. Siden 1993 er 170.000 flere kommet i arbeid, og den registrerte ledigheten er nå kommet ned under nivået for 1988.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at arbeidsmarkedspolitikken aktivt tilpasses utviklingen på arbeidsmarkedet. Utsiktene til vekst i etterspørselen etter arbeidskraft vil kunne forsvare en nedgang i arbeidsmarkedstiltakene i 1998. Disse medlemmer har merket seg at vi, på tross av en registrert ledighet på rundt 3 %, har en mangel på arbeidskraft i visse yrker. For å bidra til målet om et effektivt fungerende arbeidsmarked vil disse medlemmer understreke betydningen av at arbeidsmarkedstiltakene er kompetansehevende. I denne situasjonen vil disse medlemmer også understreke betydningen av å legge økt vekt på formidling. Disse medlemmer merker seg videre at ungdomsgarantien står fast og at tiltaksgarantien for de som mister dagpengerettighetene etter tre år videreføres i 1998.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at flest mulig yrkeshemmede skal ha et tilbud å gå til. I første halvår 1997 var det registrert om lag 54.000 yrkeshemmede, og av disse var 76 % i aktive attføringstiltak. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at disse tiltak videreføres på et høyt nivå.

Disse medlemmer registrerer forslaget om å flytte 30 mill. kroner fra kap. 592 post 71 til post 72 Skjermede tiltak, drift. Disse medlemmer mener at tilskudd til arbeidsmarkedsbedriftene bør styrkes, men ikke ved å kutte på aktiv integrering i ordinært arbeidsliv. Disse medlemmer går derfor imot dette forslaget og vil i stedet styrke kap. 592 post 72 med 78.565 mill. kroner, som dekkes inn ved tilsvarende reduksjon av post 2309.1 Ymse, slik regjeringen Bondevik har funnet grunnlag for.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen Bondevik mener å ha reserver på tiltaksmidler på til sammen 1.185 mill. kroner. Vi forutsetter at disse endringer kan gjennomføres uten reduksjon i tiltaksnivået. Disse medlemmer støtter ikke forslaget om at disse reserver benyttes til å øke budsjettets utgiftsramme for 1998.

Disse medlemmer viser til at det et er overordnet mål at alle, uavhengig av bakgrunn og kjønn, skal ha de samme sjanser, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Disse medlemmer viser videre til at det er trekk ved innvandrernes situasjon og levevilkår i det norske samfunnet som tilsier at det fortsatt er behov for forsterket innsats på flere områder. Ikke minst er det store utfordringer når det gjelder sysselsetting. Selv om den registrerte ledigheten blant innvandrere har falt, er ledigheten fremdeles mye høyere enn for resten av befolkningen. Disse medlemmer mener derfor det er positivt at innvandringsmeldingen er fulgt opp i St.prp. nr. 1(1997-1998) gjennom midler til tiltak som norskopplæring for voksne, grunnskoleopplæring for voksne, gratis korttidsplasser i barnehage og en ordning for juridisk bistand.

Disse medlemmer vil videre vise til at integreringstilskuddet til kommunene i St.prp. nr. 1(1997-1998) er foreslått videreført på samme nivå som for 1997, og at det er satt av 12,5 mill. kroner til prosjekter som tilrettelegger og stimulerer til tilbakevending for flyktninger. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at de flyktninger som ønsker det, skal kunne vende tilbake til sine hjemland.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 6 er etter dette kr 10.038.261.000.

3.3.6.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde er positive til å styrka Kommunaldepartementet som eit samordnande departement. Departementet skal sjå til at det vert gjort konsekvensutgreiingar av framlegg som har innverknad på utviklinga i distrikta. Dette vil vere ei konkret oppfølging av tidlegare vedtak i Stortinget om at det skal gjevast slike utgreiingar. Desse medlemene meiner at det er naudsynt at den distriktspolitiske innsatsen vert styrka for å stansa flyttestraumen, og ser på framlegget om tilskot til utkantkommunar som eit viktig første steg.

Desse medlemene støttar framlegget om at Norge aukar mottaket av overføringsflyktningar (kvoteflyktningar) med inntil 500 pr. år, og at det som ein konsekvens av dette vert løyvd 35 mill. kroner ekstra til integreringstilskot.

Desse medlemene syner til at mange har problem med å etablera seg på bustadsmarknaden. Det er trong for auka offentleg innsats, og desse medlemene meiner at tilleggsløyvinga til boligtilskot på 30 mill. kroner er heilt naudsynt.

Desse medlemene har merka seg at Husbanken dersom det syner seg naudsynt, vil kunne disponere 60-70 % av utlånsramma i første halvår. Desse medlemene har vidare merka seg at oppstartingstilskot til omsorgsbustader og sjukeheimar ikkje føreset lånefinansiering i Husbanken.

Desse medlemene meiner at arbeidsløysa fortsatt er for høg, og ser det som positivt at arbeidsløysa går ned. Dette innebær ein ny trygg kvardag for mange familiar. Trass i denne nedgangen meiner desse medlemene at det fortsatt er trong for å vidareføra arbeidsmarknadstiltak, og støttar Regjeringa sitt framlegg om løyving til dette. Samstundes vil desse medlemene peike på trongen for å innretta all opplæringsverksemd slik at sektorer der det er mangel på fagfolk i dag får dekka trongen for slike fagfolk. I følgje tilleggsproposisjonen er dette særleg aktuelt innan helse, bygg og anlegg, databransjen, verkstadsindustrien og undervisningssektoren.

Desse medlemene syner til omdisponering av 30 mill. kroner til arbeidsmarknadsbedriftene, og forutset at dette er tilstrekkeleg slik at det ikkje skjer innskrenkning i denne virksomheten.

Desse medlemene syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høyre, der regjeringspartia har fått forståing frå Frtamstegspartiet og Høgre om at dei røyster for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane til ramme 6 vert redusert med 1.210 mill. kroner. Reduksjonen omfattar 25 mill. kroner til etableringsstipend (kap. 551), og 1.185 mill. kroner i arbeidsmarknadstiltak, som er ei inndraging av ubrukte midlar frå 1997 som vert overført 1998-budsjettet.

Desse medlemene foreslår at det vert bevilga 8.850.896.000 kroner til ramme 6.

3.3.6.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 6 settes til 7.954.896.000 kroner. Innenfor ramme 6 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 3.707.038.000 kroner og at utgiftene settes til 11.664.434.000 kroner.

Disse medlemmer mener at kommunenes økonomiske handlefrihet blir vesentlig styrket ved Fremskrittspartiets økonomiske opplegg for kommunene. Selv om det legges opp til reduksjoner på næringsoverføringer via kommunale næringsfond og regionale næringsfond, vil Fremskrittspartiets totale økonomiske politikk bidra til økte inntekter til kommunene, blant annet gjennom økt sysselsetting og verdiskapning grunnet skatte- og avgiftsreduksjonen som ligger i Fremskrittspartiets alternativ. Ved ikke å senke skattøren vil de aktive og kreative kommunene tjene på dette. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets politikk når det gjelder bedriftsbeskatning, hvor hovedprinsippet er at bedriftene skal beholde sin verdiskapning.

Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at dette gjør det unødvendig med lokale og regionale næringsfond som kommer fra inndratt skatt.

Disse medlemmer mener at rammene for kommuneøkonomien ikke skal økes selv om skattøren ikke blir redusert, med den begrunnelse at Fremskrittspartiets forslag på økninger i øremerkede tilskudd vil gi kommunene en økning i de totale inntektene til kommunene. Disse medlemmer vil blant annet peke på det foreslåtte driftstilskuddet på kr 200.000 pr. sykehjemsplass. Dette vil belønne kommuner med god eldreomsorg og gi en motivasjon til kommuner med dårligere sykehjemsdekning til å sette i gang med tiltak for å etablere flere sykehjemsplasser.

Disse medlemmer vil redusere overføringene til arbeidsmarkedstiltak grunnet for det første at arbeidsledigheten er lavere enn på mange år og for det andre at det ifølge offentlige prognoser vil bli betydelig med nye arbeidsplasser i 1998. Disse medlemmer vil også hevde at vår skatte- og avgiftspolitikk ytterligere vil styrke nedgangen i arbeidsledigheten samtidig som etterspørselen ytterligere vil øke. Disse medlemmer ser det derfor naturlig å redusere utgiftene ved arbeidsmarkedstiltakene betydelig.

Disse medlemmer mener at Norge bare skal ta inn 1.000 flyktninger og asylsøkere pr. år. Derfor vil disse medlemmer redusere bosettingstilskuddet til kommunene, men ikke mer enn at de kontrakter som er inngått med kommuner skal kunne gjennomføres for dem som har kommet til landet. Disse medlemmer satser også på en mer aktiv repatrieringspolitikk.

Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener at Sametinget derfor bør nedlegges. Disse medlemmer er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslått reduksjon et ledd i en nedtrapping.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.5(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.6.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 6 settes til netto 9.238.556.000 kroner, som er om lag 400 mill. kroner lavere enn sentrumspartienes justerte budsjettforslag. Innenfor ramme 6 foreslår Høyre at inntektene settes til 3.709.538.000 kroner og at utgiftene settes til 12.948.094.000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår økt bostøtte for pensjonister, for å hjelpe de minstepensjonister som faktisk har minst. Dette er et langt mer målrettet tiltak enn regjeringen Bondeviks forslag om økte minstepensjoner.

Disse medlemmer viser også til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår økt satsing på byfornyelse og boligkvalitet i Oslo indre øst.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.5(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering innenfor ramme 6. Disse medlemmer mener det fortsatt er rom for reduserte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak samt kommunale og regionale sysselsettingstiltak.

3.3.6.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at utviklingen i kommuneøkonomien de siste årene har gått i retning av kutt i de frie inntektene, og økte pålegg i form av statlige reformer som må løses i kommune-Norge. Økningen i gebyr/egenfinansiering er også betydelig. Dette er egenbetaling som ofte rammer « flatt », uavhengig av folks inntekt. Dette medlem viser til at det meste av kommunenes økonomi avgjøres andre steder enn på dette rammeområdet. Likevel er det behov for en økonomisk styrking på flere kapitler tilknyttet dette rammeområdet.

Dette medlem vil spesielt peke på følgende områder:

Boligpolitikk og ungdomsboliger Dette medlem viser til at ungdom i stor grad er tapere på boligmarkedet. Leieprisene i Oslo er blant de høyeste i Europa. Dette medlem vil peke på følgende utviklingstrekk:

-	Det er altfor få utleieboliger i de store utdanningsbyene.

-	Ungdom bor lenger hjemme enn tidligere.

-	Husholdninger med lave inntekter taper på boligmarkedet - de har små boliger og høye utgifter i forhold til inntekten.

-	Når en stigende andel av inntekten til lavinntektsgrupper blir bundet opp i bolig, er konsekvensen skjevere fordeling.

Dette medlem mener terskelen for å komme seg inn på boligmarkedet, først og fremst for ungdom, må senkes. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti bl.a. foreslår følgende i dette budsjettet:

-	Det bevilges 300 mill. kroner ut over forslaget i Gul bok til boligtiltak for ungdom.

-	Tilskuddsprosenten til utleieboliger økes fra 30 til 40 %

-	Husbankens rammer utvides med 500 mill. kroner.

-	Det bygges 1.000 nye studentboliger neste år.

Boligprogram for unge uføre

Dette medlem viser til at mange unge blir boende på alders- og sykehjem i årevis. Dette medlem mener at alle disse i løpet av 1998 må få tilbud om tilpasset egen bolig. Tilskuddet til etablering av tilpassede boliger er økt til 600.000 kroner. Likevel stopper utflyttingen opp. Dette medlem foreslår derfor at:

-	Det bevilges 20 mill. kroner til drift av slike boliger.

-	Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en helhetlig plan for finansiering, drift og tidsfrister så snart som mulig.

Flyttinger, bosetting, integrering etc.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har gått imot å bruke penger fra Utenriksdepartementets budsjett til flyktningformål i Norge. Dette medlem vil derfor kompensere for dette ved å bevilge om lag 200 mill. kroner ekstra til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere over Kommunaldepartementets budsjett.

Arbeidsmarkedet

Dette medlem registrerer at arbeidsledigheten har gått ned. Det gjenstår likevel mye. Ikke minst er det problematisk at mange med innvandringsbakgrunn, ungdom med lave kvalifikasjoner og en del eldre arbeidstakere er langtidsledige. Dette medlem mener derfor det er en feilprioritering å trappe ned nivået på arbeidsmarkedstiltakene kraftig i dagens situasjon. De gruppene som ikke blir « koblet på » i oppgangsperioden har fortsatt et stort behov for kvalifiseringstiltak. Dette medlem vil derfor gå inn for et høyere nivå på arbeidsmarkedstiltakene.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår en satsing på spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Denne gruppen ble « glemt bort » av den forrige regjeringen. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti bl.a. foreslår:

-	Det bevilges 10 mill. kroner ekstra til arbeidsmarkedsetaten.

-	Det bevilges 50 mill. kroner ekstra til arbeidsmarkedstiltak.

-	Det bevilges 50 mill. kroner ekstra til spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede.

Andre forslag

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti også har andre forslag innenfor denne rammen. Bl.a. foreslås det å:

-	Bevilge 50 mill. kroner ekstra til lokal næringsutvikling.

-	10 mill. kroner ekstra til regional næringsutvikling.

-	20 mill. kroner ekstra til nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling.

Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 6 er etter dette kr 10.684.696.000.

3.3.7 Rammeområde 7 Kapitla som er tildelte kommunalkomiteen under folketrygda og som gjeld stønad under arbeidsløyse til fiskarar og fangstmenn, dagpengar og statsgaranti for lønskrav ved konkurs m.m. og ytingar til yrkesretta attføring

3.3.7.1 Samandrag

Tabell 7
Tabellen viser de postene under rammeområde 7 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 7

2541		Dagpenger
	70	Dagpenger	7.200.000.000	7.000.000.000
				(-200.000.000)
		Sum utgifter ramme 7	11.476.700.000	11.276.700.000
				(-200.000.000)
		Sum inntekter ramme 7	-	-
				(-)
		Sum netto ramme 7	11.476.700.000	11.276.700.000
				(-200.000.000)

3.3.7.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) fra regjeringen Bondevik og reduserer dagpengebevilgningen med 200 mill. kroner. Justeringen vil i Arbeiderpartiets budsjettforslag slå ut i balansen.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen Bondevik, på bakgrunn av bedre sysselsettingsutvikling enn tidligere forventet, finner grunnlag for å redusere bevilgningene til dagpenger. Disse medlemmer forutsetter at dette kan skje uten reduksjon i tilbudet.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 7 er etter dette kr 11.276.700.000.

3.3.7.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til at nedgangen i arbeidsløysa fører til redusert trong for dagpengar. Anslaget for overslagsløyving har vorte redusert over fleire år. Desse medlemer sluttar seg til framlegget til overslagsløyving i tilleggsproposisjonen og støttar framlegget til løyving slik det er gjort framlegg om i tilleggsproposisjonen.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 7 er etter dette kr 11.276.700.000.

3.3.7.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 7 settes til 11.196.700.000 kroner. Innenfor ramme 7 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 0 og at utgiftene settes til 11.196.700.000 kroner.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.5(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.7.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 7 settes til 11.276.700.000 kroner, som er det samme som Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.5(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 7.

3.3.7.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil ikke slutte seg til Regjeringen Bondeviks forslag om å redusere anslaget for dagpenger neste år. Dette medlem kan ikke se at det er forslag i tilleggsproposisjonen som skulle tilsi at nettoramme 7 skal reduseres. Dette medlem vil derfor foreslå at netto ramme 7 settes i tråd med forslaget fra regjeringen Jagland.

Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 7 er etter dette kr 11.476.700.000.

3.3.8 Rammeområde 8 Kapitla som er tildelte forsvarskomiteen under Finansdepartementet, Utanriksdepartementet, Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og statens forretningsdrift

3.3.8.1 Samandrag

Tabell 8
Tabellen viser de postene under rammeområde 8 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 8

481		Direktoratet for sivilt beredskap
		(jf. kap. 3481)
	1	Driftsutgifter	227.654.000	233.828.000
				(6.174.000)
	45	Større utstyrsanskaffelser og
		vedlikehold	20.915.000	23.915.000
				(3.000.000)
1725		Fellesinstitusjoner og -utgifter
		under Forsvarets overkommando
		(jf. kap. 4725)
	1	Driftsutgifter	732.487.000	743.313.000
				(10.826.000)
		Sum utgifter ramme 8	24.095.047.000	24.115.047.000
				(20.000.000)
		Sum inntekter ramme 8	849.441.000	849.441.000
				(-)
		Sum netto ramme 8	23.245.606.000	23.265.606.000
				(20.000.000)

3.3.8.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmer tar utgangspunkt i at de overordnede sikkerhetspolitiske mål ligger fast. De forsvars- og sikkerhetspolitiske prioriteringer må ha som siktemål å bidra til en stabil og fredelig utvikling, som samtidig ivaretar norske interesser og suverenitet. I europeisk sammenheng opplever vi en dynamisk utvikling mot et stadig mer omfattende og institusjonalisert samarbeid. Arbeiderpartiet vil trygge norsk sikkerhet gjennom det transatlantiske samarbeidet i NATO, Det euroatlantiske partnerskapsrådet (EAPC), Partnerskap for fred (PFP), det særlige samarbeidet NATO/Russland, OSSE og gjennom Den vesteuropeiske union (VEU). Samtidig må kontakten med landene i Sentral- og Øst-Europa styrkes. Etter disse medlemmers mening vil en gradvis utvidelse av NATO og EU ytterligere bidra til en stabil og demokratisk utvikling i Europa.

Parallelt med en positiv og fredsbyggende utvikling på tvers av gamle skillelinjer, har vi opplevd en rekke lokale militære konflikter, som den i det tidligere Jugoslavia. Det bør, etter disse medlemmers mening, være en integrert del av den norske forsvars- og sikkerhetspolitikken å bidra til å forebygge slike konflikter, og delta i fredsbevarende og fredsskapende operasjoner når slike konflikter oppstår. Norges deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner er i dag konsentrert om Bosnia-Hercegovina (SFOR) og Sør-Libanon (UNIFIL). I tillegg deltar Norge på ulikt nivå ved en rekke andre internasjonale fredsoperasjoner.

Disse medlemmer mener det er viktig å forsterke det forsvarspolitiske samarbeidet med Russland og de baltiske landene. Dette har sammen med et utdypet nordisk forsvarssamarbeid vært et viktig bidrag til økt kontakt og tillitskapende innsats på tvers av gamle skillelinjer. I samarbeidet med Russland er ikke minst det forsvarsrelaterte miljøsamarbeidet i nordområdene viktig.

Etter disse medlemmers mening vil det framlagte budsjettforslaget være et godt utgangspunkt for den omorganiseringsprosess som det norske forsvaret er inne i. En økning av driftsbudsjettet, slik Arbeiderpartiet foreslår, vil bidra til å lette omorganiseringsprosessen. Målet om at hele landet skal kunne forsvares, ligger fast. Evnen til invasjonsforsvar er imidlertid begrenset til en landsdel. I tillegg skal Forsvaret ha evne til suverenitetshevdelse og krisehåndtering i fredstid. Disse målsettingene sikres gjennom Arbeiderpartiets forslag til budsjett for 1998.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998) om endringer som følge av opphevelse av eksisterende eneretter i telesektoren. Denne saken var også varslet i nasjonalbudsjettet. Utgiftene skal dekkes over forskjellige departementer. Ramme 8, kap. 481 post 1 Driftsutgifter direktoratet for sivilt beredskap, økes med 5174 mill. kroner og kap. 1725 post 1 Driftsutgifter Fellesinstitusjoner og utgifter under FO, økes med 10826 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor å øke ramme 19 med 16 mill. kroner utover regjeringen Jaglands forslag. Disse medlemmer går inn for å redusere Ymse-posten tilsvarende.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 8 er etter dette kr 23.261.606.000.

3.3.8.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til at dei tre sentrumspartia i det politiske grunnlaget for Regjeringa har lagt vekt på at forsvarspolitikken skal baserast på Noregs sikkerhetspolitiske forankring i NATO, samstundes som Noreg opprettheld eit truverdig invasjonsforsvar som er tilstrekkeleg for å hindra politisk eller militært press utanfrå. Desse medlemene syner til at Regjeringa sitt framlegg til budsjett tek vare på dette, samstundes som det vert halde fast ved dei langsiktige måla for utviklinga i Forsvaret som vart lagt fram i St.meld. nr. 16 (1992-1993) Hovedretningslinene for Forsvaret si verksemd og utvikling i tida 1994-98. Desse medlemene syner vidare til at Regjeringa vil følgje opp dette arbeidet med ny langtidsmelding for Forsvaret som vil være gyldig for dei avgjerdene som skal takast for Forsvaret si verksemd og utvikling i åra 1999-2002. Med utgangspunkt i at det er naudsynt med ein langsiktig forsvarspolitikk, meiner desse medlemene at dette er ein riktig framgangsmåte.

Desse medlemene er svært nøgde med at Regjeringa vil vurdere spørsmålet om fritak for eingongsavgift ved kjøp av beltevognar og fritak for båtmotoravgift ved kjøp av Sjøforsvaret sine marinefartøy i tilknytning til 1999-budsjettet, då dette vil få store budsjettmessige konsekvensar for Forsvaret. Desse medlemene syner i denne samanheng til Innst.S.nr.71(1996-1997) og konstaterer at dette uansett ikkje får budsjettmessige konsekvensar i 1998.

Desse medlemene er vidare nøgde med at Regjeringa i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) varslar at dei vil koma attende til Stortinget med framlegg om løyvingar om Noregs engasjement i Libanon og Bosnia vert utvida ut over sumaren 1998.

Desse medlemene er nøgde med at budsjettet for sivilt beredskap er styrka i høve til det framlegget som kom i St.prp. nr. 1(1997-1998).

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 8 er etter dette kr 23.265.606.000.

3.3.8.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 8 settes til 23.760.432.000 kroner. Innenfor ramme 8 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 849.441.000 kroner og at utgiftene settes til 24.609.873.000 kroner.

Disse medlemmer har som målsetting å følge opp langtidsprogrammet for Forsvaret. Det er imidlertid oppstått et underskudd på investeringsbudsjettet. For å opprettholde nivået i langtidsmeldingen burde det vært bevilget langt mer for 1998. Disse medlemmer vil foreslå å øke rammen.

Disse medlemmer ønsker å øke alle våpengreners driftsmidler både med henhold til personellsituasjonen og til øvelser. Det er av stor betydning at Forsvaret opprettholder verneplikten.

Satsningsområder

-	Øke materiellanskaffelser til Forsvaret og parallelt med dette sørge for tilfredsstillende bemanning av materiellprosjekter.

-	Øke øvelsene til et forsvarlig nivå.

-	Sette Forsvaret i stand til å holde på personell og sørge for økt bemanning.

Disse medlemmer forutsetter at ytterligere tjeneste i utlandet utover det budsjetterte er avhengig av tilførsel av friske penger.

Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.7(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.8.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 8 settes til netto 23.431.606.000 kroner. Innenfor ramme 8 foreslår Høyre at inntektene settes til 849.441.000 kroner, og at utgiftene settes til 24.281.047.000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker i størst mulig grad å følge opp langtidsprogrammet for forsvaret. Det har oppstått et underskudd på investeringsbudsjettet i forhold til langtidsprogrammet. Høyre støtter seg til forsvarssjefens anbefaling om å øke materiellbudsjettet med 1 %, tilsvarende 230 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre også foreslår styrkete bevilgninger til Hærens, Sjøforsvarets og Luftforsvarets driftsmidler. Høyre foreslår derfor økte bevilgninger til å opprettholde verneplikten. Videre foreslår Høyre økte bevilgninger for å styrke personellsituasjonen i blant annet Luftforsvaret og Sjøforsvaret.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår reduserte bevilgninger til enkelte poster av mer administrativ karakter, og til UNIFIL-styrkene i Libanon. I en stram budsjettsituasjon må bevilgningene innenfor forsvaret prioriteres stramt, for å få mest mulig forsvar ut av hver krone.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.7(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering innenfor ramme 8.

3.3.8.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at regjeringen Jagland i årets forsvarsbudsjett skriver at « Norge, i likhet med våre allierte, ikke står ovenfor noen militær trussel. » Dette medlem deler denne vurdering. Norges og Europas sikkerhet blir i økende grad påvirket av global miljøødeleggelse, sosial og etnisk uro i Sentral- og Øst-Europa og økt skille mellom fattige og rike land. Dette er utviklingstrekk som viser at det kreves en helhetlig sikkerhetspolitikk der økonomisk samarbeid, felles miljøtiltak og overføring av kompetanse og teknologi står sentralt. Sikkerhetspolitikk krever nytenkning, og de reelle truslene Norge står ovenfor kan etter dette medlems vurdering ikke bare møtes med militære midler.

Dette medlem mener det i år er rom for å redusere Forsvarsbudsjettet med ca 11 %, noe som gir ca 2,5 mrd. kroner til andre viktige områder i samfunnet. Dette vil gi Forsvaret en total ramme på om lag (21,3 mrd. kroner?). I løpet av fireårsperioden ønsker Sosialistisk Venstreparti å kutte til sammen 25 % i forsvarsbudsjettet fra dagens situasjon.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for et forsvarskonsept med et territorialforsvar basert på tilstedeværelse i hele landet og med stor grad av mobilitet og fleksibilitet. Sosialistisk Venstrepartis forsvarsmodell innebærer å oppgi strategien for invasjonsforsvar i en landsdel og en reduksjon i investeringer i tungt høyteknologisk materiell og anlegg. Sosialistisk Venstreparti prioriterer et forsvar basert på menneskelige ressurser framfor høyteknologi.

Forsvarsutgiftene vil derfor i hovedsak bli redusert på følgende felt: Avtaler som knytter Norge til USAs og NATOs offensive slagkraft og atomvåpenstrategi. Dette innebærer at det ikke bevilges midler til forhåndslagring, reparasjons- og forsyningsstøtte. Videre foreslår dette medlem betydelig kutt i materiellinvesteringer og nyanlegg. Her omdisponerer Sosialistisk Venstreparti om lag 1,5 mill. kroner fra Forsvarsbudsjettet til andre viktige samfunnsformål. Dette medlem foreslår også moderate kutt i overkommandoen og luftforsvaret, dette for å tilpasse disse et lavere aktivitetsnivå.

Dette medlem mener det er viktig at Forsvaret stadig omstiller seg til de nye sikkerhetspolitiske utfordringer. På denne bakgrunn ser dette medlem behov for å øke enkelte av Forsvarsbudsjettets poster.

-	Øke investeringene til spesialkjøretøy og annet utstyr som brukes i minerydding.

-	Bevilgningene til kommuner som rammes av forsvarets nedbygging økes med 100 mill. kroner.

-	Heimevernet videreutvikles og styrkes med 25 mill. kroner.

-	Kystvaktens nye og viktige oppgaver innen ressursovervåkning og miljøvernarbeid prioriteres og bevilgningene økes med 30 mill. kroner.

Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 8 er etter dette kr 20.190.707.000.

3.3.9 Rammeområde 9 Kapittel som er tildelte næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet og kap. 2425 SND under Kommunaldepartementet

3.3.9.1 Samandrag

Komiteen viser til at næringskomiteen også er tildelt kapittel under Nærings- og handelsdepartementet under rammeområde 12.

Tabell 9
Tabellen viser de postene under rammeområde 9 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 9

900		Nærings- og handelsdepartementet
		(jf. kap. 3900)
	1	Driftsutgifter	94.940.000	97.340.000
				(2.400.000)
	21	Spesielle driftsutgifter	14.900.000	18.300.000
				(3.400.000)
903		Standardisering
	70	Tilskudd	35.000.000	37.000.000
				(2.000.000)
925		Teknologifond
	50	Grunnkapital	75.000.000	-
				(-75.000.000)
947		Tilskudd til sysselsetting av
		sjøfolk
	70	Tilskudd	-	51.000.000
				(51.000.000)
961		Reiselivstiltak
	70	Tilskudd til internasjonal
		markedsføring	83.000.000	88.000.000
				(5.000.000)
990		Industri- og forsyningsberedskap
	1	Driftsutgifter	6.100.000	6.600.000
				(500.000)
2420		Statens nærings- og
		distriktsutviklingsfond
		(jf. kap. 5320 og 5620)
	50	Utviklingstilskudd, fond	272.600.000	251.100.000
				(-21.500.000)
		Sum utgifter ramme 9	3.212.436.000	3.180.236.000
				(-32.200.000)
		Sum inntekter ramme 9	408.240.000	408.240.000
				(-)
		Sum netto ramme 9	2.804.196.000	2.771.996.000
				(-32.200.000)

3.3.9.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmer vil fremheve at den økonomiske politikk som Arbeiderpartiets regjering har ført har bidratt til lavt rentenivå, lav pris- og kostnadsvekst, redusert arbeidsledighet og økt lønnsomhet i næringslivet. Disse medlemmer viser til at det særlig har vært vekst innen de små og mellomstore bedriftene. Disse utgjør den vesentligste økningen av verdiskapingen i Fastlands-Norge.

En sterkere globalisering av verdensøkonomien og en raskere teknologisk utvikling er utfordringer norsk næringsliv og norsk næringspolitikk må forholde seg til. Virkemidlene må være slik at næringslivet er konkurransedyktig og bidrar til å skape ny næringsvirksomhet. Virkemidlene må gi verdiskaping gjennom økt kompetanse, omstilling og nyskaping i små og mellomstore bedrifter.

I tråd med dette vil disse medlemmer fremheve satsingen på næringsrettet forskning og utvikling. Bedriftenes evne til å møte kravene til omstilling og nyskaping er sterkt knyttet til deres kompetansenivå. Det er behov for øket kunnskap blant annet innen maritime næringer, bioteknologi, miljøteknologi, informasjonsteknologi og innen næringsmiddelindustrien. Det blir lagt vekt på tiltak som kan styrke samhandlingen mellom næringslivet og kunnskapsmiljøene, slik at bedriftene kan bli bedre i stand til selv å utføre FoU og nyttiggjøre seg FoU-resultater. Videre vil disse medlemmer trekke frem behovet for etter- og videreutdanning av voksne. Den raske teknologiske utvikling gjør at kunnskapsnivået på arbeidsstyrken er en vesentlig konkurransefaktor for norsk næringsliv.

Disse medlemmer fremhever opprettelsen av et teknologifond og et miljøfond. Hensikten med teknologifondet er å bidra til å utvikle ny kompetanse og ny teknologi i små og mellomstore bedrifter. Dette skal bidra til å gjøre næringslivet bedre i stand til å gjøre teknologiske fremskritt av strategisk betydning. Miljøfondet skal stimulere bedriftene til å investere i miljøteknologi. Sammen med de øvrige virkemidlene innen forskning og utvikling vil dette sette norske bedrifter bedre i stand til å møte framtidig konkurranse og muligheter.

Disse medlemmer ønsker å videreutvikle SND som det sentrale virkemiddel innen nærings- og distriktspolitikken. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av SND-meldingen, St.meld. nr. 51 (1996-1997), hvor det ble slått fast at SND skal ha en hovedrolle i utviklingen av næringslivet i distriktene. Spesielle målgrupper er små og mellomstore bedrifter og tiltak for økt sysselsetting av kvinner. SND skal videreføre desentraliseringen av virksomheten. Som en oppfølging av stortingsmeldingen støtter disse medlemmer opprettelsen av en ny lavrisikoordning, og at egenkapitaldivisjonen blir skilt ut som egen juridisk enhet. Lavrisikoordningen vil gi små og mellomstore bedrifter tilgang på mer risikovillig kapital enn i det ordinære kapitalmarkedet. Videre vil disse medlemmer fremheve betydningen av at teknologifondet og miljøfondet blir administrert av SND.

Norsk næringsliv har behov for tålmodige og langsiktige eiere. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at staten øker sitt engasjement som en langsiktig og profesjonell eier. Statlig eierskap må ikke hemme nødvendige strukturendringer for å omstille seg til en ny internasjonal virkelighet. Statlige selskaper må ha mulighet til å inngå strategiske allianser med private og utenlandske foretak. For statens rolle som næringsutvikler og investor er det nødvendig å utvikle et fremtidsrettet, nytt og funksjonelt partnerskap med det private næringsliv. Disse medlemmer viser derfor til opprettelsen av et investeringsselskap, hvor staten går sammen med private interesser om offensive investeringer i næringslivet. Målet er å styrke nasjonalt eierskap ved å bygge opp et sterkt finansielt instrument.

De maritime næringer utgjør en helhet preget av nært samspill og gjensidig avhengighet. Det er vårt mål å sikre at størst mulig del av verdiskapingen og sysselsettingen i norsk maritim virksomhet foregår i og fra Norge. Den begrensende faktor for å øke sysselsettingen av norske sjøfolk er mangel på kvalifisert personell. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å fjerne refusjonsordningen for norske sjøfolk. Samtidig må det iverksettes tiltak for å øke den framtidige tilgangen på kvalifiserte norske sjøfolk. Det offentlige og næringen må spille sammen for å øke rekrutteringen til yrket og til utdanningsveiene innen yrket.

Disse medlemmer vil videre vise til en styrking av forskningsinnsatsen innenfor maritim sektor gjennom Norges Forskningsråd, og styrking av sjøsikkerheten gjennom øket bevilgning til Sjøfartsdirektoratet.

Disse medlemmer viser til at reiselivsnæringen har en distriktsprofil som gir sysselsetting og grunnlag for bosetting i store deler av landet. Næringen består av mange og til dels små bedrifter som gir et servicetilbud til annen næringsvirksomhet og til befolkningen i lokalsamfunnet. Reiselivsnæringen er en viktig distriktsarbeidsplass for kvinner.

Med bakgrunn i landets økonomiske situasjon med lav rente, høy sysselsetting og et næringsliv som går godt, mener disse medlemmer at enkelte tilskudds- og støtteordninger for næringslivet kan reduseres. Det er viktig å ha en slik fleksibilitet i virkemiddelsystemet slik at innsatsen kan rettes inn mot nye utfordringer som bl.a. forskning, utvikling og kompetanseheving.

Disse medlemmer mener at for å sikre vår velferd og sysselsetting, må vi ha en høy verdiskaping i norsk næringsliv. Dette krever en offensiv næringspolitikk som fremmer et vekstkraftig næringsliv med sterke og lønnsomme bedrifter over hele landet. Disse medlemmer vil fremheve betydningen av en velfungerende offentlig sektor som en positiv konkurransefaktor for norsk næringsliv.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 9 er etter dette kr 2.804.196.000.

3.3.9.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til at dei tre sentrumspartia i det politiske grunnlaget for Regjeringa har lagt vekt på at den økonomiske politikken må byggja på gode og stabile rammevilkår for næringslivet. Desse medlemene understreker vidare at dette er ein viktig føresetnad for å kunne skapa dei verdiane som er naudsynte for å ha eit høgt nivå på velferdsstaten vår. Desse medlemene vil på denne bakgrunn seia seg nøgde med at Regjeringa i sitt framlegg til budsjett har vist attende ei rekkje næringslivsfiendtlege framlegg som kom i St.prp. nr. 1(1997-1998). Desse medlemene vil i det høvet særleg framheva at Regjeringa i budsjettframlegget har retta seg etter at stortingsfleirtalet i Innst.O.nr.107(1996-1997) endra delingsreglane for å styrkja det aktive eigarskapet i bedriftene. Endringane er etter desse medlemene si oppfatning særleg viktig for dei små og mellomstore bedriftene.

Desse medlemene er nøgde med at Regjeringa i sitt framlegg til budsjett styrkjer NORTRA gjennom auka løyvingar. Desse medlemene vil her syna til at reiselivsnæringa framleis har eit stort potensiale for vidare vekst som vil bidra til å fremja sysselsetjing og utvikling i store delar av landet.

Desse medlemene konstaterer at Regjeringa vil venta med å oppretta eit statleg og privat finansieringsfond til Stortinget har handsama St.meld. nr. 61 (1996-1997) og den varsla tilleggsmeldinga for Regjeringa om eigarskap i næringslivet. Desse medlemene meiner at dette er ein rett framgangsmåte all den tid eit slikt fond vil spela ei viktig rolle som eigar i norsk næringsliv. Opprettinga av eit slikt fond og andre verkemiddel for å styrka norsk eigarskap i næringslivet bør difor handsamast i samband med St.meld. nr. 61 (1996-1997).

Desse medlemene vil vidareføre tilskottsordninga for sjøfolk (kap. 947), og vil difor setje av 200 mill. kroner ekstra til dette, samanlikna med regjeringa Bondevik sitt budsjettframlegg. Desse medlemene vil evaluere tilskottsordninga med sikte på ei betre målretting, og vil kome attende til spørsmålet ved handsaminga av Revidert nasjonalbudsjett.

Desse medlemene vil redusere løyvinga til støtte til skipsbygging med 80 mill. kroner (kap. 966).

Desse medlemene gjer på bakgrunn av dette framlegg om at nettosum for ramme 9 vert 2.891.996.000 kroner.

3.3.9.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 9 settes til 1.627.917.000 kroner.

Innenfor ramme 9 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 408.240.000 kroner, og at utgiftene settes til 2.036.157.000 kroner.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å synliggjøre virksomheten i Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S tydeligere, og vil derfor fremme forslag om at det ikke gis driftstilskudd, men heller bevilges gjennom aksjekapitalinnskudd.

Disse medlemmer mener bevilgninger til SND ikke er veien å gå for å nå målene om lønnsom næringsutvikling og varig sysselsetting i alle deler av landet. Virkemiddelapparatet kan, etter disse medlemmers mening, karakteriseres som et betydelig statlig og planøkonomisk engasjement i nærings- og distriktspolitikken. Disse medlemmer ønsker en utvikling i motsatt retning hvor det private kapitalmarkedet og ikke statsinstitusjonene foretar kredittformidling.

Disse medlemmer er ikke enig i at refusjonsordningen for sjøfolk bør fjernes. Ordningen er nødvendig for fortsatt rekruttering av norske sjøfolk og norske skip.

Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.8(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.9.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 9 settes til netto 2.939.196.000 kroner. Innenfor ramme 9 foreslår Høyre at inntektene settes til 408.240.000 og at utgiftene settes til 3.347.436.000 kroner.

Disse medlemmer peker på at det viktigste for næringslivet er å ha stabile og gode rammebetingelser. Det samlede avgifts- og skattenivået må være lavt nok til å trygge norsk konkurranseevne og gjøre det attraktivt å investere i næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Høyres forslag til skatte og avgiftslettelser for 1998.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å fjerne refusjonsordningen for sjøfolk. Hensikten med denne ordningen er å sikre sysselsettingen av norske sjøfolk i NOR-flåten. Fra februar 1996 har det vært en økning på i overkant av 1.000 norske sjøfolk. Disse medlemmer mener at denne positive utviklingen i stor grad skyldes ordningen som nå foreslås fjernet. Ordningen medfører også at det blir flere opplæringsstillinger i norske rederier. Dette er viktig dersom Norge skal opprettholde sin stilling som fremtredende sjøfarts- og maritim nasjon. Mange foretak og arbeidsplasser på land er dessuten avhengige av en livskraftig maritim sektor. Disse medlemmer foreslår derfor at ordningen opprettholdes.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å redusere tilskuddene til internasjonal markedsføring gjennom NORTRA med 11,5 mill. kroner. Reiselivsnæringen er en av fremtidens store vekstnæringer. Næringen opererer imidlertid i et internasjonalt marked med stor konkurranse gjennom markedsføring og reklame fra andre land. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at det fra norsk side holdes et høyt nivå på felles internasjonal markedsføring av Norge som reiselivsmål, og foreslår derfor at det bevilges ytterligere 13 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer viser B.innst.S.nr.8(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 9.

3.3.9.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener norsk økonomi og næringspolitikk er preget av kortsiktighet. I stedet for å satse på omstilling og forberedelse til en ny og mer miljøvennlig kunnskapsøkonomi, som vi allerede ser klare tendenser til internasjonalt, baserer vi store deler av næringspolitikken på en ensidig satsing på den svarte oljeøkonomien. Dette medlem viser til at de investeringsbeslutningene, og den FoU-innsatsen, vi sår i dag skal vi høste av om noen år. Dagens beslutninger vil danne grunnlaget for næringsstruktur og sysselsetting langt inn i neste årtusen. Dette medlem mener denne utfordringen må møtes offensivt ved å satse på en « grønn » omstilling - indirekte gjennom den generelle økonomiske politikken og skatte- og avgiftspolitikken og direkte bl.a. gjennom tiltak over næringsbudsjettet.

Forskning og utvikling: Dette medlem mener satsingen på forskning er alt for lav i Norge. Forskningsinnsatsen må være basis for mye av den omstillingen norsk næringsliv må påregne å gå igjennom. På denne bakgrunnen er både ambisjonsnivået og innsatsen for lav i dag. Dette medlem foreslår derfor bl.a. å øke bevilgningene til forsknings- og utviklingskontrakter med 50 mill. kroner i tillegg til en kraftig opptrapping over KUFs budsjett.

Dette medlem går inn for en annen profil i SND: Det bør tas økt risiko og distriktsprofilen bør bli klarere.

Globalisering av økonomien: Dette medlem viser til at økonomien har blitt mer internasjonalisert. Til nå er det eierne og konsernledelsen som har hatt de fleste fordeler av globaliseringen av økonomien. Dette medlem ønsker å snu denne trenden, og mener det bør satses på utveksling av tillitsvalgte og arbeidere i en internasjonalisert økonomi. En slik satsing vil kunne danne grunnlaget for et mer jambyrdig forhold mellom ansatte og konsernledelse enn i dag. Dersom også de ansatte får en større mulighet til å utvikle en felles strategi på tvers av nasjonale grenser, vil dette være et sentralt bidrag til å forsvare de verdiene som er skapt ved bedriften nasjonalt i form av teknologi, arbeidsstokkens samhold etc. - verdier som det er vanskelig, eller lite ønskelig, å få øye på for en fjern konsernledelse. Dette medlem foreslår derfor at det avsettes 20 mill. kroner til et utvekslingsprogram for fagbevegelse m.m. over kap. 924.

Virkninger for næringslivet av Sosialistisk Venstrepartis budsjett: Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår en rekke næringslivsrettede tiltak i denne budsjettbehandlingen - direkte eller indirekte. Dette medlem vil bl.a. peke på følgende:

-	Det foreslås å opprette et fond for alternativ energi og energiøkonomisering. Dette er framtidens vekstområder, og dersom norsk næringsliv skal nå fram i konkurransen må vi begynne satsingen nå.

-	Det bevilges mer penger til FoU-kontrakter jf. det ovenstående.

-	Det satses mer på IT-investeringer i skolen, jf. merknad og forslag under ramme 18.

-	Sosialistisk Venstreparti går imot å øke arbeidsgivers ansvar for sykelønnen med en uke. Dette utgjør mer enn 1 mrd. kroner.

-	Arbeidsgivere gis arbeidsgiveravgiftsfritak for ansatte som tar kompetansegivende etterutdanning.

Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 9 er etter dette kr 2.934.196.000.

3.3.10 Rammeområde 10 Kapitla som er tildelte næringskomiteen under Fiskeridepartementet

3.3.10.1 Samandrag

Tabell 10
Tabellen viser de postene under rammeområde 10 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 10

1040		Til gjennomføring av
		fiskeriavtalen
	70	Tilskudd til støtte av
		fiskeriene m.m.	-	115.000.000
				(115.000.000)
2415		Statens nærings- og
		distriktsutviklingsfond, fiskeri-
		og andre regionalpolitiske tiltak
	70	Tilskudd til
		kontraheringstilskudd	-	75.000.000
				(75.000.000)
	75	Tilskudd til kondemnering av
		fiskefartøy	25.000.000	-
				(-25.000.000)
		Sum utgifter ramme 10	317.605.000	482.605.000
				(165.000.000)
		Sum inntekter ramme 10	32.148.000	32.148.000
				(-)
		Sum netto ramme 10	285.457.000	450.457.000
				(165.000.000)

3.3.10.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 4(1996-1997), langtidsprogrammet for 1998-2001, hvor det blir slått fast at fiskeri- og havbrukspolitikken skal bidra til økt verdiskaping i en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring. Gjennom dette skal den gi grunnlag for bosetting, sysselsetting og utvikling langs kysten. Disse medlemmer vil fremheve betydningen av en forvaltning av fiskeressursene som sikrer en høyest mulig langsiktig og bærekraftig avkastning, en miljøsikker havbruksnæring og et godt fiskerihavntilbud.

Disse medlemmer viser til at fiskerisektoren er Norges nest største eksportnæring, med en eksportverdi på 22,5 mrd. kroner i 1997. Næringen utgjør en viktig faktor for å sikre sysselsetting og bosetting i de fiskeriavhengige deler av landet, og for landets totale økonomi. Som eksportnæring er næringen særlig avhengig av at det føres en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen gjennom lav pris og kostnadsvekst og en stabil valutakurs.

Det er fortsatt stort behov for fornyelse og oppgradering av fiskeflåten. Etter at Statens Fiskarbank ble integrert i SND, har næringen fått tilgang til alle de offentlige virkemidler som det øvrige næringsliv har. I tillegg er det åpnet for at næringen kan få tilskudd fra kommunale næringsfond. Det er viktig at fornyelsen av fiskeflåten skjer uten at kapasiteten bygges opp. Disse medlemmer støtter derfor innføring av et system med kondemneringstilskudd for kystfiskeflåten.

Verftsstøtten til bygging av fiskefartøy fra EØS-land er foreslått fjernet fra 1. januar 1998. Dette medfører at den konkurransevridning som næringen tidligere har påpekt ikke lenger vil være til stede i forhold til fiskefartøy fra EØS-land. Disse medlemmer er derfor enige i at kontraheringsstøtten til norske fiskebåtbyggere avvikles fra samme dato.

Forvaltning av fiskeressursene er etter disse medlemmers syn grunnleggende for å opprettholde fiske i framtida. Bilaterale og internasjonale avtaler må sikre at det ikke drives overfiske. Det uregulerte fiske i internasjonale farvann representerer en trussel mot en bærekraftig forvaltning av fiskestammene. Disse medlemmer mener det er viktig å få dette under kontroll, herunder fisket i Smutthullet.

Disse medlemmer vil påpeke det store potensialet i økt bearbeiding av fisk. Som et ledd i å øke avsetningen av fiskeprodukter er det behov for en sterkere markedsorientering for alle deler av næringen. Det må legges vekt på økt markedskunnskap, økt markedsrettet produktutvikling, økt markedsadgang og økt markedsinnsats. Næringen har selv et ansvar for å tilpasse seg markedet. Videre er det positivt at disse områdene prioriteres på årets budsjett innen forskning og utvikling.

Disse medlemmer fremhever betydningen av den tidligere regjerings innsats for å opprettholde markedsadgangen til EU.

Havbruksnæringen står for en vesentlig del av norsk fiskeeksport. Disse medlemmer støtter forvaltningens mål om å sikre at næringen kan øke sitt utviklingspotensiale og utnytte Norges naturgitte fortrinn for havbruk. Næringen må sikres nødvendige arealer. Samtidig er det viktig at forskningsprosjektene innen marin bioteknologi og forskning på nye oppdrettsarter blir videreført. Grunnlaget for dyrking av blåskjell må avklares snarest. Lakseavtalen Norge inngikk med EU viser behovet for en balansert produksjonsvekst og fleksible rammebetingelser.

Hovedtyngden av befolkning og næringsliv i Norge er lokalisert langs kysten. God infrastruktur for sjøtransport er etter disse medlemmers mening viktig for konkurranseevnen, verdiskapingen og sysselsettingen i næringslivet generelt.

Disse medlemmer mener det er positivt at tiltak rettet mot kvinner, kompetansehevende tiltak og sosiale tiltak blir videreført som nå.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 10 er etter dette kr 285.457.000.

3.3.10.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til at dei tre sentrumspartia i det politiske grunnlaget for Regjeringa har understreka at det er viktig å ha ei robust fiskerinæring for å kunne sikra arbeidsplassar og busetjing langs kysten. Desse medlemene vil i den samanheng også syne til at fiskerinæringa er Noregs største eksportnæring etter olje og gass.

Desse medlemene er nøgde med at den framtinga fiskeriavtalen for 1998 har ei rekkje positive element, mellom anna med auka tilskot til føring og lineegnesentralar. I fiskeriavtalen har det også vorte avsett 25 mill. kroner til kondemneringstilskot for å kunne auke fornyingstakta i flåten.

Desse medlemene meiner difor at Regjeringa sitt framlegg om å gjenoppretta ordninga med kontraheringstilskot på 75 mill. kroner, saman med eit kondemneringstilskot over fiskeriavtalen på 25 mill. kroner, i sum vil vere eit godt verkemiddel for å auka fornyingstakta i flåten. Desse medlemene syner vidare til at Regjeringa vil prioritera heilårsdrivne kyst- og bankefiskefartøy i storleiken 15-34 meter, noko som etter desse medlemene sitt syn styrkjer den delen av flåten som er vesentleg for å kunne halda oppe verksemda langs heile kysten.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 10 er etter dette kr 450.457.000.

3.3.10.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 10 settes til 266.057.000 kroner. Innenfor ramme 10 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 32.148.000 kroner og at utgiftene settes til 298.205.000 kroner.

Disse medlemmer mener fiskerinæringen har gode muligheter til å stå på egne ben. Hva som burde ha vært en lønnsom, effektiv og frittstående næring, har gjennom mange offentlige tiltak, reguleringer, overstyringer og lovpålegg blitt en subsidieavhengig næring. Disse medlemmer konstaterer at deregulering og liberalisering av fiskerinæringen går for langsomt. Råfiskeloven gir diktatorisk makt til en enkelt yrkesgruppe. Denne makt har vært brukt både til å diktere fiskeprisene og til å drive distrikts- og fiskeripolitikk.

Disse medlemmer erkjenner at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er allikevel altfor stor avstand fra en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen til dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Statens hovedoppgave bør være å legge forholdene til rette gjennom effektiv ressursovervåking, ressursfordeling og kontroll.

Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.8(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.10.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 10 settes til netto 369.557.000 kroner. Innenfor ramme 10 foreslår Høyre at inntektene settes til 32.148.000 kroner og at utgiftene settes til 401.705.000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å opprettholde tilskuddet til Redningsselskapet. Redningsselskapet har i generasjoner ofte utgjort forskjellen mellom liv og død for de mange som har sitt daglige utkomme på havet. Av hensyn til sikkerheten i fiskerinæringen og kystbefolkningens livssituasjon er det avgjørende at tilskuddet til Redningsselskapet opprettholdes.

Disse medlemmer mener at forskningen knyttet til oppdrett av nye marine arter må styrkes. Havbruksnæringen står for en viktig del av verdiskapingen langs kysten. I en tid der oppdrettsnæringen møter økende konkurranse og proteksjonisme fra andre land er det viktig å sikre at Norge forblir et foregangsland innen næringen.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.8(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering innenfor ramme 10.

3.3.10.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at havfiskeflåtens rovfiske er i ferd med å tømme verdenshavene for fisk. I 13 av de 15 viktigste fiskeriregioner i verden er villfiskressursene overbeskattet. Fangstmengden er synkende til tross for økt fangstinnsats. På verdensbasis er fangstkapasiteten det dobbelte av det som er nødvendig. Dette medlem mener denne utviklingen må få konsekvenser for norsk fiskeripolitikk. Det bør legges opp til en omlegging fra havfiske til kystnært fiske i samsvar med tilrådningene fra FNs miljøkonferanse i Rio i 1992. Bare på denne måten kan man etter dette medlems vurdering oppnå en økologisk forsvarlig forvaltning av fiskeribestanden og en rettferdig fordeling av fiskeriressursene.

Dette medlem vil peke på at kystflåten de siste årene har tapt terreng til fordel for havfiskeflåten. Dette medlem mener denne utviklingen bør snus, og går derfor inn for at kystfiskeflåten må få økt sin kvoteandel på bekostning av trålerflåten. I tillegg bør det innføres fritt fiske for de minste båtene.

Dette medlem mener at ved å tilpasse seg leveranser fra kystflåten så vil fiskeindustrien kunne sikre seg jevn råstofftilførsel av langt bedre kvalitet enn det som leveres av trålerflåten. Dette medlem viser til at det vil være viktig å opprettholde og styrke de minste produksjonsanleggene langs kysten. En ensidig satsing på store integrerte selskaper er etter dette medlems vurdering ingen farbar vei for den norske fiskeindustrien. Dette medlem vil også påpeke betydningen av lokalt eierskap til fiskeindustri og -flåte. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis viktigste forslag under denne rammen er å:

-	Opprette et fond for tilskudd til fornyelse av kystfiskeflåten. Det bevilges 50 mill. kr. til dette formålet, og omprioriteres 50 mill. kroner slik at total ramme for 1998 blir 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti også foreslår følgende bevilgningsøkninger utover regjeringen Jaglands forslag:

-	15 mill. kroner til fiskeri- og havbruksforskning

-	10 mill. kroner til Fiskeridirektoratet

-	5 mill. kroner til diverse fiskeriformål.

Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 10 er etter dette kr 330.457.000.

3.3.11 Rammeområde 11 Kapitla som er tildelte næringskomiteen under Landbruksdepartementet

3.3.11.1 Samandrag

Tabell 11
Tabellen viser de postene under rammeområde 11 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 11

1107		Statens dyrehelsetilsyn
		(jf. kap. 4107)
	1	Driftsutgifter	163.529.000	165.529.000
				(2.000.000)
1112		Forvaltningsstøtte,
		utviklingsoppgaver og
		kunnskapsutvikling m.m.
	50	Kjøp av forvaltningsstøtte, VI	80.940.000	83.940.000
				(3.000.000)
1114		Statens næringsmiddeltilsyn
		(jf. kap. 4114)
	1	Driftsutgifter	82.047.000	89.047.000
				(7.000.000)
1142		Miljø- og næringstiltak i
		skogbruket
	71	Tilskudd til langsiktige
		investeringer og næringstiltak i
		skogbruket	107.730.000	117.730.000
				(10.000.000)
		Sum utgifter ramme 11	13.419.046.000	13.441.046.000
				(22.000.000)
4114		Statens næringsmiddeltilsyn
		(jf. kap. 1114)
	1	Gebyr og analyseinntekter	99.702.000	106.702.000
				(7.000.000)
		Sum inntekter ramme 11	599.888.000	606.888.000
				(7.000.000)
		Sum netto ramme 11	12.819.158.000	12.834.158.000
				(15.000.000)

3.3.11.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmer vil understreke målsettingen om å opprettholde et levende, robust, miljøvennlig og aktivt jordbruk i hele landet. Jordbruket skal fortsatt ha stor betydning for sysselsetting og bosetting i distriktene. Det må være rom for små og store bruk, både heltidsbruk og deltidsbruk. Landbruks- og matpolitikken skal medvirke til verdiskaping og sysselsetting i hele landet med utgangspunkt i landbruket og landbruksbaserte produkter, og sikre forbrukerne trygg mat.

Disse medlemmer viser til på St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling. Her vedtok flertallet i Stortinget hovedlinjene for utviklingen i landbruket:

-	arbeide for et mer robust landbruk,

-	bedre konkurranseevnen i omsetnings- og foredlingsleddene,

-	harmonisere kapasiteten i produksjonen i forhold til markedet,

-	redusere prisnivået på norske matvarer.

Disse medlemmer mener at dette fortsatt må ligge fast for jordbrukspolitikken framover.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 40 (1996-1997) Matkvalitet og forbrukertrygghet. Her ble det slått fast at all mat som blir omsatt i Norge skal være helsemessig trygg. Disse medlemmer vil understreke at helsemessig trygg mat vil avhenge av et tilfredsstillende regelverk, et effektivt tilsyn og kvalitetssikring langs hele verdikjeden. Det er derfor positivt at bevilgning til matvarekvalitet, dyrehelse og plantehelse er foreslått økt med 75 mill. kroner i forhold til 1997-budsjettet. Den omlegging av kontrollen som ble behandlet i matmeldingen skal føre til en bedre kontroll med import av levende dyr og mat, blant annet ved innføring av internkontroll. Det må unngås å skape utrygghet hos forbrukerne med hensyn til trygg mat, det være seg sykdommer, tilsetningsstoffer, plantevernmidler, antibiotikaresistens eller genmodifiserte produkter. Disse medlemmer viser videre til den restriktive holdning som ble vedtatt med hensyn til innhold, merking og kontroll av importerte varer.

Forsknings- og utviklingsarbeid er av avgjørende betydning for verdiskapingen i framtiden. Disse medlemmer vil derfor fremheve den økte satsingen på næringsrettet forskning og utvikling. Spesielt må matkvalitet og forbrukertrygghet, økologisk landbruk og langsiktig kompetanseoppbygging i landbruket prioriteres.

Disse medlemmer vil fremheve betydningen av å videreføre miljøarbeidet i landbruket. Miljøinnsatsen må i sterkere grad virke sammen med næringen for å få en bærekraftig produksjon, hvor krav til økonomi og effektivitet blir veid opp mot hensynet til de økologiske prosesser i luft, vann og jord.

Disse medlemmer viser til den økte interessen for og etterspørselen etter økologiske matvarer. På den bakgrunn har Regjeringen foreslått å øke bevilgningene til rettledning, forskning og produksjon. Det offentlige kan legge forholdene til rette for denne type produksjon, og bidra til å høyne kunnskapsnivået. Men merkostnadene knyttet til produksjon av økologisk mat må dekkes via økte priser.

Målet for norsk skogbruk er å øke verdiskapingen i distriktene, fremme konkurranseevnen i hele verdikjeden og samtidig drive bærekraftig skogbruk. Skogbruk og skogindustrien er Norges tredje største eksportnæring. Og den nest største basert på en fornybar ressurs. Aktivt pleiet skog gir et viktig klimabidrag ved at den binder CO₂. Disse medlemmer vil derfor fremheve den økte satsingen på miljøtiltak i skogen, og særlig til kartlegging av det biologiske mangfold. Dette er et viktig ledd i en god forvaltning og ressursutnytting av skogen.

Videre er det behov for å sikre et tilfredsstillende nivå på de langsiktige investeringene i skogbruket. Tilskudd til skogkultur, skogsveier og skogsbruksplanlegging må derfor prioriteres. Norge eksporterer mye trevirke, men importerer også mye ferdige produkter. Det er derfor et stort potensiale for videreforedling og produktutvikling innen denne sektoren i Norge.

Ny, lønnsom næringsutvikling i distriktene i tillegg til tradisjonelt landbruk er viktig for å styrke grunnlaget for sysselsetting og bosetning. Disse medlemmer vil fremheve bygdeutviklingsmidlene betydning for å etablere nye småbedrifter i lokalsamfunnene. Det er særlig viktig å utvikle lønnsomme virksomheter som kan gi flere arbeidsplasser for kvinner og ungdom.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 11 er etter dette kr 12.819.158.000.

3.3.11.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til at dei tre sentrumspartia i det politiske grunnlaget for Regjeringa har understreka trongen for å ha ein landbrukspolitikk som skal medverka til å oppfylle viktige samfunnsmål som trygg matvareproduksjon og matforsyning, stabil busetjing i distrikta, ei berekraftig ressursforvalting, eit levande kulturlandskap og ei verdiskaping som kan halda oppe sysselsetjinga i bygdene. Desse medlemene viser til at vedtak i Stortinget dei seinare åra har ført til ei utvikling som har svekka fleire av dei målsettingane Regjeringa har for sin landbrukspolitikk. Desse medlemene vil her syna til at fleire av dei skeive tilhøva som er i landbrukspolitikken i dag må verte sentrale i samband med jordbruksoppgjera i åra som kjem.

Desse medlemene er nøgde med at Regjeringa uttrykkjer ei klår målsetjing om å sikra forbrukarane trygge matvarer. Desse medlemene stør difor at løyvingane til Statens Næringsmiddeltilsyn vert anka med 7 mill. kroner, distriktsleddet i Dyrehelsetilsynet med 2 mill. kroner og Veterinærinstituttet sine regional laboratorium med 3 mill. kroner.

Desse medlemene er positive til at Regjeringa, i tråd med det stortingsfleirtalet har lagt fram, vidarefører og aukar løyvingane til skogkultur. Desse medlemene meiner at investeringar til dette føremålet både har ein næringspolitisk og miljøpolitisk vinst. Desse medlemene konstaterer vidare at Regjeringa vidarefører arbeidet med ei ny stortingsmelding om skogbruket. Dette vil gje høve til å handsame den framtidige skogbrukspolitikken der både næringspolitiske, distriktspolitiske og miljøpolitiske aspekt får ei grundig vurdering.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 11 er etter dette kr 12.834.158.000.

3.3.11.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 11 settes til 6.154.708.000 kroner. Innenfor ramme 11 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 599.888.000 kroner og at utgiftene settes til 6.754.596.000 kroner.

Disse medlemmer mener innføringen av et fritt marked for produksjon av matvarer vil sikre forbrukerne rimeligere og bedre matvarer samt sikre seriøse produsenter en tilfredsstillende inntekt og muliggjøre en ressursriktig utnyttelse av det norske produksjonspotensialet. Disse medlemmer vil hevde at det ikke er en offentlig oppgave å opprettholde en bestemt næring gjennom selektive ordninger. Målet for bruk av offentlige midler i jordbruket bør begrenses til å sikre en basisproduksjon som i tillegg til bilaterale importavtaler kan gi nødvendige matforsyninger i en krisesituasjon.

Disse medlemmer vil videreføre partiets politikk som innebærer betydelige kutt i overføringene til landbruket. Med det gjennomregulerte, støttebaserte og beskyttede utgangspunkt som norsk jordbruk har, må en omlegging av landbrukspolitikken skje over tid. Derfor er det, til tross for forslag om store reduksjoner, opprettholdt betydelige økonomiske bidrag til næringen. Disse medlemmer vil understreke at våre politiske målsetninger for landbrukssektoren er avmonopolisering, innføring av konkurranse, tilpasning til internasjonale forhold og til innenlandsk økonomi.

Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.8(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.11.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 11 settes til netto 12.132.158.000, som er om lag 700 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag. Innenfor ramme 11 foreslår Høyre at inntektene settes til 599.888.000 kroner og at utgiftene settes til 12.732.046.000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår reduserte overføringer til jordbruket. Disse medlemmer ønsker å redusere landbruksnæringens behov for overføringer, slik at selvstendighet kan stå i fokus fremfor statsavhengighet. Dette krever en omlegging av landbrukspolitikken i retning av mer produksjonsnøytrale støtteordninger. En større del av bondens inntekter må i fremtiden komme gjennom markedet. Dette innebærer blant annet at tilskuddene til landbruket over jordbruksavtalen reduseres i forhold til dagens nivå.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.8(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 11.

3.3.11.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti legger til grunn at produksjonen i norsk landbruk skal skje på en miljømessig forsvarlig måte der lokale fornybare ressurser er produksjonsgrunnlaget. Dette medlem ser det som viktig at det stilles strenge miljøkrav i produksjon, foredling og distribusjon. Norske matvarer må holde en kvalitet som tilfredsstiller forbrukerne - uavhengig av reglene som styrer den internasjonale matvareproduksjonen og matvareindustrien.

Dette medlem legger til grunn at det er mulig å gjøre store omprioriteringer innenfor rammen som går til norsk landbruk, først og fremst ved å omfordele fra store bruk til små og mellomstore bruk. Dette medlem går derfor inn for at:

-	Det gis ingen ytterligere støtte for bruk utover 400 dekar for areal- og kulturlandskapstillegg i kornproduksjonen

-	Det gis ingen ytterligere støtte for 2,0 årsverk i husdyrproduksjonen

Dette medlem mener også at for bruk som mottar maksimal støtte, må ordninger med avkorting i støttebeløpet vurderes når brukeren i tillegg har annen inntekt. På denne måten blir det mer midler til små- og mellomstore bruk - noe som ikke minst vil komme distriktene til gode.

Dette medlem vil under budsjettbehandlingen støtte forslag om å:

-	Øke bevilgningene til økologisk landbruk

-	Kutte i støtten til LUF

-	Kutte i støtten til miljøødeleggende skogsbilveier, men øke støtten til miljøtiltak i skogbruket

-	Øke bevilgningene til næringsmiddelkontroll.

Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 11 er etter dette kr 12.757.158.000.

3.3.12 Rammeområde 12 Kapittel som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet

3.3.12.1 Samandrag

Komiteen viser til at næringskomiteen også er tildelt kapittel under Nærings- og handelsdepartementet under rammeområde 9.

Tabell 12
Tabellen viser de postene under rammeområde 12 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 12

Sum utgifter ramme 12	375.100.000	375.100.000
		(-)
Sum inntekter ramme 12	27.160.000	27.160.000
		(-)
Sum netto ramme 12	347.940.000	347.940.000
		(-)

3.3.12.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmer viser til at ramme 12 fra og med denne budsjetterminen er flyttet til næringskomiteen fra energi- og miljøkomiteen.

Disse medlemmer viser til den betydning romforskning har hatt på utvikling av ny teknologi. Den årlige omsetningen av romrelaterte produkter og tjenester er økende. Denne høyteknologiske sektoren representerer interessante markedsmuligheter for flere norske aktører. Statens engasjement på romsektoren skal bidra til å bedre leverandørenes konkurranseevne internasjonalt. Norske brukerbehov må sikres gjennom deltakelse i internasjonalt samarbeide. Vårt langstrakte land har særlig nytte av utviklingen innen telekommunikasjon og navigasjon. Det er derfor fremtidsrettet å øke bevilgningen på dette området.

Norge er et oljeland basert på kunnskaper. Norges geologiske undersøkelse er den sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann på fastlandet og på kontinentalsokkelen. Disse medlemmer vil fremheve målene om økt verdiskaping innenfor mineralbasert industri, en balansert forvaltning av naturressursene, økonomiske besparelser ved offentlig utbygging og å bidra til en effektiv bistandsvirksomhet.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 12 er etter dette kr 347.940 000.

3.3.12.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde er merksame på den vanskelege budsjettsituasjonen, og meiner på denne bakgrunnen at Regjeringa sitt framlegg til budsjett er tilfredsstillande i høve til dei områda Regjeringa har prioritert.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 12 er etter dette kr 347.940.000.

3.3.12.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 12 settes til 338.540.000 kroner. Innenfor ramme 12 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 27.160.000 kroner og at utgiftene settes til 365.700.000 kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.8(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.12.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 12 settes til netto 347.940.000 kroner, som er det samme som Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.9(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 12.

3.3.12.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at ramme 12 settes til netto 367.940.000 kroner som er det samme som Regjeringens forslag.

3.3.13 Rammeområde 13 Kapitla som er tildelte energi- og miljøkomiteen under Olje- og energidepartementet

3.3.13.1 Samandrag

Tabell 13
Tabellen viser de postene under rammeområde 13 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 13

1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
	21	Spesielle driftsutgifter	45.000.000	49.600.000
				(4.600.000)
1820		Norges vassdrags- og energiverk
		(jf. kap. 4820 og 4829)
	1	Driftsutgifter	159.700.000	164.700.000
				(5.000.000)
	21	Spesielle driftsutgifter	17.600.000	20.100.000
				(2.500.000)
	30	Forbygningsarbeider og
		oppryddingstiltak	35.500.000	38.000.000
				(2.500.000)
	33	Flomskader, ekstraordinære
		forbygningsarbeider	-	10.000.000
				(10.000.000)
1825		Energiøkonomisering
	72	Introduksjon av ny energiteknologi
		og bioenergi	137.000.000	157.000.000
				(20.000.000)
1891		Oljeforsyningsberedskap
	1	Driftsutgifter	19.250.000	20.250.000
				(1.000.000)
2440		Statens direkte økonomiske
		engasjement i
		petroleumsvirksomheten
		(jf. kap. 5440)
	30	Investeringer	25.100.000.000	24.350.000.000
				(-750.000.000)
		Sum utgifter ramme 13	27.303.350.000	26.598.950.000
				(-704.400.000)
		Sum inntekter ramme 13	67.116.300.000	67.116.300.000
				(-)
		Sum netto ramme 13	-39.812.950.000	-40.517.350.000
				(-704.400.000)

3.3.13.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

I tråd med våre mål om at vårt innenlandske forbruk av elektrisitet i et normalår baserer seg på fornybare energikilder, innebærer dette forslaget et betydelig løft for introduksjon av ny energiteknologi og fornybare energikilder, inklusive varmepumper, vind- og bioenergi. Denne økningen kommer på toppen av den økte innsatsen på alternative energikilder og enøk i inneværende år.

Disse medlemmer vil peke på at norsk økonomi blir stadig mer energieffektiv. I forhold til samlet verdiskapning bruker vi om lag 1 TWh mindre kraft pr år. De statlige enøktiltakene har bidratt til dette og i et normal år er det omtrent balanse mellom det vi forbruker og det vi produserer av kraft. På tross av økt energieffektivitet vil det som følge av blant annet vekst i forbruket av elektrisitet i husholdningene og innen tjenesteyting, være behov for fortsatt satsing på vannkraft, enøk og alternative energikilder. Målet om at den kraftintensive industrien fortsatt skal ha kraft til konkurransedyktige vilkår, vil ytterligere øke behovet for tiltak som bedrer kraftbalansen.

Disse medlemmer viser til at olje- og gassressursene skal gi høyest mulig verdiskapning og bidra til å sikre velferd og sysselsetting. Det er derfor nødvendig med fortsatt trygge rammebetingelser for petroleumsindustrien. Aktivitetsnivået i denne næringen kan best styres gjennom konsesjonstildelinger. Regjeringen Jagland valgte derfor å utsette 16. konsesjonsrunde i to år for å jevne ut aktiviteten på norsk sokkel. Regulering av aktiviteten på denne måten gir en bedre utnyttelse av ressursene enn direkte regulering av produksjonen fra allerede utbygde felt. En produksjonsregulering kan føre til at CO₂-utslippene vil øke fordi produksjonsanleggene utnyttes dårligere.

Disse medlemmer viser til regjeringen Bondeviks budsjettopplegg der det sies at enkelte petroleumsinvesteringer som var planlagt for 1998 utsettes av tekniske årsaker og som følge av anslagsendringer uten følge for våre leveringsforpliktelser av naturgass. Disse medlemmer viser også til finansministerens svar av 13. november 1997 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe der det går klart fram at nedjusteringen av petroleumsinvesteringene for 1998 er anslagsendringer. Det gjelder også den siste endringen for Kårstøinvesteringene som er en del av inndekningen for budsjettforliket mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer ser ingen grunn til å gå mot disse anslagsendringene. Disse medlemmer fremholder derfor at regjeringen Bondevik ikke representerer et brudd med den linje som tidligere har vært ført i norsk petroleumspolitikk.

Disse medlemmer mener derimot at denne type anslagsendringer for investeringene i petroleumsvirksomheten må slå ut i budsjettets balanse og ikke brukes som påskudd til å øke utgiftsveksten i budsjettet slik regjeringen Bondevik har gjort. Disse medlemmer peker på at dette bare er en indirekte måte å bruke mer oljepenger på.

I de siste årene har forbedringer av teknologien ført at økningen i utslipp til sjø og luft fra petroleumsvirksomheten har blitt mindre enn produksjonsøkningen skulle tilsi. Disse medlemmer vil understreke at « nullutslipp » til sjø bør være et sentralt mål.

Disse medlemmer vil vise til at utvinning av petroleum er omplassering av formue. For at petroleumsaktiviteten og omplassering av formuen ikke skal svekke industrien og true arbeidsplasser og velferden, vil disse medlemmer understreke betydningen av at statens inntekter fra petroleumsvirksomheten plasseres i statens petroleumsfond i tråd med regjeringen Jaglands forslag til statsbudsjett for 1998.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 13 er etter dette kr -40.727.950.000.

3.3.13.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde har merka seg at Regjeringa i tilleggsproposisjonen aukar løyvingane til ENØK og fornybare energikjelder med 20 mill. kroner, eller om lag 12 %. Auken er eit første steg i Regjeringa sin politikk for å avgrensa forbruket og fremja produksjon av fornybar energi. Satsinga skal i hovudsak stimulera til auka bruk av bioenergi og varmepumper. Omlegging til bruk av vatnbasert oppvarming i eksisterande busetnad vil vere ein viktig føresetnad for at varmepumper og biobrensel kan erstatta elektrisitet eller olje til oppvarmingsføremål. Den auka løyvinga vil òg gjera det mogeleg å satsa på fleire typar tiltak for el-produksjon frå fornybare energikjelder.

Desse medlemene er nøgde med at Regjeringa, i tråd med røynslene frå flaumkatastrofen på Austlandet våren 1995, har sett fokus på trongen for tiltak for å halda flaumskadar på eit samfunnsmessig akseptabelt nivå. Den framlagde budsjettauken på dette punktet inneber at NVE kan følgje opp arealplanlegging og gjennomføring av sikringsanalysar i kommunane. I tillegg vil arbeidet med eit nasjonalt flaumsonekartverk ta til.

Desse medlemene er nøgde med at Regjeringa, i samsvar med målsetjinga i Voksenåsen-erklæringa om ynsket om eit lågare utvinningstempo for olje, har vurdert nærare nye prosjekt som var planlagt handsama i 1998. Ei slik vurdering har resultert i at somme investeringar ikkje vert realisert i 1998.

Desse medlemene gjer framlegg om at netto inntektsramme for rammeområde 13 vert 40.682.350.000 kroner.

3.3.13.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 13 settes til -40.032.550.000 kroner.

Innenfor ramme 13 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 67.116.300.000 kroner og at utgiftene settes til 27.083.750.000 kroner.

Disse medlemmer mener det er grunnlag for generelle effektiviseringstiltak og mer rasjonell bruk av ressursene. Videre mener disse medlemmer at et oljemuseum ikke bør prioriteres fra det offentliges side, men heller støttes av private interesser.

Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.9(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.13.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 13 settes til netto -40.752.950.000 kroner. Innenfor ramme 13 foreslår Høyre at inntektene settes til 67.116.300 kroner og at utgiftene settes til 26.363.350.000 kroner.

Disse medlemmer mener at reduserte investeringer er en uhensiktsmessig måte å regulere aktiviteten i petroleumssektoren på. Det er gjennom lete- og konsesjonspolitikken aktiviteten bør reguleres, ikke gjennom igangsatte prosjekter. Har myndighetene først har gitt lete- og utvinningskonsesjon må det være faglige og forretningsmessige betraktninger, og ikke politiske vurderinger som styrer investeringsnivået. Dette prinsippet er avgjørende dersom petroleumsselskapene skal kunne sikres stabile og langsiktige rammebetingelser.

Disse medlemmer vil samtidig peke på at staten gjennom Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumssektoren er forpliktet til å delta i de konsesjonsbehandlede investeringsprosjektene som selskapene selv ønsker å gjennomføre. Det er derfor selskapenes investeringsplaner og ikke politiske signaler som avgjør nivået på statens løpende investeringer i petroleumssektoren.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.9(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 13.

3.3.13.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er en feil prioritering å pumpe oljen opp hurtigst mulig, for så å plassere pengene i utenlandske aksjer eller andre verdipapirer. Dette medlem mener både økonomiske og miljøpolitiske hensyn taler for å skru ned utvinningstempoet. Ved å la en større del av oljen ligge under havbunnen, vil utvinningen kunne skje mer effektivt i framtiden som en følge av ny teknologi og nye produksjonsmetoder. Miljøpolitisk er det helt nødvendig å tilpasse oss et lavere utvinningstempo - ikke minst på bakgrunn av en mulig internasjonal klimaavtale i nær framtid.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for redusert oljeutvinning gjennom å skru ned investeringstempoet, og således spare en større andel av oljeformuen på havbunnen.

Petroleumssektoren legger i dag beslag på store økonomiske ressurser. Ved å opprettholde et svært høyt investeringsnivå i oljevirksomheten, blir det mindre rom for å kanalisere ressurser dit de virkelig trengs: I helsesektoren, utdanningssektoren og til en mer bærekraftig og fornybar energisektor. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå redusert oljeutvinning ved å kutte:

-	4,5 mrd. kroner i investeringene for 1998

-	1,5 mrd. kroner i lete- og feltutvikling

Som et motstykke til dette foreslår Sosialistisk Venstreparti betydelige investeringer i utdanningssektoren og i fornybar energi og energiøkonomisering.

Dette medlem viser til at 2/3 av Norges nasjonalformue er menneskelig kapital. Vår samlede kompetanse og kunnskap er avgjørende for norsk økonomis konkurransekraft i framtiden. Derfor er det lite framtidsrettet å «legge alle egg i aksjekurven», samtidig som dårlig inneklima i skolen gir et dårligere læringsmiljø, læremidlene ikke er moderne og oppdaterte og framtidas arbeidskraft som skal håndtere raske omskiftninger og datarevolusjon ikke har nødvendig tilgang på informasjonsteknologi i skolen. Dette medlem mener at å satse bevisst på kunnskap og kompetanse handler om å oppdatere vår viktigste nasjonalformue.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti legger opp til en betydelig satsing på ny, ren energi og energiøkonomisering. Under budsjettbehandlingen vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å:

-	Bevilge 60 mill. kroner til å oppruste ledningsnettet

-	Bevilge 200 mill. kroner til energiøkonomisering

-	Opprette et energifond for forskningsformål på 1 mrd. kroner.

Dette medlem mener at det avgjørende for kommende generasjoner er at de ikke pålegges store og meningsløse utgifter fordi dagens generasjon har utsatt nødvendig omstilling fra ikke-fornybar til fornybar energi og fordi nødvendige miljøinvesteringer ikke er gjennomført. Det er etter dette medlems vurdering ikke ansvarlig å utsette omstilling og investeringer som kan spare utgifter i framtiden. Derimot er det ansvarlig politikk å satse på energiøkonomisering og alternativ energi som også kan bygge opp kompetanse og kommersiell virksomhet i privat sektor. Dette gir i kombinasjon med et lavere oljeutvinningstempo etter dette medlems vurdering en tryggere framtid enn å plassere alle oljekronene i utenlandske verdipapirer.

Dette medlem viser til at Norge har et stort potensiale når det gjelder enøk og fornybar energi. Det er eksempelvis ingen grunn til at Norge ikke skal kunne bygge opp flere vindmølleparker. Sosialistisk Venstreparti legger opp til å øke tilskuddene til konkrete enøk-investeringer. Slike investeringer er lønnsomme, og kostnadene er spart inn etter ganske få år. Tiltakene innebærer likevel en engangsinvestering som mange privatpersoner og bedrifter kvier seg for å ta. Derfor mener dette medlem det er nødvendig med en offentlig innsats for at enøk-tiltak faktisk skal bli gjennomført.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å opprette et nasjonalt forskningsprogram for fornybar energi som samler alle aktivitetene på området i et felles organ. Dette programmet får en bevilgning på 1 mrd. kroner. Det vises for øvrig til Dok.nr.8:05(1997-1998) for detaljene i dette forskningsprogrammet.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 13 er etter dette kr -44.552.950.000.

3.3.14 Rammeområde 14 Kapitla som er tildelte energi- og miljøkomiteen under Miljøverndepartementet

3.3.14.1 Samandrag

Tabell 14
Tabellen viser de postene under rammeområde 14 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 14

1401		Opplysningsvirksomhet, tilskudd
		til organisasjoner
	70	Driftstilskudd til frivillige
		miljøvernorganisasjoner	22.685.000	24.685.000
				(2.000.000)
1406		Miljøvernavdelingene ved
		fylkesmannsembetene
		(jf. kap. 4406)
	70	Tilskudd til kalking og lokale
		fiskeformål	85.801.000	93.101.000
				(7.300.000)
1425		Vilt- og fisketiltak
	1	Driftsutgifter	44.853.000	46.758.000
				(1.905.000)
	70	Tilskudd til fiskeformål	7.837.000	9.500.000
				(1.663.000)
1427		Direktoratet for naturforvaltning
		(jf. kap. 4427)
	1	Driftsutgifter	60.827.000	57.259.000
				(-3.568.000)
1441		Statens forurensningstilsyn
		(jf. kap. 4441)
	1	Driftsutgifter	199.834.000	203.834.000
				(4.000.000)
	63	Tilskudd til kommunale
		avløpstiltak	93.113.000	83.113.000
				(-10.000.000)
1463		Regional og lokal planlegging
		(jf. kap. 4463)
	74	Lokal Agenda 21 - tilskudd til
		tiltak i organisasjoners regi	3.000.000	11.000.000
				(8.000.000)
		Sum utgifter ramme 14	2.313.785.000	2.325.085.000
				(11.300.000)
		Sum inntekter ramme 14	141.479.000	141.479.000
				(-)
		Sum netto ramme 14	2.172.306.000	2.183.606.000
				(11.300.000)

3.3.14.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmer mener at den største utfordring i vår tid er å bekjempe fattigdom og bringe utviklingen på jorda i økologisk balanse. Dette kan bare skje ved at politikken bygger på internasjonal samråderett og solidaritet. Både nasjonalt og internasjonalt må det være et hovedmål å fremme en bærekraftig utvikling, og globale miljøutfordringer må løses i fellesskap med andre land.

Disse medlemmer mener at regjeringen Jaglands forslag til budsjett for 1998, St.prp. nr. 1(1997-1998), griper fatt i noen av de mest sentrale utfordringene for å sikre en utvikling jorda kan tåle og samtidig får fram de betydelige resultatene vi har oppnådd i miljøvernpolitikken i Norge. De senere år har det f.eks vært store reduksjoner i forbruk av ozonreduserende stoffer og utslipp av bl.a. svoveloksider og helse- og miljøskadelige kjemikalier. I tillegg gjenvinnes stadig mer avfall. Miljøvernarbeidet i kommunene er styrket og om lag 80 % av kommunene har beholdt miljøvernlederstillingen etter av øremerkingen av midler opphørte.

Disse medlemmer vil framheve den store oppgaven det er å forvalte og trygge vårt felles « økologiske rom ». Bevaring og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet, tiltak for å begrense utslipp av klimagasser og miljøfarlige kjemikalier som spesielt viktige i et langsiktig perspektiv. Her vil opprettelsen av Statens miljøfond være et nyttig virkemiddel for å stimulere virksomheter til å ta i bruk og videreutvikle ny miljøteknologi.

I tillegg til de store miljøutfordringene nevnt over for, vil disse medlemmer peke på nødvendigheten av en forvaltning av naturarven og styrking av allemannsretten som bidrar til et aktivt friluftsliv og øker forståelsen for de rammer naturen setter. Arbeidet med lokal Agenda 21 vil bli et viktig virkemiddel for å skape deltagelse og engasjement fra hele befolkningen.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at alle samfunnssektorer blir berørt av kraver om en bærekraftig utvikling. Dette innebærer blant annet at alle departementene viderefører og styrker sitt miljøengasjement og at rutinene for rapportering og resultatoppfølging forbedres som beskrevet i St.meld. nr. 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 14 er etter dette kr 2.172.306.000.

3.3.14.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde er nøgde med at Regjeringa i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) har funne rom for å forsterka den miljøpolitiske innsatsen på einskilde viktige område. Auken i løyvinga til kalking og lokale fiskeføremål inneber difor at større prosjekt, der kalking er sett i gang, kan vidareførast i 1998. Auka løyvingar sikrar at også arbeidet med å byggje opp naudsynt kapasitet for handsaming av spesialavfall vert ført vidare. Byggjestart for handsamingsanlegget for det organiske avfallet i Brevik er venta når som helst, og skal stå ferdig i byrjinga av 1999.

Regjeringa gjer framlegg om auka løyvingar for å medverka til at lokal Agenda 21 vert sett på dagsorden i flest mogeleg fylke og kommunar. I lys av at Noreg på dette området står framfor eit stort løft, er det særs viktig at tiltaka heilt frå starten av får lokal forankring og utløyser lokalt engasjement. Samspelet med dei frivillige organisasjonane kan òg få avgjerande innverknad for utfallet. Desse medlemene meiner difor det er gledeleg at Regjeringa aukar løyvingane til organisasjonane, så vel under kap. 1401 post 70, som under kap 1463 post 74. Desse medlemene meiner difor at tilleggsproposisjonen, i motsetnad til St.prp. nr. 1(1997-1998) sikrar vidareføring av igangsette prosjekt, og ei forsterking av nye satsingsområde i miljøpolitikken. Det vert i denne samanhengen òg synt til auka løyvingar over Samferdsledepartementet sitt budsjett til kollektivtrafikk.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 14 er etter dette kr 2.183.606.000.

3.3.14.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 14 settes til 1.931.599.000 kroner.

Innenfor ramme 14 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 141.479.000 kroner og at utgiftene settes til 2.073.078.000 kroner.

Disse medlemmer finner ikke grunn til å på det nåværende tidspunkt sette av midler til et miljøfond, selv om et miljøfond vil være av positiv betydning for et mer målrettet miljøarbeid. Disse medlemmer avventer resultatene fra grønn skattekommisjon og vil i den forbindelse komme nærmere tilbake til dette. Disse medlemmer mener det må være en forutsetning at et miljøfond sees i sammenheng med såkalte miljøavgifter samt en ytterligere klargjøring av hva et miljøfond skal benyttes til.

Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.9(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.14.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 14 settes til netto 2.117.106.000 kroner, som er om lag 65 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag. Innenfor ramme 14 foreslår Høyre at inntektene settes til 141.479.000 kroner og at utgiftene settes til 2.258.585.000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår økt satsing på kalking, friluftsliv og « klassisk naturvern ». Dette er tiltak som vil bedre folks adgang til verdifulle naturopplevelser. Nærhet og kjennskap til naturen vil dessuten bidra til å øke folks naturbevissthet, noe som er avgjørende dersom myndighetene skal lykkes i arbeidet for et bedre miljø.

Disse medlemmer mener at sikring av friluftsområder gjennom oppkjøp av eiendommer er et egnet virkemiddel til å redusere konflikter mellom friluftsinteressene og grunneiernes legitime behov. Fortsatt satsing på kalking er viktig for å opprettholde fiskebestanden i våre elver og vassdrag.

Disse medlemmer mener at det må foretas en samlet vurdering av ansvarsfordelingen mellom de forskjellige miljøetatene og av det offentliges ressursbruk på området. Det er viktig at man får mest mulig miljøgevinst ut av de midlene som bevilges. Disse medlemmer vil derfor gå imot økninger i driftsutgiftene til de forskjellige miljøetatene inntil en slik vurdering er foretatt.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.9(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 14.

3.3.14.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at vi alle har et ansvar for å sikre et framtidig godt miljø for våre barn og barnebarn. Dette medlem er bekymret for den utvikling vi har sett de siste årene hvor miljøtiltak er blitt nedprioritert.

Dette medlem er imot bygging av gasskraftverk og vil i stedet utnytte det potensialet Norge har når det gjelder ENØK og fornybar energi. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis økte bevilgninger på disse områdene. Dersom vi skal forhindre store globale klimaendringer som følge av verdens energiforbruk, er det nødt til å skje en overgang fra ikke-fornybar energi og over til fornybare energikilder. I et klimaperspektiv er det mest interessant hvor rakst en slik overgang til fornybar energi må komme for å unngå uopprettelige skader på klimaet og i hvilken grad vi klarer å framskynde en slik overgang. En bærekraftig utvikling er avhengig av et bærekraftig energisystem, og Norge har en unik mulighet til å « vise vei ».

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om at det opprettes et nasjonalt forskningsprogram for fornybar energi som samler alle aktivitetene på området i et felles organ. Forslaget innebærer at det i første omgang bevilges 1 milliard til over statsbudsjettet i 1998, med påfølgende årlige bevilgninger.

Miljøfond: Dette medlem viser til Arbeiderpartiets budsjettforslag hvor det er foreslått å bevilge 600 millioner til Statens miljøfond. Dette er ment som et lånefond. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har foreslått et liknende fond, men med en annen organisering. Dette medlem vil opprettholde bevilgningen på 600 millioner til et miljøfond, men vil understreke at bevilgningene fra dette fondet i utgangspunktet skal være tilskudd. En praktisk organisering av fondet vil etter dette medlems oppfatning være at det utarbeides klare retningslinjer for tildeling med avtalefestet tilbakeføring om tiltaket blir bærekraftig økonomisk. Søknader til klimagassreduserende tiltak og andre miljøskadelige utslipp gis prioritet. Tiltak bør i enkeltsaker vurderes overført til forskningsprogrammet.

Miljøvern i kommunene: Dette medlem vil understreke at miljøpolitikk skapes lokalt. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å gjenopprette tilskuddet til miljøvernledere i kommunene. Det er etter dette medlems oppfatning et feil signal å gi et slikt tilskudd i rammeoverføringer. Det vil bety at miljøvernarbeidet må konkurrere med andre prioriterte sektorer i kommunebudsjettene.

Dette medlem er bekymret for de små tilskudd til avløps- og avfallstiltak i kommunene som det er lagt opp til i budsjettet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke tilskuddet til dette formålet med 200 millioner, og en økt bevilgningen på 100 millioner til oppryddingstiltak på avfallssiden og avfallsreduksjonstiltak.

Internasjonalt arbeid: Dette medlem vil understreke betydning av internasjonalt samarbeid på miljøsiden. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om et investeringsfond på 100 millioner. Et slikt fond må knyttes opp til internasjonale energi og transporttiltak, spesielt miljøverntiltak i nordområdene.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 14 er etter dette kr 2.946.306.000.

3.3.15 Rammeområde 15 Kapitla som er tildelte kontroll- og konstitusjonskomiteen

3.3.15.1 Samandrag

Komiteen viser til at regjeringa Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), ikkje har gjort framlegg om endringar under kapitla under rammeområde 15 i høve til framlegget i Gul bok.

Komiteen viser til følgjande brev frå kontroll- og konstitusjonskomiteen 4. november 1997:

« Ad: St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tl.XX(1997-1998)

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til behandling rammeomåde 15, enkelte kapitler under Finans- og tolldepartementet, St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tl.XX(1997-1998). I denne forbindelse mottok komiteen den 28. oktober 1997 brev fra Presidentskapet ad. nye lokaler for Ombudsmannen m.v. Bakgrunnen er en henvendelse fra Ombudsmannen av 15. september 1997 som Presidentskapet behandlet den 17. september d.å., og hvor følgende beslutning ble fattet:

« Presidentskapet gir sin tilslutning at Ombudsmannen kan inngå avtale om leie av nye kontorlokaler med Akersgaten 8 AS. Likeså gir det tilslutning til den planlagte oppgradering av institusjonens dataanlegg i forbindelse med skifte av kontorlokaler. De budsjettmessige sider ved disse tiltak tas opp med de berørte komiteer etter at statsbudsjettet er fremlagt. »

Komiteen ber om at dette blir tatt hensyn til i forbindelse med at Finanskomiteen skal foreslå størrelsen på rammeområde 15.

Vedlagt følger oversikt over budsjettjusteringene for Sivilombudsmannen. »

Komiteen viser til at brevet frå Stortingets presidentskap av 28. oktober 1997, som er nemnd ovanfor, følgjer som vedlegg 2 til denne innstillinga. Oversyn over budsjettjusteringane frå Stortingets økonomi- og administrasjonsseksjon av 3. november 1997 følgjer som vedlegg 3 til denne innstillinga.

3.3.15.2 Merknader frå komiteen

Komiteen gjer framlegg om at nettosummen under rammeområde 15 vert auka med 5,42 mill. kroner i samband med leige av lokale til Ombudsmannen. Rammesummen under rammeområde 15 blir etter dette 698.314.000 kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går inn for at de økte utgiftene til Sivilombudsmannen dekkes under Ymseposten (rammeområde 21), og flertallet har lagt dette inn i sine respektive forslag til rammevedtak, jf. avsnitt 3.3.21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg har foreslått en økning av rammeområde 15 i samsvar med komiteens forslag. Disse medlemmer viser til inndekning for dette i Fremskrittspartiets alternative opplegg.

3.3.16 Rammeområde 16 Kapitla som er tildelte sosialkomiteen under Sosial- og helsedepartementet

3.3.16.1 Samandrag

Tabell 16
Tabellen viser de postene under rammeområde 16 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 16

610		Rusmiddeldirektoratet
		(jf. kap. 3610)
	1	Driftsutgifter	62.140.000	60.140.000
				(-2.000.000)
	60	Tilskudd til forebyggende tiltak	16.700.000
				14.700.000
				(-2.000.000)
	74	Tilskudd til alkoholfrie
		overnattingssteder m.m.	-	4.000.000
				(4.000.000)
614		Tiltak for rusmiddelmisbrukere
	21	Spesielle driftsutgifter	26.250.000	24.250.000
				(-2.000.000)
	70	Tilskudd	27.660.000	30.660.000
				(3.000.000)
670		Tiltak for eldre
	70	Tilskudd til pensjonistenes
		organisasjoner	3.820.000	4.320.000
				(500.000)
673		Tiltak for funksjonshemmede
	61	Oppfølging av ansvarsreformen for
		mennesker med psykisk
		utviklingshemming	1.153.550.000	1.178.550 000
				(25.000.000)
	75	Tilskudd til funksjonshemmedes
		organisasjoner	75.000.000	78.000.000
				(3.000.000)
674		Handlingsplan for
		funksjonshemmede
	60	Tilskudd til assistenter
		for funksjonshemmede	11.000.000	15.000.000
				(4.000.000)
675		Tiltak for eldre og
		funksjonshemmede
	70	Tilskudd til spesielle formål	10.665.000	11.165.000
				(500.000)
	71	Tilskudd til
		frivillighetssentraler	40.300.000	46.300.000
				(6.000.000)
701		Forsøks- og utviklingsvirksomhet
	21	Spesielle driftsutgifter	76.750.000	73.550.000
				(-3.200.000)
713		Statens ernæringsråd
		(jf. kap. 3713)
	1	Driftsutgifter	8.100.000	18.100.000
				(10.000.000)
714		Statens tobakkskaderåd
		(jf. kap. 3714)
	1	Driftsutgifter	20.850.000	30.850.000
				(10.000.000)
717		Til gjennomføring av lov om
		svangerskapsavbrudd
	70	Tilskudd til opplysningstiltak,
		forebyggelse av uønskede
		svangerskap m.v.	16.540.000	18.540.000
				(2.000.000)
720		Rehabilitering
	62	Rehabilitering	129.300.000	127.000.000
				(-2.300.000)
730		Fylkeskommunenes helsetjeneste
	60	Innsatsstyrt finansiering av
		sykehus	7.337.000.000	7.407.690.000
				(70.690.000)
	61	Refusjon poliklinisk virksomhet
		ved sykehus m.v.	2.770.000.000	2.875.000.000
				(105.000.000)
	62	Tilskudd til regionsykehus	1.287.700.000	1.387.700.000
				(100.000.000)
	64	Tilskudd til utstyr på sykehus	-	125.000.000
				(125.000.000)
	66	Helseregionale og andre
		samarbeidstiltak	52.700.000	48.700.000
				(-4.000.000)
739		Andre utgifter
		(jf. kap. 3739)
	21	Forsøk og utvikling i
		sykehussektoren	67.900.000	78.900.000
				(11.000.000)
	65	Kreftbehandling m.m.	77.000.000	91.000.000
				(14.000.000)
	70	Behandlingsreiser til utlandet	53.750.000	56.050.000
				(2.300.000)
743		Statlige stimuleringstiltak for
		psykisk helsevern
	21	Spesielle driftsutgifter	7.300.000	17.300.000
				(10.000.000)
	62	Tilskudd til psykiatri i kommuner	410.000.000	430.000.000
				(20.000.000)
797		Helse- og sosial beredskap
	1	Driftsutgifter	11.500.000	12.100.000
				(600.000)
		Sum utgifter ramme 16	21.814.020.000	22.325.110.000
				(511.090.000)
3661		Sykepenger
	55	Refusjon fra folketrygden	650.000.000	670.000.000
				(20.000.000)
3731		Rikshospitalet (jf. kap. 731)
	4	DRG - refusjon	417.500.000	394.570.000
				(-22.930.000)
	60	Refusjon fra fylkeskommuner	377.600.000	393.950.000
				(16.350.000)
3734		Det norske Radiumhospital
		(jf. kap. 734)
	4	DRG-refusjon	121.500.000	115.120.000
				(-6.380.000)
	60	Refusjon fra fylkeskommuner	223.800.000	228.560.000
				(4.760.000)
		Sum inntekter ramme 16	2.441.074.000	2.452.874.000
				(11.800.000)
		Sum netto ramme 16	19.372.946.000	19.872.236.000
				(499.290.000)

3.3.16.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmer understreker målet om rettferdig fordeling av tjenester innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette innebærer også at offentlige myndigheter må bruke de nødvendige virkemidler for å sikre likeverdig geografisk dekning av helsetjenester.

Disse medlemmer ser en økning av levealderen som et tegn på at velferdsstaten har lykkes med å bedre levekårene i landet. Utviklingen innenfor helsesektoren preges nå sterkt av at flere mennesker blir eldre og behovet for helsetjenester øker. Samtidig pågår det en rakst teknologisk og medisinsk utvikling som gjør det mulig å gi behandling og hjelp til stadig flere. Dette stiller store krav til helsevesenet og de offentlige beslutningsmyndigheter.

Det er fortsatt en rekke uløste oppgaver innen helse- og sosialsektoren, og en rekke oppgaver som kan løses på en mer tilfredsstillende måte. Økte ressurser er nødvendig for å løse disse oppgavene, men vil i seg selv ikke være tilstrekkelig. Dette er bakgrunnen for de store helsereformene som regjeringen Jagland la frem, og fikk støtte til, våren 1997. Fastlegeordningen, ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell, styrket betydning av de regionale helseutvalgene og stortingsmeldingen om tilbudet til mennesker med psykiske lidelser var alle saker som ble fremmet av regjeringen Jagland og vedtatt av Stortinget våren 1997. Disse medlemmer vil særlig fremheve at organisering internt i sykehusene og arbeidsfordelingen mellom sykehusene må bli bedre. Det er behov for mer personell, videre og etterutdanning av det personellet slik Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell legger opp til.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at disse helsereformene blir gjennomført, og at det arbeidet som er påbegynt videreføres. Lov om pasientrettigheter, rettssikkerhet og særlige tiltak for mennesker under psykisk helsevern, lov om helsepersonell og lov om spesialisthelsetjenester er nå ute til høring, og det er viktig at disse lovforslagene følges opp og fremmes for Stortinget.

Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands eldremelding som legger opp til en omfattende satsing med varierte tilbud for å sikre våre eldre en trygg og verdig alderdom uavhengig av bosted og sosial status. Meldinga fikk bred støtte i Stortinget.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen Jaglands forslag til budsjett oppfyller Handlingsplanen for eldre. Dette bekreftes også i tilleggsproposisjonen der det heter « Handlingsplanen vil innebære at det brukes 30 mrd. kroner mer på den kommunale eldreomsorgen i de neste 4 år ».

Det er nå viktig at handlingsplanen følges opp praktisk i kommunene og disse medlemmer vil særlig peke på viktigheten av at kommunene nå bygger ut tjenestene med tanke på at de også skal møte framtidige behov.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 16 er etter dette kr 19.372.946.000.

3.3.16.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing om at Framstegspartiet og Høgre røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at det vert løyva 1.017 mill. kroner meir til denne ramma, samanlikna med framlegget frå Regjeringa.

Desse medlemene viser til at det som følgje av forslaget om å auke den innsatssstyrte finansieringen i sjukehussektoren til 45 % blir flytta 917 mill. kroner frå rammeoverføringane under ramme 20 til ramme 16.

Desse medlemene ser fram til at Regjeringa kjem med ei ytterlegare satsing på nytt medisinsk utstyr gjennom ei fondsvurdering.

Desse medlemene ser òg dei auka løyvingane til psykiatrien som naudsynte for å betra tilbodet til menneske med psykiske lidingar.

Desse medlemene seier seg samde i at satsinga på dei eldre skal vidareførast og at ansvarsreforma for menneske med psykisk utviklingshemming vert styrkt ved ei prisjustering av vertskommunetilskotet.

Desse medlemene ser òg positivt på at det vert utarbeidd ein handlingsplan for å redusera alkoholbruken.

Auka tilskot til personlege assistentar for funksjonshemma og sterkare satsing på frivilligheitssentralane er etter desse medlemene si meining viktige tiltak for ei meir meiningsfylt omsorgsteneste.

Sjølv om det vert gjort framlegg om ei monaleg økonomisk forbetring når det gjeld eigenbetaling, med mellom anna at born under 7 år er fritekne for eigendel, meiner desse medlemene at Regjeringa må ha merksemd på eigendelstaket.

3.3.16.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 16 settes til 24.979.946.000 kroner.

Innenfor ramme 16 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 2.441.074.000 kroner og at utgiftene settes til 27.421.020.000 kroner.

Tiltak for eldre

Disse medlemmer viser til at i forhold til den eldrepakken Stortinget vedtok i juni 1997, hvor en over en fire års periode skulle bruke 30 mrd. kroner til enerom, nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger samt etablere et nødvendig antall nye pleiestillinger viser budsjettforslaget i gul bok fra regjeringen Jagland kun en budsjettøkning på ca 2 mrd. kroner som da er satstingen første året av de fire som eldrepakken skulle omfatte. Det er angitt i budsjettproposisjonen at tilleggssatsingen på 2 mrd. kroner fortrinnsvis skal være en satsning i forhold til den vedtatte eldrepakke, og det er da etter disse medlemmers mening ikke lagt inn midler for å hjelpe på den akutte situasjonen en i øyeblikket har i eldreomsorgen, med en lang venteliste for sykehjemspasienter og med en alt for knapp bemanning i et betydelig antall norske pleieinstitusjoner. Gjennomsnittsalderen for sykehjemsplasser i dag er ca 80 år. En alder som tilsier en betydelig pleietyngde som ikke kan dekkes opp av en pleiefaktor på 0,50-0,57 som vi har i svært mange sykehjem. Disse medlemmer mener det er helt åpenbart at denne situasjonen ikke kan fortsette, og at pleiefaktoren må økes betydelig i 1998 - om en skal kunne gi en forsvarlig pleie og dekke pasientenes basale behov samt forebygge langvarige sykmeldingsperioder for personalet. Disse medlemmer vil foreslå en tilleggsbevilgning som skal være øremerket til styrking av bemanningen i eksisterende sykehjem hvor pleiefaktoren ligger under 0,80. Disse medlemmer vurderer, i sammenheng med bevilgningsforslaget, å fremme et verbalt forslag som går på at fylkeslegene tillegges kontrollen med å påse at forutsetningen ved den øremerkede bevilgningen blir gjennomført i kommunene.

Disse medlemmer er bekymret for takten i utbyggingen av nye sykehjemsplasser. Etter disse medlemmers mening vil det kun være et driftstilskudd pr. plass som vil gi kommunene det nødvendige incitament til å beholde og etablere et tilstrekkelig antall sykehjemsplasser. Når man ønsker at kommunene skal etablere flere barnehageplasser så er alle enige om at driftstilskudd er en egnet ordning. Disse medlemmer mener en tilsvarende ordning som den som er for barnehagene må etableres for sykehjemmene.

Disse medlemmer kommer derfor til å fremme forslag som bruker rammeoverføringene til kommunene til å fordele midler basert på eksisterende plasser. Imidlertid vil det tilføres nye midler til kommunene for nyopprettede plasser.

Tiltak for funksjonshemmede

Disse medlemmer viser til at det var Fremskrittspartiet som i sin tid fremmet forslag om å flytte ut de unge fysisk funksjonshemmede fra sykehjem og senilavdelinger, og disse medlemmer mener at partiet, etter flere forsøk, fikk gjennomslag for dette fra Regjeringen og Stortingets side. Det er etter disse medlemmers mening ikke akseptabelt at vi skal ha unge uføre plassert i sykehjem hvor snittalderen er 80 år og mer, samt ha fysisk funksjonshemmet ungdom plassert i senilavdelinger, slik tilfellet dessverre er i flere kommuner. Disse medlemmer er glad for at Regjeringen har øket engangsbeløpet for utflytting, men finner at den totale bevilgningen for 1998 er alt for liten, og at en med en slik bevilgning vil måtte bruke svært mange år før alle unge uføre er ute av våre eldreinstitusjoner.

Disse medlemmer vil påpeke at ordningen med personlige assistenter har vist seg å være særdeles fornuftig, og ordningen bør utvides. Disse medlemmer er også av den formening at ordningen med personlige assistenter burde lovfestes i sosiallovgivningen.

Styrking av sykehusene

Disse medlemmer vil foreslå en økning i tilskudd til regionsykehusene. I basistilskuddet ligger det muligheter for Staten til konkret å prioritere regionsykehusenes behandlingsfunksjoner, og når en ser på budsjettsituasjonen ved regionsykehusene i inneværende og tidligere år, har regionsykehusene blitt direkte hemmet, og de har ofte måttet redusere driften i siste halvår for å holde budsjettbalansen. De fleste regionsykehus har enkelte landsdekkende funksjoner som det er særdeles viktig å ivareta. Det er også en kjent sak at også regionsykehusene har betydelige ventelister for alvorlig syke mennesker og derfor bør ressurstilgangen økes for disse sykehusene.

Disse medlemmer mener at bevilgningen til generell sykehusbehandling og rehabilitering er ikke tilstrekkelig øket fra Regjeringens side om en har ønske om å redusere helsekøene betydelig. Det vesentligste av den økningen som er lagt inn til behandling i norske sykehus, vil gå med til stykkprisfinansieringen, eller den såkalte innsatsstyrte finansiering som forhåpentligvis i seg selv vil gi en kapasitetsøkning i sykehusene, men på langt nær tilstrekkelig for å redusere sykehuskøene. Det foreslåtte beløp tilsvarer omtrent det underskudd det lå an til ved norske sykehus i 1997, før man fikk en tilleggsbevilgning på 400 mill. kroner. Konsekvensen av manglende oppfølging er at man også i 1997 har redusert tilbudene til pasientene til tross for at pasientkøene øker.

Psykisk helsevern

Disse medlemmer vil vise til at det under behandlingen av psykiatrimeldingen, St.meld. nr. 25 (1996-1997), ble avdekket alvorlige mangler ved de psykiatriske tilbudene, både i kommunene og i fylkeskommunene. Stortingets flertall gjorde i den sammenheng vedtak om å be Regjeringen komme tilbake til Stortinget før revidert nasjonalbudsjett i 1998 med en plan og en kostnadskalkyle for å rette opp de vesentligste manglene i det psykiatriske helsevesenet både i kommuner og i fylkeskommuner. Det ble særlig understreket at problemene var store innen den kommunale psykiatriske helsetjeneste, men også innen den fylkeskommunale psykiatriske helsetjeneste og innen barne- og ungdomspsykiatrien. Det var særlig på disse feltene at Stortinget enstemmig anbefalte Regjeringen å starte opprustningen av psykiatrien. Disse medlemmer fremmer forslag om de samme tilleggsbevilgninger for 1998 som for 1997.

Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.11(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

Disse medlemmer mener det bør opprettes mammografiscreening i 8 nye fylker, og at det bør opprettes et behandlingstilbud til nyfødte barn med hypoplastisk venstre hjertesyndrom (HVHS) ved Rikshospitalet i løpet av 1998, og viser til helse- og sosialkomiteens behandling av disse spørsmål. Disse medlemmer mener videre at det må bevilges 500 mill. kroner i tillegg som øremerkes styrking av bemanningen ved eksisterende sykehjem der pleiefaktoren ligger under 0,80, og at fylkeslegene tillegges kontrollen med å påse at forutsetningen ved den øremerkede bevilgningen blir gjennomført i kommunene.

3.3.16.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 16 settes til netto 19.865.946.000 kroner. Innenfor ramme 16 foreslår Høyre at inntektene settes til 2.441.074.000 kroner og at utgiftene settes til 22.307.020.000 kroner.

Disse medlemmer mener at tiden er overmoden for gjennomgripende reformer i helsevesenet. Det er et stort behov for virkemidler for å stimulere til økt behandlingsaktivitet og økt kvalitet. Pasientenes rett til behandling for alvorlige tilstander må bli avgjørende for hvordan vi finansierer og organiserer sykehusene. Høyres strategi består av følgende:

-	Pasientgarantien. Pasientenes rett til behandling skal styre utviklingen. Fritt sykehusvalg i hele landet. Opplever du brudd på ventetidsgarantien skal du få en juridisk garanti for rett til behandling der det er ledig kapasitet i Norge eller annet EØS-land.

-	Nasjonalt ansvar. Du skal ha rett til et likeverdig behandling uansett hvor du bor i landet. Derfor må staten eie de offentlige sykehusene slik at vi slipper ansvarsfraskrivelse mellom forvaltningsnivåene. Norge må bli ett helserike slik at vi slipper å være gjestepasient i eget land.

-	Lokal frihet. Det er profesjonelle som skal lede og styre sykehusene, ikke politikere. Sykehusene må få frihet til å organisere seg slik det tjener pasientene best.

Stykkpris - pengene følger pasienten. Dagens rammefinansieringssystem er først og fremst egnet til å kontrollere og begrense utgiftene. Stykkprisbetalingen skal gå direkte til sykehuset slik at de får økte inntekter ved å behandle flere pasienter. I dag straffes de og går med underskudd. En viss rammefinansiering skal ivareta psykiatri og forskning og undervisning.

-	Private sykehus. Offentlige og private sykehus må konkurrere om å gi den best mulige behandlingen. Private er ofte mer effektive fordi de kan konsentrere seg om pasientbehandling. Pasienter som velger å gå til private psykiatere, leger og fysioterapeuter skal få dekket utgifter fra folketrygden.

-	Operasjon for sykepenger. I dag har vi rett til å være syk, men ikke til å bli frisk. Det er meningsløst og dyrt. Vi vil spare lidelse og penger på å gi sykemeldte rett til behandling for sykepenger. Frigjorte midler pløyes inn i sykehusene til økt kapasitet for de uten sykepenger.

-	Privat formidling. Norge mangler mange typer helsepersonell. Private vil gjerne hjelpe til å formidle f.eks. leger og sykepleiere. Det er ingen grunn - annen enn sosialdemokratisk motvilje - til å begrense privat formidling til leger.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår betydelige omprioriteringer innenfor ramme 16, til tross for at forslaget til netto rammevedtak er på om lag samme nivå. Høyre ønsker blant annet økt satsing på kreftomsorg, stykkprisfinansiering og utstyr til sykehusene.

Disse medlemmer viser til de foreslåtte endringer på legemiddelområdet og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett går mot disse endringene.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.11(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 16.

3.3.16.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Stortinget i løpet av det siste året vedtatt en rekke reformer innen helse- og sosialsektoren i Norge. I forbindelse med statsbudsjettet for 1998 skal noen av disse reformene nå gjøres om til konkret politikk. Det gjelder bl.a. eldrereformen, psykiatrisatsing, og satsing på narkotikaforebyggende arbeid. I tillegg er det stor enighet om at det må satses sterkt på å styrke helsevesenet og bedre forhold både for pasienter og ansatte i helsevesenet. Dette medlem vil peke på at dette får vi ikke gjennomført uten at det følges opp med konkrete bevilgninger.

Satsing på sykehusene: Dette medlem viser til at i valgkampen var det sterk fokus på helse og på økt satsing på sykehusene. Regionsykehusene hadde store underskudd, og helseministeren måtte inn med en kraftig tilleggsbevilgning for å sikre drift gjennom året. Dette medlem mener at budsjettet for 1998 som en konsekvens av dette bør vise en styrking i tildeling av midler til regionsykehusene.

-	Sosialistisk Venstreparti ønsker en økning i tilskuddene med 250 mill. kroner.

Samtidig er det hevet over enhver tvil at satsing på moderne utstyr er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det øker behandlingskapasitet og gir pasientene bedre tilbud. I tillegg må man komme frem til ordninger som gjør at utnyttelsen av det moderne utstyr sykehusene etter hvert får blir maksimalt utnyttet. Det er paradoksalt at det er kø for stråleterapi ved Radiumhospitalet, samtidig som utstyret står ubrukt altfor store deler av døgnet. Dette medlem viser til at:

-	Sosialistisk Venstreparti ønsker en vesentlig styrking av utstyrsinvestering på sykehusene og vil foreslå en ny post på budsjettet i form av en investeringsplan på 500 mill. kroner.

Eldrereformen: Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti var først på banen med et forslag i Stortinget vinteren 1997 med formål å styrke og bedre eldreomsorgen gjennom en investering i enerom til alle som ønsker det. Da eldremeldinga kom senere på året bidro Sosialistisk Venstreparti også til å få økt det statlige investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. De midlene som stilles til disposisjon i statsbudsjettet for 1998 til eldrereformen skal være i tråd med de retningslinjer og vedtak Stortinget gjorde. Konsekvensene av reformen vil fra Sosialistisk Venstrepartis side følges nøye. Dette medlem viser til at:

-	Sosialistisk Venstreparti foreslår i dette budsjettet 1.000 kroner mer i måneden for minstepensjonister fra 1. mai 1998. Dette medlem går imot å øke skattene for pensjonister ved å redusere særfradraget.

Psykiatri: Satsingen innen psykiatrien som alle nå mener er viktig og som skal skje må etter dette medlems vurdering synliggjøres i viljen til å ta et virkelig løft.

Ifølge beregninger gjort av Kommunal Rapport vil hele psykiatrireformen koste ca 4 mrd. kroner. I 1995 ga barne- og ungdomspsykiatrien tilbud til 1,95 % av barnebefolkningen. Det er store variasjoner fra fylke til fylke, og det trengs en betydelig videre utbygging. De psykiatriske ungdomsteamene trenger styrking og utbygging for å ivareta ansvar for ulike typer og tjenester. PP-tjenesten må utbygges både personell og ressursmessig, slik at den kan gi et reelt tilbud til barn og ungdom. PP-tjenesten er et viktig instrument i det forebyggende arbeid som foregår i skolen. Samarbeidet mellom barne- og ungdomspsykiatrien, barnevern, PP-tjeneste, helsestasjon, lærere og førskolelærere må bli bedre. Hver femte legestilling i barne- og ungdomspsykiatrien i Norge står ubesatt, samtidig som mellom 50 og 100 barn og unge står i behandlingskø i de større byene. Så lenge barn og unge ikke står i fare for å ta sitt eget liv eller skade andre, må de stille seg i kø for å få psykiatrisk hjelp. Dette medlem ønsker en kraftig satsing på psykiatrien, og vil under budsjettbehandlingen gå inn for å øke bevilgningene på følgende måte:

-	øke tilskuddet til regionsentra for barne- og ungdomspsykiatri (forskning og utviklingsarbeid) med 5 mill. kroner

-	øke tilskudd til kommunene med 160 mill. kroner

-	øke tilskudd til fylkene med 90 mill. kroner

-	øke tilskudd øremerket til utbygging av barne- og ungdomspsykiatrien med 50 mill. kroner

-	øke tilskudd til brukerorganisasjonene med 10 mill. kroner.

Rusmiddelforebyggende arbeid: Som en konsekvens av behandlingen av narkotikameldingen i Stortinget våren 1997 må det etter dette medlems vurdering nå også jobbes videre på dette området. Det må en kraftig satsing til for å nå ut med forebyggende arbeid til unge generasjoner som stadig introduseres for nye « rustilbud ». Det handler ikke lengre om skremsel i form av sprøyter men bl.a. små piller med design som skal gjøre det spennende for ungdom å prøve noe nytt. Det forebyggende arbeid som drives av ungdomsorganisasjonene er av stor viktighet i dette bildet, og det må gis tilskudd som gjør organisasjonene i stand til å øke innsatsen sin ut til skoler, ungdomsklubber og andre ungdomsmiljøer. I tillegg er det viktig å undervise foreldre og andre voksne. Dette medlem viser til at i forbindelse med behandlingen av narkotikameldingen påpekte Sosialistisk Venstreparti tidlig viktigheten av å bygge ut et godt ettervern, slik at tidligere rusmisbrukere, etter behandling i institusjon/kollektiv ikke sendes tilbake til hospits eller kommunale boliger i sterkt rusbelastede miljøer. Det må gis seriøse tilbud som tar den enkelte på alvor, med gode boligtilbud, skole/jobb, oppfølging hos terapeut/psykolog samt andre nødvendige tilbud. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå å:

-	øke tilskuddet til forebyggende tiltak med 20 mill. kroner

-	øke tilskuddet til Statens klinikk for narkomane med 10 mill. kroner

-	øke og øremerke tilskudd til ettervern med 50 mill. kroner.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 16 er etter dette kr 20.853.646.000.

3.3.17 Rammeområde 17 Kapitla som er tildelte sosialkomiteen under folketrygda

3.3.17.1 Samandrag

Tabell 17
Tabellen viser de postene under rammeområde 17 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 17

2600		Trygdeetaten
	1	Driftsutgifter	2.812.000.000	2.791.800.000
				(-20.200.000)
2601		Hjelpemiddelsentraler m.m
	1	Driftsutgifter	361.550.000	376.750.000
				(15.200.000)
2650		Sykepenger
	70	Sykepenger for arbeidstakere m.v	13.225.000.000	13.570.000.000
				(345.000.000)
	72	Sykepenger for statsansatte	592.000.000	612.000.000
				(20.000.000)
2711		Diverse tiltak i
		fylkeshelsetjenesten m.v
	74	Tilskudd til spesielle
		helseinstitusjoner	268.800.000	271.000.000
				(2.200.000)
	75	Opptreningsinstitusjoner	391.000.000	394.000.000
				(3.000.000)
		Sum utgifter ramme 17	126.521.900.000	126.887.100.000
				(365.200.000)
		Sum inntekter ramme 17	2.268.000.000	2.268.000.000
				(-)
		Sum netto ramme 17	124.253.900.000	124.619.100.000
				(365.200.000)

3.3.17.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmer understreker målet om rettferdig fordeling av godene og utjevning av folks levekår. Disse medlemmer vil bruke både sosialpolitiske og økonomiske virkemidler for å nå dette. Disse medlemmer mener at kombinasjonen av en generell offentlig tjenesteutbygging og målrettede tiltak i forhold til de som har dårligst levekår, er best egnet til å oppnå denne målsetningen.

Disse medlemmer vektlegger derfor oppfølging og gjennomføringen av eldreomsorgsplanene som ble fremmet av regjeringa Jagland, kombinert med målrettede tiltak mot pensjonister og stønadsmottakere med lav inntekt, omsorgsansvar for barn og høye boutgifter.

Folketrygden er en grunnsten i vårt velferdssamfunn. Disse medlemmer understreker betydningen av at folketrygden er konstruert slik at den skal sikre alle en økonomisk grunntrygghet samtidig som den skal sikre de fleste arbeidstakere en fremtidig pensjon som gjør det mulig å opprettholde tidligere levestandard.

Disse medlemmer mener det er viktig at begge disse målsetningene ivaretas i den videre utvikling av folketrygden da dette er en vesentlig forutsetning for folks oppslutning og tillit til den.

Minste pensjonister er en sammensatt gruppe med ulikt inntekts- og formuesgrunnlag. Disse medlemmer ser særlig behovet for å bedre levevilkårene for de med lave inntekter og høye boutgifter. Disse medlemmer ønsker gjennom målrettede tiltak å fange opp stønadsmottakere og minstepensjonister uten formue eller annen inntekt. Disse medlemmer støtter derfor forslagene som er fremmet i St.prp. nr. 1(1997-1998) om en forbedring av bostøtteordningen bl.a. ved at kommunale avgifter nå også kan tas med i beregningsgrunnlaget. Disse medlemmer mener at et forslag om utvidelse av særtillegget med 1.000 kroner pr. måned ikke vil være målrettet nok i forhold til de pensjonister som har en lav levestandard. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil komme tilbake til målrettede løsninger som skal sikre grupper som i dag har lav inntekt og levestandard.

Disse medlemmer har konstatert at en økning av særtillegget med 1.000 kroner pr. måned vil ha som konsekvens at mange lavtlønte og deltidsarbeidende som gjennom hele sitt yrkesliv har betalt trygdeavgift, vil kunne få samme pensjon som de som ikke har vært i lønnet arbeid og betalt inn til trygden. Disse medlemmer er redd for at mange vil oppleve dette som en urimelighet og vil kunne komme til å svekke tilliten til selve folketrygden.

Disse medlemmer vil også stille spørsmål ved hvilke konsekvenser gjennomføringen av et slikt vedtak kan få for kommende trygdeoppgjør. Dersom det blir foreslått å øke særtillegget fra samme iverksettelsestidspunkt som trygdeoppgjøret, er det betimelig å stille spørsmål ved hvilken forhandlingsrett organisasjonene, som Norsk pensjonistforbund og FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon) har i trygdeoppgjørene. Hvis et vedtak om heving av særtillegget skal inngå som en del av trygdeoppgjøret, innebærer dette at Stortinget overprøver forhandlingsresultatet fra trygdeoppgjøret, og derigjennom vingeklipper organisasjonenes forhandlingsmuligheter.

Disse medlemmer understreker at deltakelse i arbeidslivet og levestandard har en sterk sammenheng. Det er derfor viktig å legge til rette for at flest mulig kan være i arbeid, og for de som ikke er 100 % arbeidsføre hele tiden, har anledning til å kombinere arbeid og trygd. Disse medlemmer vil understreke at en videreføring av arbeidslinja er svært viktig, først og fremst for å gi hver enkelt mulighet til å delta.

Disse medlemmer mener den omleggingen av stønadsordningene for enslige forsørgere som ble vedtatt ved behandlingen av Velferdsmeldinga i juni 1996, og som trer i kraft fra 1. januar 1998 er en positiv måte å heve levestandarden til den enkelte stønadsmottaker i de årene en mottar stønad, og samtidig rette virkemidler inn mot at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet, eller på sikt få større mulighet til deltakelse.

Disse medlemmer vil også vise til forslaget som er fremmet av regjeringen Jagland om å øke det inntektsprøvde barnetillegget for pensjonister med 2.125 kroner pr. år. Dette er en bedring som kommer særlig unge uførepensjonister med barn til gode.

Arbeidslivets parter har i flere år samarbeidet for å oppnå et redusert sykefravær. På tross av dette har sykefraværet fortsatt å øke. Det er særlig langtidssykefraværet som øker. Disse medlemmer mener at arbeidsgiverne må ta et større ansvar for å legge forholdene til rette slik at færre kommer i den situasjon at en blir sykemeldt. Disse medlemmer støtter forslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998) om en utvidelse av arbeidsgiverperioden for sykepenger fra 2 til 3 uker, og mener at dette kan virke positivt for å stimulerer arbeidsgiverne til å finne nye måter å forebygge sykefravær.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 17 er etter dette kr 124.253.900.000.

3.3.17.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde vil støtta framlegget frå Regjeringa om å heva minstepensjonen med kr 1.000 i månaden frå 1. mai 1998. Desse medlemene syner til at Regjeringa har budsjettert med nødvendige midlar til dette under « ymse »-posten i ramme 21.

Desse medlemene syner til at Regjeringa har gjort framlegg om at ansvarsperioden for arbeidsgjevarane når det gjeld sjukelønnsordningar vert redusert med to dagar i høve til regjeringa Jagland sitt framlegg. Desse medlemene syner vidare til samtalane regjeringsparti har hatt med Framstegspartiet og Høgre i Stortinget der regjeringsparti har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om at desse partia subsidiært vil røyste for eit justert opplegg frå regjeringspartia. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om å redusere arbeidsgjevars ansvarperiode med endå ein dag, samanlikna med regjeringa Jagland sitt framlegg. Dette aukar utgiftene til sjukepengar for arbeidstakarar.

Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at det vert bevilga netto 124.804.100.000 kroner til ramme 17.

3.3.17.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 17 settes til 126.015.900.000 kroner.

Innenfor ramme 17 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 2.268.000.000 kroner og at utgiftene settes til 128.283.900.000 kroner.

Disse medlemmer vil fremme forslag om å øke minstepensjonen med kr 12.000 pr. år fra 1. januar 1998. Dette er et nødvendig løft for en av de grupper som står svakest økonomisk.

Disse medlemmer vil innføre to karensdager i sykelønnsordningen og yte sykelønn som 80 % av ordinær lønn. Disse medlemmer støtter ikke innføring av økt arbeidsgiveransvar i sykelønnsordningen.

Disse medlemmer vil likestille samboende og gifte pensjonister med hensyn til utbetalinger fra folketrygden, dog slik at gifte pensjonister får de samme betingelser som samboende i dag har.

Disse medlemmer vil opprettholde avtaleløse psykologers og psykiateres rett til trygderefusjon, også for deltidspraksis.

Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.11(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.17.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 17 settes til netto 120.892.900.000 kroner, som er om lag 3,4 mrd. kroner lavere enn Regjeringens forslag. Innenfor ramme 17 foreslår Høyre at inntektene settes til 2.268.000.000 kroner og at utgiftene settes til 123.160.900.000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre går mot utvidet arbeidsgiveransvar i sykelønnsordningen. Regjeringens forslag om dette rammer spesielt de små og mellomstore bedriftene. Høyre konstaterer at regjeringen Bondevik ikke følger opp sin retorikk om satsing på disse bedriftene, når den ikke klarer å « nulle ut » regjeringen Jaglands bedriftsfiendtlige forslag. Disse medlemmer foreslår nedenfor i stedet å innføre 1 karensdag for arbeidstagere, og 90 % av lønn deretter. I en tid der sykefraværet stadig stiger, er det viktig å utforme sykelønnsordningen slik at det gis incentiver til redusert fravær. Høyre tror ikke at det er bedriftene som best kan gjøre noe med sykefraværet. Det er den enkelte som må ta ansvar for dette.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår reduserte bevilgninger på enkelte andre områder. Blant annet foreslår Høyre å fjerne støtten til enslige forsørgere som faktisk lever i stabile samboerskap.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.11(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 17.

3.3.17.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot en utvidelse av økt arbeidsgiverperiode i sykelønnen. En utvidelse av arbeidsgiverperioden fra 2 til 3 uker kan medføre at personer med et økt sykefravær får vanskeligere tilgang på arbeidsmarkedet. Forslaget kan dermed komme i strid med intensjonene i Arbeidsmiljøloven gjennom forsterket utstøting fra arbeidslivet for sørlig utsatte grupper. Dette medlem går inn for at 2 ukers arbeidsgiverperiode opprettholdes. Dette betyr i overkant av 1 mrd. kroner i budsjettvirkning for 1998.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for 1.000 kroner mer i måneden for minstepensjonister fra 1. mai 1998. Sosialistisk Venstreparti går også imot å øke skattene for pensjonister ved å redusere særfradraget.

Dette medlem viser til at egenandelene - skatten på sykdom - gjennom hele 1990-tallet er økt og grunnlaget utvidet. Fjerningen av egenbetaling på hjemmesykepleie var et skritt i riktig retning, men det gjenstår mye. Dette medlem viser til at egenbetalingssystemet og sykdomsskatten rammer hardest de som har størst behov for å bli skjermet fra denne ekstra økonomiske byrden. Dette medlem går derfor imot å øke egenandelene på viktige helsetjenester. Tvert imot går dette medlem inn for å redusere egenbetlingen på disse tjenestene.

Dette medlem går inn for at det bevilges 200 mill. kroner for å redusere egenandelene.

Dette medlem viser til de økonomiske forslag til endringer som nå foreligger i forhold til overgangsstønad, samt at totalt antall år det er mulig å motta overgangsstønad er redusert til 3 år.

Dette medlem mener det er viktig å forbedre stønadsordningene for enslige forsørgere, slik at enslige forsørgere både skal kunne sikre familiens økonomi alene, og ha tid til omsorg for barn alene. Enslige forsørgere er ofte både i en økonomisk klemme og i en tidsklemme i forhold til familier der begge foreldrene har den daglige omsorgen for barn.

Dette medlem viser til at omleggingen spesielt rammer dem som er alene med omsorg for barn etter samlivsbrudd. Dette er en økende andel av enslige forsørgerne. Særlig kvinner som i en periode har ønsket å være hjemmearbeidende med små barn, eller som har arbeidet deltid i denne perioden, vil få betydelig innskrenket handlingsrom etter de nye reglene. En slik omlegging kan bety at kvinner som kommer i en overraskende nye familiesituasjon, både får mindre mulighet til å legge om fremtidsplanene for å sikre lønnsinntekt og selvstendig forsørgelse for fremtiden, og får mindre mulighet til å ta hensyn til barn i en skilsmissesituasjon.

Dette medlem mener også at det må gis mulighet til utdanningsstønad i en periode som er i samsvar med den periode det gis overgangsstønad. Slik ordningen nå er lagt opp gis kvinner stønad til å utdanne seg til lavtlønnsyrker. Dette er på ingen måte noe grunnlag som gir mulighet for sikker lønnsinntekt og selvstendig forsørgelse i fremtiden. For å gi enslige forsørgere en reell mulighet til å områ seg og få utdannelse som ikke fører dem inn i lavtlønnsyrker. De ordninger som nå gjelder skal ikke tre fullt i kraft før 1. januar 2001.

Dette medlem vil foreslå en ordning hvor overgangsstønad gis i en tidsperiode inntil 6 år til barnet fyller 10 år. Mulighet til utdanningsstønad gis også inntil 6 år.

Dette medlem viser til sin fraksjonsmerknad og mener det bør bevilges 150 mill. kroner i økning i tilskudd til overgangsstønad for 1998.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 17 er etter dette kr 127.773.900.000.

3.3.18 Rammeområde 18 Kapitla som er tildelte kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen under Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet

3.3.18.1 Samandrag

Tabell 18
Tabellen viser de postene under rammeområde 18 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 18

200		Kirke-, utdannings- og
		forskningsdepartementet
		(jf. kap. 3200)
	1	Driftsutgifter	145.931.000	146.031.000
				(100.000)
210		Tilskudd til trossamfunn m.m og
		privateide skole- og kirkebygg
	70	Tilskudd til registrerte
		trossamfunn	-	42.780.000
				(42.780.000)
	71	Tilskudd til uregistrerte
		trossamfunn	-	4.440.000
				(4.440.000)
	72	Tilskudd til livssynssamfunn	-	12.776.000
				12.776.000
	73	Tilskudd til Norges frikirkeråd	-	643.000
				(643.000)
	75	Tilskudd til privateide
		skole- og kirkebygg	-	10.335.000
				(10.335.000)
221		Tilskudd til grunnskolen
		(jf. kap. 3221)
	67	Tilskudd til kommunale musikk-
		og kulturskoler	89.261.000	91.661.000
				(2.400.000)
	69	Pensjonsinnskudd i Statens
		Pensjonskasse	187.473.000	-
				(-187.473.000)
228		Kvalitetsutvikling i grunnskolen
	21	Spesielle driftsutgifter	112.013.000	127.013.000
				(15.000.000)
229		Andre formål i grunnskolen
	70	Tilskudd	3.131.000	3.381.000
				(250.000)
240		Private skoler m.v.
	70	Tilskudd	884.253.000	912.553.000
				(28.300.000)
249		Andre tiltak i utdanningen
	73	Tilskudd til privateide skole-
		og kirkebygg	10.335.000	-
				(-10.335.000)
253		Folkehøgskoler
	75	Tilskudd	2.133.000	2.633.000
				(500.000)
260		Universitetet i Oslo
		(jf. kap. 3260)
	1	Driftsutgifter	1.774.504.000	1.804.504.000
				(30.000.000)
	21	Spesielle driftsutgifter	374.273.000	383.273.000
				(9.000.000)
261		Universitetet i Bergen
		(jf. kap. 3261)
	1	Driftsutgifter	993.211.000	1.003.211.000
				(10.000.000)
262		Norges teknisk-naturvitenskapelige
		universitet (jf. kap. 3262)
	1	Driftsutgifter	1.319.793.000	1.343.793.000
				(24.000.000)
	21	Spesielle driftsutgifter	191.862.000	241.862.000
				(50.000.000)
263		Universitetet i Tromsø
		(jf. kap. 3263)
	1	Driftsutgifter	608.281.000	616.281.000
				(8.000.000)
	21	Spesielle driftsutgifter	105.647.000	115.647.000
				(10.000.000)
264		Norges handelshøgskole
		(jf. kap. 3264)
	1	Driftsutgifter	127.507.000	129.007.000
				(1.500.000)
268		Norges idrettshøgskole
		(jf. kap. 3268)
	1	Driftsutgifter	65.208.000	67.208.000
				(2.000.000)
	21	Spesielle driftsutgifter	1.408.000	2.408.000
				(1.000.000)
273		Statlige kunsthøgskoler
		(jf. kap. 3273)
	1	Driftsutgifter	112.972.000	113.972.000
				(1.000.000)
274		Statlige høgskoler
		(jf. kap. 3274)
	1	Driftsutgifter	4.464.359.000	4.484.359.000
				(20.000.000)
279		Norges veterinærhøgskole
		(jf. kap. 3279)
	1	Driftsutgifter	127.837.000	132.837.000
	21	Spesielle driftsutgifter	32.599.000	37.599.000
				(5.000.000)
280		Riksbibliotektjenesten
		(jf. kap. 3280)
	21	Spesielle driftsutgifter	50.000	2.550.000
				(2.500.000)
281		Fellesutgifter for universiteter
		og høgskoler
	1	Driftsutgifter	479.841.000	489.841.000
				(10.000.000)
282		Privat høgskoleutdanning
	70	Tilskudd	282.454.000	322.154.000
				(39.700.000)
283		Det norske meteorologiske
		institutt (jf. kap. 3283)
	1	Driftsutgifter	194.861.000	200.861.000
				(6.000.000)
	21	Spesielle driftsutgifter	35.568.000	43.568.000
				(8.000.000)
287		Forskningsinstitutter
		(jf. kap. 3287)
	70	Tilskudd til forskningsstiftelser	38.282.000	40.782.000
				(2.500.000)
291		Studium i utlandet og sosiale
		formål for elever og studenter
	73	Tilskudd til
		studentbarnehageplasser	59.510.000	60.510.000
				(1.000.000)
	75	Tilskudd til bygging av
		studentboliger	92.322.000	70.322.000
				(-22.000.000)
294		Kirkelig administrasjon
		(jf. kap. 3294)
	1	Driftsutgifter	64.147.000	66.697.000
				(2.550.000)
	71	Tilskudd til kirkelige formål	52.300.000	55.400.000
				(3.100.000)
	72	Tilskudd til kirkelig virksomhet
		i kommunene	80.000.000	100.000.000
				(20.000.000)
920		Norges forskningsråd
	50	Tilskudd	840.000.000	818.000.000
				(-22.000.000)
2410		Statens lånekasse for utdanning
		(jf. kap. 5310)
	70	Utdanningsstipend	3.638.600.000	3.722.600.000
				(84.000.000)
	72	Rentestønad	2.062.600.000	2.058.600.000
				(-4.000.000)
		Sum utgifter ramme 18	30.269.251.000	30.496.817.000
				(227.566.000)
3260		Universitetet i Oslo
		(jf. kap. 260)
	2	Salgsinntekter m.v.	27.640.000	57.640.000
				(30.000.000)
	51	Inntekter under Observatoriefondet
		og Tøyenfondet	7.733.000	16.733.000
				(9.000.000)
3261		Universitetet i Bergen
		(jf. kap. 261)
	2	Salgsinntekter m.v.	10.087.000	20.087.000
				(10.000.000)
3262		Norges teknisk-naturvitenskapelige
		universitet (jf. kap. 262)
	1	Inntekter ved oppdrag	198.810.000	248.810.000
				(50.000.000)
	2	Salgsinntekter m.v.	9.745.000	33.745.000
				(24.000.000)
3263		Universitetet i Tromsø
		(jf. kap. 263)
	1	Inntekter ved oppdrag	108.400.000	118.400.000
				(10.000.000)
	2	Salgsinntekter m.v.	11.537.000	19.537.000
				(8.000.000)
3264		Norges handelshøgskole
		(jf. kap. 264)
	2	Salgsinntekter m.v.	1.661.000	3.161.000
				(1.500.000)
3268		Norges idrettshøgskole
		(jf. kap. 268)
	1	Inntekter ved oppdrag	1.500.000	2.500.000
				(1.000.000)
	2	Salgsinntekter m.v.	1.984.000	3.984.000
				(2.000.000)
3273		Statlige kunsthøgskoler
		(jf. kap. 273)
	2	Salgsinntekter m.v.	16.000	1.016.000
				(1.000.000)
3274		Statlige høgskoler
		(jf. kap. 274)
	2	Salgsinntekter m.v.	77.832.000	97.832.000
				(20.000.000)
3279		Norges veterinærhøgskole
		(jf. kap. 279)
	1	Inntekter ved oppdrag	32.599.000	37.599.000
				(5.000.000)
	2	Salgsinntekter m.v.	7.682.000	12.682.000
				(5.000.000)
3280		Riksbibliotektjenesten
		(jf. kap. 280)
	1	Inntekter ved oppdrag	52.000	2.552.000
				(2.500.000)
3283		Det norske meteorologiske
		institutt (jf. kap. 283)
	1	Inntekter ved oppdrag	31.966.000	39.966.000
				(8.000.000)
	2	Salgsinntekter m.v.	2.232.000	8.232.000
				(6.000.000)
		Sum inntekter ramme 18	5.871.162.000	6.064.162.000
				(193.000.000)
		Sum netto ramme 18	24.398.089.000	24.432.655.000
				(34.566.000)

3.3.18.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringa Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmer viser til at vår tradisjonelle måte å tenke på og vår evne til å mestre tilværelsen, står overfor politiske og teknologiske utfordringer. Inn i det nye årtusen vil motivasjon, evne til å skaffe seg ny kompetanse, og kommunikasjon ut over egne faglige, sosiale og nasjonale grenser bli en basisferdighet. Læring og utdanning for alle vil stå sentralt.

De omfattende utdanningsreformene i grunnskole, videregående opplæring og høgere utdanning vil gi barn og ungdom en god grunnutdanning. Disse medlemmer legger stor vekt på at det neste krevende og nødvendige kompetanseløftet som nå er under utarbeidelse - reformen for etter- og videreutdanning for voksne - må bli en realitet. Reformen bygger på utdanningsreformene, og inngår i et helhetlig system for livslang læring. Det samfunnsmessige og politiske grunnlaget for reformen er bygd på solidaritetsalternativet. Det krever at reformen blir lagt til rette i nært samarbeid med partene i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener det er avgjørende for den nødvendige framdriften i arbeidet med etter- og videreutdanningsreformen at staten viser nødvendig vilje til å prioritere dette kunnskapsløftet. Utdanning foregår ikke bare i det offentlige utdanningssystemet. Den viktigste kilden til ny kunnskap for voksne er i arbeidslivet. I etter- og videreutdanningsreformen er det derfor vesentlig at voksne kan utvikle ny kunnskap på det grunnlag de allerede har, og at den kunnskapen som er ervervet - realkompetansen - anerkjennes og dokumenteres.

Disse medlemmer viser til at denne høst har to årskull, om lag 120.000 barn, hatt sin første skoledag. Den nye grunnskolen - Reform 97 - innebærer i tillegg til skolestart også for 6-åringer, nytt læreplanverk, nye lærebøker og kompetanseutvikling av lærere og skoleledere. Reform 97 har gitt oss en enda bedre skole. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.96(1996-1997), der Stortinget ber Regjeringen legge fram sak om evaluering av Reform 97. Disse medlemmer ber om at det i den forbindelse ses særlig hen på situasjonen for de udelte og fådelte skoler.

Disse medlemmer ser på framskaffelse av det nødvendige antall læreplasser som den største utfordringen innen programkategorien Videregående opplæring. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.104(1996-1997), jf. St.meld. nr. 22 (1996-1997) Om lærlingesituasjonen og de virkemidler som der skisseres, og ber departementet intensivere arbeidet med å gjennomføre disse virkemidler.

Disse medlemmer mener også det er av stor betydning for voksnes muligheter til å påbegynne og fullføre videregående opplæring at fylkeskommunene følger opp omfangskriteriene. Kriteriene pålegger den enkelte fylkeskommune å ha et omfang av elever og lærlinger i videregående opplæring tilsvarende minimum 375 % av et gjennomsnittlig avgangskull fra grunnskolen. Disse medlemmer er kjent med at hele 12 fylkeskommuner ikke oppfylte forskriftenes minimumskrav. Disse medlemmer ber departementet påse at omfangsforskriftene følges.

Videre er det av stor betydning for voksnes mulighet til å få formell kompetanse at dagens § 20-ordning for voksne arbeidstakere videreføres. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) og Stortingets vedtak ved behandlingen av denne, og ber departementet fremme egen sak om § 20-ordningens plass i yrkesopplæringen.

Disse medlemmer viser til at det har vært en sterk vekst i kapasiteten innen høyere utdanning. Dette har vært nødvendig både for å møte den høye arbeidsledigheten og for å høyne kompetansen i befolkningen.

Disse medlemmer mener det er viktig å arbeide videre med Norgesnettet for å få en hensiktsmessig arbeidsdeling, sterke faglige miljøer og samarbeid over tradisjonelle faggrenser.

Disse medlemmer mener det nå er viktig å målrette innsatsen innenfor høyere utdanning inn mot de prioriterte utdanningene for å følge opp handlingsplan for helse- og omsorgspersonell.

Disse medlemmer ønsker en sterk satsing på IT-studier for å møte nærings- og samfunnslivets behov, og er bekymret over den svake søkningen til en del tekniske utdanninger. Det må settes i verk tiltak for å bedre rekrutteringen til disse områdene.

Disse medlemmer viser til forskningens betydning for økt sysselsetting og kunnskapsoppbygging i samfunnet. Høy kompetanse vil være avgjørende for mulighetene til økt velferd og meningsfylte arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at grunnforskning er fundamentet for annen forskning, og vil understreke det offentliges spesielle ansvar for å sikre denne forskningen gode rammevilkår. Bevilgninger må i større grad konsentreres om frie prosjekter og grunnforskningsprogrammer. Samtidig må satsing på grunnforskning balanseres mot behovet for anvendt forskning. Disse medlemmer ser behovet for at Norsk næringsliv øker sin FoU-aktivitet, og at den offentlige delen av innsatsen skal nyttes slik at den utløser privat innsats. Hovedutfordringen for den næringsrettede FoU-innsatsen er å stimulere til at flere bedrifter driver systematisk forskning og utvikling, slik at antallet kunnskapsintensive virksomheter øker og FoU-innsatsen i næringslivet totalt sett forbedres. Disse medlemmer vil videre understreke behovet for at miljørettet forskning, herunder klimaforskning, gis særlig prioritet og styrkes.

Disse medlemmer viser til at studiefinansiering og studentvelferd er en del av kunnskapspolitikken, og en av forutsetningene for lik rett til utdanning.

Disse medlemmer viser til at studentboligsituasjonen er god ved mange institusjoner, men at det fortsatt er enkelte steder der boligsituasjonen for studenter er lite tilfredsstillende. Disse medlemmer slutter seg derfor til forslaget om å øke bevilgningen til nye studentboliger i 1998 med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til den generelle målsettingen om full barnehagedekning innen år 2000, og til målsettingen om å øke antall studentbarnehageplasser på landsbasis til 3.200, jf. Innst.S.nr.101(1993-1994).

For disse medlemmer er det avgjørende at Den norske kirke framstår som en folkekirke som favner mennesker i alle aldre og i ulike livssituasjoner, slik at alle - kvinner og menn, barn og unge - kan kjenne tilhørighet til kirken og ta del i kirkens forkynnelse, opplæring, omsorg og fellesskap.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 18 er etter dette kr 24.458.728.000.

3.3.18.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk folkevalde syner til Regjeringa si satsing på utdanning og kompetanse og stør framlegget om å heva stipenddelen til 30 %.

Desse medlemene er nøgde med at det er ein auke til prioriterte høgskuleutdanningar som psykologi og IT-studiar.

Likeins er det heilt naudsynt å retta opp att dei kutta som den førre regjeringa gjorde framlegg om for private høgskular med aktuelle og etterspurde studietilbod innan helsefag og lærarutdanning.

Desse medlemene stør Regjeringa sitt framlegg om å heva beløpet for etterutdanning av lærarar i grunnskulen med 15 mill. kroner.

Desse medlemene er nøgde med at det vert sikra midlar til musikk/kulturskular i dei kommunane som ikkje har etablert slike skular til no.

Vidare er desse medlemene nøgde med at tilskotsordningane for private skular vert lagt om i tråd med Høybråtenutvalet si innstilling, og at dette fører til ein auke i løyvinga på vel 28 mill. kroner.

Desse medlemene sluttar seg elles til Regjeringa sine framlegg når det gjeld dei andre løyvingane innan utdanningsområdet.

Desse medlemene er nøgde med at det er gjort framlegg om auka løyvingar til Den norske kyrkja slik at ein kan tilsetje personell i naudsynte stillingar, i tråd med føresetnaden i den nye kyrkjelova.

Desse medlemene syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om at dei røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane til vaksenopplæring blir redusert med 20 mill. kroner, og løyvingane til private høgskolar blir redusert med 10 mill. kroner. Netto totalsum for ramme 18 vert då 24.402.655.000 kroner.

3.3.18.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 18 settes til 23.692.242.000 kroner.

Innenfor ramme 18 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 5.871.162.000 kroner og at utgiftene settes til 29.563.404.000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en av statens grunnleggende oppgaver å sikre hver enkelt muligheten til undervisning og opplæring. Dette innebærer imidlertid ikke at det offentlige må stå for utførelsen av undervisning og opplæring. Skolen er en av de viktigste sosialiseringsfaktorene for barn og ungdom i tillegg til familien. Det er viktig at hver enkelt elev i samråd med sine foreldre selv kan velge fritt hvilken og hva slags skole de vil gå på, så lenge skoletilbudet sikrer eleven et gitt minimum av fagkompetanse.

Disse medlemmer mener videre at det er viktig å ha god internkontroll i skolen, slik at lærerens kompetanse ikke kan settes i tvil. Dette basert på at den kompetanse en lærer kan tilby i hovedsak er teoretiske kunnskaper i de fag vedkommende skal undervise i. Det finnes i dag ikke noe generelt oppfølgingsprogram for lærere, utenom den kursvirksomhet som skal bidra til økt kompetanse. For å sikre at lærerne til enhver tid har de påkrevde kunnskaper i de fag vedkommende underviser, vil disse medlemmer vurdere å innføre en « oppdateringseksamen » for lærere, og legge til rette for kvalitetsheving på alle plan i skolen. Disse medlemmer mener at det bør være et overordnet mål at statlige universiteter og høyskoler omstiller seg til å være selvstendige og selvstyrte stiftelser. Disse medlemmer mener at private høyskoler og universiteter skal økonomisk likebehandles innenfor dagens offentlige system, innebærer at stykkprisfinansiering innføres også på dette området.

Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.12(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

Disse medlemmer viser for øvrig til forslag vedrørende videregående og høyere utdanning som fremmes i fagkomiteens innstilling.

3.3.18.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 18 settes til netto 24.564.228.000 kroner, som er om lag 160 mill. kroner høyere enn sentrumspartienes justerte forslag. Innenfor ramme 18 foreslår Høyre at inntektene settes til 5.871.162.000 kroner og at utgiftene settes til 30.434.390.000 kroner.

Disse medlemmer viser til at det er en klar sammenheng mellom kunnskapsvekst og økonomisk vekst. Kunnskaper og forskning er viktig for landets utvikling. Høyre legger derfor i sitt alternative budsjett stor vekt på å utvikle og prioritere en målrettet kunnskapspolitikk, med sikte på å styrke kvalitet og kunnskapsformidling i alle ledd av utdannelsessystemet, fra grunnskolen til høyere utdannelse. Høyre har i sitt alternative budsjettopplegg blant annet foreslått styrkete bevilgninger til universiteter og høyskoler, økt timetall i grunnskolen og styrket etterutdanning av lærere. For å skape rom for de prioriterte satsingsområdene foreslås kutt på en del andre områder.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.12(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 18.

3.3.18.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Statistisk sentralbyrås tall på at verdien av den menneskelige kapitalen utgjør 2/3 av nasjonalformuen. Det er kunnskapen - ikke oljen - vi skal leve av i framtida. Nasjonens formue vil etter dette medlems mening forringes uten planmessig satsing på utdanning.

Et løft for grunnskolen: Dette medlem vil vise til at vi har fått en utvikling med stadig flere elever som får tilført stadig færre ressurser. Dette fører til store forskjeller i skolen og et dårligere læringstilbud. Dette medlem vil vise til tidligere undersøkelser som dokumenterer at mange skoler er dårlig vedlikeholdt, har dårlig inneklima og kritikkverdige arbeidsforhold for dem som skal lære og jobbe der. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke bevilgningene til investeringer i inneklima, skolebygg/utearealer og lærebøker med til sammen 595 mill. kroner.

Dette medlem mener at lærernes arbeidsforhold må bedres og de må gis en etterutdanning som er et moderne kunnskapssamfunn verdig. Uansett hvordan skolen ser ut er det til syvende og sist læreren som er viktigst. Dette medlem mener undervisningspersonalet må gis 12 uker etterutdanning i løpet av fireårsperioden og vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å bevilge 680 mill. kroner til kompetanseheving/etterutdanning på dette budsjettet.

Kjennskap til bruk av den nye informasjonsteknologien vil være helt sentralt framover. Dette medlem vil derfor understreke viktigheten av at elevene gjennom utdanningssystemet blir vant til å bruke den nye informasjonsteknologien. For å få det til trengs det oppdaterte maskiner i skolen. Dette medlem mener at alle elever må ha tilgang til datateknologi og alle skolebibliotek må knyttes til internett. Dette medlem vil vise til at Stortinget allerede har vedtatt at staten skal være medfinansierer til dette, derfor trengs det økte bevilgninger på området. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke bevilgningene til IT-utstyr med 200 mill. kroner.

Dette medlem vil vise til Undervisningsdirektørenes tilstandsrapporter som dokumenterer at omfanget av egenbetaling i skolen er økende. Grunnskoleloven slår helt klart fast at grunnskolen er et av de områdene der det ikke er adgang til å kreve betaling. Dessverre er skoletilbudet blitt så dårlig mange steder at foreldrene ser seg nødt til å kjøpe nye bøker og andre læremidler til ungene sine. Dette medlem er bekymret for at hvis en slik egenbetaling får gripe om seg, kan det undergrave et gratis og likeverdig skoletilbud. Siden de nye læreplanene fokuserer sterkt på prosjektarbeid og leirskoleopphold vil dette medlem foreslå at det bevilges 100 mill. kroner ekstra for å fjerne egenandelene her.

Videregående skole: For mange i videregående skole beløper utgiftene til innkjøp av skolebøker seg opp til 4.000-5.000 kroner i året. Den økonomiske belastningen blir ekstra stor for mange familier fordi barnetrygden bare gis inntil fylte 16 år. Dette medlem vil vise til at gjennomføringen av Reform 94 har gitt alle 16-19 åringer en lovfestet rett til videregående utdanning. Det er et viktig prinsipp at alle skal ha rett til å benytte seg av dette tilbudet, uavhengig av foreldrenes økonomi og inntekt. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å bevilge 260 mill. kroner til innføring av en utlånsordning av skolebøker for elever i den videregående skole.

Dette medlem vil vise til Stortingets tidligere vedtak om en gradvis opptrapping til fullstipendiering av borteboende elever i videregående opplæring. Dette medlem påpeker viktigheten av at dette følges opp med bevilgning i dette budsjettet. Ingen skal behøve å ha studielån etter å ha tatt videregående opplæring. For å sikre reell rett til videregående opplæring mener dette medlem at alle må sikres et økonomisk grunnlag for å kunne ta videregående opplæring.

Høyere utdanning: Dette medlem mener høgskolene har vært lite prioritert i flere år. Selv om høgskolene selv har tatt et krafttak for å ta imot nye studenter vil det også framover være behov for økt kapasitet innenfor en del fagområder. Dette medlem mener det er nødvendig med 1.500 nye studieplasser innen utdanningene førskolelærer, allmennlærer, sykepleier og annet helsepersonell og IT-ingeniører.

Forskning: Norge satser mindre på forskning enn land det er naturlig å sammenlikne oss med. For et land som har ambisjoner om ikke bare å følge med, men å være i front på utvalgte områder i forskning og utvikling trengs det etter dette medlems oppfatning økt satsing på området. Dette medlem mener det er viktig å bevilge tilstrekkelige midler til forskning for å opprettholde og utvikle forskningsmiljøer av høy internasjonal standard ved universiteter, høgskoler og ved et bredt spekter av forskningsinstitutter. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen til forskning med 50 mill. kroner.

Studentboliger: Dette medlem har registrert et betydelig behov for studentboliger blant studenter. Antallet søkere til studentboliger har økt betydelig den siste tiden og ventelistene blir stadig lengre. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag må å øke bevilgningene til bygging av studentboliger slik at det blir bygget 1.000 ekstra studentboliger neste år.

Studiefinansiering: Dette medlem vil vise til at Arbeiderpartiet og Høyre har gått inn for markedsstyrt rente. I dag hvor renta er lav kan dette se ut som en god løsning. Men det gir etter dette medlems oppfatning ingen sikring i tider med renteoppgang. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis oppfatning om at renta skal være lav, selv i tider med forholdsvis høy markedsrente. Utdanning er en ressurs, og samfunnet trenger utdannede mennesker. En politisk styrt lav rente er derfor en investering for framtida. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å senke renta på studielånet til 4 % og øke stipendandelen til 40 % i fireårsperioden. På årets budsjett vil Sosialistisk Venstreparti øke stipendandelen til 31 %

Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 18 er etter dette kr 27.493.089.000.

3.3.19 Rammeområde 19 Kapitla som er tildelte samferdselskomiteen under Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet

3.3.19.1 Samandrag

Tabell 19
Tabellen viser de postene under rammeområde 19 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringa Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringa Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringa Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringa Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringa Bondevik minus forslagene fra regjeringa Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 19

1060		Kystadministrasjon
		(jf. kap. 4060)
	70	Tilskudd Redningsselskapet	40.000.000	50.000.000
				(10.000.000)
1320		Statens vegvesen
		(jf. kap. 4320)
	23	Trafikktilsyn, drift og
		vedlikehold av riksveger m.m.	5.020.000.000	5.100.000.000
				(80.000.000)
	60	Tilskudd til fylkesvegformål	162.900.000	172.900.000
				(10.000.000)
1350		Jernbaneverket
		(jf. kap. 4350)
	23	Drift og vedlikehold	2.041.000.000	2.096.000.000
				(55.000.000)
	30	Investeringer i linjen	1.217.800.000	1.257.800.000
				(40.000.000)
1360		Samferdselsberedskap
	1	Driftsutgifter	3.300.000	4.161.000
				(861.000)
	30	Transport- og sambandsanlegg,
		utstyr m.v.	9.100.000	9.600.000
				(500.000)
	71	Tilskudd til samfunnspålagte
		oppgaver vedr. totalforsvaret	-	35.000.000
				(35.000.000)
1370		Kjøp av posttjenester
	70	Betaling for ulønnsomme
		posttjenester	550.000.000	580.000.000
				(30.000.000)
1380		Post- og teletilsynet
		(jf. kap. 4380)
	71	Tilskudd til teletjenester vedr.
		Svalbard	-	3.500.000
				(3.500.000)
2450		Luftfartsverket
		(jf. kap. 5450, 5491 og 5603)
	24.8	Til investeringsformål	897.800.000	847.800.000
				(-50.000.000)
	30	Flyplassanlegg	848.300.000	798.300.000
				(-50.000.000)
		Sum utgifter ramme 19	17.495.290.000	17.660.151.000
				(164.861.000)
5450		Luftfartsverket
		(jf. kap. 2450)
	35	Til investeringsformål
		(overført fra kap. 2450, post 24
		Driftsresultat)	897.800.000	847.800.000
				(-50.000.000)
		Sum inntekter ramme 19	1.800.872.000	1.750.872.000
				(-50.000.000)
		Sum netto ramme 19	15.694.418.000	15.909.279.000
				(214.861.000)

3.3.19.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringa Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmer ser samferdselsbudsjettet i sammenheng med regjeringen Jaglands økonomiske opplegg hvor helse-, eldreomsorg, utdanning og tiltak for barn og unge er prioritert innenfor et samlet og stramt budsjettopplegg.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringen Jaglands framlegg. Disse medlemmer vil likevel påpeke at det innenfor dette stramme budsjettopplegget, er foreslått bevilgninger på om lag samme nivå som for 1997, men med en viss vridning fra veg til jernbane. Bevilgningene til drift og vedlikehold av jernbanens kjøreveg økes for å sikre bedre driftsforhold på dagens nett. Videre omfatter jernbanebevilgningen vedlikeholds- og investeringstiltak for å legge til rette for bruk av krengetog. Disse medlemmer vil understreke samferdselssektorens betydning for nærings-, distrikts- og miljøpolitikken og vil peke på at sektoren fortsatt utgjør en stor og viktig del av statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til at det innenfor bevilgningen til vegformål er sterkere prioritering av investeringer enn drift og vedlikehold på grunn av store bindinger i tilknytning til igangsatte anlegg. Innenfor tilskuddet til fylkesvegformål vil disse medlemmer prioritere trafikksikkerhetstiltak særlig med tanke på grunnskoleelevenes skoleveg.

Disse medlemmer støtter økingen til drift og vedlikehold av kjørevegen som jernbaneverket har ansvaret for slik regjeringen Jagland foreslo med 151,9 mill. kroner fra 1997, slik at driftsforholdene på dagens banenett gjøres bedre for å legge til rette for framtidig bruk av krengetog på fjerntogstrekninger.

Disse medlemmer vil påpeke at Luftfartsverkets investeringsprofil i årene framover vil være preget av de betydelige ressursene som må legges inn i oppgradering av de regionale lufthavnene.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre et tilbud av likeverdige posttjenester over hele landet og støtter derfor regjeringen Jaglands framlegg om 550 mill. kroner i betalingen til Posten Norge for å utføre samfunnspålagte posttjenester som er bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Videre støtter disse medlemmene en økning av portoen.

Disse medlemmer ønsker å legge til rette for økt verdiskaping i fiskerinæringen og for utvikling i mange kystsamfunn og støtter derfor regjeringen Jaglands framlegg om 11 % økning for å bedre havnetilbudet.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998) om endringer som følge av opphevelse av eksisterende eneretter i telesektoren. Denne saken var også varslet i nasjonalbudsjettet. Utgiftene skal dekkes over forskjellige departement. Ramme 19, kap. 1360 post 1 Driftsutgifter, økes med 861.000 kroner, post 71 Tilskudd til samfunnspålagte oppgaver, økes med 35 mill. kroner og kap. 1380 post 71 Tilskudd til teletjenester vedrørende Svalbard, økes med 3,5 mill. kroner. Disse medlemmer går inn for å redusere Ymse-posten tilsvarende.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 19 er etter dette kr 15.733.779.000.

3.3.19.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til fleirtalsframlegga i Innst.S.nr.273(1996-1997), Norsk Veg- og Vegtrafikkplan 1998-2007. Desse medlemene vil prioritera vedlikehald, rassikring og trafikksikring knytt til skulevegane på budsjettet for 1998. Vedlikehaldet har ikkje vore tilstrekkeleg til å oppretthalda vegkapitalen. Vedlikehald er avgjerande for trafikksikring, og godt vedlikehald er naudsynt mellom anna for å stimulera til auka bruk av piggfrie vinterdekk. Skulestart for 6-åringar gjer det naturleg at det vert satsa ekstra på trafikksikringstiltak på utsette skulevegar. Rassikring er eit høgt prioritert tiltak, og er styrkt med 30 mill. kroner i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Auken i løyvingane til storbyane vil føre til eit betre kollektivtilbod i storbyane. Dette er eit viktig tiltak for å betre luftkvaliteten i dei største byane. Desse medlemene syner vidare til Stortinget sitt vedtak om å utarbeida ein « Oslopakke 2 » for forsert kollektivutbygging.

Desse medlemene er opptekne av å betre jarnbanetilbodet. Det trengst omfattande investeringar i jarnbana i åra framover, og desse medlemene syner til dei vedtaka som Stortinget gjorde ved handsaminga av Norsk Jernbaneplan 1998-2007. På budsjettet for 1998 vil desse medlemene prioritera middel til vedlikehald, mellom anna på krengetog-strekningane, og investeringsmiddel til prosjekt som vert dyrare om framdrifta vert forseinka.

Desse medlemene er opptekne av å sikra alle eit likeverdig og godt tilbod av post og teletenester, og syner til framlegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) om å løyva 30 mill. kroner ekstra til kjøp av posttenester.

Desse medlemene syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing om at Framstegspartiet og Høgre røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om å redusere løyvinga til ramme 19 med 208 mill. kroner samanlikna med regjeringa Bondevik sitt framlegg. 200 mill. kroner gjeld omstrukturering av Postverket. Desse medlemene viser til føresetnaden for fastsetting av åpningsbalansen til Posten Norge BA. Desse medlemene ser reduksjonen som ei periodisering av det tilskotet som Postverket må ha for å gjennomføre naudsynt omstilling, og vil kome attende med eit framlegg om tilsvarande løyving på 1999-budsjettet.

8 mill. kroner gjeld reduksjon av tilskott til havner.

Desse medlemene gjer framlegg om at det vert løyvd 15.701.279.000 kroner til rammeområde 19.

3.3.19.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 19 settes til 15.860.418.000 kroner.

Innenfor ramme 19 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 1.800.872.000 kroner og at utgiftene settes til 17.661.290.000 kroner.

Disse medlemmer legger vekt på en større satsing innenfor vegutbygging, vedlikehold og trafikksikring.

Disse medlemmer mener at hovedsatsingen bør ligge i å få gode samferdselsårer til og fra vårt hovedmarked som er Europa. Satsingen bør rettes spesielt mot stamveinettet og viktige riksveistrekninger. Stamveinettet E6 (Svinesund-Oslo-Trondheim) og E18 Vestfold bør forseres.

Disse medlemmer legger også vekt på gode omkjøringsveier i og rundt de største byene.

Disse medlemmer vil også vektlegge en økning innenfor drift og vedlikehold. Det veinett som i dag finnes må vedlikeholdes og oppjusteres jevnlig, i motsatt fall vil kostnadene for samfunnet bli store senere. Drift og vedlikehold må holde en slik standard at veinettet hele tiden er av en beskaffenhet som tilfredsstiller dagens transport, med god fremkommelighet og vekt på driftssikkerhet. Et godt vedlikeholdt veinett er av stor samfunnsøkonomisk betydning.

Disse medlemmer vil i denne omgang legge vekt på drift og vedlikehold av Jernbaneverket, slik at dette kan få sin rettmessige plass i samferdsel, og der andre aktører også kan få benytte skinnelegemet.

Disse medlemmer vil gå inn for å øke satsingen på elektroniske navigasjonshjelpemidler, med særlig vekt på elektroniske sjøkart. Dette begrunnes med at dagens sjøkart ikke er nøyaktige nok ved bruk av GPS (Global Posisjons System) som har en nøyaktighet mellom 3 og 5 m, og som ved bruk mot gamle kart kan føre til grunnstøtinger og tap av menneskeliv.

Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.13(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.19.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 19 settes til netto 15.907.779.000 kroner, som er om lag 200 mill. kroner høyere enn sentrumpartienes justerte forslag. Innenfor ramme 19 foreslår Høyre at inntektene settes til 1.820.872.000 kroner og at utgiftene settes til 17.728.651.000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår en betydelig satsing på over 1,3 mrd. kroner til veiinvesteringer og rastiltak. Med denne satsingen følger Høyre opp det veiforlik som ble inngått mellom Høyre og mellompartiene i juni 1997. Høyre konstaterer at mellompartiene ikke følger opp egne standpunkter fra behandlingen av vegplanen i Stortinget våren 1997.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å fjerne tilskuddene til omstrukturering i NSB og Posten. Det er tilstrekkelig med ressurser i disse virksomhetene til at det kan gjennomføres omstrukturering uten ekstra tilskudd. Høyre foreslår også reduserte bevilgninger til kjøp av ulønnsomme posttjenester. Utviklingen blant annet på IT- og teleområdet og sterkere krav til omstillingsevne innebærer at bevilgningene til ordinære, ulønnsomme posttjenester kan reduseres.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.13(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 19.

3.3.19.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at forslaget til statsbudsjett for 1998 ikke innebærer noen endring av samferdselspolitikken i mer miljøvennlig retning i forhold til det forslaget som ble fremmet i Norsk Veg- og Vegtrafikkplan for 1998-2007 (NVVP), som Stortinget behandlet våren 1997 ( Innst.S.nr.273(1996-1997)). Heller ikke innebærer budsjettet noen styrking av arbeidet med sikring av barns skoleveg i forhold til det opplegget som ble presentert i NVVP.

Selv om det er foreslått å sette i gang få nye, store vegprosjekter, videreføres en rekke større prosjekter med betydelige miljøkonsekvenser, som Sosialistisk Venstreparti tidligere har stemt imot. Dette gjelder bl.a. ny E18 i Nordre Vestfold, Trekantsambandet Stord-Sveio-Bømlo og Oslofjordforbindelsen mellom Drøbak og Hurum. De totale investeringene på stam- og riksvegnettet i forslaget til budsjett er på knapt 6,1 mrd. kroner. Dette medlem vil peke på at av dette utgjør vel 1,2 mrd. kroner bindinger på prosjekter som Sosialistisk Venstreparti har gått imot tidligere, og mer enn 600 mill. kroner er bundet til prosjekter Sosialistisk Venstreparti har foreslått kraftige reduksjoner i.

I St.prp. nr. 1(1997-1998) er det foreslått avsatt 100 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak på fylkesveger og kommunale veger (tidligere Aksjon Skoleveg). Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til fylkesveger med 125 mill. kroner, som i all hovedsak skal gå til tiltak for bedret trafikksikkerhet på de kommunale og fylkeskommunale skolevegene. I tillegg foreslår dette medlem å øke bevilgningene til rassikring på riksvegene med 125 mill. kroner - midler som også i stor grad forutsettes kanalisert til skoleveger. Dette medlem ser dette som en helt nødvendig start på en satsing på opprustning av skoleveger for bl.a. å møte de nye utfordringene knyttet til skolestart for 6-åringene.

Innenfor stam- og riksvegbudsjettet foreslår dette medlem omprioriteringer fra store stamvegprosjekter til kollektiv- og miljøtiltak og til mindre riksveger i distriktene, i tråd med Sosialistisk Venstrepartis opplegg i Innst.S.nr.273(1996-1997) om NVVP. Tilskuddet til kollektivtiltak i storbyene foreslås bl.a. økt fra 125 mill. kroner i St.prp. nr. 1(1997-1998) til 285 mill. kroner.

Forslag til budsjett for Jernbaneverket i St.prp. nr. 1(1997-1998) innebærer et langt lavere ambisjonsnivå enn i Innst.S.nr.253(1996-1997) om Norsk Jernbaneplan 1998-2007 (NJP), som Stortinget behandlet våren 1997. Dette gjelder særlig:

-	Forslaget til vedlikehold av linja ligger om lag 300 mill. kroner lavere enn det årlige beløpet Stortinget samlet seg om i NJP.

-	Bevilgningene til tilpasning til bruk av krengetog ligger på beskjedne 57 mill. kroner, mot en ramme i Stortingets behandling av NJP på 1,6 mrd. kroner over fire år.

Totalt foreslår dette medlem en økning i investeringene i linja fra vel 1,2 mrd. kroner til 2,0 mrd. kroner - i tråd med det som var Jernbaneverkets forslag til rammer i Norsk Jernbaneplan.

De viktigste forslagene i ramme 19 (samferdselskomiteen) fra Sosialistisk Venstreparti er følgende:

-	Reduksjoner på stamveger og vegadministrasjon på til sammen 500 mill. kroner.

-	Tilskudd til kollektivtrafikk (inkl. storbymidler), gang- og sykkelveger og miljøtiltak økes med 310 mill. kroner, mens bevilgningene til mindre riksvegprosjekter i fylkene økes med 140 mill. kroner.

-	Skoleveger, tilskudd til fylkesveger og rassikring på riksveger økes med 250 mill. kroner.

-	Bevilgningene til drift og vedlikehold av kjørevegen (Jernbaneverket) økes med 300 mill. kroner, mens investeringer i linja økes med 780 mill. kroner.

-	Betaling for transporttjenester hos NSB BA økes med 50 mill. kroner.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 19 er etter dette kr 17.144.918.000.

3.3.20 Rammeområde 20 Kap. 571 Rammetilskott til kommunar og kap. 572 Rammetilskott til fylkeskommunar som er tildelte finanskomiteen under Kommunaldepartementet

3.3.20.1 Samandrag

Komiteen viser til at kommuneøkonomiopplegget også er behandla under avsnitt 2.3 i denne innstillinga og i kap. 12 i B.innst.S.nr.1(1997-1998) som er avgitt samstundes med denne innstillinga.

Tabell 20
Tabellen viser de postene under rammeområde 20 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringa Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringa Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringa Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringa Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringa Bondevik minus forslagene fra regjeringa Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 20

571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd /
		utgiftsutjevning	20.991.483.000	22.105.483.000
				(1.114.000.000)
		Sum utgifter ramme 20	46.487.000.000	47.601.000.000
				(1.114.000.000)
		Sum inntekter ramme 20	-	-
				(-)
		Sum netto ramme 20	46.487.000.000	47.601.000.000
				(1.114.000.000)

3.3.20.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringa Jaglands opplegg for kommuneøkonomien i Nasjonalbudsjettet for 1998.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 20 er etter dette kr 46.487.000.000.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i 2.3 i denne innstillinga og B.innst.S.nr.1(1997-1998).

3.3.20.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde vil peika på at ein har funne plass i tilleggsproposisjonen til auka løyvingar i kommunesektoren tilsvarande om lag 750 mill. kroner. Dette inneber ein reell auke av inntektene på knapt 1/2 % i høve til anslag på rekneskapen for 1997 utover den veksten som regjeringa Jagland la til grunn i St.prp. nr. 1(1997-1998).

Desse medlemene sine forslag til nettoramme under rammeområde 20 er etter dette kr 46.684.000.000.

Desse medlemene har merka seg signala som er komne frå einskilde kommunar og fylkeskommunar og Kommunenes Sentralforbund om at veksten i oppgåver i kommunesektoren er sterkare enn auken i løyvingane. Dette kan gå ut over tilgangen på og kvaliteten i tenestetilbodet. Desse medlemene meiner at det er viktig no å sikra kvaliteten i dei reformene som er vedtekne av Stortinget i dei seinare åra, før eventuelt nye reformer vert vurdert. I det høvet er det naudsynt å evaluere det kommunale inntektssystemet som vart vedteke i 1996, der ein ser på dei fordelingsverknadene av det inntektssystemet ein no har.

Desse medlemene meiner at det er ein nøye samanheng mellom sjansane for å effektivisera arbeidet i kommunesektoren og den fridomen ein har til å tilpassa prioriteringar og løysingar til lokale tilhøve. Ein føresetnad for dette er at det er tilgang på frie middel som ikkje allereie er bundne opp til vedtekne oppgåver, og at dei praktiske løysingane ikkje er fastsette gjennom statlege føresegner i større grad enn naudsynt. Dette er òg viktig for å kunne gjennomføra prioriterte oppgåver, som full barnehagedekning, og for å fanga opp volumveksten i tenestetilbodet, som til dømes auken i talet på born i grunnskulen, som både i 1997 og 1998 vil vere på om lag 1.000 born.

Desse medlemene syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om at dei røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Som følge av forslaget om å auke den innsatsstyrte finansieringa til 45 % vert 917 mill. kroner flytta frå rammeoverføringane til ramme 16. Kommunesektorens inntekter vert oppretthaldne på omtrent samme nivå som foreslått av Regjeringa.

3.3.20.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 20 settes til 40.762.500.000 kroner. Innenfor ramme 20 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 0 og at utgiftene settes til 40.762.500.000 kroner.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettopplegg hvor skattøren opprettholdes på 1997-nivå. Dette fordi disse medlemmer mener dette gir kommunene incitamenter til å forsterke eget inntektsgrunnlag.

Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.1(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.20.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 20 settes til 42.087.000.000 kroner, som er vel 4,5 mrd. kroner lavere enn Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår å holde de kommunale og fylkeskommunale skattørene på 1997-nivå også i 1998, noe som forklarer hovedparten av avviket mellom Regjeringens og Høyres forslag. I budsjettforslagene som er fremmet av de to regjeringene er det for 6. år på rad fremmet forslag om å redusere maksimalsatsene for de kommunale og fylkeskommunale skattørene. Dette viser en forbausende likegyldighet til den kommunale selvråderett og handlingsfrihet. Disse medlemmer viser til at Høyre er opptatt av at kommunen skal gis incitamenter til å utvikle eget inntektsgrunnlag. Denne effekten reduseres mer og mer for hver gang den kommunale skattøren reduseres.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.1(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 20.

3.3.20.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under avsnitt 2.3 i denne innstillingen for en gjennomgang av Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommunene i 1998. Det vises også til B.innst.S.nr.1(1997-1998).

Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 20 er etter dette kr 46.487.000.000.

3.3.21 Rammeområde 21 Ymse utgifter og inntekter, kap. 2309 og 5309, som er tildelte finanskomiteen under Finansdepartementet

3.3.21.1 Samandrag

Tabell 21
Tabellen viser de postene under rammeområde 21 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringa Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringa Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringa Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringa Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringa Bondevik minus forslagene fra regjeringa Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 21

2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	4.780.255.000	7.423.166.000
				(2.642.911.000)
		Sum utgifter ramme 21	4.780.255.000	7.423.166.000
				(2.642.911.000)
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	49.673.000	49.774.000
				(101.000)
		Sum inntekter ramme 21	298.073.000	298.174.000
				(101.000)
		Sum netto ramme 21	4.482.182.000	7.124.992.000
				(2.642.810.000)

3.3.21.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag til utgifter på ymseposten. Disse utgiftene skal primært gå til å dekke utgifter i forbindelse med lønns- og trygdeoppgjørene. Disse medlemmer viser til sine alternative løsninger for småbarnsforeldre og minstepensjonister og støtter ikke forslagene om økt minstepensjon og kontantstøtte som ligger bak den kraftige økningen på tilfeldige utgifter i regjeringen Bondeviks budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom de borgerlige partier, der det finnes rom for et kutt på 100 mill. kroner. I tråd med vanlig praksis innrømmer disse medlemmer regjeringen retten til ikke å redegjøre for dette kuttet av hensyn til handlefrihet bl.a. i senere avtaleforhandlinger. Disse medlemmer foreslår å disponere deler av de frigjorte midler til kap. 592 post 72 med kr 78.560.000 Skjermede tiltak drift - (rammeområde) 6.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under rammeområde 1 der disse medlemmer går inn for å justere tilskuddet til de politiske partier og beholde Europatilskuddet til partiene, totalt 16,015 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til merknader under rammeområde 15 der utgiftene til Sivilombudsmannen foreslås økt med 5,42 mill. kroner.

Disse medlemmer vil dekke inn den justerte partistøtten, europatilskuddet, økte utgifter til Sivilombudsmannen og økning til spesielle tiltak for yrkeshemmede innenfor en samlet ramme på 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998) om endringer som følge av opphevelse av eksisterende eneretter i telesektoren. Denne saken var også varslet i Nasjonalbudsjettet. Utgiftene skal dekkes over forskjellige departement. Disse medlemmer viser til fraksjonsmerknader under rammeområdene 5, 8 og 19. Disse medlemmer går inn for å redusere Ymse-posten tilsvarende summen av økningene på rammeområdene 5, 8 og 19, dvs. 107,361 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at den samlede reduksjon i ramme 21 Ymse i Arbeiderpartiets forslag er 207,361 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 21 er etter dette kr 4.274.821.000.

3.3.21.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til regjeringa Bondevik sine forslag om å å auka minstepensjonen med 1.000 kroner månaden frå 1. april, samt å innføra eit omsorgstilskot i barnetrygda for småbarnsforeldre, med budsjettverknad frå 1. august. Desse medlemene har vidare merka seg at Regjeringa vil leggja fram ei eiga sak for Stortinget om denne ordninga i vårsesjonen. Desse medlemene er einige i Regjeringa sine framlegg, og vil difor støtte at det vert tatt høgde for dei budsjettmessige konsekvensane ved å auka den samla ramma for « Ymse utgifter og inntekter » som Regjeringa har foreslått.

Desse medlemene vil syna til auken i ramme 1 (kap. 1530 Tilskot til dei politiske partia - prisjustering, Europatilskuddet og kompensasjon for bortfall av pressestøtte) og ramme 15 (løyving til Stortingets ombudsmann for forvaltninga) som eit breidt politisk fleirtal ynskjer. Desse endringane, som kjem på i alt 21,435 mill. kroner, vil dekkjast inn ved å redusere ymse utgifter.

Desse medlemene syner til dei samtalane som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing for frå Framstegspartiet og Høgre om at dei røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. I det justerte budsjettet ligg det inne ein ytterlegare reduksjon på ymse utgifter (kap. 2309) med 100 mill. kroner.

Desse medlemene gjer framlegg om at netto totalsum for ramme 21 vert sett til 7.003.557.000 kroner, som er 121.435.000 kroner lågare enn i framlegget frå regjeringa Bondevik.

3.3.21.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 21 settes til 2.982.182.000 kroner.

Innenfor ramme 21 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 298.073.000 kroner og at utgiftene settes til 3.280.255.000 kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.1(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.21.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 21 settes til netto 4.477.182.000 kroner, som er vel 2,5 mrd. kroner lavere enn Regjeringens forslag. Innenfor ramme 21 foreslår Høyre at inntektene settes til 298.073.000 kroner og at utgiftene settes til 4.780.255.000 kroner.

Disse medlemmer viser til at forskjellen mellom Regjeringens og Høyres forslag til rammevedtak på dette området i hovedsak skyldes at Regjeringen har valgt å postere kontantstøtten og forslaget om økte minstepensjoner innenfor denne rammen. Disse medlemmer viser til at Høyre har postert forslaget om kontantstøtte under ramme 2, der dette tiltaket etter Høyres syn bør posteres. Disse medlemmer viser til at Høyre går mot Regjeringens forslag om økte minstepensjoner, men i stedet ønsker en mer målrettet løsning. Videre har disse medlemmer redusert ymseposten med 5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under rammeområde 1, kap. 1530 post 70, jf. flertallets merknad under pkt. 3.3.1.2.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.1(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 21.

3.3.21.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Regjeringens ramme for lønnsoppgjøret neste år må ta hensyn til den skjevhet som fremdeles eksisterer i kvinner og menns lønnsforhold. Hvis det ikke settes inn spesielle tiltak for å endre denne forskjellen, vil det ta mange år å avskaffe « kvinnefratrekket » og lønnsforskjellene mellom kvinner og menn med det tempoet man nå har.

Dette medlem vil påpeke at NOU 1997:24 Etter inntektsoppgjørene 1997, viser at statsansatte kvinner i gjennomsnitt for perioden 1991-94 tjente 9,2 % mindre enn menn med like lang utdanning, yrkeserfaring og ansiennitet. Etter 1994 har det skjedd små skritt i riktig retning, men tempoet må økes dersom det skal oppnås likelønn før 2015.

Dette medlem vil påpeke at Stortinget har direkte arbeidsgiveransvar for statlig sektor og bør derfor gi et klart signal om at likelønnsarbeidet skal prioriteres.

Dette medlem mener ikke at man skal blande seg inn i arbeidstakernes frie forhandlingsrett og vil derfor at den konkrete disponeringen av likelønnspotten avgjøres i forhandlingene. Det er viktig at ekstrasatsingen forsterker og ikke erstatter likelønnskrav innenfor lønnsoppgjørets ordinære rammer.

Dette medlem ser at Stortinget ikke har direkte arbeidsgiveransvar for de mange lavtlønte kvinner i kommuner og fylker.

Dette medlem mener likevel at et likelønnsoppgjør i statlig sektor vil påvirke oppgjøret i kommunal sektor.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå at det bevilges 300 mill. kroner til et likelønnsoppgjør.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 21 er etter dette kr 4.782.182.000.

3.3.22 Rammeområde 22 Kap. 123 A/S Eksportfinans og kap. 2460 GIEK som er tildelte finanskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet

3.3.22.1 Samandrag

Regjeringa Bondevik har ikkje lagt fram forslag til endringar under rammeområde 22.

3.3.22.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringa Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 22 er etter dette kr 190.000.000.

3.3.22.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til at regjeringa Jagland og regjeringa Bondevik har fremma same forslag til ramme for dette området. Desse medlemene vil støtte desse framlegga.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 22 er etter dette kr 190.000.000.

3.3.22.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 22 settes til 90.000.000 kroner.

Innenfor ramme 22 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 0 og at utgiftene settes til 90.000.000 kroner.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.6(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.22.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 22 settes til netto 190.000.000, som er det samme som Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.6(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 22.

3.3.22.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettopplegg har samme rammeforslag her som Regjeringen.

Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 22 er etter dette kr 190.000.000.

3.3.23 Rammeområde 23 Andre kapittel som er tildelte finanskomiteen under Finansdepartementet

3.3.23.1 Samandrag

Tabell 23
Tabellen viser de postene under rammeområde 23 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringa Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringa Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringa Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringa Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 23

1610		Toll- og avgiftsdirektoratet
		- toll- og avgiftsetaten
		(jf. kap. 4610)
	1	Driftsutgifter	740.200.000	750.200.000
				(10.000.000)
1637		EU-opplysning
	70	Tilskudd til frivillige
		organisasjoner	-	2.000.000
				(2.000.000)
		Sum utgifter ramme 23	21.822.050.000	21.834.050.000
				(12.000.000)
5343		Statens varekrigsforsikring
	50	Avvikling	2.300.000.000	-
				(-2.300.000.000)
5350		Tilbakeføring av midler fra
		Statens Banksikringsfond
	50	Overføring	3.095.972.000	3.366.972.000
				(271.000.000)
5605		Renter av statskassens
		kontantbeholdning og andre
		fordringer
	86	Av statskassens foliokonto i
		Norges Bank	3.820.589.000	4.085.589.000
				(265.000.000)
		Sum inntekter ramme 23	14.729.515.000	12.965.515.000
				(-1.764.000.000)
		Sum netto ramme 23	7.092.535.000	8.868.535.000
				(1.776.000.000)

3.3.23.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringa Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 23 er etter dette kr 6.556.535.000.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) fra regjeringen Bondevik og justerer postene tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond med 271 mill. kroner og renter av statskassens foliokonto i Norges bank med 265 mill. kroner. Justeringene anses som rene anslagsendringer.

Disse medlemmer legger de nye anslagene til grunn, men mener dette ikke skal gå til dekning av nye utgifter, men til en styrking av balansen.

3.3.23.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om at dei røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane på Finans- og tolldepartementet sitt budsjett vert redusert med 10 mill. kroner. Netto totalsum for ramme 23 vert då 8.858.535.000 kroner.

3.3.23.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 23 settes til 6.935.535.000 kroner.

Innenfor ramme 23 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 14.729.515.000 kroner og at utgiftene settes til 21.665.050.000 kroner.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å effektivisere og omorganisere driften i statlige etater, som gjennom flere år har fått mulighet til å ese ut til store kolosser. Det er, i en situasjon hvor det faktisk er mangel på kvalifisert arbeidskraft innen en rekke områder i Norge, ennå viktigere å forsterke behovet for å legge til rette for dette.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.6(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.23.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 23 settes til netto 9.282.535.000 kroner. Innenfor ramme 23 foreslår Høyre at inntektene settes til 12.429.515.000 kroner og at utgiftene settes til 21.712.050.000 kroner.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.6(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 23.

3.3.23.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for å opprettholde støtten til europaopplysning under rammeområde 1. Ut over dette har dette medlem samme rammeforslag som regjeringen Jagland til ramme 23.

Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 23 er etter dette kr 7.092.535.000.

3.3.24 Rammeområde 24 Inntekter under kapitla for folketrygda, skattar og avgifter, medrekna tollavgifter, som er tildelte finanskomiteen under Finansdepartementet og Landbruksdepartementet

3.3.24.1 Samandrag

Komiteen viser til at kapitla under rammeområde 24 er behandla i B.innst.S.nr.1(1997-1998) som er avgitt samstundes med denne innstillinga.

Tabell 24
Tabellen viser de postene under rammeområde 24 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringa Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringa Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringa Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringa Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringa Bondevik minus forslagene fra regjeringa Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 24

5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Ordinær statsskatt	3.200.000.000	2.500.000.000
				(-700.000.000)
	71	Toppskatt	11.200.000.000	11.300.000.000
				(100.000.000)
	72	Fellesskatt	63.300.000.000	62.300.000.000
				(-1.000.000.000)
5507		Skatt og avgift på utvinning av
		petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og
		inntekt	14.400.000.000	14.500.000.000
				(100.000.000)
	72	Særskatt på oljeinntekter	19.400.000.000	19.500.000.000
				(100.000.000)
5511		Tollinntekter
	70	Toll	2.715.000.000	2.615.000.000
				(-100.000.000)
5521		Merverdiavgift og avgift på
		investeringer m.v.
	70	Avgift	106.700.000.000	106.100.000.000
				(-600.000.000)
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin,
		vin m.m.	4.590.000.000	4.750.000.000
				(160.000.000)
	73	Emballasjeavgift på brennevin,
		vin m.m.	58.000.000	64.000.000
				(6.000.000)
	75	Grunnavgift på engangsemballasje
		for drikkevarer	169.000.000	175.000.000
				(6.000.000)
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift	6.640.000.000	7.027.000.000
				(387.000.000)
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	72	Årsavgift	4.060.000.000	4.130.000.000
				(70.000.000)
	73	Vektårsavgift	200.000.000	215.000.000
				(15.000.000)
	76	Avgift på bensin	11.600.000.000	11.650.000.000
				(50.000.000)
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift	3.385.000.000	3.515.000.000
				(130.000.000)
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift	797.000.000	842.000.000
				(45.000.000)
5556		Avgift på kullsyreholdige
		alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift	700.000.000	850.000.000
				(150.000.000)
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie
		drikkevarer m.m.
	71	Emballasjeavgift	36.000.000	43.000.000
				(7.000.000)
5580		Avgift på flyging av passasjerer
	72	Avgift	700.000.000	990.000.000
				(290.000.000)
5583		Særskilte avgifter m.v
		i telesektoren
	70	Inntekter fra frekvenser	-	32.000.000
				(32.000.000)
	71	Inntekter fra særskilte nummer	-	10.000.000
				(10.000.000)
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	44.300.000.000	45.400.000.000
				(1.100.000.000)
	72	Arbeidsgiveravgift	58.800.000.000	59.300.000.000
				(500.000.000)
		Sum inntekter ramme 24	390.738.775.000	391.596.775.000
				(858.000.000)
		Sum netto ramme 24	-390.738.775.000	-391.596.775.000
				(-858.000.000)

3.3.24.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 24 er etter dette kr -389.526.775.000.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.1(1997-1998).

3.3.24.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til det samla opplegget for skatt, avgifter og inntekter til folketrygda frå regjeringa Bondevik. Desse medlemene gjer framlegg om at ramme 24 vert sett til -388.796.775.000, dvs. 2,800 mrd. lågare enn kva regjeringa Bondevik har gjort framlegg om, jf. merknad i kap. 3.1. Desse medlemene vil i tillegg syne til merknader i B.innst.S.nr.1(1997-1998).

3.3.24.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 24 settes til -361.749.895.000 kroner. Dette er over 30 mrd. kroner lavere enn regjeringen Jaglands forslag.

Disse medlemmer mener skatte- og avgiftsnivået i Norge er altfor høyt og at det bidrar til å dempe utviklingen i næringslivet. Videre mener disse medlemmer at en reduksjon i skatte- og avgiftsnivået vil føre til en reallønnsvekst for en rekke grupper, som dermed ikke lenger vil ha det samme behovet for nominell lønnsvekst. Disse medlemmer er videre motstandere av at de aller fleste skatter og avgifter er fiskale og dermed ikke benyttes målrettet i forhold til de formål de i utgangspunktet ble opprettet for. Den fordelingsprofilen som mange partier gir uttrykk for gjennom sin skatte- og avgiftspolitikk er ikke disse medlemmer enig i.

Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.1(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.24.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 24 settes til netto -382.919.775.000 kroner, som er om lag 5,9 mrd. kroner lavere enn sentrumspartienes justerte forslag.

Disse medlemmer viser til at dagens høye skatte- og avgiftsnivå reduserer den enkeltes valgfrihet, og at nasjonen blir fattigere, blant annet gjennom vridninger i økonomien, skattemessige tilpasninger og lekkasjer til utlandet. Disse medlemmer mener vi kan få et samfunn med større velferd og bedre livskvalitet dersom en større del av verdiskapningen får bli hos familiene, og bli disponert på bakgrunn av den enkeltes ønsker og valg.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår et skatte- og avgiftsnivå som er om lag 7,5 mrd. lavere enn Regjeringens forslag. Høyre går mot forslagene til skatteskjerpelser som er foreslått, og foreslår i stedet ytterligere lettelser.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår betydelig satsing på en sparepakke, med lettelser i formuesskatten og utvidede rammer for AMS, BSU og IPA. Videre foreslår Høyre betydelige lettelser i personbeskatningen, gjennom blant annet å heve innslagspunktet for toppskatten til 270.000 kroner i klasse 1, høyere klassefradrag og økt boligskatt. Høyre foreslår også at særfradraget for alder ikke skal reduseres. Videre foreslår Høyre lettelser på avgiftsområdet.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.1(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 24.

3.3.24.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mye av årsaken til at forskjellene i Norge øker er at skattesystemets opprinnelige prinsipp om skatt etter evne ikke lenger gjelder. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å rette opp mange av skjevhetene i dette budsjettet.

I « bunnen » foreslår dette medlem å:

-	Øke bunnfradragene. Satsen heves fra 20 % til 25 % og grensen økes til 35.000 kroner

-	Gå imot økt skatt for pensjonister ved å si nei til å redusere særfradraget

-	Øke frikortgrensen for ungdom med 10.000 kroner, fra 18 199 kroner til 28 199 kroner.

På « toppen » foreslår dette medlem å:

-	Innføre ordinær kapitalskatt på 28 % ved mottak av aksjeutbytte

-	Innføre en spekulasjonsavgift på 1 % på annenhånds omsetning av aksjer

-	Innføre et nytt tredje trinn på toppskatten på 18 % for inntekter over 400/450.000 kroner

-	Innføre høyere formuesskatt for de høyeste formuene, men økte bunnfradrag slik regjeringen Jagland foreslo.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis direkte skatteopplegg vil gi:

-	kr 1.750 i skattelette for en inntekt på kr 125.000

-	kr 1.400 i skattelette for en inntekt på kr 150.000

-	kr 672 i skattelette for inntekter mellom ca kr 200.000 og 400.000

-	kr 3.600 i skatteskjerpelse for en inntekt på kr 500.000

-	kr 2.300 i skattelette for et ektepar med ett barn og to inntekter tilsvarende kr 400.000.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis viktigste avgiftsforslag - i tillegg til forslaget om en spekulasjonsavgift på annenhåndsomsetning av aksjer er:

-	Å øke CO₂-avgiften med 50 øre, men gå imot regjeringen Jaglands forslag om høyere årsavgift på bil

-	Å innføre arbeidsgiveravgiftsfritak for arbeidsgivere som har ansatte i kompetansegivende etterutdanning

-	Å innføre en omsetningsavgift på reklame som man har i Sverige, og å legge avgiften på flyging av passasjerer på seter i stedet for på billetten.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 24 er etter dette kr -392.831.775.000.

3.3.25 Rammeområde 25 Kapittel som gjeld utbytte m.m. og som er tildelte finanskomiteen

3.3.25.1 Samandrag

Komiteen viser til at rammeområde 25 er behandla i B.innst.S.nr.1(1997-1998) som er avgitt samstundes med denne innstillinga.

Tabell 25
Tabellen viser de postene under rammeområde 25 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringa Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringa Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringa Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringa Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringa Bondevik minus forslagene fra regjeringa Jagland.

		RAMMEOMRÅDE 25

5640		Aksjer i Telenor AS
	80	Utbytte	300.000.000	475.000.000
				(175.000.000)
		Sum inntekter ramme 25	5.663.542.000	5.838.542.000
				(175.000.000)
		Sum netto ramme 25	-5.663.542.000	-5.838.542.000
				(-175.000.000)

3.3.25.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringa Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 25 er etter dette kr 5.663.542.000.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.1(1997-1998).

3.3.25.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke utbytte på aksjer i Telenor AS med 175 mill. kroner.

Utbytteauken fordeler seg slik, samanlikna med opplegget til Regjeringa:

-	auka utbytte frå Statoil: 490 mill. kroner

-	auka utbytte frå Telenor: 95 mill. kroner

-	auka utbytte frå Statnett: 33 mill. kroner

-	auka utbytte frå Norsk Medisinaldepot: 150 mill. kroner.

Desse medlemene gjer på bakgrunn av dette framlegg om at sum for netto inntekter for ramme 25 vert sett til kr 6.606.542.000.

Ein syner elles til B.innst.S.nr.1(1997-1998).

3.3.25.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 25 settes til -5.663.542.000 kroner. Dette tilsvarer regjeringen Jaglands rammeforslag.

Disse medlemmer mener det er viktig at statens avkastningskrav bør stå i et korrekt forhold til den betydelige egenkapital staten eier i en rekke selskaper. Disse medlemmer er likevel av den oppfatning at det vil være uansvarlig å budsjettere med ytterligere økt utbytte fra slik virksomhet, og har derfor ikke økt Regjeringens anslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.1(1997-1998).

3.3.25.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 25 settes til -7.415.542.000 kroner, som er 809 mill. kroner mer enn sentrumspartienes forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår en utbyttepolitikk som tar sikte på dels å skjerpe kravene til de statlige selskapene, og dels å sikre at evt. økt kapitalbehov hentes fra andre kilder.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.1(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til utbyttepolitikk.

3.3.25.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har samme rammeforslag som regjeringen Jagland under dette rammeområdet.

Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 25 er etter dette kr -5.663.542.000.

3.3.26 Kapitla og postane som er fordelte til finanskomiteen utanfor rammesystemet

3.3.26.1 Innleiing og samandrag

Komiteen viser til at 90-postane i budsjettet, i hovudsak lånetransaksjonar, kap. 2800 Statens petroleumsfond og avstemmingskapitla 5800 Statens petroleumsfond og kap. 5999 Statslånemidlar er fordelte til behanding i finanskomiteen utanom rammesystemet. Det er ikkje gjort framlegg til vedtak under desse postane og kapitla i denne innstillinga. Komiteen viser til at det vil bli gjort i B.innst.S.nr.6(1997-1998) frå finanskomiteen.

Tabell 26
Oversyn over postar som skal behandlast i B.innst.S.nr.6(1997-1998) utanfor rammesystemet og der regjeringa Bondevik har gjort framlegg om endringar.

				St.prp. nr. 1
Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	Tillegg nr. 1 , 02 og 03

Lånetransaksjonar

925		Teknologifond
	90	Lån	500.000.000	-
				(-500.000.000)
967		Privat og statlig
		investeringsselskap
	90	Aksjekapital	1.500.000.000	-
				(-1.500.000.000)
1442		Vannmiljø-, avfalls- og
		spesialavfallstiltak
	90	Økt aksjekapital i selskapet Norsk
		Avfallshandtering A/S	-	66.000.000
				(66.000.000)
2420		Statens nærings- og
		distriktsutviklingsfond
		(jf. kap. 5320 og 5620)
	90	Lån til
		grunnfinansieringsordningen	26.200.000.000	26.300.000.000
				(100.000.000)
		Sum utgifter	72.727.769.000	70.893.769.000
				(-1.834.000.000)
5320		Statens nærings- og
		distriktsutviklingsfond
		(jf. kap. 2420)
	90	Avdrag på utestående fordringer,
		grunnfinansieringsordningen	26.600.000.000	26.700.000.000
				(100.000.000)
5999		Statslånemidler
	90	Lån	28.101.000.000	26.167.000.000
				(-1.934.000.000)
		Sum inntekter	72.727.769.000	70.893.769.000
				(-1.834.000.000)
		Sum netto	-	-
				(-)

Statens petroleumsfond

2800		Statens petroleumsfond
		(jf. kap. 5800)
	50	Overføring til fondet	85.546.000.000	86.496.000.000
				(950.000.000)
		Sum utgifter	85.546.000.000	86.496.000.000
				(950.000.000)
5800		Statens petroleumsfond
		(jf. kap. 2800)
	50	Overføring fra fondet	12.187.000.000	17.155.000.000
				(4.968.000.000)
		Sum inntekter	12.187.000.000	17.155.000.000
				(4.968.000.000)
		Sum netto

3.3.26.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998 og merknader i B.innst.S.nr.6(1997-1998).

3.3.26.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til merknader i B.innst.S.nr.6(1997-1998).

3.3.26.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til B.innst.S.nr.6(1997-1998).

3.3.26.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er ønskelig at en større del av finansieringsbehovet til bedrifter og private dekkes gjennom det ordinære kredittmarked, fremfor gjennom statlige særordninger. Offentlige finansieringsordninger bør ikke være en generell finansieringskilde for store deler av samfunnet, men være rettet mot konkrete områder der samfunnet er tjent med at det ytes finansieringsbistand til formål som ikke blir dekket gjennom det ordinære kredittmarked. Høyre foreslår derfor reduksjoner i rammene for blant annet SNDs grunnfinansieringsordning og Husbanken.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.6(1997-1998) og pkt. 8.1.2 (Statsbankene) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag for postene utenfor rammesystemet.

3.3.26.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg medfører at « balansen » svekkes med i underkant av 3 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Disse midlene brukes imidlertid slik at ca 1/3 går til økt bistand, ca 1/3 er kjøp i utlandet og ca 1/3 er utstyrsinvesteringer. Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg vil dermed ikke øke presset i økonomien.

Dette medlem viser for øvrig til at Sosialistisk Venstreparti går inn for et lavere utvinningstempo av olje. En slik prioritering representerer en alternativ formuesforvaltning. Det vises til merknad under avsnitt 3.2.13.6 og til Sosialistisk Venstrepartis fraksjonsmerknad under kap. 12.

3.3.27 Oversyn over framlegga til budsjettopplegg og til rammevedtak

3.3.27.1 Innleiing

Komiteen viser når det gjeld inndelinga av statsbudsjettet i rammeområde til trykt vedlegg 1 til denne innstillinga.

Komiteen viser til tabell 27 når det gjeld samla oversyn over framlegg til rammevedtak.

Tabell 27
Statsbudsjettet for 1998
Oppsummering av framlegga til rammevedtak^*

(* Tabellen er omredigert til flere tabeller *)

Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

		Ramme nr
	1	2	3

Ap	11.043.338.000	24.787.419.000	1.851.221.000
Krf, Sp, V og TF	9.796.850.000	24.807.419.000	1.896.221.000
Frp	9.764.323.000	24.730.776.000	774.188.000
H	9.879.667.000	25.435.419.000	1.510.921.000
SV	11.043.338 000	25.979.419 000	2.050.721.000

Utenrikskomiteen

		Ramme nr
		4

Ap		12.274.463.000
Krf, Sp, V og TF		12.281.963.000
Frp		4.590.622.000
H		10.923.901.000
SV		13.315.263.000

Justiskomiteen

		Ramme nr
		5

Ap		7.132.179.000
Krf, Sp, V og TF		7.210.479.000
Frp		7.521.179.000
H		7.291.179.000
SV		7.215.618.000

Kommunalkomiteen

		Ramme nr
		6	7

Ap	10.038.261.000	11.276.700.000
Krf, Sp, V og TF	8.850.896.000	11.276.700.000
Frp	7.954.896.000	11.196.700.000
H	9.238.556.000	11.276.700.000
SV	10.684.696.000	11.476.700.000

Forsvarskomiteen

		Ramme nr
		8

Ap		23.261.606.000
Krf, Sp, V og TF		23.265.606.000
Frp		23.760.432.000
H		23.431.606.000
SV		20.190.707.000

Næringskomiteen

		Ramme nr
	9	10	11	12

Ap	2.804.196.000	285.457.000	12.819.158.000	347.940.000
Krf, Sp, V og TF	2.891.996.000	450.457.000	12.834.158.000	347.940.000
Frp	1.627.917.000	266.057.000	6.154.708.000	338.540.000
H	2.939.196.000	369.557.000	12.132.158.000	347.940.000
SV	2.934.196.000	330.457.000	12.757.158.000	367.940.000

Energi- og miljøkomiteen

		Ramme nr
		13	14

Ap	-40.727.950.000	2.172.306.000
Krf, Sp, V og TF	-40.682.350.000	2.183.606.000
Frp	-40.032.550.000	1.931.599.000
H	-40.752.950.000	2.117.106.000
SV	-44.552.950.000	2.946.306.000

Kontroll- og konstitusjonskomiteen

		Ramme nr
		15

Ap		698.314.000
Krf, Sp, V og TF		698.314.000
Frp		698.314.000
H		698.314.000
SV		698.314.000

Sosialkomiteen

		Ramme nr
		16	17

Ap	19.372.946.000	124.253.900.000
Krf, Sp, V og TF	20.889.236.000	124.804.100.000
Frp	24.979.946.000	126.015.900.000
H	19.865.946.000	120.892.900.000
SV	20.853.646.000	127.773.900.000

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

		Ramme nr
		18

Ap		24.458.728.000
Krf, Sp, V og TF		24.402.655.000
Frp		23.692.242.000
H		24.564.228.000
SV		27.493.089.000

Samferdselskomiteen

		Ramme nr
		19

Ap		15.733.779.000
Krf, Sp, V og TF		15.701.279.000
Frp		15.860.418.000
H		15.907.779.000
SV		17.144.918 000

Finanskomiteen

		Ramme nr
	20	21	22

Ap	46.487.000.000	4.274.821.000	190.000.000
Krf, Sp, V og TF	46.684.000.000	7.003.557.000	190.000.000
Frp	40.762.500.000	2.982.182.000	90.000.000
H	42.087.000.000	4.477.182.000	190.000.000
SV	46.487.000.000	4.782.182.000	190.000.000

Ramme nr	23	24	25
Ap	6.556.535.000	-389.526.775.000	-5.663.542.000
Krf, Sp, V og TF	8.858.535.000	-388.796.775.000	-6.606.542.000
Frp	6.935.535.000	-361.749.895.000	-5.663.542.000
H	9.282.535.000	-382.919.775.000	-7.415.542.000
SV	7.092.535.000	-392.831.775.000	-5.663.542.000

Sum før lånetransaksjonar og overføring til Statens petroleumsfond

Ap		-73.798.000.000
Krf, Sp, V og TF		-68.759.700.000
Frp		-64.817.013.000
H		-76.228.477.000
SV		-69.240.164 000

For rammeområda 1-23 gjeld tala i første line under kvart rammeområde differansen mellom utgifter og inntekter for dei aktuelle kapitla. Ramme 24 og 25 er reine inntektskapittel. Summen av dei 23 netto utgiftsrammene og dei to inntektsrammene gir overskotet/underskotet i statsbudsjettet før lånetransaksjonar og overføring til Statens petroleumsfond (negative tal i denne oppstillinga tyder overskot). Positive tal indikerar større netto utgifter enn i framlegget frå regjeringa Bondevik.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre under pkt. 3.1.2 har meldt subsidiær støtte til forslaget tit rammevedtak fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte. Dette forslaget blir derfor tilråding fra komiteen under pkt. 15 i denne innstillingen.

4. Retningsliner for Statens petroleumsfond

4.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (1997-1998)

Et flertall i Stortingets finanskomite, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, representanten Bråthen, Kristelig Folkeparti og Venstre sluttet seg til hovedprinsippene for nye retningslinjer for forvaltning av Statens petroleumsfond ved behandlingen av B.innst.S.nr.IV (1996-1997).

Norges Bank har i et brev av 22. august til Finansdepartementet gitt sine tilrådninger til nye retningslinjer. Bankens brev følger som trykt vedlegg til meldingen.

Finansdepartementet har i samsvar med omtalen i Revidert nasjonalbudsjett 1997 og Stortingets syn, og etter å ha vurdert Norges Banks brev av 22. august, endret retningslinjene for forvaltning av Statens petroleumsfond, jf. boks 3.2 i meldingen. De nye retningslinjene trer i kraft 1. januar 1998, men oppbyggingen av fondets aksjebeholdning vil bli spredt over tid for å unngå at petroleumsfondets disposisjoner påvirker kursene i de markedene fondet skal investeres. En tar imidlertid sikte på å nå den planlagte aksjeandelen i løpet av 1998.

Det legges stor vekt på åpenhet rundt forvaltningen av Statens petroleumsfond. Som nevnt i Revidert nasjonalbudsjett 1997, vil fondets årsregnskap bli presentert i statsregnskapet. En legger da opp til at det samtidig vil bli presentert en fullstendig oversikt over alle fondets eiendeler. I tillegg vil halvårsresultatet bli kort omtalt i Nasjonalbudsjettet.

I Revidert nasjonalbudsjett 1997 var den foreløpige vurderingen at aksjeandelen i petroleumsfondet i denne omgang burde ligge i området 30-50 %. En holder fast ved denne vurderingen. Det er viktig at aksjeandelen tillates å variere noe over tid. Det har bl.a. sammenheng med at endringer i markedsverdiene til aksjene og obligasjonene automatisk vil endre aksjeandelen i den samlede porteføljen. Retningslinjene forutsetter nå at 30-50 % av fondet skal være investert i aksjer og 50-70 % investert i obligasjoner, jf. forskriftens § 5.

I prinsippet kan valg av valutafordeling og valg av markedsfordeling være to uavhengige beslutninger. Ved å benytte valutaterminmarkedet kan man oppnå en ønsket valutafordeling, uavhengig av hvilke markeder fondet er plassert i. Norges Bank anbefaler i sitt brev at det ikke innføres et permanent skille mellom valuta- og markedsfordelingen:

« Dette har blant annet sammenheng med at fondets lange investeringshorisont gjør det vanskelig å avdekke den reelle valutaeksponeringen i fondet, fordi valutakursendringer på sikt ofte kan bli motsvart av rentedifferanser og inflasjonsforskjeller. Et vesentlig skille mellom valuta- og markedsfordelingen over tid ville dessuten innebære at en stadig måtte fornye kortsiktige kontrakter (valutaswapper) med betydelig beløp, noe som ville gitt store transaksjonskostnader og økt motpartsrisiko. I retningslinjene og i referanseporteføljen for Petroleumsfondet bør en derfor velge samme valuta- og markedsfordeling. »

Departementet slutter seg til Norges Banks konklusjon på dette punktet. Det er lagt opp til at fondet skal ha samme markedsfordeling og valutafordeling.

Norges Bank foreslår at en ved fastleggelsen av den regionale valutafordelingen legger mest vekt på BNP-vekter, men at også hensynet til Norges importmønster tillegges en viss vekt. Banken foreslår følgende regionfordeling: Amerika 20-40 %, Europa og Afrika 40-60 %, Asia og Oceania 10-30 %.

Om fordelingen innen regionene uttaler Norges Bank følgende:

« Den regionale fordelingen bør være lik for aksjer og obligasjoner. Norges Bank mener imidlertid at aksjer og obligasjoner ikke trenger å ha den samme valuta- og markedsfordeling innenfor de ulike regionene. For aksjer kan både hensynet til transaksjonskostnader og hensynet til å unngå store eierandeler i enkeltselskaper tilsi at markedskapitaliseringsvekter bør brukes. Men disse vektene er ikke noe godt alternativ for obligasjoner siden det kan innebære at investeringene automatisk økes i land med voksende gjeld. Det taler for at en bør bruke BNP-vekter som utgangspunkt når obligasjonsinvesteringene skal spres innenfor regionene. »

Departementet slutter seg til Norges Banks vurderinger. I forskriften heter det nå at fondets investeringer skal fordeles med 20-40 % i Amerika, 40-60 % i Europa, og 10-30 % i Asia og Oceania. Siden ingen av finansmarkedene i de afrikanske landene for tiden anses tilstrekkelig velutviklet til å oppfylle de kriteriene som er lagt til grunn for fondets plasseringer, har en ikke nå inkludert Afrika i regioninndelingen. For tiden vurderer en det slik at det heller ikke er aktuelt å investere i Mellom- og Sør-Amerika. Regionen Amerika vil derfor inntil videre bare inkludere Canada og USA.

Departementet mener at det er ønskelig at det legges entydige og objektive kriterier til grunn ved fastsettelse av hvor petroleumsfondet kan investeres. I Revidert nasjonalbudsjett 1997 ble det understreket at fondet skal investeres i land med velfungerende og likvide finansmarkeder med betryggende selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning. I lys av at de store investeringsbankenes markedsindekser er konstruert etter samme type kriterier som er relevante for petroleumsfondet, kan dette synes som et egnet utgangspunkt for å definere hvilke land fondet kan investeres i. En global aksjeindeks består av delindekser for ulike land. De enkelte delindeksene er i sin tur satt sammen av enkeltaksjer på en måte som gjør at indeksen skal reflektere verdiutviklingen i aksjemarkedet.

Det er i meldingen gitt nærmere begrunnelser for følgende liste:

-	Amerika: Canada og USA.

-	Europa: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Irland, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike.

-	Asia og Oceania: Australia, Hong Kong, Japan, New Zealand og Singapore.

Dette betyr bl.a. at EØS-land som f.eks. Island og Hellas eller land i Afrika og Latin-Amerika ikke er med siden deres finansmarkeder i dag ikke er ansett som tilstrekkelig velutviklede, store og likvide. Denne landlisten kan imidlertid endre seg over tid.

Norges Bank anbefaler at deler av kapitalen i Statens petroleumsfond også plasseres i såkalte framvoksende markeder.

Plasseringer i framvoksende markeder kan være et interessant investeringsalternativ for petroleumsfondet. En må da blant annet vurdere nøye spørsmålet om risikostyring av investeringene i slike markeder som ikke er like velutviklede. Departementet vil vise til Norges Banks påpekning om at oppbygging av kompetanse på dette området må vurderes opp mot andre prioriterte oppgaver. Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at en i denne omgang ikke vil åpne for investeringer i framvoksende markeder.

I Revidert nasjonalbudsjett 1997 ble det lagt til grunn at fondets plasseringer skal være slik at de gir en avkastning på linje med bredt sammensatte porteføljer av verdipapirer. I utgangspunktet er det derfor naturlig at fondets plasseringer i stor grad gjenspeiler de aksjeindeksene og obligasjonsindeksene som inngår i referanseporteføljen.

Transaksjonskostnader gjør imidlertid at det ikke alltid vil være ønskelig å kjøpe alle verdipapirene som inngår i indeksene. I tillegg er det aktuelt å åpne for at en mindre del av fondet kan forvaltes etter en mer aktiv strategi, som også gjør at fondet vil få en sammensetning som avviker fra de nevnte indeksene i referanseporteføljen. Det understrekes at det også for slike forvaltningsmandater vil bli tatt utgangspunkt i bestemte indekser som referanse for investeringene, men det kan være snakk om en noe høyere grense for relativ volatilitet for disse mandatene enn for andre. I en periode hvor det er store netto overføringer til fondet og endringer i aktivafordelingen, kan det også være nødvendig med en noe større toleranse for avvik fra referanseporteføljen og dermed høyere grense for relativ volatilitet.

Ut fra disse hensynene vil departementet fastsette en grense for relativ volatilitet på 1,5 %. En vil senere vurdere grensen for relativ volatilitet i lys av de erfaringer man gjør, og i lys av at senere perioder med lavere vekst i fondets plasseringer trekker i retning av at det ikke er nødvendig å ha like stor toleranse for avvik fra referanseporteføljen som nå. Under visse forutsetninger om de statistiske egenskapene til dataene, kan en relativ volatilitet på 1,5 % tolkes som at fondets avkastning med 95 % sannsynlighet vil ligge mellom +/- 3 prosentpoeng av referanseporteføljens avkastning (forutsatt lik forventet avkastning for fondet og referanseporteføljen).

Departementet mener at begrensningen om en maksimal durasjon på 5 i dagens retningslinjer blir erstattet med en ramme for durasjon på mellom 3 og 7. Den faktiske durasjonen i fondet med de nye retningslinjene vil ventelig ligge rundt 5. I dag er durasjonen for fondets obligasjonsplasseringer rundt 3 1/2. En legger altså opp til en viss økning av durasjonen i fondets portefølje.

I dagens retningslinjer for forvaltning av Statens petroleumsfond er fondets kredittrisiko regulert ved et krav om at utstedere av verdipapirer skal være nasjonalstater, foretak med statsgaranti eller internasjonale organisasjoner med høy kredittverdighet. Norges Bank påpeker i sitt brev at når det gis adgang til å investere i aksjer, bør en også vurdere å gi fondet anledning til å investere i obligasjoner utstedt av private bedrifter.

Ut fra hensynet til en langsiktig kapitalforvaltning er det ønskelig å åpne for investeringer også i private obligasjoner. Departementet forutsetter at nye investeringsalternativer ikke tas i bruk før en har opparbeidet god kompetanse på området og har gode risikostyringssystemer på plass.

Norges Bank foreslår at retningslinjene ikke bør spesifisere alle de instrumenter som det er anledning til å benytte i forvaltningen av fondet.

Departementet kan se at det er hensiktsmessig at forskriften ikke spesifiserer i detalj hvilke instrumenter det er anledning for Norges Bank å benytte i forvaltningen av petroleumsfondet. De nye retningslinjene har derfor nå en generell bestemmelse om at det skal være etablert betryggende risikosystemer og kontrollrutiner. Departementet skal være orientert om de instrumenter Norges Bank anvender.

I sitt brev tar Norges Bank også opp spørsmålet om særlige krav til investeringenes likviditet.

Departementet slutter seg til Norges Banks vurderinger, og har ikke satt særlige krav til investeringenes likviditet.

Det er lagt stor vekt på at petroleumsfondet skal være en såkalt finansiell investor med små aksjeposter i de enkelte selskapene.

Departementet ønsker å understreke at fondets eierandeler i de enkelte selskapene skal være små. Etter departementets vurdering er det i denne omgang tilstrekkelig med en grense for eierandel i enkeltselskaper på 1 %. Når fondet er blitt større, vil det kunne bli aktuelt å heve denne grensen. En vil også senere kunne vurdere om grensen skal settes for den enkelte forvalters eierandel, og ikke for fondets samlede investeringer som nå, jf. at investeringsbeslutningene innenfor de overordnede retningslinjene vil bli tatt av den enkelte forvalter. Det vil uansett ligge fast at fondet ikke skal være et redskap for strategisk eierskap og at investeringene skal være spredt på et stort antall selskaper med en liten eierandel i hvert selskap.

I tillegg til en grense for eierandel, har departementet vurdert å sette en grense for fondets samlede eksponering overfor et enkelt selskap. Det viser seg at det er vanskelig i praksis å formulere og kontrollere en slik grense for eksponering overfor et enkelt selskap. Departementet forutsetter imidlertid at Norges Bank jevnlig vurderer eksponeringen overfor enkeltselskaper slik at fondet ikke får en uønsket høy eksponering overfor et enkelt selskap, jf. forskriftens § 9.

Departementet la i Revidert nasjonalsbudsjett 1997 til grunn at Norges Bank har et overordnet ansvar for den operative forvaltningen av fondets midler, og at banken setter ut deler av porteføljen til andre forvaltere.

Mens Norges Bank i dag forvalter petroleumsfondets obligasjonsportefølje selv, vil banken bruke eksterne forvaltere for aksjeporteføljen.

I Revidert nasjonalbudsjett 1997 ble det lagt til grunn at petroleumsfondets aksjeportefølje skal være plassert på anerkjente børser i land med velutviklet selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning. Slik de nye retningslinjene nå legges opp, vil midlene være investert i land som Norge for en stor del har svært nære politiske og økonomiske bånd til. Dette er land som et stort antall norske bedrifter investerer i og som Norge importerer fra og eksporterer til.

Det vil være full åpenhet om fondets plasseringer ved at oversikter over eierandeler mv. framlegges med de årlige regnskapene for fondet. Norges Bank vil velge forvaltere som er anerkjente og som driver sin virksomhet under offentlig tilsyn i sine respektive hjemland. I retningslinjene stilles det krav om at de forvalterne som får i oppdrag å forvalte deler av petroleumsfondet har utarbeidet betryggende interne etiske retningslinjer for sin egen virksomhet. Det vil på denne måten bli satt en like høy standard for åpenhet, skikkelighet og forsvarlighet for fondets plasseringer som for annen statlig og privat virksomhet i Norge.

Det har vært stilt spørsmål ved om det i tillegg til dette bør settes særskilte, ytterligere begrensninger for petroleumsfondets investeringer. En slik type begrensning kunne være å utelukke investeringer i selskaper som driver virksomhet i strid med nærmere definerte kriterier. En annen type begrensning kunne være å investere bare i de selskaper som driver virksomhet som oppfyller nærmere definerte kriterier.

Regjeringen har vurdert om det er ønskelig å fastsette særskilte retningslinjer for Statens petroleumsfond for å begrense investeringsvalgene utover det som følger av de regler som allerede er gitt, og har kommet til at en ikke vil gå inn for dette.

I petroleumsfondloven § 2 heter det at fondets avkastning tillegges fondet. Departementet legger opp til at utgiftene til forvaltning av petroleumsfondet ikke vil bli belastet statsbudsjettet, men vil komme til fratrekk ved beregning av fondets avkastning. Når fondets regnskap presenteres i statsregnskapet, vil det være en oversikt over utgiftene til forvaltning av fondet. Forvaltningsutgiftene vil da framgå som et eget element av fondets avkastning (renteinntekter + utbytte + omvurderinger - forvaltningskostnader).

I Revidert nasjonalbudsjett 1997 ble det lagt opp til at petroleumsfondet utelukkende skal opptre som en finansiell investor, slik at eierandelene i de enkelte selskapene er små. De utenlandske verdipapirene vil være investert i Norges Banks eget navn, jf. forskriftens § 2. Ut fra fondets rolle som finansiell investor legger departementet til grunn at banken ikke skal utøve eierrettigheter knyttet til fondets investeringer med mindre det er nødvendig for å sikre fondets finansielle interesser.

Hensynet til en mest mulig til petroleumsfondet effektiv kapitalforvaltning tilsier at overføringene fordeles i mindre porsjoner i løpet av året. Departementet vil derfor ta sikte på kvartalsvise overføringer til petroleumsfondet i de nærmeste årene når fondsoppbyggingen er stor.

En omlegging til kvartalsvise overføringer bør trolig innføres kun delvis i 1998 og fullt ut først i 1999.

Omleggingen vil innebære enkelte budsjettmessige konsekvenser. I dag er systemet at statens sparing avleirer seg på statens foliokonto gjennom året, og at overføringen til petroleumsfondet finner sted 31. desember. Hyppigere overføringer til fondet gjør at foliokontoen i gjennomsnitt vil ha en lavere saldo og lavere renteinntekter. Samtidig vil fondet få en høyere avkastning når midlene overføres tidligere i året. Det økte oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet som følge av lavere renteinntekter, vil motsvares av at det vil bli en større overføring fra petroleumsfondet. Den samlede virkningen av omleggingen vil kun knytte seg til den forskjell i avkastning den aktuelle overføringen oppnår ved å være investert i henhold til petroleumsfondets retningslinjer i løpet av året framfor å være plassert på foliokontoen.

4.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til dei endra retningslinene for forvalting av Statens petroleumsfond som det er gjort greie for i St.meld. nr. 1(1997-1998) Nasjonalbudsjettet 1998.

Eit fleirtal i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalde, konstaterer at Finansdepartementet i samsvar med Revidert nasjonalbudsjett 1997 og Stortinget sitt syn, og etter å ha vurdert Norges Banks brev av 22. august 1997, har endra retningslinene for forvalting av Statens petroleumsfond til også å omfatte plassering i internasjonale aksjemarknader. Retningslinene legg opp til at petroleumsfondet kan investere i eigenkapitalinstrument og føreset no at 30-50 % av fondet skal vere investert i aksjar og 50-70 % investert i obligasjonar, jf. forskrifta § 5.

Fleirtalet har merka seg at departementet meiner det er ønskeleg at det vert lagt eintydige og objektive kriterium til grunn ved fastsetjing av kvar petroleumsfondet kan investerast. Fleirtalet er samd i at Norges Bank har eit overordna ansvar for den operative forvaltinga av midla i fondet, og at banken set ut delar av portefølgjen til andre forvaltarar. Fleirtalet vil vidare understreka kor viktig det er at aksjeportefølgjen i petroleumsfondet vert plassert på kjende børsar i land med velutvikla selskaps-, børs- og verdipapirlovgjeving og i land som Noreg har nære politiske og økonomiske band til. Fleirtalet har merka seg at det skal vere fullt kjennskap til plasseringa fondet gjer, og at det vert stilt krav om at dei forvaltarane som får i oppdrag å forvalte delar av petroleumsfondet har utarbeidd trygge interne etiske retningsliner for si eiga verksemd.

Fleirtalet er samd i dei retningslinene som er fastsett av regjeringa Jagland.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at det i det politiske grunnlaget for ei Sentrumsregjering klart er slått fast at det skal utarbeidast retningsliner for plassering av oljefondet i utlandet som sikrar at omsynet til menneskerettar og miljø vert lagt til grunn for investeringsval.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er i alle hovedtrekk enig i hovedprinsippene for forvaltning av Statens petroleumsfond. Disse medlemmer mener dog at fondet bør ha anledning til å ha eierandeler i enkeltselskaper på over 1 %, men det legges til grunn at fondet ikke skal være et redskap for strategisk eierskap.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener retningslinjene for Statens petroleumsfond bryter med fundamentale moralske og etiske retningslinjer. Fondet blir i årene framover en stadig mer betydningsfull investor i verdensmålestokk. Dette betyr at den investeringsprofilen fondet legger seg på vil signalisere om Norge setter profitt foran moral, etikk og miljø. Å legge rent forretningsmessige kriterier til grunn ved forvaltningen av petroleumsfondet betyr at vi signaliserer at avkastning er viktigere enn fundamentale etiske hensyn. Dette medlem viser til hva miljødirektør Carlos Joly i Storebrand og førsteamanuensis Tore Lindholm ved Institutt for Menneskerettigheter skrev i en kronikk i Aftenposten i juni:

« ... det er etisk strutsepolitikk å late som om det er mulig å gjennomføre en anstendig global fondsforvaltning uten å skulle hanskes med det løpende etiske vurderingsansvar for hver foretatt investering. »

Dette medlem mener det som et minimum er helt nødvendig å bygge inn hensyn til miljø og menneskerettigheter i forvaltningen av Statens petroleumsfond. Dette medlem vil peke på at med de retningslinjene det legges opp til for petroleumsfondet, så vil staten opptre som en hvilken som helst aksjespekulant i det internasjonale finansmarkedet. Dette er en praksis som dette medlem finner umoralsk.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen utforme retningslinjer for Statens petroleumsfond som tar et overordnet hensyn til menneskerettigheter, miljø og faglige rettigheter i de land og virksomheter hvor fondet investerer. »

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i B.innst.S.nr.IV (1996-1997).

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener at oljefondet skal sikre fremtiden for Norges kommende generasjoner. Plassering av fondet i utenlandske aksjer er en høyst usikker investering og spesielt når det investeres i utenlandsk valuta.

De utenlandske børsene kan falle sammen og alle plasseringer kan gå tapt.

Ved hjemføring av eventuelle overskudd for å styrke norsk økonomi må vi kjøpe store mengder norske kroner, og det vil påvirke kronekursen som vil stige og dette vil bryte med den faste kurspolitikken som er vedtatt ført.

Dette medlem mener midlene i større grad bør plasseres i folketrygdfondet og i øvrige fond i Norge. Dette medlem foreslår:

-	Kjøp av gull som blir oppbevart i Norges Bank eller andre sikre steder

-	Investering i fast eiendom innenlands, så vel som i utlandet, og investeringer i u-land med avkastningskrav

-	Kjøp av statsgaranterte obligasjoner i utlandet

-	Investering i infrastruktur i Norge

-	Sikring av varige arbeidsplasser i distriktene basert på fornybare ressurser ved lån og tilskudd, få i gang en skikkelig flåtefornying og opprusting på land

-	Få i stand en skikkelig overvåking og kontroll av uttaket av fornybare ressurser i havet

-	Styrke forskningen på de fornybare naturressursene. Og kartlegging og sikring av havområdene og farledene

-	Sikre en skikkelig infrastruktur slik at verdiskaping basert på høsting av naturressurser kan foregå rasjonelt og effektivt, jf. post, vei, jernbane, båt og bil

-	Drive utlån gjennom Norges Bank til utlandet mot betaling av renter i norske kroner og mot sikre garantier.

Ved investeringer i u-land der avkastning og vekst er målet, kan dette medlem slutte seg til en del av Sosialistisk Venstreparti sin merknad om moral og etikk.

5. Tilpassing av det statlege eigarskapet i forretningsbankan

5.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (1997-1998)

Statens Bankinvesteringsfond (Bankinvesteringsfondet) og Statens Banksikringsfond (Banksikringsfondet) ble opprettet som en del av Regjeringens håndtering av den norske bankkrisen, jf. omtalen i St.meld. nr. 39 (1993-1994) Bankkrisemeldingen.

I Bankkrisemeldingen s. 127 ble formålet og retningslinjene for det statlige aksjeeiet i norske forretningsbanker utdypet:

« Formålet med et statlig medeierskap skal være å bidra til å sikre et stabilt eierskap i de to største forretningsbankene. Et slikt eierskap forutsettes å sikre at sentrale beslutningfunksjoner forblir i Norge, og at oppmerksomheten mot utviklingsmulighetene i norsk næringsliv ikke svekkes. En statlig eierandel på over 1/3 er tilstrekkelig for å nå de angitte målene for det statlige eierskapet. Med en slik eierandel vil staten kunne utøve en betydelig innflytelse over strategiske veivalg i banken, samt kunne forhindre vedtektsendringer som er i strid med nasjonale interesser. »

Regjeringen varslet i Bankkrisemeldingen at den på mellomlang sikt og i den stortingsperioden en da var inne i, tok sikte på å beholde en eierandel på over 50 % i de to bankene, og at spørsmålet om en eventuell lavere eierandel ville bli lagt fram for Stortinget til fornyet vurdering.

I Bankkrisemeldingen gjorde Regjeringen rede for at det statlige eierskapet i forretningsbankene skulle utøves av Statens Bankinvesteringsfond. Det ble samtidig varslet at statens eierskap i de to store forretningsbankene i en overgangsperiode ville bli forvaltet av både Statens Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond. Statens Bankinvesteringsfond skulle etter hvert som fondet solgte andre eiendeler, gradvis overta aksjer i Den norske Bank og Kreditkassen fra Statens Banksikringsfond. Bankinvesteringsfondet eier nå 35,9 % av aksjene i Den norske Bank og forvalter i tillegg 16,2 % av aksjene i samme bank på vegne av Banksikringsfondet. Til sammen eier fondene 52,2 % av aksjene i Den norske Bank. Disse aksjene har en markedsverdi pr. 18. september 1997 på i underkant av 10 mrd. kroner. Bankinvesteringsfondet eier alene 51 % av aksjene i Kreditkassen, med en markedsverdi pr. 18. september på i underkant av 6,8 mrd. kroner.

Tabell 3.8 Statens Bankinvesteringsfonds og Statens Banksikringsfonds eierandeler i norske forretningsbanker pr. 18. september 1997

	Den norske Bank	Kreditkassen
Statens Bankinvesteringsfond	35,9	51,0
Statens Banksikringsfond	16,2	-
Totalt	52,2	51,0

Regjeringen la i Revidert nasjonalbudsjett 1997 til grunn at retningslinjene for det statlige aksjeeiet i finansnæringen burde endres. Bakgrunnen for endringsforslaget var den planlagte fusjonen mellom Kreditkassen og Storebrand, som gjorde at spørsmålet om en lavere eierandel enn 50 % ble aktualisert tidligere enn lagt til grunn i Bankkrisemeldingen. Regjeringen uttalte:

« Den statlige eierandelen bør ved en eventuell fusjon være så stor at vedtektsendringer kan hindres, dvs. at uønskede beslutninger om fusjon, aksjekapitalendringer og utflagging kan stoppes. Eierandelen bør dermed være så stor at det kan påregnes kontroll med om lag en tredjedel av stemmene på generalforsamlingen i en eventuelt fusjonert finansinstitusjon. Hvilken faktisk eierandel Statens Bankinvesteringsfond ut fra dette bør ha, må vurderes bl.a. ut fra eierstrukturen for øvrig. Et spredt eierskap kan gi negativ kontroll med en lavere eierandel enn en tredjedel, fordi spredt eierskap erfaringsmessig fører til lavere frammøteprosent på generalforsamlingen enn når det er få eiere. »

Finanskomiteen tok redegjørelsen i Revidert nasjonalbudsjett til orientering, jf. B.innst.S.nr.IV (1996-1997).

Over tid har Statens Bankinvesteringsfond ervervet aksjer i Den norske Bank og Kreditkassen i tråd med retningslinjene i Bankkrisemeldingen. Etter Regjeringens syn bør det statlige aksjeeiet i Den norske Bank og Kreditkassen samles i Bankinvesteringsfondet. Banksikringsfondets eierandel i Den norske Bank bør selges. Bankinvesteringsfondet bør selge aksjer slik at fondet beholder en eierandel på en tredel i Den norske Bank og Kreditkassen. I overensstemmelse med tidligere vurderinger, jf. sitatene fra Bankkrisemeldingen og Revidert nasjonalbudsjett 1997, er det Regjeringens syn at en eierandel på en tredel ivaretar målet med det statlige eierskapet i finansnæringen. Det vises i denne forbindelse også til Regjeringens generelle syn på utviklingen av statlig eierskap i norsk næringsliv slik det kommer til uttrykk i St.meld. nr. 61 (1996-1997) Om eierskap i næringslivet. Salgene bør foretas etter forretningsmessige prinsipper med sikte på å oppnå en best mulig avkastning for staten som eier, i tråd med det som er lagt til grunn ved tidligere salg av aksjer fra fondene, jf. bl.a. omtale i Kredittmeldingene for 1993, 1994 og 1995. Aksjesalgene bør foretas i 1998, med mindre særlige forretningsmessige forhold skulle tilsi at hele eller deler av den aktuelle aksjehandelen bør utsettes til 1999.

Regjeringen viser for øvrig til at lov om Statens Bankinvesteringsfond bare gir Bankinvesteringsfondet adgang til å eie aksjer i banker. En rekke banker inngår i dag som heleiet datterselskap i konsern. Det kan ikke utelukkes at dette vil kunne være aktuelt også for Den norske Bank og Kreditkassen. Det statlige eierskapet bør etter Regjeringens syn ikke være direkte knyttet opp mot en bestemt organisering av det enkelte konsern hvor bank inngår. Det legges derfor opp til å foreta nødvendige lovendringer slik at Bankinvesteringsfondets eierskap også kan omfatte holdingselskap som bl.a. eier bank.

5.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, er samd i at Statens Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond sel aksjar i Den norske Bank og Kreditkassen i 1998 slik at statens eigardel gjennom Statens Bankinvesteringsfond i dei to bankane vert redusert til 1/3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmer viser til Nasjonalbudsjettet der det tas til orde for at staten selger seg ned til en tredjedel av eierinteressene i Den norske Bank og Kreditkassen. Disse medlemmer støtter det syn, jf. de vurderinger som ble gjort av regjeringen Jagland i Revidert nasjonalbudsjett 1997, at en eierandel på en tredel ivaretar målet med det statlige eierskapet i finansnæringen. Disse medlemmer mener salgene bør foretas etter forretningsmessige prinsipper med sikte på å oppnå en best mulig avkastning for staten som eier. Disse medlemmer mener videre at aksjesalgene bør foretas i 1998, med mindre særlige forretningsmessige forhold skulle tilsi at hele eller deler av den aktuelle aksjehandelen bør utsettes til 1999. Disse medlemmer viser for øvrig til Nasjonalbudsjettet for 1998.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter Regjeringens opplegg for salg av statlige bankaksjer og viser til at dette forslaget ved flere tidligere anledninger er fremmet av Høyre.

Disse medlemmer er også enig i at det tas sikte på salg som gir størst mulig spredning av aksjer. Det vises til at disse medlemmer tidligere har fremmet forslag om at tidligere aksjonærer i de kriserammede bankene bør få fortrinnsrett eller annen form for begunstigelse ved statens bankaksjesalg.

Komiteens medlemmer fra Høyre er ikke enig i at staten på prinsipielt grunnlag bør bli sittende med minimum 33 1/3 % eierandel i Den norske Bank og Kreditkassen. Tilstrekkelig nasjonalt eierskap og myndighetskontroll bør kunne sikres gjennom konsekvent behandling av 10 % eierbegrensningsregel, gjennom konsesjonslovgivning og eventuelt gjennom en statlig « golden share » - en veto-aksje mot vedtektsendringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil videre peke på at en fortsatt stor statlig eierandel vil redusere aksjens likviditet og vil virke hindrende i forhold til nødvendige strukturendringer innen finansnæringen. Disse medlemmer viser til at det foregår en omfattende strukturendring i bransjen både i nordisk og europeisk sammenheng. Et særnorsk prinsipp om statlig 33 1/3 % eierandel i forretningsbanker kan derfor svekke norske institusjoner når det gjelder å posisjonere seg for fremtidig konkurranse i finansnæringen.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde legg til grunn at Statens Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond sel aksjar i Den norske Bank og Kreditkassen i 1998 slik at staten sin eigardel gjennom Statens Bankinvesteringsfond i dei to bankane vert redusert til 1/3. Desse medlemene føreset at ein gjennom salet legg til rette for eit mest mogleg spreidd sal av aksjane. Eit spreidd sal vil representere eit monaleg bidrag til inndraging av privat kjøpekraft. Desse medlemene viser til at det i grunnlaget for ei sentrumsregjering er slått klårt fast at det ikkje er aktuelt å gå inn for å redusere staten sine eigardelar i dei to bankane til eit lågare nivå enn ein blokkerande mindretalsposisjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går i mot salg av statens bankaksjer. Rent økonomisk betraktet er dette en god formuesplassering for staten. Gjennom salg av aksjer i DnB, Fokus og Kreditkassen i 1995 og 1996, har staten allerede tapt flere milliarder kroner i forhold til dagens aksjekurser. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet til nå har stått sammen om å beholde det samfunnsmessige eierskapet i de store bankene. Dette medlem viser til at tidligere statsminister Thorbjørn Jagland i februar 1996 uttalte at staten ikke kommer til å selge seg ned til under 50 % i overskuelig framtid. Dette medlem registrerer at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har skiftet standpunkt i denne saken.

Dette medlem vil peke på at EØS-avtalen gir oppkjøpsmuligheter som tidligere ikke eksisterte. Fortsatt statlig majoritetseierskap er dermed den eneste muligheten for å hindre utenlandsoppkjøp av de to største bankene. Dette medlem viser til at de siste 10 årene er mer enn 7.000 arbeidsplasser forsvunnet i bank- og finansieringsvirksomhet. Salg av statens aksjer vil etter dette medlems syn neppe virke særlig positivt i forhold til denne prosessen.

Dette medlem vil understreke at salg av statlige bankaksjer ikke representerer noen bedring av budsjettbalansen. Salget er å betrakte som en ren omplassering av formue.

Dette medlem mener at både prinsipielle og praktiske hensyn taler mot at staten selger seg ned i DnB og Kreditkassen.

6. Inntekts- og sysselsettingspolitikken

6.1 Samandrag

6.1.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (1997-1998)

Inntektspolitikken

Både internasjonale og norske erfaringer tilsier at et inntektspolitisk samarbeid med partene i arbeidslivet kan være med på å sikre en utvikling der redusert arbeidsledighet ikke utløser en sterkt tiltakende lønns- og prisstigning. For Norges del har samarbeidet medvirket til at den langvarige og sterke økonomiske oppgangen som startet sommeren 1993, har gått sammen med en lav pris- og kostnadsvekst. Så langt på 1990-tallet har en klart å unngå en tilsvarende utvikling som under konjunkturoppgangene på 1970- og 1980-tallet, da lønnsveksten i Norge økte kraftig i forhold til våre handelspartnere. Å unngå at lønnsveksten kommer ut av takt med våre handelspartnere, er en forutsetning for fortsatt økt sysselsetting og nedgang i arbeidsledigheten. Dersom lønnsveksten tiltar, vil det svekke grunnlaget for sysselsettingen i de konkurranseutsatte sektorene.

Både nasjonalt og internasjonalt er det utviklingstrekk som stiller det inntektspolitiske samarbeidet overfor nye utfordringer. Den sterke konjunkturoppgangen i Norge, som har gitt et stadig strammere arbeidsmarked med klare tegn til mangel på enkelte typer arbeidskraft, gjør det krevende å videreføre en linje med moderat lønns- og kostnadsvekst. I slike situasjoner kan flaskehalser i noen næringer lede til økt lønnsvekst med smittevirkninger til andre næringer.

Samtidig er lønns- og prisveksten i andre land relativt lav, og dette medfører at vår kostnadsmessige konkurranseevne bare kan opprettholdes med en tilsvarende lav lønns- og prisvekst i Norge.

For Norges del innebærer de store oljeinntektene en betydelig utfordring både for inntektspolitikken og finanspolitikken. Det er blitt hevdet at synliggjøringen av oljeformuen gjennom omplassering av oljeformuen i Nordsjøen til finansielle plasseringer i et petroleumsfond på lengre sikt vil måtte medføre en forverring av den kostnadsmessige konkurranseevnen. En slik sammenheng kan begrunnes med at de økte konsummulighetene som oljeformuen gir, må realiseres gjennom en overflytting av ressurser fra konkurranseutsatt sektor til skjermet sektor. Denne overflyttingen må i så fall skje gjennom en forverring av den kostnadsmessige konkurranseevnen, fordi dette ville medføre at størrelsen på konkurranseutsatt sektor blir redusert, samtidig som skjermet sektor vokser som følge av en mer ekspansiv finanspolitikk.

Som omtalt i Langtidsprogrammet, utgjør imidlertid oljeformuen en relativt liten andel av den samlede nasjonalformuen. Det ville derfor bare være en beskjeden økning i skjermet sektors andel av samlet verdiskaping som ville kunne opprettholdes på varig basis. En forverring av den kostnadsmessige konkurranseevnen ut over de moderate endringer som ligger til grunn for Langtidsprogrammets basisalternativ, vil ikke kunne opprettholdes i et langsiktig perspektiv. En betydelig svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen i årene framover ville kreve en kraftig gjenoppbygging av konkurranseutsatt sektor på et senere tidspunkt for å sikre varig balanse i utenriksøkonomien og i offentlige finanser.

En annen utfordring for inntektspolitikken ligger i den klare tendensen til økte lønnsforskjeller som har funnet sted i en rekke andre land. Regjeringen ser det som et viktig mål å unngå en slik utvikling i Norge. Den internasjonale erfaringen viser at dette er lettere å få til med et nært inntektspolitisk samarbeid med partene i arbeidslivet enn uten et slikt samarbeid.

Det er også en utfordring knyttet til at kapital de siste tiårene er blitt betydelig mer mobil over landegrensene. Samtidig har kapitalavkastningen økt betydelig internasjonalt. Den økte mobiliteten gjør at kapitalavkastningen i Norge ikke kan avvike mye fra det som er vanlig i andre land. Den særskilte utfordringen dette innebærer for bl.a. skattepolitikken er knyttet til at mange med høyere inntekter samtidig har høye eierandeler i næringslivet.

Sysselsettingspolitikken

Etter en markert økning i ledigheten på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, er situasjonen i arbeidsmarkedet blitt betydelig bedret gjennom de siste årene. Sysselsettingen de fire siste årene har i gjennomsnitt vokst mer enn dobbelt så sterkt som gjennomsnittet de siste 20 årene. I fireårsperioden fra 1993 til 1997 anslås det i meldingen en samlet sysselsettingsvekst på 178.000 personer.

Etter fire år med meget sterk vekst i sysselsettingen, er det nå klare tegn til pressproblemer i arbeidsmarkedet.

I den nåværende sterke oppgangskonjunkturen tilsier dette at det er viktig å videreføre en stram finanspolitikk. En videreføring av det inntektspolitiske samarbeidet vil samtidig være viktig for å unngå tiltakende pris- og lønnsvekst.

Hovedutfordringen i sysselsettingspolitikken vil være å sikre en tilstrekkelig tilgang på arbeidskraft for å fylle de ledige stillingene. For at arbeidsledigheten skal kunne reduseres ytterligere og holdes lav på varig basis, vil det derfor være behov for en bred strategi:

-	Videreføring av reformene innenfor undervisningssektoren. Reform 94 gir alle ungdom i aldersgruppen 16-19 år rett til videregående utdanning. Særlig viktig er det at den økte satsingen på fagopplæring i bedrift (lærlingordningen) blir vellykket.

-	Økt satsing på etterutdanning vil kunne bidra til å redusere mistilpasninger i arbeidsmarkedet.

-	Utdanningskapasiteten for ulike grupper helsepersonell er blitt økt, og det legges opp til en ytterligere økning neste år.

En effektiv formidlingsinnsats må prioriteres, slik at ledige raskt kan gå inn i de ledige stillingene. Særlig må innsatsen rettes mot yrkesgrupper hvor mangelen på kvalifisert arbeidskraft er stor. Antallet formidlinger via arbeidskontorene har økt kraftig fra i fjor til i år fra om lag 80.000 til anslagsvis 115.000 formidlinger.

-	For yrkesgrupper det er særlig mangel på, herunder leger, sykepleiere og industriarbeidere, har arbeidsmarkedsetaten gjort en vesentlig innsats for å formidle arbeidskraft fra utlandet.

-	Det fellesnordiske arbeidsmarkedet har lange tradisjoner. Særlig innenfor bygge- og anleggssektoren er det stor utveksling av arbeidskraft mellom de nordiske landene. I tillegg sikrer EØS-avtalen at arbeidstakere fritt kan søke arbeid i alle medlemslandene.

Under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene vil det fortsatt være en høy andel kvalifiseringstiltak, som for 1998 vil utgjøre om lag 80 % av alle arbeidsmarkedstiltakene. I dagens arbeidsmarked vil korte, yrkesrettede kvalifiseringstiltak kunne formidle også langtidsledige til ordinært arbeid, samtidig som korte, yrkesrettede kurs er effektive for å redusere lokale flaskehalsproblemer.

-	Streng praktisering av avstengingsregelverket og mobilitetskravene i dagpengeordningen vil kunne bidra til at flere tar tilvist arbeid og flytter for å gå inn i jobb.

-	Delvis ledige dagpengemottakere utgjør en arbeidsstyrkereserve som kan utnyttes ved at disse øker stillingsandelen. Arbeidsmarkedsetaten legger vekt på å mobilisere denne reserven.

-	En fortsatt satsing på arbeidslinjen i arbeidsmarkeds-, sosial- og trygdepolitikken for å motivere flest mulig til å ta lønnet arbeid. Med en økende andel eldre arbeidstakere er det viktig at forholdene legges til rette for lange arbeidslivskarrierer.

-	Økningen av friinntektsgrensen for pensjonister fra 0,5 G til 1 G fra 1. januar 1997 er et tiltak som vil bidra til at flere eldre og uføre vil kunne jobbe noe mer. Endringene i regelverket for overgangsstønad til enslige forsørgere som trer i kraft i 1998 trekker i samme retning.

Profesjonsgrenser og regel- og avtaleverk kan bidra til at organiseringen av arbeidskraften i offentlig sektor i mange tilfeller blir lite effektiv, særlig i helsesektoren. I «Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell 1998-2001» er det presentert en rekke tiltak som kan bidra til å bedre samarbeidet på tvers av profesjonene og legge forholdene til rette for en mer hensiktsmessig organisering.

6.1.2 Samandrag frå St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

I innstillingen fra Sysselsettingsutvalget fra 1992 ble det konkludert med at et bredt basert inntektspolitisk samarbeid var den strategi som var best for å styrke sysselsettingen og samtidig gi en moderat pris- og lønnsutvikling. Lav lønnsvekst er nødvendig for at norsk næringsliv ikke skal tape kostnadsmessig konkurranseevne overfor utlandet. Dette vil bidra til en produksjons- og sysselsettingsutvikling som gir grunnlag for at ledigheten varig kan holdes lav.

Regjeringen inviterer partene i arbeidslivet til et inntektspolitisk samarbeid i tråd med hovedlinjene i Sysselsettingsutvalgets innstilling.

Etter flere år med sterk sysselsettingsvekst er det nå klare tegn til pressproblemer i arbeidsmarkedet, både geografisk og innenfor enkeltsektorer. Dette stiller inntektspolitikken overfor store utfordringer. Det er klare tegn til mangel på enkelte typer arbeidskraft. En må unngå at et strammere arbeidsmarked og den økonomiske oppgangen slår ut i tiltakende lønns- og prisvekst. Inntektspolitikken må støttes opp av et stramt budsjettopplegg for å unngå at press i arbeidsmarkedet skal vanskeliggjøre gjennomføringen av inntektsoppgjørene.

Den økende knappheten på arbeidskraft stiller krav til alle sider av arbeidsmarkedspolitikken. Hovedoppgaven er å skaffe tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft til å fylle de ledige stillingene. Det er derfor særlig viktig at en effektiv formidlingsinnsats prioriteres, slik at arbeidsledige raskt kan gå inn i de ledige jobbene. Formidlingsinnsatsen i arbeidsmarkedsetaten spenner over et bredt register av tjenester og tiltak, fra utlegging av stillingsannonser over Internett til målrettet innsats for å øke formidlingen av spesielle yrkesgrupper. Formidlingsinnsatsen vil bli særlig rettet inn mot yrkesgrupper der mangelen på kvalifisert arbeidskraft er stor.

For å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft spiller også undervisningssektoren en viktig rolle. Dette gjelder utdanning på alle nivåer, også etterutdanning. Det offentlige utvalget som har utredet sentrale spørsmål knyttet til en reform for etter- og videreutdanning for voksne (Buer-utvalget), leverte sin utredning 1. oktober 1997. Utredningen er sendt på en bred høring med frist 2. januar 1998.

Regjeringen vil legge til rette for livslang læring og vil i dette arbeidet ta utgangspunkt i den enkelte voksnes ønske og behov for videreutvikling og næringslivets behov for kompetanseutvikling. Medvirkning fra berørte parter i arbeids- og samfunnsliv vil bli tillagt stor vekt. Med bakgrunn i en grundig behandling av Buer-utvalgets utredning og høringsuttalelsene, vil Regjeringen i løpet av våren 1998 legge fram en melding for Stortinget som grunnlag for en nasjonal handlingsplan.

Selv om mange ledige kan formidles til arbeid gjennom informasjon og veiledning, vil enkelte ha behov for å øke sine kvalifikasjoner gjennom deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Sammensetningen av arbeidsmarkedstiltakene må imidlertid tilpasses konjunktursituasjonen ved at det legges til rette for en høy andel korte, yrkesrettede kvalifiseringstiltak. Det er viktig at arbeidsmarkedstiltakene bidrar til å støtte opp under formidlingsinnsatsen, f.eks. ved å gi ledige nødvendige kvalifikasjoner til å gå inn i en jobb. Langtidsledige og ungdom vil bli prioritert. Selv om anslagene for veksten i sysselsettingen er noe oppjustert i denne proposisjonen og ledigheten synker, foreslår Regjeringen å opprettholde arbeidsmarkedstiltakene på samme nivå som lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet, dvs. med et gjennomsnittlig nivå i 1998 på 17.500 plasser. Det er da særlig lagt vekt på hensynet til de langtidsledige, samt at arbeidsmarkedstiltakene spiller en viktig rolle for å redusere flaskehalsproblemer i arbeidsmarkedet.

6.2 Merknader frå komiteen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

Disse medlemmer viser til at det inntektspolitiske samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet er viktig for å sikre moderat pris- og kostnadsvekst, slik at norske bedrifter er konkurransedyktige internasjonalt. Dette er avgjørende for å holde varig høy sysselsetting. Disse medlemmer vil vise til at en videreføring av Solidaritetsalternativet forutsetter et konstruktivt inntektspolitisk samarbeid der de store organisasjonene i norsk arbeidsliv får et hovedansvar for inntektsdannelsen og at myndighetene fører en ansvarlig økonomisk politikk og sikrer rammebetingelser for arbeidsmarkedet som tar hensyn til arbeidstakernes jobbtrygghet.

Etter fire år med sterk vekst i sysselsettingen, er det nå mangel på flere typer arbeidskraft og mange ledige jobber. Å sikre en tilstrekkelig tilgang på arbeidskraft for å fylle de ledige stillingene er en viktig utfordring i sysselsettingspolitikken. Arbeidskontorene må prioritere å få arbeidsledige og nye i arbeidsmarkedet inn i de ledige jobbene. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene må nå i stor grad brukes til å bedre de arbeidslediges kvalifikasjoner slik at de kan gå inn i ledige jobber.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Jagland foreslo å legge opp til 17.500 plasser i arbeidsmarkedstiltakene i 1998. Langtidsledige og ungdom vil få de fleste av disse plassene.

Disse medlemmer mener regjeringen Bondevik ved sin svekkelse av finanspolitikken i dagens situasjon skyver et uforholdsmessig stort ansvar for gjennomføringen av en ansvarlig økonomisk politikk over på lønnstakerne og partene i arbeidslivet. Dette bryter med den balanse det bør være mellom finanspolitikken og inntektspolitikken i å holde pris- og kostnadsveksten lav. Resultatet av en slik politikk kan raskt bli at partene i arbeidslivet ikke føler samme ansvar for gjennomføringen av moderate lønnsoppgjør.

Disse medlemmer viser til at budsjettkompromisset mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre innebærer en økonomisk politikk som ytterligere vil vanskeliggjøre det inntektspolitiske samarbeidet med partene i arbeidslivet. Høyre og Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for sine krav om lavere skatt. Sentrumspartiene har gått gjennomslag for en kraftig vekst i statens utgifter. Disse medlemmer viser til at vi dermed har fått et sterkt svekket budsjett som vil gjøre det vanskelig å videreføre de siste årenes gode økonomiske utvikling. Disse medlemmer viser til at utgiftsveksten i budsjettforliket er dobbelt så sterk som i regjeringen Jaglands budsjettforslag og at nesten hele innstramningen som lå i regjeringen Jaglands budsjettforslag fjernes. Vi vil med andre ord kunne nærme oss en situasjon der statsbudsjettet overhodet ikke bidrar til å dempe presset i økonomien. Vi vil raskt kunne bevege oss inn i en situasjon med økende pris- og kostnadsvekst.

Disse medlemmer viser til at det budsjettforlik som er utarbeidet mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre vil true det inntektspolitiske samarbeidet og gjøre det vanskelig å oppnå moderate lønnsoppgjør. Økende pris- og kostnadsvekst vil kunne svekke konkurranseevnen for norsk næringsliv. I en slik situasjon vil det bli svært vanskelig å videreføre en politikk med stabil kronekurs.

Disse medlemmer vil vise til at budsjettforliket mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre vil være en trussel mot videreføringen av Solidaritetsalternativet og et vellykket samarbeid mellom partene i arbeidslivet på den ene side og myndighetene på den annen side.

Disse medlemmer viser til sine merknader i pkt. 7.2 under strukturpolitikken når det gjelder rammebetingelser for arbeidsmarkedet og dets funksjonsmåte.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til tilleggsproposisjonen frå regjeringa Bondevik og peiker på at det er brei politisk semje om behovet for inntektspolitisk samarbeid i tråd med innstillinga frå Sysselsettingsutvalget. Regjeringa Bondevik og den tidlegare regjeringa Jagland er samde om at utfordringa no ligg i å hindre at minka arbeidsløyse skal utløyse sterkt aukande løns- og prisvekst. Hovudoppgåva, ved sidan av å få til eit stramt finanspolitisk opplegg, er å skaffe tilstrekkeleg kvalifisert arbeidskraft som kan gå inn i dei ledige jobbane. Dei viktigaste tiltaka er å få til effektiv arbeidsformidling, sterk satsing på det vanlege utdanningssystemet, å legge til rette for livslang læring, og å ha arbeidsmarknadstiltak som særleg rettar seg mot dei behova som konjukturane skaper. Desse medlemene merkar seg at trass i høgare anslag for auken i sysselsettinga enn det regjeringa Jagland la til grunn i sitt budsjettopplegg, vil regjeringa Bondevik halde oppe det same nivået på arbeidsmarknadstiltaka.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil motarbeide alle korporative trekk i det norske samfunn, som særlig kommer til uttrykk under det som kalles inntektspolitikk. Typisk her er at staten går inn som tredje part i lønnsforhandlingene, i den hensikt å få sentral kontroll med den viktigste prisen i samfunnet, nemlig avlønning av arbeidskraft. En slik kontroll får myndighetene ved å selge partene dyre sosiale reformer, betalt av skattebetalerne. Ved å fjerne fundamentale markedssignaler på denne måte i blind iver etter å regulere makroøkonomiske størrelser uten å ta tilstrekkelig hensyn til mikronivåets grunnleggende egenskaper, gjør myndighetene ubotelig skade på økonomien og dens virkemåte og tilraner seg makt på enkeltindividenes bekostning. Disse medlemmer har ingen målsetning om å holde lønningene nede. Tvert imot bør lønninger være et signal til aktørene i markedet, både dagens arbeidstagere men også de unge som ennå ikke har valgt utdannelsesbane, om hvilke sektorer, næringer og yrker en bør satse på. Blir det press i en sektor av økonomien, er økt lønn et virkemiddel man ikke kommer utenom for å tiltrekke seg arbeidskraft.

Et dynamisk arbeidsmarked er derfor en forutsetning for å møte etterspørselen etter arbeidskraft for derigjennom å møte etterspørselen etter varer og tjenester. Disse medlemmer konstaterer et ønske fra sosialdemokrater om å unngå forskjeller og ønsket om et homogent samfunn. Da er det viktig å advare mot bruken av prisreguleringer som virkemiddel. Vil man ha utjevning bør dette skje ved overføringer til det man ønsker å støtte. Prisen er nemlig det fundamentale instrument, signalgiver, ressursallokerer og stabilisator i det kapitalistiske system vi i prinsippet tilhører. Det er prisen som gjør at et system med desentraliserte beslutninger til sosialistenes forundring ikke kollapser, men gir orden, velstand og fremskritt. Prisen forteller hva det er relativ knapphet på, og den ansporer til å frembringe mer av dette. Prisen fordeler knappe ressurser slik at disse går dit det er størst bruk for dem. Prisen forteller hva folk vil ha av varer og tjenester. Prisen må derfor ikke røres.

Disse medlemmer mener det er feilslått med et ønske fra enkelte partier om moderasjon i kapitalinntekter. Det er slik at kapitalinntekt er en residualpost som tilkommer eieren når utgifter er betalt, unntatt for jordbrukere hvor denne kommer fra staten. Denne posten kan det i sin natur ikke bli vist moderasjon med, fordi den er endogent bestemt. Kapitalisten kan i høyden skjule denne ved å spare i bedriften i stedet for å trekke profitten ut. Slikt narrespill kan muligens virke beroligende på enkelte politiske partier, men forandrer ikke på fordelingen. Man oppnår bare å forskyve tidspunktet for når kapitalisten tar ut deler av avkastningen til beskatning og forbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er en utfordring fremover gjennom inntektspolitikken å sørge for en utvikling med lav pris- og kostnadsvekst for å styrke den kostnadsmessige konkurranseevne. Fremskrivninger av norsk økonomi viser at forholdene kan ligge til rette for en fortsatt god vekst i sysselsettingen og nedgang i arbeidsledigheten de nærmeste årene. Det stadig strammere arbeidsmarkedet, med klare tegn til mangel på enkelte typer arbeidskraft, gjør det mer krevende å videreføre en linje med moderat lønns- og kostnadsvekst. Den lave lønns- og prisvekst i andre land medfører at vår kostnadsmessige konkurranseevne bare kan opprettholdes med en tilsvarende lav lønns- og prisvekst i vårt eget land. Dette innebærer lavere nominelle tillegg enn det som var vanlig tidligere.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringen Bondeviks vurderinger om at en må unngå et strammere arbeidsmarked og at den økonomiske oppgangen slår ut i tiltakende lønns- og prisvekst. Inntektspolitikken må støttes opp av et stramt budsjettopplegg for å unngå at press i arbeidsmarkedet skal vanskeliggjøre gjennomføringen av inntektsoppgjørene. I den nåværende konjunktursituasjonen må finanspolitikken bidra til å dempe veksten i innenlandsk etterspørsel.

Disse medlemmer er derfor, på bakgrunn av de vurderinger som er referert ovenfor, forbauset over at regjeringen Bondevik i sitt forslag til budsjett foreslår økte bevilgninger på til sammen 4,3 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands budsjettforslag. Det medfører at innstramningen i finanspolitikken i 1998 svarer til om lag 1/2 % av BNP for Fastlands-Norge, som er 1/4 prosentenhet mindre enn i Regjeringen Jaglands budsjett, hvis man holder petroleumsinvesteringer utenfor. Regjeringen Bondevik foreslår en netto økning av de samlede skatte- og avgiftsinntektene på 2,1 mrd. kroner i tillegg til regjeringen Jaglands forslag på økninger i skatter og avgifter med om lag 3,6 mrd. kroner. De kraftige avgiftsøkningene i regjeringen Bondeviks opplegg fører til at for 1998 anslås konsumprisveksten til 2 1/2 %, hvorav om lag 1/2 prosentpoeng er bidrag fra økte avgifter. Av dette bidrar forslagene til avgiftsøkninger som fremmes i tilleggsproposisjonen med 1/4 prosentpoeng. I norsk økonomi generelt og inntektspolitikken generelt er det verdt å merke seg at konsumprisveksten hos våre viktigste handelspartnere vil øke fra 1 3/4 % i 1996 til om lag 2 % i 1997.

Disse medlemmer mener at i en situasjon med bortimot full kapasitetsutnyttelse i økonomien og mangel må kvalifisert arbeidskraft på stadig flere områder bør skatte- og avgiftspolitikken innrettes slik at den er med på å skape grunnlag for en kombinasjon av lave nominelle lønnstillegg og en positiv kjøpekraftutvikling for arbeidstagerne.

Disse medlemmer viser til at både AF, YS og LO er meget kritisk til betydelige skatte- og avgiftsøkninger foran et fra før av vanskelig lønnsoppgjør. Disse medlemmer fastslår at skatte- og avgiftsøkningene er et meget dårlig signal til partene ved neste års viktige hovedoppgjør. En forsterket pris- og kostnadsvekst som dette, kombinert med en finanspolitikk som ikke i tilstrekkelig grad strammer inn i en konjunkturtopp, vil kunne innebære en direkte trussel mot den positive trenden man ser på arbeidsmarkedet.

Sysselsettingspolitikken:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at arbeidsledigheten nå er den laveste på ni år. Disse medlemmer vil peke på at aktiviteten i norsk økonomi er så stor at arbeidsledigheten vil forsette å falle. Den sterke nedgangen i ledigheten har allerede medført at mange bedrifter har fått problemer med å dekke sitt behov for kvalifisert arbeidskraft. Etterspørselen etter arbeidskraft er allerede nå så stor at dette kan medvirke til økt lønnspress. Ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer oppgir nå om lag 10 % av bedriftene at mangel på arbeidskraft begrenser eller kommer til å begrense produksjonen den nærmeste tiden.

Disse medlemmer vil videre peke på viktigheten at flest mulig gis muligheten til og motiveres til å delta i arbeidslivet. Endringene i arbeidslivet skjer raskt. Flere og flere arbeidstakere opplever raske og omfattende endringer i arbeidets innhold, bytte av arbeidsplass og skifte av yrke. Disse medlemmer vil peke på at kompetanseutvikling er viktig, men at dette må skje i nært samarbeid med næringslivet.

Disse medlemmer viser til at en viktig utfordring landet nå står overfor er å mobilisere arbeidskraft ved å koble arbeidssøkere og ledige stillinger raskt og riktig, slik at lønns- og prispress i økonomien kan forhindres. Disse medlemmer mener det viktigste bidraget er å iverksette tiltak som bedrer fleksibiliteten i arbeidsmarkedet og dermed reduserer den strukturelle ledigheten. Disse medlemmer tar avstand fra regjeringen Jaglands og regjeringen Bondeviks forslag om å utvide arbeidsgivernes ansvar for sykelønnsordningen med hhv. en uke og tre dager. En av flere uheldige konsekvenser av dette forslaget, som i særlig grad rammer de arbeidsintensive bedriftene, er at grupper i arbeidsmarkedet som kan forventes å ha et høyt sykefravær, vil bli mer kostbare for bedriftene å ansette.

Disse medlemmer viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) og til at disse medlemmer vil føre en politikk som vil øke fleksibilitet i arbeidsmarkedet etter følgende linjer:

Hindrene mot økt sysselsetting i arbeidsmiljøloven må oppheves. Regelverket som regulerer korttidsansettelser og overtid hemmer vekst og utvikling i bedriftene. Forbudet mot korttidskontrakter holder særlig unge arbeidssøkere utenfor arbeidsmarkedet, samtidig som det rigide oppsigelsesvernet gjør nyansettelser for risikabelt for bedriftene.

Ved å øke adgangen til privat utleie av arbeidskraft og privat arbeidsformidling blir det lettere for arbeidsgivere å skaffe den rette arbeidskraften for begrensede tidsperioder. Privat arbeidsformidling er et viktig ledd i arbeidet for å skape et mer effektivt marked mellom tilbydere og etterspørrere av arbeidskraft. I sum får man et mer fleksibelt arbeidsmarked som gir flere muligheter til sysselsetting.

Disse medlemmer viser til at det allerede er fremmet flere Dok.nr.8-forslag om endringer av arbeidsmiljøloven på disse punktene.

Disse medlemmer vil videre vise til at det under behandlingen av Kommunaldepartementets budsjett vil bli fremmet forslag om reduksjoner i maksimal dagpengeperiode for å få flere til å bevege seg over fra trygdeordninger til det ordinære arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer viser til at det i Regjeringens budsjett legges opp til et gjennomsnittlig tiltaksnivå i 1998 på 17.500 plasser. Disse medlemmer mener det er riktig å redusere dette nivået sett i lys av det stramme arbeidsmarkedet. Høyre foreslår ved denne budsjettbehandlingen at bevilgningen til arbeidsmarkedstiltakene reduseres til ca 15.000 plasser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at lønnsomheten i norsk næringsliv har økt betydelig de siste årene: Overskuddene i de store bedriftene har økt kraftig, mange har fått reallønnsforbedringer og de norske statsfinansene er bunnsolide. Fordelingen har imidlertid blitt skjevere. Dette medlem viser til at en gjennomgang av bruttonasjonalproduktfordelingen viser at eierne stikker av med en stadig større andel av verdiskapningen. Den såkalte moderasjonslinja fører med andre ord til at samfunnskaka i økende grad tilfaller eierne. Brutto faktorinntekt fordeler seg på eiere og lønnsmottakere på følgende måte:

	1988	-89	-90	-91	-92	-93	-94	-95	-96
Lønn	100	101	105	110	114	116	122	129	138
Eierinntekt	100	118	129	138	140	151	158	167	186

Faktorinntekt: Eier vs. lønnsmottaker

(* Figur utelatt *)

(Fordeling av faktorinntekten mellom lønnskostnader og driftsresultat. 1988 = 100: Kilde: « Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1997 », Teknisk beregningsutvalg)

Dette medlem viser til at:

-	I perioden 1988-96 er lønnsutbetalingene økt med 38 %, mens eierinntektene er økt med hele 85,5 % (BNP er økt med 57 % i perioden).

-	Andelen av verdiskapningen som tilfaller lønnsmottakerne er redusert fra 53,1 % i 1988 til 46,6 % i 1996.

-	Kapitaleiernes andel er økt fra 34,6 % i 1988 til 40,8 % i 1996.

Dette medlem mener det må føres en aktiv politikk for å rette opp de skjevhetene som har ført til den utviklingen vi kjenner som Forskjells-Norge. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i dette budsjettet foreslår en rekke tiltak for å snu utviklingen i retning av skjevere fordeling. Det vises til fraksjonsmerknaden bak for en fullstendig oversikt.

7. Strukturpolitikken

7.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (1997-1998)

Det overordnede målet for strukturpolitikken er å bidra til at den økonomiske virksomheten skjer på en slik måte at landets ressurser utnyttes så effektivt som mulig og kanaliseres dit hvor det er størst behov for dem. I en moderne, velutviklet økonomi må dette for en stor del gjøres ved å påvirke rammebetingelsene for bedriftenes og husholdningenes tilpasning i ulike markeder. Men det er også viktig at den offentlige sektors egen økonomiske aktivitet er målrettet og kostnadseffektiv.

Samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk er viktig for å opprettholde høy verdiskaping og realisere vekstpotensialet i økonomien uten overforbruk av ressurser. En effektiv ressursutnyttelse gir grunnlag for å videreutvikle velferdsordningene i samfunnet. En vellykket strukturpolitikk vil derfor ha konkrete resultater i form av trygge arbeidsplasser, lønnsomme bedrifter og høye skatteinntekter til finansiering av offentlige oppgaver.

Virkningene av enkeltstående strukturpolitiske tiltak kan ofte være vanskeligere å identifisere og måle enn hva tilfellet er for makroøkonomiske størrelser som f.eks. inflasjon og arbeidsledighet. Dels skyldes dette at det kreves et forholdsvis detaljert datagrunnlag. Statistisk sentralbyrå arbeider med å utvide de økonomiske analysemodellene slik at det blir lettere å identifisere områder i norsk økonomi hvor ressursbruken kan effektiviseres. Den viktigste grunnen er imidlertid at kriteriene for samfunnsøkonomisk effektivitet først og fremst dreier seg om hvordan økonomisk aktivitet bør organiseres. De gir ikke anvisning på nøyaktig hvilke varer og tjenester som bør produseres eller hva prisene bør være i kroner og øre.

For utformingen av strukturpolitikken i praksis er det særlig tre kriterier som peker seg ut. Det første er at alle kjøpere av en vare eller tjeneste i så stor grad som mulig bør stå overfor en og samme pris. Det andre er at prisen på en vare eller tjeneste bør ligge så nær de reelle produksjonskostnadene som mulig. Disse kostnadene omfatter ikke bare direkte produksjonsomkostninger, men også samfunnsøkonomiske oppofringer som f.eks. miljøkostnader. Det tredje kriteriet er at lønnsomme investeringsprosjekter bør realiseres og ulønnsomme unngås i så stor grad som mulig. Et hovedpoeng ved disse og lignende kriterier er at det vanligvis oppstår effektivitetstap dersom de brytes. Et effektivitetstap er som oftest det samme som sløsing med verdifulle ressurser. Det innebærer at ressursforbruket er større enn nødvendig, eller at en ikke får utnyttet ressurser som burde ha vært tatt i bruk; og dessuten at verdiskapingen er mindre enn den kunne ha vært.

Strukturpolitiske tiltak retter seg i stor grad mot næringsstrukturen. Den er i utgangspunktet et resultat av hvordan sentrale innsatsfaktorer som arbeidskraft, kapital og energi er fordelt mellom ulike bransjer. Men også andre aspekter ved næringsstrukturen kan ha betydning for strukturpolitikken, så som ressursinnsatsen i henholdsvis skjermede og konkurranseutsatte næringer samt i eksporterende og importerende virksomhet, graden av konjunkturfølsomhet og økonomisk risiko i forskjellige bransjer; omstillingsevne og geografisk lokalisering.

Å opprettholde en rimelig fordeling av ressursinnsatsen mellom skjermede og konkurranseutsatte næringer er blant annet viktig av hensyn til den langsiktige balansen i utenriksøkonomien. Et ensidig næringsliv, der sysselsettingen er konsentrert om noen få bransjer, kan være sårbart for endringer i de internasjonale økonomiske rammebetingelsene. Ikke minst kan de lokale utslagene av slike endringer være betydelige dersom virksomheten er lagt til steder der det er relativt kostbart å etablere nye arbeidsplasser. Denne typen sysselsettingsrisiko kan i mange tilfeller motvirkes dersom evnen til omstilling er god.

Ved siden av næringsstrukturen har markedsforholdene stor betydning for den samfunnsøkonomiske effektiviteten. Markedseffektiviteten avhenger blant annet av antall kjøpere og selgere i ulike markeder, i hvilken utstrekning det skjer aktiv innovasjon og produktutvikling, graden av nyetablering og konkurranse, og hvor effektiv prisdannelsen er. Det er også viktig at markedssystemet er godt utbygget, dvs. at det finnes velfungerende markeder for alle varer og tjenester som egner seg for markedsomsetning. Disse markedene kan være både nasjonale og internasjonale. Noe avhengig av de internasjonale konkurranseforholdene er det som oftest ønskelig å produsere og eventuelt eksportere de varene som norske bedrifter kan selge med fortjeneste utenlands; og i større grad importere varer der norske produsenter ikke har spesielle kostnadsfortrinn.

Det er i meldingen redegjort nærmere for forholdet til enkelte andre politikkområder. Det er videre redegjort for nærings- og handelspolitikken, herunder for næringsstøtte, og om konkurransepolitikken, herunder om OECDs anbefalinger om reguleringsreformer. Det er videre redegjort for handel med varederivater i Norge, jf. merknad fra finanskomiteens flertall, Innst.O.nr.83(1996-1997).

7.2 Merknader frå komiteen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands strukturpolitiske opplegg for 1998.

Disse medlemmer viser til at det i flere år har foregått et møysommelig arbeid med å bedre virkemåten i norsk økonomi. Dette arbeidet har gitt gode resultater. Lønnsomheten og vekstkraften i næringslivet i alle deler av landet er betydelig styrket. Den konkurranseutsatte sektor kan vise til en aktivitets- og sysselsettingsvekst som vi må flere tiår tilbake for å finne maken til.

Disse medlemmer viser til at en økonomisk politikk som legger vekt på lav pris- og kostnadsvekst er avgjørende for bedriftenes lønnsomhet og vekstkraft. Det inntektspolitiske samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet har derfor vært av avgjørende betydning for de gode resultater som er oppnådd. Disse medlemmer viser til at dette samarbeidet har vært gjennomført innenfor rammen av Solidaritetsalternativet. Hovedpunktene i Solidaritetsalternativet har vært:

-	Et forpliktende opplegg for lønnsdannelse og inntektspolitisk samarbeid.

-	Utnytte myndighetenes økonomisk-politiske handlefrihet til å styrke sysselsettingen både i den private og den offentlige del av økonomien, og styrke offentlige finanser.

-	Gjennomgå sammensetningen av de offentlige utgifter for å redusere veksten i overføringene og gi rom for tiltak for å styrke sysselsettingen.

-	Gjennomgå rammebetingelsene for arbeidsmarkedet og kapital-, vare- og tjenestemarkedene.

-	Næringspolitiske tiltak som understøtter grunnlaget for økt verdiskapning.

-	Arbeidsmarkeds-, trygde- og utdanningspolitiske tiltak som bidrar til å redusere ledigheten på lang sikt.

Disse medlemmer viser til at lav rente og lav pris- og kostnadsvekst har vært de viktigste enkeltfaktorer bak den gunstige utviklingen vi har hatt i næringslivet de siste årene. Det er derfor viktig at Solidaritetsalternativet videreføres. Dette vil også være det viktigste element i en politikk som gir de små og mellomstore virksomhetene gode rammevilkår.

Disse medlemmer mener at bedriftsbeskatningen og andre næringsrettede tiltak i størst mulig grad må innrettes på en næringsnøytral måte. Hverken skattesystemet eller den øvrige næringspolitikk må innrettes slik at investeringer i en bransje favoriseres framfor investeringer i en annen bransje, eller at en selskapsform favoriseres framfor andre. Disse prinsippene ligger bak innføringen av skattereformen og tidligere års avvikling av spesielle ordninger som var rettet mot enkeltnæringer. Disse medlemmer vil også vise til at det er slike prinsipper, i tillegg til fordelingspolitiske prinsipper, som ligger bak Arbeiderpartiets forslag om å fjerne lønnstilskuddet til rederiene, om å reversere lettelsene i rederibeskatningen, om å endre de særskilte verdsettingsreglene for skip, om å heve lønnstaket, redusere grunnlaget for lønnsfradraget og utvide identifikasjonsregelen i delingsmodellen og fjerne aksjerabattene i formuesbeskatningen.

Disse medlemmer viser til datamateriale fra SSB som klart tilbakeviser påstander om at aktive eiere må tappe selskapets egenkapital for å kunne betale skatten på beregnet personinntekt etter de endringer som ble foreslått av Regjeringen Jagland.

Disse medlemmer viser til at en helhetlig strategi for å bedre økonomiens virkemåte og øke verdiskapningen også må legge vekt på tiltak som kan:

-	Bidra til at nærings- og distriktspolitiske virkemidler målrettes bedre mot forhold som generelt er til hinder for bedriftsutvikling og økt sysselsetting.

-	Fremme økt konkurranse som ledd i å utvikle lønnsomhet og effektiv ressursbruk i næringslivet.

-	Legge til rette for etter- og videreutdanning som styrker sysselsettingen og bedriftenes konkurranseevne.

-	Bidrar til å styrke nyskapingen i næringslivet og bedriftenes evne til å utnytte ny kunnskap og teknologi, blant annet gjennom FoU-innsats i næringslivet.

-	Bidra til etablering og utvikling av små og mellomstore bedrifter.

-	Fremme næringslivets internasjonale virksomhet.

Disse medlemmer viser til at rammebetingelsene for arbeidsmarkedet er viktig for økonomiens virkemåte. Norge har lav ledighet i europeisk sammenheng. Dette tyder på at vi har et fleksibelt arbeidsmarked. Disse medlemmer viser til at begrepet «fleksibilitet» for øvrig er mangesidig og ikke ensbetydende med redusert oppsigelsesvern eller liberalisering. F.eks vil de siste års kraftige satsing innenfor utdanning, opplæring og aktiv arbeidsmarkedspolitikk gi en tilpasningsdyktig arbeidsstyrke. Dette er et godt utgangspunkt for å møte morgendagens utfordringer, og representerer en viktig type fleksibilitet for norske virksomheter.

Disse medlemmer vil videre vise til at arbeidstidsreglene i Norge er meget fleksible. Arbeidsmiljøloven åpner for utvidelser av overtidsadgangen innenfor rammer som gir bedriftene mulighet til å ta unna topper i etterspørselen, samtidig som det tas hensyn til arbeidstakernes helse og sikkerhet. Disse medlemmer viser også til at stillingsvernsbestemmelsene i Norge på en fornuftig måte avveier både hensynet til jobbsikkerhet for den enkelte arbeidstaker og behovet for den enkelte virksomhet til å tilpasse arbeidsstyrken til variasjoner i produksjonen. Permitteringsadgangen er et ytterligere virkemiddel som øker fleksibiliteten for virksomheter i mange bransjer.

Disse medlemmer vil også vise til at vi i Norge, i motsetning til mange land, har et lovverk som i liten grad diskriminerer deltidsarbeidere i forhold til heltidsarbeidere. Derfor har vi også en meget høy andel deltidsarbeidere sammenliknet med de fleste andre land innenfor OECD. Dette øker fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer vil vise til at et hovedelement i den aktive arbeidsmarkedspolitikken må være en sterk offentlig arbeidsformidling med landsdekkende og gratis tjenester for hele arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer mener det er gode grunner for ikke å utvide muligheten for bruk av innleid arbeidskraft. For det første kan en fri adgang til innleie komme i stedet for fast ansettelse også der dette vil være det naturlige. Dette kan føre til uklare arbeidsforhold og delt arbeidsgiveransvar. Disse medlemmer vil peke på at resultatet av en slik politikk lett kan bli at den samlede sysselsettingen blir lavere enn i et system som begrenser adgangen til utleie og andre atypiske ansettelsesformer.

Disse medlemmer viser til at miljøproblemene er en av næringslivets hovedutfordringer også fra et strukturpolitisk synspunkt. Aktiv medvirkning fra bedriftene og de ansatte er nødvendig for å utvikle et samfunn med effektiv ressursbruk og stor grad av gjenvinning. Miljøkravene skjerpes, både i Norge og internasjonalt. Disse medlemmer mener norske bedrifter bør være i første rekke i arbeidet for å løse problemene fra egen virksomhet og egne produkter, og de må ta sin del av ansvaret for å utvikle miljøvennlig produksjon og forbruk. Også markedet krever i økende grad en god miljøprofil hos bedriftene. Disse medlemmer viser til at en felles satsing på miljø- og ressurseffektivitet i nærings- og arbeidsliv vil kunne være et betydelig bidrag til en mer bærekraftig produksjon og forbruk. Regjeringen Jagland la i sitt budsjettforslag opp til en styrking av dette arbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener en ytterligere omlegging til grønne skatter, slik det ble varslet både i regjeringen Jaglands budsjettforslag og regjeringen Bondeviks forslag, vil være et viktig bidrag til å øke ressurs- og miljøeffektiviteten i norske bedrifter og dermed bidra til et mer bærekraftig produksjons og forbruksmønster.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen Bondevik ikke har gjort endringer i det landbrukspolitiske opplegg som ble presentert av regjeringen Jagland.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde meiner at det i tillegg til krav om økononomisk effektivitet også må leggjast andre mål for strukturpolitikken. Desse medlemene syner til det politiske grunnlag for ei Sentrumsregjering, som vart forhandla fram på Voksenåsen, der det vert lagt vekt på at heile landet må bli tatt i bruk. Då må arbeidsplassar, kapital og makt vere desentralisert. Desse medlemene syner til Regjeringa Bondevik sine tilleggsframlegg til statsbudsjettet, og meiner at desse framlegga i sum legg eit godt grunnlag for ein mangfaldig og vital næringsstuktur i heile landet.

Det er naudsynt at ein i strukturpolitikken tek inn over seg at mykje av nyskapinga skjer i småbedrifter, der den viktigaste kapitalen er kunnskapen til den einskilde medarbeidar. Regjeringsskiftet inneber eit skifte frå sterk fokus på dei store verksemdene, til ein politikk som fremjer mangfaldet i næringslivet.

Desse medlemene meiner Regjeringa Bondevik går fleire steg i rett retning når fleire av regjeringa Jagland sine angrep på småbedriftene vert slått tilbake i budsjettframlegget. Desse medlemene sluttar seg til desse framlegga.

Eit viktig mål for strukturpolitikken er å stimulere til eit meir miljøvenleg næringsliv. Det er naudsynt at dei sentrale innsatsfaktorane arbeidskraft, kapital og energi vert forvalta slik at det gjev grunnlag for ei bærekraftig utvikling.

Desse medlemene ser fram til at Regjeringa tek opp dette problemkomplekset når anbefalingane frå Grønn skattekommisjon skal fylgjast opp.

Det er brei politisk semje om pengepolitikken og om rammene for finanspolitikken. Ei målsetjing med denne politikken er å halde fast ved ei rimeleg fordeling av ressursinnsatsen mellom skjerma og konkurranseutsette næringar.

Desse medlemene vil peike på at som ein konsekvens av dette fylgjer eit anna viktig strukturpoltisk mål: å modernisere og fornye organisering og tenestyting i offentleg sektor. Det er naudsynt for å kunne møte nye oppgåver og auka behov i framtida.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at hovedoppgaven i nærings- og strukturpolitikken er å bedre økonomiens virkemåte, med særlig vekt på å øke verdiskapningen i næringslivet.

En rekke av de strukturpolitiske tiltakene som er iverksatt de senere årene har samlet sett bidratt til å styrke produksjonsgrunnlaget for norsk økonomi, men disse medlemmer mener det fortsatt er en rekke utfordringer som må løses. Herunder:

-	en bedring av virkemåten i arbeidsmarkedet

-	en gjennomgang av reformene i jordbruket og den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien slik at målene om redusert statsstøtte og priser ned mot nivået i våre naboland nås, samtidig som disse næringer blir klart mer konkurransedyktige og robuste

-	en styrking av konkurransepolitikken, herunder å redusere de private og offentlige reguleringer som hindrer omstilling og virker etableringshindrende, samt å fjerne næringsstøtten.

-	et fortsatt arbeid med å bedre ressursbruken i offentlig sektor.

Konkurransepolitikken

Disse medlemmer mener at hovedmålet med konkurransepolitikken må være å bidra til en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Manglende konkurranse bidrar til å redusere bedriftenes evne og vilje til fornyelse og effektivitetsforbedringer, og kan føre til høyere priser og mindre produktutvalg. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av en effektiv konkurranse og av at konkurransemyndighetene fører en streng kontroll med at det eksisterer en slik konkurranse på de ulike områder. Disse medlemmer vil fremheve at en streng håndhevelse av konkurransefremmende og monopolhindrende lover fra myndighetenes side er en forutsetning for en fungerende markedsøkonomi som kan ivareta forbrukernes og samfunnets interesser. Disse medlemmer vil også vise til at både økonomisk teori og erfaring tilsier at virksomheter som oppnår en monopolpreget rolle i et marked mister det effektivitets- og omstillingspress som følger av en effektiv konkurranse. Disse medlemmer vil derfor fremheve at norske bedrifters internasjonale konkurranseevne også er tjent med en effektiv konkurranse på hjemmemarkedet.

Næringsstøtte

Disse medlemmer vil understreke at det høye nivået på direkte og indirekte næringsstøtte innebærer at norske forbrukere og bedrifter må bære en ekstra byrde i form av skatter og avgifter og andre kostnader som skaper sosiale skjevheter, svekker familieøkonomien og undergraver norske bedrifters ønske om å konkurrere på hjemme- og utemarkedene. Disse medlemmer mener Regjeringen bør legge frem en samlet plan for nedbygging av den selektive næringsstøtten, med den store positive betydning det kan ha for økt verdiskapning og konkurransekraft i Fastlands-Norges økonomi.

Overtidsbestemmelsene

Disse medlemmer mener at Arbeidsmiljøloven er komplisert og lite oversiktlig, med strenge straffereaksjoner mot dem som « forbryter seg » mot lovens bestemmelser. Lovens strenge regler setter mange små- og mellomstore bedrifter i vanskeligheter, spesielt dersom bedriften har en varierende arbeidsmengde, enten som følge av sesongmessige forhold eller varierende etterspørsel. Bedrifter av slik størrelse er også oftere utsatt for konjunkturpress fra etterspørselssiden.

Disse medlemmer vil fjerne alle restriksjoner i forhold til overtid, med unntak av en bestemmelse som beskytter arbeidstager mot å bli pålagt urimelig overtid. Dette i erkjennelsen av at det ikke bare er bedriften som er interessert i at det arbeides overtid, men også i mange tilfeller arbeidstakeren. I den grad det inngås frivillige avtaler mellom arbeidstager og arbeidsgiver om overtid, er overtid å regne som et positivt bidrag til den totale samfunnsøkonomi, for ikke å snakke om de positive ringvirkninger for små- og mellomstore bedrifter. Motforestillinger som ofte fremmes i forhold til ubegrenset overtid har basis i den tro at redusert overtid gir flere heltidsarbeidsplasser. Disse medlemmer mener det er overveiende sannsynlig at overtidsbegrensninger ikke i sum fører til flere arbeidsplasser, men til økte økonomiske vanskeligheter for landets små- og mellomstore bedrifter. Samtidig kan det i ytterste konsekvens medføre at flere faktisk blir arbeidsledige hvis bedriften ikke er i stand til å fortsette sin drift. Mye av overtidsarbeidet som utføres både i privat og offentlig sektor er sesong- og konjunkturavhengig og styrt av varierende etterspørsel, og egner seg ikke som basis for å opprette flere faste stillinger.

Skjemaveldet

Disse medlemmer mener at omfattende innsamling av informasjon har betydelige kostnader som for eksempel bedriftenes egen arbeidstid som går med for å innhente de relevante opplysninger og føring av skjemaer, kostnader ved å bearbeide opplysningene i de offentlige etater som beslutter informasjonsinnhenting, som SSB, Arbeidsdirektoratet, skattemyndighetene, foretaksregisteret osv.

Dersom skjemaveldet og byråkrati generelt oppfattes som et problem for næringsdrivende, vil dette virke demotiverende for folk som ønsker å starte opp ny virksomhet, noe som igjen fører til for få nyetableringer. Særlig i de små bedriftene kan nyskapning hemmes dersom man har følelsen av at mye tid og krefter går til å fylle ut offentlige skjemaer.

Et grunnleggende problem i forhold til denne informasjonsinnhentingen er at bare en liten del av kostnadene ved dette bæres av det organ som bestemmer omfanget av innhentingen og måten den utføres på. Den største delen bæres av næringslivet selv. Dette er, slik disse medlemmer ser det, bakgrunnen for at næringslivet bør ha større innflytelse på omfang av informasjonsinnhenting og ikke minst hvordan innsamlingen samordnes og forenkles. Det tilsier også større varsomhet med å sette i gang informasjonsinnhenting. Fordelene med den ekstra informasjon som man får tilgang til, må veies mot de totale kostnadene, ikke bare kostnadene innen egen etat.

Disse medlemmer mener følgende kan gjøres for å redusere skjemaveldet:

-	eliminering av dobbeltrapportering gjennom samordning av ulike informasjonsinnhentere

-	eliminering av dobbeltrapportering gjennom samordning av ulike skjemaer fra samme kilde

-	bedre samordning av skjemaer og rapportering som har sammenheng med hverandre

-	differensiering mellom ulike typer/størrelse på virksomheten. Mye av papirarbeidet har mindre sammenheng med størrelsen på virksomheten og fører derfor til en relativt større belastning for mindre foretak

-	større bruk av utvalgsundersøkelser.

Sykelønnsordningen

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å utvide bedriftenes betalingsperiode i sykelønnsordningen. Dette vil øke bedriftenes utgifter. Disse medlemmer er ikke enig i Regjeringens forslag fordi det vil innebære en urimelig kostnadsvekst for norsk næringsliv. Et slikt forslag vil vanskeliggjøre situasjonen særlig for små- og mellomstore bedrifter som ofte har relativt anstrengte rammeforhold fra før.

Disse medlemmer foreslår endring i sykelønnsordningen som innebærer to karensdager og 80 % sykelønnsutbetaling. En slik ordning vil bringe sykefraværet ned og redusere bedriftenes kostander.

Bærekraftig utvikling

Disse medlemmer er naturligvis opptatt av at den økonomiske og økologiske utvikling er knyttet til hverandre, men er samtidig av den oppfatning at dette hensyn henger uløselig sammen med behovet for økonomisk vekst. For det første vil en god økonomisk utvikling og vekst føre til at landets bedrifter på ulike plan settes økonomisk i stand til å investere i forsvarlige anlegg som renser eventuelle utslipp. Dersom dette settes i sammenheng med en miljøpolitikk basert på prinsippet om at forurenseren skal betale, vil nødvendig hensyntagen til grunnleggende naturressurser være økonomisk lønnsomt både for bedriften og for den totale samfunnsøkonomi.

Disse medlemmer mener at økonomisk vekst i samfunnet er den bærende pilar som bringer innbyggerne selvstendig velferd ved eget utkomme, og gir grunnlaget for det offentlige velferdstilbud. Ved å legge til rette for slik vekst legges samtidig det nødvendige økonomiske og økologiske grunnlaget for fremtidens generasjoner.

En forsvarlig miljøpolitikk og varig økonomisk vekst i samfunnet er derfor innbyrdes avhengige størrelser.

Disse medlemmer er opptatt av at den som forurenser skal gjøre opp for den skade som påføres miljøet. Det ivaretas ved at det pålegges avgift for forurensende utslipp. Størrelsen på avgiften vil måtte sidestilles med kostnadene forbundet med opprensking av avfallet, noe som i de fleste tilfeller vil gjøre det lønnsomt for bedriften å investere i renseanlegg. Fremskrittspartiet har foreslått at alle miljøavgifter skal tilkomme et miljøfond, hvis oppgave skal være å sikre en forsvarlig opprensking av miljøskadelige utslipp. På denne måten vil miljøavgiften tilkomme det samfunnsområdet som skades av miljøfarlig utslipp, og ikke være en melkeku for staten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er en utvikling i riktig retning at flere områder som tidligere har vært gjenstand for direkte regulering, nå er åpnet for konkurranse. Disse medlemmer mener det i en slik situasjon er spesielt viktig at regulerings- og konkurransemyndigheter fungere etter forutsetningene, herunder at konkurranseloven gir Konkurransetilsynet hjemmel til å slå ned på tilfeller som bryter med de forutsetninger som er lagt til grunn for hvordan markedene skal fungere, sikre Konkurransetilsynet handlekraft og en mer selvstendig stilling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at ansvaret for all konkurranseovervåkning skal samles i konkurransetilsynet. Regjeringens adgang til politisk overprøving av tilsynet skal fjernes. Konkurranselovgivningens virkeområde må gjennomgås og gjøres gjeldende for hele fiskeri- og landbrukssektoren samt offentlig tjenesteyting. »

Disse medlemmer vil understreke betydningen av myndighetenes rolle når det gjelder å motvirke uheldige konkurransevridninger. Disse medlemmer mener det er viktig å vurdere potensiell konkurransevridning ut fra et helhetlig perspektiv. Dette betyr at blant annet avgiftspolitikken må virke på samme måte i forhold til konkurransevridning som den generelle konkurransepolitikken. Disse medlemmer mener dagens merverdiavgiftsbestemmelser virker konkurransevridende innenfor flere sektorer på en måte som virker kostnadsdrivende, og mener disse bestemmelsene bør endres, jf. tidligere forslag støttet av disse medlemmer i Stortinget, senest ved behandling av Dok.nr.8:81(1995-1996).

Etter disse medlemmers vurdering bør Regjeringen i det videre arbeid med næringspolitikken følge konklusjonene fra Småbedriftsutvalget med hensyn til å oppheve forbudet mot midlertidige ansettelser, frivillig overtid og privat arbeidsformidling. Dette er bestemmelser som kan hemme vekst og utvikling for mange småbedrifter, og hvor de negative effektene er grundig dokumentert.

Fordelingspolitikken

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at debatten om skatt og fordeling i stor grad preges av politiske erklærte myter og i liten grad på analyser som faktisk måler inntektsutvikling over livsløp. Når enkelte partier hevder at inntekter på kr 240.000 representerer « rike » eller høyinntektsgrupper, er det uholdbart i seg selv, og enda mer uholdbart hvis man i stedet for å vurdere det enkelte års inntekt ser på ulike gruppers livsløpsinntekt. Å benytte årsinntekt som indikator er etter disse medlemmers mening lite representativt for den faktiske levestandard den enkelte har. Derfor har disse medlemmer foreslått at det bør gjennomføres analyser av ulike gruppers faktiske livslønn. Slik det norske skattesystemet og betaling for ulike offentlige tjenester er utformet er det mye som indikerer at langtidsutdannete som pga utdanning etablerer seg sent, men som har store utgifter til bolig, barneomsorg og studielån på samme tidspunkt, faktisk har en lavere levestandard enn en rekke personer som har startet tidligere i arbeidslivet, men som på årsbasis har en lavere inntekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil i tillegg understreke at det viktigste er å sikre at utsatte grupper i vårt samfunn får en forbedret livssituasjon og levestandard - det er langt viktigere enn å bekymre seg over at enkeltes inntekter øker sterkt. Det er etter disse medlemmers mening en stor fare for at de partier som i dag anbefaler høyere toppskatt og hardere kapital og bedriftsbeskatning vil forverre situasjonen for de mest utsatte gruppene ved at vekstevnen i vårt samfunn svekkes og dermed etableringen av nye arbeidsplasser. At hele Norge blir fattigere bidrar kanskje til bedre fordeling, men ikke til bedre levestandard for gruppene som trenger det.

Kraftmarkedet

Disse medlemmer mener at økt konkurranse er et viktig virkemiddel for å nå de helt sentrale mål ved energiloven, nemlig mer effektiv produksjon, distribusjon og overføring av elektrisk kraft. I denne sammenheng mener disse medlemmer det er viktig at konkurranseloven kan fungere etter intensjonene, og at Konkurransetilsynet har de nødvendige ressurser.

Disse medlemmer mener at markedet i dag fortsatt har svakheter som gjør at små kunder ikke har den handlefrihet som lå i intensjonene bak energiloven. Etter disse medlemmers mening er det viktig at kundene har reelle muligheter til å skifte leverandør, slik at markedet kan fungere på hensiktsmessig måte for forbrukerne og for samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil i denne sammenheng også trekke frem forslaget om selskapsmessig skille mellom monopol- og konkurranseutsatte aktiviteter, som disse medlemmer støttet ved behandling av Dok.nr.8:64(1994-1995). Begrunnelsen for dette forslaget var at dagens selskapsstruktur vanskeliggjør et effektivt monopoltilsyn.

Reguleringsreformer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at reguleringsreformer er et aktuelt tema i de fleste land og i internasjonale organisasjoner. Spesielt er det grunn til å vise til OECDs « Regulatory Reform Project » som har pågått i de siste par årene.

Formålet med OECDs « Regulatory Reform »-prosjekt er å stimulere medlemslandene til å gjennomføre reguleringsreformer som skal bedre økonomienes virkemåte, dvs. gjør det enkelte lands økonomi mer effektiv og forbedre økonomiens evne til å tilpasse seg endringer og opprettholde konkurranseevnen. For å oppnå dette må reformene bl.a. bidra til at reguleringer i mindre grad virker etableringshindrende eller på annen måte hemmer konkurransen. Videre er det viktig at reformene bidrar til å redusere byråkratisk merarbeid m.v. for bedriftene, og at det offentlige selv driver mest mulig effektivt.

Erfaringer fra OECD-landene viser at reguleringsreformer som er gjennomført på en god måte bidrar til forbedringer i økonomien, samtidig som formålene med reguleringene kan bli ivaretatt like godt som før. OECD anslår at land med omfattende reguleringssystemer kan oppnå en reell økning i BNP i størrelsesorden 3-6 % ved å gjennomføre ambisiøse reguleringsreformprogrammer. Erfaringer viser at reformer som stimulerer konkurransen og åpner markedene - også internasjonalt - ofte bidrar til økt produktivitet, reduserte priser, nye varer og tjenester, høyere kvalitet på eksisterende produkter og økt økonomisk avkastning. I OECD-rapportene trekkes det fram flere konkrete eksempler på dette:

-	I Europa økte arbeidsproduktiviteten med 14 % fra 1986 til 1991 i de produksjonssektorene som ble mest berørt av konkurransefremmende reformer ved etableringen av det indre marked, mens veksten i andre sektorer var på 7,5 % i samme periode.

På telekommunikasjonsområdet har økt konkurranse bidratt til at forbrukerne i større grad har kunnet høste fordeler av innovasjon i denne raskt voksende sektoren. Oppheving av de offentlige monopolene har bidratt til å stimulere ny teknologi og til å øke antall abonnementer på mobiltelefoner i OECD-området. Gjennomsnittsprisene på teletjenester har gått ned med 40-60 % i mange av medlemslandene.

Som følge av liberaliseringen innen luftfart ved etableringen av det indre marked i Europa i 1993 ble det gitt 800 nye lisenser, og en større andel av kundene benytter lavprisbilletter. I USA har billettprisene reelt sett sunket med 30 % mellom 1976 og 1993. Mer enn halvparten av dette antas å skyldes dereguleringen.

På midten av 80-tallet gjennomførte New Zealand radikale reformer innen forbruket. All støtte ble fjernet for å forbedre innovasjon og effektivitet. I tilpasningsperioden falt virksomheter både i primærjordbruket og i videreforedling bort. Sysselsettingen falt med mer enn 10 %. I dag er næringen internasjonalt konkurransedyktig og eksporterer flere produkter enn tidligere til flere markeder. Variasjonen i og kvaliteten på produktene har økt, og bidraget til BNP er større enn noen gang.

Ut fra de erfaringene som er samlet i OECDs dokumentasjon om reguleringsformer i medlemslandene, kan det konkluderes med at slike reformer må planlegges nøye og gjennomføres effektivt for at de positive mulighetene skal realiseres og for å unngå negative effekter.

Disse medlemmer legger stor vekt på at reguleringer som skal ivareta viktige samfunnsmål, gjør dette på en effektiv måte, og slik at ikke andre samfunnshensyn blir skadelidende. Blant annet er det av avgjørende betydning at offentlige reguleringer ikke mer enn strengt nødvendig reduserer samfunnsøkonomisk effektivitet og konkurranse. Den systematiseringen av prinsipper, politikkanbefalinger og erfaringer som OECD har gjort, er av stor verdi for framtidig arbeid med reguleringsformer. Disse medlemmer ser et særlig behov for større grad av samordning mht. å vurdere reguleringer og nødvendige reguleringsreformer på ulike områder. Det er bl.a. behov for en mer helhetlig evaluering av erfaringene med reguleringer og reguleringsreformer, slik at en generelt i arbeidet med slike reformer kan dra nytte av de erfaringene som er gjort i ulike sektorer. Konkurransetilsynet bør i den forbindelse være et sentralt kompetanseorgan for å vurdere markedsbasert reformer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at i en situasjon der de finanspolitiske rammene er stramme, velger reguleringsglade politikere ofte lovreguleringer for å begrense bedriftenes og enkeltmenneskers handlefrihet. At disse reguleringene finner sted som lovreguleringer i stedet for gjennom skattlegging og regulering, betyr ikke at det ikke kan følge betydelige kostnader med reguleringen. Forbudet mot midlertidige ansettelser kan være et eksempel på at lovregulering med store økonomiske konsekvenser, særlig gjennom redusert sysselsetting og produksjon, men også som følge av høyere sosiale utgifter for det offentlige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen fremlegge et reguleringsregnskap for eksisterende lovreguleringer, slik at kostnaden ved reguleringen kan måles opp mot formålet. Regjeringen bes fremme regler som forutsetter at kostnadene ved nye reguleringer som markedet påføres bør være en del av beslutningsgrunnlaget når nye reguleringer foreslås. »

Jordbruket

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den samlede støtten til jordbruket i Norge i 1996 var på om lag 75 % av produksjonsverdien. Det er bare i Sveits og Japan støtten til jordbruket utgjør en like høy eller høyere andel av produksjonsverdien enn i Norge. I EU utgjorde støtten i gjennomsnitt om lag 50 % av produksjonsverdien i jordbruket.

Disse medlemmer mener at målene i landbrukspolitikken om å redusere statsstøtten og senke matvareprisene ned mot nivået i våre naboland, står fast. Disse medlemmer ser dette som en del av det generelle mål om å redusere all næringsstøtte.

Disse medlemmer mener det er meget viktig å nå målet for den nye markedsordningen for melk; å skape likeverdige konkurranseforhold mellom meierier innenfor og utenfor landbrukssamvirket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener norsk næringspolitikk i for stor grad er preget av kortsiktighet. Dette medlem mener det burde vært satset mer på omstilling til en ny grønnere kunnskapsøkonomi, og mindre på et høyt oljeutvinningstempo. Dette medlem vil peke på at de investeringsbeslutningene, og den FoU-innsatsen, vi sår i dag skal vi høste av om noen år. Denne politikken vil danne grunnlag for næringsstruktur og sysselsetting langt inn i neste årtusen. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil satse langt mer på forskning og utvikling enn det vi gjør i dag - dels gjennom et eget forskningsprogram for fornybar energi, dels gjennom Kirke- og utdannings- og forskningsdepartementets fagområde og dels gjennom en økning av FoU-rammene til næringslivet.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om tiltak for å møte en stadig mer internasjonalisert økonomi. Til nå er det eierne og konsernlederne som har hatt alle fordeler av globaliseringen av økonomien. Dette medlem ønsker å snu denne trenden, og vil satse på utveksling av arbeidere og tillitsvalgte i en internasjonalisert økonomi. Dette vil kunne bidra til at de ansatte får en større mulighet til å utvikle en felles strategi på tvers av nasjonale grenser. Dette medlem mener at en slik politikk vil kunne bidra til å forsvare de verdiene som er skapt ved bedriftene nasjonalt i form av teknologi, arbeidsstokkens samhold og kompetanse og mye annet som en fjern konsernledelse neppe er i stand til å måle verdien av Dette medlem foreslår å bevilge 10 mill. kroner over kap. 924 til et slik utvekslingsprogram.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis satsing på næringspolitikken og næringslivet i statsbudsjettet for 1997 bl.a. inkluderer:

-	Oppbygging av et fond for alternativ energi og energiøkonomisering.

-	Økt satsing på FoU-kontrakter

-	Økte IT-investeringer i skolen

-	Bortfall av arbeidsgiveravgift for ansatte som tar kompetansegivende etterutdanning

-	Ikke økt arbeidsgiveransvar for sykelønnen

-	Økt bygge- og anleggsvirksomhet

-	Kraftig opptrapping av satsingen på skole- og utdanningssystemet

-	Oppbygging av et eget fond for kystfiskeflåten

Dette medlem mener denne politikken, i kombinasjon med andre satsingsområder i Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg vil danne grunnlaget for en næringspolitikk som er bedre miljømessig og mer framtidsrettet enn dagens politikk.

8. Statsbankane

8.1 Rammene i statsbankane

8.1.1 Samandrag

Tabell 28 nedenfor viser statsbankenes faktiske innvilgninger av lån i 1996 (Kommunalbankens utbetalinger), rammene for 1997 og forslag til rammer for 1998 fra regjeringen Jagland, forslag til endringer fra regjeringen Bondevik, og forslaget fra regjeringen Bondevik.

Tabell 28 Statsbankenes innvilgninger 1996 (Kommunalbankens utbetalinger). Rammer for 1997. Forslag til rammer for 1998. Mill. kroner.

				1998
				Forslag til	St.prp. nr. 1
Statsbank	1996	1997	St.prp. nr. 1	endringer	Tillegg nr. 3

Lånekassen for utdanning	6.196	6.255	6.272	-138	6.134
Husbanken	7.776	8.500	8.000		8.000
- Nye boliger	5.213	-	-		-
- Øvrige formål	2.563	-	-		-
Landbruksbanken	161	350	250		250
- Landbruksformål	84	-	-		-
- Boligformål	77	-	-		-
Fiskarbanken¹	290	0	0		0
- Nybygg og større
ombygginger	165	0	0		0
- Øvrige formål	125	0	0		0
SND	3.057	1.574	1.390	100	1.490
- Grunnfinansieringsordningen
Fiskerilån		400	400	100	500
Ordinære grunn-
finansieringslån²	2.126	400
- Lavrisikoordningen			400		400
- Risikolåneordningen
Distriktsrettet	550	494	310		310
- Landsomfattende	381	280	280		280
Kommunalbanken³	3.172	2.300	2.577		2.577
Sum	20.652	18.979	18.489	- 38	18.451

1	Fiskarbanken ble integrert i SND fra 1997.

2	Den ordinære grunnfinansieringsordningen er erstattet av en lavrisikoordning.

3	Kommunalbanken styres av en ramme for netto utlånsvekst. Rammen angir hvor mye som kan utbetales i nye lån utover det Kommunalbanken får inn i avdrag fra sine låntakere. Rammen foreslås satt til 700 mill. kroner i 1998, som gir anslag på utbetaling i 1998 på 2.577 mill. kroner.

Kilde: Finansdepartementet

I forhold til Gul bok for 1998 foreslås det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) at rammen for grunnfinansieringslån til fiskeflåten under SND økes med 100 mill. kroner. Det er behov for økt fornyelse av fiskeflåten, særlig innenfor den mellomstore kyst- og bankfiskeflåten. Rammen for fiskerilån bør ta hensyn til dette behov. Regjeringen foreslår derfor at innvilgningsrammen for lån til fiskeflåten økes fra 400 til 500 mill. kroner i 1998.

Videre foreslås det at stipendandelen i Lånekassen for utdanning økes fra 28 % til 30 % fra utdanningsåret 1998-1999, jf. omtale under kap. 2410 post 70. Den økte stipendandelen i Lånekassen for utdanning medfører at anslaget på innvilgninger av lån i 1998 reduseres med 138 mill. kroner, fra 6.272 mill. kroner til 6.134 mill. kroner.

Det legges opp til at Husbanken samlet har en utlånsramme på 8.000 mill. kroner. Ved behov, vil 60-70 % av utlånsrammen kunne disponeres i første halvår. Den store satsingen på omsorgsboliger og sykehjem vil kunne fortrenge den ordinære boligfinansieringen i Husbanken. Kommunaldepartementet vil presisere at oppstartingstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem ikke forutsetter lånefinansiering i Husbanken. Kommunaldepartementet vil særlig peke på at Kommunalbanken tilbyr gunstig lånefinansiering av kommunale investeringer som sykehjem og omsorgsboliger. Kommunalbankens rente er for tiden 4,05 %

Regjeringen Bondevik legger fram forslag om en total ramme for statsbankene på 18.451 mill. kroner for 1998.

Regjeringen vil gjennomgå SND og SIVA for å sikre at de kan bli bedre egnet som virkemidler i distriktspolitikken.

Regjeringen vil vurdere eventuelle endringer i statsbankenes utlånsrammer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

8.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands statsbankopplegg for 1998 og fremmer følgende forslag:

« Stortinget slutter seg til regjeringen Jaglands opplegg til innvilgningsrammer for statsbankene i 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998). »

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til framlegga frå regjeringa Bondevik om løyvingsrammer for statsbankane. Desse medlemene vil støtta framlegget om ein 2 % auka stipendandel for studentar frå 1. januar 1998. Regjeringa har rekna med at innvilga lån i Statens Lånekasse går ned med 100 mill. kroner som fylgje av auka stipendandel. Desse medlemene tek dette til etterretning.

Desse medlemene syner vidare til ynskjet om å fornya fiskeflåten. Dette er spesielt viktig for sysselsettinga i Kyst-Noreg. Desse medlemene vil difor støtta framlegget om å auka utlånsramme for fiskebåtfinansiering i SND med 100 mill. kroner utover framlegget i Gul Bok ( St.prp. nr. 1(1997-1998)). Desse medlemene ser på framlegget om en ny lavrisikoordning i SND som ei oppfylgjing av tidlegare vedtak i Stortinget om å tilby finansieringsordningar i SND som ikkje var parallelle med kva private kredittinstitusjonar tilbyr. (Jf. Innst.S.nr.283(1996-1997)).

Desse medlemene støttar framlegga i St.prp. nr. 1(1997-1998) som gjeld utlånsrammer for Husbanken, Landbruksbanken, Fiskarbanken og Kommunalbanken.

Desse medlemene vil difor stø regjeringa Bondevik sitt framlegg nr. XIII i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

« Stortinget slutter seg til regjeringen Bondeviks opplegg til bevilgningsrammer for statsbankene i 1998, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). »

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til Regjeringens opplegg til innvilgningsrammene for statsbankene for 1998, idet det vises til disse medlemmers forslag vedrørende SND.

Disse medlemmer mener at næringslivets behov for kreditt må løses innenfor et fritt, privat kapitalmarked. Videre må distriktspolitikken ikke være selektiv i den forstand at det gis støtte til enkeltbedrifter og spesielle næringer.

Disse medlemmer vil derfor avvikle SND - deler av virksomheten kan evt. overtas av private banker. Grunnfinansieringsordningen, risikolåneordningen og lavrisikolåneordningen tilføres derfor ikke midler over Statsbudsjettet i Fremskrittspartiets budsjettalternativ.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er ønskelig at en større del av finansieringsbehovet for bedrifter og private dekkes gjennom det ordinære kredittmarked, fremfor gjennom statlige særordninger. Offentlige finansieringsordninger bør ikke være en generell finansieringskilde for store deler av samfunnet, men være rettet mot konkrete områder der samfunnet er tjent med at det ytes finansieringsbistand til formål som ikke blir dekket gjennom det ordinære kredittmarkedet. Høyre foreslår derfor en reduksjon i rammen for SNDs grunnfinansieringsordning på 10,1 mrd. kroner, og en reduksjon på 3 mrd. kroner i risikolåneordningen, jf. regjeringen Bondeviks forslag. Videre foreslår Høyre en reduksjon i Husbankens lånerammer på 1 mrd. kroner. Samtidig bør Husbankens virksomhet i større grad rettes mot blant annet førstegangsetablerere.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre foreslår å heve stipendandelen til 30 %, noe som gir et redusert utlånsbehov på 138 mill. kroner i Lånekassen. Høyre foreslår også inn for at rammen for lavrisikolån trekkes inn, og nyttes til å gjenopprette såkornkapitalordningen. Til sammen innebærer Høyres alternative budsjettopplegg en reduksjon i innvilgningsrammene for statsbankene på 14,238 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil subsidiært støtte regjeringen Bondeviks opplegg til statsbankrammer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for å oppfylle Stortingets løfte til studentene om en økt stipendandel. I dette budsjettet går Sosialistisk Venstreparti inn for å øke stipendandelen til 31 %. Dette medlem går også inn for å redusere renta på studielån til 4 %. Dette medlem går inn for en politisk fastsatt rente, men kan ikke forstå at et markedsbasert system må holde en rentemargin på hele 1 %.

Dette medlem går videre inn for å øke utlånsrammene til Husbanken med 500 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å opprette et kystfiskeflåtefond for å fornye kystfiskeflåten og å øke bevilgningene over SND på enkelte områder. Totalt medfører Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg 1.335 mill. kroner ut over forslaget fra regjeringen Jagland til statsbankene.

8.2 Utlånsrentene i statsbankene

8.2.1 Rentesystemet i Lånekassen for utdanning

8.2.1.1 Samandrag

Regjeringa Jagland foreslo i St.prp. nr. 1 Gul bok, avsnitt 5.1.2, at rentesystemet i Lånekassen for utdanning skal leggjast om etter mønster frå systemet i Husbanken, men slik at lån i lånekassa skal ha ein rentemargin på 1 %poeng. Dei budsjettmessige konsekvensane av det nye systemet er behandla under kap. 2410 i St.prp. nr. 1(1997-1998).

Komiteen har 17. oktober 1997 motteke brev frå finansminister Jens Stoltenberg der det er vist til at omtalen i Gul bok, avsnitt 5.1.2 om omlegginga av rentesystemet i Husbanken er noko misvisande. Brevet følgjer som trykt vedlegg 5 til denne innstillinga.

8.2.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands statsbankopplegg for 1998.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til handsaminga av spørsmålet om marknadsstyrt rente i Statens lånekasse for utdanning i Innst.S.nr.295(1996-1997). Sentrumspartia røysta her samla mot ei marknadsstyrt rente på utdanningslån. Desse medlemene konstaterer at eit fleirtal på Stortinget har vedtatt eit slikt system og ynskjer å iverksette vedtaket, og finn det difor ikkje formålstenleg å leggja fram eit alternativt framlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enig i omlegging til nytt rentesystem i Lånekassen, men vil be Regjeringen på nytt gjennomgå beregningene som leder til at Lånekassen skal ha en rentemargin på 1 prosentpoeng. Disse medlemmer mener denne marginen bør kunne reduseres til om lag samme nivå som i Husbanken.

Disse medlemmer vil be Regjeringen legge frem sine vurderinger av dette spørsmålet i Revidert Nasjonalbudsjett våren 1998.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er imot et markedsstyrt system for renta i Lånekassen for utdanning. Dette kan fungere godt i perioder med lave renter, men vil medføre en « dobbeltsmell » for unge mennesker i etableringsfasen i en periode med renteoppgang i markedet. Dette medlem finner det underlig at regjeringen foreslår en risikopremie på 1 prosentpoeng for personer med lån i Lånekassen. Det betyr at det markedsbaserte systemet heller ikke vil medføre at personer med lån i Lånekassen for utdanning får høste gevinsten av en rentenedgang fullt ut. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår en politisk styrt rente på 4 % i 1998.

8.3 Om Postbanken og Kommunalbanken

8.3.1 Samandrag

8.3.1.1 Samandrag frå Gul bok, avsnitt 5.1.3

Stortinget fattet ved sin behandling av St.prp. nr. 2/Innst.S.nr.31 (1996-1997) og Ot.prp. nr. 2/Innst.O.nr.10 (1996-1997) følgende vedtak:

« Stortinget ber Regjeringen foreta en bred vurdering av Postbankens forretningsstrategi i forhold til Stortingets forutsetninger bl.a. innenfor rammene av statens egen samlede bankvirksomhet og av eventuelle følger for Postverket. »

Regjeringen har med utgangspunkt i de rammebetingelser Stortinget har trukket opp for Postbankens virksomhet vurdert mulighetene for å samordne statens eierinteresser i Postbanken og statsbankene. En har i denne sammenheng lagt særlig vekt på å utrede mulige samordningsgevinster ved en sammenslåing av Postbanken og Kommunalbanken.

De øvrige statsbankenes virksomhet inngår i dag som en integrert del av det statlige virkemiddelapparatet på ulike sektorer. Regjeringen har ikke funnet det aktuelt å utrede en sammenslåing av Postbanken og de øvrige statsbankene.

Det er i Gul bok gjort nærmere rede for de to bankenes rammevilkår og finansielle struktur.

Etter Regjeringens vurdering bør Postbanken og Kommunalbanken samordnes i ett konsern ved at Kommunalbanken etableres som et heleid datterselskap under Postbanken. En sammenslåing vil styrke begge institusjoner samtidig som institusjonenes egenart og formål vil kunne ivaretas på en god måte. En samordning vil ikke tilsi nedbemanning i noen av institusjonene.

Kommunalbanken bør opprettes som eget selskap i et nytt konsern, bl.a. for å ivareta det fagmiljøet som er bygget opp og for å videreføre de relasjoner banken har etablert mot kommunesektoren. Med Kommunalbanken som et eget selskap vil konsernet få en enhet som kan yte langsiktige lån på en kostnadseffektiv måte og med høy fagkompetanse.

Kommunalbankens virksomhet skal fortsatt være særskilt innrettet mot kommunesektorens behov. Kommunalbankens primære mål må være å sikre videreføring av en effektiv og billig kredittgivning til kommunene. Dagens særordninger, som f.eks. skattefritak og statlig garanti for nye lån bør avvikles. Det legges til grunn at kommunesektoren bør være representert i Kommunalbankens styre.

Gjennom en samordning av statens eierinteresser i Kommunalbanken og Postbanken vil det nye finanskonsernet framstå med en annen kapitalstruktur enn de to selskapene hver for seg.

Postbanken bør overta Kommunalbanken til en verdi som fastsettes på grunnlag av en uavhengig verdivurdering av Kommunalbanken. Postbanken bør ikke få tilført ny egenkapital i forbindelse med kjøpet. Som ansvarlig eier må imidlertid Samferdselsdepartementet til enhver tid måtte vurdere om Postbanken har en hensiktsmessig sammensetning av gjeld og egenkapital. Etter regjeringens vurdering bør Postbanken få adgang til å benytte samme instrumenter for ansvarlig kapital som andre banker.

De ansatte i Kommunalbanken er statstjenestemenn. Antall årsverk i banken ved utgangen av 1996 var 35. De ansatte bør beholde fortrinnsretten til statlige stillinger og ventelønnsrettigheter i en overgangsperiode på tre år.

8.3.1.2 Samandrag frå St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 2/Innst.S.nr.31 (1996-1997) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m., bl.a. følgende:

Regjeringen Jagland har i sitt fremlegg til statsbudsjettet for 1998 vurdert mulighetene for å samordne statens eierinteresser i Postbanken og Kommunalbanken. Det ble i denne sammenheng lagt særlig vekt på å utrede mulige samordningsgevinster ved en sammenslåing av Postbanken og Kommunalbanken. Den avgåtte regjeringen går i statsbudsjettet inn for at:

-	Postbanken og Kommunalbanken bør samordnes i ett konsern ved at Kommunalbanken blir et heleid datterselskap under Postbanken.

-	Postbanken bør få adgang til å benytte samme instrumenter for ansvarlig kapital som andre banker, herunder adgang til å oppta ansvarlig lån.

-	Det bør ikke legges særlige restriksjoner på Postbanken i forhold til andre norske og utenlandske aktører når det gjelder oppkjøp av låneporteføljer og finansinstitusjoner.

Regjeringen er i utgangspunktet enig i at det ikke bør legges særlige restriksjoner på Postbanken, og finner det riktig at restriksjonen på bankens adgang til å oppta ansvarlig lån fjernes. Det vises til utkast til romertallsvedtak.

I samsvar med Stortingets ønske vil Regjeringen foreta en bred vurdering av Postbankens forhold til andre statsbanker, herunder spørsmålet om å vurdere etablering av Kommunalbanken som et heleid datterselskap under Postbanken. Spørsmålet om banken skal gis adgang til å kjøpe opp låneporteføljer og finansinstitusjoner vil bli vurdert i denne sammenheng og som ledd i en bredere vurdering av bankens situasjon og rammebetingelser. Regjeringen vil komme tilbake til disse spørsmålene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998.

8.3.2 Merknader frå komiteen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands omtale av mulighetene for å samordne statens eierinteresser i Postbanken og Kommunalbanken i statsbudsjettet for 1998. Disse medlemmer går inn for at:

-	Postbanken og Kommunalbanken bør samordnes i ett konsern ved at Kommunalbanken blir et heleid datterselskap under Postbanken.

-	Postbanken bør få adgang til å benytte samme instrumenter for ansvarlig kapital som andre banker, herunder adgang til å oppta ansvarlig lån.

-	Det bør ikke legges særlige restriksjoner på Postbanken i forhold til andre norske og utenlandske aktører når det gjelder oppkjøp av låneporteføljer og finansinstitusjoner.

Disse medlemmer viser for øvrig til omtalen i Gul bok.

Eit fleirtal i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, syner til at både den avgåtte regjeringa Jagland og regjeringa Bondevik ynskjer å fjerna restriksjonane på Postbanken sin adgang til å ta opp ansvarlege lån. Fleirtalet sluttar seg til framlegget, jf. framlegg III i denne innstillinga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Stortingets vedtak i Innst.S.nr.31(1996-1997) m.v. der det bl.a. bes om en bred vurdering av Postbankens forretningsstrategi i forhold til Stortingets forutsetninger. Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen Jagland har gjennomført en slik bred vurdering i Nasjonalbudsjettet eller i Statsbudsjettet for 1998. Forslaget om å legge Kommunalbanken inn som et datterselskap under Postbanken synes ikke å ha kommet frem som resultat av en åpen vurdering hverken av statens samlede bankvirksomhet eller i forhold til hva som tjener de to bankene vurdert separat.

Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen Bondevik ønsker å utsette saken og legge frem en ny vurdering i Revidert Nasjonalbudsjett 1998.

Disse medlemmer mener likevel at Kommunalbanken uavhengig av en slik utredning bør kunne omdannes til et aksjeselskap. Dette spørsmålet er tidligere grundig utredet. I en slik selskapsstruktur kan Kommunalbanken også lettere på fritt grunnlag vurdere sin fremtidige struktur og rolle i kredittmarkedet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998 fremme forslag til vedtak om omdanning av Kommunalbanken til et aksjeselskap og foreta en vurdering av en avhendelse av statens eierandeler. »

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar til etterretning at regjeringen Bondevik vil komme tilbake til en ny vurdering av forholdet mellom Post- og kommunalbanken i Revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem vil komme tilbake til denne saken i den forbindelse.

9. Bestillingsfullmakt, tilsegnsfullmakt og garantifullmakt

9.1 Samandrag frå St.prp. nr. 1 (1997-1998)

Bestillingsfullmakt og tilsagnsfullmakt

I sammenheng med budsjettforslaget for 1998 er det foreslått innhentet bestillings- og tilsagnsfullmakter for i alt 26.131 mill. kroner mot 28.468 mill. kroner i 1997.

Forslagene til bestillingsfullmakter utgjør i alt 22.149 mill. kroner mot 21.740 mill. kroner i 1997. Under Forsvarsdepartementet er det foreslått bestillingsfullmakter på 20.969 mill. kroner mot 20.224 mill. kroner i 1997.

Det fremmes forslag om tilsagnsfullmakter på i alt 3 982 mill kroner mot 6 727 mill. kroner i 1997. Utover fullmaktene i tabell 6.1 i Gul bok eksisterer det enkelte tilsagnsfullmakter uten en beløpsramme, f.eks. en fullmakt som hjemler at Statens lånekasse for utdanning kan gi tilsagn om støtte for vårhalvåret 1999 etter de samme satser som for høsthalvåret 1998.

Statlige garantier

I Gul bok for 1997, kap. 6.2.2 ble det orientert om arbeidet med å revurdere statens garantiordninger i lys av Stortingets behandling av Riksrevisjonens rapporter om garantiordninger, jf. Dok.nr.3:06 (1995-1996) og Innst.S.nr.218(1995-1996) og de funksjonelle krav som er utarbeidet for slike ordninger i det nye økonomiregelverket.

Det ble bl.a. pekt på at begrepet garantier i de seinere år har blitt brukt i en for vid betydning, også for tilfelle som bedre kan betegnes som « dekning av forsikringstilfelle » og « betinget tilsagn om tilskudd. » Slike forslag er ført opp for seg i forslag til vedtak.

Reglene i bevilgningsreglementets § 8 og kravene i statens økonomiregelverk til garantiordninger gjelder det som i Gul bok for 1997 ble betegnet « reelle » garantiordninger, nemlig forhold der staten garanterer for at juridisk person A (låntaker) oppfyller sitt kontraktsforhold overfor juridisk person B (långiver).

Mens det i 1996 ble gitt fullmakt til å gi nye tilsagn under i alt 26 garantiordninger, har Stortinget i 1997 gitt ny fullmakt i 19 slike ordninger. For 1998 blir 16 av disse foreslått opprettholdt. Det er foreslått en ny garantifullmakt i henhold til en tidligere generell ordning og en ny garantifullmakt i forbindelse med avviklingen av Statens varekrigsforsikring.

Under budsjettforberedelsen er det drøftet i hvilken grad det kan gjennomføres en større grad av tilpassing til de normalvilkår for garantier som er fastsatt i de funksjonelle krav til Økonomireglementet for staten og som Stortinget i juni 1996 ga sin tilslutning til. Dette gjelder:

-	Ordningen skal prinsipielt være selvfinansierende ved at det betales en garantiprovisjon/-gebyr som dekker både anslåtte tap og administrasjonsutgifter.

-	Dersom Stortinget uttrykkelig har godtatt at man avstår fra selvfinansiering, skal det føres opp tapsbevilgning i budsjettet.

-	Det skal være en risikofordeling mellom staten og de øvrige kredittapparat på pro rata basis med en andel på 50/50.

-	Garantiformen skal være simpel kausjon, dvs. at statens garanti forfaller først når långiver kan dokumentere manglende betalingsevne hos låntaker.

For 1998 blir det i de fleste tilfelle foreslått at vilkårene opprettholdes som for 1997. For flere av garantiordningene er det anført at med et krav om selvfinansiering vil garantiordningen bli uinteressant for låntakerne. Formålet med ordningen kan da ikke oppnås. Det gjelder i sær alle de bistandspregede ordninger, hvor Stortinget allerede før 1983 godkjente at man fravek vilkåret om selvfinansiering.

Det presise innhold og vilkår for den enkelte garantiordning som det foreslås ny fullmakt for, framgår av omtalen i fagproposisjonen for vedkommende departement.

Det er i proposisjonen gitt oversikt over garantiordningen som det foreslås ny fullmakt for.

9.1.1 Samandrag frå St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

Det er i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) gjort framlegg om i tilsegnsfullmakt for ekstra tilskot til studentbustader.

9.2 Merknader frå komiteen

Komiteen viser når det gjeld bestillings- og tilsegnsfullmakter til dei aktuelle fagkomiteinnstillingane.

Komiteen tar omtalen i proposisjonen av garantiordninga til orientering og viser elles til dei aktuelle fagkomiteinnstillingane.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til framlegga om tilsagnsfullmakter og bestillingsfullmakter i St.prp. nr. 1(1997-1998), og tilleggsframlegget frå regjeringa Bondevik om ei tilsagnsfullmakt for ekstra tilskot til studentbustader. Desse medlemene vil støtta framlegga i St.prp. nr. 1(1997-1998) med regjeringa Bondevik sin St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

10. Statleg økonomistyring

10.1 Samandrag frå St.prp. nr. 1 (1997-1998)

Nytt økonomireglement for staten

I Gul bok for 1997, kap. 7.1 ble det orientert om arbeidet med nytt økonomiregelverk for staten. « Økonomireglementet for staten » ble fastsatt ved kongelig resolusjon 26. januar 1996, men ikke satt i kraft på det tidspunkt. I medhold av reglementets § 2.1 fastsatte Finansdepartementet den 24. oktober 1996 mer detaljerte bestemmelser i form av « Funksjonelle krav til økonomiforvaltningen i staten ».

Ved kongelig resolusjon 10. januar 1997 ble både reglementet og de funksjonelle krav satt i kraft med virkning fra samme dag. Det tidligere « Reglement for økonomiforvaltningen i departementene », fastsatt ved kongelig resolusjon 9. oktober 1970, med tilhørende normalinstrukser ble samtidig opphevet.

Den økte innsatsen i økonomiforvaltningen må lagt på vei dekkes ved omdisponering av administrative ressurser. I statsbudsjettet for 1996 ble det våren 1996 opprettet et nytt kapittel 1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning. Dette ble fulgt opp med helårsbevilgning under samme kapittel i 1997. Siden departementene og virksomhetene fortsatt vil befinne seg i en innførings- og tilpasningsfase i 1998 er kapitlet opprettholdt også i budsjettforslaget for 1998. Det vises til omtale av kap. 1630 i Finansdepartementets fagproposisjon. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for iverksettelsen av økonomireglementet.

Det ble i kommentarene til økonomireglementet sagt fra om at Finansdepartementet ville ta initiativ til en nærmere vurdering av de ulike statlige fond etter at reglementet er fastsatt. En slik vurdering er nå i gang, i samråd med de enkelte departementer. Det vil ta noen tid før en fullstendig gjennomgang er fullført.

Det er videre redegjort nærmere om likvidforvaltning, regnskapsføring og rapportering, og om evaluering av overføringsordninger og departementenes ressurser.

Oppfølging av Stortingets budsjettreformkomité

Generelt

Stortinget vedtok den 19. juni 1997 forslagene i Innst.S.nr.243(1996-1997) fra Stortingets presidentskap om reformer av Stortingets behandling av stats- og nasjonalbudsjettet. Forslaget bygget på forslag i Innstilling fra Stortingets budsjettreformutvalg, som fulgte som trykt vedlegg til Innst.S.nr.243(1996-1997). De fleste endringer gjelder Stortingets egne rutiner for budsjettbehandlingen.

Regjeringens syn på de forslag som har betydning for fremleggelse og utarbeidelse av budsjettproposisjoner og nasjonalbudsjettmeldingene er meddelt i et brev av 25. april 1997 fra statsministeren til Stortingets presidentskap. Dette er tatt inn i Innst.S.nr.243(1996-1997), og Finansdepartementet viser til dette brev.

Forbedring av presentasjonen i budsjettdokumentene er en kontinuerlig prosess, hvor Finansdepartementet har tatt nye initiativ som ledd i iverksettelsen av økonomireglementet. Allerede for 1997 har Finansdepartementet foretatt en vesentlig omlegging av innholdet i Gul bok. Dette er ført videre i årets proposisjon. For så vidt gjelder presentasjonsmåten i de enkelte fagproposisjoner vil det ikke være mulig å få innarbeidet store endringer i 1998-proposisjonene, men det er satt i gang arbeid med sikte på større forbedringer neste år.

Budsjettreformutvalgets innstilling inneholder et særskilt avsnitt om spesifikasjon av statsbudsjettet i kapitler og poster. Her tilrår utvalget at Regjeringen legger fram forslag om en systematisk sammenslåing av kapitler og tilskuddsposter. Et slikt forslag forutsettes å bli lagt fram i en særskilt proposisjon, uavhengig av den årlige budsjettproposisjonen. Da kan Stortinget uttrykke sin oppfatning om den nye strukturen uavhengig av prioriteringene i budsjettet. Finansdepartementet vil ta opp arbeidet med en slik gjennomgang.

To av punktene om utforming av statsbudsjettforslaget er tatt til følge allerede ved utarbeidelse av St.prp. nr. 1(1997-1998). Det gjelder forenkling av postspesifikasjonen for statens egne drifts- og investeringsutgifter og sløyfing av stillingshjemmelsystemet.

Forenkling av postspesifikasjonen for statens egne drifts- og investeringsutgifter

For statens egne drifts- og investeringsutgifter foreslo utvalget en forenkling av postspesifikasjonen. Statens egne lønnsutgifter (nåværende post 01) og kjøp av varer og tjenester (nåværende post 11) skulle føres opp med én driftspost. Investeringspostene 45 og 46 skulle slås sammen.

Dette er fulgt opp ved utarbeidelsen av St.prp. nr. 1(1997-1998). Driftsutgifter er ført opp under post 01 med standardbetegnelse « Driftsutgifter ». Investeringsutgifter er ført opp under post 45 med standardbetegnelse « Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold », fortsatt med stikkordet « kan overføres ». Post 21 Særskilte driftsutgifter er opprettholdt når det er nødvendig for å markere sammenheng mellom oppdragsutgifter og motsvarende inntekter, eller skille ut særskilte utgifter til prosjekter o.l. som det er uhensiktsmessig å innarbeide i den nye post 01. Bevilgninger til nybygg og anlegg, som nå finnes bare under noen få kapitler, er som tidligere ført opp under postene 30-44, eventuelt 46-48, med kjøp av eiendom under post 49.

Opphevelse av stillingshjemmelsystemet - bemanningsoversikt i staten

Et av Stortingets vedtak den 19. juni 1997 var å oppheve bevilgningsreglementets § 10 om stillinger. Stillinger er fra og med 1998-budsjettet ikke lenger et budsjettstyringsmiddel som Stortinget skal ta standpunkt til. Begrepet « stilling » vil imidlertid fortsatt være i praktisk bruk, som betegnelse på et arbeids- eller tilsettingsforhold. Nærmere regler om de arbeidsrettslige forhold vil bli fastsatt av Planleggings- og samordningsdepartementet.

Stortingets styring av bemanningen i statlige virksomheter vil heretter bare skje i form av de årlige vedtak om bevilgning til drift av disse. Dermed har Stortinget tatt konsekvensen av at bevilgningen for den enkelte virksomhet siden 1986 har vært det klart overordnede direktiv for hvilken bemanning statlige virksomheter har kunnet ha. Det har ført til at mange virksomheter ikke har kunnet besette alle stillinger og at det ikke lenger har vært samsvar mellom de to sett av styringsdirektiver.

I St.prp. nr. 1(1997-1998) er det derfor ikke invitert til stortingsvedtak om eventuell opprettelse av nye stillinger. Siden opphevelsen av bevilgningsreglementets § 10 trer i kraft fra 1. oktober 1997 er det heller ikke tatt inn oversikt over opprettede stillinger ved utgangen av året.

Som påpekt fra Stortingets budsjettreformutvalg er det oversikter over den faktiske bemanning, målt i årsverk, som heretter er av interesse. Det bør hvert år gis en ajourført oversikt over dette. Hittil har detaljerte rapporter bl.a. om faktisk bemanning i alle virksomheter blitt innhentet av Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) til det sentrale tjenestemannsregister pr. 1. oktober året før den løpende termin. Nå foreligger opplysninger pr. 1 oktober 1996 om antall tjenestemenn i hel stilling eller deltidsstilling, og omregning til årsverk. Disse opplysninger er som tidligere presentert i vedlegg 3 i Gul bok. I fagproposisjonen for hvert departement er tatt inn opplysninger fra dette register om bemanningen i de statlige virksomheter under vedkommende departement, dersom ikke det enkelte departement selv har mer ajourførte data.

En rekke data i det sentrale tjenestemannsregisteret innhentes til bruk under lønnsforhandlingene, og det er ikke aktuelt å endre tellingstidspunktet. For å kunne gi mer ajourførte opplysninger om bemanningen når budsjettproposisjonen utarbeides, vil PSD for framtiden, i samråd med de enkelte departementer, etablere en egen tellingsrunde for slike data i vårhalvåret. I budsjettproposisjonen for 1999 vil det bli gitt opplysning om bemanningen våren 1998.

Siden det ikke lenger er noen stillingsramme som angir maksimumsramme for antall tjenestemenn vil det være en klar forutsetning at det enkelte departement påser at bemanningen, og dermed lønnsutgiftene, holdes innenfor det beløp som Stortinget har bevilget til driftsutgifter (den nye fellespost 01) under hvert enkelt kapittel. Det er det enkelte departement som er ansvarlig overfor Stortinget for disponering av bevilgningen under hver enkelt post og at den ikke blir overskredet.

Finansdepartementet vil i rundskriv i tilknytning til økonomireglementet påpeke at det enkelte departement i sine tildelingsbrev til den enkelte virksomhet om bevilgningsramme med tilhørende resultatkrav også må omtale størrelsen av bemanningen for kommende år. Utgangspunktet til være den bemanning som virksomheten faktisk har i løpende termin, og som blir rapportert i budsjettproposisjonen.

Statlige forvaltningsbedrifter og virksomheter som får nettobevilgning under post 50 har hittil hatt fullmakt til selv å opprette og inndra stillinger. De forutsettes fortsatt å kunne fastsette bemanningen selv, uten direktiver av ovennevnte karakter fra det overordnede departementet. Ordinære forvaltningsorganer som t.o.m. 1997 har særlig fullmakt til å opprette og inndra stillinger i henhold til en forsøksordning må for framtiden behandles som øvrige virksomheter.

10.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til omtalen i proposisjonen i kapitlet om statleg økonomistyring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er i all hovedsak enige i de prinsipper som omtales i kapittelet om statlig økonomistyring. Disse medlemmer imøteser Finansdepartementets vurdering av de ulike statlige fond etter at økonomireglementet nå er vedtatt.

Disse medlemmer vil bemerke at Fremskrittspartiet var imot den reform som ble vedtatt 19. juni 1997 om behandling av stats- og nasjonalbudsjettet. Disse medlemmer mener den behandling som tidligere ble fulgt var tilfredsstillende og beklager at en ny behandlingsform ble innført uten at alle forhold var nødvendig avklart.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen at en systematisk sammenslåing av kapitler og tilskuddsposter bør behandles i en særskilt proposisjon.

Disse medlemmer har ingen bemerkninger til at stillinger ikke lenger er et budsjettstyringsmiddel. Antall stillinger er ikke nødvendigvis godt egnet som styringsmiddel for hvor mye eller lite aktivitet man forventer eller ønsker fra et departement eller avdeling. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen følger opp denne reformen og påser at hvert enkelt departement følger opp det ansvar som påligger dem og ikke overskrider tildelte rammer.

11. Endra føring av statleg petroleumsverksemd

11.1 Samandrag

11.1.1 Samandrag frå St.prp. nr. 1 (1997-1998)

Tidligere har driften til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) blitt nettobudsjettert på statsbudsjettets utgiftsside under post 24 Driftsresultat. Driftsresultatet beregnes ved at driftsutgifter, lete- og feltutviklingsutgifter, avskrivninger og renter trekkes fra driftsinntektene. Videre har det vært budsjettert med egne poster for prosjekter under vurdering, dvs. utgifter og inntekter som forventes å påløpe i budsjettåret som følge av beslutninger om utbygging eller anlegg av rørledninger som Stortinget eller Kongen fatter etter at budsjettet er lagt fram.

SDØE har et positivt resultat. Budsjettstrukturen her derfor ført til at post 24 Driftsresultat har blitt budsjettert som en negativ utgift. Dette har ført til en undervurdering av statsbudsjettets totale utgifter. Undervurderingen øker i takt med økt overskudd for SDØE. I tillegg har bruken av separate poster for SDØEs prosjekter under vurdering gjort budsjetteringen av SDØE uoversiktlig.

Fra og med statsbudsjettet for 1998 foreslås det derfor at postene for prosjekter under vurdering slås sammen med SDØEs øvrige virksomhet og at post 24 Driftsresultat føres på budsjettets inntektsside. Det foreslås derfor en endring av Bevilgningsreglementets § 6. Den bestemmelsen i Bevilgningsreglementets § 6 som gjelder SDØE endres til: « For statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten budsjetteres det med et netto driftsresultat på budsjettets inntektsside. Driftsresultatet beregnes ved at driftsutgifter, lete- og feltutviklingsutgifter, avskrivninger og renter trekkes fra driftsinntektene. »

Den endrede budsjettstrukturen fører isolert sett til at statsbudsjettets inntekter og utgifter øker med 41.400 mill. kroner, uten at dette påvirker kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten eller statsbudsjettets budsjettbalanse. Nedenfor vises effekten av den nye budsjettstrukturen på kapittel og postnivå:

Tabell 2.7 Endret føring av statlig petroleumsvirksomhet

Utgifter 1998 (mill. kroner)

			Gammel	Ny
Kap.	Post	Betegnelse	budsjettering	budsjettering	Endring

2440	24	Driftsresultat	-39.000	post utgår	+39.000
2440	30	Investeringer	20.400	25.100	+4.700
2440	31	Utgifter, prosjekter under
		vurdering	2.300	post utgår	-2.300
2440	50	Overføring til Statens
		petroleumsforsikringsfond	900	900	0
		Sum	-15.400	26.000	+41.400

Inntekter 1998 (mill. kroner)

			Gammel	Ny
Kap.	Post	Betegnelse	budsjettering	budsjettering	Endring

5440	24	Driftsresultat		41.400	+41.400
5440	30	Avskrivninger	15.800	16.200	+400
5440	80	Renter	8.600	8.800	+200
5440	81	Inntekter, prosjekter under
		vurdering	600	post utgår	-600
		Sum	25.000	66.400	+41.400

11.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslag til vedtak II om endring av § 6 i løyvingsreglementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen ønsker å endre på måten å føre post 24 Driftsresultat i SDØE fra å være en negativ utgift til å føre posten på budsjettets inntektsside. Denne endringen er helt i tråd med Fremskrittspartiets oppfatning og gir etter disse medlemmers syn et mye riktigere bilde av statens finansielle situasjon.

12. Andre merknader og forslag sett fram under behandlinga i komiteen

12.1 Konsernkontoordningen

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener at konsernkontoordningen som staten har innført er direkte distriktsfiendtlig. Det medfører at statlige institusjoner i distriktene må slutte å bruke lokale banker til fordel for konsernkontoordningen. Et eksempel at Den lokale bank i Brønnøysund, som registrene har brukt siden oppstarten, la inn et anbud som var bedre enn konsernbanken til Staten, likevel ble konsernbanken foretrukket framfor den lokale bank ut i fra konsernkontoprinsippet. Den offisielle begrunnelse var at banken var for liten til å handtere omsetningen. Det rare er at det har den lokale banken klart helt fra starten og fram til i dag. Dette medlem mener at dette er dårlig distriktspolitikk.

12.2 Delprivatisering av Telenor og Statoil

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag som åpner for en delprivatisering av Telenor og Statoil bl.a. for å kunne tilføre selskapene kapital til den utenlandssatsing selskapene mener er nødvendig for å kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen. »

12.3 Omdanning av Petroleumsfondet til et folketrygdfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen redegjøre for hvordan Petroleumsfondet kan omdannes til et Folketrygdfond, og hvordan avsetningene til Petroleumsfondet i større grad kan regelstyres og hvordan disponeringen av fondet i mindre grad kan være avhengig av den løpende budsjettbehandlingen. »

13. Fraksjonsmerknader

13.1 Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun ogHill-Marta Solberg, viser til at hovedutfordringene ved inngangen til et nytt årtusen er å sikre fundamentet for en videreutvikling av et solidarisk velferdssamfunn. Arbeiderpartiet vil kjempe for at arbeiderbevegelsens verdigrunnlag, ideene om likhet, frihet og solidaritet, skal få størst mulig gjennomslag også i det nye århundret. Det vil bli stilt store krav til fordelingspolitikken for å motvirke utslagene av blinde markedskrefter og økende egoisme. Skal vi klare å bevare oppslutningen om moderate og solidariske inntektsoppgjør må den økonomiske politikken sikre arbeid til alle og en rettferdig fordeling. Politikken må være framtidsrettet. Den må peke inn i en ny tid, en tid hvor ikke minst utfordringene i arbeids- og næringsliv er store. Skal vi klare å opprettholde et allsidig og konkurransedyktig næringsliv må særlig innsatsen rettes inn på etter- og videreutdanning. I årene som kommer vil ungdomskullene bli mindre. Nyrekrutteringen til arbeidsmarkedet vil bli lavere. Derfor er det ekstra viktig å satse mer på de som allerede er i arbeidslivet. En etter- og videreutdanningsreform vil gi den enkelte arbeidstaker økt kompetanse og nye muligheter. Nå er det de voksne sin tur. En etter- og videreutdanningsreform vil også være avgjørende for bedriftenes framtidige omstillings- og utviklingsmuligheter.

Disse medlemmer viser til at de overordnede målene for Arbeiderpartiets økonomiske politikk er å sikre arbeid til alle og en rettferdig fordeling, videreutvikle det norske velferdssamfunnet og bidra til en bærekraftig økonomisk utvikling.

Gjennom Solidaritetsalternativet har Arbeiderpartiet en helhetlig strategi for å øke verdiskapningen og sysselsettingen. Hovedelementene i Solidaritetsalternativet er:

-	å styrke næringslivets kostnadsmessige konkurranseevne, bl.a. gjennom et inntektspolitisk samarbeid som gir lav lønns- og prisvekst

-	å bedre myndighetenes økonomisk-politiske handlefrihet så sysselsettingen kan øke i privat og offentlig virksomhet

-	å gjennomgå offentlige utgifter for å redusere veksten i overføringene

-	å bruke arbeidsmarkedspolitikken aktivt

Disse medlemmer viser til at den økonomiske politikken de senere år har gitt gode resultater. Sysselsettingen har økt kraftig, arbeidsledigheten har gått ned, prisveksten er lav, rentenivået er betydelig redusert og reallønnsveksten har vært stor. Lav kostnadsvekst og stabil utvikling i økonomien har fram til nå skapt grunnlag for økt produksjon og sysselsetting, og grunnlag for å bygge ut de offentlige velferdstilbudene. Foran valget i 1993 ba Arbeiderpartiet om velgernes tilslutning til 7 punkter som alle var rettet inn mot å øke sysselsettingen i en kombinasjon av å styrke næringslivets konkurranseevne og bruke den offentlige sektor aktivt. Det har lyktes Arbeiderpartiet å få tilstrekkelig støtte i Stortinget for å gjennomføre de 7 punktene.

Disse medlemmer vil bl.a. vise til følgende resultater:

Nærmere 190.000 flere personer er i arbeid sammenliknet med 1993. Yrkesdeltakelsen har aldri vært høyere. Ledigheten synker i alle deler av landet. Registrert ledighet i oktober var 2,9 %. Langtidsledigheten går klart ned. Ungdomsgarantien til alle under 20 år og alle langtidsledige under 24 år er innfridd.

-	Reallønningene er økt med 6 % samtidig som rentenivået har gått betydelig ned. En barnefamilie med gjennomsnittlig gjeld har nå 25.000 kroner lavere renteutgifter enn i 1992.

-	Det er slått ring om oppsigelsesvernet og minstelønnsordningene for ungdom.

-	Avtalefestet pensjon er satt ned til 62 år. Muligheten til å gå av med pensjon er redusert med 5 år siden 1988.

-	All ungdom har fått rett til videregående opplæring med 3 eller 4 års løp.

-	Antall studieplasser i høyere utdanning har økt med 26.000. For studieåret 1997-98 er det en opptakskapasitet som tilsvarer 70 % av antallet 19-åringer.

-	600.000 flere pasienter, sammenliknet med 1992, får behandling, enten ved sykehusinnleggelse eller poliklinisk behandling.

-	Det er satset mye på en bedre eldreomsorg og lagt sterkere vekt på hjemmebasert omsorg.

-	Kommuneøkonomien har hatt en kraftig realvekst over flere år. Fra 1988 til 1997 har den gjennomsnittlige realveksten vært 2 _ %

-	Antall barnehageplasser er økt med 50.000 de siste 4 år.

-	Skolestart for 6-åringer med 10 års løp er innført fra 1997.

-	Foreldrepermisjonen er utvidet fra 35 til 42 uker med full lønn eller 52 uker med 80 % lønn. Egen fedrekvote på 4 uker. Tidskontoordning gir økt flesibilitet, f.eks. 1/2 års full permisjon og 6-timersdag i 1 1/2 år med full lønnskompensasjon.

-	Samferdselsinvesteringene har vært på et meget høyt nivå.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil videreføre Solidaritetsalternativet og fortsette kampen mot arbeidsledigheten. For øvrig vil Arbeiderpartiet satse mest der vi ikke har nådd langt nok:

-	En kraftig satsing på eldreomsorg.

-	Innføre en fastlegeordning for alle og en gjennomgripende reform av helsevesenet.

-	Gjennomføre en reform av psykiatrien med betydelig økt satsing bl.a. på barne- og ungdomspsykiatrien.

-	Gjennomføre full barnehagedekning innen år 2000 og skolefritidsordning for alle med kommunal subsidiering.

-	I samarbeid med partene i arbeidslivet starte oppbyggingen av en etterutdanningsreform som omfatter alle voksne fra og med lønnsoppgjøret i 1998.

Skal vi klare å trygge sysselsettingen og velferden må vi føre en ansvarlig økonomisk politikk som ikke gjør oss mer avhengig av å bruke inntekter fra petroleumsvirksomheten. Betydelige deler av de ekstrainntektene som vi i dag pumper opp fra norsk sokkel må settes til side for framtidige generasjoner. Oljeressursene skal ikke bare brukes av de som oppdaget dem. Disse medlemmer mener derfor at en betydelig del av petroleumsinntektene må avsettes på petroleumsfondet, slik at framtidige generasjoner også får glede av dem og slik at vi kan møte økte framtidige pensjonsforpliktelser og et økt pleiebehov, uten å måtte skjære kraftig ned på andre velferdstilbud.

Disse medlemmer mener at vi i dagens konjunktursituasjon, med en sterk oppgang og økende press i norsk økonomi, må redusere bruken av oljeinntekter. Dette er nødvendig for å hindre for sterk pris- og kostnadsvekst, slik vi opplevde på midten av 1980-tallet. Da ble industrien og andre konkurranseutsatte næringer bygd ned, slik at det ble nødvendig å møte oljeprisfallet i 1986 med kraftige innstramminger i den økonomiske politikken.

Disse medlemmer mener at retningslinjene for den økonomiske politikken i årene framover må ta utgangspunkt i en videreutvikling av Solidaritetsalternativet:

-	Finanspolitikken må brukes aktivt til å jevne ut svingninger i økonomien, og den må være forsvarlig i et langsiktig perspektiv.

-	Pengepolitikken må rettes inn mot en stabil kronekurs målt mot europeiske valutaer.

-	Inntektspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken må bidra til lav pris- og kostnadsvekst, slik at den kostnadsmessige konkurranseevnen opprettholdes og sysselsettingen understøttes.

-	Økonomiens virkemåte må bedres, slik at landets samlede ressurser utnyttes best mulig.

Disse medlemmer viser til at bedringen i statsfinansene dels skyldes økte oljeinntekter, men også i stor grad at fastlandsøkonomien er styrket. Veksten i fastlandsøkonomien har bl.a. gitt grunnlag for økte skatte- og avgiftsinntekter og reduserte utgifter til dagpenger til arbeidsledige. I tillegg har det de siste årene vært ført en stram finanspolitikk for å stabilisere utviklingen i norsk økonomi. Disse medlemmer mener at behovet for å videreføre en stram finanspolitikk for 1998 er større enn for de foregående år.

Disse medlemmer viser til at industrisysselsettingen anslås å øke med om lag 45.000 personer fra 1992 til 1997, etter nær sammenhengende nedgang i tyve år. Det har vært avgjørende for denne utviklingen at pris- og kostnadsveksten har vært lav til tross for oppgangen i fastlandsøkonomien og økningen i petroleumsinntektene.

Disse medlemmer viser til at den sterke oppgangen i økonomien har ført til en betydelig bedring i arbeidsmarkedet. Gjennomsnittlig årlig sysselsettingsvekst de siste fire årene har vært mer enn dobbelt så høy som gjennomsnittsveksten de siste 20 årene. Sysselsettingen har fortsatt å øke sterkt i år, og mer enn forventet. Det anslås nå at antallet sysselsatte vil øke med 60.000 personer fra 1996 til 1997. Fra 1993 til 1997 anslås sysselsettingsøkningen til 190.000 personer, som er mer enn i noen annen fireårsperiode i etterkrigstiden. Disse medlemmer mener dette viser at vi har hatt et meget fleksibelt arbeidsmarked på 1990-tallet.

Disse medlemmer viser til det budsjettforslag for 1998 som ble lagt fram av regjeringen Jagland og våre kommentarer i denne innstilling til regjeringen Bondeviks forslag. Når det gjelder regjeringen Bondeviks finanspolitiske opplegg, vil disse medlemmer spesielt peke på at dette ikke er utformet i et langsiktig perspektiv. regjeringen Bondeviks opplegg innebærer en mer enn dobling av utgiftsveksten, økte overføringer, økt privat konsum og økt oljeavhengighet.

Disse medlemmer vil videre trekke fram at regjeringen Bondeviks budsjettopplegg innebærer en klar høyredreining i den økonomiske politikken. Skattene for vanlige lønnstakere skal øke, mens det gis skattelette til aksjeeiere og de med store formuer og inntekter. Økt skatt på arbeid, avgiftsøkninger og økt prisstigning vil true Solidaritetsalternativet og fortsatt moderat lønnsvekst.

Disse medlemmer viser til de budsjettforhandlinger som er gjennomført i forbindelse med finanskomiteens arbeid med finansinnstillingen. Disse medlemmer har ført samtaler med regjeringspartiene med sikte på å oppnå flertall i finansinnstillingen for et helhetlig og ansvarlig økonomisk opplegg. Disse medlemmer ga tidlig i disse samtalene uttrykk for at et opplegg som innførte kontantstøtte til de småbarnsforeldre som ikke hadde barna sine i barnehager med offentlig støtte var prinsipielt uakseptabelt for Arbeiderpartiet. Ut over dette enkeltforslaget var disse medlemmer åpne for å finne løsninger på budsjettopplegget for neste år innenfor ansvarlige økonomiske rammer og hensyntatt en rettferdig fordeling. Disse medlemmer har i den forbindelse vært åpne for å finne samlende løsninger som på en langt mer målrettet måte bedrer økonomien til våre reelle minstepensjonister. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet aldri har vært prinsipielle motstandere av å øke innsatsen overfor de som har de laveste pensjonene. Minstepensjonistene bor inntektsmessig i hushold preget av svært store forskjeller. Disse medlemmer tar til etterretning at Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har funnet sammen med Fremskrittspartiet og Høyre i et budsjettopplegg som først og fremt bærer preg av at de som ønsker økte utgifter får økte utgifter og de som ønsker skattelette får skattelette. Alle har sluppet å velge. Slik kan ikke landet styres. Politikk er å velge!

Disse medlemmer viser til at budsjettkompromisset mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre øker risikoen for at norsk økonomi kommer ut av kontroll med økende pris og kostnadsvekst. Budsjettets inndragende effekt reduseres. Bruken av oljepenger øker med om lag 5 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands opplegg. Det inntektspolitiske samarbeidet settes på prøve. Forskjellene øker. Aksjeeiere og næringsdrivende gis skatteletter på 1 milliard kroner i forhold til regjeringen Jaglands opplegg.

Disse medlemmer mener at budsjettkompromisset innebærer en ytterligere høyredreining i fordelingspolitikken i forhold til det allerede skjeve opplegget som ble lagt fram av regjeringen Bondevik. Høyre og Fremskrittspartiet går med på større avgiftsøkninger på tobakk og mineralvann enn hva regjeringen Jagland gikk inn for.

Disse medlemmer viser til at netto utgiftsøkning er om lag uendret i forhold til regjeringen Bondeviks budsjett. Dette innebærer at den samlede utgiftsveksten fortsatt er over dobbelt så stor som i regjeringen Jaglands opplegg, hhv. 8 mrd. kroner og 4 mrd. kroner. Den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren reduseres til _ % av BNP. Det betyr at den inndragende effekt av budsjettet bare tilsvarer en tredjedel av regjeringen Jaglands budsjett. Her var den inndragende effekt på 7 mrd. kroner eller _ % av BNP. Disse medlemmer mener det i denne forbindelse er interessant å merke seg at Høyre kritiserte Arbeiderpartiet høylytt for at regjeringen Jaglands budsjett når det ble lagt fram ikke var stramt nok.

Disse medlemmer viser til at det gis skatte- og avgiftslette med 3,2 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag og 0,4 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. De borgerlige partiene øker utgiftene og reduserer inntektene. Samlet representerer den økte utgiftsveksten og skatte- og avgiftslettene en kraftig økning i budsjettets aktivitetsskapende effekt. Det stikk motsatte av hva norsk økonomi trenger i dagens situasjon. Det private konsum vil øke mer med regjeringen Bondevik enn med regjeringen Jagland.

Disse medlemmer registrerer at deler av skatteopplegget til regjeringen Bondevik rettes opp i forliket med Høyre og Fremskrittspartiet slik at økningene i skatt på lønnsinntekt om lag blir som i regjeringen Jaglands opplegg. Det gjenstår derimot en kraftig skattelette til aksjeeiere og næringsdrivende med om lag 1 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands opplegg. Dette gjelder både aksjerabattene, lettelsene i delingsmodellen, den nye 80 %-regelen og de såkalte sparestimulerende ordningene.

Disse medlemmer viser til at sosialdemokratiets utfordring er å sikre solidariteten i velferdssamfunnet og utjevne levekår. Vi må gjøre valg som sikrer velferdsordningene våre i en situasjon hvor helse-, omsorgs- og pensjonsforpliktelsene øker. Vi må gjøre valg som sikrer arbeid til alle. Vi må gjøre valg i dag som sikrer våre hovedmål også i morgen. Disse medlemmer vi påpeke at det budsjettforlik som er inngått mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre ikke er utformet i et langsiktig perspektiv. Den framtidige utgiftsveksten som følge av kraftige økninger i overføringene vil måtte føre til senere innstramninger eller omprioriteringer som vil redusere våre muligheter til å nå de overordnede målene om arbeid til alle og trygging av et solidarisk velferdssamfunn.

13.2 Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, frå Senterpartiet, Jørgen Holte og frå Venstre, Terje Johansen, viser til sine merknader i denne innstillinga og til budsjettinnstillingane som vil kome frå dei ulike fagkomiteane.ss

13.3 Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, legger til grunn Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram 1997-2001 som basis for utarbeidelsen av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 1998.

Disse medlemmer fremmer i tillegg til konkrete budsjettforslag også forslag til endringer og omorganiseringer av offentlig virksomhet, f.eks. en folketrygdbasert garanti for pasientbehandling og eldreomsorgstjenester. Slike endringer lar seg ikke gjennomføre med virkning for budsjettåret 1998. Fremskrittspartiets budsjettforslag baserer seg derfor innenfor alle områder på den plassering av ansvar og den organisering av det offentlige tjenestetilbud som pr. i dag eksisterer - med de få unntak som eksplisitt er uttrykt i dette dokument.

Disse medlemmer legger til grunn at trygghet, frihet og ansvar er de grunnleggende elementer for en sunn samfunnsutvikling. Målet for disse medlemmers budsjettalternativ er derfor å gi enkeltmennesket tilbake plikter, rettigheter og friheter som er frarøvet dem. I tillegg vil vi tilby valgfrihet der sosialdemokratiet tilbyr tvang. Dette betyr at disse medlemmer bl.a. foreslår en skatte- og avgiftspolitikk som gir enkeltmennesket og familiene tilbake mer av råderetten over egen inntekt. Disse medlemmer vil innføre valgfrihet ved sykehusbehandling og eldreomsorgstjenester, og legger til grunn raskest mulig behovsdekning som en hovedmålsetning for vårt budsjettalternativ.

Styrking av privat sektor - konkurranse

Disse medlemmer legger til grunn en grunnleggende tro på og respekt for enkeltmenneskets egenart og retten til å bestemme over eget liv, økonomi og eiendom. Disse medlemmer vil derfor arbeide for å redusere statens innflytelse over enkeltindivider og arbeide for å konsentrere statens virksomhet rundt dens kjerneoppgaver. Det offentlige besitter for mye makt over den enkeltes disposisjoner. Først og fremst skyldes dette et alt for stort omfang av offentlig sektor, både hva gjelder de offentlige budsjetters andel av den samlede verdiskapningen og ved omfattende reguleringer og inngrep. Disse medlemmer arbeide for ikke bare å redusere statens aktivitet og omfang, men også for å skape nøytralitet i både skatte- og avgiftssystemet.

Disse medlemmer finner ikke grunn til å slutte seg til Regjeringens generelle mål. Regjeringen tar ikke i bruk nødvendige virkemidler gjennom skatte- og avgiftssystemet for å bidra til en gunstigere utvikling i konkurranseevnen. Det offentlige legger beslag på en for stor del av verdiskapningen i Fastlands-Norge. Derfor mener disse medlemmer at en reduksjon i skattenivået ville bidra til større valgfrihet for familiene og økt velferd i det norske samfunnet.

Disse medlemmer viser til at norsk økonomi fortsatt er i sterk oppgangskonjunktur.

En styrking av kjerneområdene og en svekkelse av de områder private kan gjøre billigere, vil overføre innsatsen fra offentlig til privat sektor og være langt mer verdiskapende for Norge.

Disse medlemmer mener at alle bransjer i utgangspunktet kan drives i fri konkurranse og bør drives i fri konkurranse fordi dette også i praksis gir de samfunnsmessige beste løsninger. Disse medlemmer mener at en friest mulig verdenshandel mellom land er den beste garanti og forutsetning for den mest effektive benyttelse av klodens ressurser. Landene med de beste forutsetninger for produksjon av bestemte produkter må i utgangspunktet ikke hindres av handelsregulerende tiltak. Slike tiltak fører til dårlig utnyttelse av de beste ressursene, og kostbar utnyttelse av de dårligste ressursene. Bare frihandel garanterer best ressursutnyttelse, lavest pris, best kvalitet og den beste forsikring mot krigshandlinger mellom handelspartnere.

Kommuneøkonomien

Disse medlemmer vil arbeide for at kommunene i størst mulig grad skaffer seg sine inntekter gjennom beskatning av egne innbyggere, og i så liten grad som mulig blir avhengig av overføringen fra staten. Derved vil kommunene få et sterkt incitament til å øke sitt eget skattegrunnlag ved å legge forholdene til rette for næringsutvikling. Kommunenes muligheter er store, og det finnes mange eksempler på kommuner som gjennom aktiv næringspolitikk har økt sine skatteinntekter i betydelig grad.

De statlige overføringene til kommunene bør bygge på objektive kriterier, og ikke inneholde elementer av inntektsutjevning, eller brukes som et distriktspolitisk virkemiddel, men skal være basert på å utjevne forskjeller i utgiftsstrukturen.

Disse medlemmer vil derfor legge vekt på å redusere inntektsutjevnende tilskudd, Nord-Norge tilskuddet, regionaltilskudd og skjønnstilskudd.

Disse medlemmer vil gå imot at kommuner som har fått reduserte overføringer som resultat av « Rattsø I », skal kompenseres gjennom skjønnstilskuddet. Dette er kommuner som gjennom lengre tid har blitt fordelt. En kompensasjon vil derfor videreføre tidligere skjevheter i overføringssystemet.

Disse medlemmer mener at de uklare ansvarsforhold som eksisterer mellom stat og kommune er uheldige. Stortinget pålegger kommunene oppgaver, og bestemmer i stor grad deres inntekter. Det er kommunene som formelt fatter vedtak om hvordan pengene skal brukes, samtidig som de selv stort sett løser de pålagte oppgaver. Dette har ført til at når en oppgave pålagt kommunene svikter - skylder staten på kommunale prioriteringer og kommunene på staten over for lite tilført midler. Dette gir mulighet for ansvarsfraskrivelser fra begge parter, noe debatten om den kommunale eldreomsorgen er et godt eksempel på.

Folketrygdbasert stykkprisfinansiering

Disse medlemmer vil gå inn for et system hvor helse- og omsorgstjenester stykkprisfinansieres som en rettighet gjennom folketrygden - men innenfor dagens system må staten ta det fulle økonomiske ansvaret for primæroppgavene gjennom øremerkede tilskudd til kommunene. Det vil sikre helse og omsorgstjenestene over hele landet. Staten bør ha det finansielle ansvaret for primæroppgaver som skole, helse, omsorg og sosiale tjenester. Alle andre oppgaver bør kommunene ha full frihet til å løse- samtidig som de får mulighet til å påvirke sine egne inntekter gjennom økt skatteinngang og å redusere sine utgifter gjennom effektivisering og konkurranseutsetting. Det er en forutsetning at oppgaver som staten pålegger kommunene, fullt ut finansieres av staten.

Fylkeskommunene

Disse medlemmer vil arbeide for at fylkeskommunen nedlegges som selvstendig politisk og administrativt nivå i offentlig forvaltning, og at fylkeskommunens nåværende oppgaver fordeles mellom staten, kommunene og private.

Innenfor nåværende system mener disse medlemmer at de betraktninger som gjør seg gjeldende for primærkommunene, også stort sett gjør seg gjeldende for fylkeskommunene. Dette, i tillegg til en distriktspolitisk vridning av overføringen, gjør at disse medlemmer vil gå imot en reduksjon av den fylkeskommunale skattøren.

Innsatsstyrt finansiering vil bidra til økt effektivitet i helsevesenet. Pasienten vil ikke lenger være en utgift, men tvert imot en kilde til inntekt for sykehusene. Disse medlemmer vil øke den innsatsstyrte finansieringsordningen for sykehus fra 40 % til 60 %, og finansiere dette ved en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringen til fylkeskommunene.

Penge- og valutapolitikken

Disse medlemmer viser til at en grunnpilar i Fremskrittspartiets makroøkonomiske tenkning er behovet for en fri og uavhengig sentralbank som har til oppgave å styre penge- og kredittpolitikken med ett hovedmål for øyet; - en stabil pengeverdi, med andre ord prisstabilitet, eller om man vil, lav inflasjon. Norges Bank bør derfor gis uavhengighet for å sikre pengevernet på samme måte som Høyesterett har uavhengighet for å sikre rettsvernet.

En konsekvens av målet om prisstabilitet vil være at fastkurspolitikken forlates. En konsekvens av dette igjen vil være mer stabile renter. Renten vil imidlertid også være et virkemiddel i pengepolitikken som styres av Norges Bank. En fristilling av Norges Bank betyr derfor selvsagt ikke noen « fristilling » av Stortinget når det gjelder fastsettelsen av finanspolitikken, slik vulgærargumenterende fastkurstilhengere fremholder. Det er absolutt intet mål for Fremskrittspartiet å føre noen uansvarlig finanspolitikk. Fastkurspolitikken legger imidlertid en unødvendig beskrankning på finanspolitikken i tillegg til at den frister enkelte politiske kretser til å ville bruke renten som et politisk virkemiddel.

En ytterligere konsekvens av at prisstabilitet skal være sentralbankens hovedmål vil være at valutakursen i hovedsak vil fluktuere i samsvar med inflasjonsforskjellen mellom Norge og våre handelspartnere. På lang sikt vil en kursoppgang for norske kroner dermed være sannsynlig. Kronen vil imidlertid være mindre utsatt for spekulasjon enn den er i dag under fastkursregimet.

Inntekts- og sysselsettingspolitikken

Disse medlemmer vil motarbeide alle korporative trekk i det norske samfunn, som særlig kommer til uttrykk under det som kalles inntektspolitikk. Typisk her er at staten går inn som tredje part i lønnsforhandlingene, i den hensikt å få sentral kontroll med den viktigste prisen i samfunnet, nemlig avlønning av arbeidskraft. En slik kontroll får myndighetene ved å selge partene dyre sosiale reformer, betalt av skattebetalerne. Ved å fjerne fundamentale markedssignaler på denne måte i blind iver etter å regulere abstrakte makroøkonomiske størrelser uten å skjele til mikronivåets grunnleggende egenskaper, gjør myndighetene ubotelig skade på økonomien og dens virkemåte og tilraner seg makt på enkeltindividenes bekostning. Disse medlemmer har ingen målsetning om å holde lønningene nede. Tvert imot bør lønninger være et signal til aktørene i markedet, både dagens arbeidstagere men også den unge som ennå ikke har valgt utdannelsesbane, om hvilke sektorer, næringer og yrker en bør satse på. Blir det press i en sektor av økonomien, er lønninger den eneste måten å tiltrekke seg arbeidskraft på, og det at arbeidskraften flyter er riktig fordi presset ofte skyldes et behov for og ønske om produktene fra denne sektor.

Disse medlemmer konstaterer et ønske fra sosialdemokrater om å unngå forskjeller og ønsket om et homogent samfunn. Da er det viktig å advare mot bruken av prisreguleringer som virkemiddel. Vil man ha utjevning bør dette skje ved overføringer til det man ønsker å støtte. Prisen er nemlig det fundamentale instrument, signalgiver, ressursallokerer og stabilisator i det kapitalistiske system vi i prinsippet tilhører. Det er prisen som gjør at et system med desentraliserte beslutninger til sosialistenes forundring ikke kollapser, men gir orden, velstand og fremskritt. Prisen forteller hva det er relativ knapphet på, og den ansporer til å frembringe mer av dette. Prisen fordeler knappe ressurser slik at disse går dit det er størst bruk for dem. Prisen forteller hva folk vil ha av varer og tjenester. Prisen må derfor ikke røres.

Disse medlemmer erkjenner at med dagens lovbeskyttede og subsidierte fagforeningsmakt vil grupper som er i en sterk forhandlingsposisjon bidra til en hysterieffekt ved at lønningene er stive nedover. Det må i denne sammenheng nevnes at for det første er slike gruppers makt ofte fremkommet gjennom offentlige reguleringer, privilegier og konsesjoner, eller indirekte gjennom importvern og subsidier. For det andre vil man med en flytende valutakurs kunne slippe å skjele så mye til hva naboene gjør, og dermed unngå maktsentraliserende virkemidler som disse korporative kunstgrep, da valutakursen hele tiden vil korrigere for ubalanser i de nominelle lønninger på makronivå.

Disse medlemmer mener det er feilslått med et ønske fra enkelte partier om moderasjon i kapitalinntekter. Det er slik at kapitalinntekt er en residualpost som tilkommer eieren når utgifter er betalt, unntatt for jordbrukere hvor denne kommer fra staten. Denne posten kan det i sin natur ikke blir vist moderasjon med, fordi den er endogent bestemt. Kapitalisten kan i høyden skjule denne ved å spare i bedriften i stedet for å trekke profitten ut. Slikt narrespill kan muligens virke beroligende på enkelte politiske partier, men forandrer ikke på fordelingen.

Konkurransepolitikken

Disse medlemmer at hovedmålet med konkurransepolitikken må være å bidra til en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Manglende konkurranse bidrar til å redusere bedriftenes evne og vilje til fornyelse og effektivitetsforbedringer, og kan føre til høyere priser og mindre produktutvalg. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av en effektiv konkurranse og av at konkurransemyndighetene fører en streng kontroll med at det eksisterer en slik konkurranse på de ulike områder. Disse medlemmer vil fremheve at en streng håndhevelse av konkurransepolitikken fra myndighetenes side er en forutsetning for en fungerende markedsøkonomi som kan ivareta forbrukernes og samfunnets interesser. Disse medlemmer vil også vise til at både økonomisk teori og erfaring tilsier at virksomheter som oppnår en monopolpreget rolle i et marked mister det effektivitets- og omstillingspress som følger av en effektiv konkurranse. Disse medlemmer vil derfor fremheve at norske bedrifters internasjonale konkurranseevne også er tjent med en effektiv konkurranse på hjemmemarkedet.

Næringsstøtte

Overtidsbestemmelsene

Disse medlemmer mener at arbeidsmiljøloven er komplisert og lite oversiktlig, med strenge straffereaksjoner mot dem som « forbryter seg » mot lovens bestemmelser. Lovens strenge regler setter mange små- og mellomstore bedrifter i vanskeligheter, spesielt dersom bedriften har en varierende arbeidsmengde, enten som følge av sesongmessige forhold eller varierende etterspørsel. Bedrifter av slik størrelse er også oftere utsatt for konjunkturpress fra etterspørselsnæringens side.

Disse medlemmer vil fjerne alle restriksjoner i forhold til overtid, med unntak av en bestemmelse som beskytter arbeidstager mot å bli pålagt urimelig overtid. Dette i erkjennelsen av at det ikke bare er bedriften som er interessert i at det arbeides overtid, men også i mange tilfeller arbeidstakeren. I den grad det inngås frivillige avtaler mellom arbeidstager og arbeidsgiver om overtid, er overtid å regne som et positivt bidrag til den totale samfunnsøkonomi, for ikke å snakke om de positive ringvirkninger for små- og mellomstore bedrifter. Motforestillinger som ofte fremmes i forhold til ubegrenset overtid har basis i den tro at redusert overtid gir flere heltidsarbeidsplasser. Disse medlemmer stiller seg svært tvilende til dette resonnement og mener det er overveiende sannsynlig at overtidsbegrensninger ikke fører til flere arbeidsplasser, men økte økonomiske vanskeligheter for landets små- og mellomstore bedrifter. Samtidig kan det i ytterste konsekvens medføre at flere faktisk blir arbeidsledige hvis bedriften ikke er i stand til å fortsette sin drift.

Sykelønnsordningen

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å utvide bedriftenes betalingsperiode ved sykdomsforfall. Dette vil øke bedriftenes utgifter. Disse medlemmer er ikke enig i dette fordi det vil innebære en urimelig kostnadsvekst for norsk næringsliv. Et slikt forslag vil vanskeliggjøre situasjonen særlig for små- og mellomstore bedrifter som ofte har relativt anstrengte rammeforhold fra før. Disse medlemmer foreslår dog endring i sykelønnsordningen som innebærer to karensdager og 80 % sykelønnsutbetaling.

Bærekraftig utvikling

Disse medlemmer er naturligvis opptatt av at den økonomiske og økologiske utvikling er knyttet til hverandre, men er samtidig av den oppfatning at dette tjenes best ved et vesentlig innslag av økonomisk vekst. For det første vil en god økonomisk utvikling og vekst føre til at landets bedrifter på ulike plan settes økonomisk i stand til å investere i forsvarlige anlegg som renser eventuelle utslipp. Dersom dette settes i sammenheng med en miljøpolitikk basert på prinsippet om at forurenseren skal betale, vil det være økonomisk lønnsomt både for bedriften og for den totale samfunnsøkonomi, samt miljøet.

Disse medlemmer mener at økonomisk vekst i samfunnet er den bærende pilar som bringer innbyggerne selvstendig velferd ved eget utkomme, samt sosiale og velferdsmessige goder som i stor grad er under det offentliges beskyttelse. Ved å legge til rette for slik vekst legger man samtidig det økonomiske og økologiske grunnlaget for fremtidens generasjoner for det velferdsnivå disse vil få. En forsvarlig miljøpolitikk er med andre ord avhengig av økonomisk vekst i samfunnet. Det kan vanskelig hevdes at disse forhold er motstridende, slik enkelte miljøfanatikere har tillatt seg å gjøre.

Utgifter (Tall i 1.000 kr)

				Over-	Utlån,
	Samlede	Drifts-	Nybygg,	føringer	gjelds-
	utgifter	utgifter	anlegg mv	til andre	avdrag mv

Det kongelige hus
og Slotts-
forvaltningen	69.848	58.190	11.658	-	-
Regjering	100.050	100.050	-	-	-
Stortinget og
underliggende
institusjoner	707.776	624.651	63.485	19.640	-
Høyesterett	41.672	41.672	-	-	-
Utenriks-
departementet	4.531.123	1.288.214	44.165	3.138.383	60.361
Kirke-,
utdannings- og
forsknings-
departementet	20.981.036	13.856.335	539.923	6.584.570	208
Kultur-
departementet	2.087.895	632.821	31 209	1.423.865	-
Justis-
departementet	9.580.643	8.757.774	328.183	494.686	-
Kommunal- og
regional-
departementet	51.527.378	1.982.452	139.909	49.395.017	10.000
Sosial- og helse-
departementet	27.878.620	4.096.545	123.080	23.647.395	11.600
Barne-
og familie-
departementet	17.851.398	203.272	-	17.648.126	-
Nærings- og
handels-
departementet	3.359.640	578.740	11.700	2.679.200	90.000
Fiskeri-
departementet	1.628.600	1.151.160	201.345	276.095	-
Landbruks-
departementet	6.917.435	676.929	12.238	6.228.268	-
Samferdsels-
departementet	16.057.800	7.154.100	6.774.900	2.078.800	50.000
Miljøvern-
departementet	2.044.942	1.104.709	72 230	868.003	-
Arbeids- og
administrasjons-
departementet	9.821.679	5.886.737	2.270.450	1.614.492	50.000
Finans- og
tolldepartementet	41.222.050	3.840.750	165.300	17.659.000	19.557.000
Forsvars-
departementet	24.356.294	15.856.049	7.786.683	712.562	1.000
Olje- og
energi-
departementet	1.079.750	551.250	68.000	460.500	-
Ymse utgifter	3.925.655	3.280.255	-	645.400	-
Statsbankene	21.689.115	370.416	4.080	7.177.619	14.137.000
Statlig petroleums-
virksomhet	26.004.000	4.000	25.100.000	900.000	-
Statens
forretningsdrift	2.439.508	-216.410	2.155.918	-	500.000
Folketrygden	146.378 200	3.241.450	40.600	143.095.550	600
Statens
petroleumsfond	85.546.000	-	-	85.546.000	-
Sum utgifter	527.828.107	75.122.111	45.945.056	372.293.171	34.467.769

Stats-
budsjettet		Statsbud-
folketrygden		budsjettet
ikke		medregnet
medregnet	folketrygden	folketrygden

1.	Inntekter (ekskl.
	tilbakebetalinger mv og overføring
	fra Statens petroleumsfond)	372.675.951	99.955.400	472.631.351
2.	Utgifter (ekskl. utlån, avdrag på
	statsgjeld m.v.)	346.982.738	146.377.600	493.360.338
	Driftsutgifter	71.880.661	3.241.450	75.122.111
	Nybygg, anlegg m.v.	45.904.456	40.600	45.945.056
	Overføringer til andre	143.651.621	143.095.550	286.747 171
	Overføringer til Statens
	petroleumsfond	85.546.000	-	85.546.000
3.	Overskudd før lånetransaksjoner
	før overføring fra Statens
	petroleumsfond (1-2)	25.693.213	-46.422.200	-20.728.987
4.	Overføring fra Statens
	petroleumsfond	20.729.346	-	20.729.346
5.	Overskudd før
	lånetransaksjoner (3+4)	46.422.559	-46.422.200	359

Inntekter (Tall i 1.000 kroner)

		Inntekter
		i samband	Skatter
		med	avgifter og	Tilbake-
Samlede	Drifts-	nybygg,	andre over-	betalinger
inntekter	inntekter	anlegg mv	føringer	mv

Skatt på formue og
inntekt	62.738.720	-	-	62.738.720	-
Arbeidsgiveravgift
og trygdeavgift	97.687.400	-	-	97.687.400	-
Tollinntekter	2.617.600	-	-	2.617.600	-
Merverdiavgift og
avgift på
investeringer m.v	107.470.000	-	-	107.470.000	-
Avgifter på
alkohol	7.571.000	-	-	7.571.000	-
Avgifter på tobakk	6.140.000	-	-	6.140.000	-
Avgifter på
motorvogner	24.788.000	-	-	24.788.000	-
Andre avgifter	10.262.325	-	-	10.262.325	-
Sum skatter og
avgifter	319.275.045	-	-	319.275.045	-
Renter av statens
forretningsdrift	198.175	-	-	198.175	-
Avskrivninger,
avsetninger til
investeringsformål
og inntekter
av statens
forretningsdrift
i samband med
nybygg, anlegg m.v	2.927.152	-	2.927.152	-	-
Sum inntekter
av statens
forretningsdrift	3.125.327	-	2.927.152	198.175	-
Renter fra
statsbankene	7.681.892	-	-	7.681.892	-
Renter av
kontantbeholdning
og andre
fordringer	4.867.289	-	-	4.867.289	-
Utbytte ekskl.
Statoil	2.746.902	-	-	2.746.902	-
Renteinntekter og
utbytte
(ekskl. Statens
forretningsdrift
og Statoil)	15.296.083	-	-	15.296.083	-
Inntekter under
departemententene	16.477.924	8.420.071	463.353	7.594.500	-
Overføring fra
Norge Bank	3.811.000	-	-	3.811.000	-
Tilbakeføring av
midler fra Statens
banksikringsfond	3.095.972	-	-	3.095.972	-
Sum andre
inntekter	23.384.896	8.420.071	463.353	14.501.472	-
Inntekter
fra statlig
petroleumsvirksomhet	66.400.000	41.400.000	16.200.000	8.800.000	-
Skatt og avgift på
utvinning av
petroleum	42.700.000	-	-	42.700.000	-
Aksjeutbytte fra
Statoil	2.450.000	-	-	2.450.000	-
Sum petroleums-
inntekter	111.550.000	41.400.000	16.200.000	53.950.000	-
Tilbakebetalinger	11.841.769	-	-	-	11.841.769
Statens
petroleumsfond	20.729.346	-	-	20.729.346	-
Sum inntekter	505.202 466	49.820.071	19.590.505	423.950.121	11.841.769

	Stats-
	budsjettet		Statsbud-
	folketrygden		budsjettet
	ikke		medregnet
Lånetransaksjoner:	medregnet	folketrygden	folketrygden

6.	Utlån gjeldsavdrag, aksjetegning
	m.v i alt	34.467.169	600	34.467.769
	Utlån til statsbankene	14.137.000	-	14.137.000
	Gjeldsavdrag	19.557.000	-	19.557.000
	Andre utlån,
	aksjetegning m.v	773.169	600	773.769
7.	Tilbakebetalinger m.v	11.841.769	-	11.841.769
8.	Utlån m.v (netto) (6-7)	22.625.400	600	22.626.000
9.	Samlet finansieringsbehov
	- av kontantbeholdning og
	lånemidler (8-5)	-23.797.159	46.422.800	22.625.641

13.4 Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, viser til at Høyres budsjettopplegg for 1998 bygger på målet om et samfunn der personlig ansvar, maktspredning, verdiforankring, sosial sikkerhet, muligheter til å skape verdier og ansvar for kommende generasjoner står sentralt.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett innebærer en noe strammere finanspolitikk enn det regjeringen Jagland la opp til. Dette i tråd med at det er finanspolitikken som er hovedinstrumentet i konjunkturstyringen med den fastkurspolitikk som har bred støtte i Stortinget. Sett i forhold til budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik, og sentrumspartienes justerte budsjettforslag som ser ut til å få flertall i Stortinget, innebærer Høyres alternativ et budsjett som er vesentlig bedre tilpasset dagens økonomiske situasjon.

Disse medlemmer viser til at en stram finanspolitikk må føres gjennom prioriteringer på utgiftssiden. Skatteøkninger, slik regjeringene Jagland og Bondevik har foreslått, er i seg selv inflasjonsdrivende og innebærer en større offentlig sektor på bekostning av familiene og bedriftene. I Høyres alternative budsjett er det foreslått et betydelig lavere skatte- og avgiftsnivå enn foreslått av regjeringene Jagland og Bondevik. Ved siden av at et lavere skatte- og avgiftsnivå innebærer at familiene får større selvråderett over sin egen inntekt, legger Høyres skatte- og avgiftsopplegg grunnlag for en lavere prisstigning og et mer moderat lønnsoppgjør enn alternativene. En sparepakke, med redusert formuesskatt og økt satsing på AMS, BSU og IPA, legger til rette for at sparing blir mer attraktivt. På en positiv måte legger dette til rette for økt sparing i samfunnet, noe som er ønskelig med dagens høye aktivitetsnivå i Norge. For bedriftene innebærer Høyres budsjettalternativ stabile rammevilkår. Dessverre er det slik at spesielt de små og mellomstore bedriftene blir urimelig hardt rammet av regjeringene Jagland og Bondeviks budsjettforslag. Uendret verdsetting av aksjer for formuesskatteformål og ikke minst uendret arbeidsgiveransvar for sykelønn er viktig for et levedyktig næringsliv. Fremover vil Høyre arbeide for ytterligere bedrede vilkår for næringslivet og være kompromissløse for å reversere de forverringer sentrumspartienes justerte budsjett innebærer for små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår økt satsing på flere offentlige kjerneområder. Høyre foreslår som eneste parti økte veiinvesteringer i tråd med stortingsflertallets innstilling til Norsk veg- og vegtrafikkplan. Veiutbygging er kort og godt god distriktspolitikk, god helsepolitikk og god næringspolitikk. Videre foreslår Høyre innføring av kontantstøtte for årskullet 1-2 år, for familier som ikke benytter barnehageplass. Kontantstøtte gir tiden tilbake til familiene, og gir den enkelte større mulighet til å velge den løsning som er best for den enkelte, enten dette er full barnehageplass, deltidsbarnehage, å være hjemme sammen med barna i de første leveårene eller andre løsninger. For at denne fleksibiliteten skal oppnås, er det viktig at kontantstøtten over tid utformes på en riktig måte. Forslaget som nå er fremmet, er første skritt på veien.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår økt satsing på helse, med vekt på nasjonal kreftplan, kjøp av medisinsk utstyr, sterkere satsing på stykkprisfinansiering og utvidet operasjonskapasitet gjennom bruk av trygdepenger. Samtidig ønsker Høyre systemreformer i helsevesenet, slik at ressursene utnyttes på en mer effektiv måte, og gir mer helse igjen for hver krone.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker en styrking av politi- og lensmannsetaten. Dette er helt nødvendig for å gjenopprette tryggheten i samfunnet. Samtidig må en også arbeide for økt respekt for lov og orden på endre måter, blant annet gjennom satsing på familiene, skolen, samspillet mellom generasjoner og respekt for mennesker og verdier. Ved å føre en kamp på bred front mot kriminalitet vil Høyre skape et bedre samfunn. Høyre ønsker også å sikre at forsvarsevnen opprettholdes. Derfor foreslås et investeringsnivå i tråd med forsvarssjefens anbefaling, sammen med økte bevilgninger til øvelser og personell.

Disse medlemmer mener et godt offentlig tilbud på kjerneområdene ikke kan oppnås dersom det offentlige skal være engasjert på alle områder i samfunnet. Det offentlige må konsentrere virksomheten om sin prioriterte områder, og overlate de øvrige områder til enkeltmenneskene og markedet. Høyre foreslår derfor reduserte bevilgninger til en rekke offentlige formål. Videre foreslår Høyre økte inntekter, blant annet fra økt utbytte fra statlige aksjeselskaper. Gjennom dette ønsker Høyre dels å skjerpe kravene til selskapene, og dels å legge til rette for at evt. kapitalbehov hentes fra andre enn staten. Det kan ikke være en prioritert statlig oppgave å finansiere statlige selskapers ekspansjon i andre land.

Budsjettforståelsen med sentrumspartiene

Disse medlemmer viser til at Høyres kommentar i forhold til regjeringen Jaglands budsjettforslag var at det ikke var mye å gå på i forhold til stramheten i finanspolitikken. Samtidig ble det i regjeringen Jaglands budsjett foreslått en rekke næringslivsfiendtlige tiltak som kunne fått alvorlige følger for norsk næringsliv. Regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett innebar et noe mindre stramt finanspolitisk opplegg, ved at utgiftene ble økt med om lag 2 mrd. kroner mer enn skattene ble økt. Disse medlemmer viser til at det i dette også ligger endrete anslag for skatte- og avgiftsinntekter på -1,4 mrd. kroner, utenom satsendringer m.v. Samtidig fremmet regjeringen Bondevik forslag som til en viss grad reduserte virkningene av regjeringen Jaglands bedriftsfiendtlige pakke. Summen av regjeringene Jagland og Bondeviks skatte- og avgiftsøkninger innebar imidlertid en historisk økning. For å oppnå en reallønnsøkning etter skatt innebar dette at de nominelle lønnstilleggene måtte være betydelig høyere enn ellers. Dette truet den økonomiske stabiliteten.

Disse medlemmer viser til at ved den budsjettforståelsen som nå foreligger vil det bli en reduksjon i skatter og avgifter på 2,8 mrd. kroner for 1998. Dette innebærer en lettelse på 800 millioner kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Videre vil det gjennom den budsjettforståelse som foreligger bli en økning i utgiftene på om lag 0,55 mrd. kroner, utover forslaget fra regjeringen Bondevik. Dette dekkes inn gjennom økte inntekter og kutt i offentlige utgifter på snaut 3 mrd. kroner. Samlet sett innebærer den budsjettforståelse som nå foreligger at stramheten i budsjettet svekkes med snaut 400 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik. Disse medlemmer viser til at Høyre i samtalene med sentrumspartiene la vekt på at skattereduksjonene som Høyre krevde for vanlige folk, måtte dekkes inn gjennom reelle kutt, og at Høyre fikk gjennomslag for dette. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at Fremskrittspartiet ikke har samme syn som Høyre på behovet for en stram finanspolitikk, og derfor ikke la vekt på dette i forhandlingene dette partiet hadde med sentrumspartiene. Disse medlemmer konstaterer at kuttforslagene som tilsynelatende dekker inn denne delen av budsjettforståelsen ikke fullt ut innebærer reelle, aktivitetsreduserende tiltak. Tar en hensyn til enkelte slike « luftkutt » innebærer den budsjettforståelse som er oppnådd en svekkelse av stramheten i budsjettet i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag.

Disse medlemmer viser til at budsjettforståelsen samtidig innebærer ytterligere en oppretting av vilkårene for næringslivet, samt skatte- og avgiftslettelser som blant annet gir rom for et moderat lønnsoppgjør. Samlet sett er det derfor Høyres vurdering at budsjettforståelsen gir et budsjett som kan godtas. Alternativet, som var å stemme for regjeringen Jaglands forslag, var ikke aktuelt blant annet på grunn av de mange næringslivsfiendtlige forslagene. Det må imidlertid understrekes at Høyres primære budsjettalternativ er langt unna den budsjettforståelse som nå foreligger, og at Høyre primært ønsker et strammere budsjett.

Disse medlemmer noterer seg at Arbeiderpartiet karakterisere den budsjettforståelse som er oppnådd som et uansvarlig budsjett. Disse medlemmer er forundret over denne påstanden fra et parti som foreslo tiltak som ville brukket ryggraden for næringslivet, spesielt for de små og mellomstore bedriftene. Arbeiderpartiet foreslo å øke bedriftenes sykelønnskostnader med 50 %. Videre foreslo Arbeiderpartiet mer enn en tredobling av verdsettingen av ikke-børsnoterte aksjer for skatteformål. Arbeiderpartiet foreslo også endringer i delingsmodellen og rederiskatten, noen måneder etter at et stortingsflertall hadde vedtatt helt nødvendige lempninger. I tillegg til de negative virkningene dette ville fått for de små og mellomstore bedriftene, viser dette Arbeiderpartiets maktarroganse.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de enkelte politikkområder.

13.5 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, vil framholde:

13.5.1 Barn og unge først

Barn og unge er viktigere enn olje. Derfor gjennomførte Sosialistisk Venstreparti i høst en valgkamp med hovedparolen barn og unge først. Det følger dette medlem opp i dette alternative statsbudsjettet som viser Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer for 1998. Sosialistisk Venstreparti setter barn og unge i fokus på mange ulike budsjettområder og satser på framtidsretta investeringer som gir barn og unge en tryggere framtid. Spesielt satser Sosialistisk Venstreparti på å ruste opp skolen.

13.5.2 Budsjettforliket mellom sentrum og Fremskrittspartiet og Høyre

Dette medlem mener budsjettforliket mellom regjeringen Bondevik og Fremskrittspartiet og Høyre bringer budsjettet i feil retning - til høyre. Spesielt gjelder dette mange av de skatte- og avgiftsforslagene som forliket er omforent om: Det legges opp til:

-	Fortsatt «millionærrabatt» i skatten ved at 65 %-regelen delvis opprettholdes som en 80 %-regel.

-	Aksjerabatten i formuesskaten for ikke-børsnoterte aksjer settes til 65 %. Dette kommer de med høye formuer til gode, gir muligheter for fortsatt omgåelse av formuesskatten og gir store tapte skatteinntekter - ikke minst for kommunesektoren.

-	Det gis store lettelser i delingsmodellen som vil komme mange høytlønnede til gode.

Det legges opp til store lettelser i bilavgiftene - ikke minst for svært dyre biler som bare en spesielt kjøpesterk gruppe vil nye godt av. Dette står i skarp kontrast til at f.eks. grensen for fradrag mellom hjem og arbeidssted økes med 1.000 kroner, noe som vil gi en generell skatteøkning for mange.

-	Det legges opp til skatteskjerpelser for grupper med lave inntekter og formuer ved at særfradraget for pensjonister og bunnfradragene i formuesskaten reduseres.

-	Skattefritaket for rederiene videreføres.

-	Det legges ikke opp til noen lettelser i bunn for grupper med lave inntekter.

Dette medlem mener at både forliket og det opprinnelige forslaget fra regjeringen Bondevik står i kontrast til intensjonene i det politiske grunnlaget for regjeringen Bondevik. Der heter det f.eks. at: «En sentrumsregjering vil søke å motvirke utviklingen i retning av større forskjeller i økonomiske levekår ... . Skattepolitikken skal brukes til omfordeling». Dette medlem viser til at det er det motsatte som skjer gjennom forliket - bl.a. som en følge av forslagene som er beskrevet i strekpunktene ovenfor.

Dette medlem er skuffet over at kommunesektoren får reduserte inntekter neste år. Kommunesektoren vil tape store inntekter på mange av de forslagene som forliket omfatter. Når det heller ikke kommer noen satsing på kommunene gjennom øremerkede tilskudd, mener dette medlem at kommuneøkonomien vil bli forverret neste år - selv fra det nivået regjeringen Jagland la opp til.

Dette medlem registrerer også at budsjettet ikke inkluderer noen satsing på miljø- eller skolesektoren. Dette medlem viser til at det ligger en rekke føringer på disse områdene i det politiske grunnlagsdokumentet fra regjeringen Bondevik som ikke en gang forsøksvis er fulgt opp hverken i Regjeringens opprinnelige forslag eller i budsjettforliket.

Dette medlem viser til at budsjettforliket har to satsingsområder: Kontantstøtte og minstepensjoner. Dette medlem er enig i forslaget om å øke minstepensjonen med 1.000 kroner i måneden neste år, men går i mot forslaget om kontantstøtte. Dette medlem viser til at begge disse forslagene vil få økt budsjettvirkning i årene som kommer. Fra og med 1999 vil det være behov for å finansiere disse ordningene fullt ut. Dette innebærer at inntektene må hentes et sted fra. Dette medlem viser til at det ikke ligger noen føringer fra flertallet for hvordan dette skal skje.

Dette medlem er kritisk til de såkalte inndekningsforslagene som er foreslått fra regjeringen Bondevik og Fremskrittspartiet og Høyre. Dette medlem mener at den utbyttepolitikken det legges opp til i forhold til viktige statsselskaper er uholdbar - det gir selskapene meget uforutsigbare forhold på eiersiden og truer sentrale deler av norsk distriktspolitikk. Dette medlem kan heller ikke se at forslag om kutt f.eks. i ymseposten er noen reell inndekning. Dette medlem mener det er uheldig at man i siste runde har funnet store ubrukte midler som skulle vært brukt på arbeidsmarkedstiltak. Dette medlem mener det både er rom og behov for å øke både den kvalitative og kvantitative innsatsen på dette området. Dette medlem legger til grunn at denne finansieringsmetoden ikke representerer noen reell inndekning, og vil vise til det underliggende utgiftsbehovet som vil følge i årene som kommer av innføringen av kontantstøtte og økte minstepensjoner.

13.5.3 Satsing på skole og utdanning

Situasjonen i dagens skole-Norge er langt fra tilfredsstillende. Forskjellene fra kommune til kommune er store. De totale utgiftene kommunene bruker pr. elev - alt inkludert - varierer fra ca 30.000 kroner til mer enn 100.000 kroner. Dette fører til en uheldig utvikling der hvor du bor kan bli utslagsgivende på kvaliteten i undervisningen.

Mange opplever et gap i standard på hva de møter i privat sektor og i den offentlige skolen. Mens private forretningsbygg og kjøpesentra lyser av velstand, er inneklima, standarden på bygningsmassen og kvaliteten på undervisningsmateriellet ikke egnet til å fremme topp kunnskap i mange skoler. Sosialistisk Venstreparti vil tette dette gapet ved å satse på investeringer i inneklima, opprustning av skolebygg og utearealer, informasjonsteknologi, undervisningsmateriell og - ikke minst - etterutdanning for lærere. Uten velkvalifiserte lærere, hjelper det lite med moderne utstyr og høy materiell standard. Sosialistisk Venstreparti foreslår bl.a.

-	600 mill. kroner til opprustning av grunnskolen og tilskudd til skolebøker.

-	Tre ukers etterutdanning for lærere i grunn- og videregående skole.

-	Opptrapping av IT-investeringene i skolen. Det bevilges 200 mill. kroner.

-	Gratis utlån av skolebøker i videregående skole.

-	Behovsprøvd fullstipendiering av borteboende elever i den videregående skolen.

-	Fjerning av egenandelene for leirskoleopphold og ekskursjoner. Det bevilges 100 mill. kroner.

-	Lavere studierente (4 %) og økt stipendandel (31 %)

13.5.4 Etterutdanning - to reformer i påvente av den store

Sosialistisk Venstreparti fremmet i 1995 forslag i Stortinget om lovfestet rett til etter- og videreutdanning. Dette forslaget la grunnlaget for den politiske prosessen som senere har pågått. Et viktig premiss var at rettigheten til å lære hele livet skulle lovfestes. Dette har også Buer-utvalget som nylig la fram en utredning om spørsmålet foreslått, dog uten at rettigheten til lønn var med. For dette medlem er både lønnsspørsmålet og at man kan bruke inntil 10 % av arbeidstida viktige premisser i neste århundres store arbeidsliv og utdanningsreform. Sosialistisk Venstreparti vil derfor forsatt prioritere tiltak for å gi hele folket muligheten til å lære hele livet.

Lærerne først

Sosialistisk Venstreparti mener at lærerne skal kunne få 12 ukers etterutdanning, i løpet av neste 4 års-periode. Dette er nødvendig for at lærerne skal ha muligheten til å være faglig oppdatert. Endringer i lærerrollen og nye læreplaner både i videregående skole og grunnskolen gjør at dette må få høyest prioritet. Dette medlem foreslår derfor at alle lærere i grunn og videregående skole skal få muligheten til å starte på dette i 1998, og avsetter 680 mill. kroner til dette på neste års budsjett.

Arbeidsgiveravgiftsfritak for etter- og videreutdanning

Mange arbeidsgivere har hverken råd eller tid til å sende sine ansatte på etterutdanning, selv om de vet at dette er nødvendig for virksomheten. Sosialistisk Venstreparti foreslår at arbeidsgivere som gir sine ansatte mulighet til kompetansegivende etterutdanning skal slippe å betale arbeidsgiveravgift i den perioden de ansatte er på opplæring med lønn. Dette vil være en positivt måte å møte virksomhetenes kompetansebehov på, samtidig som det vil være en inspirasjon til å gi ansatte muligheten til faglig fornyelse. Dette vil videre være et godt tiltak for å forberede grunnen for en mer omfattende reform for en lovfestet rett til etter og videreutdanning. Sosialistisk Venstreparti setter av 1 milliard kroner til dette tiltaket.

13.5.5 Reduserte forskjeller

Sosialistisk Venstreparti har i en rapport framlagt i mai i år grundig dokumentert at forskjellene i Norge er økende. De ca 10 % rikeste trekker ifra, mens et mindretall på ca 10 %sakker akterut når det gjelder levekår. Dokumentasjonen over utviklingstrekkene i forskjells-Norge er mer en god nok til å sette i verk de tiltakene som må til for å snu denne utviklingen.

Sosialistisk Venstreparti legger i dette budsjettet fram en rekke konkrete forslag. Det foreslås bl.a.:

Rettferdig beskatning der det innføres 28 % beskatning på aksjeutbytte, som ifølge Statistisk Sentralbyrå (Økonomiske analyser 5/97) er den viktigste årsaken til at de 10 % rikeste trekker ifra. Sosialistisk Venstreparti foreslår også å innføre en spekulasjonsavgift på annenhånds omsetning av aksjer på 1 %

Omfattende tiltak for å løfte de med svak økonomi. Gjennom skattesystemet ved lettelser i bunn; direkte bl.a. ved å gi minstepensjonistene 1.000 kroner mer i måneden, redusere egenbetalingen på sentrale helsetjenester og bedre studiefinansieringen. I tillegg foreslås det omfattende boligtiltak gjennom Husbanken og 1.000 nye studentboliger.

Økt frikortgrense for ungdom

Sosialistisk Venstreparti mener det er helt urimelig at skoleungdom skal betale skatt av inntekter helt ned til beløp over 18.199 kroner. Derfor foreslår vi i dette budsjettet å gi ungdom med kvelds- eller sommerjobber et håndslag ved å heve frikortgrensen med 10.000 kroner til 28.199 kroner.

Selvstendige rettigheter til fødselspenger for fedre

Sosialistisk Venstreparti foreslår i dette budsjettet å innføre selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre. Dette medlem går inn for en ordning der far får egen rett til fødselspenger dersom mor etter fødselen går ut i arbeid eller påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid. Basert på et anslag om at 5.000 fedre tar 12 uker hver, vil dette koste omlag 200 mill. kroner i 1998.

13.5.6 En aktiv miljøpolitikk

Sosialistisk Venstreparti går inn for en langt mer aktiv miljøpolitikk enn den « full gass »-politikken den forrige regjeringen la opp til, og det skuffende nivået regjeringen Bondevik har lagt seg på i sitt budsjettforslag. Sosialistisk Venstreparti går inn for en helt annen satsing på ny, ren energi og energiøkonomisering. En del av oljefondet foreslås satt inn på et energifond som skal fremme forskning og utvikling av alternative, fornybare energikilder og teknologi.

Sosialistisk Venstreparti mener mange av de store problemene NSB har slitt med skyldes et stort etterslep av manglende investeringer i kjørevei og materiell over mange år. Det foreslås derfor i dette budsjettet å trappe opp investeringstempoet i jernbanen kraftig slik at denne kan framstå som et konkurransedyktig og effektivt transportmiddel. Et vel fungerende kollektivtilbud i, og rundt, storbyene er en forutsetning for å redusere luftforurensingen som gir mange barn astma- og allergiproblemer. Sosialistisk Venstreparti ser også sikring og utbedring av skoleveier som en helt sentral og prioritert oppgave. Sosialistisk Venstreparti foreslår bl.a. at:

-	Det opprettes et eget forskningsprogram for fornybar energi på 1 mrd. kroner.

-	Det bevilges betydelige midler til opprustning av inneklimaet i skoler, og enøk-investeringer i bygg bevilges med 200 mill. kroner.

-	Det bevilges 200 mill. kroner til kommunale avløpstiltak.

-	Investeringene i jernbanen trappes kraftig opp. Det bevilges i overkant av 1 mrd. kroner.

-	På veisektoren prioriteres sikring av skoleveier.

13.5.7 Alternativ oljeøkonomi

Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er lagt opp slik at de bevilgningsøkningene det er funnet rom til på driftssiden til utdanning, miljø, helse, eldreomsorg, løft for de med dårlig økonomi etc. er finansiert gjennom kutt på en del budsjettområder og ved å hente inn penger gjennom å trekke inn kjøpekraft fra de ca 10 % rikeste. Sosialistisk Venstreparti foreslår ikke å bruke « oljepenger » til økning av minstepensjonen. Deres materielle situasjon skal ikke avhenge av dollarkurs og oljepris. Dette løftet må de rikeste i Norge bidra til å finansiere.

På investeringssiden mener Sosialistisk Venstreparti det er mulig å spare ansvarlig ved å investere mer i viktig realkapital. En langsiktig satsing på kompetanse og miljøomstilling vil gi et mer produktivt samfunn for dagens barn og unge, og kommende generasjoner. Gjennom fornuftige investeringer øker vi tilbudssiden i økonomien og legger grunnlaget for høyere produktivitet i framtida. Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere oljeavhengigheten gjennom kutt i investeringer i petroleumssektoren og økning av investeringene i fastlands-Norge, bl.a. i utdanning og alternativ energi. Dette medlem mener at en slik vridning er en forutsetning for å skape et bærekraftig samfunn.

13.5.8 Sosialistisk Venstreparti setter barn og unge først

Sosialistisk Venstreparti legger i dette alternative budsjettet et helhetlig alternativ som setter barn og unge først. Det gjøres ved å fremme en rekke forslag under mange budsjettområder som bedrer barn og unges hverdag.

Skolen

Skolen er en svært viktig arena for barn og unge. Sosialistisk Venstreparti mener skolen er sulteforet, og at forskjellene i skole-Norge er alt for store. Dette medlem fremmer en rekke forslag som vil redusere forskjellene, og øke kvaliteten på undervisningen slik at vi kan skape verdens beste skole i Norge. Sosialistisk Venstreparti foreslår bl.a.:

-	En kraftig opprustning av skolebygg, inneklima og utemiljø. Det bevilges 415 mill. kroner direkte, og det opprettes et fond for energiforskning som også vil komme skolene til gode.

-	Statlige bevilgninger til IT-investeringer i skolen - 200 mill. kroner i 1998.

-	Behovsprøvd fullstipendiering av borteboende elever i videregående skole.

-	Det etableres en ordning med gratis utlån av skolebøker for elever i videregående skole. Det bevilges 260 mill. kroner til dette for 1998.

-	Egenbetalingen for leirskoleopphold fjernes. Det bevilges 100 mill. kroner til dette.

-	Satsing på etterutdanning for lærerne - tre uker for lærerne i grunn- og videregående skole neste år, 12 uker i løpet av fireårsperioden.

-	På sikt skal elevtallet senkes til 20 pr. klasse. Sosialistisk Venstreparti vil fremme forslag om en plan for dette i forbindelse med opplæringsloven.

Barnevern og barne- og ungdomsarbeid

Barnevernet har sterkt behov for en styrking - både ressurs- og personellmessig - for å kunne drive et helhetlig arbeid. Dette arbeidet må drives både på forebyggingssiden og i forhold til barn og ungdom som allerede har problemer. Barnevernet skal fungere til barn og ungdoms beste. Vi ser i dag at barnevernet, særlig i de store byene, sliter med mange problemer. «Mappebarna» fra noen år tilbake er nå i ferd med å bli et problem igjen.

Forebyggende barne- og ungdomsarbeid er viktig. Fritidsaktiviteter og kultur er avgjørende for barn og ungdoms livskvalitet. Sosialistisk Venstreparti vil satse på bevilgningene til denne sektoren. Det er viktig å satse på tiltak der ungdom selv bidrar aktivt. Eksempler på dette kan være ungdomspatruljer i bydeler, der ungdom snakker med ungdom. Samarbeidet mellom barn/ungdom og utekontakt, politi, miljøarbeidere og andre lokale nettverk bør være et viktig satsingsområde. Styrking av barne- og ungdomsorganisasjonene er en prioritert oppgave for Sosialistisk Venstreparti. Sosialistisk Venstreparti foreslår:

-	Det bevilges 40 mill. kroner ekstra til tiltak i barne- og ungdomsvernet.

-	Det bevilges 15 mill. kroner ekstra til barne- og ungdomstiltak.

-	Det rusforebyggende arbeidet som ungdom selv driver skal styrkes. Ungdom når best fram til ungdom.

Barne- og ungdomspsykiatri

Barne- og ungdomspsykiatrien er et stort forsømt område innen psykiatrien. Hver femte legestilling står ubesatt, og i større byer står det til enhver tid 50 til 100 barn i institusjonskø. 50.000 barn under 18 år er i dag alvorlig syke og trenger spesialistbehandling. Sosialistisk Venstreparti foreslår å styrke dette arbeidet betraktelig i dette budsjettet:

-	Det bevilges 5 mill. kroner til regionsentra for barne- og ungdomspsykiatri.

-	Det bevilges 50 mill. kroner til psykisk helsevern for barn og ungdom.

-	Psykisk helsevern gjennom kommuner og fylker styrkes med 240 mill. kroner.

-	Det bevilges 10 mill. kroner til brukerorganisasjonene.

Boliger for ungdom

Ungdom er i stor grad tapere på boligmarkedet. Leieprisene i Oslo er blant de høyeste i Europa. Noen viktige utviklingstrekk i dagens boligmarked er:

-	Det er alt for få utleieboliger i de store utdanningsbyene.

-	Ungdom bor lengre hjemme enn tidligere.

-	Husholdninger med lave inntekter taper på boligmarkedet. De har små boliger og høye utgifter i forhold til inntekten.

-	Når en stigende andel av inntekten til lavinntektsgrupper blir bundet opp i bolig, er konsekvensen skjevere fordeling.

Sosialistisk Venstreparti vil senke terskelen for å komme seg inn på boligmarkedet, først og fremst for ungdom, gjennom tiltak i dette budsjettet. Sosialistisk Venstreparti foreslår som strakstiltak:

-	Det bevilges 300 mill. kroner til boligtiltak for ungdom. Tilskuddsprosenten til utleieboliger økes fra 30 % til 40 %

-	Husbankens rammer utvides med 500 mill. kroner.

-	Det bygges 1.000 nye studentboliger neste år.

Boligprogram for unge uføre

Mange unge blir på alders- og sykehjem i årevis. Innen utgangen av 1998 må alle disse ha fått tilbud om tilpasset egen bolig. Tilskuddet til etablering av tilpassede boliger er økt til 600.000 kroner. Likevel stopper utflyttingen opp. Sosialistisk Venstreparti foreslår:

-	Det bevilges 20 mill. kroner til drift av slike boliger. Regjeringen må komme tilbake med en helhetlig plan for finansiering, drift og tidsfrister så snart som mulig.

Studenter og studentøkonomi

Sosialistisk Venstreparti gjennomfører med dette budsjettet en sterk satsing på utdanning. I dette inngår flere studieplasser og en bedre studentøkonomi. Sosialistisk Venstreparti foreslår:

-	1.500 nye studieplasser i høyskolen.

-	Studierenta ned til 4 % og stipendandelen opp til 31 % i dette budsjettet, med en opptrappingsplan til 40 % i løpet av fireårsperioden.

-	50 mill. kroner til nye hovedfagsplasser.

Barn og miljø

Mange barn har i dag astma og allergiplager som følge av dårlig luftkvalitet. Sosialistisk Venstreparti satser stort på en miljøpolitisk omlegging i retning av mindre biltrafikk og økt kollektivbruk. Dette vil være et viktig miljøtiltak ikke minst for barn med astma og allergiplager. Trafikksikkerheten er langt fra tilfredsstillende for barn med en usikker skoleveg. Sosialistisk Venstreparti foreslår å utbedre disse veiene. Viktige miljøtiltak i dette budsjettet er:

-	Omlegging av samferdselspolitikken fra vei til bane.

-	Økt satsing på sikring av skoleveier.

Barn, barnehager - økt valgfrihet for småbarnsforeldre

Mange kommuner har lagt ned barnehageplasser i løpet av 1997. Samtidig står 1-3-åringer i ventekø på barnehageplass. Kommunale og private barnehager har sett seg nødt til å øke foreldrebetalingen så mye at en del foreldre ikke har råd til å ha barna sine i barnehage.

Tilbudet om deltidsplasser i barnehager har blitt betydelig redusert i mange kommuner i løpet av de siste årene. Det betyr at mange foreldre som ønsker barnehageplass for sine barn i noen timer pr. dag ikke har mulighet til å velge dette - hvis de ikke samtidig er villige til å betale full oppholdsbetaling. Sosialistisk Venstreparti ønsker større mulighet til fleksible oppholdstider i barnehager og større mulighet til at foreldre kan redusere sin egen arbeidstid. Høye oppholdsbetalinger i barnehagene er en bit av familieøkonomien som hindrer dette:

-	Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor at driftstilskuddet og omstillingstilskuddet økes med til sammen 590 mill. kroner for at oppholdbetalingen skal reduseres og for å utvikle flere deltidstilbud i barnehagene.

13.5.9 Ansvarlig sparing: Ikke alle egg i aksjekurven

Sosialistisk Venstreparti mener det er en feil prioritering å pumpe opp oljen hurtigst mulig, for så å plassere pengene i utenlandske aksjer eller andre verdipapirer. Rent økonomisk vil det være rasjonelt å skru ned tempoet og således sende ut et prissignal i et følsomt marked. Ved å la en større del av oljen ligge under havbunnen vil utvinningen av denne kunne skje mer effektivt i framtiden som en følge av ny teknologi og nye produksjonsmetoder. Sosialistisk Venstreparti går inn for redusert oljeutvinning gjennom å skru ned investeringstempoet, og således spare en større andel av oljeformuen under havbunnen.

På tross av redusert oljeutvinningstempo blir Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett bli gjort opp med et stort overskudd - 2,7 mrd. kroner lavere enn opprinnelig foreslått av regjeringen Jagland, men med en sterkere balanse enn budsjettforliket. Sosialistisk Venstreparti mener at langsiktige investeringer representerer et alternativ til finansplasseringer utenlands.

Satsing på fellesskapet eller privat rikdom

Regjeringen Jaglands og regjeringen Bondeviks budsjettforslag fortsetter trenden fra de siste årene med å vri forbruket fra offentlig til privat sektor. Når det gjelder fare for prisstigning representerer den kraftige veksten i privat forbruk en langt større trussel enn å satse bevisst på f.eks. skole og helse over offentlige budsjetter. Budsjettforslaget for 1998 legger opp til dobbelt så stor vekst i privat som i offentlig forbruk. Det private forbruket antas å øke med 3,2 %, mens veksten i offentlig konsum blir 1,6 %. Dermed fortsetter nedgangen i den offentlige andelen av økonomien:

1992	1996	1997	1998
52 %	45,5 %	44,1 %	43 %

I tillegg til at hoveddelen av det økte konsumet kommer i privat sektor, legger petroleumssektoren beslag på store ressurser. Ved å opprettholde et svært høyt investeringsnivå i oljevirksomheten, fører det til at det ikke blir rom for å kanalisere nok ressurser dit de virkelig trengs: I helsesektoren, utdanningssektoren og til en mer bærekraftig og fornybar energisektor. Sosialistisk Venstreparti tar i dette budsjettet de første skrittene for å snu denne utviklingen. Først og fremst gjennom å redusere investeringsaktiviteten i petroleumssektoren, og øke den på viktige områder i fastlands-Norge.

To tredeler av Norges nasjonalformue er menneskelig arbeidskraft. Vår samlede kompetanse og kunnskap vil være avgjørende for norsk økonomis konkurransekraft i framtiden. Derfor er det lite framtidsrettet å legge alle oljekronene i aksjekurven, samtidig som dårlig inneklima i skolen gir et dårlig læringsmiljø, læremidlene ikke er moderne og oppdatert og framtidens arbeidskraft som skal håndtere raske omskiftninger og datarevolusjon ikke har nødvendig tilgang på informasjonsteknologi i skolen. Å satse bevisst på kunnskap og kompetanse handler om å foredle og oppdatere vår viktigste nasjonalformue.

Ansvarlig politikk for kommende generasjoner

Det avgjørende for kommende generasjoner er at de ikke pålegges store og meningsløse utgifter fordi dagens generasjon har utsatt nødvendig omstilling fra ikke-fornybar til fornybar energi og fordi nødvendige miljøinvesteringer ikke er gjennomført. Det er ikke ansvarlig politikk å utsette omstillinger og investeringer som kan spare utgifter i framtiden. Derimot er det ansvarlig politikk å satse på energiøkonomisering og alternativ energi som også kan bygge opp kompetanse og kommersiell virksomhet i privat sektor. Dette gir en tryggere framtid enn å plassere alle oljekronene i utenlandske verdipapirer.

Tidligere statsminister Kåre Willoch har også kommet til denne erkjennelsen etter at han forlot maktens korridorer. I sin bok « En ny miljøpolitikk » skriver han:

« ... hvis man tross alt skulle klare å legge en rimelig del av oljeinntektene til side, kan man ikke være sikker på at man klarer å bevare verdien av de finansielle reservene man bygger opp. Det har hendt før at store formuer er blitt kraftig redusert gjennom inflasjon eller andre økonomiske ulykker. Ønsker om trygghet for at også efterkommerne får en rimelig andel av de nedarvede verdiene, tilsier at man sprer den økonomiske risikoen ved å ikke satse ensidig på finansielle reserver, men også lar noen reserver bli liggende under havbunnen, til disposisjon for senere slekter. »

Sosialistisk Venstreparti mener det er best både for miljøet og økonomien at en større andel av oljen blir liggende under havbunnen. I tillegg mener dette medlem at risikoen spres bedre dersom vi også satser på investeringer i viktig realkapital - ikke bare i finansielle plasseringer utenlands.

Virkninger for næringslivet av Sosialistisk Venstrepartis budsjett

Norsk økonomi og næringspolitikk er preget av kortsiktighet. I stedet for å satse på omstilling og forberedelse til en ny, grønnere kunnskapsøkonomi, som vi allerede ser klare internasjonale tendenser til, baserer vi store deler av næringspolitikken på en ensidig satsing på den svarte oljeøkonomien. De investeringsbeslutningene, og den FoU-innsatsen, vi sår i dag skal vi høste av om noen år. Dagens beslutninger vil danne grunnlaget for næringsstruktur og sysselsetting langt inn i neste årtusen. Sosialistisk Venstreparti vil møte denne utfordringen offensivt ved å satse på en grønn omstilling. Noen av de viktigste tiltakene for næringslivet er:

-	Oppbygging av et fond for alternativ energi og energiøkonomisering. Dette er framtidens vekstområder på energisektoren. Dersom norsk næringsliv skal nå fram i konkurransen, må vi begynne satsingen nå.

-	Økt satsing på forsknings- og utviklingskontrakter med 50 mill. kroner.

-	Økte IT-investeringer i skolen.

-	Bortfall av arbeidsgiveravgift for ansatte som tar kompetansegivende etterutdanning.

-	Ikke økt arbeidsgiveransvar for sykelønnen. Dette utgjør mer enn 1 mrd. kroner.

Økt bygge- og anleggsvirksomhet innenfor områder som utdanning, bolig og samferdsel (jernbane og kollektivtrafikk). Vi står i en situasjon der store anlegg som ny hovedflyplass snart er ferdigstilt slik at det vil bli rom for ny aktivitet. Sosialistisk Venstreparti ser en jevn investeringsaktivitet som viktig.

-	En kraftig opptrapping av satsingen på skole- og utdanningssystemet.

-	Økt risiko og klarere distriktsprofil i SND.

-	Oppbygging av et eget fond for fornying av kystfiskeflåten.

Sosialistisk Venstreparti vil gå imot statlig salg av bankaksjer. Rent økonomisk betraktet er dette en god formuesplassering for staten. Gjennom salg av aksjer i DNB, Fokus og Kreditkassen i 1995 og 1996, har staten tapt flere milliarder kroner i forhold til dagens aksjekurser.

13.5.10 Satsing på kunnskap og kompetanse

Norges desidert viktigste ressurs er den menneskelige kapitalen - kunnskapen og kompetansen til hver enkelt av oss. Verdien av den menneskelige kapitalen utgjør 2/3 av nasjonalformuen. Det er kunnskapen - ikke oljen - vi skal leve av i framtida. Nasjonens formue vil forringes uten en planmessig satsing på utdanning.

Et løft for grunnskolen

Vi har fått en utvikling med stadig flere elever som får tilført stadig færre ressurser. Dette fører til store forskjeller i skolen og et dårligere læringstilbud. Det er et stort paradoks at de flotteste byggene i Norge er private næringsbygg - bygg med air-condition, utsmykking og gode arbeidsforhold for de som jobber i dem - mens mange skoler er dårlig vedlikeholdt, har dårlig inneklima og kritikkverdige arbeidsforhold for de som skal lære og jobbe der. Sosialistisk Venstreparti forslår derfor å øke bevilgningene til investeringer i inneklima, skolebygg/utearealer og lærebøker med totalt 595 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti vil bedre lærernes arbeidsforhold og gi de en etterutdanning som er et moderne kunnskapssamfunn verdig. Uansett hvordan skolen ser ut er det til syvende og sist læreren som er viktigst. Sosialistisk Venstreparti vil gi undervisningspersonalet 12 uker etterutdanning i løpet av fireårsperioden. Sosialistisk Venstreparti bevilger derfor 680 mill. kroner til kompetanseheving/etterutdanning på budsjettet for 1998.

Kjennskap til bruk av den nye informasjonsteknologien vil være helt sentralt framover. Elevene må derfor gjennom utdanningssystemet bli vant til å bruke den nye informasjonsteknologien. For å få til det trengs det oppdaterte maskiner i skolen. Alle elever må ha tilgang til datateknologi og alle skolebibliotek må knyttes til internett. Stortinget har allerede vedtatt at staten skal være medfinansierer til dette, derfor trengs det økte bevilgninger på området. Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til IT-utstyr med 200 mill. kroner.

Omfanget av egenbetaling i skolen er økende. Grunnskoleloven slår helt klart fast at grunnskolen er et av de områdene der det ikke er adgang til å kreve betaling. Dessverre er skoletilbudet blitt så dårlig mange steder at foreldrene ser seg nødt til å kjøpe nye bøker og andre læremidler til ungene sine. Hvis slik egenbetaling får gripe om seg, kan det undergrave et gratis og likeverdig skoletilbud. Siden de nye læreplanene fokuserer sterkt på prosjektarbeid og leirskoleopphold vil Sosialistisk Venstreparti bevilge 100 mill. kroner ekstra for å fjerne egenandelene her.

Sosialistisk Venstreparti mener et av de aller viktigste tiltakene i grunnskolen vil være å senke elevtallet. Dette vil gi lærerne bedre tid til hver enkelt elev, og dermed økt kvalitet på undervisningen. Sosialistisk Venstrepartis målsetting er på sikt et elevtak på 20. Vi bør begynne å ta de første skrittene nå. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå en plan for dette i forbindelse med Stortingets behandling av opplæringsloven.

Videregående skole

For mange i videregående skole beløper utgiftene til innkjøp av skolebøker seg opp til 4.000 - 5.000 kroner i året. Den økonomiske belastningen blir ekstra stor for mange familier fordi barnetrygden bare gis til fylte 16 år. Gjennomføringen av Reform 94 har gitt alle 16-19 åringer en lovfestet rett til videregående utdanning. Det er et viktig prinsipp at alle skal ha rett til å benytte seg av dette tilbudet, uavhengig av foreldrenes økonomi og inntekt. Sosialistisk Venstreparti vil derfor bevilge 260 mill. kroner til innføring av en utlånsordning av skolebøker for elever i den videregående skole.

Stortinget har vedtatt en gradvis opptrapping til fullstipendiering av borteboende elever i videregående opplæring. Sosialistisk Venstreparti vil følge opp dette i årets budsjett. Ingen skal behøve å ha studielån etter å ha tatt videregående opplæring. For å sikre reell rett til videregående opplæring må alle sikres et økonomisk grunnlag for å kunne ta videregående opplæring.

Høyere utdanning

Høyskolene har vært lite prioritert i flere år. Selv om høyskolene selv har tatt et krafttak for å ta imot nye studenter vil det også framover være behov for økt kapasitet innenfor endel fagområder. Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig med 1.500 nye studieplasser innen utdanningene førskolelærer, allmennlærer, sykepleier og annen helsepersonell og IT-ingeniører.

Norge satser mindre på forskning enn land det er naturlig å sammenlikne oss med. For et land som har ambisjoner om ikke bare å følge med, men å være i front på utvalgte områder i forskning og utvikling trengs det økt satsing på området. Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å bevilge tilstrekkelige midler til forskning for å opprettholde og utvikle forskningsmiljøer av høy internasjonal standard ved universiteter, høgskoler og ved et bredt spekter av forskningsinstitutter. Sosialistisk Venstreparti øker derfor bevilgningen til forskning med 50 mill. kroner.

Det er et betydelig behov for studentboliger blant studenter. Antallet søkere til studentboliger har økt betydelig den siste tiden og ventelistene blir stadig lengre. Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til bygging av studentboliger slik at det blir bygget 1.000 ekstra studentboliger neste år.

Arbeiderpartiet og Høyre har gått inn for markedsstyrt rente. Regjeringen Bondevik følger opp dette. I dag hvor renta er lav kan dette se ut som en god løsning. Men det gir ingen sikring i tider med renteoppgang. Etter Sosialistisk Venstrepartis mening skal renta, selv i tider med forholdsvis høy markedsrente, være lav. Utdanning er en ressurs, og samfunnet trenger utdannede mennesker. En politisk styrt lav rente er derfor en investering for framtida. Sosialistisk Venstreparti foreslår å senke renta på studielånet til 4 %. Samtidig går Sosialistisk Venstreparti inn for å gradvis øke stipendandelen til 40 % i fireårsperioden. På året budsjett vil Sosialistisk Venstreparti øke stipendandelen til 31 %

Hovedtall på skole og utdanning

-	Inneklima, opprustning av skolebygg etc.	415 mill. kroner
-	Tilskudd til lærebøker	180 mill. kroner
-	Etterutdanning for lærere	680 mill. kroner
-	Fjerning av egenbetaling for leirskoleopphold	100 mill. kroner
-	IT-utvikling	200 mill. kroner
-	Tilskudd til utstyr i vgs.	100 mill. kroner
-	Gratis utlån av skolebøker i vgs.	260 mill. kroner
-	Økt stipend for borteboende elever i vgs.	150 mill. kroner
-	1.500 nye studieplasser i høyskolen	100 mill. kroner
-	Drift, høyskolene	50 mill. kroner
-	Hovedfagsplasser	50 mill. kroner
-	Forskning	50 mill. kroner
-	Studentboliger	100 mill. kroner
-	Økt stipendandel og lavere rente (4 %)	500 mill. kroner

3.5.11 Forskjells-Norge - tiltak mot skjev fordeling

Hverken regjeringen Jaglands eller regjeringen Bondeviks budsjett er offensivt nok i forhold til behovet for å utjamne forskjellene. Det er positive forslag « på toppen » fra regjeringen Jagland (som er helt eller delvis trukket av regjeringen Bondevik) som å fjerne null-skatten for rederier og aksjerabatten ved verdsettelsen av formue. Det mangler imidlertid forslag til en mer rettferdig kapitalbeskatning, og - ikke minst - forslag for å løfte de med svakest økonomi. Tvert imot legges det for eksempel opp til økt skatt på sykdom gjennom høyere egenandeler.

På bakgrunn av retorikken i dokumentet som utgjør det politiske grunnlaget for sentrumsregjeringen, er Sosialistisk Venstrepart skuffet over budsjettet fra regjeringen Bondevik.

Inntektsfordelingen

De sist publiserte selvangivelsesregnskapstall fra Statistisk sentralbyrå viser at inntektene er skjevt fordelt i Norge. Ut i fra selvangivelsesstatistikken kan vi se at de 5 % rikeste i Norge legger beslag på nesten 1/5 av inntektene i samfunnet. I gjennomsnitt hadde disse 5 % en inntekt på 616.606 kroner hver. Til sammenlikning hadde de 25 % med lavest inntekter 5,3 % av inntektene. Tabellen under viser fordelingen på kvartiler (25 % inntektsintervaller, der 1. kvart er de 25 % med lavest inntekt og 4. kvart er fjerdedelen med høyest inntekter), og fra hvilken inntektskilde inntekten kommer.

Bruttoinntekt fordelt på kvartaler i prosent (1995)

	1. kvart	2. kvart	3. kvart	4. kvart	5 % rikeste
Bruttoinntekt	5,3	16,2	27,5	51	18,3
Lønn	2,9	10,3	30,9	55,9	15,9
Pensjoner/trygd	17,3	46,1	24,2	12,4	3,2
Næringsinntekt	1,9	9,1	18,4	70,6	38
Kapitalinntekter	4,3	11,2	13,8	70,7	51,6

(Kilde: SSB, US nr 12/97)

Tabellen inneholder mye informasjon om hvordan inntektene er fordelt, hvem som nyter godt av gunstige skatteregler etc. For eksempel viser tallene at de 5 % med de høysete inntektene mottar 51,6 % av alle kapitalinntekter. Disse inntekten er som kjent beskattet betydelig lavere enn lønnsinntekter.

Noen av de viktigste konklusjonene fra selvangivelsesstatistikken er:

-	Rangering av personer etter bruttoinntekt viser at de 25 % med lavest bruttoinntekt har 5,3 % av denne inntekten. De 25 % med høyest bruttoinntekt har 51 % av all bruttoinntekt.

-	De 5 % med de aller høyeste inntektene har 18,3 % av all inntekt. Til sammenlikning har de 50 % av befolkningen med lavest inntekter 21,5 % av inntekten.

-	Fjerdedelen med høyest bruttoinntekt har mer enn 70 % av alle kapitalinntekter. De mottar 97,1 % av alt aksjeutbytte og nesten halvparten av alle renteinntektene.

Den store urettferdigheten: kapitalskatten og aksjeutbytte

Den kraftige økningen vi har sett i utbetalt aksjeutbytte er en svært viktig kilde til skjev fordeling. Utbytte mottas som kjent skattefritt på mottakers hånd. I Økonomiske analyser 5/97 fra Statistisk sentralbyrå heter det følgende om dette:

« Det er altså særlig kapitalinntektene som har blitt mer ulikt fordelt på 1990-tallet, og det viser seg at det først og fremst er utviklingen i aksjeutbytte som har ført til at inntektsfordelingen har blitt mer ujevn. »

Utbetalt utbytte totalt og til husholdningene

	1993	1994	1995	1996
Totalt:	21,1	25,9	29,9	33,8
Husholdninger:	7,3	8,4	10,7	12,1^*

Tall i mrd. kr., * = anslag, forutsatt samme prosentviser vekst som i tot. utbytte

Sosialistisk Venstreparti foreslår i dette budsjettet å fjerne null-skatten for mottakere av aksjeutbytte, for å utjamne forskjellene.

Formuesfordelingen

Fordelingen av formue sier mye om hvordan fordelingen er. Størrelse og sammensetning av formuen innvirker direkte på husholdningenes levekår. Tallene levner ingen tvil om at formuen har blitt skjevere fordelt på 1990-tallet. De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet millionærer er fordoblet på 1990-tallet. Utviklingen i både realkapital og finanskapital viser at de rikeste blir rikere.

Formuesgruppe	1992	1995
1	0	0
2	0,1	0,1
3	0,5	0,6
4	1,3	1,2
5	2,4	2,1
6	4,0	3,5
7	6,7	5,7
8	11	9,5
9	18,4	16,9
10	55,3	60,0

(Kilde: Statistisk sentralbyrå)

-	De 10 % rikeste legger beslag på 60 % av brutto finansformue. Tilsvarende tall i 1989 var 49 %.

-	Antallet millionærer er mer enn fordoblet på 1990-tallet.

-	Som andel av befolkningen over 17 år, er antallet millionærer økt med 1,2 % fra 1990 til 1995.

-	Andelen med 0 i formue er omlag uendret fra 1992 til 1995 (ca 1,7 mill. personer).

Sosialistisk Venstreparti mener at en viktig årsak til at denne skjevfordelingen finner sted er å finne i skattesystemet. Dette medlem foreslår derfor en mer rettferdig beskatning i dette budsjettet.

Arbeidsmarkedet og yrkeshemmede

Det er gledelig at arbeidsledigheten synker, men det må ikke føre til at innsatsen overfor de som ikke har fått jobb blir mindre. Tiltak og formidling må holdes oppe, og ekstra oppmerksomhet og ressurser må settes inn overfor yrkeshemmede og folk med minoritetsbakgrunn. I Velferdsmeldingen ble det vedtatt å lage en handlingsplan for yrkeshemmede. Dette har hverken regjeringen Jagland eller regjeringen Bondevik fulgt opp. Sosialistisk Venstreparti vil øremerke 2 mill. kroner til en slik plan.

Sosialistisk Venstrepartis forslag for å utjamne forskjellene

-	Et rettferdig skattesystem der de 10 % rikeste bidrar etter evne gjennom skatt på aksjeutbytte og en liten spekulasjonsavgift på annenhånds omsetning av aksjer.

-	Økte bunnfradrag for å gi skattelette til de med lave inntekter

-	Redusert skatt på sykdom: stans i egenbetalingen på helsetjenester og legemidler.

-	Satsing på arbeidsmarkedstiltak for de med problemer på arbeidsmarkedet, ikke minst spesielle tiltak for yrkeshemmede.

-	Økt stipendandel for studenter.

-	Satsing på bolig for unge, både studentboliger og egne tiltak gjennom Husbanken.

-	Bostøttereglene endres slik at det blir lettere for unge å få støtte.

-	Det legges opp til økt satsing på allmennyttige leieboliger, og lavinnskuddsboliger. Nivået på etableringslån og tilskudd økes.

13.5.12 Miljøpolitikken

Budsjettforslagene fra regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik tar på ingen måte den kraftige utfordringen vi har i å legge om politikken i bærekraftig retning på alvor.

Fornybar energi og enøk

Sosialistisk Venstreparti er imot bygging av gasskraftverk, og vil i stedet utnytte det potensialet Norge har når det gjelder energiøkonomisering og fornybar energi. Dersom vi skal forhindre store globale klimaendringer som en følge av verdens energiforbruk, er det nødt til å skje en overgang fra ikke-fornybar energi og over til fornybare energikilder. I et klimaperspektiv er det mest interessante hvor raskt en slik overgang til fornybar energi må komme for å unngå uopprettelige skader på klimaet og i hvilken grad vi klarer å framskynde en slik overgang. En bærekraftig utvikling er avhengig av et bærekraftig energisystem, og Norge har en unik mulighet til å vise vei på dette området.

I dette budsjettet foreslår Sosialistisk Venstreparti å opprette et nasjonalt forskningsprogram for fornybar energi som samler alle aktivitetene på området i et felles organ. Det bevilges 1 mrd. kroner til dette forskningsprogrammet i 1998.

Sosialistisk Venstreparti har gjennom flere år foreslått å øke tilskuddene til konkrete enøk-investeringer. Slike investeringer er lønnsomme, og kostnadene er spart inn etter ganske får år. Tiltakene innebærer likevel en engangsinvestering som mange privatpersoner og bedrifter kvier seg for å ta. Derfor er det nødvendig med en offentlig innsats på for at enøk-tiltak faktisk skal bli gjennomført. Sosialistisk Venstreparti går inn for at det avsettes 200 mill. kroner til finansiering av konkrete enøk-tiltak i boliger, næringsliv og offentlige bygg.

Miljøfond

I regjeringen Jaglands budsjettforslag er det foreslått å bevilge 600 mill. kroner til Statens miljøfond. Dette er lagt opp som et lånefond. Sosialistisk Venstreparti har tidligere foreslått et liknende fond, men med en annen organisering. Sosialistisk Venstreparti foreslår at bevilgningene til fondet i utgangspunktet skal være tilskudd. Videre at det utarbeides klare retningslinjer for tildeling av midler med avtalefestet tilbakeføring dersom tiltaket blir økonomisk lønnsomt. Søknader til klimagassreduserende tiltak og andre miljøskadelige utslipp gis prioritet. Tiltak bør i enkeltsaker vurderes overført til forskningsprogrammet som er beskrevet ovenfor.

Miljøvern i kommunene

Miljøpolitikk skapes i stor grad lokalt. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å gjenopprette tilskuddet til miljøvernledere i kommunene. Å legge dette tilskuddet i rammeoverføringene betyr at miljøvernarbeidet må konkurrere med andre prioriterte oppgaver i kommunebudsjettene. Konsekvensen har vært at mange kommuner av økonomiske årsaker har måttet nedprioritere miljøarbeidet.

Sosialistisk Venstrepartis hovedtall på miljø- og energisektoren

-	Tilskudd til organisasjoner	18 mill. kroner
-	Miljøvern i kommunene	100 mill. kroner
-	Kalking	50 mill. kroner
-	Miljøvernforskning	30 mill. kroner
-	Statens naturoppsyn	10 mill. kroner
-	Diverse friluftstiltak og barskogvern	58 mill. kroner
-	Kommunale avløpstiltak	200 mill. kroner
-	Oppryddingstiltak	50 mill. kroner
-	Kulturminner	50 mill. kroner
-	Avfallsreduksjon, gjenvinning	50 mill. kroner
-	Akutt forurensing	20 mill. kroner
-	Miljøbyer	30 mill. kroner
-	Internasjonalt arbeid	100 mill. kroner
-	Opprustning av ledningsnettet	60 mill. kroner
-	Enøk i bygg	200 mill. kroner
-	Forskningsprogram for fornybar energi	1000

Samferdselspolitikken

Forslagene til statsbudsjett innebærer ingen endring av samferdselspolitikken i mer miljøvennlig retning i forhold til det forslaget som ble fremmet i Norsk veg- og vegtrafikkplan for 1998-2007 (NVVP), som Stortinget behandlet våren 1997. Heller ikke innebærer budsjettet noen styrking av arbeidet med sikring av barns skoleveg i forhold til det opplegget som ble presentert i NVVP.

Selv om det settes i gang få nye vegprosjekter, videreføres en rekke større prosjekter med betydelige miljøkonsekvenser, som Sosialistisk Venstreparti tidligere har stemt i mot. Dette gjelder bl.a ny E18 i Nordre Vestfold, Trekantsambandet Stord-Sveio-Bømlo og Oslofjordforbindelsen mellom Drøbak og Hurum. De totale investeringene på stam- og riksvegnettet i forslaget til budsjett er på knapt 6,1 mrd. kroner. Av dette utgjør vel 1,2 mrd. kroner bindinger på prosjekter Sosialistisk Venstreparti har gått i mot tidligere, og mer enn 600 mill. kroner er bundet til prosjekter Sosialistisk Venstreparti har foreslått kraftige reduksjoner i.

Regjeringen Jagland foreslår i budsjettet 100 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak på fylkesveger og kommunale veger (tidligere Aksjon Skoleveg). Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningene til fylkesveger med 125 mill. kroner, som i all hovedsak skal gå til tiltak for bedret trafikksikkerhet på de kommunale og fylkeskommunale skolevegene. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke bevilgningene til rassikring på riksvegene med 125 mill. kroner - midler som også i stor grad foreslås kanalisert til skoleveger.

Innenfor stam- og riksvegbudsjettet foreslår Sosialistisk Venstreparti omprioriteringer fra store stamvegprosjekter til kollektivtiltak og til riksveger i distriktene. Tilskuddet til kollektivtiltak i storbyene foreslås bl.a økt fra 125 til 285 mill. kroner i 1998.

Regjeringens forslag til jernbanebudsjett innebærer lavere ambisjoner enn i Norsk jernbaneplan 1998-2007 (NJP) som ble behandlet i Stortinget våren 1997. Forslaget til vedlikehold av linja ligger omlag 300 mill. kroner lavere enn det beløpet det var enighet om i NJP. Bevilgningene til tilpasning til bruk av krengetog ligger på beskjedne 57 mill. kroner, mot en ramme i Stortingets behandling av NJP på 1,6 mrd. kroner. Totalt foreslår Sosialistisk Venstreparti en økning i investeringene i linja fra vel 1,2 til 2,0 mrd. kroner - i tråd med Jernbaneverkets forslag til rammer i NJP.

Hovedtall for samferdselssektoren

Reduksjoner:

-	Reduserte investeringer i stamveger	450 mill. kroner
-	Reduksjoner i vegadministrasjon	50 mill. kroner

Påplussinger:

-	Økt storbytilskudd	160 mill. kroner
-	Gang- og sykkelveger, miljø- og kollektivtiltak	150 mill. kroner
-	Øvrige mindre riksvegprosjekt	140 mill. kroner
- Rassikring, skoleveger		125 mill. kroner
-	Tilskudd til fylkesveger, trafikksikkerh.tiltak skolev.	125 mill. kroner
-	Jernbaneverket, drift og vedlikehold av kjørevegen	300 mill. kroner
-	Jernbaneverket, invest. i linja,bl.a krengetogstilpasn.	780 mill. kroner
-	NSB BA, betaling for trafikktjenester	50 mill. kroner
-	Farleder, fiskerihavneanlegg	30 mill. kroner
-	Fyrtjenesten	25 mill.kroner

13.5.13 Kommuneøkonomien

Utviklingen i kommuneøkonomien de siste årene har gått i retning av kutt i de frie inntektene, og økte pålegg i form statlige reformer som må løses i kommune-Norge. Denne utviklingen fortsetter med regjeringen Jagland og regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett for 1998. Økningen i gebyrinntektene er også betydelig. Dette er egenbetaling som ofte rammer « flatt » uavhengig av folks inntekt.

Reduksjonen i de frie inntektene (skatt og rammeoverføringer) henger dårlig sammen med at kommunene har blitt pålagt mange nye og viktige oppgaver. Gjennom sin budsjettprioritering finner Sosialistisk Venstreparti rom til en betydelig satsing på kommune-Norge ut over det som ligger der fra Bondevik-regjeringens side. Denne prioriteringen handler også om på hvilken måte man prioriterer ressursene: økt privat rikdom eller satsing på viktige fellesskapsløsninger.

Sosialistisk Venstreparti går i mot kuttet i skattøre i dette alternative budsjettet, men vil komme nærmere tilbake til fordeling på skatt og rammeoverføringer i den videre budsjettbehandlingen. Sosialistisk Venstreparti går også i mot utvidelsen av arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen som utgjør 250 mill. kroner for kommunene.

Sosialistisk Venstrepartis hovedtall for kommune-Norge i 1998:

-	Mott kutt i skattøre for kommuner og fylker	4.500 mill. kroner
-	Mot utvidelse av arbeidsgiverperioden	250 mill. kroner
-	Bosetning av flyktninger/innvandrere	200 mill. kroner
-	Lokal næringsutvikling	50 mill. kroner
-	Regional næringsutvikling	10 mill. kroner
-	Nasjonale programmer for næringsutvikling	30 mill. kroner
-	Bolig og bomiljøtiltak	300 mill. kroner
-	Arbeidsmarked, tiltak etc.	110 mill. kroner
-	Barnehager	590 mill. kroner
-	Barne og ungdomsvern	40 mill. kroner
-	Barne og ungdomstiltak	15 mill. kroner
-	Skolen: inneklima, opprustning av skolebygg, IT etc.	1.000 mill. kroner
-	Kultur	150 mill. kroner
-	Sykehus	750 mill. kroner
-	Psykisk helsevern	255 mill. kroner
-	Miljøtiltak	480 mill. kroner
	Forsvar: omstilling for kommuner med redusert aktivitet	100 mill. kroner
	Totalt	8.830 mill. kroner

Mye av dette vil være investeringer på viktige områder som vil skape grunnlag for en kraftig forbedring i skolen, et bedre miljø og økt velferd for folk i sitt nærmiljø. Satsingen på kommunene vil også redusere behovet for å stadig øke gebyrer og egenbetaling på viktige tjenester. Ikke minst legger det grunnlaget for redusert foreldrebetaling i barnehagene.

De økte rammene kommunene får med Sosialistisk Venstrepartis opplegg gir rom for å kunne utløse øremerkede tilskudd både i forbindelse med eldrepakka og økt barnehageutbygging. Det vil også kompensere for trekk i rammene til fylkeskommunene i forbindelse med bruk av anbud og til å likestille tredelt turnus med helkontinuerlig skift, i tråd med forslag som Sosialistisk Venstreparti har lagt inn i Stortinget. Rammene gir også muligheter til å satse skikkelig på en sulteforet skolefritidsordning, og til å oppfylle vedtaket om musikkskoler.

Bedre levekår for de fattigste og deres barn

20.000 barn og unge lever i kronisk fattigdom i Norge. Mange av disse barna er barn av enslige forsørgere eller sosialhjelpsmottakere. De fleste sosialhjelpsmottakere har langt dårligere levestandard enn minstepensjonistene. fattige barn og unge settes utenfor fellesskapet med andre barn og unge, fordi de ikke har råd til å gå på kino sammen med kameratene, være med på trening i idrettslaget eller reise på leirskole eller tur sammen med klassen. Med en bedre kommuneøkonomi kan kommunene heve sosialhjelpsatsene slik at de fattigste kan få et verdig liv. Sosialistisk Venstreparti vil arbeide for en nasjonal minstestandard for sosialhjelp. Den skal tilsvare nivået på minstepensjonen.

Kultur

Kultur og kunst gjør samfunnet rikere på opplevelser, gir oss mulighet til å utvikle skapende evner og identitet. Kunst og kultur er først og fremst goder i seg sjøl, men er også bra for folkehelsa og gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Det er få andre områder på statsbudsjettet der « små kroner » gir så store resultater som på kultursektoren. Kunst og kulturformidling kan gi oss nye måter å forstå verden omkring oss på. Det er derfor viktig å gi rom for nyskaping, nytenking og samarbeid mellom flere kunst- og kulturarter. Sosialistisk Venstreparti vil gi både amatørkulturen og det profesjonelle kulturlivet et løft.

Sosialistisk Venstreparti foreslår i dette budsjettet å:

-	Øke kulturbudsjettet med 200 mill. kroner (endelig fordeling er ikke klar), og styrke kommunebudsjettene som gir rom for satsing på kultursektoren.

13.5.14 Helse, psykiatri og eldreomsorg

Stortinget har i løpet av det siste året vedtatt en rekke reformer innen helse- og sosialsektoren i Norge. I forbindelse med statsbudsjettet for 1998 skal noen av disse reformene nå gjøres om til konkret politikk. Det gjelder bl.a. eldrereformen, psykiatrisatsing, og satsing på narkotikaforebyggende arbeid. I tillegg er det stor enighet om at det må satses sterkt på å styrke helsevesenet og bedre forhold både for pasienter og ansatte i helsevesenet. Dette får vi ikke gjennomført uten at det følges opp med konkrete bevilgninger.

Satsing på sykehusene

I valgkampen var det sterk fokus på helse og på økt satsing på sykehusene. Regionsykehusene hadde store underskudd, og helseministeren måtte inn med en kraftig tilleggsbevilgning for å sikre drift gjennom året. Budsjettet for 1998 bør da som en konsekvens vise en styrkning i tildeling av midler til regionsykehusene.

-	Sosialistisk Venstreparti ønsker en økning i tilskuddene med 250 mill. kroner.

-	Sosialistisk Venstreparti ønsker en vesentlig styrking av utstyrsinvestering på sykehusene og vil foreslå en ny post på budsjettet i form av en investeringsplan på 500 mill. kroner.

Eldrereformen

Sosialistisk Venstreparti var først på banen med et forslag i Stortinget vinteren 1997 med formål å styrke og bedre eldreomsorgen gjennom en investering i enerom til alle som ønsker det. Da eldremeldinga kom senere på året bidro Sosialistisk Venstreparti også til å få økt det statlige investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. De midlene som stilles til disposisjon i statsbudsjettet for 1998 til eldrereformen skal være i tråd med de retningslinjer og vedtak Stortinget gjorde. Konsekvensene av reformen vil fra Sosialistisk Venstrepartis side følges nøye.

-	Sosialistisk Venstreparti foreslår i dette budsjettet 1.000 kroner mer i måneden for minstepensjonister fra 1. mai 1998. Sosialistisk Venstreparti går imot å øke skattene for pensjonister ved å redusere særfradraget.

Psykiatrien

Satsingen innen psykiatrien som alle nå mener er viktig og som skal skje må synliggjøres i viljen til å ta et virkelig løft. I følge beregninger gjort av Kommunal Rapport vil hele psykiatrireformen koste ca 4 mrd. kroner. I 1995 ga barne og ungdomspsykiatrien tilbud til 1,95 % av barnebefolkningen. Det er store variasjoner fra fylke til fylke, og det trengs en betydelig videre utbygging. De psykiatriske ungdomsteamene trenger styrking og utbygging for å ivareta ansvar for ulike typer og tjenester.

PP-tjenesten må utbygges både personell og ressursmessig, slik at den kan gi et reelt tilbud til barn og ungdom. PP-tjenesten er et viktig instrument i det forebyggende arbeid som foregår i skolen. Samarbeidet mellom barne- og ungdomspsykiatrien, barnevern, PP-tjeneste, helsestasjon, lærere og førskolelærere må bli bedre. Hver femte legestilling i barne- og ungdomspsykiatrien i Norge står ubesatt, samtidig som mellom 50 og 100 barn og unge står i behandlingskø i de større byene. Så lenge barn og unge ikke står i fare for å ta sitt eget liv eller skade andre, må de stille seg i kø for å få psykiatrisk hjelp. Sosialistisk Venstreparti ønsker en kraftig satsing på psykiatrien, og vil øke bevilgningene i vårt alternative budsjett på følgende måte:

-	Øke tilskuddet til regionsentra for barne- og ungdomspsykiatri (forskning og utviklingsarbeid) med 5 mill. kroner.

-	Øke tilskudd til kommunene med 160 mill. kroner.

-	Øke tilskudd til fylkene med 90 mill. kroner.

-	Øke tilskudd øremerket til utbygging av barne- og ungdomspsykiatrien med 50 mill. kroner.

-	Øke tilskudd til brukerorganisasjonene med 10 mill. kroner.

Rusmiddelforebyggende arbeid

Som en konsekvens av behandlingen av narkotikameldingen i Stortinget våren 1997 må det nå også jobbes videre på dette området. Det må en kraftig satsing til for å nå ut med forebyggende arbeid til unge generasjoner som stadig introduseres for nye « rustilbud ». Det handler ikke lengre om skremsel i form av sprøyter men bl.a. små piller med design som skal gjøre det spennende for ungdom å prøve noe nytt. Det forebyggende arbeid som drives av ungdomsorganisasjonene er av stor viktighet i dette bildet, og det må gis tilskudd som gjør organisasjonene i stand til å øke innsatsen sin ut til skoler, ungdomsklubber og andre ungdomsmiljøer. I tillegg er det viktig å undervise foreldre og andre voksne.

I forbindelse med behandlingen av narkotikameldingen påpekte Sosialistisk Venstreparti tidlig viktigheten av å bygge ut et godt ettervern, slik at tidligere rusmisbrukere, etter behandling i institusjon/kollektiv ikke sendes tilbake til hospits eller kommunale boliger i sterkt rusbelastede miljøer. Det må gis seriøse tilbud som tar den enkelte på alvor, med gode boligtilbud, skole/jobb, oppfølging hos terapeut/psykolog samt andre nødvendige tilbud.

Sosialistisk Venstreparti ønsker i dette budsjettet å styrke disse områdene på følgende måte:

-	Øke tilskuddet til forebyggende tiltak med 20 mill. kroner.

-	Øke tilskuddet til Statens klinikk for narkomane med 10 mill. kroner.

-	Øke og øremerke tilskudd til ettervern med 50 mill. kroner.

Egenandelene

Gjennom hele 1990-tallet er skatten på sykdom - de såkalte egenandelene - økt, og grunnlaget er utvidet. Fjerningen av egenbetaling på hjemmesykepleie var et skritt i riktig retning, men det gjenstår mye. Egenbetalingssystemet og sykdomsskatten rammer hardest de som har størst behov for å bli skjermet fra denne ekstra økonomiske byrden. Både regjeringen Jagland og regjeringen Bondeviks budsjett legges det igjen opp til å øke egenbetalingen. Sosialistisk Venstreparti går i mot dette og vil foreslå at:

-	Det bevilges 200 mill. kroner for å redusere egenandelene.

Mot økt arbeidsgiverperiode i sykelønnen

En utvidelse av arbeidsgiverperioden kan medføre at personer med et økt sykefravær får vanskeligere tilgang på arbeidsmarkedet. Forslaget kan dermed også komme i strid med intensjonene i Arbeidsmiljøloven, gjennom forsterket utstøting fra arbeidslivet for særlig utsatte grupper. Sosialistisk Venstreparti går inn for at dagens ordning med en arbeidsgiverperiode på to uker opprettholdes.

13.5.15 Internasjonal solidaritet og sikkerhetspolitikk

Utenriksbudsjettet

Sosialistisk Venstreparti legger i år frem et utenriksbudsjett der en gjør tildels store endringer i forhold til Regjeringens opplegg. Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningene til bistand med omlag 1 mrd. kroner. Med Sosialistisk Venstrepartis forslag vil Norge være nærmere målsetningen om å bevilge over 1 % av BNI til utviklingshjelp. Sosialistisk Venstreparti vil også legge frem en plan som utfordrer de andre partiene på hvordan Norge kan nå FNs målsetning om å gi 1 % av BNI til utviklingshjelp. Dette er en solidaritet Norge har råd til. Sosialistisk Venstreparti øker særlig den ubundne bistanden til FN, Afrika og gjeldslette. I tillegg reduserer Sosialistisk Venstreparti bevilgningene til næringslivet ved å halvere støtten til såkalt parallellfinansiering og kutte all støtte til blandede kreditter.

Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Norge ikke senker sitt ambisjonsnivå når det gjelder støtte til FN og FNs særorganisasjoner. Sosialistisk Venstreparti øker derfor den direkte støtten til FN og til FNs særorganisasjoner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag.

De to overordnede utfordringer for reformene i Øst-Europa er knyttet til demokrati og miljø. Demokratiseringsprosessene går godt, men det er fortsatt et stykke igjen, og det er derfor viktig at Norge holder et høyt nivå på sin støtte. Miljøsituasjonen i flere østeuropeiske land er uhyre vanskelig. Mange av de miljøproblemene disse landene sliter med er problemer som også påvirker Norge. Økt miljøberedskap og bedring av miljøsituasjonen er av vital betydning for disse landenes videre utvikling. Sosialistisk Venstreparti øker også i år støtten til Øst-Europa i forhold til regjeringen Bondevik.

Urbefolkningens kamp for menneskerettigheter, demokrati og utviklingsmuligheter fortsetter, og mye står ugjort. Sosialistisk Venstreparti foreslår at det opprettes en ny post under støtten til Mellom-Amerika som øremerkes urbefolkningene på dette kontinentet. Sosialistisk Venstreparti ønsker at det bevilges penger slik at offentlige og private organisasjoner kan søke om midler for prosjekter som har som formål å bedre urbefolkningens levekår. Høyt prioritert bør urbefolkningens egne organisasjoner være.

Forsvarsbudsjettet

Regjeringen skriver i årets forsvarsbudsjett at: « Norge, i likhet med våre allierte, ikke står overfor noen militær trussel ». Sosialistisk Venstreparti deler denne vurdering. Norges og Europas sikkerhet blir i økende grad påvirket av global miljøødeleggelse, sosial og etnisk uro i sentral- og Øst-Europa og økt skille mellom fattige og rike land. Dette er utviklingstrekk som viser at det kreves en helhetlig sikkerhetspolitikk der økonomisk samarbeid, felles miljøtiltak og overføring av kompetanse og teknologi står sentralt. Sikkerhetspolitikk krever nytenkning, og de reelle truslene Norge står overfor kan ikke bare møtes med militære midler.

Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere forsvarsbudsjettet betydelig. Først og fremst gjennom kutt i store nyanskaffelser. Sosialistisk Venstreparti går inn for et forsvarskonsept med et territorialforsvar basert på tilstedeværelse i hele landet og med stor grad av mobilitet og fleksibilitet. Sosialistisk Venstrepartis forsvarsmodell innebærer å oppgi strategien for invasjonsforsvar i en landsdel og en reduksjon i investeringer i tungt høyteknologisk materiell og anlegg. Sosialistisk Venstreparti prioriterer et forsvar basert på menneskelige ressurser framfor høyteknologi.

Forsvarsutgiftene vil derfor i hovedsak bli redusert på følgende felt: Avtaler som knytter Norge til USAs og NATOs offensive slagkraft og atomvåpenstrategi. Dette innebærer at det ikke bevilges midler til forhåndslagring, reparasjons- og forsyningsstøtte. Videre foreslår Sosialistisk Venstreparti betydelig kutt i materiellinvesteringer og nyanlegg. Sosialistisk Venstreparti foreslår også moderate kutt i overkommandoen og luftforsvaret. Dette for å tilpasse disse et lavere aktivitetsnivå.

Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Forsvaret stadig omstiller seg til de nye sikkerhetspolitiske utfordringer. På denne bakgrunn ser Sosialistisk Venstreparti behov for å øke enkelte av Forsvarsbudsjettets poster.

-	Sosialistisk Venstreparti øker investeringene til spesialkjøretøy og annet utstyr som brukes til mineryddingsprosjekter i ulike områder i eksisterende og gamle krigssoner.

-	Omstillingsbevilgningene til kommuner som rammes av forsvarets nedbygging økes med 100 mill. kroner.

-	Heimevernet videreutvikles og styrkes med 25 mill. kroner.

-	Kystvaktens nye og viktige oppgaver innen ressursovervåkning og miljøvernarbeid prioriteres og bevilgningene økes med 30 mill. kroner.

13.5.16 Skatte- og avgiftsforslag

Sosialistisk Venstreparti har brukt mye tid på å dokumentere de økende forskjellene i Norge. Mye av årsaken til at forskjellene øker er at skattesystemets opprinnelige prinsipp om skatt etter evne ikke lenger gjelder. Sosialistisk Venstreparti foreslår å rette opp mange av skjevhetene i dette alternative statsbudsjettet.

I « bunnen » foreslår Sosialistisk Venstreparti å:

-	Øke bunnfradragene. Satsen heves fra 20 % til 25 %, og grensen økes til 35.000 kroner.

-	Gå imot økt skatt for pensjonistene ved å si nei til å redusere særfradraget.

-	Øke frikortgrensen for ungdom med 10.000 kroner fra 18.199 kroner til 28.199 kroner.

-	Prisjustere barnetrygden.

På «toppen» foreslår Sosialistisk Venstreparti å:

-	Innføre ordinær kapitalskatt på 28 % ved mottak av aksjeutbytte.

-	Innføre en spekulasjonsavgift på 1 % på annenhånds omsetning av aksjer.

-	Nytt trinn på toppskatten på 18 % for inntekter over 400.000/450.000 kroner.

-	Høyere formuesskatt for de høyeste formuene, men økte bunnfradrag slik også regjeringen Jagland foreslo.

Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg gir:

-	1.750 kroner i skattelette for en inntekt på 125.000 kroner.

-	1.400 kroner i skattelette for en inntekt på 150.000 kroner.

-	672 kroner i skattelette for inntekter mellom 200.000 - 300.000 kroner.

-	3.600 kroner i skatteskjerpelse for en inntekt på 500.000 kroner.

-	2.300 kroner i skattelette for et ektepar med to inntekter tilsvarende 400.000 kroner og ett barn.

På avgiftssiden foreslår Sosialistisk Venstreparti:

-	Å øke CO₂ avgiften med 50 øre, men gå imot forslaget om høyere årsavgift for bil.

-	Å innføre arbeidsgiveravgiftsfritak for arbeidsgivere som har ansatte i kompetansegivende etterutdanning.

-	Innføre en omsetningsavgift på reklame som man har i Sverige, og å legge avgiften på flyging av passasjerer på seter i stedet for på billetten.

13.5.17 Sosialistisk Venstrepartis hovedtall og balanse (i forhold til Gul bok, jf. regjeringen Jaglands forslag)

Hovedtall Utgifter

	Økte	Reduserte
	utgifter	utgifter

Stortinget og underliggende institusjoner	5,4
Utenriksdepartementet	1.531	500,2
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet	2.400	20
Kulturdepartementet	199,5
Justisdepartementet	41	7,7
Kommunal- og regionaldepartementet	725
Sosial- og helsedepartementet	1.480,7
Barne- og familiedepartementet	992
Nærings- og handelsdepartementet	70
Fiskeridepartementet	95
Landbruksdepartementet	60	122
Samferdselsdepartementet	1.435,5	50
Miljøverndepartementet	774
Arbeids- og administrasjonsdepartementet	6,2
Forsvarsdepartementet	155	3.559,9
Olje- og energidepartementet	1.260
Ymse utgifter	300
Statsbankene	1.335	25
Statlig petroleumsvirksomhet		4.500
Folketrygden	3.720
Sum økte utgifter	16.585,3
Sum reduserte utgifter		8.784,8
Sum netto økte utgifter	7.800,5

Inntekter

	Reduserte	Økte
	inntekter	inntekter

Inntekter under departementene	391,5
Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet		1.500
Skatter og avgifter	7.660	12.165
Renter og utbytte m.v.	1.000
Sum reduserte inntekter	9.051,5
Sum økte inntekter		13.665
Sum netto økte inntekter		4.613,5

Balanse: -2,7 mrd. kr, i forhold til regjeringen Jagland (500 mill. kr. i økt ramme for Husbanken er satt over streken)

Endrede utgifter

Stortinget og underliggende institusjoner

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

43	Stortingets ombudsmann for forvaltningen
	(jf. kap. 3043)	5,4
	SUM	5,4	0

Utenriksdepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

100	Utenriksdepartementet	10
116	Deltaking i internasjonale organisasjoner	5
141	Direktoratet for utviklingshjelp (NORAD)	6
150	Bistand til Afrika	185
151	Bistand til Asia	50
152	Bistand til Mellom-Amerika	30
153	Bistand til andre prioriterte områder	110
154	Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og
	mellomfolkelig samarbeid	85
155	Miljø og naturressursforvaltning	30
156	Tiltak for å bedre kvinners situasjon og
	likestilling	5
157	Næringsutvikling og økonomisk utvikling
	(jf. kap. 3157)	5	275
158	Utredning, forskning, evaluering og
	kvalitetssikring	15
161	Generelle bidrag - FN-organisasjoner	120
163	Generelle bidrag - finansinstitusjoner		20
164	Generelle bidrag - andre organisasjoner	25
166	Gjeldslettetiltak	250
190	Humanitær bistand ved naturkatastrofer	100
191	Hjelp til flyktninger og menneskerettighetstiltak	30
192	Tiltak til støtte for fred og demokrati	10
195	Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som
	utviklingshjelp (ODA)		205,2
197	Bistand til Sentral- og Øst-Europa og
	internasjonale miljøtiltak	460
	SUM	1.531	500,2

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

221	Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221)	595
228	Kvalitetsutvikling i grunnskolen	650
231	Tilskudd til videregående opplæring	100
238	Kvalitetsutvikling i videregående opplæring	130
239	Andre formål i videregående opplæring	260
240	Private skoler m.v.		20
249	Andre tiltak i utdanningen	200
253	Folkehøgskoler	15
260	Universitetet i Oslo (jf. kap. 3260)	25
261	Universitetet i Bergen (jf. kap. 3261)	25
262	Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
	(jf. kap. 3262)	25
263	Universitetet i Tromsø (jf. kap. 3263)	25
274	Statlige høgskoler (jf. kap. 3274)	150
281	Fellesutgifter for universiteter og høgskoler	50
285	Norges forskningsråd	50
291	Studium i utlandet og sosiale formål for elever
	og studenter	100
	SUM	2.400	20

Kulturdepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

320	Allmenne kulturformål	78,9
321	Stipend og garantiinntekter	21
322	Billedkunst, kunsthåndverk og design
	(jf. kap. 3322)	8,5
323	Musikkformål (jf. kap. 3323)	18,3
324	Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)	20
326	Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	(jf. kap. 3326)	9,7
328	Museums- og andre kulturvernformål
	(jf. kap. 3328)	29,4
334	Film- og medieformål (jf. kap. 3334)	5
335	Pressestøtte	8,8
	SUM	199,5	0

Justisdepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

400	Justisdepartementet (jf. kap. 3400)		3
401	Deltakelse i internasjonale organisasjoner		4,7
430	Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 3430)	10,5
435	Kriminalomsorg i frihet (jf. kap. 3435)	5
440	Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)	25
470	Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)	0,5
	SUM	41	7,7

Kommunal- og regionaldepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

520	Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)	50
521	Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	(jf. kap. 3521)	150
540	Sametinget (jf. kap. 3540)	2
550	Lokal næringsutvikling	78
551	Regional næringsutvikling i fylker og kommuner	15
552	Nasjonale programmer og tiltak for regional
	utvikling	20
581	Bolig- og bomiljøtiltak	300
590	Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 3590)	10
591	Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3591)	50
592	Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede	50
	SUM	725	0

Sosial- og helsedepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

604	Etat for rådssekretariater og enkelte helse-
	og sosialfaglige oppgaver m.v.	10
610	Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610)	10
614	Tiltak for rusmiddelmisbrukere	60
616	Statens klinikk for narkomane (jf. kap.3616)	10
651	Forsøksvirksomhet, opplysningsvirksomhet m.v
	i sosialsektoren	10
673	Tiltak for funksjonshemmede	189,7
674	Handlingsplan for funksjonshemmede	20
713	Statens ernæringsråd (jf. kap. 3713)	10
719	Andre forebyggende tiltak	6
730	Fylkeskommunenes helsetjeneste	750
739	Andre utgifter (jf. kap. 3739)	90
743	Statlige stimuleringstiltak for psykisk
	helsevern	315
	SUM	1 480,7	0

Barne- og familiedepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

840	Tilskudd til krisetiltak	5
841	Familievern og konfliktløsning ved samlivsbrudd	4,5
845	Barnetrygd	290
846	Familie- og likestillingspolitisk forskning,
	opplysningsarbeid m.v	28
847	Kompetansesenter for likestilling og
	forskningsformidling	2
848	Likestillingsombudet	2
852	Adopsjonsstøtte	10,5
854	Tiltak i barne- og ungdomsvernet	40
856	Barnehager	590
857	Barne- og ungdomstiltak	15
860	Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)	5
	SUM	992	0

Nærings- og handelsdepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

923	Forsknings- og utviklingskontrakter	50
924	Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer	20
	SUM	70	0

Fiskeridepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

1023	Fiskeri- og havbruksforskning (jf. kap. 4023)	15
1030	Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030)	10
1050	Diverse fiskeriformål	5
1060	Kystadministrasjon (jf. kap. 4060)	10
1064	Havnetjenesten (jf. kap. 4064)	45
1065	Fyrtjenesten (jf. kap. 4065)	10
	SUM	95	0

Landbruksdepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

1114	Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114)	20
1140	Miljø- og næringstiltak i jordbruket		5
1142	Miljø- og næringstiltak i skogbruket	15	17
1150	Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m
	(jf. kap. 4150)	25	100
	SUM	60	122

Samferdselsdepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

1310	Flytransport	25
1320	Statens vegvesen (jf. kap. 4320)	250	50
1350	Jernbaneverket (jf. kap. 4350)	1 080
1351	Overføringer til NSB BA	50
1360	Samferdselsberedskap	0,5
1370	Kjøp av posttjenester	30
	SUM	1.435,5	50

Miljøverndepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

1401	Opplysningsvirksomhet, tilskudd til
	organisasjoner	18
1406	Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene
	(jf. kap. 4406)	50
1410	Miljøvernforskning (jf. kap. 4410)	30
1425	Vilt- og fisketiltak	6
1426	Statens naturoppsyn	10
1427	Direktoratet for naturforvaltning
	(jf. kap. 4427)	58
1429	Riksantikvaren (jf. kap. 4429)	50
1441	Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)	250
1442	Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak	52
1443	Miljøovervåking og akutt forurensing	20
1463	Regional og lokal planlegging (jf. kap. 4463)	130
1470	Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø
	og polarforvaltning (jf. kap. 4470)	100
	SUM	774	0

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

1530	Tilskudd til de politiske partier	6,2
	SUM	6,2	0

Forsvarsdepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

1719	Fellesinstitusjoner og -utgifter under
	Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719)	100	37
1720	Felles ledelse og kommandoapparat
	(jf. kap. 4720)		15
1725	Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets
	overkommando (jf. kap. 4725)		50
1731	Hæren (jf. kap. 4731)		110
1732	Sjøforsvaret (jf. kap. 4732)		110
1733	Luftforsvaret (jf. kap. 4733)		250
1734	Heimevernet (jf. kap. 4734)	15
1760	Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
	(jf. kap. 4760)	10	2 987,9
1790	Kystvakten (jf. kap. 4790)	30
	SUM	155	3.559,9

Olje- og energidepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

1820	Norges vassdrags- og energiverk
	(jf. kap. 4820 og 4829)	60
1825	Energiøkonomisering	200
1830	Energiforskning (jf. kap. 4829)	1.000
	SUM	1 260	0

Ymse utgifter

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

2309	Tilfeldige utgifter	300
	SUM	300	0

Statsbankene

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

2410	Statens lånekasse for utdanning
	(jf. kap. 5310)	700
2412	Den Norske Stats Husbank
	(jf. kap. 5312 og 5615)	500
2415	Statens nærings- og distriktsutviklingsfond,
	fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak	55	25
2425	Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
	(SND) og fylkeskommunene	80
	SUM	1.335	25

Statlig petroleumsvirksomhet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

2440	Statens direkte økonomiske engasjement i
	petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)		4.500
	SUM	0	4.500

Folketrygden

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

2530	Fødselspenger og adopsjonspenger, selvstendige
	rettigheter til fedre	200
2650	Sykepenger	1.070
2670	Alderdom	2.100
2683	Stønad til enslig mor eller far	150
2752	Refusjon av egenbetaling	200
	SUM	3.720	0

Endrede inntekter

Inntekter under departementene

		Reduserte	Økte
		inntekter	inntekter

3410	Rettsgebyr (jf. kap. 410 og 462)	41,5
4760	Nyanskaffelse av materiell, nybygg og nyanlegg
	(jf. kap. 1760)	350
	SUM	391,5	0

Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet

		Reduserte	Økte
		inntekter	inntekter

5440	Statens direkte økonomiske engasjement i
	petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)		1.500
	SUM	0	1.500

Skatter og avgifter

		Reduserte	Økte
		inntekter	inntekter

5501	Skatter på formue og inntekt	7.320	4.200
5507	Skatt og avgift på utvinning av petroleum		2.000
5508	Avgift på utslipp av CO₂ i
	petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen		588
5536	Avgift på motorvogner m.m.	340	1.820
5542	Avgift på mineralolje m.v.		392
5565	Dokumentavgift		2.800
5580	Avgift på flyging av passasjerer		365
	SUM	7,660	12.165

Renter og utbytte m.v.

		Reduserte	Økte
		inntekter	inntekter

5700	Folketrygdens inntekter	1.000
	SUM	1.000	0

13.6 Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, viser til sine merknader foran i denne innstilling.

14. Forslag frå mindretal

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

Komite	Ramme nr.	Ramme

Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen	1	11.043.338.000
	2	24.787.419.000
	3	1.851.221.000
Utenrikskomiteen	4	12.274.463.0000
Justiskomiteen	5	7.132.179.000
Kommunalkomiteen	6	10.038.261.000
	7	11.276.700.000
Forsvarskomiteen	8	23.261.606.000
Næringskomiteen	9	2.804.196.000
	10	285.457.000
	11	12.819.158.000
	12	347.940.000
Energi- og miljøkomiteen	13	-40.727.950.000
	14	2.172.306.000
Kontroll- og konstitusjonskomiteen	15	698.314.000
Sosialkomiteen	16	19.372.946.000
	17	124.253.900.000
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen	18	24.458.728.000
Samferdselskomiteen	19	15.733.779.000
Finanskomiteen	20	46.487.000.000
	21	4.274.821.000
	22	190.000.000
	23	6.556.535.000
	24	-389.526.775.000
	25	-5.663.542.000
Sum		-73.798.000.000

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at ansvaret for all konkurranseovervåkning skal samles i konkurransetilsynet. Regjeringens adgang til politisk overprøving av tilsynet skal fjernes. Konkurranselovgivningens virkeområde må gjennomgås og gjøres gjeldende for hele fiskeri- og landbrukssektoren samt offentlig tjenesteyting.

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen fremlegge et reguleringsregnskap for eksisterende lovreguleringer, slik at kostnaden ved reguleringen kan måles opp mot formålet. Regjeringen bes fremme regler som forutsetter at kostnadene ved nye reguleringer som markedet påføres bør være en del av beslutningsgrunnlaget når nye reguleringer foreslås.

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998 fremme forslag til vedtak om omdanning av Kommunalbanken til et aksjeselskap og foreta en vurdering av en avhendelse av statens eierandeler.

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag som åpner for en delprivatisering av Telenor og Statoil bl.a. for å kunne tilføre selskapene kapital til den utenlandssatsing selskapene mener er nødvendig for å kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen.

Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen redegjøre for hvordan Petroleumsfondet kan omdannes til et Folketrygdfond, og hvordan avsetningene til Petroleumsfondet i større grad kan regelstyres og hvordan disponeringen av fondet i mindre grad kan være avhengig av den løpende budsjettbehandlingen.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 7

For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1998 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder vedtatt av Stortinget 28. oktober 1997:

Komite	Ramme nr.	Ramme

Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen	1	9.764.323.000
	2	24.730.776.000
	3	774.188.000
Utenrikskomiteen	4	4.590.622.000
Justiskomiteen	5	7.521.179.000
Kommunalkomiteen	6	7.954.896.000
	7	11.196.700.000
Forsvarskomiteen	8	23.760.432.000
Næringskomiteen	9	1.627.917.000
	10	266.057.000
	11	6.154.708.000
	12	338.540.000
Energi- og miljøkomiteen	13	-40.032.550.000
	14	1.931.599.000
Kontroll- og konstitusjonskomiteen	15	698.314.000
Sosialkomiteen	16	24.979.946.000
	17	126.015.900.000
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen	18	23.692.242.000
Samferdselskomiteen	19	15.860.418.000
Finanskomiteen	20	40.762.500.000
	21	2.982.182.000
	22	90.000.000
	23	6.935.535.000
	24	-361.749.895.000
	25	-5.663.542.000
Sum		-64.817.013.000

Forslag fra Høyre:

Forslag 8

For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1998 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder vedtatt av Stortinget 28. oktober 1997:

Komite	Ramme nr.	Ramme

Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen	1	9.879.667.000
	2	25.435.419.000
	3	1.510.921.000
Utenrikskomiteen	4	10.923.901.000
Justiskomiteen	5	7.291.179.000
Kommunalkomiteen	6	9.238.556.000
	7	11.276.700.000
Forsvarskomiteen	8	23.431.606.000
Næringskomiteen	9	2.939.196.000
	10	369.557.000
	11	12.132.158.000
	12	347.940.000
Energi- og miljøkomiteen	13	-40.752.950.000
	14	2.117.106.000
Kontroll- og konstitusjonskomiteen	15	698.314.000
Sosialkomiteen	16	19.865.946.000
	17	120.892.900.000
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen	18	24.564.228.000
Samferdselskomiteen	19	15.907.779.000
Finanskomiteen	20	42.087.000.000
	21	4.477.182.000
	22	190.000.000
	23	9.282.535.000
	24	-382.919.775.000
	25	-7.415.542.000
Sum		-76.228.477.000

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 9

For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1998 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder vedtatt av Stortinget 28. oktober 1997:

Komite	Ramme nr.	Ramme

Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen	1	11.043.338.000
	2	25.979.419.000
	3	2.050.721.000
Utenrikskomiteen	4	13.315.263.000
Justiskomiteen	5	7.215.618.000
Kommunalkomiteen	6	10.684.696.000
	7	11.476.700.000
Forsvarskomiteen	8	20.190.707.000
Næringskomiteen	9	2.934.196.000
	10	330.457.000
	11	12.757.158.000
	12	367.940.000
Energi- og miljøkomiteen	13	-44.552.950.000
	14	2.946.306.000
Kontroll- og konstitusjonskomiteen	15	698.314.000
Sosialkomiteen	16	20.853.646.000
	17	127.773.900.000
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen	18	27.493.089.000
Samferdselskomiteen	19	17.144.918.000
Finanskomiteen	20	46.487.000.000
	21	4.782.182.000
	22	190.000.000
	23	7.092.535.000
	24	-392.831.775.000
	25	-5.663.542.000
Sum		-69.240.164.000

15. Tilråding frå komiteen

Komiteen viser til St.meld. nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og til det som står i denne innstillinga og rår Stortinget til å gjere slikt

vedtak:

I.

A.

For behandlingen i Stortinget av Statsbudsjettet for 1998 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder vedtatt av Stortinget 28. oktober 1997:

Komite	Ramme nr.	Ramme

Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen	1	9.796.850.000
	2	24.807.419.000
	3	1.896.221.000
Utenrikskomiteen	4	12.281.963.000
Justiskomiteen	5	7.210.479.000
Kommunalkomiteen	6	8.850.896.000
	7	11.276.700.000
Forsvarskomiteen	8	23.265.606.000
Næringskomiteen	9	2.891.996.000
	10	450.457.000
	11	12.834.158.000
	12	347.940.000
Energi- og miljøkomiteen	13	-40.682.350.000
	14	2.183.606.000
Kontroll- og konstitusjonskomiteen	15	698.314.000
Sosialkomiteen	16	20.889.236.000
	17	124.804.100.000
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen	18	24.402.655.000
Samferdselskomiteen	19	15.701.279.000
Finanskomiteen	20	46.684.000.000
	21	7.003.557.000
	22	190.000.000
	23	8.858.535.000
	24	-388.796.775.000
	25	-6.606.542.000
Sum		-68.759.700 000

B.

Statsbankenes innvilgningsrammer

Stortinget slutter seg til regjeringen Bondeviks opplegg til innvilgningsrammer for statsbankene for 1998, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

II.

Endring av Bevilgningsreglement

Bestemmelsen om budsjetteringen av SDØE (statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten) i Bevilgningsreglementets § 6 endres til følgende:

« For statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten budsjetteres det med et netto driftsresultat på budsjettets inntektsside. Driftsresultatet beregnes ved at driftsutgifter, lete- og feltutviklingsutgifter, avskrivninger og renter trekkes fra driftsinntektene. »

III.

Postbanken

Postbanken får adgang til å benytte samme instrumenter for ansvarlig kapital som andre banker.

IV.

St.meld. nr. 1(1997-1998) Nasjonalbudsjettet 1998 - vert å leggje ved protokollen.

Oslo, i finanskomiteen, den 21. november 1997.

Lars Gunnar Lie,	Siv Jensen,
leiar og ordførar.	sekretær.

Vedlegg 1

Oversikt over de budsjettkapitlene som er tildelt komiteene

Stortinget vedtok 28. oktober fordelingen til komiteene av de enkelte kapitler i forslaget til statsbudsjett for 1998 fra regjeringen Jagland ( St.prp. nr. 1(1997-1998)). Vedtaket bygget på innstilling fra arbeidsordningskomiteen ( Innst.S.nr.5(1997-1998)). Komiteen la til grunn § 12 i forretningsorden, som angir hovedregelen for arbeidsdelingen mellom komiteene, og den nye budsjettreformen, som ble vedtatt 19. juni 1997 (jf. Innst.S.nr.243(1996-1997)).

I budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik ble det fremmet forslag om bevilgninger på nye budsjettkapitler. (Jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)). Presidentskapet fordelte disse til komiteene, og denne fordelingen ble referert i Stortinget 14. november.

Etter disse vedtakene er budsjettkapitelene fordelt på rammeområder og på komiteene på følgende måte:

Rammeområde 1

Kapitla som er tildelte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen under Arbeids- og administrasjonsdepartementet og kapitla som gjeld Pensjonstrygda for sjømenn, avtalefesta pensjon og pristilskott

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

1	Det kongelige hus
11	Slottet, Bygdø kongsgård og	3011	Slottet, Bygdø kongsgård og
	Oscarshall		Oscarshall
20	Statsministerens kontor
21	Statsrådet
664	Pensjonstrygden for sjømenn
666	Avtalefestet pensjon (AFP)
1500	Arbeids- og	4500	Arbeids- og
	administrasjonsdepartementet		administrasjonsdepartementet
1501	Velferdstiltak
1503	Tilskudd til
	tjenestemannsorganisasjonenes
	opplysnings- og utviklingsfond
1505	Omstilling, mobilitet og	4505	Omstilling, mobilitet og
	overtallige statsansatte		overtallige ansatte
1510	Fylkesmannsembetene
1520	Statskonsult - Direktoratet for	4520	Statskonsult - Direktoratet for
	forvaltningsutvikling		forvaltningsutvikling
1521	Statens informasjonstjeneste
1522	Statens forvaltningstjeneste	4522	Statens forvaltningstjeneste
1530	Tilskudd til de politiske
	partier
1540	Statens Pensjonskasse	4540	Statens Pensjonskasse
1541	Pensjoner av statskassen
1542	Tilskudd til Statens
	Pensjonskasse og
	Pensjonsordningen for
	apoteketaten
1543	Arbeidsgiveravgift til
	folketrygden
1544	Boliglån til statsansatte
1545	Ventelønn m.v.	4545	Ventelønn m.v.
1546	Yrkesskadeforsikring	4546	Yrkesskadeforsikring
1550	Konkurransetilsynet	4550	Konkurransetilsynet
1560	Pristilskudd
1580	Bygg utenfor husleieordningen
2445	Statsbygg	5445	Statsbygg
		5446	Salg av eiendom, Fornebu

Rammeområde 2

Kapitla som er tildelte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen under Barne- og familiedepartementet og kapitla som gjeld fødsels- og adopsjonspengar under folketrygda

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

800	Barne- og familiedepartementet
830	Foreldreveiledning og
	samlivstiltak
840	Tilskudd til krisetiltak
841	Familievern og konfliktløsning
	ved samlivsbrudd
845	Barnetrygd
846	Familie- og
	likestillingspolitisk forskning,
	opplysningsarbeid m.v
847	Kompetansesenter for likestilling
	og forskningsformidling
848	Likestillingsombudet
850	Barneombudet
852	Adopsjonsstøtte
854	Tiltak i barne- og ungdomsvernet
856	Barnehager
857	Barne- og ungdomstiltak
858	Statens ungdoms- og	3858	Statens ungdoms- og
	adopsjonskontor		adopsjonskontor
860	Forbrukerrådet	3860	Forbrukerrådet
862	Positiv miljømerking
865	Forbrukerpolitisk forskning,
	forbrukersikkerhet og
	internasjonalt samarbeid
866	Statens institutt for
	forbruksforskning
868	Forbrukerombudet
2530	Fødselspenger og adopsjonspenger

Rammeområde 3

Kapitla som er tildelte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen under Kulturdepartementet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

300	Kulturdepartementet
301	Deltaking i internasjonale	3301	Deltaking i internasjonale
	organisasjoner		organisasjoner
		3305	Inntekter fra Norsk Tipping AS
320	Allmenne kulturformål
321	Stipend og garantiinntekter
322	Billedkunst, kunsthåndverk og	3322	Billedkunst, kunsthåndverk og
	design		design
323	Musikkformål	3323	Musikkformål
324	Teater- og operaformål	3324	Teater- og operaformål
326	Språk-, litteratur- og	3326	Språk-, litteratur- og
	bibliotekformål		bibliotekformål
328	Museums- og andre	3328	Museums- og andre
	kulturvernformål		kulturvernformål
329	Arkivformål	3329	Arkivformål
334	Film- og medieformål	3334	Film- og mediaformål
335	Pressestøtte
341	Idrettsformål
398	Informasjonsberedskap,
	Norsk rikskringkasting

Rammeområde 4

Kapitla som er tildelte utanrikskomiteen under Utanriksdepartementet, Justisdepartementet og Miljøverndepartementet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

100	Utenriksdepartementet
101	Utenriksstasjonene	3101	Utenriksstasjonene
102	Særavtale i utenrikstjenesten
103	Regjeringens fellesbevilgning for
	representasjon
115	Presse-, kultur- og
	informasjonsformål
116	Deltaking i internasjonale
	organisasjoner
140	Utenriksdepartementets
	administrasjon av
	utviklingshjelpen
141	Direktoratet for
	utviklingshjelp (NORAD)
142	NORADs administrasjon av
	utenriksstasjonene
143	Utenriksdepartementets
	administrasjon av
	utenriksstasjonene
150	Bistand til Afrika
151	Bistand til Asia
152	Bistand til Mellom-Amerika
154	Opplysningsarbeid,
	organisasjonsliv og
	mellomfolkelig samarbeid
155	Miljø og naturressursforvaltning
156	Tiltak for å bedre kvinners
	situasjon og likestilling
157	Næringsutvikling og økonomisk	3157	Tilbakeføringer samarbeid med
	utvikling		næringslivet
158	Utredning, forskning, evaluering
	og kvalitetssikring
159	Tilskudd til ymse hjelpetiltak
160	Statens investeringsfond for
	næringsvirksomhet i
	utviklingsland (NORFUND)
161	Generelle bidrag
	- FN-organisasjoner
163	Generelle bidrag
	- finansinstitusjoner
164	Generelle bidrag
	- andre organisasjoner
165	Bilateral bistand administrert av
	internasjonale organisasjoner
	(multi-bi)
166	Gjeldslettetiltak
190	Humanitær bistand ved
	naturkatastrofer
191	Menneskerettigheter, humanitær
	bistand og flyktningetiltak
192	Fred, forsoning og demokrati
194	Utvikling og nedrustning
195	Tiltak for flyktninger i Norge,
	godkjent som utviklingshjelp
	(ODA)
197	Bistand til Sentral- og
	Øst-Europa og internasjonale
	miljøtiltak
480	Svalbardbudsjettet
972	Internasjonale investeringstiltak
1471	Norsk Polarinstitutt	4471	Norsk Polarinstitutt

Rammeområde 5

Kapitla som er tildelte justiskomiteen under Justisdepartementet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

61	Høyesterett
400	Justisdepartementet	3400	Justisdepartementet
401	Deltakelse i internasjonale
	organisasjoner
405	Lagmannsrettene	3410	Rettsgebyr
410	Herreds- og byrettene
414	Domsutgifter
430	Kriminalomsorg i anstalt	3430	Kriminalomsorg i anstalt
432	Kriminalomsorgens	3432	Kriminalomsorgens
	utdanningssenter (KRUS)		utdanningssenter
435	Kriminalomsorg i frihet	3435	Kriminalomsorg i frihet
440	Politi- og lensmannsetaten	3440	Politi- og lensmannsetaten
442	Politihøgskolen	3442	Politihøgskolen
444	Politiets materielltjeneste	3444	Politiets materielltjeneste
445	Den høyere påtalemyndighet
446	Kontrollen med den militære
	disiplinærmyndighet
448	Grensekommissæren
449	Statens innkrevingssentral	3449	Statens innkrevingssentral
450	Sivile tjenestepliktige	3450	Sivile tjenestepliktige, driftsinntekter
455	Redningstjenesten
460	De særskilte
	etterforskningsorganene
462	Registerenheten i Brønnøysund	3462	Registerenheten i Brønnøysund
463	Datatilsynet	3463	Datatilsynet
465	Regjeringsadvokaten	3465	Regjeringsadvokaten
466	Advokatutgifter m.m.
467	Norsk Lovtidend
470	Fri rettshjelp	3470	Fri rettshjelp
471	Statens erstatningsansvar
474	Konfliktråd
475	Bobehandling
482	Politiberedskap

Rammeområde 6

Kapitla som er tildelte kommunalkomiteen under Kommunal- og regionaldepartementet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

500	Kommunal- og
	regionaldepartementet
502	Valgutgifter
520	Utlendingsdirektoratet	3520	Utlendingsdirektoratet
521	Bosetting av flyktninger og	3521	Bosetting av flyktninger og
	tiltak for innvandrere		tiltak for innvandrere
530	Arbeidstilsynet	3530	Arbeidstilsynet
531	Statens arbeidsmiljøinstitutt	3531	Statens arbeidsmiljøinstitutt
532	Produktregisteret
533	Direktoratet for brann- og	3533	Direktoratet for brann- og
	eksplosjonsvern		eksplosjonsvern
534	Arbeidsretten,
	meklingsinstitusjonen m.m.
535	Arbeidsforskningsinstituttet	3535	Arbeidsforskningsinstituttet
536	Arbeidsmiljøtiltak
537	Produkt- og	3537	Produkt- og
	Elektrisitetstilsynet		Elektrisitetstilsynet
538	Tilskudd til Norsk Elektroteknisk
	Komité
540	Sametinget	3540	Sametinget
541	Tilskudd til samiske formål
550	Lokal næringsutvikling
551	Regional næringsutvikling i
	fylker og kommuner
552	Nasjonale programmer og tiltak
	for regional utvikling
580	Bostøtte
581	Bolig- og bomiljøtiltak
		3585	Selskapet for innvandrer- og
			flyktningeboliger
586	Tilskudd til omsorgsboliger og
	sykehjemsplasser
587	Statens bygningstekniske etat	3587	Statens bygningstekniske etat
1590	Arbeidsmarkedsetaten	4590	Arbeidsmarkedsetaten
		4591	Arbeidsmarkedstiltak
	(jf. kap. 1591)
1591	Arbeidsmarkedstiltak
1592	Spesielle arbeidsmarkedstiltak
	for yrkeshemmede
2310	Ekstraordinære
	sysselsettingstiltak
2412	Den Norske Stats Husbank	5312	Den Norske Stats Husbank
2426	SIVA	5326	SIVA
		5613	Renter fra SIVA
		5615	Renter fra Den Norske Stats
			Husbank

Rammeområde 7

Kapitla som er tildelte kommunalkomiteen under folketrygda og som gjeld stønad under arbeidsløyse til fiskarar og fangstmenn, dagpengar og statsgaranti for lønskrav ved konkurs m.m. og ytingar til yrkesretta attføring

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

2540	Stønad under arbeidsløyse til
	fiskere og fangstmenn
2541	Dagpenger
2542	Statsgaranti for lønnskrav ved
	konkurs m.v.
2543	Ytelser til yrkesrettet
	attføring

Rammeområde 8

Kapitla som er tildelte forsvarskomiteen under Finansdepartementet, Utanriksdepartementet, Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og statens forretningsdrift

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

42	Forsvarets ombudsmannsnemnd
481	Direktoratet for sivilt	3481	Direktoratet for sivilt
	beredskap		beredskap
993	Skipsfartsberedskap
1700	Forsvarsdepartementet
1710	Forsvarets tele- og	4710	Forsvarets tele- og
	datatjeneste		datatjeneste
1713	Støtte til forsvarsopplysning
	og -oppbyggende arbeid
1715	Statens kantiner SF
1719	Fellesinstitusjoner og	4719	Fellesinstitusjoner og
	-utgifter under		-utgifter under
	Forsvarsdepartementet		Forsvarsdepartementet
1720	Felles ledelse og	4720	Felles ledelse og
	kommandoapparat		kommandoapparat
1725	Fellesinstitusjoner og	4725	Fellesinstitusjoner og
	-utgifter under		inntekter under
	Forsvarets overkommando		Forsvarets overkommando
1731	Hæren	4731	Hæren
1732	Sjøforsvaret	4732	Sjøforsvaret
1733	Luftforsvaret	4733	Luftforsvaret
1734	Heimevernet	4734	Heimevernet
1735	Forsvarets etterretningstjeneste
1760	Nyanskaffelser av materiell og	4760	Nyanskaffelse av materiell,
	nybygg og nyanlegg		nybygg og nyanlegg
1761	Forsvarets relokalisering	4761	Forsvarets relokalisering
	Gardermoen		Gardermoen
1790	Kystvakten	4790	Kystvakten
1791	Redningshelikoptertjenesten	4791	Redningshelikoptertjenesten
1792	Norske styrker i utlandet	4792	Norske styrker i utlandet
1793	Voksenopplæringen	4793	Voksenopplæringen
1795	Kulturelle og allmennyttige	4795	Kulturelle og allmennyttige
	formål		formål
1798	Forsvarets ressursorganisasjon
		4799	Militære bøter
2463	Forsvarets bygningstjeneste

Rammeområde 9

Kapitla som er tildelte næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet og kap 2425 SND under Kommunal- og regionaldepartementet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

900	Nærings- og	3900	Nærings- og
	handelsdepartementet		handelsdepartementet
901	Styret for det industrielle	3901	Styret for det industrielle
	rettsvern		rettsvern
902	Justervesenet	3902	Justervesenet
903	Standardisering
910	Statens veiledningskontor for
	oppfinnere
911	Bedriftsveiledning
923	Forsknings- og
	utviklingskontrakter
941	Sjøfartsdirektoratet med	3941	Sjøfartsdirektoratet med
	Skipskontrollen		Skipskontrollen
942	Skipsregistrene	3942	Skipsregistrene
947	Tilskudd til sysselsetting av
	sjøfolk
948	Ventelønn
951	Store Norske Spitsbergen
	Kulkompani A/S
952	Svalbard Samfunnsdrift og
	Næringsutvikling
953	Kings Bay Kull Comp. A/S
961	Reiselivstiltak
966	Støtte til skipsbygging
970	Eksportfremmende tiltak
990	Industri- og
	forsyningsberedskap
2420	Statens nærings- og	5320	Statens nærings- og
	distriktsutviklingsfond		distriktsutviklingsfond
		5327	Statens nærings- og
			distriktutviklingsfond og
			fylkeskommunane m.v.
2425	Statens nærings- og		distriktsutviklingsfond (SND)
			og fylkeskommunene

Rammeområde 10

Kapitla som er tildelte næringskomiteen under Fiskeridepartementet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

1000	Fiskeridepartementet
1001	Deltakelse i internasjonale
	organisasjoner
1030	Fiskeridirektoratet	4030	Fiskeridirektoratet
1040	Til gjennomføring av
	fiskeriavtalen
1050	Diverse fiskeriformål
2415	Statens nærings- og
	distriktsutviklingsfond, fiskeri-
	og andre regionalpolitiske tiltak

Rammeområde 11

Kapitla som er tildelte næringskomiteen under Landbruksdepartementet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

1100	Landbruksdepartementet	4100	Landbruksdepartementet
1102	Fylkesmannens landbruksavdeling	4102	Fylkesmannens landbruksavdeling
1107	Statens dyrehelsetilsyn	4107	Statens dyrehelsetilsyn
1110	Statens landbrukstilsyn	4110	Statens landbrukstilsyn
1112	Forvaltningsstøtte,
	utviklingsoppgaver og
	kunnskapsutvikling m.m.
1114	Statens næringsmiddeltilsyn	4114	Statens næringsmiddeltilsyn
1140	Miljø- og næringstiltak i
	jordbruket
1142	Miljø- og næringstiltak i
	skogbruket
1145	Jordskifteverket	4145	Jordskifteverket
1146	Norsk institutt for jord- og	4146	Norsk institutt for jord- og
	skogkartlegging		skogkartlegging
1147	Reindriftsforvaltningen	4147	Reindriftsforvaltningen
1148	Naturskade - erstatninger og
	sikring
1150	Til gjennomføring av	4150	Til gjennomføring av
	jordbruksavtalen m.m.		jordbruksavtalen m.m.
1151	Til gjennomføring av
	reindriftsavtalen m.m.
1161	Statskog SF - forvaltningsdrift
2411	Statens Landbruksbank	5311	Statens Landbruksbank
2472	Statens Kornforretning
		5571	Totalisatoravgift
		5609	Renter av lån i selskaper under
			Landbruksdepartementet
		5614	Renter fra Statens Landbruksbank

Rammeområde 12

Kapitla som er tildelte næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

922	Norsk Romsenter
924	Internasjonalt samarbeid og
	utviklingsprogrammer
932	Norges geologiske undersøkelse	3932	Norges geologiske undersøkelse
933	Bergvesenet	3933	Bergvesenet

Rammeområde 13

Kapitla som er tildelte energi- og miljøkomiteen under Olje- og energidepartementet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

1800	Olje- og energidepartementet	4800	Olje- og energidepartmentet
1810	Oljedirektoratet	4810	Oljedirektoratet
1820	Norges vassdrags- og	4820	Norges vassdrags- og
	energiverk		energiverk
1825	Energiøkonomisering
		4829	Konsesjonsavgiftsfondet
1830	Energiforskning
		4860	Statnett SF
		4861	Statkraft SF
1891	Oljeforsyningsberedskap
1892	Kraftforsyningsberedskap
2440	Statens direkte økonomiske	5440	Statens direkte økonomiske
	engasjement i		engasjement i
	petroleumsvirksomheten		petroleumsvirksomheten
2442	Disponering av innretninger på
	kontinentalsokkelen
		5608	Renter av lån til statsforetak
			under Olje- og
			energidepartementet

Rammeområde 14

Kapitla som er tildelte energi- og miljøkomiteen under Miljøverndepartementet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

1400	Miljøverndepartementet	4400	Miljøverndepartementet
1401	Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner
1406	Miljøvernavdelingene ved	4406	Miljøvernavdelingene ved
	fylkesmannsembetene		fylkesmannsembetene
1410	Miljøvernforskning	4410	Miljøvernforskning
1422	Naturvern og kulturminnevern
1425	Vilt- og fisketiltak	4425	Refusjoner fra Viltfondet og
			Statens fiskefond
1426	Statens naturoppsyn	4426	Statens naturoppsyn
1427	Direktoratet for	4427	Direktoratet for
	naturforvaltning		naturforvaltning
1429	Riksantikvaren	4429	Riksantikvaren
1441	Statens forurensningstilsyn	4441	Statens Forurensningstilsyn
1442	Vannmiljø-, avfalls- og
	spesialavfallstiltak
1443	Miljøovervåking og akutt
	forurensing
1449	Refusjonsordninger for
	spesialavfall - bilvrak og
	spillolje
1463	Regional og lokal planlegging
1465	Statens kjøp av tjenester i
	Statens kartverk
1470	Internasjonalt samarbeid,	4470	Internasjonalt samarbeid,
	tiltak for luftmiljø og		tiltak for luftmiljø og
	polarforvaltning		polarforvaltning
2422	Statens miljøfond
2465	Statens kartverk

Rammeområde 15

Kapitla som er tildelte kontroll- og konstitusjonskomiteen

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

41	Stortinget	3041	Stortinget
43	Stortingets ombudsmann for
	forvaltningen
44	Stortingets kontrollutvalg for
	etterretnings-, overvåkings-
	og sikkerhetstjeneste
51	Riksrevisjonen	3051	Riksrevisjonen

Rammeområde 16

Kapitla som er tildelte sosialkomiteen under Sosial- og helsedepartementet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

600	Sosial- og helsedepartementet	3600	Sosial- og helsedepartementet
603	Forskning, utredning og IT m.v
604	Etat for rådssekretariater og
	enkelte helse- og sosialfaglige
	oppgaver m.v
610	Rusmiddeldirektoratet	3610	Rusmiddeldirektoratet
612	Statens institutt for alkohol-	3612	Statens institutt for alkohol-
	og narkotikaforskning		og narkotikaforskning
		3613	Statens fond for alkoholfrie
			overnattings- og
			serveringssteder
614	Tiltak for rusmiddelmisbrukere
616	Statens klinikk for narkomane	3616	Statens klinikk for narkomane
651	Forsøksvirksomhet,
	opplysningsvirksomhet m.v i
	sosialsektoren
660	Krigspensjon
		3661	Sykepenger
670	Tiltak for eldre
673	Tiltak for funksjonshemmede
674	Handlingsplan for
	funksjonshemmede
675	Tiltak for eldre og
	funksjonshemmede
700	Statens helsetilsyn og	3700	Statens helsetilsyn og
	fylkeslegene		fylkeslegene
701	Forsøks- og
	utviklingsvirksomhet
702	Nemnd for bioteknologi
703	Helsetjenesten for innsatte i
	fengsel
704	Giftinformasjonssentralen
705	Kursvirksomhet og stipendier
710	Statens institutt for folkehelse	3710	Statens institutt for folkehelse
711	Statens rettstoksikologiske	3711	Statens rettstoksikologiske
	institutt		institutt
712	Statens helseundersøkelser	3712	Statens helseundersøkelser
713	Statens ernæringsråd	3713	Statens ernæringsråd
714	Statens tobakkskaderåd	3714	Statens tobakkskaderåd
715	Statens strålevern	3715	Statens strålevern
716	Kreftregisteret	3716	Kreftregisteret
717	Til gjennomføring av lov om
	svangerskapsavbrudd
719	Andre forebyggende tiltak
720	Rehabilitering
730	Fylkeskommunenes helsetjeneste
		3731	Rikshospitalet
731	Rikshospitalet (jf. kap. 3731)
734	Det norske Radiumhospital	3734	Det norske Radiumhospital
735	Statens senter for epilepsi	3735	Statens senter for epilepsi
737	Barnesykehus	3737	Barnesykehus
738	Helsetjenesten på Svalbard	3738	Helsetjenesten på Svalbard
739	Andre utgifter	3739	Behandlingsreiser til utlandet
740	Statens senter for barne- og	3740	Statens senter for barne- og
	ungdomspsykiatri		ungdomspsykiatri
742	Forpleining, kontroll og tilsyn
	med psykiatriske pasienter
743	Statlige stimuleringstiltak for
	psykisk helsevern
750	Statens legemiddelkontroll	3750	Statens legemiddelkontroll
751	Apotekvesenet	3751	Apotekvesenet
797	Helse- og sosial beredskap
2480	Rikshospitalets apotek
2481	Radiumhospitalets apotek
		5527	Vinmonopolavgiften m.m.
		5577	Avgift til staten av apotekenes
			omsetning
		5578	Avgift på farmasøytiske
			spesialpreparater

Rammeområde 17

Kapitla som er tildelte sosialkomiteen under Sosial- og helsedepartementet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

2600	Trygdeetaten
2601	Hjelpemiddelsentraler m.m.
2603	Trygderetten
2604	Refusjon for administrasjonsutgifter
2650	Sykepenger
2660	Uførhet
2662	Yrkesskadetrygd, gml.
	lovgivning
2663	Medisinsk rehabilitering m.v
2670	Alderdom
2680	Ytelser til gjenlevende
	ektefelle
2681	Ytelser til tidligere
	familiepleiere
2682	Barnepensjoner
2683	Stønad til enslig mor eller far
2685	Forskuttering av
	underholdsbidrag
2686	Gravferdsstønad
2691	Diverse overføringer m.v.
		5701	Diverse inntekter
2711	Diverse tiltak i
	fylkeshelsetjenesten m.v
2750	Syketransport m.v
2751	Medisiner m.v.
2752	Refusjon av egenbetaling
2755	Helsetjeneste i kommunene
2790	Andre helsetiltak

Rammeområde 18

Kapitla som er tildelte kyrkje-, utdannings- og forskningskomiteen under Kyrkje,- utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

200	Kirke-, utdannings- og
	forskningsdepartementet
203	Statens utdanningskontorer	3203	Statens utdanningskontorer
206	Samisk utdanningsråd	3206	Samisk utdanningsråd
210	Tilskudd til trossamfunn m.m. og
	privateide skole- og kirkebygg
221	Tilskudd til grunnskolen	3221	Andre tilskudd til grunnskolen
222	Statens grunnskoler og	3222	Statens grunnskoler og
	grunnskoleinternat		grunnskoleinternat
228	Kvalitetsutvikling i grunnskolen
229	Andre formål i grunnskolen
231	Tilskudd til videregående
	opplæring
232	Statlige skoler med opplæring på	3232	Statlige skoler med opplæring på
	videregående nivå		videregående nivå
234	Tilskudd til lærebedrifter og
	lærlinger
235	Statlige videregående skoler i	3235	Statlige videregående skoler i
	landbruksfag og naturbruk		landbruksfag og naturbruk
238	Kvalitetsutvikling i
	videregående opplæring
239	Andre formål i videregående
	opplæring
240	Private skoler m.v.
243	Kompetansesentra for	3243	Kompetansesentra for
	spesialundervisning		spesialundervisning
244	Nasjonalt læremiddelsenter	3244	Nasjonalt læremiddelsenter
249	Andre tiltak i utdanningen
250	Statens ressurs- og	3250	Statens ressurs- og
	voksenopplæringssenter og		voksenopplæringssenter og
	opplæring for fremmedspråklige		opplæring for fremmedspråklige
	voksne		voksne
251	Voksenopplæring i
	studieforbundene
252	Fjernundervisning	3252	Fjernundervisning
253	Folkehøgskoler
255	Forskning, utvikling og diverse	3255	Forskning, utvikling og diverse
	tilskudd		tilskudd
260	Universitetet i Oslo	3260	Universitetet i Oslo
261	Universitetet i Bergen	3261	Universitetet i Bergen
262	Norges	3262	Norges
	teknisk-naturvitenskapelige		teknisk-naturvitenskapelige
	universitet		universitet
263	Universitetet i Tromsø	3263	Universitetet i Tromsø
264	Norges handelshøgskole	3264	Norges handelshøgskole
265	Arkitekthøgskolen i Oslo	3265	Arkitekthøgskolen i Oslo
268	Norges idrettshøgskole	3268	Norges idrettshøgskole
269	Norges musikkhøgskole	3269	Norges musikkhøgskole
273	Statlige kunsthøgskoler	3273	Statlige kunsthøgskoler
274	Statlige høgskoler	3274	Statlige høgskoler
278	Norges landbrukshøgskole	3278	Norges landbrukshøgskole
279	Norges veterinærhøgskole	3279	Norges veterinærhøgskole
280	Riksbibliotektjenesten	3280	Riksbibliotektjenesten
281	Fellesutgifter for universiteter	3281	Fellesutgifter for universiteter
	og høgskoler		og høgskoler
282	Privat høgskoleutdanning
283	Det norske meteorologiske	3283	Det norske meteorologiske
	institutt		institutt
285	Norges forskningsråd
287	Forskningsinstitutter	3287	Forskningsinstitutter
288	Internasjonale samarbeidstiltak
291	Studier i utlandet og sosiale
	formål for elever og studenter
294	Kirkelig administrasjon	3294	Kirkelig administrasjon
295	Presteskapet	3295	Presteskapet
297	Nidaros domkirke m.m.	3297	Nidaros domkirke m.m.
299	Opplysningsvesenets fond	3299	Opplysningsvesenets fond
920	Norges forskningsråd
1020	Havforskningsinstituttet	4020	Havforskningsinstituttet
1021	Drift av forskningsfartøyene	4021	Drift forskningsfartøy
1023	Fiskeri- og havbruksforskning	4023	Fiskeri- og havbruksforskning
1137	Forskning og utvikling
2410	Statens lånekasse for utdanning	5310	Statens lånekasse for utdanning
		5617	Renter fra Statens lånekasse for
			utdanning

Rammeområde 19

Kapitla som er tildelte samferdselskomiteen under Samferdselsdepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

1060	Kystadministrasjon	4060	Kystadministrasjon
1064	Havnetjenesten	4064	Havnetjenesten
1065	Fyrtjenesten	4065	Fyrtjenesten
1066	Lostjenesten	4066	Lostjenesten
1067	Trafikksentraler	4067	Trafikksentraler
1070	Elektroniske	4070	Elektroniske
	navigasjonshjelpemidler		navigasjonshjelpemidler
1300	Samferdselsdepartementet
1301	Forskning og utvikling m.v.
1310	Flytransport
1311	Tilskudd til regionale
	flyplasser
1312	Oslo Lufthavn AS
1320	Statens vegvesen	4320	Statens vegvesen
1321	Spesielt vedlikehold
1330	Hurtigruten
1350	Jernbaneverket	4350	Jernbaneverket
1351	Overføringer til NSB BA
1352	NSB Gardermobanen AS
1353	Etablering av NSB BA
1354	Statens jernbanetilsyn
1360	Samferdselsberedskap
1370	Kjøp av posttjenester
1371	Etablering av Posten Norge BA
1380	Post- og teletilsynet	4380	Post- og teletilsynet
2450	Luftfartsverket	5450	Luftfartsverket
		5611	Renter av lån til NSB BA
		5612	Renter av lån til
			Posten Norge BA

Rammeområde 20

Kap. 571 Rammetilskott til kommunar og kap. 572 Rammetilskott til fylkeskommunar som er tildelte finanskomiteen under Kommunal- og regionaldepartementet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

		3571	Tilbakeføring av forskudd
571	Rammetilskudd til kommuner
572	Rammetilskudd til fylkeskommuner

Rammeområde 21

Ymse utgifter og inntekter, kap. 2309 og 5309, som er tildelte finanskomiteen under Finansdepartementet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

2309

Tilfeldige utgifter

5309

Tilfeldige inntekter

Rammeområde 22

Kap. 123 A/S Eksportfinans og kap. 2460 GIEK, som er tildelte finanskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

971	Eksportfinans ASA
2460	Garanti-Instituttet for
	Eksportkreditt

Rammeområde 23

Andre kapittel som er tildelte finanskomiteen under Finansdepartementet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

1600	Finans- og tolldepartementet
1602	Kredittilsynet	4602	Kredittilsynet
1610	Toll- og avgiftsdirektoratet	4610	Toll- og avgiftsdirektoratet
	- toll- og avgiftsetaten		- toll- og avgiftsetaten
1616	Andre utgifter til skatte- og
	avgiftsinnkreving
1618	Skattedirektoratet	4618	Skattedirektoratet
	- skatteetaten		- skatteetaten
1620	Statistisk sentralbyrå	4620	Statistisk sentralbyrå
1630	Tiltak for å styrke den
	statlige økonomiforvaltning
1632	Kompensasjon for merverdiavgift
	til kommuner og fylkeskommuner
1637	EU-opplysning
1641	Garanti for miljølåneordning i
	Den nordiske investeringsbanken
1650	Innenlandsk statsgjeld,
	renter m.m
1651	Innenlandsk statsgjeld, avdrag
1652	Statens grunnkjøpsobligasjoner,
	avdrag og innløsning
1660	Utenlandsk statsgjeld,
	renter m.m
1661	Utenlandsk statsgjeld, avdrag
		5331	Statens grunnkjøpslån
		5341	Avdrag på utestående fordringer
		5350	Tilbakeføring av midler fra
			Statens Banksikringsfond
		5351	Overføring fra Norges Bank
		5360	Inntekter fra Det norske
			Pengelotteri
		5491	Avskrivning på statens kapital i
			statens forretningsdrift
		5603	Renter av statens kapital i
			statens forretningsdrift
		5605	Renter av statskassens
			kontantbeholdning og andre
			fordringer
		5606	Renter fra Norges Kommunalbank
			av grunnkjøpslån

Rammeområde 24

Inntekter under kapitla for folketrygda, skattar og avgifter, medrekna tollavgifter, som er tildelte finanskomiteen under Finansdepartementet og Landbruksdepartementet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

		5501	Skatter på formue og inntekt
		5506	Avgift av arv og gaver
		5507	Skatt og avgift på
			utvinning av petroleum
		5508	Avgift på utslipp av CO₂ i
			petroleumsvirksomhet på
			kontinentalsokkelen
		5511	Tollinntekter
		5521	Merverdiavgift og avgift på
			investeringer m.v.
		5526	Avgift på alkohol
		5531	Avgift på tobakkvarer
		5536	Avgift på motorvogner m.m
		5537	Avgifter på båter m.v
		5541	Avgift på elektrisk kraft
		5542	Avgift på mineralolje m.v
		5544	Avgift på kull og koks
		5545	Miljøavgifter i landbruket
		5555	Sjokolade- og sukkervareavgift
		5556	Avgift på kullsyreholdige
			alkoholfrie drikkevarer m.m
		5557	Avgift på sukker
		5558	Avgift på kullsyrefrie
			alkoholfrie drikkevarer m.m
		5565	Dokumentavgift
		5580	Avgift på flyging av passasjerer
		5581	Avgift på utstyr for opptak
			og/eller gjengivelse av lyd
			eller bilder m.v
		5583	Særskilte avgifter m.v i
			telesektoren
		5700	Folketrygdens inntekter

Rammeområde 25

Kapittel som gjeld utbytte m.m. som er tildelte finanskomiteen

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

		5316	Norges Kommunalbank
		5616	Renter og utbytte fra Norges
			Kommunalbank
		5618	Innskuddskapital i
			Posten Norge BA
		5620	Renter og utbytte fra Statens
			nærings- og
			distriktsutviklingsfond
		5622	Grunnfondskapital i
			Postbanken BA
		5623	Aksjer i SAS Norge ASA
		5630	Aksjer i Norsk
			Eiendomsinformasjon as
		5631	Aksjer i A/S Vinmonopolet
		5632	Aksjer i A/S Norsk
			Medisinaldepot
		5640	Aksjer i Telenor AS
		5651	Aksjer i selskaper under
			Landbruksdepartementet
		5652	Innskuddskapital i Statskog SF
		5655	Aksjer i Den norske stats
			oljeselskap a.s
		5656	Aksjer i selskaper under Nærings-
			og handelsdepartementets
			forvaltning
		5680	Innskuddskapital i Statnett SF
		5691	Avkastning på bevilget kapital i
			Statens Bankinvesteringsfond
		5692	Utbytte av statens kapital i Den
			nordiske investeringsbank

Kapitla og postane som er fordelte til finanskomiteen utanfor rammesystemet

Kap.		Kap.
	Utgifter:		Inntekter:

2800	Statens petroleumsfond	5800	Statens petroleumsfond
		5999	Statslånemidler

I tillegg er komiteen tildelt alle 90-postane i statsbudsjettet.

Vedlegg 2

Brev fra Stortingets presidentskap til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 28. oktober 1997, jf. rammeområde 15.

Nye lokaler for Ombudsmannen m.v

I brev av 15. september d.å. til Presidentskapet, som følger vedlagt, har Ombudsmannen tatt opp spørsmålet om utgiftsdekning i forbindelse med skifte av kontorlokaler og oppgradering av dataanlegget.

Presidentskapet behandlet Ombudsmannens henvendelse den 17. september d.å., og fattet følgende beslutning:

« Presidentskapet gir sin tilslutning til at Ombudsmannen kan inngå avtale om leie av nye kontorlokaler med Akersgaten 8 AS. Likeså gir det tilslutning til den planlagte oppgradering av institusjonens dataanlegg i forbindelse med skifte av kontorlokaler. De budsjettmessige sider ved disse tiltak tas opp med de berørte komiteer etter at statsbudsjettet er fremlagt. »

I brev av 21. oktober 1997 til Presidentskapet har Ombudsmannen gitt en generell redegjørelse for en del sentrale sider ved ombudsmannsordningen. Vedlagt brevet følger et revidert budsjettforslag for 1998 der endringene som følge av flyttingen og innkjøp av nytt dataanlegg er innarbeidet og markert med fet skrifttype. Totalsummen i det reviderte forslag lyder på kr 24.194.000,-. Totalsummen i det opprinnelige budsjettforslag beløp seg til kr 18.774.000,-. I den nye totalsummen ligger også gjentakelse av et stillingsforslag som Presidentskapet tidligere strøk i påvente av redegjørelse Ombudsmannen nå har gitt, jf. s. 11 i brevet. Presidentskapet har merket seg de synspunkter Ombudsmannen anfører for å holde fast på sitt forslag om fire nye stillinger på neste års budsjett, men mener at vurderingen av behovet for den ekstra rådgiverstilling det her er tale om bør utstå til behandlingen av budsjettet for 1999.

I medhold av Stortingets forretningsorden § 28 femte ledd oversendes Ombudsmannens brev av 21. oktober 1997 med vedlegg til kontroll- og konstitusjonskomiteen, idet Presidentskapet ber komiteen om, i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1998, å ta hensyn til det behov for styrking av Ombudsmannens budsjett som følger av de forhold som er omhandlet i Presidentskapets vedtak av 17. september d.å.

Vedlegg 3

Notat fra Stortingets økonomi- og administrasjonsseksjon 3. november 1997 angående budsjettjustering for sivilombudsmannen, jf. rammeområde 15.

Sivilombudsmannens opprinnelige budsjettforslag lød på	18.774.000
St.prp. nr. 1	18.415.000
Reduksjon pga ikke godkjent stilling	359.000

Sivilombudsmannen har 15. september 1997 bedt om følgende tillegg:

Driftsposten	3.920.000
Post 45	1.500.000
Fra før: I St.prp. nr. 1	18.415.000
Nytt budsjett skal lyde på	23.835.000

Sivilombudsmannen opererer med følgende totalramme:	24.194.000
Må reduseres med ikke godkjent stilling	359.000
Nytt budsjett skal lyde på	23.835.000

Som fordeles slik:

01 Driftsutgifter	22.335.000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	1.500.000
Sum budsjett 1998	23.835.000

Vedlegg 4

Brev fra finans- og tolldepartementet, statsråden, til Stortinget, datert 12. november 1997.

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) om endringer av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet medregnet folketrygden 1998

Regjeringen vil senere i høst i en kongelig resolusjon vedta enkelte endringer i departementsstrukturen, jf omtale i avsnitt 3.5 i tilleggsproposisjonen. I denne forbindelse vil Kommunal- og arbeidsdepartementet og Planleggings- og samordningsdepartement nedlegges og henholdsvis Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet opprettes. Kapittelnavnet for administrasjonsutgifter/inntekter under de to departementene bør i det endelige bevilgningsvedtaket endres slik at det blir i samsvar med de nye departementsnavnene. Det bør derfor foretas følgende endringer:

-	Kap 500 Kommunal- og arbeidsdepartementet bør endres til Kap 500 Kommunal- og regionaldepartementet

-	Kap 1500 Planleggings- og samordningsdepartementet (jf. kap 4500) bør endres til Kap 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap 4500)

-	Kap 4500 Planleggings- og samordningsdepartementet (jf. kap 1500) bør endres til Kap 4500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap 1500)

For øvrig vil vi gjøre oppmerksom på at teksten til kap 1592 post 70 er blitt forkortet i forslag til vedtak. Teksten «Formidlingstiltak for yrkeshemmede, kan overføres, kan ...» skal endres til «Formidlingstiltak for yrkeshemmede, kan overføres, kan nyttes under post 71».

Regjeringen foreslår økninger i avgiftene på sukker (kap 5557 post 70) og produktavgiften på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer (kap 5558 post 70), jf romertallsforslag til endrede avgiftsregler. I bevilgningsvedtakene er imidlertid provenyvirkningen av forslagene ved en inkurie ført under henholdsvis kap 5555 Sjokoladeavgift post 70 Avgift og på kap 5558 Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m. post 71 Emballasjeavgift. Den oppgitte provenyvirkningen er imidlertid riktig. Provenyvedtakene på side 160 i stensilutgaven må derfor endres på følgende måte:

-	Forslaget «5555 Sjokolade- og sukkeravgift: 70 Avgift kr 842.000.000 mot tidligere foreslått kr 797.000.000» erstattes med «5557 Avgift på sukker 70 Avgift kr 245.000.000 mot tidligere foreslått kr 200.000.000».

-	Forslaget «5558 Avgifter på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.: 71 Emballasjeavgift kr 43.000.000 mot tidligere foreslått kr 36.000.000» erstattes med «5558 Avgifter på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.: 70 Produktavgift kr 34.000.000 mot tidligere foreslått kr 27.000.000 ».

Tabellene i vedlegg 1 og 3 må endres slik at de blir i overensstemmelse med denne endringen. Vedlagt følger utskrift av korrigerte tabeller.

I vedleggstabell 3 er provenyet for kap 5583 Særskilte avgifter i telesektoren oppgitt til 42.000 mill kroner. Det riktige beløpet er 42 mill kroner. Beløpet var i tillegg ikke inkludert i summene i tabellen. I tillegg var enkelte skatte- og avgiftsanslag for 1997 ikke oppdatert. Dette er også rettet i vedlagte tabell.

I avsnitt 1.2.1 side 7 under omtalen av prisstigningen internasjonalt, står det:

« Det anslås at konsumprisveksten hos våre viktigste handelspartnere vil øke fra 1 3/4 % i 1996 til om lag 2 % i 1997. » Riktig setning er: « Det anslås at konsumprisveksten hos våre viktigste handelspartnere vil øke fra 1 3/4 % i 1996 og 1997 til om lag 2 % i 1998. »

Anslagene det refereres til er korrekt gjengitt i tabell 1.1.

For øvrig skal fotnote 2 i « Tallene gjelder gjennomsnittlig ... » både i tabell 2.8 og tabell 2.9 side 34 A i den stensilerte utgaven slettes.

På side 103 i proposisjonen i fjerde avsnitt under omtalen av Samferdselsdepartementet heter det:

« Regjeringen foreslår videre at det føres opp 42 ... Regjeringen foreslår dessuten at anslått utbytte for Telenor AS økes med 100 mill kroner fra 300 til 400 mill kroner. »

Siste setning skal være:

« Regjeringen foreslår dessuten at anslått utbytte for Telenor AS økes med 175 mill kroner fra 300 til 475 mill kroner. »

Beløpet er riktig i andre deler av proposisjonen der forslaget omtales og i oppsummeringene av budsjettets stilling.

Disse endringene vil bli innarbeidet i den trykte versjonen av tilleggsproposisjon nr 3.

Undervedlegg 1 Endringer etter budsjettframlegget

Inntekter

(* Tabellen er omredigert¹ *)

1000 kroner

				Endringer	Endringer i
				foreslått i	forb. m.	Status
		Gul bok		denne propo-	endret dep.	etter
Kap.	Post Formål	1998	*	sisjonen	struktur	salderingen

3260	Universitetet i
	Oslo (jf. kap. 260)
	2 Salgsinntekter mv	27.640	-	30.000	-	57.640
	51 Inntekter under
	Observatorie-
	fondet og
	Tøyenfondet	7.733	-	9.000	-	16.733
3261	Universitetet i
	Bergen
	(jf. kap. 261)
	2 Salgsinntekter mv	10.087	-	10.000	-	20.087
3262	Norges teknisk-
	naturvitenskapelige
	universitet
	(jf. kap. 262)
	1 Inntekter ved
	oppdrag	198.810	-	50.000	-	248.810
	2 Salgsinntekter mv	9.745	-	24.000	-	33.745
3263	Universitetet i
	Tromsø
	(jf. kap. 263)
	1 Inntekter ved
	oppdrag	108.400	-	10.000	-	118.400
	2 Salgsinntekter mv	11 537	-	8.000	-	19.537
3264	Norges handelshøgskole
	(jf. kap. 264)
	2 Salgsinntekter mv	1.661	-	1.500	-	3.161
3268	Norges idrettshøgskole
	(jf. kap. 268)
	1 Inntekter ved
	oppdrag	1.500	-	1.000	-	2.500
	2 Salgsinntekter mv	1.984	-	2.000	-	3.984
3273	Statlige
	kunsthøgskoler
	(jf. kap. 273)
	2 Salgsinntekter mv	16	-	1.000	-	1.016
3274	Statlige
	høgskoler
	(jf. kap. 274)
	2 Salgsinntekter mv	77.832	-	20.000	-	97.832
3279	Norges
	veterinærhøgskole
	(jf. kap. 279)
	1 Inntekter ved
	oppdrag	32.599	-	5.000	-	37.599
	2 Salgsinntekter mv	7.682	-	5.000	-	12.682
3280	Riksbibliotek-
	tjenesten
	(jf. kap. 280)
	1 Inntekter ved
	oppdrag	52	-	2.500	-	2.552
3283	Det norske
	meteorologiske
	institutt
	(jf. kap. 283)
	1 Inntekter ved
	oppdrag	31.966	-	8.000	-	39.966
	2 Salgsinntekter mv	2.232	-	6.000	-	8.232
3520	Utlendings-
	direktoratet
	(jf. kap. 520)
	4 Diverse
	inntekter	125.000	-	-20.000	-	105.000
3590	Arbeidsmarkedsetaten
	(jf. kap. 590)
	4 Salgsinntekter mm	306	-	-	-306	0
	80 Innfordret
	misbruk av
	dagpenger	20.700	-	-	-20.700	0
3591	Arbeidsmarkeds-
	tiltak
	(jf. kap. 591)
	2 Opplærings-
	tjenester	1.530	-	-	-1.530	0
3661	Sykepenger
	55 Refusjon fra
	folketrygden	650.000	-	20.000	-	670.000
3731	Rikshospitalet
	(jf. kap. 731)
	4 DRG-refusjon	417.500	-	-22.930	-	394.570
	60 Refusjon fra
	fylkeskommuner	377.600	-	16,350	-	393.950
3734	Det norske
	Radiumhospital
	(jf. kap. 734)
	4 DRG-refusjon	121.500	-	-6.380	-	115.120
	60 Refusjon fra
	fylkeskommuner	223.800	-	4.760	-	228.560
4114	Statens nærings-
	middeltilsyn
	(jf. kap. 1114)
	1 Gebyr og analyse-
	inntekter	99.702	-	7.000	-	106.702
4590	Arbeidsmarkeds-
	etaten
	(jf. kap. 1590)
	4 Salgsinntekter mm	-	-	-	306	306
	80 Innfordret
	misbruk av
	dagpenger	-	-	-	20.700	20.700
4591	Arbeidsmarkeds-
	tiltak
	(jf. kap. 1591)
	2 Opplærings-
	tjenester	-	-	-	1.530	1.530
5309	Tilfeldige
	inntekter
	29 Ymse	49 673	-	101	-	49 774
5320	Statens nærings-
	og distrikts-
	utviklingsfond
	(jf. kap. 2420)
	90 Avdrag på
	utestående
	fordringer,
	grunnfinansierings-
	ordningen	26.600.000	-	100.000	-	26.700.000
5343	Statens
	varekrigsforsikring
	50 Avvikling	2.300.000	-	-2.300.000	-	0
5350	Tilbakeføring av
	midler fra Statens
	Banksikringsfond
	50 Overføring	3.095.972	-	271.000	-	3.366.972
	Sum endringer
	Inntekter under
	departementene		-	-1.737.099	-
5445	Statsbygg
	(jf. kap. 2445)
	39 Avsetning til
	investerings-
	formål	969.623	-	1.099	-	970.722
5450	Luftfartsverket
	(jf. kap. 2450)
	35 Til inves-
	teringsformål
	(overført fra kap.
	2450, post 24
	Driftsresultat)	897.800	-	-50.000	-	847.800
	Sum endringer
	Avskrivninger,
	avsetninger til
	investeringsformål
	og inntekter
	av statens
	forretningsdrift i
	samband med nybygg,
	anlegg mv		-	-48.901	-
5501	Skatter på formue
	og inntekt
	70 Ordinær
	statsskatt	3.200.000	-	-700.000	-	2.500.000
	71 Toppskatt	11.200.000	-	100.000	-	11.300.000
	72 Fellesskatt	63.300.000	-	-1.000.000	-	62.300.000
5507	Skatt og avgift på
	utvinning av
	petroleum
	71 Ordinær skatt på
	formue og inntekt	14.400.000	-	100.000	-	14.500.000
	72 Særskatt på
	oljeinntekter	19.400.000	-	100.000	-	19.500.000
5511	Tollinntekter
	70 Toll	2.715.000	-	-100.000	-	2.615.000
5521	Merverdiavgift og
	avgift på
	investeringer mv
	70 Avgift	106.700.000	-	-600.000	-	106.100.000
5526	Avgift på alkohol
	71 Produktavgift
	på brennevin,
	vin mm	4.590.000	-	160.000	-	4.750.000
	73 Emballasjeavgift
	på brennevin,
	vin m.m.	58.000	-	6.000	-	64.000
	75 Grunnavgift på
	engangsemballasje
	for drikkevarer	169.000	-	6.000	-	175.000
5531	Avgift på
	tobakkvarer
	70 Avgift	6.640.000	-	387.000	-	7.027.000
5536	Avgift på
	motorvogner mm
	72 Årsavgift	4.060.000	-	70.000	-	4.130.000
	73 Vektårsavgift	200.000	-	15.000	-	215.000
	76 Avgift på bensin	11.600.000	-	50.000	-	11.650.000
5541	Avgift på elektrisk
	kraft
	70 Forbruksavgift	3.385.000	-	130.000	-	3.515.000
5556	Avgift på
	kullsyreholdige
	alkoholfrie
	drikkevarer mm
	70 Produktavgift	700.000	-	150.000	-	850.000
5557	Avgift på sukker
	70 Avgift	200.000	-	45.000	-	245.000
5558	Avgift på
	kullsyrefrie
	alkoholfrie
	drikkevarer mm
	70 Produktavgift	27.000	-	7.000	-	34.000
5580	Avgift på flyging
	av passasjerer
	72 Avgift	700.000	-	290.000	-	990.000
5583	Særskilte avgifter
	mv i telesektoren
	70 Inntekter fra
	frekvenser	-	-	32.000	-	32.000
	71 Inntekter fra
	særskilte nummer	-	-	10.000	-	10.000
	Sum endringer
	Skatter og avgifter		-	-742.000	-
5605	Renter av
	statskassens
	kontantbeholdning og
	andre fordringer
	86 Av statskassens
	foliokonto i
	Norges Bank	3.820.589	-	265.000	-	4.085.589
5640	Aksjer i Telenor AS
	80 Utbytte	300.000	-	175.000	-	475.000
	Sum endringer
	Renter og utbytte mv		-	440.000	-
5700	Folketrygdens
	inntekter
	71 Trygdeavgift	44.300.000	-	1.100.000	-	45.400.000
	72 Arbeidsgiver-
	avgift	58.800.000	-	500.000	-	59.300.000
	Sum endringer
	Folketrygden		-	1.600.000	-
5800	Statens petroleumsfond
	(jf. kap. 2800)
	50 Overføring fra
	fondet	12.187.000	-	4.968.000	-	17.155.000
	Sum endringer
	Statens
	petroleumsfond		-	4.968.000	-
	Sum endringer
	inntekter		0	4.480.000	0
	Herav 90-99 poster		-	100.000	-

1	(* Hele kolonnen med overskrift «T.nr» utelatt da kolonnen er tom. *)

*	(* Kolonneoverskrift: Endringer foreslått i tillegg nr. etter budsjettframlegget. *)

Undervedlegg 3

Oversikt over skatter og avgifter

Mill kroner

Kap. nr.		Regnskap 1996	Anslag 1997 pr 5/11-1997	Gul bok 1998	Nytt anslag 1998

5501	Skatter på formue og inntekt	11.712	65.600	77.700	76.100
5506	Avgift av arv og gaver	1.028	1.230	1.300	1.300
5507	Skatt og avgift på utvinning av petroleum	30.291	40.400	39.600	39.800
5508	Avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	2.787	3.000	3.100	3.100
5511	Tollinntekter	2.455	2.497	2.718	2.618
5521	Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v	94.692	100.750	106.700	106.100
5526	Avgifter på alkohol:
	Avgift på brennevin, vin m.m	3.710	4.220	4.590	4.750
	Avgift på øl	2.829	3.115	3.550	3.550
	Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m	51	60	58	64
	Emballasjeavgift på øl	13	15	16	16
	Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer	129	160	169	175
5527	Driftsoverskudd i A/S Vinmonopolet m.m:
	Statens overskuddsandel	104	13	0	0
	Avgift på salgs- og skjenkerettigheter	0	1	0	0
	Vinmonopolavgiften	50	26	22	22
5531	Avgift på tobakkvarer	5.430	5.900	6.640	7.027
5536	Avgift på motorvogner m.m:
	Engangsavgift på motorvogner mm	8.945	10.100	10.000	10.000
	Årsavgift	3.403	3.690	4.060	4.130
	Vektårsavgift	315	275	200	215
	Kilometeravgift m.m	14	4	0	0
	Omregistreringsavgift	1.229	1.306	1.395	1.395
	Avgift på bensin	10.154	10.900	11.600	11.650
	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)	2.912	3.400	3.650	3.650
5537	Avgift på båter m.v:
	Avgift på båtmotorer	67	84	90	90
5541	Avgift på elektrisk kraft	4.420	4.948	3.385	3.515
5542	Avgift på mineralolje m.v	1.733	1.842	1.967	1.967
5544	Avgift på kull og koks	11	12	13	13
5545	Miljøavgifter i landbruket	193	187	187	187
5555	Sjokolade- og sukkervareavgift	714	745	797	797
5556	Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m	604	664	713	863
5557	Avgift på sukker	186	190	200	245
5558	Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m	53	59	63	70
5563	Honoraravgift m.v	20	21	0	0
5565	Dokumentavgift	1.798	1.910	2.110	2.110
5570	Lotteriavgift	214	0	0	0
5571	Totalisatoravgift	65	62	62	62
5577	Avgift til staten av apotekenes omsetning	78	70	83	83
5578	Avgift på farmasøytiske spesialpreparater	51	55	58	58.
5580	Avgift på flyging av passasjerer	605	657	700	990
5581	Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder	296	345	368	368
5583	Særskilte avgifter i telesektoren	0	0	0	42
	Sum skatter og avgifter, statsbudsjettet	193.361	268.513	287.864	287.122
	Trygdeavgift	39.579	42.300	44.300	45.400
	Arbeidsgiveravgift	51.953	56.000	58.800	59.300
	Sum skatter og avgifter til folketrygden	91.532	98.300	103.100	104.700
	Sum skatter og avgifter i alt	284.893	366.813	390.964	391.822

Vedlegg 5

Brev til finanskomiteen frå finansminister Jens Stoltenberg datert 17. oktober 1997

St.prp. nr. 1(1997-1998) statsbudsjettet medregnet folketrygden - omtale av nytt rentesystem i Statens lånekasse for utdanning

I Gul bok for 1998, avsnitt 5.1.2, foreslår Regjeringen at rentesystemet i Lånekassen for utdanning legges om til et markedsbasert system tilsvarende Husbankens system. Det heter bl a i Gul bok for 1998:

« Et system tilsvarende Husbankens system der låntaker kan velge mellom fast og flytende rente, vil kreve omfattende systemomlegginger i Lånekassen og vil derfor ikke kunne iverksettes fullt ut fra 1. januar 1998. Da et markedsbasert system ble innført for Husbanken fra 1. januar 1996 ble det gjort ved at alle ble tilbudt den flytende renten. Etter en innkjøringsperiode fikk låntakerne muligheten til å velge fast rente. Valgfriheten ble altså først innført etter en periode der alle betalte den flytende renten. Regjeringen foreslår at tilsvarende prosedyre gjennomføres for Lånekassen. Dette innebærer at den flytende renten blir studielånsrenten fra 1. januar 1998. Det bør i løpet av 1998 åpnes for at låntakerne kan velge fast rente, og at det i utgangspunktet tilbys fast rente med bindingstid på 5 år. »

Omtalen av den omleggingen som ble gjort i Husbanken i forbindelse med innføringen av markedsbasert system fra 1. januar 1996 fremstår som noe misvisende.

Utlånssystemet i Husbanken ble lagt om gjeldende fra 1. januar 1996. Innføringen ble gjennomført ved at alle nye låntakere (lån innvilget etter 1. januar 1996) ble tilbudt valget mellom fast og flytende rente fra 1. januar 1996, mens de eksisterende låntakerne (lån innvilget før 1. januar 1996) gikk over i det nye systemet fra 1. juli 1996.

Forslagene til prosedyre for Lånekassen for utdanning avviker derfor noe fra det som ble gjort for Husbanken.

I Lånekassen for utdanning vil alle låntakere, eksisterende og nye, bli tilbudt den flytende renten i det nye markedsbaserte systemet fra 1. januar 1998. Muligheten for å velge fast rente vil bli innført når Lånekassen for utdanning har foretatt de nødvendige systemomlegginger. I Lånekassen for utdanning vil altså alle låntakere komme inn under det markedsbaserte systemet fra første stund.

Stortinget.no

Innstilling frå finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1998 og forslaget til statsbudsjett medrekna folketrygda for 1998.

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Innhold

1. Innleiing

2. Nasjonalbudsjettet for 1998

2.1 Hovuddraga i den økonomiske politikken og utviklinga

2.1.1 Overordna mål og retningsliner

2.1.1.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1(1997-1998) (regjeringa Jagland)

2.1.1.2 Samandrag frå St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringa Bondevik)

2.1.2 Merknader frå komiteen

2.2 Finanspolitikken

2.2.1 Samandrag

2.2.1.1 Det finanspolitiske opplegget til regjeringa Jagland

2.2.1.2 Det finanspolitiske opplegget til regjeringa Bondevik

2.2.2 Merknader frå komiteen

2.3 Økonomien i kommunane og fylkeskommunane

2.3.1 Samandrag

2.3.1.1 Kommuneopplegget til regjeringa Jagland

2.3.1.2 Kommuneopplegget til regjeringa Bondevik

2.3.2 Merknader frå komiteen

2.4 Penge- og valutapolitikken

2.4.1 Samandrag

2.4.1.1 Det penge- og valutapolitiske opplegget til regjeringa Jagland

2.4.1.2 Det penge- og valutapolitiske opplegget til regjeringa Bondevik

2.4.2 Merknader frå komiteen

2.5 Skatte- og avgiftspolitikken, inntekts- og sysselsettingspolitikken og nærings- og strukturpolitikken

3. Statsbudsjettet medrekna folketrygda for 1998

3.1 Hovuddrag i forslaget til statsbudsjett

3.1.1 Innleiing og samandrag

3.1.2 Merknader frå komiteen

3.2 Ny departementsstruktur

3.2.1 Samandrag frå St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)

3.2.2 Merknader frå komiteen

3.3 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 1998 etter den vedtekne inndelinga i rammeområde

3.3.1 Rammeområde 1 Kapitla som er tildelte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen under Planleggings- og samordningsdepartementet og kapitla som gjeld Pensjonstrygda for sjømenn, avtalefesta pensjon og pristilskott

3.3.1.1 Samandrag

3.3.1.2 Partistøtte

3.3.1.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

3.3.1.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

3.3.1.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

3.3.1.6 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

3.3.1.7 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

3.3.2 Rammeområde 2 Kapitla som er tildelte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen under Barne- og familiedepartementet og kapitla som gjeld fødsels- og adopsjonspengar under folketrygda

3.3.2.1 Samandrag

3.3.2.2 Merknader frå medlemmene i komiteen frå Arbeidarpartiet

3.3.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

3.3.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

3.3.2.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

3.3.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

3.3.3 Rammeområde 3 Kapitla som er tildelte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen under Kulturdepartementet

3.3.3.1 Samandrag

3.3.3.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

3.3.3.3 Merknader frå medlemmene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

3.3.3.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

3.3.3.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

3.3.3.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Allmenne kulturformål

Stipend og garantiinntekter

Billedkunst, kunsthåndverk og design

Musikkformål

Teater- og operaformål

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Museums- og andre kulturvernformål

Film- og medieformål

Pressestøtte

3.3.3.7 Radiodekning i Barentshavet

3.3.4 Rammeområde 4 Kapitla som er tildelte utanrikskomiteen under Utanriksdepartementet, Justisdepartementet og Miljøverndepartementet

3.3.4.1 Samandrag

3.3.4.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

3.3.4.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

3.3.4.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

3.3.4.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

3.3.4.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

3.3.5 Rammeområde 5 Kapitla som er tildelte justiskomiteen under Justisdepartementet

3.3.5.1 Samandrag

3.3.5.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

3.3.5.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde