Innhold

I.	Oversikt over budsjettforslagene A. Rammeområde 16 B. Rammeområde 17
II.	Stortingets vedtak om budsjettrammer
III.	Generelt
	Komiteens generelle merknader
	Generelle merknader fra Arbeiderpartiet
	Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
	Generelle merknader fra Fremskrittspartiet
	Generelle merknader fra Høyre
	Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti
IV.	Merknader til de enkelte kapitler
	Kap.   600 Sosial- og helsedepartementet
	Kap.   603 Forskning, utredning og IT m.v.
	Kap.   604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v.
	Kap.   610 Rusmiddeldirektoratet
	Kap.   612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning
	Kap. 3613 Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder
	Kap.   614 Tiltak for rusmiddelmisbrukere
	Kap.   616 Statens klinikk for narkomane
	Kap. 5527 Vinmonopolavgiften m.m.
	Kap.   651 Forsøksvirksomhet, opplysningsvirksomhet m.v. i sosialsektoren
	Kap.   660 Krigspensjon
	Kap.   670 Tiltak for eldre
	Kap.   673 Tiltak for funksjonshemmede
	Post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming
	Post 62 Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede
	Post 72 Tiltak for døve og døvblinde
	Post 75 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner
	Kap.   674 Handlingsplan for funksjonshemmede
	Post 60 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede
	Kap.   675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede
	Post 21 Spesielle driftsutgifter
	Post 70 Tilskudd til spesielle formål
	Post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler
	Kap.   700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene
	Kap.   701 Forsøks- og utviklingsvirksomhet
	Kap.   702 Nemnd for bioteknologi
	Kap.   703 Helsetjenesten for innsatte i fengsel
	Kap.   704 Giftinformasjonssentralen
	Kap.   705 Kursvirksomhet og stipendier
	Kap.   710 Statens institutt for folkehelse
	Kap.   712 Statens helseundersøkelser
	Kap.   713 Statens ernæringsråd
	Kap.   714 Statens tobakkskaderåd
	Kap.   715 Statens strålevern
	Kap.   716 Kreftregisteret
	Kap.   717 Til gjennomføring av lov om svangerskapsavbrudd
	Kap.   719 Andre forebyggende tiltak
	Kap.   720 Rehabilitering
	Kap.   730 Fylkeskommunenes helsetjeneste
	Kap.   731 Rikshospitalet
	Kap.   734 Det norske Radiumhospital
	Kap.   735 Statens senter for epilepsi
	Kap.   737 Barnesykehus
	Kap.   738 Helsetjenesten på Svalbard
	Kap.   739 Andre utgifter
	Post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren
	Post 63 Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud m.v
	- Ryggprosjekter
	- Videreføring av innenlandsk dugnadsprosjekt
	Post 64 Nytt regionsykehus i Trondheim
	Post 65 Kreftbehandling
	Post 70 Behandlingsreiser til utlandet
	- Vurdering av nye behandlingssteder
	Kap.   740 Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri
	Kap.   742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter
	Kap.   743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern
	Kap.   750 Statens legemiddelkontroll
	Kap.   751 Apotekvesenet
	Kap.   797 Helse- og sosial beredskap
	Kap. 2600 Trygdeetaten
	Kap. 2601 Hjelpemiddelsentraler m.m.
	Kap. 2603 Trygderetten
	Kap. 2650 Sykepenger
	Kap. 2660 Uførhet
	Kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v.
	Kap. 2670 Alderdom
	Kap. 2680 Ytelser til gjenlevende ektefelle
	Kap. 2681 Ytelser til tidligere familiepleiere
	Kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far
	Post 70 Overgangsstønad
	Post 73 Utdanningsstønad
	Kap. 2686 Gravferdsstønad
	Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.
	Post 70 Refusjon spesialisthjelp og post 71 Refusjon psykologhjelp
	Post 72 Refusjon tannlegehjelp
	Post 74 Tilskudd til spesielle helseinstitusjoner
	Post 75 Opptreningsinstitusjoner
	Kap. 2750 Syketransport m.v.
	Post 71 Skyssvederlag for leger m.v.
	Post 72 Luftambulansetransport
	Post 77 Syketransport
	Kap. 2751 Medisiner m.v.
	Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling
	Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene
	Kap. 2790 Andre helsetiltak
V.	Oversikt over foreliggende forslag
	Ramme 16
	Ramme 17
VI.	Forslag fra mindretall
	Forslag under ramme 16
	Forslag under ramme 16
VII.	Komiteens tilråding

I. Oversikt over budsjettforslagene

Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslagene under rammeområdene 16 og 17 fra henholdsvis regjeringen Jagland, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998), og regjeringen Bondevik, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

A. Rammeområde 16

Utgifter:

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3

600		Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 3600)	150.300.000	150.300.000
	1	Driftsutgifter	145.000.000	145.000.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	5.300.000	5.300.000
603		Forskning, utredning og IT m.v	54.750.000	54.750.000
	21	Spesielle driftsutgifter	54.750.000	54.750.000
604		Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v	18.370.000	18.370.000
	1	Driftsutgifter	18.370.000	18.370.000
610		Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610)	126.320.000	126.320.000
	1	Driftsutgifter	62.140.000	60.140.000
	60	Tilskudd til forebyggende tiltak	16.700.000	14.700.000
	70	Tilskudd til avholdsorganisasjoner m.m.	41.940.000	41.940.000
	71	Tilskudd til forskning	1.600.000	1.600.000
	72	Tilskudd til Norsk senter for rusfri miljøutvikling	3.940.000	3.940.000
	74	Tilskudd til alkoholfrie overnattingssteder m.m.	0	4.000.000
612		Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (jf. kap. 3612)	8.215.000	8.215.000
	1	Driftsutgifter	8.215.000	8.215.000
614		Tiltak for rusmiddelmisbrukere	132.390.000	133.390.000
	21	Spesielle driftsutgifter	26.250.000	24.250.000
	63	Tilskudd til rusmiddeltiltak	78.480.000	78.480.000
	70	Tilskudd	27.660.000	30.660.000
616		Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 3616)	22.670.000	22.670.000
	1	Driftsutgifter	22.670.000	22.670.000
651		Forsøksvirksomhet, opplysningsvirksomhet m.v i sosialsektoren	15.850.000	15.850.000
	21	Spesielle driftsutgifter	15.850.000	15.850.000
660		Krigspensjon	1.000.000.000	1.000.000.000
	70	Tilskudd, militære	293.000.000	293.000.000
	71	Tilskudd, sivile	707.000.000	707.000.000
670		Tiltak for eldre	1.346.520.000	1.347.020.000
	61	Tilskudd til omsorgstjenester	1.326.200.000	1.326.200.000
	62	Styrking av geriatri	10.000.000	10.000.000
	70	Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner	3.820.000	4.320.000
	71	Tilskudd til Senter for seniorplanlegging	1.380.000	1.380.000
	72	Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov	5.120.000	5.120.000
673		Tiltak for funksjonshemmede	1.319.540.000	1.347.540.000
	1	Driftsutgifter	2.230.000	2.230.000
	61	Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming	1.153.550.000	1.178.550.000
	62	Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede	45.000.000	45.000.000
	64	Regionsentra for døvblindfødte	20.500.000	20.500.000
	65	Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom	14.000.000	14.000.000
	72	Tiltak for døve og døvblinde	9.260.000	9.260.000
	75	Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner	75.000.000	78.000.000
674		Handlingsplan for funksjonshemmede	93.780.000	97.780.000
	21	Spesielle driftsutgifter	82.780.000	82.780.000
	60	Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede	11.000.000	15.000.000
675		Tiltak for eldre og funksjonshemmede	71.900.000	78.400.000
	21	Spesielle driftsutgifter	20.935.000	20.935.000
	70	Tilskudd til spesielle formål	10.665.000	11.165.000
	71	Tilskudd til frivillighetssentraler	40.300.000	46.300.000
700		Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3700)	197.140.000	197.140.000
	1	Driftsutgifter	196.680.000	196.680.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	460.000	460.000
701		Forsøks- og utviklingsvirksomhet	76.750.000	73.550.000
	21	Spesielle driftsutgifter	76.750.000	73.550.000
702		Nemnd for bioteknologi	4.730.000	4.730.000
	1	Driftsutgifter	4.730.000	4.730.000
703		Helsetjenesten for innsatte i fengsel	64.050.000	64.050.000
	1	Driftsutgifter	5.050.000	5.050.000
	60	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner	59.000.000	59.000.000
704		Giftinformasjonssentralen	7.250.000	7.250.000
	1	Driftsutgifter	7.250.000	7.250.000
705		Kursvirksomhet og stipendier	112.500.000	112.500.000
	60	Rekruttering m.m av helsepersonell	12.600.000	12.600.000
	61	Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m	80.600.000	80.600.000
	71	Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m	19.300.000	19.300.000
710		Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710)	282.700.000	282.700.000
	1	Driftsutgifter	185.580.000	185.580.000
	21	Formidlingsvirksomhet	92.400.000	92.400.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	4.720.000	4.720.000
711		Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711)	53.470.000	53.470.000
	1	Driftsutgifter	51.330.000	51.330.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	2.140.000	2.140.000
712		Statens helseundersøkelser (jf. kap. 3712)	39.695.000	39.695.000
	1	Driftsutgifter	38.605.000	38.605.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	1.090.000	1.090.000
713		Statens ernæringsråd (jf. kap. 3713)	8.100.000	18.100.000
	1	Driftsutgifter	8.100.000	18.100.000
714		Statens tobakkskaderåd (jf. kap. 3714)	20.850.000	30.850.000
	1	Driftsutgifter	20.850.000	30.850.000
715		Statens strålevern (jf. kap. 3715)	35.500.000	35.500.000
	1	Driftsutgifter	35.500.000	35.500.000
716		Kreftregisteret (jf. kap. 3716)	22.595.000	22.595.000
	1	Driftsutgifter	22.175.000	22.175.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	420.000	420.000
717		Til gjennomføring av lov om svangerskapsavbrudd	27.600.000	29.600.000
	1	Driftsutgifter	220.000	220.000
	70	Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap m.v	16.540.000	18.540.000
	71	Stiftelsen AAN - Alternativ til abort i Norge	10.840.000	10.840.000
719		Andre forebyggende tiltak	97.990.000	97.990.000
	21	Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren	51.900.000	51.900.000
	61	Mammografiscreening	22.240.000	22.240.000
	66	Handlingsplan mot selvmord	7.700.000	7.700.000
	70	Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien m.v	16.150.000	16.150.000
720		Rehabilitering	129.300.000	127.000.000
	62	Rehabilitering	129.300.000	127.000.000
730		Fylkeskommunenes helsetjeneste	11.749.400.000	12.146.090.000
	60	Innsatsstyrt finansiering av sykehus	7.337.000.000	7.407.690.000
	61	Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v	2.770.000.000	2.875.000.000
	62	Tilskudd til regionsykehus	1.287.700.000	1.387.700.000
	63	Refusjon godkjente kapitalutgifter	284.000.000	284.000.000
	64	Tilskudd til utstyr på sykehus	0	125.000.000
	66	Helseregionale og andre samarbeidstiltak	52.700.000	48.700.000
	67	Andre tilskudd	18.000.000	18.000.000
731		Rikshospitalet (jf. kap. 3731)	1.878.075.000	1.878.075.000
	1	Driftsutgifter	1.819.675.000	1.819.675.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	58.400.000	58.400.000
734		Det norske Radiumhospital (jf. kap. 3734)	664.600.000	664.600.000
	1	Driftsutgifter	621.400.000	621.400.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	38.000.000	38.000.000
	89	Renter	5.200.000	5.200.000
735		Statens senter for epilepsi (jf. kap. 3735)	110.810.000	110.810.000
	1	Driftsutgifter	110.060.000	110.060.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	750.000	750.000
737		Barnesykehus (jf. kap. 3737)	49.220.000	49.220.000
	1	Driftsutgifter	48.820.000	48.820.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	400.000	400.000
738		Helsetjenesten på Svalbard (jf. kap. 3738)	10.780.000	10.780.000
	1	Driftsutgifter	10.780.000	10.780.000
739		Andre utgifter (jf. kap. 3739)	378.350.000	405.650.000
	21	Forsøk og utvikling i sykehussektoren	67.900.000	78.900.000
	60	Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten	59.000.000	59.000.000
	63	Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud m.v	32.000.000	32.000.000
	64	Nytt regionsykehus i Trondheim	53.700.000	53.700.000
	65	Kreftbehandling m.m.	77.000.000	91.000.000
	70	Behandlingsreiser til utlandet	53.750.000	56.050.000
	71	Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl	3.200.000	3.200.000
	72	Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning	23.600.000	23.600.000
	74	Reiseutgifter, turnuskandidater	8.200.000	8.200.000
740		Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (jf. kap. 3740)	91.950.000	91.950.000
	1	Driftsutgifter	91.950.000	91.950.000
742		Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter	15.650.000	15.650.000
	1	Driftsutgifter	14.350.000	14.350.000
	60	Tilskudd	1.300.000	1.300.000
743		Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern	1.176.800.000	1.206.800.000
	21	Spesielle driftsutgifter	7.300.000	17.300.000
	60	Utredninger og utviklingsarbeid	52.600.000	52.600.000
	61	Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger	11.500.000	11.500.000
	62	Tilskudd til psykiatri i kommuner	410.000.000	430.000.000
	63	Tilskudd til styrking av psykisk helsevern i fylkene	420.000.000	420.000.000
	64	Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne	98.000.000	98.000.000
	65	Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom	100.000.000	100.000.000
	70	Tilskudd til forskning, videre- og etterutdanning	77.400.000	77.400.000
750		Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 3750 og 5578)	59.900.000	59.900.000
	1	Driftsutgifter	58.500.000	58.500.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	1.400.000	1.400.000
751		Apotekvesenet (jf. kap. 3751 og 5577)	76.160.000	76.160.000
	70	Tilskudd til apotek	16.050.000	16.050.000
	71	Stipendier	450.000	450.000
	72	Tilskudd til fraktrefusjon av legemidler	48.000.000	48.000.000
	73	Tilskudd til Institutt for farmakoterapi	3.380.000	3.380.000
	74	Tilskudd til regionale legemiddelsentra	8.280.000	8.280.000
797		Helse- og sosial beredskap	11.500.000	12.100.000
	1	Driftsutgifter	11.500.000	12.100.000
		Statens forretningsdrift
2480		Rikshospitalets apotek (jf. kap. 5491 og 5603)	0	0
	24	Driftsresultat:	0	0
		1 Driftsinntekter	-97.000.000	-97.000.000
		2 Driftsutgifter	96.900.000	96.900.000
		3 Renter	70.000	70.000
		4 Avskrivninger	30.000	30.000
2481		Radiumhospitalets apotek (jf. kap. 5491 og 5603)	0	0
	24	Driftsresultat:	0	0
		1 Driftsinntekter	-51.200.000	-51.200.000
		2 Driftsutgifter	50.783.000	50.783.000
		3 Avskrivninger	117.000	117.000
		4 Renter	300.000	300.000
		Sum utgifter ramme 16	21.814.020.000	22.325.110.000

Inntekter:

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3

3600		Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 600)	4.000	4.000
	2	Salg av publikasjoner m.v.	4.000	4.000
3610		Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 610)	16.810.000	16.810.000
	2	Salgs- og leieinntekter	510.000	510.000
	4	Gebyrinntekter	16.300.000	16.300.000
3612		Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (jf. kap. 612)	300.000	300.000
	2	Oppdragsinntekter	300.000	300.000
3613		Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder (jf. kap. 613)	16.840.000	16.840.000
	50	Refusjon fra fondet	16.840.000	16.840.000
3616		Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 616)	15.890.000	15.890.000
	2	Salg- og leieinntekter	1.080.000	1.080.000
	60	Refusjon fra fylkeskommuner	14.810.000	14.810.000
3661		Sykepenger	650.000.000	670.000.000
	55	Refusjon fra folketrygden	650.000.000	670.000.000
3700		Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 700)	2.130.000	2.130.000
	4	Diverse inntekter	1.400.000	1.400.000
	70	Refusjon av kontrollutgifter	730.000	730.000
3710		Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 710)	62.280.000	62.280.000
	2	Salgs- og leieinntekter	62.280.000	62.280.000
3711		Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711)	690.000	690.000
	3	Diverse lønnsinntekter	690.000	690.000
3712		Statens helseundersøkelser (jf. kap. 712)	3.190.000	3.190.000
	2	Salgs- og leieinntekter	3.190.000	3.190.000
3713		Statens ernæringsråd (jf. kap. 713)	60.000	60.000
	2	Salgs- og leieinntekter	60.000	60.000
3714		Statens tobakkskaderåd (jf. kap. 714)	40.000	40.000
	2	Salgs- og leieinntekter	40.000	40.000
3715		Statens strålevern (jf. kap. 715)	600.000	600.000
	2	Salgs- og leieinntekter	600.000	600.000
3716		Kreftregisteret (jf. kap. 716)	1.070.000	1.070.000
	3	Oppdragsinntekter	1.070.000	1.070.000
3731		Rikshospitalet (jf. kap. 731)	948.400.000	941.820.000
	2	Salgs- og leieinntekter	108.000.000	108.000.000
	3	Diverse inntekter	45.300.000	45.300.000
	4	DRG - refusjon	417.500.000	394.570.000
	60	Refusjon fra fylkeskommuner	377.600.000	393.950.000
3734		Det norske Radiumhospital (jf. kap. 734)	416.300.000	414.680.000
	2	Salgs- og leieinntekter	71.000.000	71.000.000
	4	DRG-refusjon	121.500.000	115.120.000
	60	Refusjon fra fylkeskommuner	223.800.000	228.560.000
3735		Statens senter for epilepsi (jf. kap. 735)	74.500.000	74.500.000
	2	Salgs- og leieinntekter	5.270.000	5.270.000
	60	Refusjon fra fylkeskommuner	69.230.000	69.230.000
3737		Barnesykehus (jf. kap. 737)	5.920.000	5.920.000
	2	Salgs- og leieinntekter	1.240.000	1.240.000
	60	Refusjon fra fylkeskommuner	4.680.000	4.680.000
3738		Helsetjenesten på Svalbard (jf. kap. 738)	1.310.000	1.310.000
	2	Salgs- og leieinntekter	1.310.000	1.310.000
3739		Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739)	9.840.000	9.840.000
	2	Egenandeler	6.430.000	6.430.000
	3	Diverse inntekter	3.410.000	3.410.000
3740		Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri 3 (jf. kap. 740)	51.400.000	51.400.000
	2	Salgs- og leieinntekter	3.765.000	3.765.000
	60	Refusjon fra fylkeskommuner	47.635.000	47.635.000
3750		Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 750)	150.000	150.000
	2	Gebyrinntekter	150.000	150.000
3751		Apotekvesenet (jf. kap. 751)	200.000	200.000
	3	Tilbakebetaling av lån	200.000	200.000
		Skatter og avgifter
5527		Vinmonopolavgiften m.m.	22.000.000	22.000.000
	72	Avgift på salgs- og skjenkerettigheter	300.000	300.000
	73	Vinmonopolavgiften	21.700.000	21.700.000
5577		Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 1507 og 751)	82.500.000	82.500.000
	70	Avgift	82.500.000	82.500.000
5578		Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)	58.650.000	58.650.000
	70	Registreringsavgift	36.320.000	36.320.000
	71	Kontrollavgift	22.330.000	22.330.000
		Sum inntekter ramme 16	2.441.074.000	2.452.874.000
		Netto ramme 16	19.372.946.000	19.872.236.000

B. Rammeområde 17

Utgifter:

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3

2600		Trygdeetaten	2.885.050.000	2.864.850.000
	1	Driftsutgifter	2.812.000.000	2.791.800.000
	21	Spesielle driftsutgifter	39.550.000	39.550.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	33.500.000	33.500.000
2601		Hjelpemiddelsentraler m.m	377.350.000	392.550.000
	1	Driftsutgifter	361.550.000	376.750.000
	21	Prosjekt: Senter for tekniske hjelpemidler og tilrettelegging av miljø for funksjonshemmede	8.700.000	8.700.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	7.100.000	7.100.000
2603		Trygderetten	34.650.000	34.650.000
	1	Driftsutgifter	34.650.000	34.650.000
2604		Refusjon for administrasjonsutgifter	9.550.000	9.550.000
	70	Tilskudd til Nasjonalhjelpens kuratorvirksomhet m.v	9.550.000	9.550.000
2650		Sykepenger	15.802.000.000	16.167.000.000
	70	Sykepenger for arbeidstakere m.v	13.225.000.000	13.570.000.000
	71	Sykepenger for selvstendige	1.185.000.000	1.185.000.000
	72	Sykepenger for statsansatte	592.000.000	612.000.000
	75	Feriepenger av sykepenger	800.000.000	800.000.000
2660		Uførhet	26.087.000.000	26.087.000.000
	70	Grunnpensjon	9.596.000.000	9.596.000.000
	71	Tilleggspensjon	13.238.000.000	13.238.000.000
	72	Særtillegg	774.000.000	774.000.000
	74	Grunnstønad	1.156.000.000	1.156.000.000
	75	Hjelpestønad	1.237.000.000	1.237.000.000
	76	Engangsstønad	86.000.000	86.000.000
2662		Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning	86.000.000	86.000.000
	70	Pensjoner	86.000.000	86.000.000
2663		Medisinsk rehabilitering m.v	5.662.000.000	5.662.000.000
	70	Rehabiliteringspenger	2.700.000.000	2.700.000.000
	71	Rehabiliteringspenger i påvente av attføring	5.000.000	5.000.000
	72	Foreløpig uførestønad	455.000.000	455.000.000
	73	Attføringshjelp	52.000.000	52.000.000
	75	Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler	1.852.000.000	1.852.000.000
	76	Bedring av funksjonsevnen, andre formål	33.000.000	33.000.000
	77	Attføringshjelp, lån til bil, bilutstyr m.v.	128.000.000	128.000.000
	78	Bil m.m til bedring av funksjonsevnen	437.000.000	437.000.000
2670		Alderdom	54.812.000.000	54.812.000.000
	70	Grunnpensjon	23.710.000.000	23.710.000.000
	71	Tilleggspensjon	26.940.000.000	26.940.000.000
	72	Ventetillegg	242.000.000	242.000.000
	73	Særtillegg	3.920.000.000	3.920.000.000
2680		Ytelser til gjenlevende ektefelle	1.811.200.000	1.811.200.000
	70	Grunnpensjon	845.000.000	845.000.000
	71	Tilleggspensjon	919.000.000	919.000.000
	72	Særtillegg	35.500.000	35.500.000
	74	Utdanningsstønad	1.500.000	1.500.000
	75	Stønad til barnetilsyn	10.000.000	10.000.000
	76	Nedkomststønad	200.000	200.000
2681		Ytelser til tidligere familiepleiere	21.600.000	21.600.000
	70	Pensjon og overgangsstønad	13.000.000	13.000.000
	71	Særtillegg	8.500.000	8.500.000
	73	Utdanningsstønad	100.000	100.000
2682		Barnepensjoner	227.000.000	227.000.000
	70	Pensjoner	227.000.000	227.000.000
2683		Stønad til enslig mor eller far	3.612.000.000	3.612.000.000
	70	Overgangsstønad	2.844.000.000	2.844.000.000
	72	Stønad til barnetilsyn	677.000.000	677.000.000
	73	Utdanningsstønad	86.000.000	86.000.000
	74	Nedkomststønad	3.000.000	3.000.000
	75	Stønad til flytting for å komme i arbeid	2.000.000	2.000.000
2685		Forskuttering av underholdsbidrag	1.515.000.000	1.515.000.000
	70	Forskudd	1.515.000.000	1.515.000.000
2686		Gravferdsstønad	247.000.000	247.000.000
	70	Gravferdsstønad	247.000.000	247.000.000
2691		Diverse overføringer m.v	50.000.000	50.000.000
	72	Andre utgifter	46.000.000	46.000.000
	73	Refundert avgift m.v.	4.000.000	4.000.000
2711		Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v	2.127.800.000	2.133.000.000
	70	Refusjon spesialisthjelp	690.000.000	690.000.000
	71	Refusjon psykologhjelp	122.000.000	122.000.000
	72	Refusjon tannlegehjelp	250.000.000	250.000.000
	73	Sykestønadsutgifter i utlandet	46.000.000	46.000.000
	74	Tilskudd til spesielle helseinstitusjoner	268.800.000	271.000.000
	75	Opptreningsinstitusjoner	391.000.000	394.000.000
	76	Private laboratorier og røntgeninstitutt	330.000.000	330.000.000
	77	Pasienter fra gjensidighetsland m.v	30.000.000	30.000.000
2750		Syketransport m.v	1.586.800.000	1.586.800.000
	71	Skyssvederlag for leger m.v	331.000.000	331.000.000
	72	Luftambulansetransport	215.000.000	215.000.000
	73	Kiropraktorbehandling	12.700.000	12.700.000
	75	Logopedisk behandling	13.100.000	13.100.000
	77	Syketransport	983.000.000	983.000.000
	78	Oppholdsutgifter	32.000.000	32.000.000
2751		Medisiner m.v	6.355.300.000	6.355.300.000
	70	Legemidler	4.950.000.000	4.950.000.000
	71	Høreapparater	238.900.000	238.900.000
	72	Sykepleieartikler	794.400.000	794.400.000
	73	Ortopediske hjelpemidler, m.v	372.000.000	372.000.000
2752		Refusjon av egenbetaling	619.000.000	619.000.000
	70	Refusjon av egenbetaling	619.000.000	619.000.000
2755		Helsetjeneste i kommunene	2.291.000.000	2.291.000.000
	61	Tilskudd til fastlønnsordning allmennleger	196.000.000	196.000.000
	62	Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter	123.000.000	123.000.000
	70	Refusjon allmennlegehjelp	1.382.000.000	1.382.000.000
	71	Refusjon fysioterapi	590.000.000	590.000.000
2790		Andre helsetiltak	302.600.000	302.600.000
	70	Bidrag, lokalt	269.600.000	269.600.000
	71	Bidrag til tannbehandling m.v	33.000.000	33.000.000
		Sum utgifter ramme 17	126.521.900.000	126.887.100.000

Inntekter:

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3

5701		Diverse inntekter	2.268.000.000	2.268.000.000
	1	Administrasjonsvederlag	5.000.000	5.000.000
	2	Diverse inntekter	245.000.000	245.000.000
	3	Hjelpemiddelsentraler m.m.	8.000.000	8.000.000
	70	Refusjon ved trafikkskade	427.000.000	427.000.000
	71	Refusjon ved yrkesskade	320.000.000	320.000.000
	73	Refusjon fra bidragspliktige	1.015.000.000	1.015.000.000
	74	Refusjon medisinsk behandling	2.000.000	2.000.000
	75	Refusjon overskytende bidrag	202.000.000	202.000.000
	80	Renter	44.000.000	44.000.000
		Sum inntekter ramme 17	2.268.000.000	2.268.000.000
		Netto ramme 17	124.253.900.000	124.619.100.000

II. Stortingets vedtak om budsjettrammer

Komiteen har ved Stortingets vedtak 28. oktober 1997 fått tildelt rammeområdene 16 og 17. Ved vedtak i Stortinget 27. november 1997 er netto utgiftsramme for rammeområde 16 endelig fastsatt til kr 20.889.236.000, og for rammeområde 17 er netto utgiftsramme endelig fastsatt til kr 124.804.100.000. De framsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på disse vedtak om rammenes størrelse, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

III. Generelt

Sosial- og helsedepartementets samlede budsjettforslag for 1998 er etter St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) på 149,7 mrd. kroner. Dette svarer til om lag 13 prosent av forventet brutto nasjonalprodukt for 1998. Folketrygdens utgifter utgjør om lag 85 prosent av de samlede utgiftene i Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag.

       Budsjettforslaget innebærer en vekst på 9,3 prosent sammenliknet med vedtatt budsjett for 1997 (B.innst.S.nr.III) målt i løpende priser, eller ca 12,75 mrd. kroner. Utgiftene til folketrygden øker med om lag 9,1 mrd. kroner. Om lag 3,1 mrd. kroner av denne veksten skyldes økt grunnbeløp i folketrygden fra 1. mai 1997. Når en i tillegg korrigerer for virkningen av forventet prisvekst fra 1997 til 1998 og enkelte tekniske forhold som f.eks. flytting av midler mellom Sosial- og helsedepartementets budsjett og øvrige departementers budsjett, innebærer budsjettforslaget en underliggende reell utgiftsvekst på om lag 5 prosent, eller ca 7,5 mrd. kroner, hvorav veksten i G-regulerte ytelser utgjør ca 2,5 mrd. kroner.

       Den reelle veksten i budsjettet for 1998 vil i forhold til anslag på regnskap for 1997 være noe mindre på grunn av tilleggsbevilgninger bl.a. i Revidert nasjonalbudsjett og på grunn av forventet økning i utgifter til sykepenger/uførepensjon m.v. Samlet kan disse komme til å utgjøre 1,5 mrd. kroner, slik at den reelle veksten fra 1997 til 1998 kan bli om lag 6 mrd. kroner.

Komiteens generelle merknader

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, understreker målet om rettferdig fordeling av godene og utjevning av folks levekår. Disse medlemmer vil bruke både sosialpolitiske og økonomiske virkemidler for å nå dette, og mener at kombinasjonen av en generell offentlig tjenesteutbygging og målrettede tiltak i forhold til de som har dårligst levekår, er best egnet til å oppnå denne målsetningen. Dette innebærer også at offentlige myndigheter må bruke de nødvendige virkemidler for å sikre likeverdig geografisk dekning av helse- og omsorgstjenester.

       Disse medlemmer vil understreke at store kontantoverføringer går på bekostning av det offentliges muligheter til utbygging av helsetjenester, eldreomsorg og utdanning. Innføring av nye kontantoverføringer uavhengig av levestandard og behov innebærer at mye ressurser, menneskelig og økonomisk, bindes opp, og kan fortrenge utbygging av offentlige velferdsgoder. Disse medlemmer vil påpeke at innføringen av kontantstøtte kan bremse helt nødvendig rekruttering til helse- og omsorgssektoren i årene som kommer.

       Disse medlemmer mener at de utfordringer vi står foran i helse- og omsorgssektoren, krever langt flere med utdanning til å kunne gjøre disse oppgavene. Bare i den eldrepakken som ble lagt frem av regjeringen Jagland og vedtatt i Stortinget med ca 30 mrd. kroner, er det behov for om lag 12.000 nye årsverk. Fra sykehusene, sykehjemmene og den hjemmebaserte omsorgen varsles om et akutt behov for kvalifisert personell. Satsingen på desentralisert psykiatri vil også gi et ytterligere behov.

       Disse medlemmer mener det derfor er viktig å følge opp Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell 1998-2001 som regjeringen Jagland la frem høsten 1997, og vil følge opp dette i budsjettet for 1998. Videre vil disse medlemmer bemerke at det er en uheldig vridning i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og Høyre som gir mindre penger til videre- og etterutdanning. Vi har et ansvar både for å rekruttere helsepersonell og for å bidra til at personellet får mulighet til å utvikle seg i jobben og bli i stand til å møte stadig nye utfordringer.

       Disse medlemmer vil peke på at utviklingen innenfor helse- og omsorgssektoren nå preges sterkt av at flere mennesker blir eldre og behovet for helse- og omsorgstjenester øker. Samtidig pågår det en rask teknologisk og medisinsk utvikling som gjør det mulig å gi behandling og hjelp til stadig flere. Dette stiller store krav til helsevesenet og de offentlige beslutningsmyndigheter.

       Det er fortsatt en rekke uløste oppgaver innen helse- og sosialsektoren, og en rekke oppgaver som kan løses på en mer tilfredsstillende måte. Økte ressurser er nødvendig for å løse disse oppgavene, men vil i seg selv ikke være tilstrekkelig. Dette er bakgrunnen for de store helsereformene som regjeringen Jagland la frem, og fikk støtte til, våren 1997. Fastlegeordningen, ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell, styrket betydning av de regionale helseutvalgene og stortingsmeldingen om tilbudet til mennesker med psykiske lidelser var alle saker som ble fremmet av regjeringen Jagland og vedtatt av Stortinget våren 1997.

       Ansvarsdelingen innen helsevesenet er omfattende: Stortinget som bevilgende myndighet og lovgiver, Regjeringen som iverksetter, fylkene som eier, forvalter og ansvarlig for økonomisk prioritering av økonomien, Helsetilsynet, Fylkeslegen og Fylkesmannen som kontrollinstanser. Og sist men ikke minst har det enkelte sykehus sin egen prioritering og ledelse. Denne omfattende ansvarsdelingen forutsetter også at de ulike deltakerne tar sitt ansvar. Den parten med minst innflytelse er pasienten; derfor vil disse medlemmer understreke betydningen av at Regjeringen raskt fremmer forslag til lov om pasientrettigheter for Stortinget.

       Disse medlemmer vil særlig fremheve at organisering internt i sykehusene og arbeidsfordelingen mellom sykehusene må bli bedre. Det må sikres tilstrekkelig faglig spisskompetanse på sykehusene i samsvar med de regionale helseplanene slik Stortinget har vedtatt. Folk i distriktene må ikke bli skadelidende ved at deres lokalsykehus har et for svakt faglig miljø.

       Disse medlemmer forutsetter videre at det straks må skapes klare ansvarsforhold i akuttberedskapen i det sentrale Østlandsområdet. Disse medlemmer vil vise til Stortingets forutsetninger om en utstyrsplan for sykehusene som Regjeringen ble bedt om å legge fram våren 1998 ved behandlingen av St.meld. nr. 24 (1996-1997).

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at helsereformene blir gjennomført, og at det arbeidet som er påbegynt videreføres. Lov om pasientrettigheter, rettssikkerhet og særlige tiltak for mennesker under psykisk helsevern, lov om helsepersonell og lov om spesialisthelsetjenester er nå ute til høring, og det er viktig at disse lovforslagene følges opp og fremmes for Stortinget.

       Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands eldremelding som legger opp til en omfattende satsing med varierte tilbud for å sikre våre eldre en trygg og verdig alderdom uavhengig av bosted og sosial status. Meldinga fikk bred støtte i Stortinget.

       Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen Jaglands forslag til budsjett oppfyller Handlingsplanen for eldre. Dette bekreftes også i tilleggsproposisjonen der det heter « Handlingsplanen vil innebære at det brukes 30 mrd. kroner mer på den kommunale eldreomsorgen i de neste 4 år ».

       Det er nå viktig at handlingsplanen følges opp praktisk i kommunene, og disse medlemmer vil særlig peke på viktigheten av at kommunene nå bygger ut tjenestene med tanke på at de også skal møte framtidige behov.

       Disse medlemmer vektlegger derfor oppfølging og gjennomføring av eldreomsorgsplanene som ble fremmet av regjeringa Jagland, kombinert med målrettede tiltak mot pensjonister og stønadsmottakere med lav inntekt, omsorgsansvar for barn og høye boutgifter.

       Folketrygden er en grunnsten i vårt velferdssamfunn. Disse medlemmer understreker betydningen av at folketrygden er konstruert slik at den skal sikre alle en økonomisk grunntrygghet samtidig som den skal sikre de fleste arbeidstakere en fremtidig pensjon som gjør det mulig å opprettholde tidligere levestandard.

       Disse medlemmer mener det er viktig at begge disse målsetningene ivaretas i den videre utvikling av folketrygden da dette er en vesentlig forutsetning for folks oppslutning og tillit til den.

       Minstepensjonister er en sammensatt gruppe med ulikt inntekts- og formuesgrunnlag. Disse medlemmer ser særlig behovet for å bedre levevilkårene for de med lave inntekter og høye boutgifter. Disse medlemmer ønsker gjennom målrettede tiltak å fange opp stønadsmottakere og minstepensjonister uten formue eller annen inntekt. Disse medlemmer støtter derfor forslagene som er fremmet i St.prp. nr. 1(1997-1998) om en forbedring av bostøtteordningen bl.a. ved at kommunale avgifter nå kan tas med i beregningsgrunnlaget.

       Disse medlemmer understreker at deltakelse i arbeidslivet og levestandard har en sterk sammenheng. Det er derfor viktig å legge til rette for at flest mulig kan være i arbeid, og for at de som ikke er 100 % arbeidsføre hele tiden, får anledning til å kombinere arbeid og trygd. Disse medlemmer vil understreke at en videreføring av arbeidslinja er svært viktig, først og fremst for å gi hver enkelt mulighet til å delta.

       Disse medlemmer mener den omleggingen av stønadsordningene for enslige forsørgere som ble vedtatt ved behandlingen av Velferdsmeldinga i juni 1996, og som trer i kraft fra 1. januar 1998, er en positiv måte å heve levestandarden til den enkelte stønadsmottaker i de årene en mottar stønad, og samtidig rette virkemidler inn mot at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet, eller på sikt få større mulighet til deltakelse.

       Disse medlemmer vil også vise til forslaget som er fremmet av regjeringen Jagland om å øke det inntektsprøvde barnetillegget for pensjonister med 2.125 kroner pr. år. Dette er en bedring som kommer særlig unge uførepensjonister med barn til gode.

       Disse medlemmer vil peke på at arbeidslivets parter i flere år har samarbeidet for å oppnå et redusert sykefravær. På tross av dette har sykefraværet fortsatt å øke. Det er særlig langtidssykefraværet som øker. Disse medlemmer mener at arbeidsgiverne må ta et større ansvar for å legge forholdene til rette slik at færre kommer i den situasjon at en blir sykemeldt.

Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Duesund og Næss, og medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, viser til sentrumspartienes merknader til rammeområdene 16 og 17 i B.innst.S.nr.5(1997-1998). Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens prinsipale budsjettforslag framgår av budsjettforslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) som er tatt inn foran i innstillingen.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslo 500  mill. kroner mer til ramme 16 og 365  mill. kroner mer til ramme 17 enn regjeringen Jagland foreslo i St.prp. nr. 1(1997-1998). Disse medlemmer viser videre til forhandlinger regjeringspartiene hadde med Fremskrittspartiet/Høyre som førte til et flertall for å øke bevilgningene til ramme 16 med ytterligere 100 mill. kroner. I tillegg kommer 917  mill. kroner som overføres ramme 16 pga økning av DRG-refusjonen fra 40 til 45 %. Disse forhandlingene førte videre til at ramme 17 økte med 185.000.000 kroner.

       Disse medlemmer vil peke på at dette gir økt innsats i helsesektoren, blant annet til kreftomsorgen, sykehusutstyr, poliklinisk behandling, psykisk helsevern og økt aktivitet ved sykehusene for å redusere helsekøene.

       Disse medlemmer vil vise til at det er gitt økte midler til rustiltak, abortforebyggende tiltak og til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer vil peke på at de økte bevilgningene vil gi mulighet for 30 nye frivillighetssentraler og og om lag 100 nye brukerstyrte assistenter. Disse medlemmer vil videre vise til at vertskommunetilskuddet som gis til kommuner som har overtatt forholdsvis mange psykisk utviklingshemmede som tidligere bodde på institusjon i kommunen, er økt.

       Disse medlemmer mener at egenandelstaket har økt sterkt de siste årene og ser det som viktig at man ved omprioriteringer innen budsjettet har fått til samme egenandelstak i 1998 som i 1997.

       Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen i sitt budsjett foreslo å redusere ansvarsperioden for arbeidsgivere med to dager i forhold til regjeringen Jagland. Disse medlemmer viser videre til at forhandlingene regjeringspartiene hadde med Fremskrittspartiet og Høyre, førte til at arbeidsgiverperioden reduseres med ytterligere en dag.

       Disse medlemmer vil verne om velferdsordningene slik at man utvikler et velferdssamfunn med likeverdig tilbud uansett bosted og økonomiske forutsetninger. Velferdspolitkken må ha omsorg for hele mennesket som mål. Livskvalitet er derfor et viktig begrep i utformingen av velferdspolitikken.

       Disse medlemmer vil satse på en verdimessig og samfunnsetisk mobilisering. Disse medlemmer vil videre peke på at de ser det som meget viktig å satse på forebyggende arbeid.

       Disse medlemmer vil understreke at den enkelte har ansvar for eget liv og egen helse. Det er likevel viktig at det offentlige bidrar til å sikre en forsvarlig fordeling av samfunnsgodene slik at alle kan ha mulighet til å leve et verdig liv.

       Disse medlemmer vil peke på at livskraftige sosiale nettverk i nærmiljøet og lokalsamfunnene er viktige ressurser i velferdssamfunnet. Samarbeid og samhandling mellom det offentlige og frivillige organisasjoner, idrettslag, menigheter og velforeninger o.l. må derfor stimuleres.

       Disse medlemmer konstaterer med bekymring at forskjellene i økonomiske levekår har økt på 1990-tallet. Disse medlemmer ser fram til Regjeringens bebudede stortingsmelding om økte forskjeller i levekår. Disse medlemmer ser det som viktig å belyse dette problemet i hele sin bredde. Denne meldingen vil gi kunnskap slik at en kan sette inn tiltak for å motvirke en utvikling av et samfunn med økte forskjeller.

       Disse medlemmer vil verne om velferdsordningene og arbeide for bedre ordninger for de gruppene som har det vanskeligst.

       Disse medlemmer har prioritert å øke minstepensjonen med 1.000 kroner. Minstepensjonen som skal være et økonomisk sikkerhetsnett for alle eldre, må ha en størrelse som sikrer rimelige levekår. Mer enn 80 % av alle minstepensjonister er kvinner. De aller fleste av disse har arbeidet deltid eller vært hjemmearbeidende. Dette gjør at de bare har en liten opptjening i folketrygden, noe som gjør at de i sum får pensjon på størrelse med en minstepensjon.

       Disse medlemmer ser det som viktig å ha en godt utbygget bostøtte som supplerende hjelp for at alle skal kunne ha en god bolig, men en bedring av bostøtten kan ikke erstatte en økning i minstepensjonen. En generell økning i minstepensjonen vil komme alle pensjonistene til gode som har en pensjon opptil nytt nivå på minstepensjonen.

       Disse medlemmer ser det også som nødvendig å arbeide for at det blir bedre støtteordninger til aleneforeldrene og at det utarbeides veiledende retningslinjer om sosialhjelp for å få en mest mulig lik behandling i alle kommuner.

       Disse medlemmer vil arbeide for å styrke de funksjonshemmedes kår og rettigheter. Funksjonshemmede må få mulighet til deltakelse i samfunnet på linje med andre, basert på den enkeltes forutsetninger. Brukerstyring og brukermedvirkning er viktig.

       Disse medlemmer vil følge opp reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming ved bl.a. å foreta en grundig evaluering av om reformen er fulgt opp med nødvendige tiltak. Det er viktig at reformen fullfinansieres også for kommuner med psykisk utviklingshemmede med spesielt store pleiebehov.

       Disse medlemmer vil arbeide for at pleietrengende og deres pårørende sikres rett til omsorgskontrakt med blant annet omsorgslønn og avlastningstiltak. Disse medlemmer mener at Staten på sikt skal dekke 50 % av kommunenes utgifter til omsorgslønn.

       Disse medlemmer ser med bekymring på at alkoholforbruket har økt de siste to årene, samtidig som legale og illegale rusmidler får innpass i nye ungdomsmiljøer. En slik utvikling øker presset på vårt helsevesen og forsterker de sosiale problemene knyttet til alkohol og narkotika. Disse medlemmer vil legge vekt på å styrke innsatsen i holdningsskapende og forebyggende arbeid for å redusere alkoholforbruket. Disse medlemmer støtter Regjeringen i at det utarbeides en handlingsplan med tiltak for å få redusert alkoholbruken. Målet er å redusere alkoholforbruket med 25 % slik Stortinget har gått inn for og som er i tråd med WHOs målsetting.

       Disse medlemmer vil arbeide for å fremme en helsepolitikk som setter pasientens behov og rettigheter i sentrum. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å satse på pasientrettede tiltak ved å øke sykehuskapasiteten, styrke kreftbehandlingen og psykiatrien og satse på forebyggende arbeid. Disse medlemmer vil peke på at selv om det i dag behandles flere pasienter ved norske sykehus enn noen gang tidligere, er det et behov for økte bevilgninger til helse- og omsorgssektoren i årene framover. Årsaken til dette er både endringer i befolkningens sykdomsbilde, nye behandlingstilbud og at det blir stadig flere av de eldste eldre. Disse medlemmer støtter Regjeringen i dens satsning på investering i utstyr til sykehusene.

       Disse medlemmer vil peke på at de ser det som viktig at det satses på stor frihet i sykehusvalg uavhengig av fylkesgrenser for å kunne utnytte den samlede sykehuskapasitet og for å gi pasientene bedre rettigheter og raskere behandling.

       Disse medlemmer vil styrke psykisk helsevern både i fylkene og i kommunene. Disse medlemmer ser det som viktig at det gjennomføres en planmessig utbygging av psykiatrien. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig at forvaltningsnivåene samarbeider tett. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil legge fram en handlingsplan med en forpliktende økonomisk opptrappingsplan.

       Disse medlemmer vil peke på at ressurskrisen i helsevesenet i stor grad er knyttet til mangel på kvalifisert personell, og er enig med Regjeringen at det er viktig å arbeide aktivt for å øke kapasiteten i helsepersonellutdanningen. Det må sikres kvalifisert helsepersonell i alle deler av landet.

       Disse medlemmer vil understreke at forskning er viktig for et godt helsevesen.

       Disse medlemmer vil peke på at det er viktig å styrke innsatsen for å forebygge svangerskapsavbrudd og støtter regjeringen i dens forslag til å øke bevilgningene til organisasjoner og andre som iverksetter abortforebyggende tiltak.

       Disse medlemmer vil videreføre arbeidet med å styrke eldreomsorgen. Eldre som har behov for bistand skal ha trygghet for at de får den hjelp de trenger når de har behov for det. Det er nødvendig med et variert tilbud. Det må satses på både innskuddsbaserte eldreboliger, omsorgsboliger, hjemmetjenester og sykehjemsplasser.

       Disse medlemmer vil peke på at det er kommunene og fylkene som har ansvar for å yte de fleste tjenestene innen helse- og sosialsektoren. Det er derfor meget viktig at kommunene har en økonomi som setter kommunene i stand til å ivareta de tjenestene de har ansvar for. Disse medlemmer ser det som viktig at man ved overføring av nye oppgaver til kommunesektoren og primærhelsetjenesten tilføres tilstrekkelige ressurser.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, vil innledningsvis bemerke at Fremskrittspartiet ser på helse og omsorg som en av de aller viktigste oppgaver samfunnet/staten skal løse for befolkningen. Fremskrittspartiet vil prioritere helse og omsorg fremfor alle andre samfunnsoppgaver. Disse medlemmer mener at det er de prioriterte oppgaver innen helse og omsorg som skal styre ressursgangen til helse- og omsorgsvesenet, og denne ressurstilgangen skal ikke konkurrere med ressurser til andre samfunnsformål. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at Stortingets flertall under behandling av sykehusloven, jf. Ot.prp. nr. 36 (1967-1968), var av den samme formening at helse- og omsorgsvesenet skulle ha en særstilling fremfor andre samfunnsoppgaver, og at finansieringen av helse og omsorg skulle dekkes opp fra befolkningens felles helseforsikringsselskap, nemlig Folketrygden. Disse medlemmer beklager imidlertid at Stortinget på et senere tidspunkt 1976-77 endret sin holdning og gjorde vedtak om at helsevesenet og omsorgen skulle desentraliseres til henholdsvis fylkeskommuner og primærkommuner. Disse medlemmer vil påstå at fra det tidspunkt helsevesenet ble desentralisert med fylkeskommunalt ansvar, startet problemene i norsk helsevesen med manglende kapasitet, ulike tilbud og kødannelse som ved utgangen av 1996 talte 300.000 pasienter.

       Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet helt fra partiet ble etablert på midten av 70-tallet, har tatt til orde for en total omorganisering av helsevesenet med et statlig enhetlig ansvar. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiets prinsipielle helsepolitikk er nedfelt i Dok.nr.8:54 (1990-1991) om et pasientstyrt helsevesen. De vesentligste endringer som bør skje i henhold til Fremskrittspartiets helse- og omsorgspolitikk, er som følger:

-	Det må etableres et statlig enhetlig ansvar for helse og omsorg.

-	Det må vedtas en pasientrettighetslov som gir den enkelte borger rett til å være pasient, rett til å velge lege, rett til å velge sykehus og rett til å velge omsorgsnivå.

-	Folketrygdloven må endres slik at folketrygden får en lovpålagt plikt til å betale for legekonsultasjoner, sykehusbehandling og omsorg.

-	Betalingen fra folketrygden skal følge pasienten til lege, sykehus og omsorg etter en på forhånd fastsatt stykkpris/kurpris.

-	De stedlige kommunale trygdekontorer får ansvaret for kjøp av helse- og omsorgstjenester og administrerer og foretar utbetalingene til sykehusene og omsorgsinstitusjonene.

-	Den innsatsbaserte finansieringen må økes til 80 % over en 2-årsperiode.

-	Det etableres et statens sykehusverk som får ansvaret for den overordnede helse- og omsorgspolitikk. Det enkelte sykehus fristilles med egne driftsstyrer, mens omsorgen kan utføres av kommuner eller private, organisasjoner eller foreninger.

-	Refusjonsvedtaket av 1992 oppheves.

-	Legefordelingsutvalget nedlegges.

-	Statens helsetilsyn må få større makt og sanksjonsmyndighet.

       Disse medlemmer mener at den krise en i dag har både i helsevesenet og i eldreomsorgen, er et resultat av eier- og driverstrukturen med et desentralisert ansvar fordelt på flere forvaltningsnivåer. En slik helse- og omsorgsstruktur har ført til ansvarsfraskrivelse og et pingpong-spill mellom de ulike forvaltningsorganene hvor pasientene/brukerne av helse- og omsorgstjenester stadig blir større og større tapere.

       Disse medlemmer vil mene at finansieringsordningen ved våre sykehus er hovedårsaken til manglende kapasitet, dårlig kvalitet og skjeve tilbud. Disse medlemmer vil hevde at bruk av rammefinansiering til sykehusene er benyttet for å styre ressursene og rasjonere på helse- og omsorgstjenester. Denne finansieringsformen måtte en vite ville gi helsekøer, og det har også blitt resultatet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at sykehuskøene i løpet av de siste 8 år er mer enn seksdoblet, og i forhold til folketallet vil disse medlemmer påstå at Norge for tiden har de lengste helsekøene i hele Vest-Europa.

       Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet så tidlig som i 1985 tok til orde for å finansiere helsevesenet ved bruk av stykkpris. Det var på det tidspunkt liten forståelse i de politiske miljøene og fagmiljøene for denne tanken, men den har etter hvert modnet seg, og disse medlemmer sier seg glad for at en fra 1998 vil ha en delfinansiering med ramme- og innsatsbasert finansiering, henholdsvis 55 % basis- eller rammefinansiering og 45 % stykkprisfinansiering. Økningen av den innsatsbaserte finansieringen fra 40 til 45 % oppnådde Fremskrittspartiet i forhandlinger med regjeringspartiene i forbindelse med årets finansinnstilling. Stykkprisandelen bør imidlertid etter disse medlemmers mening være fra minimum 60 %, og den skulle gått direkte til det enkelte sykehus og ikke til fylkeskommunene. Ved at overføringen går direkte til sykehusene, vil dette virke ekstra stimulerende for det enkelte sykehus, og det blir lettere for sykehusene å planlegge sin årlige drift, idet man kan regne ut de totale inntekter i forhold til planlagte produksjonstall. Etter disse medlemmers syn ville det eneste logiske være at rammebevilgningene til sykehusene var overslagsbevilgning, slik at sykehusene hele året maksimalt kunne utnytte sin behandlingskapasitet og slippe å redusere denne på grunn av forventet underbalanse i driftsbudsjettene.

       Disse medlemmer mener at i tillegg til en omorganisering av helsevesenet, må sykehusene tilføres betydelig større ressurser enn tilfellet er i dag. Disse medlemmer er ikke enig i at det er mangel på personell som i dag er den virkelige flaskehalsen for å øke behandlingskapasiteten ved våre sykehus. Det er mangel på penger som er det største problemet, og det er beklagelig etter disse medlemmers mening at de politiske partier som i valgkamp lover å redusere helsekøene, i praktisk budsjettarbeid på Stortinget ikke følger opp sine lovnader. Norge bruker en mindre del av BNP til helsevesenet enn de fleste andre vestlige land det er normalt å sammenlikne seg med. I 1995 var prosentandelen til helsevesenet kun 6,4 %. Ser vi på bevilgningen til sykehusene spesielt, var andelen av BNP nede på 2,2 % - en reduksjon i forhold til 1988 på 0,8 %. Disse medlemmer viser også til at fylkeskommunene som eiere og drivere av norske sykehus har redusert sine egne tilskudd til sykehusdrift de seneste år.

       I 1988 brukte fylkeskommunene i snitt 3.538 kroner pr. innbygger til helsevesenet. I 1994 var dette beløpet redusert til 3.250 kroner pr. innbygger. Disse medlemmer vil konkludere med at verken stortingsflertallet eller fylkeskommunene de seneste 10 år har bevilget tilstrekkelige midler til sykehusdriften i Norge, og at dette er en altoverveiende årsak til de lange helsekøene vi i dag har, og likeledes årsakene til de faglig uansvarlige forhold ved enkelte sykehus som de seneste dager er avdekket.

       Disse medlemmer viser til at ulike stortingsflertall våren 1997 gjorde positivt vedtak i en rekke helsepolitiske saker som etter disse medlemmers syn har det til felles at sakene enkeltvis eller samlet ikke vil bringe norsk helsevesen ut av den systemkrise det i øyeblikket befinner seg i. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 23 (1996-1997) Fastlegeordningen, som gir som konsekvens en inngripen i pasientens frie legevalg og pasientenes nåværende rett til trygderefusjon for konsultasjon og behandling. Videre vil Ot.prp.nr.47(1996-1997) med refusjonsnekt for avtaleløse leger, spesialister, psykologer og fysioterapeuter gi som konsekvens at ventelistene ytterligere øker for en rekke ulike pasientkategorier. St.meld. nr. 24 (1996-1997) etablerte et fjerde forvaltningsorgan i helsevesenet ved å lovfeste regionale helseutvalg, men den enkelte fylkeskommune har fortsatt vetorett når det gjelder prioritering og finansiering. Ansvarsfraskrivelsen vil etter disse medlemmers mening bare fortsette - St.meld. nr. 24 (1996-1997) stadfestet også dessverre etter disse medlemmers mening at vi fortsatt skal ha et fylkeskommunalt ansvar for sykehusene, et ansvar som fylkeskommunene ikke har mestret på en god måte for pasientene. Slik disse medlemmer har forstått når det gjelder organiseringen av et lovfestet regionalt helseutvalg, vil driften av dette utvalget være svært ressurskrevende. Disse medlemmer viser til at i tillegg til et fast sekretariat på minst 4 stillinger skal det etableres et fagråd i regionen og i den enkelte fylkeskommune. Disse medlemmer er gjort kjent med at fagrådene i regionene skal representere ulike fagdisipliner og vil omfatte ca 200 legespesialister. Med andre ord, her skal det brukes et betydelig antall høyt spesialiserte leger som skal drive et ganske omfattende administrativt arbeid. Dermed blir et betydelig antall lege- og spesialistårsverk benyttet til administrativt arbeid istedenfor pasientbehandling. Disse medlemmer stiller seg helt uforstående til forsvarligheten av å benytte høyt spesialiserte legeårsverk til denne type arbeidsoppgaver når en samtidig angivelig mener at det er mangel på legespesialister ved sykehusene.

       Disse medlemmer vil også nevne St.meld. nr. 25 (1996-1997), den såkalte « psykiatrimeldingen », som ga en god beskrivelse og pekte på vesentlige mangler i hele den psykiatriske helsetjeneste på fylkesplan, på kommuneplan og innen barne- og ungdomspsykiatrien. Den samme meldingen ga imidlertid få løsninger på hvordan en skulle løse problemene innen psykiatrien og antydet heller ikke størrelsen på den ressurstilgang man vil være avhengig av for å ruste opp psykiatrien til et faglig forsvarlig nivå. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i forhandlingene med Sentrumsregjeringen om finansinnstillingen fikk øket bevilgningene til psykiatrien med i alt 40 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at det nå innføres en 3 måneders ventetidsgaranti som kommer i stedet for 6-månedersgarantien man tidligere hadde. Problemene ved den nye 3-månedersgarantien er etter disse medlemmers skjønn at kriteriene for opptak til garantilisten er så ekstremt strenge, at pasientene som vil bli omfattet av denne garantien, egentlig burde vært omfattet av begrepet « øyeblikkelig hjelp ». En stor svakhet ved den nye garantiordningen er også etter disse medlemmers mening at garantien ikke er juridisk bindende for fylkeskommunene i den forstand at fylkeskommunene tilpliktes å betale behandling i inn- eller utland for de pasientene som oversitter garantitiden på 3 måneder. Så langt disse medlemmer er i stand til å vurdere, vil bare ca 20-25 % av det antall pasienter som tidligere hadde en 6-måneders garanti bli omfattet av den nye garantiordningen med 3 måneder. Disse medlemmer vil våge å påstå at dette ikke var forutsetningen fra Stortingets side da en gjorde vedtak om å innføre en 3 måneders ventetidsgaranti.

       Disse medlemmer finner det relevant å stille spørsmål om hvilken helsepolitikk som nå skal føres av Sentrumsregjeringen. Skal den fremtidige helsepolitikk preges av Senterpartiet som er motstander av innsatsbasert finansiering, og som frem til dags dato har støttet Arbeiderpartiet i en enda sterkere sosialisering av helsevesenet og med en sterk negativ holdning til private helse- og behandlingstilbud?

       Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Senterpartiet i 1992 sørget for flertall for refusjonsnekten til nye allmennleger fra oktober 1992. Videre viser disse medlemmer til at Senterpartiet har vært imot bygging av nytt Rikshospital.

       Disse medlemmer spør også om Sentrumsregjeringen uendret vil gjennomføre de lovendringsforslag om begrensninger i refusjon til legespesialister, psykologer og fysioterapeuter som Senterpartiet sørget for flertall for under Odelstingets behandling av Ot.prp.nr.47(1996-1997). Disse medlemmer mener det er viktig at den nye Regjeringen klargjør sin fremtidige helsepolitikk så snart som mulig. Ikke minst er dette viktig etter at det de seneste dager er avdekket uakseptable forhold ved et av landets større sentralsykehus. Den ansvarsfraskrivelse mellom forvaltningsnivåene en over lang tid har hatt i helsevesenet og de katastrofale følger dette har fått for brukerne, kan ikke disse medlemmer akseptere.

       Disse medlemmer vil understreke at det i fremtiden ikke kan ventes subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet til den sittende Regjering om det ikke skjer vesentlige systemendringer med landets helsepolitikk i forhold til dagens situasjon.

       Når det gjelder den foreliggende budsjettinnstilling til St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), vil disse medlemmer slå fast at bevilgningsforslagene til helsevesenet ikke vil være tilstrekkelig til å redusere helsekøene vesentlig i 1998. Bortsett fra at det fra 1. januar 1998 innføres innsatsbasert finansiering, og at denne er øket fra 40 til 45 % ved hjelp av Fremskrittspartiet, finner disse medlemmer liten grunn til begeistring for budsjettrammen som er vedtatt for helsevesenet.

       Disse medlemmer mener at det nå må ytes driftstilskudd til sykehjem i kommunene. Dette er et viktig incitament for å få til en raskere utbygging innen dette meget mangelfulle tilbudet. Det er en realitet at det i mange kommuner er så store ventelister for å komme inn på sykehjem at mange dør mens de venter på plass, eller at de er så syke at de trenger en meget høy pleiefaktor. Skal en få et tilbud som er godt utbygd over hele landet så en ikke er avhengig av å bo i en rik kommune for å få et forsvarlig tilbud, må staten inn og ta over ansvaret for finansieringen på dette området. Dette har det ikke foreløpig vært flertall for på Stortinget, og derfor må det ytes et driftstilskudd slik at flere kan få et bedre tilbud. I tabellen som her er vedlagt, viser disse medlemmer hvordan de ønsker å kunne bruke de små ressursene de har til rådighet, og hvilket kapittel som burde prioriteres.

       Disse medlemmer har merket seg at pensjonisters rettigheter til ytelser fra folketrygden siden begynnelsen av 90-tallet, stadig er blitt redusert. Disse medlemmer ser med bekymring på den utviklingen som har ført til at usikkerheten for fremtidige pensjonsytelser er utbredt.

       Folketrygdens grunnbeløp er, etter disse medlemmers mening, betydelig underregulert, og minstepensjonen er ikke høy nok til alene å kunne trygge en verdig pensjonisttilværelse. Disse medlemmer er klar over at mange minstepensjonister har andre inntekter i tillegg til sin pensjon, og at mange aldri har vært i inntektsgivende arbeid. Noe av det viktigste ved folketrygdens pensjonsdel er for disse medlemmer at den skal sikre alle nordmenn muligheten til en verdig alderdom, og at alle skal ha like rettigheter. Disse medlemmer ønsker ikke en utvikling som fører til behovsprøving av pensjonsytelser fra folketrygden.

       Fremskrittspartiet har i mange år kjempet for at gifte pensjonister skal få hver sin fulle og rettmessige pensjon utbetalt, og har gjennom mange år fremmet forslag ved behandlingen av statsbudsjettet om en opptrapping av grunnbeløpet til denne gruppen slik at begge ektefeller får hvert sitt grunnbeløp. Disse medlemmer viser til sine merknader til kap. 2660 Uførhet, der en opptrapping over to år legges frem.

       Ved behandlingen av budsjettet for 1998 har disse medlemmer ønsket å bidra til en bedring av vilkårene for minstepensjonister ved å fremme forslag om å øke særtillegget til minstepensjonistene med kr  12.000 pr. år. Denne økningen burde etter disse medlemmers mening komme på toppen av den årlige regulering av grunnbeløpet.

       Disse medlemmer ønsker ikke å bidra til økt beskatning av pensjonister og vil gå imot forslaget om en reduksjon av særfradraget for alder. Dersom dette blir gjennomført, vil det bidra til en forsterkning av usikkerheten om hvilke endringer som vil ramme nåværende og fremtidige pensjonister etter hvert, slik disse medlemmer ser det. Det er viktig å kunne planlegge fremtiden - også sin fremtid som pensjonist, og disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av stabile og forutsigbare betingelser som gjør det mulig å legge til rette for en pensjonisttilværelse som ikke avviker utilbørlig fra den tilværelse man har hatt som yrkesaktiv og som gjør det mulig å klare seg dersom man blir stående alene, uten forsørger og uten mulighet til inntekt.

       Det fremlagte budsjettet fra Regjeringen bærer preg av å være et dokument som legger opp til en styrking av den administrative delen av departementer og direktorater i stedet for å overføre midler fra byråkratiet til de områder som står for selve behandlingen av pasienter. Det er etter disse medlemmers mening viktig å sørge for at våre helseinstitusjoner har tilstrekkelig med midler i stedet for å sørge for at byråkratiet vokser. Etter disse medlemmers mening er det en for dårlig satsing innen de aller fleste områder. Fremskrittspartiets budsjett er det eneste budsjettopplegget som etter disse medlemmers mening kunne ha gjort noe med dagens problemer i helsevesenet. Det ble gjennomført forhandlinger med den nye Sentrumsregjeringen for å komme til enighet om en subsidiær støtte til deres budsjettopplegg. Forhandlingene førte til at en del poster i Regjeringens forslag ble endret. Etter ønske fra Fremskrittspartiet ble det foretatt følgende påplussinger på helse- og trygdebudsjettet i finansinnstillingen:

Kap.	Post	Formål	Økte utgifter	Reduserte utgifter

743	62	Psykiatri i kommunene	20 mill. kr
743	65	Barne- og ungd.psykiatri	20 mill. kr
719	61	Mammografiscreen, 4 fylker	20 mill. kr
		Strålebeh. regionsykehus og Radiumhospitalet	20 mill. kr
730	64	Utstyr sykehus	40 mill. kr
2650	70	Arbeidsgiveransvar - 1 dag	185 mill. kr
730	60	Innsatsstyrt finansiering	917 mill. kr

       Forhandlingsresultatet førte til at disse medlemmer kunne gi sin subsidiære støtte til dette forslaget. Disse medlemmer var ikke fornøyd med det forslaget til budsjett som ble vedtatt i rammene for helse og sosial. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet sammen med Høyre i forhandlinger med regjeringspartiene fikk omfordelt midler innenfor rammene med slikt resultat:

Kap.	Post	Formål	Økte utgifter

673	72	Tiltak for blinde og døve	1 mill. kroner
674	60	Tilskudd til assistenter	5 mill. kroner
716		Styrking av Kreftregisteret	3 mill. kroner
735		Kompetansesenter for tuberøs sklerose	2 mill. kroner
737		Off. finans. professorat i astma voksent.	1 mill. kroner
739		Behandlingsreiser for barn med atopisk eksem og økt antall behandlingsreiser for psoriatikere	3 mill. kroner
2752		Ingen økning egenandelstaket	36 mill. kroner
2711	75	Opptreningsinstitusjonene	12 mill. kroner
2711	74	Landsbystiftelsene	1 mill. kroner
2711	74	Granheim lungesenter	1 mill. kroner

       Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår en betydelig økning på helse og omsorg i en størrelsesorden på netto kr 5.095.910.000 under ramme 16 og 6.492.710.000 under ramme 17.

       Disse medlemmer viser til sitt primære standpunkt når det gjelder statsbudsjettet for 1998, og vil spesielt nevne disse medlemmers endringer på følgende kapitler:

(i 1.000 kr)

	RAMME 16	Reduksjon	Økning

Kap. 600	Sosial- og helsedepartementet	10.000
	Disse medlemmer mener at det i proposisjonen er foretatt en betydelig økning av utgiftene i departementet uten at det er dokumentert at dette er nødvendig.
Kap. 603	Forskning, utredning	5.000
	Kapitlet har i proposisjonen fått en betydelig økning uten at disse medlemmer mener at behovet er dokumentert.
Kap. 610	Rusmiddeldirektoratet	4.000
	Selv om økningen i proposisjonen på dette kapitlet er begrunnet med en viss økning i aktiviteten, finner disse medlemmer ikke at dette er godt nok underbygget.
Kap. 614	Tiltak for rusmiddelmisbrukere	1.000
Kap. 670	Tiltak for eldre		554.500
	I forhold til den eldrepakken Stortinget vedtok i juni d.å., hvor Staten over en fireårsperiode skulle bruke 30 mrd. kroner til enerom, nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, samt nye stillinger viser Regjeringens budsjettforslag, etter disse medlemmers mening, en altfor liten økning for 1998. Det er ikke lagt inn midler til å avhjelpe den akutte situasjon, med lange ventelister til sykehjemsplasser og en altfor knapp bemanning. Det synes for disse medlemmer åpenbart at denne situasjonen i
Kap. 673 post 62	Tiltak for funksjonshemmede		10.000
	Etter flere forslag fra FrP om å flytte unge fysisk funksjonshemmede ut av sykehjem og senilavdelinger har regjering og storting fulgt opp dette. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen har øket engangsbeløpet for utflytting, men finner den totale bevilgning for 1998 altfor liten.
Kap. 674	Handlingsplan for funksjonshemmede		5.000
	Disse medlemmer konstaterer at ordningen med personlige assistenter har vist seg å være meget vellykket og bør utvides. Disse medlemmer er også av den mening at ordningen burde lovfestes.
Kap. 675	Tiltak for eldre og funksjonshemmede	6.500
Kap. 701	Forsøks- og utviklingsvirksomhet	16.800
	Det er på dette kapittel forslått en økning på kr 20.000.000 til gjennomføring av fastlegeordningen. Disse medlemmer viser til at FrPs gruppe stemte imot denne ordningen da den ble vedtatt i Stortinget våren 1997. Disse medlemmer har ingen tro på at en slik ordning kan gjennomføres i 1998 da altfor mange forhold er uavklart.
Kap. 705	Kursvirksomhet og stipender		5.000
	Dette kapittel omfatter bl.a utgifter til rekruttering av helsepersonell. Disse medlemmer tror at utgifter til dette området vil øke i årene fremover. Disse medlemmer forutsetter at hele økningen på kr 2.000 skal gå til AAN-kontorene som nå er utbygd over hele landet.
Kap. 713	Statens ernæringsråd	10.000
Kap. 714	Statens tobakkskaderåd	15.000
Kap. 720	Rehabilitering		2.300
Kap. 730	Fylkeskommunenes helsetjeneste		3.985.310
	Disse medlemmer foreslår en økning på kr 200.000.000 av basistilskuddet til regionsykehusene, til behandling av pasienter. Regionsykehusene har landsdekkende funksjoner som det er spesielt viktig å styrke. Regionsykehusene har ofte måttet redusere sin virksomhet mot slutten av året pga økonomien og disse medlemmer vil derfor øke ressurstilgangen for disse sykehusene. For å redusere sykehuskøene og øke den innsatsbaserte delen av sykehustilbudet har disse medlemmer økt dette kapitlet med kr 600.000.000.
Kap. 731	Rikshospitalet		12.000
	Disse medlemmer ønsker å etablere et tilbud til nyfødte barn med hypoplastisk venstre hjertesyndrom ved Rikshospitalet og har derfor lagt inn en økning på dette kapittel.
Kap. 734	Det norske Radiumhospital		20.000
	Disse medlemmer mener at økningen på dette kapittel i proposisjonen er for knapp, særlig med tanke på de problemene både Radiumhospitalet og regionsykehusene har i forbindelse med kreftbehandling.
Kap. 739	Andre utgifter		23.700
	Disse medlemmer ønsker å øke bevilgningen på post 65 - kreftbehandling - med kr 23.700.000 til mammografiscreening, slik at åtte nye fylker kan komme igang med dette i tillegg til de 4 som allerede er igang. Det er meget godt dokumentert at denne typen screening kan redde liv. Derfor mener disse medlemmer det er av stor betydning å utvide denne ordningen betydelig.
Kap. 743	Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern		570.000
	På bakgrunn av at det er avdekket alvorlige mangler ved de psykiatriske tilbudene både i kommuner og fylkeskommuner ønsker disse medlemmer å øke bevilgningene til disse områder, også innen barne- og ungdomspsykiatrien.
Kap. 797	Helse- og sosial beredskap	600
	Sum Netto økning ramme 16		5.095.910

(i 1.000 kr)

	RAMME 17	Reduksjon	Økning

Kap. 2600	Trygdeetaten	5.200
Kap. 2601	Hjelpemiddelsentraler	15.200
Kap. 2650	Sykepenger	4.420.000
	Disse medlemmer mener sykefraværet i Norge er unødvendig høyt og at en beskjeden reduksjon av rettigheter til sykepenger vil bidra til å få ned særlig korttidsfraværet. Disse medlemmer vil skjerme langtidssykmeldte og kronisk syke.
Kap. 2660	Uførhet		944.000
	FrP ønsker å likestille gifte pensjonister med samboende, slik at alle får hver sin fulle og rettmessige pensjon utbetalt. Disse medlemmer vil også øke særtillegget for minstepensjonister med kr 12.000 pr år, i tillegg til den regulering av grunnbeløpet som finner sted ved de årlige trygdeoppgjør.
Kap. 2663	Medisinsk rehabilitering		3.000
Kap. 2670	Alderdom		4.648.000
	Disse medlemmer viser til sin merknad til kap. 2660.
Kap. 2680	Ytelser til gjenlevende ektefelle		55.000
	Disse medlemmer viser til merknaden til kap. 2660.
Kap. 2681	Ytelser til tidligere familiepleiere		5.000
	Disse medlemmer viser til merknaden til kap. 2660.
Kap. 2682	Barnepensjoner		1.000
	Disse medlemmer viser til merknaden til kap. 2660.
Kap. 2683	Stønad til enslig mor eller far	374.000
Kap. 2711	Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten		89.800
	Disse medlemmer ønsker at alle godkjente leger, psykiatere og fysioterapeuter skal ha adgang til refusjon fra folketrygden uavhengig av på hvilket tidspunkt de har etablert seg. Det er, etter disse medlemmers mening uholdbart at ikke alle pasienter skal ha adgang til å benytte de samme leger og annet helsepersonell.
Kap. 2750 post 75	Syketransport		3.000
	For å bedre tilbudet til personer med lesevansker har disse medlemmer lagt inn en økning på dette kapittel på kr 3.000.000.
Kap. 2751	Medisiner		100.000
	Disse medlemmer ønsker ikke å foreta endringer i prissystemet for medisiner nå, i forkant av Stortingets behandling av de to offentlige utredninger som nå er ute til høring.
Kap. 2752	Refusjon av egenbetaling		300.000
Kap. 2755	Helsetjenesten i kommunene		52.000
	Disse medlemmer ønsker at alle godkjente leger skal ha rett til refusjon fra Folketrygden, uavhengig av etableringsdato. Disse medlemmer er imot fastlegeordningen og har ikke tro på at denne vil føre til noen bedring for pasientene.
	Sum netto økning ramme 17		1.396.800
	Total økning på sosial- og trygdebudsjettet		6.492.710

       Disse medlemmer sier seg svært lite fornøyd med den nye formen for budsjettbehandling som er gjennomført for budsjettbehandlingen for 1998, hvor det i realiteten er finanskomiteen som behandler budsjettet, mens fagkomiteene er satt ut av spill og har liten eller ingen innvirkning på budsjettet når rammene først er lagt.

       Disse medlemmer viser til at sosialkomiteen på sitt fagområde representerer en fagkompetanse, i forhold til et vidt omfattende saksområde, som denne gangen ikke har fått muligheten til å påvirke prioriteringene i statsbudsjettet. Denne måten å behandle statsbudsjettet på finner disse medlemmer helt utilfredsstillende, og disse medlemmer vil uttale at hvis Stortinget fortsatt skal behandle statsbudsjettet på denne måten, bør finanskomiteen i fremtiden overta den hele og fulle budsjettbehandlingen. Disse medlemmer ser på representantenes arbeid i sosialkomiteen med statsbudsjettet for 1998 som fullstendig bortkastet tid, noe som for disse medlemmer virker svært frustrerende og lite inspirerende.

Generelle merknader fra Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Høegh og Sjøli, viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyres alternative budsjettforslag innenfor ramme 16 innebærer en netto økning på 493 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) og en netto reduksjon på ca 6 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Høyres alternative budsjettopplegg innenfor ramme 17 innebærer en netto reduksjon på om lag 3,36 mrd. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) og en nettoreduksjon på ca 3 mrd. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (1997-1998).

       Disse medlemmer viser til følgende i Høyres alternative budsjett i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998):

-	+250 mill. kroner tilføres til økt stykkprisfinansiering. Stykkprissatsen gis direkte til sykehusene slik fagmiljøene anbefaler. +180 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

-	+100 mill. kroner prioriteres til innkjøp av medisinsk utstyr. -25 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

-	+200 mill. kroner satses som et første skritt i oppfølgingen av Norsk kreftplan. Midlene gis til innkjøp av strålemaskiner, personelltiltak og utvidelse av mammografiscreeningen. +150 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

-	+200 mill. kroner til behandling for sykepenger overføres fra trygdebudsjettet. Erfaringene med behandling for trygdepenger er svært gode. +200 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

-	+60 mill. kroner satses for fortsatt å kunne tilby norske pasienter nye innovative medisiner. +60 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

-	+30 mill. kroner for å redusere egenandelene ved opptreningsinstitusjonene og rekonvalesenthjemmene. +27 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

-	+20 mill. kroner for å gi full folketrygdrefusjon for tannlegeutgifter til personer med sjeldne medisinske tilstander. +20 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

-	+10 mill. kroner til Landsbystiftelsens bo- og omsorgstilbud til psykisk utviklingshemmede og sykehjemmene for adventister og jøder. +7.8 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

-	+10 mill. kroner til økt innsats for rehabilitering i fylkene. +7.7 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

-	+6 mill. kroner til behandlingsreiser for barn med atopisk eksem, psoriasispasienter og offentlig finansiering av professorat i astma ved Voksentoppen.

-	35 mill. kroner kuttes i sentraladministrasjonen SHD. -35 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

-	45 mill. kroner kuttes i forhold til Statens helsetilsyn. -45 mill. kr i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

-	40 mill. kroner kuttes i helseregionale samarbeidstiltak. -36 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

-	20 mill. kroner kuttes i forhold til Statens legemiddelkontroll. -20 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

-	2.500 mill. kroner kuttes i en av Europas beste sykelønnsordninger. -2.100 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

-	200 mill. kroner kuttes i tilleggspensjonen for å utvide besteårsregelen. -200 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

-	170 mill. kroner kuttes i overgangsstønaden til enslige forsørgere som lever i stabile samboerforhold. -170 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Disse medlemmer viser til den vedtatte ramme som er et resultat av behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyre har stemt subsidiært for disse rammer, etter at Høyres primære rammeforslag falt.

       Disse medlemmer har, som et ledd i arbeidet med å sikre et forsvarlig budsjett, ikke tatt opp alle Høyres primære forslag i denne budsjettinnstillingen, men forholdt seg til de vedtatte budsjettrammer, og søkt å skape flertall for forslag til forbedringer innenfor disse. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under de enkelte budsjettkapitler.

       Disse medlemmer vil understreke at det er en av de viktigste fellesoppgaver å gi trygghet ved sykdom, alderdom og bortfall av inntekt. Den offentlige innsatsen må i større grad konsentreres om dette. Enhver innbygger skal ha trygghet for at helse- og omsorgstjenestene finnes når de trenger dem. Høyre ønsker å forsterke de individuelle rettigheter hver enkelt har til behandling i helsevesenet. Kvaliteten i helse- og omsorgssektoren må kontinuerlig forbedres, og det må arbeides for å finne kvalitetsindikatorer som måler dette. Helsevesenet er i altfor stor grad preget av kvantitative mål fremfor kvalitative mål. Helsevesenet må kontinuerlig tilpasses den demografiske utvikling, ny teknologi, økte forventninger og pressede økonomiske rammer. Utfordringen er å balansere prioriteringseffektivitet med kostnadseffektivitet.

       Disse medlemmer vil berømme det arbeid som helse- og omsorgsarbeidere på alle nivå utfører. Helsepersonell bør stimuleres til å arbeide på fritiden, og de økonomiske betingelser må muliggjøre dette.

       Disse medlemmer mener at tiden er overmoden for gjennomgripende reformer i helsevesenet. Det er et stort behov for virkemidler for å stimulere til økt behandlingsaktivitet og økt kvalitet. Pasientenes rett til behandling for alvorlige tilstander må bli avgjørende for hvordan vi finansierer og organiserer sykehusene. Høyres strategi består av følgende:

-	Pasientgarantien. Pasientenes rett til behandling skal styre utviklingen. Fritt sykehusvalg i hele landet. Oppleves det brudd på ventetidsgarantien, skal det gis en juridisk garanti for rett til behandling der det er ledig kapasitet i Norge eller annet EØS-land.

-

Nasjonalt ansvar. Pasienten skal ha rett til en likeverdig behandling uansett hvor en bor i landet. Derfor må staten eie de offentlige sykehusene slik at en slipper ansvarsfraskrivelse mellom forvaltningsnivåene. Norge må bli ett helserike slik at man ikke blir gjestepasient i eget land. Vi trenger en Nasjonal Sykehusplan for å fastlegge funksjonsfordelingen mellom sykehusene.

-	Lokal frihet. Det er profesjonelle som skal lede og styre sykehusene, ikke politikere. Sykehusene må få frihet til å organisere seg slik det tjener pasientene best.

-

Stykkprispengene følger pasienten. Dagens rammefinansieringssystem motiverer ikke til økt pasientbehandling. Stykkprisbetalingen skal gå direkte til sykehuset slik at de får økte inntekter ved å behandle flere pasienter. I dag straffes de effektive sykehusene og går med underskudd. En viss rammefinansiering skal ivareta psykiatri og forskning og undervisning.

-

Private sykehus. Offentlige og private sykehus må konkurrere om å gi den best mulige behandlingen. Private er ofte mer effektive fordi de kan konsentrere seg om pasientbehandling. Pasienter som velger å gå til private psykiatere, leger og fysioterapeuter, skal få dekket en del av utgiften fra folketrygden.

-	Operasjon for sykepenger. I dag har pasienter rett til å være syke, men ikke til å bli friske. Pasienter blir spart for lidelse og samfunnet sparer penger på å gi sykemeldte rett til behandling for sykepenger. Frigjorte midler tilføres sykehusene til økt kapasitet for pasienter uten sykepenger.

-	Privat formidling. Norge mangler mange typer helsepersonell. Private vil gjerne hjelpe til å formidle f.eks. leger og sykepleiere. Det er ingen grunn - annen enn sosialdemokratisk motvilje - til å begrense privat formidling av leger, sykepleiere og annet helsepersonell.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår betydelige omprioriteringer innenfor ramme 16 og 17, til tross for at forslaget til netto rammevedtak innenfor ramme 16 er på om lag samme nivå. Høyre ønsker blant annet økt satsing på kreftomsorg, stykkprisfinansiering og utstyr til sykehusene. Hensikten er å stimulere til økt pasientbehandling gjennom kraftigere satsing på stykkpris i behandlingsøyemed og bl.a. gjennom midler til behandling for trygdepenger. Høyre prioriterer økt pasientbehandling og reduserer derfor på bevilgningene til ikke-pasientrettet virksomhet.

       Disse medlemmer har merket seg positivt det nære politiske fellesskap mellom Høyre - Fremskrittspartiet - Venstre og Kristelig Folkeparti i helsepolitikken. Disse partiene har i Stortinget stått sammen om bl.a. følgende standpunkt som regjeringspartiet Senterpartiet er imot:

-	Juridisk bindende ventetidsgaranti.

-	Stykkprisfinansiering i helsevesenet.

-	Fritt sykehusvalg i hele landet og at pengene som skal gis i refusjon for pasientbehandling - stykkprisfinansieringen - skal gis direkte til sykehusene slik at de kommer pasientene til gode.

-	Positiv holdning til private alternativ i helsepolitikken.

-	Bevaring av trygderefusjonen til privatpraktiserende leger, psykologer og fysioterapeuter.

-	La helsepersonell få utnytte sykehuslokaler og utstyr til privat praksis på kveldstid.

-	Oppmyking av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn en rekke av de refererte standpunkt i denne innstilling.

       Disse medlemmer håper med regjeringsskiftet å få flertall for en helsepolitikk som vil redusere sykehuskøene. Det er fortsatt ca 300.000 mennesker som venter på sykehusbehandling i Norge. Behovet for andre løsninger må synes åpenbart. Følgende er fra St.meld. nr. 24 (1996-1997):

«Dagens problemer i sykehussektoren for

Pasientene for lang ventetid ikke god nok kvalitet for liten valgfrihet for store forskjeller

Helsepersonellet føler at de har for mye å gjøre får ikke gjøre det de kan best knapphet på personell

Myndighetene for lite helsetjenester for bevilgningene for mye tautrekking mellom forvaltningsnivåer foreldet sykehusstruktur fylkeskommunene er for små enheter rekrutteringsproblemer universitetsfunksjonene ivaretas ikke godt nok »

Garantibruddene blir flere og ventelistene lengre - Behov for nye løsninger

(* Figur utelatt *)

Kilde: Kommuneforlaget

       Disse medlemmer viser til den fremlagte pasientgaranti fra Høyre:

« -	Pasienten har rett til å velge behandling blant alle landets godkjente sykehus - både offentlige og private. Legene hjelper pasientene med å innhente informasjon.

-	Pasienten har rett til behandling i utlandet hvis ventetidsgarantien er brutt, og har ventet i mer enn 6 måneder.

-	Pasienten skal sikres behandling ved at en del av pengene for behandlingen følger med pasienten gjennom stykkprisfinansiering.

-	Pasienten har rett til å få behandling for sykepenger.

-	Pasienten har rett til å bli vurdert for behandling øyeblikkelig når du innlegges på sykehus.

-	Pasienten har rett til informasjon fra legen om utilsiktede endringer i behandlingen, og virkninger av behandlingen. »

       Disse medlemmer har positivt merket seg at Kristelig Folkeparti i valgkampen ønsket mer rettighetsfesting gjennom en juridisk bindende ventetidsgaranti.

       Disse medlemmer mener Regjeringens forslag om å utvide arbeidsgiveransvaret i dagens sykelønnsordning er en innrømmelse av at kostnadene er ute av kontroll. Kostnadene blir imidlertid ikke mindre ved at de veltes over på arbeidsgiverne. Disse medlemmer går imot forslaget, som er en ytterligere forverring av små og mellomstore bedrifters rammevilkår.

       Disse medlemmer er positive til Regjeringens planer for oppfølging av Eldremeldingen. Det ble i behandlingen av Eldremeldingen oppnådd stor enighet om hovedlinjene, og disse medlemmer er fornøyd med at Stortingets vedtak er fulgt opp når det gjelder økt tilskudd til etablering av sykehjemsplasser og til omsorgsboliger.

       Disse medlemmer minner om Stortingets intensjon om å opprettholde et differensiert tilbud i kommunene innen eldreomsorgen. Den åpne og hjemmebaserte omsorgen må ikke svekkes på bekostning av institusjonsutbyggingen. Valgfriheten for den enkelte må sikres også i alderdommen.

       Disse medlemmer viser til NOVA rapport 22/97 som evaluerer eldreomsorgen i Skandinavia fra 1960-95. Konklusjonen er at Danmark besitter den beste eldreomsorgen, mens Norge er kjennetegnet av mer knapphet i tilbudet og fortsatt stor satsing på den institusjonspregete omsorgen. Institusjonsomsorgen er i Danmark i stor grad erstattet av åpne omsorgsformer av høy kvalitet.

       Disse medlemmer oppfordrer kommunene til konkurranseutsetting av omsorgs- og pleietjenester. Ved å gjøre dette vil eldre og funksjonshemmede få større innflytelse over hvem som skal yte dem tjenester, og hvordan tilbudet skal innrettes. En undersøkelse fra SNF har dokumentert at kommuner kan spare opp mot 20-30 prosent av kostnadene ved å sette tjenestene ut på anbud.

       Disse medlemmer har merket seg og støtter at Regjeringen foreslår å justere særtillegget med 12.000 kroner på årsbasis i forbindelse med trygdeoppgjøret våren 1998. De ca 6.500 reelle minstepensjonistene som lever for ca 70.000 kr i året har det svært vanskelig, og Høyre er spesielt opptatt av at disse nå får det bedre. Disse medlemmer vil understreke at den generelle justeringen av særtillegget som nå skal gjennomføres, ikke er målrettet nok mot de som trenger midlene mest. Primært ønsket derfor disse medlemmer behovsprøvede ordninger som bedret bostøtte som virkemiddel for å hjelpe de reelle minstepensjonistene.

       Disse medlemmer viser til Høyres politiske alternativ i Velferdsmeldingen:

-	Respekt for opptjente rettigheter.

-	En romslig pensjonistøkonomi forebygger avhengighet av det offentlige.

-	Generasjonsregnskapet tilsier at de generelle overføringene til barnefamiliene beholdes og tilleggspensjonene fondsbaseres.

-	Det skal lønne seg å jobbe. Det strammes inn på ulike trygdeordninger for folk i yrkesaktiv alder.

-	Forbedring av mulighetene til privat pensjonssparing.

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag og merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Dette medlem vil peke på at Stortinget i løpet av det siste året har vedtatt en rekke reformer innen helse- og sosialsektoren i Norge. I forbindelse med statsbudsjettet for 1998 skal noen av disse reformene nå gjøres om til konkret politikk. Det gjelder bl.a. eldrereformen, styrkingen av psykiatrien, styrkingen av kreftomsorgen og den økte satsingen på det forebyggende narkotikaarbeidet. I tillegg er det stor enighet om at det må satses sterkt på å styrke helsevesenet og bedre forhold både for pasienter og ansatte i helsevesenet. Dette medlem vil peke på at nevnte tiltak vil kreve konkrete bevilgninger for å kunne følges opp.

Økt satsing på sykehusene

       Dette medlem viser til at det i valgkampen var rettet stor oppmerksomhet på helse, og da særlig i form av en styrket innsats for landets sykehus. Regionsykehusene hadde store underskudd, og Helseministeren måtte inn med en kraftig tilleggsbevilgning for å sikre drift gjennom året. Dette medlem mener at budsjettet for 1998, som en konsekvens av dette, bør vise en styrking i tildeling av midler til regionsykehusene.

       Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative budsjett ønsket en økning i tilskuddene med 250 mill. kroner.

       Samtidig vil satsing på moderne utstyr være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det medvirker til en økt behandlingskapasitet og gir pasientene et bedret behandlingstilbud. Parallelt med at medisinsk-teknisk utstyr fornyes, må man komme fram til ordninger som gjør at utnyttelsesgraden av utstyret forbedres. Dette medlem viser til at:

-	Sosialistisk Venstreparti ønsker en vesentlig styrking av utstyrsinvestering på sykehusene og har i sitt alternative budsjett foreslått en ny post til dette formål, med en investeringsplan for 1998 på 500 mill. kroner.

Eldrereformen

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vinteren 1997 fremmet et forslag i Stortinget med det formål å styrke og bedre eldreomsorgen gjennom en investering i enerom til de eldre som ønsker dette. Da eldremeldingen kom senere på året, bidro Sosialistisk Venstreparti også til å få økt det statlige investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. De midlene som stilles til disposisjon i statsbudsjettet i 1998 til eldrereformen, skal være i tråd med de retningslinjer og vedtak som Stortinget gjorde. Konsekvensene av reformen vil fra Sosialistisk Venstrepartis side følges nøye. Dette medlem viser til at:

-	Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått 1.000 kroner mer i måneden for minstepensjonister fra 1. mai 1998. Dette medlem går imot å øke skattene for pensjonister ved å redusere særfradraget.

Psykiatri

       Satsingen innen psykiatrien som alle nå mener er viktig, og som skal skje, må etter dette medlems vurdering synliggjøres i viljen til å ta et skikkelig løft.

       Ifølge beregninger gjort av Kommunal Rapport vil hele psykiatrireformen koste ca 4 mrd. kroner. I 1995 ga barne- og ungdomspsykiatrien tilbud til 1,95 % av barnebefolkningen. Det er store variasjoner fra fylke til fylke, og det behøves en betydelig videre utbygging. De psykiatriske ungdomsteamene trenger styrking og utbygging for å ivareta ansvar for ulike typer av tjenester. PP-tjenesten må utbygges både personell- og ressursmessig slik at den kan gi et reelt tilbud til barn og ungdom. PP-tjenesten er et viktig instrument i det forebyggende arbeid som foregår i skolen. Samarbeidet mellom barne- og ungdomspsykiatrien, barnevern, PP-tjeneste, helsestasjon, lærere og førskolelærere må bli bedre. Hver femte legestilling i barne- og ungdomspsykiatrien i Norge står ubesatt, samtidig som mellom 50 og 100 barn og unge står i behandlingskø i de større byene. Så lenge barn og unge ikke står i fare for å ta sitt eget liv eller skade andre, må de stille seg i kø for å få psykiatrisk hjelp. Dette medlem ønsker en kraftig satsing på psykiatrien, og i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett har dette parti gått inn for å øke bevilgningene på følgende måte:

-	Økt tilskudd til regionsentra for barne- og ungdomspsykiatri (forskning og utvikling) med 5 mill. kroner.

-	Økt tilskudd til kommunene med 160 mill. kroner.

-	Økt tilskudd til fylkene med 90 mill. kroner.

-	Økt tilskudd øremerket til utbygging av barne- og ungdomspsykiatrien med 50 mill. kroner.

-	Økt tilskudd til brukerorganisasjonene med 10 mill. kroner.

Rusmiddelforebyggende arbeid

       Som en konsekvens av behandlingen av Narkotikameldingen i Stortinget våren 1997 må det etter dette medlems vurdering nå også arbeides videre på dette området. Det må en kraftig satsing til for å nå ut med forebyggende arbeid til unge generasjoner som stadig introduseres for nye «rustilbud», blant annet i form av piller med spennende og fristende design som skal stimulere til bruk. Det forebyggende arbeid som drives av ungdomsorganisasjonene, er av stor viktighet i dette bildet, og det må gis tilskudd som gjør organisasjonene i stand til å øke innsatsen sin ut til skoler, ungdomsklubber og andre ungdomsmiljøer. I tillegg er det viktig å undervise foreldre og andre voksne.

       Dette medlem viser til at i forbindelse med behandlingen av Narkotikameldingen påpekte Sosialistisk Venstreparti tidlig viktigheten av å bygge ut et godt ettervern, slik at tidligere rusmiddelmisbrukere, etter behandling i institusjon/kollektiv ikke sendes tilbake til hospits eller kommunale boliger i sterkt rusbelastede miljøer. Det må gis seriøse tilbud som tar den enkelte på alvor, med gode boligtilbud, skole/arbeid, oppfølging hos terapeut/psykolog samt andre nødvendige tilbud. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått:

-	Økt tilskudd til forebyggende tiltak med 20 mill. kroner.

-	Økt tilskudd til Statens klinikk for narkomane med 10 mill. kroner.

-	Økt og øremerket tilskudd til ettervern med 50 mill. kroner.

       Sosialistisk Venstrepartis forslag til nettoramme under rammeområde 16 er ut fra dette partis alternative budsjett kr  20.853.646.000.

Sykepenger

       Dette medlem går imot en utvidelse av arbeidsgiverperioden knyttet til sykelønnen. En utvidelse av arbeidsgiverperioden kan etter dette medlems syn medføre at personer med et økt sykefravær får vanskeligere tilgang på arbeidsmarkedet. Forslaget kan dermed komme i strid med intensjonene i arbeidsmiljøloven gjennom forsterket utstøting fra arbeidslivet for særlig utsatte grupper. Dette medlem går inn for at to ukers arbeidsgiverperiode opprettholdes. Dette medlem vil også understreke betydningen med å se det økte sykefraværet i sammenheng med økt sysselsetting og samtidig nedgang i arbeidsledighet. Dette medlem ser det som en urealistisk målsetning å oppnå en nedgang i samlet antall sykefraværsdager parallelt med at det er vekst i sysselsettingen. I beste fall kan veksten i fraværskurven dempes. Men siden økt sysselsetting også medfører at personer som eksempelvis har redusert helse, nå i økende grad får tilgang til arbeidsmarkedet, er det dette medlems syn at man må se på det økte sykefraværstallet som en naturlig konsekvens av at arbeidslinja i stor grad har vært fulgt opp i tråd med vedtatte politiske målsetninger, og der nedgangen i dagpengeutbetalinger i det alt vesentlige kompenserer for økte sykepengeutbetalinger.

Egenandeler

       Dette medlem viser til at egenandelene - skatten på sykdom - har økt gjennom hele 90-tallet, mens taket for frikort er hevet. Fjerningen av egenbetaling på hjemmesykepleie var et skritt i riktig retning, men det gjenstår mye. Dette medlem viser til at egenbetalingssystemet og sykdomsskatten rammer hardest de som har størst behov for å bli skjermet fra denne ekstra økonomiske byrden. Dette medlem går derfor imot å øke egenandelene på viktige helsetjenester. Tvert imot går dette medlem inn for å redusere egenbetalingen på disse tjenestene. Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative budsjett satt av 200 mill. kroner for å redusere egenandelene.

Overgangsstønad

       Dette medlem viser til de økonomiske forslag til endringer som foreligger i forhold til overgangsstønad, samt at antall år det er mulig å motta overgangsstønad, er redusert til 3 år. Dette medlem mener at det er viktig å forbedre stønadsordningene for enslige forsørgere, slik at enslige forsørgere både skal kunne sikre familiens økonomi alene, og ha tid til omsorg for barn alene. Enslige forsørgere er ofte både i en økonomisk klemme og i en tidsklemme i forhold til familier der begge foreldrene har den daglige omsorgen for barn. Dette medlem viser til at omleggingen spesielt rammer dem som er alene med omsorg for barn etter samlivsbrudd. Dette er en økende andel av de enslige forsørgerne. Særlig kvinner som i en periode har ønsket å være hjemmearbeidende med små barn, eller som har arbeidet deltid i denne perioden, vil få betydelig innskrenket handlingsrom etter de nye reglene. En slik omlegging kan bety at kvinner som kommer i en overraskende ny familiesituasjon, både får mindre muligheter til å legge om framtidsplanene for å sikre lønnsinntekt og selvstendig forsørgelse for framtida, og får mindre mulighet til å ta hensyn til barn i en skilsmissesituasjon.

       Dette medlem mener også at det må gis mulighet til utdanningsstønad i en periode som er i samsvar med den periode det gis overgangsstønad. Slik ordningen nå er lagt opp, gis kvinner stønad til å utdanne seg til lavlønnsyrker. Dette er på ingen måte noe grunnlag som gir reelle muligheter til å områ seg og få utdannelse som ikke fører dem inn i lavlønnsyrker.

       Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative budsjett foreslått en ordning hvor overgangsstønad gis i en tidsperiode inntil 6 år til barnet fyller 10 år. Som ledd i dette har Sosialistisk Venstreparti foreslått bevilget 150 mill. kroner i tilskudd til overgangsstønad for 1998.

       Sosialistisk Venstrepartis forslag til nettoramme under rammeområde 17 er ut fra dette partis alternative budsjett kr 127.773.900.000.

       Med bakgrunn i at Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett ligger utenfor vedtatte rammer så vel for ramme 16 samt ramme 17, vil dette medlem ut fra gjeldende budsjettregler ikke kunne legge fram Sosialistisk Venstrepartis budsjett til votering som vårt alternative budsjettforslag. Det henvises for øvrig til særmerknader knyttet til de enkelte kapitler, der dette medlem har tilkjennegitt hvor dette medlem representerer flertall eller mindretall i komiteen.

IV. Merknader til de enkelte kapitler

For så vidt gjelder de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til det framlagte budsjettforslag.

Kap. 600 Sosial- og helsedepartementet

       Det foreslås bevilget 150,3 mill. kroner for 1998 mot 126,0 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter tilleggsbevilgning er bevilgningen for 1997 127,8 mill. kroner.

       Komiteen er inneforstått med at forberedelse og gjennomføring av tunge reformer på Sosial- og helsedepartementets område i 1998 vil medføre betydelige administrative utfordringer. Komiteen viser i den forbindelse til oppfølging av Velferdsmeldinga, utbygging av eldreomsorgen i tråd med Eldremeldinga, reformene innen helse og sykehusvesenet. De senere års styrking av departementets administrasjon har derfor vært nødvendig og riktig. Komiteen viser også til Statskonsults tidligere konklusjon om Sosial- og helsedepartementets behov for en bedre styring av underliggende etater.

       Sett på denne bakgrunn er komiteen enig i at det satses på forskning, utviklingsarbeid og kompetanseoppbygging. Utfra effektivitets- og kompetansehensyn legger komiteen særlig vekt på det forsknings- og utviklingsarbeidet som skjer; herunder også bruk og utvikling av informasjonsteknologien.

       Komiteen har også forventninger til den nedsatte arbeidsgruppe for bedre utnyttelse av de nasjonale helseregistre.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til at det etter forhandlinger mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet/Høyre var enighet om å redusere dette kapitlet med 1 mill. kroner. Flertallet mener det er rom for en reduksjon på ytterligere 1 mill. kroner, og flertallet foreslår på denne bakgrunn at kap. 600 post 01 reduseres med 2 mill. kroner og bevilges med 143 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer forslag om at kap. 600 post 01 reduseres med 2 mill. kroner og bevilges med 143 mill. kroner.

Kap. 603 Forskning, utredning og IT m.v.

       Det foreslås bevilget 54,8 mill. kroner for 1998 mot 30,1 mill. kroner i 1997. For 1998 er det omdisponert midler fra kap. 605 og kap. 720.

       Komiteen viser til at kapitlet finansierer tidsbegrensede prosjekter og programmer med anvendt siktemål for å gjøre velferdssamfunnet i stand til å løse oppgavene og tilpasse velferdsordningene til endrede behov. Forskningsprogrammet for alternativ medisin dekkes over dette kapitlet. Komiteen viser til Innst.S.nr.165(1994-1995) om Helsemeldingen der komiteen i en rekke vedtak ga uttrykk for at arbeidet med å anerkjenne og styrke alternativ medisin må intensiveres. Komiteen har merket seg at departementet har satt i gang arbeidet med å vurdere utøvere av alternativ medisin i forhold til helsepersonellovgivningen. Komiteen er kjent med at Aarbakke-utvalget for å vurdere alternativ medisins plass er oppnevnt og kommet i arbeid.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det har vært reaksjoner på at utvalgets sammensetning i for liten grad gjenspeiler bredden i det alternative miljøet. Flertallet viser i den forbindelse til sitt brev av 5. mai 1997 til tidligere helseminister Gudmund Hernes med anmodning om å forsterke utvalget med flere representanter fra alternativ medisin. Hernes avslo anmodningen i brev av 22. mai 1997.

       Komiteen har merket seg at også departementet nå erkjenner at forskning på typiske kvinnelidelser ikke er tilstrekkelig prioritert i helsevesenet. Mangel på kunnskap om forskjellene mellom menn og kvinners fysiologi og utprøvning av behandlingsmetoder primært på menn kan føre til feilbehandling av kvinner. Komiteen er tilfreds med at departementet har oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede kvinners helse. Komiteen minner om at et flertall i komiteen i B.innst.S.nr.11(1996-1997) ba departementet fremme forslag om etablering av et forskningssenter for kvinnesykdommer.

       Komiteen viser til at det er nedsatt et utvalg for utredning av kvinners helse. Utvalget skal legge fram sin utredning 1. november 1998. Komiteen imøteser departementets oppfølging av denne utredningen slik at det kan bli mulig å opprette et forskningssenter for kvinnesykdommer i tilknytning til et av våre universitetssykehus.

       Komiteen merker seg og støtter at arbeidet med IT- handlingsplanen for helsesektoren videreføres. Det er viktig å intensivere dette arbeidet siden bruk av IT har et stort effektiviseringspotensial for helsesektoren og for faglige utviklingsmuligheter.

       Komiteen vil vise til erfaringer som har dokumentert at effektive datasystemer kan redusere den delen av arbeidstiden som helsepersonell benytter til administrasjon med flere timer hver dag. Undersøkelser fra bl.a. Danmark viser at mindre enn 30 % av arbeidstiden til helsepersonell tilbringes i kontakt med pasientene.

       Komiteen imøteser en sterkere satsing på data i helsesektoren; bl.a. innføring av pasientjournaler på data.

       Komiteen har merket seg og støtter arbeidet for å anvende standardiserte medisinske kodeverk og nasjonale standarder i kommunikasjons- og sikkerhetsløsninger for IT i helsesektoren.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg og støtter arbeidet for å anvende standardiserte medisinske kodeverk og nasjonale standarder i kommunikasjons- og sikkerhetsløsninger for IT i helsesektoren. Disse medlemmer imøteser en sterkere satsning på data i helsesektoren. Ved innføring av pasientjournaler på data må personvernet spesielt ivaretas slik at det sikres mot lekkasje og misbruk.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til forhandlinger mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet/Høyre. Flertallet foreslår at kap. 603 post 21 reduseres med 9 mill. kroner og bevilges med 45,75 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar inn over seg at vi står overfor store samfunnsmessige endringer som følge av demografisk utvikling, den nye teknologis innvirkning på arbeidslivet og nye medisinske forskningsresultater som gir grunnlag for behandling av sykdommer som ikke tidligere var mulig. Disse medlemmer vil understreke at denne utviklingen åpner enorme muligheter for å bedre folks livsvilkår, samtidig som den krever en omstilling fra velferdsapparatet til de nye mulighetene.

       Disse medlemmer understreker nødvendigheten av forsknings- og utviklingsarbeid for å kunne møte denne utviklingen. Disse medlemmer legger derfor stor vekt på at forsknings- og utviklingsarbeid blir prioritert selv om resultatet av slike bevilgninger først viser seg i et langsiktig perspektiv.

       Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av en fortsatt satsning på dette området. Disse medlemmer finner det ikke forsvarlig å foreslå et så omfattende kutt som flertallet gjør.

       Disse medlemmer fremmer forslag om at kap. 603 post 21 reduseres med 2 mill. kroner og bevilges med 52,75 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fastlegeordningen som er utprøvet i fire fylker, har vært vellykket. Disse medlemmer viser videre til at forsøkskommunene Tromsø, Trondheim, Lillehammer og Åsnes har fått anledning til å videreføre ordningen inntil den gjennomføres på permanent basis for alle landets kommuner

       Disse medlemmer forutsetter at den tempoplanen for gjennomføring som ble fastsatt for innføringen av ordningen ved behandling av Innst.S.nr.215(1996-1997), blir fulgt opp.

       Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak om innføring av en fastlegeordning i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 23 (1996-1997):

« Stortinget ber Regjeringen ha spesiell oppmerksomhet omkring kommuner med ustabil legedekning og komme tilbake til Stortinget med tiltak som kan bedre en slik situasjon. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at legedekningen til dels er meget ulik mellom kommuner og landsdeler og mener at dette må ha kontinuerlig oppmerksomhet.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen ha spesiell oppmerksomhet rettet mot svært ulik legedekning mellom kommuner og landsdeler, og ber om at Regjeringen i forbindelse med arbeidet med gjennomføringen av fastlegeordningen fremmer tiltak som kan bedre denne situasjonen. »

       Flertallet viser videre til brev fra Helseministeren av 2. desember 1997. Flertallet forstår det slik at gjennomføringen av fastlegeordningen vil skje i tråd med Stortingets vedtak.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til merknader under kap. 701.

Kap. 604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v.

       Det foreslås bevilget 18,4 mill. kroner for 1998 mot 41,9 mill. kroner i 1997. For 1998 er det omdisponert midler fra kap. 670, kap. 672 og kap. 719, mens tilskuddsmidler under post 70 foreslås budsjettert under kap. 675 i 1998.

       Komiteen merker seg at tilskuddet til frivillighetssentralene, tidligere kap. 604 post 70, nå blir budsjettert under kap. 675 post 71. Opprettelse og drift av sentralene omhandles derfor under kap. 675, og komiteen konstaterer her at det foreslås en økning til oppstarting og drift av frivillighetssentraler, og at dette er i tråd med det som tidligere har vært uttrykt målsetting fra Stortinget.

       Komiteen viser til at frivillighetssentralene ikke bare engasjerer og bistår eldre og funksjonshemmede, men også mange andre grupper. Komiteen vil på denne bakgrunn be om at frivillighetssentraler omtales under eget kapittel i fremtidige budsjettdokumenter.

       Komiteen tar til etterretning at departementet foreslår å opprette en egen etat for rådssekretariater når det gjelder FRISAM, Statens eldreråd, Rådet for funksjonshemmede, Fordelingsnemnda for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner og SOHO. I tillegg foreslås en del andre spesielle oppgaver lagt inn i denne etaten, bl.a. koordinering av landsdekkende kompetansetiltak for personer med sjeldne og lite kjente funksjonshemminger.

       Komiteen vil understreke at mandat og oppgavefordeling for de enkelte sekretariat og organ blir beholdt og ivaretatt også etter etatssamordningen.

       Komiteen ser verdien av at det gjennom FRISAM blir satt søkelys på verdien av frivillighetens mangfold, spredd informasjon om de ulike former for frivillig innsats og skapt debatt om utfordringene og problemstillingene knyttet til frivillighet og samspillet mellom offentlig og frivillig innsats. Det evalueringsarbeid som nå foregår i regi av NIBR, forutsetter komiteen også blir forelagt Stortinget i egnet form da dette vil være et viktig bidrag for framtidig satsing og arbeid.

       Komiteen vil peke på at målsettingen om « Like muligheter for full deltaking i samfunnet for mennesker med funksjonshemming » pålegger oss alle store utfordringer, og at det gjenstår mange oppgaver som ennå ikke er løst. I dette arbeidet har Rådet for funksjonshemmede en stor oppgave, og spesielt vil komiteen påpeke at arbeidet med og gjennomføringen av handlingsplan for funksjonshemmede 1998-2001 blir et viktig arbeidsområde i denne sammenheng. Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid for å bedre funksjonshemmedes kår er en betingelse for riktig utvikling og ressursutnyttelse, og derfor vil komiteen understreke at samarbeidet med Statssekretærutvalget er av stor betydning.

       Komiteen vil videre understreke at oppgavene for SOHO, Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver, må være å koordinere arbeidet med helsefremmende og helseforebyggende virksomhet slik at det gir størst mulig effekt; bl.a. gjelder dette kompetanseutvikling på fylkesnivået som igjen kan tilflyte primærkommune og helsearbeidet der.

Kap. 610 Rusmiddeldirektoratet

       Det foreslås bevilget 126,3 mill. kroner for 1998 mot 91,8 mill. kroner i 1997. For 1998 er det omdisponert midler fra kap. 613 og til kap. 614.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at driftsutgiftene ved Rusmiddeldirektoratet er øket med over 20 mill. kroner i forhold til godkjent budsjett for 1997. Disse medlemmer kan ikke se at det i proposisjonen er godtgjort at det skulle være nødvendig med en så sterk økning til driften ved Rusmiddeldirektoratet.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen har varslet framleggelse av en handlingsplan for redusert rusmisbruk i 1998. Disse medlemmer viser til at bevilgningen til forebyggende arbeid i kommunene under post 60 i Sentrumsregjeringens forslag økes fra 10,7   mill. kroner i 1997 til 14,7  mill. kroner i 1998.

       Disse medlemmer viser videre til at post 01 Driftsutgifter under Rusmiddeldirektoratet foreslås økt med 6,9  mill. kroner i forhold til 1997. Tabellen i St.prp. nr. 1(1997-1998) som viser en økning på mer enn 20 mill. kroner, inkluderer overføring av 14,15  mill. kroner fra kap. 614 post 21 og overføring av 1  mill. kroner til kap. 614 post 21 og 0,6  mill. kroner til kap. 610, post 70. Disse medlemmer vil peke på at opptrappingen av det rusforebyggende arbeidet bl.a. gjennom handlingsplanen fordrer en realøkning i bevilgningene til rusmiddelfeltet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg ikke til forslaget om opprettelse av en ny tilskuddsordning til alkoholfrie overnattingssteder. Disse medlemmer fremmer forslag om at kap. 610 post 74 reduseres med 4 mill. kroner til 0 kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil understreke betydningen av å satse på det forebyggende arbeidet for å redusere alkoholmisbruk, ikke minst overfor ungdom. Flertallet er derfor overrasket over at den forrige regjeringen reduserte tilskuddet til avholdsorganisasjonene, mens tilskuddet til offentlige tiltak er økt betydelig. Flertallet har tro på at frivillige organisasjoner har større sjanse for å komme i direkte kontakt med ungdomsgrupper enn kommuner og andre offentlige etater. Kampanjen Rusfri Diil er rettet mot ungdom i alderen 13 - 18 år for å få dem til å utsette debutalderen for å nyte alkohol. Flertallet er kjent med at kampanjen så langt er svært vellykket, men at den må avsluttes dersom ikke de frivillige organisasjonene som står bak kampanjen, får økte midler. Flertallet foreslår bl.a. derfor at kap. 610 post 70 økes med 3 mill. kroner og bevilges med 44,94 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre kan ikke se at det er godtgjort at Norsk senter for rusfri miljøutvikling vil være mer effektivt eller hensiktsmessig enn det tidligere Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det tas et skritt i feil retning ved å kutte ned på bevilgede midler til forebyggende arbeid i regi av Rusmiddeldirektoratet. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 16 (1996-1997) ble det flere ganger presisert fra et flertall i Stortinget viktigheten av å drive holdningsskapende arbeid. Det er et dårlig signal når Regjeringa i første mulige budsjettbehandling kutter stønaden til holdningskampanjer.

Kap. 612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning

       Det foreslås bevilget 8,2 mill. kroner for 1998 mot 8,0 mill. kroner i 1997.

       Komiteen mener det er viktig å ha et statlig institutt som følger utviklingen på alkohol- og narkotikaområdet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke at en moderne alkoholpolitikk må ta utgangspunkt i at alkohol er en lovlig vare. Dersom vi skal gjøre oss håp om å redusere alkoholforbruket med 25 %, må det satses på holdningsendringer og positive virkemidler og oppfordring til punktavhold. Flertallet anser en slik strategi for å ha større sjanser til å lykkes enn sterk begrensing av tilgjengeligheten, som kan føre til økt hjemmebrenning og smugling.

       Flertallet vil presisere at det er et mål å øke Vinmonopolets utsalgssteder med minst 50 utsalg i løpet av den kommende 5 års perioden. Flertallet mener dette er viktig ikke minst ut fra distriktspolitiske hensyn og tilgjengeligheten i tettbygde strøk. Flertallet mener det er et mål å gjøre lovlig vin og brennevin tilgjengelig for folk flest, framfor å måtte erkjenne at folk skaffer seg alkohol via andre veier, som hjemmebrent og smuglersprit.

       Tall viser at det ved Vinmonpolets utsalgssteder er nedgang i salg av brennevin og økning i salg av vin. Denne overgangen fra sterkere alkoholdrikk til svakere er positiv og i tråd med alkoholpolitiske målsettinger.

       Komiteen vil holde fast ved Norges restriktive holdning til narkotika og tror ikke en liberalisering av lettere stoffer vil forebygge kriminalitet. For langtkomne narkomane har komiteen støttet at metadonprosjektet gjøres landsomfattende. Det er viktig at SIFA evaluerer tiltaket.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at moderne alkoholpolitikk må bygge på en kombinasjon av restriktive tiltak med hensyn til blant annet pris og tilgjengelighet, holdningsskapende virkemidler og positive virkemidler som blant annet punktavhold.

       Flertallet mener at en aktiv rusmiddelpolitikk må legge stor vekt på forebygging av rusmiddelskader. For å gjennomføre en effektiv forebygging er det etter flertallets mening nødvendig å prioritere innsats på forskning om virkemidler og virkninger, gjennom et statlig institutt. Flertallet viser til at Regjeringen har varslet at den vil legge fram en handlingsplan for å redusere rusmiddelbruken. Det er varslet at satsing på rusfrie ungdomstiltak, holdningsskapende arbeid, punktavholdskampanjer og en styrking av de rusmiddelpolitiske organisasjonene vil være blant tiltakene i planen. Norsk rusmiddelpolitikk må fortsatt ha et solidarisk siktemål, og sammen med forskningen i stor grad rettes inn mot reduksjon av de sosiale skadene. Ensidig fokus på de medisinske skadene hos den enkelte rusmiddelbruker flytter oppmerksomheten fra de samfunnsmessige virkningene, og flertallet er bekymret for at det vil gjøre holdningsskapende arbeid vanskeligere.

       Flertallet vil holde fast ved Norges restriktive holdning til narkotika, slik den ble fastlagt senest ved Stortingets behandling av Narkotikameldingen våren 1997. I tråd med dette syn har flertallet ikke tro på at en liberalisering av noen stoffer vil forebygge kriminalitet eller virke samfunnsbyggende på andre måter. For langtkomne narkomane har disse medlemmer støttet at metadonprosjektet gjøres landsomfattende. Flertallet ser fram til SIFAs endelige evaluering av prøveprosjektet i Oslo.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil anmerke at medisinsk forskning har vist at det er en sammenheng mellom generell tilgang til alkohol og forbruksmønsteret i befolkningen. Alkoholkonsumet i Norge har vist et annet mønster enn i mange vesteuropeiske land, der det er generell tilgang til alkohol via omsetning i dagligvarehandelen. Som ledd i målsetningen om å oppnå en reduksjon av alkoholkonsumet er det derfor også viktig å se på sammenhengen mellom tilgjengeligheten av alkohol via salg, åpningstider på skjenkesteder og prismekanismer, knyttet opp mot forbruksmønsteret, og at Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning bidrar til å kartlegge slike sammenhenger.

Kap. 3613 Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder

       Det foreslås overført fra fondet 16,8 mill. kroner i 1998 mot 1,8 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av St.prp. nr. 83 (1996-1997) er overføringen fra fondet 26,8 mill. kroner i 1997.

       Komiteen har merket seg at interessen for fondet er betydelig redusert, pga bl.a. økonomisk ufordelaktige lånevilkår og konkurransevilkårene i markedet.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i at det er viktig med stimuleringstiltak, slik at en kan ha konkurransedyktige alkoholfrie hoteller og andre overnattingssteder, og har merket seg at det til erstatning for fondet foreslås opprettet en ny tilskuddsordning under kap. 610 post 74 som skal stimulere til dette.

       Disse medlemmer viser til at Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder de siste årene har blitt redusert med over 40 mill. kroner. Disse medlemmer legger vekt på at fondets funksjon må evalueres med tanke på å avdekke nye muligheter for satsning på utvikling av nye rusfrie miljøtilbud, spesielt for ungdom.

Kap. 614 Tiltak for rusmiddelmisbrukere

       Det foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) bevilget 132,4 mill. kroner for 1998 mot 107,2 mill. kroner i 1997. For 1998 er det omdisponert midler mellom kap. 610 og kap. 614. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det bevilget 133,4 mill. kroner for 1998.

       Komiteen viser til at Stortinget våren 1997 behandlet St.meld. nr. 16 (1996-1997) Narkotikapolitikken. Stortinget la vekt på at « Utgangspunktet for narkotikapolitikken må være å redusere etterspørselen », og at forebyggende arbeid er svært viktig i denne sammenheng. For å kunne oppnå en helhetlig oversikt over de behandlingstilbudene som finnes, sluttet flertallet i komiteen seg til etableringen av et nasjonalt dokumentasjonssystem i regi av Rusmiddeldirektoratet.

       Komiteen er tilfreds med den foreslåtte økningen fra 107,2 mill. kroner i 1997 til 133,4 mill. kroner i 1998. Det foreslåtte beløp inkluderer en overføring av 1 mill. kroner fra kap. 610 post 01 Tilskudd til rusmiddelforskningsprogrammet i Norges forskningsråd.

       Komiteen har merket seg at 14.150.000 kroner til regionale kompetansesentra for rusmiddelproblematikk er overført til kap. 610 post 01.

       Komiteen har videre merket seg at Regjeringen foreslår at tilskuddene til Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter og Stiftelsen Kraft økes med henholdsvis 2 og 1 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at de to ovennevnte tilskuddsordningene delvis er finansiert (2 mill. kroner) ved å redusere tilskuddet til forebyggende arbeid.

       Komiteen er kjent med at interessen for metadonbehandling i fylkeskommunene er større enn forventet. Komiteen mener derfor det bevilgede beløp på kap. 614 post 63 er utilstrekkelig, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en eventuell tilleggsbevilgning i Revidert nasjonalbudsjett i 1998.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil foreslå at Arbeidernes Edruskapsforbund (AEF) innvilges 1,5 mill. kroner til utprøving av AEFs helhetlige Rus-Nett kjede i Norge innenfor rammen av post 70.

       Rus-Nett programmet som er en anerkjent del av rusomsorgen i f.eks Island og USA, omfatter holdningsskapende arbeid, varmestuer, motivasjonsgrupper, avgiftning/behandling, ettervern og familiebehandling.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at Norsk Forebyggingsforum, det såkalte Koss-forumet, tilføres det beløpet som var foreslått av Jagland-regjeringen. Disse medlemmer fremmer forslag om at kap. 614 post 21 økes med 2 mill. kroner og bevilges med 26,25 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg etableringen av forum for forebyggende innsats, det såkalte Koss-forumet. Disse medlemmer mener dette bør være et strategisk forum for diskusjon og ideutveksling, men bør ikke ta sikte på initiere og iverksette egne prosjekter.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, har merket seg at det på post 21 er avsatt i alt 8 mill. kroner til behandling av klagesaker ved fylkesmannsembetene i forbindelse med den nye alkoholloven. Hensikten med den nye loven var bl.a. å skape ryddigere og mer forutsigbare forhold. Disse medlemmer kan derfor ikke se at det skulle være behov for hele 8 mill. kroner til klagebehandling og foreslår at kap. 614 post 21 reduseres med 3 mill. kroner og bevilges med 21,25 mill. kroner.

       Komiteen viser til at Stortinget våren 1997 behandlet Narkotikameldinga. Her ble det presisert viktigheten av å styrke det rusforebyggende arbeidet som drives av ungdom selv.

       Komiteen mener i tillegg at det er viktig å gi unge voksne, som allerede har rusproblemer, en mulighet til å rehabiliteres etter opphold i institusjon/kollektiv. Det må derfor settes inn midler som prioriterer ettervern, og som gir tidligere rusmiddelmisbrukere mulighet til å få boligtilbud, jobb/skoletilbud og annen bistand som må foreligge som del av dette ettervernet.

       Komiteen vil minne om at et enstemmig storting i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 16 (1996-1997) påpekte at det i velferdssamfunnet Norge må være en klar målsetning å hjelpe misbrukere tilbake til en verdig livssituasjon. En rekke ledd i behandlingstilbudet må bli bedre. Det må være nok behandlingsplasser til alle som ønsker det, og ettervernet må styrkes.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo en økning på 10 mill. kroner til forebyggende arbeid blant barn og unge, samt 50 mill. kroner til etterverntiltak. Hvis det skal gjøres noen reell oppfølging av St.meld. nr. 16 (1996-1997), må det også følges opp med økning i budsjettmessig sammenheng.

       Dette medlem merker seg at Stortingets behandling av Narkotikameldinga i minimal grad er fulgt opp i statsbudsjettet.

Kap. 616 Statens klinikk for narkomane

       Det foreslås bevilget 22,7 mill. kroner for 1998 mot 22,2 mill. kroner i 1997 (over kap. 741).

       Komiteen viser til tidligere merknader, senest under behandlingen av statsbudsjettet for 1997, hvor en enstemmig komite uttalte følgende:

« Komiteen viser til sine merknader i budsjettinnstillingen for 1995. Komiteen vil understreke behovet for en avklaring om tilbudets eksistens og hvem som skal drive klinikken. Komiteen ber om at Stortinget blir orientert så snart forhandlingene med de berørte fylkeskommunene er avsluttet. Komiteen vil understreke at det er svært viktig at det samlede behandlingstilbudet til gravide misbrukere og misbrukere med barn ikke blir svekket. »

       Sosialministeren har i brev mottatt 4. desember 1997 uttalt følgende:

« Forhandlingene med Oslo kommune høsten 1997 førte ikke frem. Før forhandlingene ble det også tatt kontakt med andre fylkeskommuner med sikte på eventuelle forhandlinger, men uten at dette førte frem. På bakgrunn av dette er det i budsjettproposisjonen for 1998 uttalt følgende (s. 63):

« Departementet har etter en samlet vurdering kommet fram til å ville opprettholde Statens klinikk for narkomane som en statlig institusjon og videreføre kompetansen og de ressurser som finnes ved klinikken. »

Det er således ikke aktuelt nå med ytterligere initiativ fra statens side med hensyn til å overføre Statens klinikk for narkomane til Oslo kommune eller andre fylkeskommuner. »

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det må satses på en økning i behandlingsplasser ved Statens klinikk for narkomane slik at man kan styrke behandlingstilbudet for familier. Det er i utgangspunktet mangel på behandlingsplasser for narkomane, og de ressurser og den kompetanse SKN innehar, er viktig å opprettholde og utvide ytterligere.

       Dette medlem vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo en økning på 10 mill. kroner.

Kap. 5527 Vinmonopolavgiften m.m.

       Det er budsjettert med en inntekt på 22,0 mill. kroner i 1998 mot 40,0 mill. kroner i 1997. For 1998 er det omdisponert midler fra kap. 5527 til kap. 5631.

       Komiteen har merket seg at under posten for Vinmonopolavgiften er foretatt en vesentlig endring. Dette gjelder at tidligere post 71 har blitt overført til kap. 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet. Dette tar komiteen til orientering.

       Komiteen tar til etterretning at beløpet på kr  21.700.000 er det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 1996, og skal innbetales til staten i januar 1998.

Kap. 651 Forsøksvirksomhet, opplysningsvirksomhet m.v. i sosialsektoren

       Det foreslås bevilget 15,9 mill. kroner for 1998 mot 55,0 mill. kroner i 1997. For 1998 er det omdisponert midler til kap. 675.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det i budsjettet for 1998 foreslås videreført midler til forsøksprosjekter innen sosialsektoren.

       Flertallet vil påpeke at det fortsatt må satses mye innen forsøksordninger som stimulerer til å gjøre landets sosialkontor bedre; det være seg innenfor vanlig service overfor klientene, utforming av lokaler slik at klientene slipper å fremføre sin sak i andres påhør, intern organisering, likebehandling eller for å få til kortest mulig behandlingstid.

Kap. 660 Krigspensjon

       Det foreslås bevilget 1.000,0 mill. kroner for 1998 mot 1.007,0 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandling av St.prp. nr. 77 (1996-1997) er bevilgningen for 1997 1.031,0 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til at det etter ønske fra medlemmer i Alta bataljon, er satt ned et utvalg som skal vurdere belastninger for Alta bataljon under felttoget i 1940. Veteraner fra Alta bataljon har vanskelig for å akseptere konklusjoner som Eitinger-utvalget kom fram til i 1988, om at bataljonen som gruppe ikke hadde vært utsatt for belastninger av en slik art at det kunne forventes psykiske senskader for de fleste. Dette har betydning for krigspensjonering. Flertallet vil avvente utvalgets innstilling.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at en gruppe av gjenlevende medlemmer av Alta bataljon har ført en årelang kamp for å få innvilget krigspensjon med bakgrunn i at de deltok i krigshandlinger umiddelbart i tilslutning til den tyske okkupasjonen av Norge i 1940. Mange av de gjenlevende har i 1997 vært gjennom omfattende medisinske undersøkelser, inklusive samtale med spesialist i katastrofepsykiatri. I etterkant av disse undersøkelsene har det på faglig hold vært uttalt at flere av de undersøkte viste mentale tegn til mén av de krigshandlinger de hadde deltatt i, inkludert søvnvansker, nattlige mareritt og tegn til underliggende angst. Det er disse medlemmers syn at man med bakgrunn i de funn som er gjort, nå bør innvilge gjenlevende som deltok i Alta bataljons krigsinnsats i april 1940, krigspensjon.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at gjenlevende medlemmer av Alta bataljon som deltok under kampene ved Narvik-fronten i 1940, innvilges krigspensjon. »

Kap. 670 Tiltak for eldre

       Det foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) bevilget 1.346,5 mill. kroner for 1998 mot 542,9 mill. kroner i 1997. For 1998 er det omdisponert midler til kap 604. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det bevilget 1.347,0 mill. kroner for 1998.

       Komiteen viser til det eldreforliket som kom i stand tidligere i år, og den brede oppslutningen det var om eldrepolitikken i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 50 (1996-1997) og Innst.S.nr.294(1996-1997) som ble avgitt i juni i år. Komiteen sier seg fornøyd med at Stortingets intensjoner er ivaretatt i budsjettet for 1998 når det gjelder tilskudd til etablering av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Videre er det fulgt opp med økt driftstilskudd på til sammen 822  mill. kroner for 1998. Det generelle driftstilskuddet blir slik økt med 695  mill. kroner, et skjønnstilskudd til de kommuner som er dårligst stilt, settes til 105  mill. kroner, og til personellmessig og administrativ oppfølging bevilges 22  mill. kroner. Disse midlene kommer i tillegg til de 504  mill. kroner som videreføres fra 1997.

       Komiteen vil understreke at dette er et meget vesentlig økonomisk løft for å skape en bedre og mer verdig eldreomsorg. Samtidig er det komiteens holdning at denne satsingen må følges opp og vurderes kontinuerlig. Bl.a. er det viktig å se på eventuelle skjevfordelinger mellom kommuner og kommunetyper; dessuten må bemannings- og pleiefaktoren innen omsorgstjenesten vurderes nærmere. Når det gjelder ulikheten kommunene imellom, må Regjeringen etter komiteens mening se nærmere på skjønnstilskuddet og hvordan dette best kan brukes for å utjevne forskjellene, bl.a. mellom de kommuner som allerede har foretatt den fysiske utbyggingen, men som har problemer med driftsopplegget på grunn av manglende ressurser, og de kommuner som nå får økt støtte både til fysisk utbygging og drift. Komiteen ber Regjeringen om nødvendig komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette forholdet eller i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 1998.

       Komiteen mener dette er viktig fordi flere kommuner allerede har foretatt store investeringer til eldreformål. Komiteen er kjent med at enkelte kommuner har en vanskelig økonomi som en følge av disse investeringene. Kriteriene for skjønnstilskudd fanger ikke opp dette forholdet, og komiteen mener at kommuner som kommer åpenbart dårlig ut, bør tas med i vurderingen ved tildeling av skjønnsmidler.

       Komiteen mener også en bør følge prisutviklingen i byggebransjen nøye og se dette i forhold til rammene for investering til eldresatsing.

       Komiteen vil påpeke at det synes å være til dels stor mangel på personell flere steder innen eldreomsorgen, og dermed blir både helsefaglig og omsorgsmessig oppfølging for dårlig. Dette fører til bl.a. mistrivsel og uverdige forhold. Komiteen ber Regjeringen følge opp dette både med hensyn til en oversikt over pleiefaktoren innen eldreomsorgen og hvilke ressurser som skal til for å bedre dette forholdet.

       Komiteen vil fastholde tidligere prioriteringer som er gjort i Stortinget når det gjelder tiltak for eldre. Komiteen vil allikevel også nå understreke som svært viktig at tilbudet til de eldre er differensiert og dekker de ulike behov denne store og ulikt sammensatte gruppen har. Den åpne og hjemmebaserte omsorgen må ikke svekkes på bekostning av institusjonsutbyggingen, samtidig som det er viktig å få til en tilstrekkelig og tilfredsstillende institusjonsdekning for dem som trenger døgnkontinuerlig omsorg og avlastningstilbud. Dessuten vil komiteen understreke behovet for mer fagpersonell og spesialkompetanse innen eldreomsorg og geriatri. Dette gjelder bl.a. innen fysioterapi, ergoterapi og når det gjelder logopeder.

       Komiteen vil i tillegg peke på den ressurs aktivitørene er, og viktigheten av at de blir dratt mer med i dette arbeidet. En styrking og utnytting av en bredest mulig fagkompetanse vil styrke rehabiliteringen og gi større livskvalitet til dem som har behov for slik faglig oppfølging. Komiteen mener bl.a. derfor det trengs oppfølging av både det nasjonale geriatriprogrammet og stimuleringsarbeidet overfor fylkene når det gjelder deres ansvar og arbeid med spesialisthelsetjenesten innen geriatri.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag om å øke støtten til Norsk Pensjonistforbund og andre landsdekkende pensjonistorganisasjoner med 500.000  kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til forhandlinger mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet/Høyre. Flertallet foreslår at kap. 670 post 61 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med 1.321,2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet følger opp forslaget til bevilgning fra Jagland-regjeringen og regjeringen Bondevik. Disse medlemmer vil understreke behovet for videreutdanning og opplæring og at dette er en nødvendig del av gjennomføringen av Handlingsplanen for eldreomsorg. Disse medlemmer kan derfor ikke slutte seg til flertallets forslag om å redusere bevilgningen til personelltiltak og mener det er et steg i feil retning. Stortinget har uttalt at det er behov for 12.000 flere årsverk de fire neste årene for å følge opp handlingsplanen for eldreomsorg, og disse medlemmer mener det er nødvendig å satse på personelltiltak om vi skal nå denne målsettingen.

       Disse medlemmer går mot forslaget om å redusere kap. 670 post 61, og disse medlemmer mener at 15 mill. kroner av bevilgningen skal forbeholdes personelltiltak.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i forbindelse med eldresatsinga blir stor etterspørsel etter personell til omsorgssektoren. Disse medlemmer mener at innføring av kontantstøtte vil kunne svekke rekrutteringsmuligheten til omsorgsyrkene betydelig. Rekrutteringsmulighetene kan svekkes ytterligere dersom kommunene som følge av kontantstøtten finner å måtte endre målsettingen om full barnehagedekning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener videre at desentralisert utdanning innenfor omsorgsyrkene må utbygges bedre. Desentralisert utdanning gir flere personer bedre mulighet til utdanning, og det sikrer en mer stabil arbeidskraft spesielt i distriktskommunene.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener at bostøtten er en målrettet og riktig måte å avhjelpe personer med svært lav inntekt, men med høye boutgifter.

       Dette flertallet konstaterer at gjennom Stortingets arbeid med finansinnstillingen er det blitt enighet om å øke minstepensjonen med 12.000 kroner på årsbasis. Dette flertallet viser til at dette er en generell økning som ikke er målrettet mot de som er svakest stilt økonomisk blant pensjonistene, slik en økning i bostøtten ville være.

       Dette flertallet støtter kommunalkomiteens forslag om å fremme en ny gjennomgang av regelverket for bostøtte i lys av økningen i minstepensjonen på 12.000 kroner, og at saken bør framlegges slik at behandling kan skje parallelt med behandling av trygdeoppgjøret.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil bemerke at tilleggssatsningen på 2 mrd. kroner innen eldreomsorgen i 1998 utelukkende er beregnet på en oppfølging av eldrepakka som Stortinget vedtok våren 1997. I innstillingen til St.meld. nr. 50 (1996-1997) Eldremeldingen viser disse medlemmer til at Fremskrittspartiet påpekte at den akutte mangelen på sykehjemsplasser en i dag har i et antydet antall på 5.000, ikke vil bli avhjulpet med institusjonsplasser i henhold til den vedtatte eldrepakke. Videre uttalte Fremskrittspartiet i innstillingen om eldrepakken at en burde legge om finansieringen til drift av sykehjem etter mønster av det statlige barnehagetilskuddet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er godt dokumentert at bemanningen i landets sykehjem jevnt over er for dårlig, og i et betydelig antall sykehjem med tung pleie særdeles dårlig idet en opererer med en pleiefaktor på mellom 050 og 060. Flertallet viser i denne sammenheng til at snittalderen i norske sykehjem i dag ligger på 80 år og mer, og det tilsier at pleietyngden er ganske betydelig i forhold til tidligere år. En pleiefaktor på mellom 050 og 060 er ikke tilstrekkelig for å ivareta pasientenes omsorg og pleie og for å hjelpe pasientene med basale livsfunksjoner som å spise, gå på toalettet, få personlig hygiene osv.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sin innstilling i finanskomiteen foreslo en tilleggsbevilgning til eldreomsorgen på 500 mill. kroner. Denne bevilgningen var øremerket til å øke bemanningen og dermed pleiefaktoren i norske sykehjem.

       Til post 62 styrking av geriatri vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti bemerke at bevilgningen i forhold til 1997 er nedsatt med 15 mill. kroner, og disse medlemmer stiller seg noe uforstående til dette kuttet.

       Komiteen vil påpeke at geriatri over flere år har vært et satsningsområde, og fagområdet vil få større og større betydning etterhvert som antall eldre øker i årene frem mot år 2010-2020. Komiteen viser til at det er igangsatt et geriatriprogram som skal gå frem til 1999, og komiteen mener at det er særdeles viktig at det er tilstrekkelige midler til forskning og undervisning av helsepersonell som skal arbeide innen eldreomsorgen. Komiteen viser i denne sammenheng til at det er etablert et formidlingssenter i Bergen som har en sentral rolle i kompetanseoppbyggingen på landsbasis. Komiteen mener det er viktig at dette formidlingssenteret gis gode utviklingsmuligheter.

       Komiteen viser til at det er igangsatt et geriatriprogram som skal gå fram til 1999. Programmet er fastlagt for 1998, og komiteen forutsetter at det er nødvendige midler på budsjettet til å følge opp programmet for 1998.

       Komiteen vil be Regjeringen forlenge perioden for geriatriprogrammet med 1 år.

       Komiteen viser til at den enkelte kommune står fritt til å la det statlige oppstartingstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser gå videre til de stiftelser, ideelle organisasjoner eller andre som ønsker å organisere/bygge dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det fortsatt skal være et samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Flertallet er av den oppfatning at det må sikres folkevalgt styring når det gjelder helheten, kvaliteten og fordeling av tilbudene.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at kjerneoppgavene innen helse- og omsorgssektoren ikke kan legges ut på anbud og overlates til private. Dette flertallet mener at hovedtyngden av oppgavene på disse områdene må løses gjennom det offentlige, og at private tjenesteytere kun skal fungere som supplement.

       Dette flertallet mener at samarbeid også med ideelle organisasjoner, stiftelser og samvirkeforetak er viktig for å løse oppgaver i offentlig sektor.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at det kan være mer kostnadseffektivt å la private/ideelle organisasjoner bygge omsorgsboligene enn å bygge alt i kommunal regi.

       Disse medlemmer viser til at kommuner kan spare opp mot 20-30 prosent av kostnadene ved å sette tjenestene ut på anbud. Det viser en undersøkelse foretatt av Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning, SNF, på vegne av Kommunenes Sentralforbund i 1996. Det vises også til at kvaliteten på tjenestene kan bli bedre ved å konkurranseutsette dem.

       I undersøkelsen vises det bl.a. til at det er gjennomført besparelser på 20 prosent når det gjelder forsikringstjenester, 33 prosent på drift av idrettsanlegg og opp mot 30 prosent på IT-tjenester. Erfaringer fra Sverige viser at kostnader i eldreomsorgen er redusert med 11-12 prosent etter at tjenester er satt ut på anbud. Undersøkelsen omfatter over 100 kommuner og fylkeskommuner i Norge. I tillegg vises det til erfaringer fra en rekke andre land hvor man har satt kommunale tjenester ut på anbud.

       Disse medlemmer har merket seg at motstandere av å konkurranseutsette kommunale tjenester ofte har fremholdt at kvaliteten på tjenestene vil bli dårligere. I undersøkelsen fra SNF vises det imidlertid til flere eksempler på at kvaliteten er blitt bedre når tjenestene er satt ut på anbud. Det vises også til at det er mulig å verne offentlig ansatte mot oppsigelser når tjenestene gis til private bedrifter.

       Disse medlemmer peker på at erfaringene fra Sverige viser at innføring av anbud og konkurranse i eldreomsorgen har bidratt til en helt annen vektlegging av kvalitet og kvalitetskontroll. De kommuner som har åpnet opp for alternative velferdsprodusenter, har først og fremst oppnådd to effekter. Dels effektiviserer man den virksomheten som er lagt ut, men det har også vist seg at vilje til forandringer i egne virksomheter har økt, med effektiviseringer og kostnadsbesparelser som resultat. Det samlede resultat ble bedre kvalitet på tilbudet, større valgfrihet og medbestemmelse for de pleietrengende.

       Ved å tillate privat formidling av helsepersonell, mener disse medlemmer at dette vil føre til en betydelig bedre tilgang på helsepersonell innen eldreomsorgen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen oppfordre kommunene til å konkurranseutsette omsorgs- og pleietjenester slik at eldre og funksjonshemmede får større innflytelse over hvem som skal yte dem tjenester, og hvordan tilbudet skal innrettes. »

       Disse medlemmer har med interesse merket seg det internasjonale arbeidet rundt RUG (Resource Utilization Groups). RUG kan være et nyttig verktøy både i økonomi- og ressursstyringen i eldreomsorgen, men ikke minst som et kvalitetssikringsinstrument. RUG kan som Regjeringen selv anfører, brukes til innsatsstyrt finansiering i forhold til korttidsopphold i sykehjem. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen vil vurdere dette i forbindelse med oppfølgingen av NOU 1997:17 . Disse medlemmer mener RUG kan være et meget nyttig redskap for å kartlegge gjennomsnittlig ressursbehov pr. dag for geriatriske pasienter. Det mangler i dag et system som kartlegger dette ressursbehovet. Regjeringen bør derfor intensivere arbeidet med å utrede innføring av RUG-systemet.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette en utredning med sikte på å innføre bruk av Resource Utilization Groups (RUG) i eldreomsorgen. »

Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede

       Det foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) bevilget 1.319,5 mill. kroner for 1998 mot 1.859,8 mill. kroner i 1997. Etter behandlingen av St.prp. nr. 83 (1996-1997) er bevilgningen for 1997 1.849,8 mill. kroner. For 1998 er 585,6 mill. kroner til styrking av tiltak for hjemmeboende psykisk utviklingshemmede omdisponert i inntektssystemet til kommunene under Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det bevilget 1.347,5 mill. kroner for 1998.

Post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming

       Komiteen har merket seg at det også i 1998 vil bli innhentet egne rapporter om status for tilbudet til psykisk utviklingshemmede. Rapportene skal danne utgangspunkt for statlig oppfølging av de kommuner som har det dårligst utbygde tilbudet.

       Komiteen viser til at de fleste som har flyttet ut av institusjon, har fått en bedre livskvalitet og en bedre mestring av livet. Men komiteen har merket seg forskningsrapporten om en gruppe på 61 utviklingshemmede som er blitt fulgt gjennom 10 år, som viser at halvparten har fått et dårligere liv etter HVPU-reformen. Bare 9 % av de som deltok i forsøket, har dokumentert fremgang både når det gjelder ferdigheter og problematferd. Rapporten viste at mange psykisk utviklingshemmede sitter ensomme, isolert og passive i sine leiligheter.

       Komiteen mener at det er nødvendig å følge opp reformen for psykisk utviklingshemmede over noe lengre tidsrom enn tidligere planlagt for at det skal kunne ytes et tilbud som står i et rimelig forhold til målene for reformen.

       Komiteen vil peke på at det nå er 110 personer som ikke har flyttet til et alternativt botilbud fra avviklingsinstitusjoner. Komiteen vil understreke behovet for å få fortgang i det kommunale arbeidet med å finne botilbud til disse personene. Komiteen er enig med Regjeringen i dens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) om å prisjustere vertskommunetilskuddet med 25 mill. kroner. Komiteen har merket seg at vertskommunetilskuddet gis til 33 kommuner som har overtatt ansvaret for forholdsvis mange tidligere institusjonsbeboere som opprinnelig var hjemmehørende i andre kommuner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget våren 1996 vedtok en lovproposisjon som nærmere regulerer adgangen til en begrenset bruk av tvang mot psykisk utviklingshemmede. Bakgrunnen for lovforslaget var at de ansatte daglig måtte foreta ulovlige handlinger siden området ikke var lovregulert.

       Flertallet viser videre til at Stortinget vedtok å få forskriftene til behandling før loven trer i kraft. Flertallet vil understreke viktigheten av at Stortinget så snart som mulig får forslag til forskrifter til behandling.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet stemte mot lovforslaget for regulering av tvang brukt mot psykisk utviklingshemmede.

       Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets begrunnelse for å gå mot lovendringen, var at partiet mente lovforslaget var i strid med menneskerettighetskommisjonen når det gjelder bruk av tvang mot psykisk utviklingshemmede generelt, og spesielt i forbindelse med den såkalte atferdsterapi.

       Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at Den norske Advokatforening også gikk mot lovproposisjonen. I innstillingen til lovproposisjonen fremmet Fremskrittspartiet forslag om istedenfor å vedta en lov om bruk av tvang, burde det blitt vedtatt en rettighetslov for psykisk funksjonshemmede, som regulerte bruk av tvang. Den vedtatte tvangslov er for negativt vinklet.

Post 62 Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede

       Komiteen viser til at det er ca 400 yngre funksjonshemmede med behov for alternativt botilbud utenfor institusjon.

       Komiteen vil sterkt understreke behovet for å få til alternative boformer for disse snarest mulig. Det vil også frigjøre sykehjemsplasser.

       Komiteen har merket seg at det ikke bare er manglende økonomi som hindrer kommunene fra å skrive ut yngre funksjonshemmede, men at det også er vansker med å finne gode praktiske løsninger for bo- og tjenestetilbud.

       Komiteen er enig i at tilskuddssatsen økes til 600.000 kroner over tre år, og at de fordeles etter de kriterier Regjeringen har skissert.

       Komiteen har registrert at det tar altfor lang tid å få flyttet ut unge funksjonshemmede fra aldersinstitusjoner til tross for et direkte tilskudd til kommunene som tidligere var på kr 300.000 og nå er forhøyet til kr 600.000. Komiteen mener imidlertid at det ikke først og fremst er mangel på egnede boliger som forsinker utskrivningene i kommunene, men at det er de påløpende driftsutgifter som gjør kommunene skeptisk til utflytting idet man ikke forventer at denne ekstrakostnaden vil bli fulgt opp i de ordinære rammetilskuddene til kommunene etter at utflytting har skjedd. Komiteen har dessverre også registrert at det fortsatt flyttes inn unge funksjonshemmede i aldersinstitusjoner, og komiteen mener at dette er svært uheldig.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at bevilgningen til utflytting av unge funksjonshemmede er redusert med 10 mill. kroner i forhold til 1997-budsjettet. Disse medlemmer stiller seg uforstående til dette.

       Disse medlemmer mener det nå må en reell satsing til for å få til gode og praktiske boløsninger, og ved det bidra til å gi unge funksjonshemmede verdige liv og større medbestemmelsesrett.

       Disse medlemmer vil påpeke at disse partier i sine alternative budsjett foreslo en økning i bevilgningen med 10 mill. kroner for å kunne bidra til å løse problemene snarest mulig.

Post 72 Tiltak for døve og døvblinde

       Komiteen viser til at en i 1997 har påbegynt et utviklingsarbeid med å frembringe informasjons- og veiledningsmateriell overfor døvblinde og oppfølging av sterkt syns- og hørselshemmede i kommunale alders- og sykehjem. Komiteen finner dette arbeidet særdeles viktig, og arbeidet bør videreføres og intensiveres i 1998.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser imidlertid til at bevilgningen til formålet er uendret i forhold til 1997, og flertallet foreslår derfor en økning på 1 mill. kroner slik at kap. 673 post 72 totalt bevilges med 10,26 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

       Komiteen vil understreke at funksjonshemmede organisasjoners virksomhet er helt sentral for å sikre brukermedvirkning i utvikling av tiltak og tjenester, og for å fremme funksjonshemmedes interesser i samfunnet.

       Komiteen har merket seg at antall organisasjoner som omfattes av tilskuddsordningen, har økt, mens bevilgningene kun har vært prisjustert de siste årene.

       Komiteen har videre merket seg at organisasjonene har fått flere oppgaver blant annet knyttet til brukermedvirkning

       Komiteen vil understreke viktigheten av å videreføre støtteordningen og å gi organisasjonene utviklingsmuligheter, og støtter Regjeringens forslag til økning.

       Komiteen viser til St.meld. nr. 27 (1996-1997) om statens forhold til de frivillige organisasjoner:

« Når staten finansierer paraplyorganisasjonene , kan det oppstå en fare for at de deltagende medlemsorganisasjoner mister innflytelsen over paraplyenheten og vil derfor understreke betydningen av at paraplyorganisasjonene primært må hente sin legitimitet fra de deltagende organisasjoner. »

       Komiteen har merket seg at Norges Handikapforbund mener at paraplyorganisasjoner skal være administrative enheter og ikke selv opptre som interesseorganisasjoner, og at i den grad organisasjonene selv ønsker å etablere paraplyer, er dette et økonomisk ansvar som organisasjonene selv må ta.

       Komiteen ser behov for å gjennomgå retningslinjene for fordeling av midler til organisasjonene og ber om at det blir redegjort for dette i statsbudsjettet for 1999.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til funksjonshemmedes organisasjoner med 3 mill. kroner. Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår dette fordi det har kommet til flere nye organisasjoner i de senere årene, og fordi organisasjonene får flere oppgaver tilknyttet brukermedvirkning.

Kap. 674 Handlingsplan for funksjonshemmede

       Det foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) bevilget 93,8 mill. kroner for 1998 mot 81,2 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1997 86,7 mill. kroner. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det bevilget 97,8 mill. kroner for 1998.

       Komiteen viser til at de fleste tiltak i handlingsplanen for funksjonshemmede fra 1994-97 er satt i gang eller gjennomført i henhold til planen.

       Komiteen har merket seg at levekårsundersøkelser fra 1991 og 1995 viser at det ikke har vært vesentlige endringer i funksjonshemmedes situasjon. Det er fortsatt slik at funksjonshemmede i forhold til ikke-funksjonshemmede har dårligere økonomisk evne, lavere yrkesaktivitet, lavere utdanningsnivå, høyere andel med symptomer på psykiske lidelser og mindre deltagelse i kultur, fritid og fysisk aktivitet.

       Komiteen viser til Regjeringens satsningsområder og mål for 1998 som retter søkelyset mot selve utformingen av samfunnet, mot planlegging og mer systematisk bruk av de styringsvirkemidler som er til rådighet for samfunnsutformingen.

       Komiteen har merket seg at planen inneholder færre tiltak enn de foregående planene og er konsentrert om tre satsningsområder: Planlegging og brukermedvirkning, Funksjonshemmedes rettigheter og Et tilgjengelig samfunn

       Komiteen gir sin tilslutning til Regjeringens satsningsområder for funksjonshemmede.

Post 60 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede

       Komiteen viser til at ordningen med personlige assistenter er vellykket, og at fleksibiliteten og muligheten for å leve et selvstendig liv har økt betraktelig for de fleste av brukerne.

       Komiteen har merket seg at departementet arbeider med ulike modeller for å følge opp Stortingets vedtak om gjøre ordningen til et fast tilbud.

       Komiteen ønsker at det gis et videreføringstilskudd til alle godkjente brukere og oppstartingstilskudd til flere brukere og slutter seg til Regjeringens forslag om en økning på 4 mill. kroner.

       Komiteen viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) har fremmet forslag om å øke denne posten med 4 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, fremmer forslag om å øke denne posten med ytterligere 5 mill. kroner slik at kap. 674 post 60 bevilges med 20 mill. kroner. Posten vil da bli økt med 10,4 mill. kroner i forhold til 1997. Flertallet konstaterer at dette fører til om lag 100 nye brukere i 1998.

       Komiteen viser til at bevilgningen til personlige assistenter for 1997 ble fordelt på 190 brukere i 154 kommuner. Interessen for ordningen er sterkt økende. Komiteen viser til en evalueringsrapport fra Ressurssenteret for omsorgstjenester og Østlandsforskning som viser svært positive tilbakemeldinger, både fra brukere og kommunene. Det nevnes blant annet at fleksibiliteten og muligheten for å leve et selvstendig liv har økt betraktelig for de fleste av de brukere som har fått tildelt personlige assistenter som de selv instruerer når det gjelder å utføre tjenester og arbeidsoppgaver for den enkelte funksjonshemmede. Komiteen ser på denne ordningen med personlige assistenter som så verdifull for den enkelte bruker, at ordningen bør utvides slik at flere funksjonshemmede kan nyte godt av ordningen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det ikke er behov for å vente på revidert handlingsplan for funksjonshemmede for å bygge ut ordninger som er bekreftet å være vellykket. Et vellykket tilbud som dette bør gis til så mange som mulig som har behov for personlig assistent.

       Dette medlem vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo en økning på 15 mill. kroner utover foreslått bevilgning i Gul bok.

Kap. 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede

       Det foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) bevilget 71,9 mill. kroner for 1998. Det ble ikke bevilget midler over dette kapitlet i 1997. Det er omdisponert midler fra kap. 604 og kap. 651. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det bevilget 78,4 mill. kroner for 1998.

       Komiteen viser til det eldreforliket som kom i stand tidligere i år, og den brede oppslutningen det var om eldrepolitikken i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 50 (1996-1997) og Innst.S.nr.294(1996-1997) som ble avgitt i juni i år.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at Handlingsplanen for eldre gjennomføres i tråd med det Stortinget vedtok i juni 1997. Det er nå viktig at handlingsplanen følges opp i praksis i kommunene, og komiteen vil særlig peke på viktigheten av at kommunene nå bygger ut tjenestene med tanke på at de også skal møte framtidige behov.

       Komiteen vil også understreke viktigheten av at det legges opp til en helhetlig eldresatsing som ivaretar alle sider ved de eldres situasjon i kommunene.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet vil vise til at mange pårørende yter en omfattende omsorg for funksjonshemmede og/eller eldre familiemedlemmer. Det betydningsfulle arbeidet som disse gjør, sparer det offentlige for store utgifter.

       Disse medlemmer vil peke på at bare et fåtall av disse mottar omsorgslønn. Disse medlemmer vil videre peke på at kommunene etter loven har plikt til å ha omsorgslønn som en av sine tjenester. Disse medlemmer mener at årsaken til at så få får omsorgslønn, er at kommunene ikke har økonomiske ressurser til dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil be Regjeringen utrede og fremme forslag om bedre ordninger der staten medvirker til å delfinansiere kommunenes omsorgslønn.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

       Komiteen mener at det er viktig å sikre en god informasjonsvirksomhet og oppdatering innafor pleie og omsorgssektoren.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at det settes inn ressurser for å øke kunnskap om og kompetanse i utformingen av et kvalitativt godt pleie- og omsorgsapparat, spesielt i en tid hvor det satses mye på å bedre tilbudene til eldre og funksjonshemmede, og hvor behovet for rekruttering av nytt personell er meget stort.

       Komiteen vil spesielt peke på informasjonsbehovet vedrørende innføring av reglene om begrensning i bruk av tvang overfor psykisk utviklingshemmede.

Post 70 Tilskudd til spesielle formål

       Komiteen viser til at sentrene til Kirkens SOS i 1996 mottok 111.000 henvendelser gjennom sin telefonvirksomhet. Dette er en økning på 5 % fra året før. Komiteen er kjent med at det for 1997 ligger an til en ytterligere økning i antall henvendelser. Komiteen er videre kjent med at antall henvendelser fra eldre er sterkt økende. Komiteen vil understreke viktigheten av at SOS-sentrene settes i stand til å ivareta et økende antall henvendelser fra eldre. Komiteen ber om at 0,5 mill. kroner som er økningen i bevilgningen til organisasjoners særskilte informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid, i sin helhet går til dette formålet.

Post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler

       Komiteen viser til at frivillighetssentralene ikke bare engasjerer og bistår eldre og funksjonshemmede, men også mange andre grupper i befolkninga.

       Komiteen vil på denne bakgrunn anbefale at frivillighetssentraler omtales under eget kapittel i fremtidige budsjettdokumenter.

       Komiteen viser til at frivillighetssentralene gjør en stor innsats i kommunene og forventer at kommunene bistår til driften.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, slutter seg på denne bakgrunn til den økte bevilgningen på 6 mill. kroner som Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Flertallet har merket seg at denne økte bevilgningen fører til 30 nye frivillighetssentraler. Dette fører til totalt 45 nye frivillighetssentraler i 1998.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Jaglands forslag til budsjett innebar en sterk økning i bevilgningen til frivillighetssentralene. Disse medlemmer fremmer forslag om at kap. 675 post 71 reduseres med 6 mill. kroner og bevilges med 40,3 mill. kroner.

Kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene

       Det foreslås bevilget 197,1 mill. kroner for 1998 mot 190,4 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1997.191,1 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at resultatrapporten for 1996, tilstandsvurderingen og satsingsområder og mål for 1998 beskriver en økende aktivitet og stadig mer krevende omfang på helsefaglig rådgiving og beslutningstaking for å kunne følge opp de beslutninger fra Stortingets side som har betydning for Statens helsetilsyns oppgaver.

       Komiteen har også merket seg den betydning som Statens helsetilsyn har i rådgivings- og veiledningsarbeidet overfor departementer og andre, ikke minst knyttet til de helsereformer som Stortinget har fått seg forelagt.

       Komiteen vil få understreke den vektlegging som Statens helsetilsyn og fylkeslegene har på oppfølging av og tilsyn med at nasjonale helsepolitiske mål og prioriteringer følges opp. På samme måte støtter komiteen den økende oppmerksomhet på oppfølging av pasientrettigheter og tiltak knyttet til helsepersonellet.

       Komiteen ser behovet for å utvide og styrke Statens helsetilsyns sanksjonsmuligheter ved brudd på sykehusloven og ber departementet vurdere dette.

       Komiteen vil vise til at det bl.a. i forbindelse med behandlinga av St.meld. nr. 24 (1996-1997) « Tilgjengelighet og faglighet. Om sykehus og annen spesialisthelsetjeneste », både i meldinga og i stortingsbehandlinga var oppmerksomhet omkring store ulikheter i kriterier for diagnoser og retningslinjer for behandling av pasienter.

       Komiteen er derfor tilfreds med at en nå vil styrke formidlingen av den best tilgjengelige kunnskapen til helsetjenesten, og at det i samråd med fagmiljøene vektlegges å utvikle standardiserte behandlingsprogrammer for å sikre pasientene den beste behandling mest mulig uavhengig av sykehustyper og sykehusstrukturer.

       Komiteen vil peke på at det er nødvendig å ha kontinuerlig oppmerksomhet mot virkninga og gjennomføringa av den nye vurderings- og behandlingsgarantien. På samme måte er det nødvendig at en følger med i og eventuelt fanger opp utilsiktede vridningseffekter som den nye innsatsstyrte finansieringa måtte ha på pasienter med mer sammensatte lidelser som ikke så lett lar seg passe inn i DRG-systemet.

       Komiteen støtter opp om de påtenkte og igangsatte tiltak innenfor kvinners helse, skole- og helsestasjonsvirksomhet, « Aksjonsprogrammet for barn og helse » m.fl.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser ikke lenger noen grunn til å opprettholde Legefordelingsutvalget ULS.

       Disse medlemmer kan ikke se at ULS har medvirket til noen bedre fordeling av legespesialister i landet de seneste år. Disse medlemmer har merket seg at mange sykehus ansetter de legespesialister de trenger og kan skaffe, uten hensyntagen til hva ULS måtte mene. Disse medlemmer kan ikke se noe kritikkverdig i det.

       Disse medlemmer mener det bør være et helt åpent marked for helsepersonale i Norge, og det enkelte sykehus må ha full frihet til å knytte til seg fagfolk uten innblanding fra et halvoffentlig organ som ULS. Disse medlemmer er forundret over at Den norske Lægeforening fortsatt lar seg representere i ULS.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen nedlegge Legefordelingsutvalget (ULS) fra 1. april 1998. Fra samme tidspunkt skal ethvert sykehus stå fritt til å ansette de legespesialister det har behov for. »

Kap. 701 Forsøks- og utviklingsvirksomhet

       Det foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) bevilget 76,8 mill. kroner for 1998 mot 47,4 mill. kroner i 1997. Etter behandlingen av St.prp. nr. 83 (1996-1997) er bevilgningen for 1997 44,9 mill. kroner. For 1998 er det omdisponert midler til kap. 739. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det bevilget 73,6 mill. kroner for 1998.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst.S.nr.215(1996-1997) vedtok innføring av fastlegeordning i primærhelsetjenesten, der Stortinget er innforstått med at Sosial- og helsedepartementet i samråd med KS og berørte organisasjoner får fullmakt til å fastsette oppstartingstidspunkt og gjennomføringstakt i de ulike kommuner. Flertallet har merket seg at det legges opp til å starte iverksetting av reformen ved årsskiftet 1998/99 med full gjennomføring fra 1. januar 2000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at kap. 701 Forsøks- og utviklingsvirksomhet post 21 er foreslått øket fra 40,076 mill. kroner til hele 76,75 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at det vesentligste av økningen er tenkt benyttet til å forberede fastlegeordningen. Disse medlemmer vil i den sammenheng bemerke at disse partiene stemte imot fastlegeordningen idet en ikke ser på denne ordningen som noe positivt for pasientene, men snarere tvert om. En av begrunnelsene for å innføre fastlegeordning var at fastlegene som en av sine hovedoppgaver skulle fungere som portvakt, dvs. i større grad sile pasienter og gjøre tilgjengeligheten til konsultasjon og behandling vanskeligere for det enkelte menneske. Disse medlemmer vil videre bemerke at innføring av fastlegereformen bryter med to vesentlige prinsipper, nemlig pasientenes soleklare rett til å velge lege og pasientenes rett til refusjon fra folketrygden, en rett alle norske statsborgere i dag har.

       Komiteen vil uttrykke bekymring for at det flere steder i Distrikts-Norge er vanskelig å få stabilitet i tannlegebemanningen. Komiteen vil påpeke viktigheten av at tannhelsetjenesten i distriktene sikres, ellers frykter komiteen negativ utvikling av tannhelsetjenesten, spesielt for barn, unge og eldre i institusjon eller i hjemmesykepleie.

       Komiteen vil framheve betydningen av en offentlig tannhelsetjeneste som i første rekke har ansvar for forebyggende arbeid og behandling av de prioriterte gruppene. Komiteen vil vise til de positive erfaringene med medisinerutdanning i Tromsø, som viser at det er lettere å møte behovet i egen landsdel når en har utdanningen i regionen. I denne sammenheng vil komiteen minne om vedtak fattet i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.165(1994-1995) om Helsemeldingen, hvor Stortinget ba Regjeringen utrede muligheten for å opprette tannlegestudier i Tromsø. Komiteen vil i den sammenhengen også vise til det store frafall på tannlegestudiene og be Regjeringen vurdere innhold og organisering av tannlegestudiet for å sikre en bedre gjennomføringsprosent.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre finner det oppsiktsvekkende at departementet under tiltak 7 - Utredninger, statistikk m.v. på legemiddelområdet foreslår en startbevilgning til et eget IT-støttet reseptforskrivningssystem.

       Disse medlemmer vil minne om erfaringer ved statlige IT-satsinger bl.a. i trygdeetaten, og frykter at bevilgningene vil øke jevnlig til et slikt datasystem.

       Disse medlemmer er kjent med at Strøm-utvalget er positivt til kliniske beslutningsstøttesystemer som sikrer at legen får oppdatert informasjon om behandlingsalternativer. Apotekene kobles også sammen på data med legen slik at pasienten får legemiddelet i riktig mengde og form. Strøm-utvalget refererer til et firmas IT-system for dette i USA. Der er 14 millioner pasienter med i programmet med kliniske beslutningsstøttesystemer - og disse IT-løsningene fanger opp feilbruk av legemidler i 57 % av tilfellene.

       Disse medlemmer er kjent med at slike kliniske beslutningssystem allerede er ferdig utviklet fra flere legemiddelprodusenter som har satset flere hundre millioner kroner på å utvikle systemet. Det vil være mer formålstjenlig å benytte de allerede eksisterende IT-system fra legemiddelprodusentene under offentlig kontroll, enn at det offentlige selv skal forsøke å bygge opp et IT-system.

Kap. 702 Nemnd for bioteknologi

       Det foreslås bevilget 4,7 mill. kroner for 1998 mot 4,6 mill. kroner i 1997.

       Komiteen vil understreke at Bioteknologinemnda som rådgivende organ for Regjeringen og med hovedmandat å bidra til en etisk og samfunnsmessig forsvarlig utvikling innenfor området bioteknologi, har en meget stor og ansvarsfull oppgave. Det påhviler nemnda å framskaffe både kunnskap og informasjon som er nødvendig for både beslutningstakere, fagmiljøer, forvaltningen og forbrukerne.

       Komiteen vil også vise til de etiske sidene ved gentekniske tester og kartlegginger av menneskets arveanlegg. Slik testing må skje i forståelse med den eller de det gjelder, og behandles på en slik måte at det ikke kan føre til skade eller diskriminering av dem det gjelder for.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, understreker det store ansvaret Nemnd for bioteknologi har for utviklingen innen genteknologien. Flertallet er opptatt av sikkerheten når vi slipper organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemet, ut i naturen.

       Flertallet mener bruken av bioteknologi må være basert på de beste vitenskapelige vurderinger og risikoanalyser. Flertallet legger til grunn at Bioteknologinemnda ivaretar høye etiske hensyn.

       Flertallet vil understreke at avståelse fra bruk av genteknologi også kan reise etiske dilemma. For eksempel kan en ved hjelp av genteknologi utvikle nye metoder for diagnostisering av sykdommer og produksjon av livsviktige legemidler samt vaksiner som kan få stor betydning for folkehelsa.

       Flertallet vil peke på at kartlegging av menneskets arveanlegg vil åpne for at ulike genetiske tester blir kommersielt tilgjengelig. Testene kan være nyttige både ved forebygging og tidlig diagnostisering av sykdom, men kan også åpne for diskriminering.

       Flertallet vil også peke på de store mulighetene som bioteknologi kan gi for økt matvareproduksjon i fattige deler av verden, samt mulighetene som kan åpne seg for en mer økologisk jordbruksdrift.

       Flertallet vil peke på at landbruket og næringsmiddelindustrien over store deler av verden nå tar i bruk genmodifiserte jordbruksvekster. I EU er flere genmodifiserte produkter godkjent for markedsføring.

       Flertallet konstaterer at det foreløpig ikke er aktuelt å dyrke genmodifiserte jordbruksvekster i Norge, men at import av bearbeidede produkter samt ingredienser til fôr og næringsmiddelindustri basert på genmodifiserte råvarer er aktuelt.

       Flertallet finner det naturlig at Norge tar del i den internasjonale utvikling på dette felt. Flertallet regner videre med at norske myndigheter arbeider aktivt i samarbeid med de øvrige nordiske land når internasjonale forhandlinger føres og direktiv utarbeides, bl.a. når det gjelder merking av genmodifiserte matvarer.

       Flertallet vil vise til myndighetenes betydelige informasjonsoppgaver bygd på faktiske forhold og internasjonal utvikling.

       Flertallet mener derfor det er viktig at Bioteknologinemnda fremmer nyansert informasjon. Samtidig vil flertallet understreke behovet for at relevante fagmyndigheter og fagmiljøer, som f.eks. Statens legemiddelkontroll og Statens næringsmiddeltilsyn bidrar aktivt til en kunnskapsbasert debatt om disse spørsmålene.

       Flertallet tar til etterretning nemndas prioriterte arbeidsoppgaver for neste år, og understreker at våre regelverk må være internasjonalt anerkjent og bygd på vitenskapelig grunnlag.

       Flertallet vil understreke viktigheten av at Bioteknologinemnda, som et tilrådningsorgan for Regjeringen, ikke legger opp til en så restriktiv holdning til denne problematikken at den kommer i utakt med internasjonale forskningsmiljøer når det gjelder nye medisinske landevinninger innen denne teknologien. Flertallet har av og til inntrykk av at når det gjelder utviklingen av bioteknologien, kommer det til uttrykk en viss mistro til norske forskere og norske faglige miljøer på området. Flertallet vil på sin side understreke at en har stor respekt for norske forskere på dette området, og så langt flertallet har kunnet registrere frem til nå, er det en meget høyverdig etikk rundt disse spørsmål i norske forskningsmiljøer.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også i år påpeke viktigheten av merking av og informasjon om mat som er genmodifisert, både som råvarer og foredlete varer, og som omsettes i Norge. Videre vil disse medlemmer understreke at Bioteknologinemnda er svært sentral når det gjelder en « føre var »-holdning til genmodifiserte produkter og hvilken holdning man skal ha til eventuell import og bruk av slike produkter.

       Disse medlemmer vil minne om Stortingets restriktive holdning til kloning av dyr og høyerestående organismer. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen vil fremme lovforslag i tråd med disse restriktive holdningene, og at dette blir en viktig retningslinje for bl.a. Bioteknologinemndas arbeid.

       Disse medlemmer er meget urolige for at sterke kapitalinteresser i multinasjonale kjemikonsern gjennom utbredelse av bioteknologi i matvareproduksjonen skal få for sterk kontroll gjennom patenter o.l. på planter, frø og såkorn, særlig i den tredje verden. Dette kan ytterligere skjevfordele mellom rike og fattige.

       Disse medlemmer viser til at det ikke er tillatt i Norge å selge umerkede genmodifiserte matvarer, og at det er viktig at Norge opprettholder en klar vilje til å hindre slikt salg, begrunnet i helse- og miljøhensyn. Disse medlemmer er tilfredse med at forrige regjering i EØS-komiteen i september 1997 overfor EU varslet det forbud mot import av genmanipulerte produkter med innsatte gener med antibiotikaresistens som et enstemmig Storting påla Regjeringen i forbindelse med behandlingen av Matmeldingen i juni 1997.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Ot.prp.nr.21(1997-1998) Lov om endring i lov om medisinsk bruk av bioteknologi, hvor det fremmes forslag om forbud mot kloning av mennesker. Disse medlemmer er selvfølgelig enig i et slikt lovforbud, men disse medlemmer kan ikke si seg enig i at man på dette tidspunkt skal ha lovforbud mot kloning av dyr i spesielle situasjoner. Disse medlemmer viser til at kloning av dyr kan redusere antall dyr som forsøksobjekter, og at en ved kloning av dyr i spesielle tilfeller kan få en viktig produsent av medisinske stoffer som er veldig verdifull, både når det gjelder forskning og behandling av ulike sykdommer.

Kap. 703 Helsetjenesten for innsatte i fengsel

       Det foreslås bevilget 64,1 mill. kroner for 1998 mot 62,0 mill. kroner i 1997.

       Komiteen kan ikke si seg tilfreds med at det fortsatt ifølge proposisjonen i snitt er fra 5 til 8 innsatte i norske fengsler som oppfyller vilkårene i lov om psykisk helsevern for tvangsinnleggelse. Heller ikke kan komiteen være tilfreds med at ventetiden for oppfølgende psykiatrisk behandling fortsatt er lang, selv om det har skjedd en viss forbedring de seneste år. Når forholdene fortsatt er slik at alvorlig sinnslidende settes i fengsel i stedet for å få behandling for sin sinnslidelse før innsetting, mener komiteen dette vesentlig skyldes manglende kapasitet i det psykiatriske helsevesenet. Komiteen kan heller ikke se bort fra at gjestepasientordningen i forhold til innsatte i sentrale fengsler, som eksempelvis Ila sikringsanstalt, medvirker til at behandlingstrengende sinnslidende innsatte ikke får en tilfredsstillende oppfølging fra den psykiatriske helsetjenesten under soningen. Komiteen viser for øvrig til Stortingets behandling av St.meld. nr. 25 (1996-1997) « Psykiatrimeldingen », der Stortinget påla Regjeringen å komme tilbake med en plan for opprustning av psykiatrien, og komiteen forventer i den forbindelse at det også foreligger forslag til konkrete forbedringer av den psykiatriske helsetjeneste i våre fengsler.

       Komiteen har merket seg at det øremerkede tilskudd for 1997 til kommuner og fylkeskommuner med fengsel først vil bli utbetalt etter at disse har sendt inn rapporter og regnskap for bruken av midlene i 1996. Komiteen har videre merket seg at tilskudd til legemidler og medisinsk utstyr til fengselshelsetjenesten fra 1998 vil bli lagt inn i det ordinære tilskudd til kommunene på bakgrunn av kartlegging av forbruk i 1996 og 1997. Komiteen har ingen merknader til disse endringer.

       Komiteen vil vise til at det er betydelige helsemessige problemer blant innsatte i norske fengsler. Både psykiske og somatiske lidelser, alkohol- og stoffmisbruk er langt mer utbredt enn i befolkningen for øvrig. Komiteen har merket seg at forholdene er vanskeligst i Oslo-området, hvor det er en overrepresentasjon av langtidssonere med psykiske lidelser.

       Komiteen ser det som nødvendig fortsatt å styrke allmennhelsetjenesten i en del anstalter. Komiteen ser det som viktig at man viderefører arbeidet med å styrke kapasiteten og kompetansen til å behandle sedelighetsforbrytere.

       Som et tiltak for å sikre rask tilgang til psykiatrisk institusjonsbehandling slutter komiteen seg til at departementet vil satse på å bedre samspillet mellom helsetjenesten for innsatte og psykiatriske institusjoner.

Kap. 704 Giftinformasjonssentralen

       Det foreslås bevilget 7,3 mill. kroner for 1998 mot 6,5 mill. kroner i 1997.

       Komiteen har merket seg at Giftinformasjonssentralen i Norge det nærmeste år også vil stå ovenfor utfordringer av mer internasjonal karakter, noe som etter komiteens mening gjør det nødvendig at sentralen faglig sett videreutbygges slik at den kan påta seg større veilednings- og informasjonstjeneste utenfor Norges grenser. Komiteen vil spesielt understreke viktigheten av at sentralen i fremtiden også kan bistå mindre faglig utviklede giftinformasjonssentraler i utviklingsland. Komiteen mener slik utstrakt internasjonalt samarbeid er særlig viktig i forbindelse med den økende internasjonale samhandling med kjemikalier og legemidler.

Kap. 705 Kursvirksomhet og stipendier

       Det foreslås bevilget 112,5 mill. kroner for 1998 mot 72,8 mill. kroner i 1997. Etter behandlingen av St.prp. nr. 83 (1997-1998) er bevilgningen for 1997 69,3 mill. kroner.

       Komiteen vil peke på at det er mangel på enkelte kategorier av personell i norsk helsevesen. Mangelen finnes både innenfor spesielle yrkesgrupper og fagfelt, men knytter seg også til geografiske forhold, spesielt er det vanskelig å få kvalifisert helsepersonell til Nord-Norge. Det er derfor nødvendig fra statens side å sette inn rekrutterings- og utdanningstiltak for å bedre tilgangen på helsepersonell.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter derfor intensjonene og virkemidlene i Handlingsplanen for helsepersonell 1998-2001 som ble lagt fram høsten 1997. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er et steg i feil retning å redusere bevilgningen til gjennomføring av Handlingsplanen. Disse medlemmer vil derfor opprettholde bevilgningen på budsjettkapitlet i tråd med det Jagland-regjeringen foreslo.

       Disse medlemmer mener at de utfordringer vi står foran i helse- og omsorgssektoren, krever langt flere med utdanning til å kunne utføre disse livsviktige oppgavene. Bare i den eldrereformen som ble fremmet av Jagland-regjeringen og vedtatt i Stortinget, er det behov for omlag 12.000 nye årsverk. Fra sykehusene, sykehjemmene, den hjemmebaserte omsorgen m.v. er det varslet om et akutt behov for kvalifisert personell. Satsingen på desentralisert psykiatri og økt innsats i kreftomsorgen vil gi et ytterligere behov for kvalifisert personell. Dette krever en formidabel satsing på etter-og videreutdanning som Storting og Regjering må ta ansvar for å sette i gang så raskt som overhode mulig. Videre må det tas initiativ til at de som er hjemmeværende, eller som har deltidsjobb, får mulighet til videreutdanning.

       Disse medlemmer vil peke på at den nye kontantstøtten kan bremse denne helt nødvendige rekrutteringen.

       Komiteen er enig med Regjeringen i dens forslag til økt innsats for å rekruttere helsepersonell til Nord-Norge. Komiteen ser positivt på samarbeidet med arbeidsmarkedsmyndighetene for å rekruttere leger og sykepleiere fra utlandet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at særlig mangelen på leger i vesentlig grad er betinget av en økende skjevfordeling av legetettheten på landsbasis, og der denne skjevfordelingen vil øke i takt med en økt privatisering av helsetjenesten.

       Disse medlemmer vil oppfordre Regjeringen til å kartlegge de geografiske forskjeller i legedekningen nærmere, der konkrete tiltak fremmes som ledd i å oppnå en bedre personell- og ressursfordeling, tilpasset de prioriterte helsemessige utfordringer man står overfor i befolkningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke det betenkelige i at Norge over tid gjør seg avhengig av å importere fagpersonell (særlig leger og sykepleiere) fra utlandet, i en situasjon der sammenlignende undersøkelser viser at Norge allerede har en tetthet av disse personellgruppene som ligger på nivå med, og delvis over, land som det er naturlig for Norge å sammenligne seg med, og som vi altså nå også importerer fagpersonell fra.

       Disse medlemmer mener at Norge har et selvstendig ansvar for å sikre den nødvendige utdanningskapasiteten for de faggrupper Norge i dag mangler, både gjennom økning av antall studieplasser i Norge, og ved at norske studenter som studerer i utlandet, får låne- og stipendordninger som gjør det attraktivt å studere i utlandet.

       Disse medlemmer vil peke på at forskjellene i behandlingstilbud eksempelvis har medført at kvinner med brystkreft vil være prisgitt det stedlige behandlingstilbud hva angår muligheten for å sikres brystbevarende behandling, der tilstanden for øvrig medfører at dette ansees behandlingsmessig forsvarlig. Disse medlemmer mener at slike forskjeller i helsetjenestetilbud på landsbasis er etisk svært betenkelig, og at det er et betydelig politisk ansvar å bidra til å utjevne denne typen forskjeller gjennom en økt satsing på det offentlige helsetjenestetilbudet avhengig av de forskjeller som foreligger.

       For å unngå at turnustjenesten blir en flaskehals i utdanningen av leger, jordmødre og fysioterapeuter, er komiteen enig i at tilskuddet som sykehusene får pr. turnuskandidat videreføres. Tilskuddet skal kompensere for sykehusenes merkostnader.

       Komiteen har merket seg at bedriftsintern videreutdanning for sykepleiere er en flaskehals i forhold til produktivitetsvekst på sykehusene. Komiteen støtter derfor Regjeringens forslag om å videreføre tilskudd for å stimulere til økt antall plasser ved sykehusinterne videreutdanninger. Komiteen har for øvrig merket seg at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har nedsatt en gruppe som skal utrede de faglige, økonomisk og administrative konsekvensene av en overføring av disse bedriftsinterne videreutdanningene.

       Komiteen viser til Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell 1998-2000 og støtter Regjeringens forslag til økt kapasitet i prioriterte videreutdanninger for høgskoleutdannet personell og etterutdanningstilbud for hjelpepleiere.

       Komiteen ser positivt på prosjektet ved Ullevål sykehus hvor hjelpepleiere får videreutdanning som operasjonshjelpepleiere for å bedre operasjonskapasiteten. Videre har komiteen merket seg at man satser på å øke kapasiteten i de desentraliserte sykepleierutdanningene på deltid. Komiteen ser på dette som et viktig bidrag til å skaffe kvalifisert helsepersonale til distriktene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til det tverrpolitiske forslaget som ligger i Stortinget nå, med forslag om desentralisert utdanning for hjelpepleiere til offentlig godkjente sykepleiere i Orkdalsregionen. Forslaget søker å imøtekomme det økte behovet etter kvalifisert helsepersonell, samtidig som hjelpepleiernes realkompetanse i pleie bli tilgodesett ved videreutdanning til sykepleiere.

       Komiteen ser det som viktig i den økte innsatsen innen kreftomsorgen å øke innsatsen når det gjelder utdanning av stråleterapeuter.

       Komiteen har merket seg at man vil iverksette et prøveprosjekt for utdanning av jordmødre i bruk av ultralyd. Komiteen er enig i dette utfra at dette kan frigjøre legers arbeidstid. Komiteen ønsker ikke at dette skal føre til økt antall ultralydundersøkelser.

       Komiteen har merket seg at post 61 Utdanningstiltak, turnustjeneste m.v. er redusert med 2 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) etter forhandlingene mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet/Høyre.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil foreslå at kap. 705 post 61 reduseres med ytterligere 5 mill. kroner, dvs med til sammen 7 mill. kroner slik at posten bevilges med 73,6 mill. kroner.

       Komiteen ser positivt på satsingen med å skaffe nok personell til de oppgaver som synes å være forårsaket av personellmangel. Det er viktig å videreføre denne satsingen, særlig med sikte på å få de mange kvinner som ikke er ute i arbeid, tilbake til yrkeslivet, slik at helse- og eldreomsorgen kan bli løst på en tilfredsstillende måte. Komiteen synes det er positivt at midler er avsatt til å videreutdanne hjelpepleiere og personer med helse/sosialfaglig bakgrunn. Komiteen forventer også at det satses på motivasjon til å etterutdanne seg innen psykiatri slik at det er mulig å iverksette de planer kommunene lager.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at den personalmangelen en i dag har ved sykehus og aldersinstitusjoner når det gjelder sykepleiere, kan bedres ved å tillate privat utleie av helsepersonell. Disse medlemmer har tro på et slikt tiltak idet det antas at utleiefirma som driver med utleie av annet personell, eksempelvis kontorpersonell, vil kunne knytte til seg sykepleiere som i dag ikke er yrkesaktive ved tilrettelegging av skiftplaner og skiftordninger på et mer fritt grunnlag enn det som er mulig å få til gjennom den offentlige arbeidsformidlingen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen medvirke til at det åpnes for privat utleie av helsepersonell så snart som mulig. »

Kap. 710 Statens institutt for folkehelse

       Det foreslås bevilget 282,7 mill. kroner for 1998 mot 248,2 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1997.252,7 mill. kroner.

       Komiteen vil understreke Statens institutt for folkehelse sin viktige rolle i å bidra til å forebygge sykdom og helseskader og bedre helsetjenestene. Instituttet driver også egen forskning og produktutvikling, og komiteen vil i den forbindelse påpeke at vaksineproduksjonen ennå ikke har kommet i gang. Komiteen forutsetter at dette ikke har innvirkning på instituttets økonomi og øvrige arbeid. Komiteen viser til instituttets hovedoppgaver, og vil bemerke følgende i forbindelse med satsing og mål for 1998:

       Komiteen sier seg fornøyd med at det nå blir innført en ny kikhostevaksine som gir færre bivirkninger. Det er videre viktig at informasjonen vedrørende vaksine blir prioritert både overfor helsepersonell og publikum.

       Komiteen vil også understreke viktigheten av å snu utviklingen når det gjelder sykehusinfeksjoner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil videre understreke betydningen av å finne egnede tiltak mot økt smittefare på grunn av blant annet økt internasjonal handel og mobilitet.

       Komiteen ser det som viktig at arbeidet for reduksjon av meningokokksykdom økes, og at det utformes en tilstrekkelig strategi i forbindelse med mikrobers antibiotikaresistens. Videre vil komiteen understreke behovet for en bedre systematisering og tilgjengeliggjøring av kunnskap når det gjelder årsaker til astma, allergi (inklusive matallergi og -intoleranse) og inneklimasykdommer. Herunder må bivirkninger av medisiner og materiell som brukes i helsevesenet, kartlegges og vurderes.

       Komiteen ser det også som viktig at sykdommer og helseskader som skyldes både kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer, blir bedre kartlagt og vurdert slik at man i større grad kan finne årsakene til sykdom og skader.

       Komiteens viser til brev fra helseministeren av 5. desember 1997 til Annelise Høegh der det framgår at CONOR og Norsk nyfødtkohort er to atskilte prosjekter, og at det er kun CONOR-prosjektet som er omtalt i budsjettproposisjonen.

       Komiteen mener at også Norsk nyfødtkohort på bakgrunn av sin størrelse, etiske problemstillinger og økonomiske omfang burde vært omtalt i budsjettproposisjonen.

       Komiteen merker seg at Norsk nyfødtkohort skal samle inn data om to årskull barn og mødre, til sammen om lag 120.000 barn og like mange mødre. Prosjektet er et samarbeid mellom Statens institutt for folkehelse og Medisinsk Fødselsregister i Bergen. Data, blodprøver og spørreskjema skal benyttes til forskning i lang tid framover.

       Komiteen merker seg videre at hovedmålet er å få kunnskap om hva som påvirker svangerskapet og fosterets helse i positiv og negativ retning, bl.a. betydning av miljøpåvirkning og beskyttelsesfaktorer. Kunnskapen skal være til nytte for det forebyggende helsearbeidet. Data skal benyttes gjennom ulike prosjekter som allerede er planlagt, og av fremtidige prosjekter med til nå ukjente problemstillinger. Det er planlagt nærmere 90 delprosjekter.

       Komiteen viser til opplysningene fra helseministeren om at prosjektet er behandlet av Datatilsynet og av den regionale etiske komite, og at departementet støtter seg på vurderingene i disse instansene og de tillatelser som er gitt der.

       Komiteen vil understreker viktigheten av at alle delprosjektene som etter hvert knyttes til Norsk nyfødtkohort, må godkjennes. Videre at kvinnene må gi sitt samtykke til deltagelse for seg og for sitt barn til barnet er 15 år. Etter det skal det innhentes samtykke fra barna selv.

       Komiteen viser til at budsjettet for prosjektet Norsk nyfødtkohort i perioden 1993-2000 er på vel 63 mill. kroner. For årene 1998-2000 budsjetteres det med knappe 54 mill. kroner, og flere departementer er aktuelle fordi problemstillingene gjelder tema av interesse for flere sektorer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg uenigheten om nytteverdien og de etiske problemene rundt dette prosjektet.

       Flertallet ber derfor om at Regjeringen i et egnet stortingsdokument legger fram en redegjørelse for Stortinget om hele prosjektet både når det gjelder nytteverdien, de etiske problemstillingene og personvernaspektet før dette igangsettes og ytterligere utgifter pådras.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter at prosjektet Norsk nyfødtkohort har nytteverdi, og at de etiske sider er ivaretatt.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag som nettopp er avsluttet, har gitt et materiale med betydelige muligheter både innen samfunnsmedisinsk forskning og utviklingen av helsetjenester i kommuner og fylkeskommuner. Flertallet vil understreke viktigheten av å komme i gang med utnyttelsen av materialet mens det er ferskt. En del av dette arbeidet må utføres lokalt ved Folkeshelsas avdeling i Verdal, hvor materialet er samlet inn. Flertallet ber departementet legge til rette for dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at veksten i helseforvaltningen fortsetter samtidig som sykehusenes driftsbudsjetter er meget stramme. Disse medlemmer minner om at Stortinget forutsatte en total rasjonalisering ved gjennomgangen av hele helseforvaltningen i forbindelse med omorganiseringen av Statens helsetilsyn, men må konstatere at det tvert imot er betydelig vekst i forvaltningen.

Kap. 712 Statens helseundersøkelser

       Det foreslås bevilget 39,7 mill. kroner for 1998 mot 38,9 mill. kroner i 1997.

       Komiteen slutter seg til de satsningsområder og mål som er satt for 1998, og komiteen vil spesielt understreke viktigheten av å få sluttført den pågående vurdering om hvilke innvirkning medikamentell blodtrykksbehandling ved moderat blodtrykksforhøyelse har i forhold til dødeligheten av hjerteinfarkt. Komiteen er kjent med at blodtrykkssenkende medikamenter som gis for moderat blodtrykksforhøyelse, og som forskrives på blå resept, er en betydelig utgiftspost for folketrygden. Komiteen har i den forbindelse registrert at det er uenighet i fagmiljøene om hvorvidt en skal behandle moderat blodtrykksforhøyelse med medikamenter eller ikke.

       Komiteen har også merket seg og er enig i at Statens helseundersøkelser fortsatt følger nøye med utviklingen av tuberkulose blant spesielt utsatte befolkningsgrupper. Særlig mener komiteen det er viktig å ha oppmerksomheten rettet mot et av våre naboland som den senere tid har hatt en meget sterk økning av tuberkulose blant sine innbyggere.

       Komiteen har merket seg at mammografiscreeningen i de fire prøvefylkene skal fortsette i 1998, men komiteen mener at erfaringene med denne screeningen så langt er så positive, at ordningen bør utvides til å omfatte flere fylker, og komiteen er kjent med at flere fylker har søkt om å få mammografiscreening og således rent praktisk er i stand til å starte opp slik screening allerede i 1998.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i forhandlinger med den nye regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet, fikk gjennomslag for en øket bevilgning til mammografiscreening med 20 mill. kroner, slik at det i 1998 vil være mulig å øke antall fylker for mammografiscreening med 4.

Kap. 713 Statens ernæringsråd

       Det foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) bevilget 8,1 mill. kroner for 1998 mot 7,5 mill. kroner i 1997. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det bevilget 18,1 mill. kroner for 1998.

       Komiteen ser det arbeid Statens ernæringsråd utfører, som et viktig bidrag til den generelle folkehelseopplysningen. En riktigere ernæring i befolkningen vil kunne virke forebyggende, spesielt hva angår hjerte-karsykdommer og ulike kreftsykdommer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, ønsker derfor å bidra til en styrking av Statens ernæringsråds innsatsmuligheter, og slutter seg til budsjettforslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) med et forslag til bevilgning på 18,1 mill. kroner for 1998.

       Komiteen vil peke på at Regjeringen har foreslått økte driftsutgifter i forbindelse med oppfølging av Norsk kreftplan for å styrke informasjons- og overvåkningsarbeidet om kosthold og helse og for å forsterke arbeidet med økt forbruk av frukt og grønnsaker.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til Statens ernæringsråds påpekninger av at fokus i stor grad blir satt på feil problemstillinger i informasjon om hva som er trygge matvarer. Det er kostholdets sammensetning av næringsstoffer som er helseproblemet.

       Disse medlemmer mener at informasjon om kosthold og helse og kontrolltiltak må bygge på faktiske risikofaktorer. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen bør foreta en full gjennomgang av pengebruken på de ulike tiltak for å sikre at midlene til helsefremmende kosthold blir brukt målrettet nok til å forebygge de store folkesykdommene.

       Disse medlemmer mener det er viktig å satse på forebyggende helsearbeid. Disse medlemmer mener imidlertid økningen på dette budsjettkapittel bør sees over tid, og ser økningen på årets budsjett som del i en opptrapping som bør skje over flere år.

       Disse medlemmer fremmer forslag om at kap. 713 post 01 reduseres med 6 mill. kroner og bevilges med 12,1 mill. kroner.

Kap. 714 Statens tobakkskaderåd

       Det foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) bevilget 20,9 mill. kroner for 1998 mot 15,6 mill. kroner i 1997. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det bevilget 30,9 mill. kroner for 1998.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds med at bevilgninger til tobakksskadeforebyggende arbeid er foreslått doblet fra 1997 til 1998. Midlene er foreslått fordelt på skolebaserte intervensjonstiltak på alle landets ungdomsskoler og videregående skoler.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har foreslått økte driftsutgifter i forbindelse med oppfølging av Norsk kreftplan til skolebaserte intervensjonstiltak på alle landets ungdomsskoler og videregående skoler, et styrket røykeslutt-tilbud gjennom utvidelse av røyketelefonen og forsterking av innsatsen overfor gravide og småbarnsmiljøer.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å satse på forebyggende helsearbeid. Disse medlemmer mener imidlertid økningen på dette budsjettkapittel bør sees over tid, og ser økningen på årets budsjett som del i en opptrapping som bør skje over flere år.

       Disse medlemmer fremmer forslag om at kap. 714 post 01 reduseres med 6 mill. kroner og bevilges med 24,85 mill. kroner.

Kap. 715 Statens strålevern

       Det foreslås bevilget 35,5 mill. kroner for 1998 mot 33,0 mill. kroner i 1997. For 1998 er det omdisponert 1,8 mill. kroner fra kap. 1443 og kap. 1470 på Miljøverndepartementets budsjett.

       Komiteen har merket seg at det fra myndighetenes side også er vist økende oppmerksomhet mot de uløste problemene innen atomvirksomheten spesielt i Nordvest-Russland, noe som klart angår norske samfunnsforhold og bosetting spesielt i de nordligste fylkene. Det synes å være gode grunner til enda mer forpliktende samhandling mellom russiske og norske myndigheter for bedret atomsikkerhet slik også Regjeringens handlingsplan for atomsaker legger opp til.

       Komiteen er tilfreds med at den strålefaren som radon representerer bl.a. overfor skoler, barnehager, bolighus og drikkevann, blir fulgt opp med informasjons- og veiledningstiltak.

Kap. 716 Kreftregisteret

       Det foreslås bevilget 22,6 mill. kroner for 1998 mot 22,1 mill. kroner i 1997.

       Komiteen viser til at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998 vil legge fram en plan om behandling av kreft.

       Komiteen har merket seg at det vil iverksettes ytterligere tiltak for å øke frammøte i masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Komiteen har også merket seg at man vil evaluere prøveprosjektet med masseundersøkelse av brystkreft. Komiteen ser på dette som viktig for å forebygge kreft i befolkningen.

       Komiteen vil peke på at man gjennom forskningen som blir foretatt gjennom Kreftregisteret, etablerer ny viten om kreftsykdommens årsaker, naturlige forløp, diagnose og behandlingseffekter.

       Komiteen viser til at det offentlige står for en oppsiktsvekkende liten del av de midler som går til kreftforskningen. Den store kreftinnsamlingen i høst var en folkelig manifestasjon av viljen til å bidra til kreftens bekjempelse. Kreftregisteret står sentralt i kreftforskningen og skal bl.a. arbeide med å etablere ny viten om kreftsykdommers årsaker, naturlige forløp, diagnostikk og behandlingseffekter. Komiteen ønsker derfor å styrke Kreftregisteret.

       Komiteen viser til at det i Norsk kreftplan ( NOU 1997:20 ) Tiltak nr. 4 Arvelig kreft bl.a. heter:

« Grunnlaget for og organisering av tilbudet til familier med høy risiko for kreft er en ny og stor utfordring. Nye gentester utvikles raskt og tilbys for allment bruk ... Fagmiljøene og samfunnet har ønsker og forhåpninger om bruk av « gentester » som ikke bare synes å bryte med lovgivers intensjoner ..., men også reiser spørsmål om gentestenes anvendelse og nytteverdi, etikk verdier etc. »

       Det foreslås derfor i Kreftplanen at det nedsettes et bredt sammensatt offentlig utvalg for å vurdere denne problemstillingen, og at innstillingen må foreligge innen år 2000. Komiteen er enig i at dette er en fornuftig måte å få grunnlag for å vurdere en endring av lov om bioteknologi, og fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen snarest nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg som vurderer alle sider ved bruken av nye gentester spesielt med tanke på tilbudet til familier med høy risiko for kreft i forhold til gjeldende lov om bioteknologi. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at når det gjelder kreft, har vi ingen registrering av tidspunktet for første tilbakefall. Ingen kan derfor analysere hvilken prognose pasientene har etter første tilbakefall eller fjernspredning, og hvilken behandling som eventuelt er effektiv for helbredelse eller livsforlengelse. Derfor er det viktig at pasientene blir overvåket på en systematisk og målrettet måte etter at de tilsynelatende er helbredet ved primærbehandlingen slik at fjernspredning kan oppdages og behandles så tidlig som mulig. Kreftplanens Tiltak 8 går inn for etablering av et system for kvalitetsovervåking. Flertallet forslår at Kreftregisteret neste år får etablere et forprosjekt a la screeningsprosjektene, slik at et nytt melde- og overvåkingssystem kan iverksettes slik Kreftplanen forutsetter.

       Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, foreslår at kap. 716 post 01 økes med 3 mill. kroner og bevilges med 25,175 mill. kroner.

Kap. 717 Til gjennomføring av lov om svangerskapsavbrudd

       Det foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) bevilget 27,6 mill. kroner for 1998 mot 26,9 mill. kroner i 1997. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det bevilget 29,6 mill. kroner for 1998.

       Komiteen vil understreke at det er et overordnet mål å søke å få ned antalluønskede svangerskap og oppnå størst mulig nedgang i antall aborter. For å oppnå dette er det nødvendig å satse på et bredt spekter av tiltak mot uønskede svangerskap og abortforebyggende tiltak. Det vises i denne forbindelse til Stortingets behandling våren 1996 av stortingsmeldingen om erfaringene med lov om svangerskapsavbrudd.(St.meld. nr. 16 (1995-1996)).

       Komiteen har merket seg at man arbeider med å følge opp de tiltak som ble vedtatt ved Stortingets behandling av stortingsmeldingen om erfaringer med lov om svangerskapsavbrudd.

       Komiteen har merket seg at man forventer at arbeidet med revidering av forskrift og veiledning til lov om svangerskapsavbrudd skal bli ferdig i 1998.

       Komiteen vil peke på at det er viktig å prioritere arbeidet med å fullføre det standardiserte informasjonsskrivet som skal omhandle den bistand samfunnet kan gi abortsøkende kvinner.

       Komiteen ser det som viktig at man i perioden 1997-2000 gjennomfører forsøk for å styrke samlivs- og prevensjonsopplysning i kommunene. Seksualundervisningen og samlivslæren i skolen er sentral i arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap. Det er viktig å styrke lærernes kompetanse på dette området.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i en spørreundersøkelse blant ungdom fremkommer at ungdom foretrekker denne undervisningen utført av helsepersonell. I den samme undersøkelsen vises det til at ungdom synes prevensjon er for dyrt. Flertallet vil vise til merknader fra et bredt flertall (Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti) i sosialkomiteen da St.meld. nr. 16 (1995-1996) ble behandlet i 1996:

« Dette flertallet vil som en forsøksordning i en del kommuner gå inn for at jordmødre og helsesøstre, i tillegg til legene, har forskrivningsrett for p-piller. »

       Flertallet går inn for at det skal gjennomføres en forsøksordning i en del kommuner. Flertallet ber Regjeringen sørge for at denne forsøksordningen kommer i gang snarest mulig.

       Komiteen ser på helsesøstrene og jordmødrene i kommunene som viktige ressurspersoner for å gi ungdommen kunnskap og veiledning. Komiteen ser det som meget positivt at mange kommuner har startet opp ungdomshelsestasjoner. Komiteen vil oppfordre alle kommunene å legge til rette for et slikt tilbud.

       Komiteen ser positivt på at SUSS-telefonen er utvidet, og har merket seg at denne form for rådgivning er velegnet for unge voksne.

       Komiteen vil peke på at organisasjonen AAN gjør et verdifullt arbeid som et supplement til den offentlige rådgivningstjeneste.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, har merket seg at AAN er en politisk og religiøs nøytral organisasjon. Klientens verdisyn er rammen for samtalen. Rådgivning og faktakunnskaper fører til at en del kvinner ser muligheter de ikke så på forhånd.

       Flertallet har merket seg at antall klienter ved AAN er stigende fra år til år. I 1996 hadde AAN 5.088 nye klienter mot 4.308 i 1995. Flertallet vil peke på at alle som utfører rådgivning for AAN, har minimum 3-årig helse- eller sosialutdanning fra høyskole. Flertallet vil videre peke på at AAN gjennom sin 19-årige historie har fått høy kompetanse og en unik erfaring med abortrådgivning.

       Flertallet er enig med Regjeringen i å øke post 70 Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap m.v. med 2 mill. kroner til 18,54 mill. kroner. Tilskuddet er til organisasjoner og andre som setter i gang og gjennomfører ulike typer arbeid for abortforebyggende tiltak. Det kan være rådgivningstilbud eller lignende forebyggingstiltak. Tilskuddet skal ikke gå til drift av organisasjoner eller kommunale ordninger.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet opprettholder Jagland-regjeringens forslag til bevilgning under kap. 717 post 70 på 16,54 mill. kroner, dvs. en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til Bondevik-regjeringens forslag. Disse medlemmer mener de midler som er til rådighet i kapitlet, vil ivareta dette arbeidet tilstrekkelig. Disse medlemmer fremmer forslag om at kap. 717 post 70 reduseres med 2 mill. kroner og bevilges med 16,54 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å få ned tallet på aborter. Selv om tallet på aborter viser en nedgang i 1996, og er det laveste tallet siden loven om selvbestemt abort trådte i kraft i 1979, er det all grunn til å fortsette det forebyggende arbeidet. Dersom en blir gravid uten å ønske det, er det avgjørende at den rådgivning som gis er nøytral. AANs rådgivingstjeneste er i all hovedsak ikke i tråd med en slik intensjon.

Kap. 719 Andre forebyggende tiltak

       Det foreslås bevilget 98,0 mill. kroner for 1998 mot 109,1 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1997.116,8 mill. kroner. For 1998 er det omdisponert midler til kap. 604.

       Komiteen merker seg at mammografiscreeningen nå har pågått som prøveprosjekt siden 1994. Det vil være av stor viktighet for kvinner at denne screeningen fortsetter, samt at man ved evaluering i løpet av 1998 utvider mammografiscreeningen til flere fylker. Brystkreft utgjør omlag 23 % av alle nye krefttilfeller hos kvinner, og det må en skikkelig satsing til for å drive god forebygging.

       Komiteen påpeker at det arbeidet som drives i forhold til den nye Handlingsplanen mot hiv/aids, fremdeles er av stor viktighet. Selv om man har fått nye medisiner som pr. i dag gjør at mennesker med aids lever lengre, er ikke epidemien stoppet. Det regnes med at man har mørketall av hiv-positive på mellom 250 og 500 personer.

       Komiteen påpeker at bevilgningen til hiv/aids-forebyggende arbeid er redusert med 10 mill. kroner fra 1993 til i dag, og dette utgjør et kutt på 30 %.

       Komiteen mener det er av stor viktighet å videreføre forebygging og informasjonsarbeid om hiv/aids både i skoleverket og til den generelle befolkning.

       Komiteen viser til at Ammehjelpen er en organisasjon som drives på frivillig basis og som har falt mellom to stoler når det gjelder tilskuddsordninger. Komiteen viser til at den innsatsen Ammehjelpen gjør, er en del av forklaringen på at Norge i internasjonal sammenheng blir trukket fram som et foregangsland fordi både ammefrekvens og varighet er høy. Komiteen mener det må gis støtte til Ammehjelpen også i 1998, og at dette er i tråd med signaler gitt i Innst.S.nr.295(1996-1997).

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at Ammehjelpen gis støtte i 1998 på samme nivå som i 1997. Midlene fordeles ut fra den sum som står til rådighet i kap. 719. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, foreslår at kap. 719 post 61 økes med 20 mill. kroner og bevilges med 42,24 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at de kutt som over tid er gjort i forhold til forebyggende hiv/aids arbeid, er urovekkende. Hiv/aids epidemien er fremdeles på ingen måte over, og det er behov for en styrking av arbeidet i stedet for stadige kutt. Undersøkelser fra Center for Desease Control (CDC) i USA viser at man der igjen har tendenser til økning i nysmitte, fordi nye medisiner og svekket generell oppmerksomhet fører til ny uforsiktighet i forhold til praktisering av sikrere sex.

       Dette medlem vil påpeke at kuttene i tilskuddene også rammer organisasjonene som jobber i forhold til hiv/aids. Dette svekker bl.a. organisasjonen for hiv positive og aids-syke - PLUSS - som driver omsorgsarbeid i forhold til mennesker med hiv/aids. I tillegg svekkes organisasjoner som driver forebyggende arbeid, og arbeidet vanskeliggjøres.

       Dette medlem mener det er bekymringsfullt at det kuttes nye 3 mill. kroner i tilskuddet for 1998, og vil i denne sammenheng påpeke at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo en påplusning på 6 mill. kroner for å styrke dette arbeidet igjen i stedet for å svekke det ytterligere.

Kap. 720 Rehabilitering

       Det foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) bevilget 129,3 mill. kroner for 1998 mot 22,2 mill. kroner i 1997. For 1998 er det omdisponert midler til kap. 603 og kap. 739 og fra kap. 760. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det bevilget 127,0 mill. kroner for 1998.

       Komiteen har merket seg ny kapittelplassering av midler til rehabilitering slik at bl.a. fylkeskommunal rehabiliteringsvirksomhet nå plasseres på dette kapitlet istedenfor som tidligere på kap. 760, post 65. Videre er prøveprosjektet til revmatiske pasienter til Igalo-instituttet i Montenegro forutsatt finansiert ved å overføre 8 mill. kroner fra dette kapitlet til kap. 739, post 70. Ved en feil ble kap. 720, post 62 redusert og kap 739, post 70 økt med 5,7 mill kroner istedenfor 8 mill kroner. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) er dette rettet opp.

       Komiteen vil understreke betydninga av at en overfor den fylkeskommunale helsetjenesten fortsatt støtter oppbygging og styrking av avdelinger, rehabiliterings- og habiliteringsteam, observasjonsenheter, slagenheter og styrking av de revmatologiske avdelinger.

       Komiteen har merket seg at det har vært gitt tilskudd til utdanningsstillinger innen revmatologi for å øke kapasiteten innenfor denne spesialiteten. Komiteen understreker behovet for ei videreføring av dette pga den store mangelen på revmatologer.

       Komiteen mener det bør være en målsetning å skape rehabiliteringstilbud nærmest mulig den enkeltes hjemsted. Komiteen ser det som et mål at rehabiliteringstilbudet styrkes ved sykestuene der disse finnes, samt at det i de enkelte kommuner bør tilrettelegges for rehabiliterings/akuttplasser ved de ulike sykehjem. Samtidig som et slikt tilbud vil være hensiktsmessig sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv, vil nærhet mellom pasient og hjemsted også ofte medvirke til et kvalitativt bedre innhold i rehabiliteringen, eksempelvis gjennom samordning av det tilbudet med den hjemmebaserte omsorgen, og med pasientens pårørende.

       Komiteen ser det som viktig at fylkeskommunale midler også søkes brukt på kommunalt nivå til dette formålet, idet rehabiliteringstiltak her kan medvirke til å avlaste sykehusene, og slik sett også sikre bedre tilgang til ren medisinsk diagnostikk og behandling ved sykehusene. Komiteen ser det som en statlig oppgave å sikre tilstrekkelige økonomiske rammer for den fylkeskommunale helsetjenesten til at rehabiliteringen kan videreutvikles utenom sykehusene i de enkelte kommuner, idet den langsiktige konsekvensen av en slik satsing etter komiteens syn vil være en bedre bruk av helsemidler enn om også det meste av rehabiliteringen skal måtte finne sted innenfor de ulike sykehusenheter.

Kap. 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste

       Det foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) bevilget 11.749,4 mill. kroner for 1998. I 1997 ble det bevilget midler til fylkeskommunenes helsetjeneste over kap. 760. Tilskudd til somatiske helsetjenester i fylkeskommunene bevilges for 1998 over kap. 730, mens tilskudd til psykiatri bevilges over kap. 743. Det er videre omdisponert midler fra kap 572. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det bevilget 12.146,1 mill. kroner for 1998.

       Komiteen er enig i at det er et ytterligere behov for å styrke aktiviteten ved de somatiske sykehusene, og støtter forslaget om å styrke den aktivitetsavhengige andelen knyttet til innsatsstyrt finansiering med 100  mill. kroner, samt de tekniske endringer som følger av dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i Innst.S.nr.237(1996-1997) ble drøftet inndelingen av de 5 helseregionene, og spesielt region 1 og 2 hvor henholdsvis Oslo og Akershus befinner seg.

       Flertallet vil vise til hva en samlet komite uttalte om helseregioninndelingen på Sør-Østlandet der det står i ovennevnte innstilling:

« Komiteen viser til at Oslo og Akershus i dag er knyttet til ulike helseregioner. Komiteen mener at et mer forpliktende samarbeid i hovedstadsområdet vil ha fordeler både av hensyn til pasientbehandling, fordeling av behandlingstilbud og personellrekruttering. Komiteen viser til at Hovedstadsutvalget ut fra en tilsvarende begrunnelse enstemmig har foreslått at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune bør plasseres i samme helseregion. Komiteen vil understreke at av hensyn til det videre forpliktende regionsamarbeidet er nødvendig med en avklaring av regioninndelingen for Sør-Øst-Norge snarest.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, mener at uansett valg av regionmodell for Sør-Østlandet må det innebære at Oslo og Akershus tilhører samme helseregion.

Flertallet fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram forslag om inndeling når det gjelder Helseregion 1 og Helseregion 2, der det forutsettes at Oslo og Akershus tilhører samme region. »

       Flertallet viser til at problemstillingen som ble reist i forbindelse med Innst.S.nr.237(1996-1997), bare har forsterket seg gjennom de tilfeller av uklar ansvarsforhold når det gjelder akuttmottak i Oslo-regionen, og flertallet mener at det haster med å få et klarere ansvarsforhold på dette området.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i sin utredning av forslag til ny regioninndeling når det gjelder Helseregion 1 og Helseregion 2, der det forutsettes at Oslo og Akershus tilhører samme region, snarest medvirke til ei avklaring av de akuttmedisinske ansvarsforhold i Oslo-regionen. »

       Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, mener at et fritt sykehusvalg i hele landet er en pasientrettighet, og det sikrer en bedre utnyttelse av landets samlede helseressurser.

       Dette flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelse av lov om pasientrettigheter foreslå fritt sykehusvalg på samme behandlingsnivå i hele landet. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere distriktssykehusenes situasjon nøye før fritt sykehusvalg eventuelt innføres. »

       Komiteen viser til at deler av sykehusenes utstyr mange steder ikke er i bruk store deler av døgnet. Ved å legge forholdene til rette både praktisk og økonomisk for en bedre utnyttelse vil flere pasienter få behandling.

       Komiteen viser i den forbindelse til følgende stortingsvedtak av 5. januar 1988:

« Stortinget ber Regjeringen legge forholdene bedre til rette for at offentlig ansatt helsepersonell kan utnytte sin arbeidskapasitet og sykehusenes utstyr og lokaliteter til privat virksomhet utenfor ordinær arbeidstid. Regjeringen bes utarbeide forslag til standardreglement og standardavtale for slik privat virksomhet. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at sykehusenes lokaler og utstyr kan utnyttes på en bedre måte enn i dag ved å redegjøre for hvordan det kan utarbeides standardreglement og -avtaler for at offentlig ansatt helsepersonell kan utnytte sin arbeidskapasitet og sykehusenes utstyr og lokaler til privat eller offentlig virksomhet utenfor ordinær arbeidstid. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan sykehusenes lokaler og utstyr kan utnyttes på en bedre måte enn i dag ved å redegjøre for hvordan det kan utarbeides standardreglement og -avtaler for at offentlig ansatt helsepersonell kan utnytte sin arbeidskapasitet og sykehusenes utstyr og lokaler til virksomhet utenfor ordinær arbeidstid. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at det i budsjettet er avsatt midler til evaluering av virkningen av innsatsstyrt finansiering gjennom bruk av bl.a. ekstern kompetanse.

       Flertallet støtter fullt ut, slik det foreslås i budsjettproposisjonen, at en nøye følger opp om endret finansieringsordning medfører utilsiktede vridningseffekter og eventuell nedprioritering av enkelte pasientgrupper.

       Flertallet viser til at en stor del av statens andel til finansiering av det innsatsstyrte finansieringssystemet foretas ved uttrekk av fylkeskommunens generelle rammetilskudd. Flertallet vil understreke at fylkeskommunenes gjenværende rammer må ha et volum som legger grunnlag for den ønskede aktivitet ved sykehusene.

       Komiteen ønsker å stimulere til økt omfang av poliklinisk behandling og støtter derfor Regjeringens forslag om økt bevilgning på 105 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998)

       Komiteen ser det som viktig å videreføre bevilgningen på 100 mill. kroner ekstra til regionsykehusene som ble gitt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 83 (1996-1997). Komiteen er enig i at tilskuddet fordeles etter innarbeidede kriterier for fordeling av basistilskudd.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag om en ny post 64 til kjøp av medisinsk utstyr ved sykehus, og har merket seg at 100 mill. kroner av disse er øremerket til kreftbehandling ved regionsykehusene. Etter forhandlinger mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet/Høyre blir posten totalt på 165 mill. kroner, og komiteen slutter seg til dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til forhandlingene mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet/Høyre.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Stortingets vedtak for ramme 16 gir rom for høyning av poster på kap. 730.

       Disse medlemmer mener det er meget gode grunner for å benytte en utvidet ramme til styrking av sykehusenes ressurser til pasientbehandling og utstyr.

       Disse medlemmer støtter derfor prioritering av disse postene og gir sin tilslutning til dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, foreslår at kap. 730 post 60 økes med 917 mill. kroner og bevilges med 8.324.690 mill. kroner, at kap. 730 post 62 økes med 15 mill. kroner og bevilges med 1.402,7 mill. kroner, og at kap. 730 post 64 økes med 40 mill. kroner og bevilges med 165 mill. kroner.

       Komiteen mener departementet må skjerme den delen av regionsykehustilskuddet som går til universitetsklinikkfunksjoner og FoU. Riksrevisjonen påpeker behovet for et tilbakemeldingssystem for bruken av midlene og tettere oppfølging fra departementets og fylkeskommunenes side.

       På denne bakgrunn vil komiteen fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 1999 komme med en evaluering av bruken av regionsykehustilskuddet ved landets regionsykehus og av hvordan Stortingets intensjoner ved tilskuddet er fulgt opp. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener de uholdbare forholdene på Sentralsykehuset i Akershus er nok et bevis på at staten bør overta sykehusene og at tiden er overmoden for reformer i helsevesenet. En helsereform må inneholde økt funksjonsfordeling mellom sykehusene, økt valgfrihet for pasientene og økte ressurser. Statens helsetilsyn har flere ganger varslet om påbud fordi sykehuset ikke har overholdt sykehusloven.

       Disse medlemmer ønsker primært at staten overtar driften av landets sykehus. Dermed ville befolkningen i Akershus være sikker på at helsetilbudet ville være like godt som i resten av landet. Akershusbefolkningen har et dårligere tilbud enn befolkningen i nabofylkene fordi det satses mindre økonomisk pr. innbygger på helse i Akershus enn i noe annet fylke i landet. (Kilde: St.meld. nr. 24 (1996-1997))

       Disse medlemmer vil likevel berømme det arbeid helsepersonalet på SiA utfører under svært vanskelige arbeidsforhold.

       Disse medlemmer påpeker at det er behov for systemendringer innen helsevesenet med vekt på fritt sykehusvalg, stykkprisfinansiering av pasientbehandling for å redusere sykehuskøene, og forsterking av den økonomiske satsingen på sykehusene. Disse medlemmers alternativ for å redusere sykehuskøene er et nasjonalt ansvar for helsevesenet slik at man ikke blir gjestepasienter i eget land. Gjennom en nasjonal sykehusplan og et statlig eierskap for sykehusene kan de samlede ressursene i helsevesenet utnyttes langt mer effektivt enn i dag.

       Disse medlemmer vil foreslå en høyere refusjonssats på den innsatsbaserte finansieringen og gi pengene direkte til sykehusene. Disse medlemmer vil videre oppheve forbudet mot privat arbeidsformidling. Pasientene får i tillegg juridiske rettigheter til behandling hvis ventetidsgarantien er brutt. Ved å satse på behandling for trygdepenger vil samfunnet spare store midler og de berørte vil få høyere livskvalitet gjennom å få hurtigere behandling.

       Disse medlemmer er positiv til at samforståelsen mellom Regjeringen og Høyre/Fremskrittspartiet i finansinnstillingen innebærer at refusjonsandelen for stykkpris økes fra 40 til 45 %. En vil vise til at evalueringen av stykkprisforsøket viste at en refusjonsandel på 40 % var for lite til å gi reelle incentiver til økt pasientbehandling og økt effektivitet. SINTEF UNIMED (Kjell Solstad) sier at en stykkprisandel på mellom 20 og 40 % ikke er tilstrekkelig for å dekke sykehusenes ekstrakostnader ved å behandle en ekstra pasient. (Dekker ikke marginalkostnadene ved økt aktivitet.) (Kilde: Sosialøkonomen, nr 9 1996)

       Disse medlemmer ønsker en høyere stykkprisandel. Dette vil gi en klar økonomisk stimulans til sykehusene for å behandle flere pasienter. Det er også dokumentert bl.a. av NIBR at for hver prosent som sykehusene får i ekstra midler gjennom rammeoverføringene, går kostnadene pr. pasient opp med 0,4 % - med andre ord: Hvis et sykehus får 10 mill. kroner ekstra, betyr det at 4 mill. kroner ikke kommer pasientene direkte til gode.

       Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens forslag i tilleggsproposisjonen overfor sykehusene forutsetter en økt pasientproduksjon på 1,5 % i 1998 sammenlignet med Arbeiderpartiregjeringens forslag. Det vil si en økning på 6,5 % i forhold til 1995 nivå. For å oppnå dette legges det kun inn 100 mill. kroner i økt stykkprisfinansiering. DRG-satsen økes ikke. Disse medlemmer vil hevde at det er urealistisk med en slik økning i pasientproduksjonen med en slik økonomisk satsing. I andre halvår 1997 er det forutsatt en økning i pasientproduksjonen med 5 %. Dette vil i tilfelle være historisk rekord i helsesektoren.

       Disse medlemmer ønsker en direkte økonomisk stimulans til sykehusene slik at de kan behandle flere. Istedenfor trosser Regjeringen klare faglige råd fra helse-økonomiske miljø og gir refusjonsmidlene til fylkeskommunen, og ikke direkte til sykehusene. Dette fører selvsagt til at sykehusene ikke får den belønning de skal for å forbedre sitt arbeid. En viser videre til følgende argumenter i St.meld. nr. 44 (1995-1996) som taler for å gi stykkprisrefusjonen direkte til de somatiske sykehusene:

-	Mer entydig stimulans til økt pasientbehandling

-	Direkte kobling mellom innsats og ressurser

-	Fylkeskommunene har styringsmuligheter gjennom basisfinansiering

-	Bedre koordinering

-	Lettere å motvirke spill.

       Disse medlemmer viser videre til SINTEF UNIMEDs syn på konsekvensene av å gi stykkprisrefusjonen til fylkeskommunene:

« Det er størst mulighet for måloppnåelse, dersom stykkprisinntektene går direkte til sykehusene ... dersom stykkprisfinansieringen utbetales til fylket, og fylket fortsatt rammmefinansierer sine sykehus, har vi (på mange måter) ... samme situasjon som i dag. Den eneste endringen blir at fylkene har sikkerhet for økt statlig finansiering »

       Dette sier Kjell Solstad fra SINTEF UNIMED (Sosialøkonomen, nr 9 1996).

       Disse medlemmer viser til det nedenstående forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i B.innst.S.nr.11(1996-1997) og fremmer dette på nytt:

       « Stortinget ber Regjeringen utbetale DRG-refusjonene ved pasientbehandling direkte til de somatiske sykehus basert på innsendt aktivitetsdata. »

       Disse medlemmer viser til at deler av sykehusenes utstyr mange steder ikke er i bruk store deler av døgnet. Ved å legge forholdene til rette både praktisk og økonomisk for en bedre utnyttelse vil flere pasienter få behandling.

       Disse medlemmer viser i den forbindelse til følgende stortingsvedtak av 5. januar 1988:

« Stortinget ber Regjeringen legge forholdene bedre til rette for at offentlig ansatt helsepersonell kan utnytte sin arbeidskapasitet og sykehusenes utstyr og lokaliteter til privat virksomhet utenfor ordinær arbeidstid. Regjeringen bes utarbeide forslag til standardreglement og standardavtale for slik privat virksomhet. »

       Disse medlemmer viser til merknad fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet om dette tema i B.innst.S.nr.11(1996-1997)

       Disse medlemmer ber Regjeringen redegjøre for om eller hvordan vedtaket er fulgt opp. En vil videre peke på at arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser er et stort hinder for at sykehusenes utstyr og lokaler utnyttes bedre.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget 4.april 1989 vedtok å be Regjeringen fremme forslag til oppmyking av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser slik at behovet for nye legestillinger i sentrale strøk kan minskes og dermed lette tilgangen på leger i utkantstrøk.

       Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har fulgt opp dette vedtaket og ber om en redegjørelse for hvorfor det ikke er gjort.

       Disse medlemmer viser til forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.11(1996-1997) og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at sykehusenes lokaler og utstyr kan utnyttes på en bedre måte enn i dag ved å fremme forslag til oppmyking av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser slik at behovet for nye legestillinger i sentrale strøk kan minskes og dermed lette tilgangen på leger til utkantstrøk. »

       Disse medlemmer har merket seg at Bondevik-regjeringen foreslår å videreføre ekstrabevilgningen på 100 mill. kroner til regionsykehusene i 1998. Disse medlemmer viser til gjentatte mediaoppslag den senere tiden om bruken av regionsykehustilskuddet. I en rapport fra Riksrevisjonen og i Aftenposten har det bl.a. fremkommet at tilskuddet i liten grad benyttes til å ivareta universitetsklinikkfunksjoner og FoU. Disse medlemmer er sterkt kritisk til denne svekkelsen av viktige primæroppgaver ved landets regionsykehus. På sikt går dette utover kvaliteten på behandlingen.

       Disse medlemmer er negative til at det fortsatt satses betydelige midler til samarbeidstiltak i helseregionene til tross for svake resultat av dette samarbeidet. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.S.nr.237(1996-1997) og advarer på nytt mot innføring av regionale helseplaner med vetorett av Sosial-og helsedepartementet. Konsekvensen av Stortingets vedtak i sykehusmeldingen er bl.a. følgende:

-	Vi får i praksis et fjerde forvaltningsnivå, der de regionale helseutvalgene gis direkte myndighet ved lov. Fylkeskommunene blir gisler for de vedtak som fattes i de regionale (politiske/administrative) helseutvalgene, men blir fortsatt økonomisk ansvarlig for sykehussektoren.

-	Det blir fortsatt ansvarsfraskrivelse og et spill mellom kommuner, fylker og stat.

-	Sykehusene får ikke en fri nok stilling til å ordne opp i indre organisering og profesjonsstrid.

       Disse medlemmer mener et statlig eierskap til sykehusene er avgjørende for å få en slutt på svarteperspillet mellom forvaltningsnivåene, og et viktig bidrag til bedre kvalitet i sykehusbehandlingen.

       Disse medlemmer vil i den henseende peke på et felles opprop fra bl.a. den svenske legeforening, sykepleierforbund og psykologforbund om den svenske sykehuspolitikken (Dagens Nyheter 25. november 1997). Her tas det til orde for at landstingssystemet kvitter seg med sykehusdriften, og driften erstattes med en friere markedsbasert organisasjon der sykehusene konkurrerer innbyrdes om pasienter og fagpersonale. Begrunnelsen fra de svenske fagorganisasjonene er at landstingene hindrer fristilling og effektivisering internt på sykehusene. En markedsbasert modell vil stimulere kvalitetsutvikling ved det enkelte sykehus og effektivisere driften, påpeker de svenske fagorganisasjonene.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at dagens overstyring av det enkelte norske sykehus, kombinert med knappe økonomiske rammer, på sikt vil føre til dårligere pasientbehandling og mindre motivasjon hos fagpersonalet, slik situasjonen er blitt i Sverige. En statlig overtagelse av sykehusene kombinert med fristilling av det enkelte sykehus vil sikre mindre overstyring av det enkelte sykehus og bevare et høykvalitets offentlig sykehusvesen.

       Disse medlemmer merker seg at St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslår en økt bevilgning til poliklinisk virksomhet med 105 mill. kroner. Disse medlemmer mener primært disse midlene kunne vært bedre benyttet f.eks. til kreftbehandling og innkjøp av medisinsk utstyr.

       Disse medlemmer viser til merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet i Innst.S.nr.237(1996-1997). SINTEF UNIMED har dokumentert at de private poliklinikkene for psykiatri er tre ganger så effektive som de offentlige. De private har over 40 % flere behandlede pasienter. I tillegg er refusjonstaksten på de offentlige poliklinikkene på sykehusene tre ganger så høy som for de privatpraktiserende uten tilskudd. (Kilde: Norsk Psykiatrisk Forening)

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gjennomføre anbudskonkurranse for poliklinisk virksomhet ved norske sykehus slik at det åpnes for at private kan utføre slike tjenester. Sykehusets reelle kostnader skal medtas ved egen deltagelse i anbudskonkurransen. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti merker seg at hverken den avgåtte regjering eller Bondevik-regjeringen følger opp Stortingets vedtak i behandlingen av Helsemeldingen i 1994 om å utvide ventetidsgarantien til 6 måneder også for de pasienter som er i gruppe III. (Dette nivået omhandler nyttige pasienttiltak som har uønskede konsekvenser hvis de ikke iverksettes)

       Disse medlemmer vil ikke uten videre akseptere at Regjeringen ikke innfører en 6-måneders garanti for pasienter i gruppe III, men innser at det ikke er mulig av kapasitetsmessige årsaker å innføre en 6 måneders garanti fra 1. januar 1998.

       Disse medlemmer er ikke tilfreds med dagens situasjon med en 3 måneders garanti som praktiseres svært ulikt i landet.

       Disse medlemmer ser det likevel som vesentlig å avvente behandlingen av Lønning-II utvalget før man tar stilling til en evt. 6 måneders garanti. En aktuell løsning for 3 måneders garantien kan være å koble en juridisk bindende ventetidsgaranti til følgende kriterier fra Lønning II-utvalget:

-	Pasienter som skal får behandling.

       3 måneders garantien vil da ikke gjelde for pasientgrupper som faller inn under kategoriene:

-	Pasienter som bør får behandling.

-	Kan få behandling.

-	Tilbud som ikke skal finansieres av det offentlige.

       Eksempler på sykdomstilstander som faller utenfor garantibegrepet:

-	Diagnostiske tiltak, habilitering og rehabilitering.

-	Kroppsskulpturering, tilstander som pasienten kan ta ansvar for selv, tilstander med usikker medisinsk nytte, tiltak som er for kostbare i forhold til nytten.

       Disse medlemmer har merket seg at den avgåtte regjering i slutten av juni 1997 vedtok de nye forskriftene for ventetidsgarantien. Disse medlemmer er av den oppfatning at disse forskriftene ikke er i tråd med Stortingets intensjon. Regjeringen har strammet inn kriteriene betydelig for hvem som skal få behandlingsgaranti. Regjeringens forskrifter innebærer at pasienten må ha et betydelig tap av livslengde eller livskvalitet dersom behandling utsettes, for å komme inn under garantien.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utvide kriteriene for 3-måneders garantien ved å endre de vedtatte forskrifter for ventetidsgarantien i tråd med Stortingets intensjon ved behandlingen av St.meld. nr. 44 (1996-1997). »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke det samfunnnsøkonomisk uhensiktsmessige i at mens fylkeskommunen sitter med ansvaret for diagnostikk og behandling knyttet til andre- og tredjelinjetjenester, dekkes reise- og oppholdsutgifter av Rikstrygdeverket. Dette medfører at en reduksjon av et behandlingstilbud i utgangspunktet kan framstå som en fylkeskommunal innsparing, mens de merutgifter dette utløser for Rikstrygdeverket, kan bidra til en utgiftsøkning som langt overstiger den tilsynelatende innsparingen.

       Disse medlemmer mener at man bør gjøre reise- og oppholdsutgifter med relasjon til fylkeskommunal behandling til et fylkeskommunalt ansvar, og med en tilsvarende utvidelse av de økonomiske rammene for de ulike fylkeskommununer.

       I forkant av en ansvarsoverføring bør det igangsettes prøveordninger i ett eller to fylker for en nærmere konsekvensanalyse av en slik ordning. Når ordningen gjennomføres, bør den ha som siktemål å bidra til bedrede økonomiske rammer for det fylkeskommunale helsetjenestetilbudet, samtidig som det oppnås en bedret samordning og utnyttelse av de samfunnsøkonomiske ressurser knyttet til medisinsk diagnostikk og behandling.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil henvise til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett for 1998, der fylkeskommunenes helsetjeneste foreslås styrket med 750 mill. kroner. Dette medlem mener at en styrking av de generelle økonomiske betingelser for den fylkeskommunale sykehusdriften over tid vil kunne bidra til en bedret samfunnsøkonomisk ressursbruk, ved at flere pasienter kan gis et behandlingstilbud nærmere hjemstedet, samt at en større del av pasientbehandlingen vil kunne skje raskere. Gjennom bedrede økonomiske rammer for fylkeskommunens helsetjeneste vil også en større andel av behandlingen kunne sluttføres i én seanse uten kostnadskrevende avbrudd.

       Komiteen viser til at Kompetansesenteret for seksuelt misbrukte barn ble opprettet som et prøveprosjekt for perioden 1995-98, som et av tiltakene i St.meld. nr. 53 (1992-1993). Prøveperioden utløper 1. juni 1998.

       Komiteen har merket seg at senteret har et stort antall henvendelser fra ulike instanser som etterspør senterets spesialkompetanse. Senteret yter også bidrag til forskning, både nasjonalt og internasjonalt. Senteret har arbeidet spesielt med å videreutvikle og sikre tverrfaglig tilnærming til utfordringen. Erfaring tilsier at det er behov for fokus på og løpende kompetansebygging innen fagfeltet.

       Komiteen er kjent med at prosjektet er under evaluering, men vil understreke betydningen av at kompetansesenteret sikres videre drift. På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere videreføring av Nasjonalt kompetansesenter for seksuelt misbrukte barn ut 1998, og komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett for 1998. »

Kap. 731 Rikshospitalet

       Det foreslås bevilget 1.878,1 mill. kroner for 1998 mot 2.633,5 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III) ( over kap 730). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 83 (1997-1998) er bevilgningen for 1997 2.738,9 mill. kroner. For 1998 er det omdisponert midler til hjertetreningsfunksjonen ved Senter for yrkesmessig attføring fra kap. 590 på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett, mens midler til nybygg og utstyr til nybygg foreslås overført til Planleggings- og samordningsdepartementets budsjett.

       Komiteen viser til St.prp. nr. 22 (1997-1998) der det går fram at hovedprosjektet vil være ferdig og klart til å tas i bruk primo oktober 1998. Fra oktober 1998 vil det gjennomføres en innkjøringsperiode, med hovedflyttingen av ansatte og pasienter medio januar 1999. Komiteen har merket seg at flyttingen vil kreve store ressurser og at det forventes en betydelig nedgang i aktiviteten i flytteperioden.

       Komiteen har videre merket seg at det tas sikte på at det innføres nettobudsjettering av disse sykehusene fra 1999, at det i tråd med St.meld. nr. 24 (1996-1997) vil bli en økt grad av fristilling, og at tilknytningsform eventuelt vil bli vurdert i forbindelse med budsjettet for 1999. Komiteen mener at en fristilling av Rikshospitalet vil innebære en mulighet til å organisere driften innenfor budsjettets rammer og de funksjoner sykehuset er tildelt. Sykehuset kan selv utnytte sine ressurser på en best mulig måte uten statlig detaljstyring.

       Komiteen har merket seg St.prp. nr. 1(1997-1998) og Forsvarsdepartementets ønske om å styrke beredskapen i Oslofjord-regionen. Komiteen har videre merket seg at dimensjonene av landingsplassen for helikopter på det nye Rikshospitalet er basert på et normalbehov. Komiteen ber Regjeringen vurdere hvordan en kan sikre landingsplass for store helikopter som ledd i kriseberedskapen i tilfelle av store ulykker.

       Komiteen viser til Stortingets vedtak om å utrede prosjektet om at OSR gjøres om til et rehabiliteringssenter for pasienter med leddgikt, revmatisme og beslektede sykdommer. Komiteen har merket seg at Statens helsetilsyn konkluderer med at det bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter for rehabilitering, og at det vurderes ulike alternativer for lokalisering. Komiteen understreker at det er ønskelig med et rehabiliteringssenter som kan være et etterbehandlings- og opptreningssted for disse pasientgruppene.

       Komiteen legger til grunn at senteret blir lokalisert til OSR under forutsetning av at det oppnås enighet med eieren, Oslo Sanitetsforening. Komiteen har merket seg brevet fra Oslo Sanitetsforening og forslaget fra norsk Osteoporoseforening om utnyttelse av OSR og ber departementet ta dette med i vurderingen av etterbruken .

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til spørsmålet om etterbruken av Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998. »

Behandlingstilbud

       Komiteen viser til at det er et tilbud om behandling i utlandet for barn med hypoplastisk venstre hjertesyndrom.

       Komiteen mener det er en stor belastning for foreldrene å bli sendt ut av landet i en situasjon hvor de står overfor et umulig valg om å la barnet behandles eller å la barnet dø. Stor avstand til behandlingsstedet og et uforberedt primærhelsevesen i Norge vanskeliggjør situasjonen.

       Komiteen understreker at nærhet til behandlingsstedet betyr mye for denne gruppen fordi de trenger flere operasjoner og en god oppfølging gjennom flere år.

       Komiteen er av den oppfatning at en fullverdig tjeneste ved Rikshospitalet vil gi et tilfredsstillende tilbud til disse barna og deres familier. Komiteen mener at et tilbud på Rikshospitalet vil styrke hele fagmiljøet og bidra til en kompetanseheving i Norge for barn med hjertelidelser generelt. Komiteen er derfor svært tilfreds med at Regjeringen nå har besluttet å etablere et fullverdig behandlingstilbudet ved Rikshospitalet.

Kap. 734 Det norske Radiumhospital

       Det foreslås bevilget 676,2 mill. kroner for 1998 mot 634,0 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1997.648,5 mill. kroner. Av den foreslåtte bevilgningen er 11,6 mill. kroner ført på post 90 Avdrag på lån som ikke er innbefattet av Ramme 16.

       Komiteen har merket seg at behandling av mange kreftformer i økende grad foretas på en kvalitetsmessig god måte mer desentralisert. Det er likevel ikke tilfredsstillende at antallet kurdøgn i 1998 forutsettes redusert i forhold til opprinnelige resultatmål for 1997, spesielt sett på bakgrunn av at antallet nye krefttilfeller øker med fra 1-3 % i året. Økt antall krefttilfeller og forbedrede behandlingsmuligheter tilsier en planmessig økning av diagnose- og behandlingskapasitet.

       Komiteen vil også peke på at tidlig diagnostikk øker overlevelsesmuligheten og støtter derfor utbygging av tilbudene innen genetisk veiledning og mammografiscreening.

       Komiteen ser med bekymring på at de medisinske mulighetene for lindrende strålebehandling ikke er fullt utnyttet pga mangel både på strålemaskiner, legespesialister og stråleterapeuter, men komiteen vil tro at de økte midler til behandling og utstyr kan bedre noe på dette kommende år.

       Komiteen vil for øvrig forvente at en snarest får anledning til å tilsette de legespesialister det er budsjettmessig dekning for å tilsette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at dette kan gjøres ved å tilsette spesialister fra utlandet, slik at dette ikke tapper distriktssykehusene for legespesialister.

       Komiteen vil og understreke at en vedvarende underbemanning kan gå utover de oppgaver som Radiumhospitalet har innenfor grunnforskning, anvendt forskning og undervisningsoppgaver som tilligger Radiumhospitalet som universitetsinstitusjon.

       Komiteen har merket seg at midlene som sykehuset har brukt til forskning, har økt de senere årene. Det er avgjørende for kreftbehandlinga i Norge at Radiumhospitalet stadig er fullt på høyde i internasjonal kreftforskning og utvikler høyspesialiserte behandlingsformer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til forhandlinger mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet/Høyre hvor det er enighet om å øke bevilgningen til strålebehandling med i alt 20 mill. kroner.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, foreslår at kap. 734 post 01 økes med 5 mill. kroner og bevilges med 626,4 mill. kroner.

       Dette flertallet viser til kap. 730 hvor en foreslår at 5 mill. kroner av økningen til strålebehandling benyttes ved Radiumhospitalet.

Kap. 735 Statens senter for epilepsi

       Det foreslås bevilget 110,8 mill. kroner for 1998 mot 105,9 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1997.106,8 mill. kroner.

       Komiteen viser til at en enstemmig komite i B.innst.S.nr.11(1996-1997) ser positivt på muligheten for å opprette et kompetansesenter for tuberøs sklerose ved SSE. Videre viser komiteen til at departementet i brev av 20. februar 1997 til SSE uttaler at det bør tas sikte på å etablere kompetansesenter-funksjoner for pasienter med tuberøs sklerose og lignende tilstander i løpet av 1998.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, foreslår at man øker kap. 735 post 01 med 2 mill. kroner slik at posten bevilges med 112,06 mill kroner til å etablere et senter for pasienter med tuberøs sklerose. Disse medlemmer ser det som nødvendig å etablere dette senteret for å unngå tap av medisinsk kompetanse.

Kap. 737 Barnesykehus

       Det foreslås bevilget 49,2 mill. kroner for 1998 mot 47,6 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1997 47,9 mill. kroner.

       Komiteen registrerer med tilfredshet at fylkeskommunene i de seneste par år i større grad har benyttet seg av den spisskompetanse innen astma og allergi som Geilomo og Voksentoppen representerer, og at begge sykehusene for 1998 antas å få normal drift med full utnyttelse av sengekapasiteten. Komiteen mener at den positive utviklingen i vesentlig grad må tilskrives at Stortinget la om finansieringsordningen for disse spesialsykehusene, noe som medførte at fylkeskommunene nå kun betaler 10 % av godkjent kurpris. Komiteen vil også understreke den betydning Geilomo og Voksentoppen sykehus har i forhold til forebygging av astma og allergi, en sykdom som dessverre er i rask utvikling i landet. Det er derfor viktig etter komiteens mening at den kompetanse som disse to sykehusene besitter, i større grad blir formidlet til primærhelsetjenesten. Det er et faglig sterkt behov for å knytte et professorat i astma og allergi til Voksentoppen barnesykehus, og komiteen mener derfor at slik professoratstilling bør opprettes i 1998.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, fremmer på denne bakgrunn forslag om at kap. 737 post 01 økes med 1 mill. kroner og bevilges med 49,82 mill. kroner.

       Komiteen vil peke på at når det gjelder Hokksund barnesykehus som, er et spesialsykehus for mindre barn i alderen 0-5 år med alvorlig grad av nevrologisk betinget multifunksjonshemming, går dessverre utviklingen den motsatte vei av den vi nå ser ved Geilomo og Voksentoppen. Problemet med Hokksund barnesykehus er ifølge proposisjonen den at tilgang på barn med denne type lidelser i alderen 0-5 år, stadig synker, og at det er stort sett Buskerud fylkeskommune som i dag benytter sykehuset til sine pasienter.

       Komiteen har forståelse for denne utviklingen, idet det må tillegges vekt at foreldrene til disse pasientene i større grad ønsker å ha omsorgen for barna i sitt nærmiljø. Komiteen ser det slik at det stort sett er behovet for omsorg og pleie som er det vesentligste i forhold til disse barna, og at denne omsorgen og pleien etter komiteens mening fortrinnsvis bør skje så nær foreldrene som mulig.

       Ifølge proposisjonen forutsetter departementet at Hokksund barnesykehus avvikler driften som en landsdekkende institusjon i løpet av 1998. Komiteen har registrert at det føres forhandlinger med Buskerud fylkeskommune om en eventuell overtakelse av barnesykehuset i Hokksund.

       Komiteens, medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at det er primærkommunene som er ansvarlig også for denne type omsorg. Disse medlemmer mener imidlertid at de svært alvorlig funksjonshemmede barna som Hokksund barnesykehus gir et tilbud, er så få og har et så stort omsorgs- og behandlingsbehov at flere kommuner bør gå sammen om omsorgstiltakene til disse barna. Det er ikke mulig hverken faglig eller økonomisk for hver enkelt kommune å bygge opp et tilfredsstillende tilbud til disse barna. Disse medlemmer er kjent med at Foreldregruppen ved Hokksund barnesykehus ønsker at sykehuset legges driftsmessig under Buskerud sentralsykehus (BSS) ved at BSS tilføres de midler som i dag går til barnesykehuset. Dernest må Buskerud fylkeskommune ta ansvar for å utvikle såvel døgntilbud som avlastning og dagtilbud i samarbeid med kommunene. Staten må ta ansvar for driften i 1998 og 1999 slik at fylket får nødvendig tid til å utvikle tilbudet i samarbeid med kommunene. Det bør gis en garanti fra stat/fylke om stabil videre drift for å hindre at personalet som i dag er på Hokksund barnesykehus, søker seg bort. Disse medlemmer støtter foreldregruppens vurdering. Disse medlemmer ber departementet medvirke til en faglig god informasjon til primærkommunene bygget på de erfaringer og den kompetanse Hokksund barnesykehus har. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen opprettholde den statlige drift av Hokksund barnesykehus frem til 31. desember 1999 og medvirke til at sykehuset deretter legges under Buskerud sentralsykehus slik foreldregruppen har foreslått. For at Buskerud fylkeskommune skal kunne overta sykehuset, må tilbudet gjøres bedre kjent, og de aktuelle kommuner og staten være villig til å å bidra til driften. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet forutsetter at departementet kommer tilbake med eventuelt forslag om forlengelse av driften utover 1998 dersom en ikke når fram til en god løsning for de berørte barna.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen forhandle med Buskerud fylkeskommune om avvikling av statlig drift av Hokksund barnesykehus og mulig fylkeskommunal overtakelse. Før den statlige drift avvikles, må samtlige barn ved sykehuset være sikret et tilfredsstillende tilbud. »

Kap. 738 Helsetjenesten på Svalbard

       Det foreslås bevilget 10,8 mill. kroner for 1998 mot 9,6 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1997 10,7 mill. kroner.

       Komiteen viser til at den nye organisasjonsmodellen for helsetjenesten på Svalbard innebærer en redusert kirurgisk beredskap.

       Komiteen vil be departementet vurdere alle sider ved beredskapen før den nye organisasjonsmodellen eventuelt iverksettes.

Kap. 739 Andre utgifter

       Det foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) bevilget 378,4 mill. kroner for 1998 mot 379,0 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandling av St.prp. nr. 47 (1996-1997) og St.prp. nr. 83 (1996-1997) er bevilgningen for 1997.371,0 mill. kroner. For 1998 er det omdisponert midler fra kap. 701, kap. 718, kap. 720 og kap. 760. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det bevilget 405,7 mill. kroner for 1998.

Post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren

       Komiteen har merket seg at tilskudd til utprøvende behandling med hjertelaser ved Rikshospitalet og Feiringklinikken gis på denne posten. Når det gjelder etablering av Norsk Pasient Register (NPR), vil komiteen understreke at den må bygge på anonymiserte data, fordi komiteen er skeptisk til om personverninteressene kan ivaretas på en god nok måte i store, generelle pasientregistre. Derimot mener komiteen sykdomsregistre som f.eks. Kreftregisteret og registeret for multippel sklerose må bygge på personidentifiserbare data for å kunne kvalitetssikre behandlingen og løpende vurdere sykdomsutviklingen. Det er viktig at dette skjermes for innsyn og kun er tilgjengelig for involverte i helsesektoren.

       Komiteen viser til at det er etablert en koordineringsgruppe for organisasjonsutvikling i sykehus - det såkalte Steine 2 utvalget. Komiteen forutsetter at gruppa kommer med forslag til en bedre arbeidsfordeling mellom helsepersonell og mellom helsepersonell og merkantilt personell på sykehus slik at helsepersonellet i større grad kan benytte sin arbeidstid på sin primærkompetanse.

       Komiteen viser til at utkast til en felles lov for helsepersonell har vært på høring høsten 1997. Komiteen vil understreke at en slik lov må vektlegge sikkerheten for pasientene, kvalitet i helsetjenesten og bygge oppunder tillitsforholdet mellom helsepersonell og pasientene. Komiteen vil ut fra dette forutsette at en slik felles lov fokuserer på krav til forsvarlig yrkesutøvelse og faglige kvalifikasjoner hos alt helsepersonell. Komiteen vil vise til at det er arbeidsgivers ansvar å sørge for en forsvarlig organisering av helsetjenestene. Komiteen forutsetter at forslag til en felles lov om helsepersonell blir lagt fram for Stortinget i løpet av 1998.

       Komiteen mener det er viktig å legge til rette for at helsepersonell kan forbli i offentlige sykehus.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at det først og fremst er arbeidsmiljølovens begrensninger på overtid som gjør at mange etablerer privat praksis på fritiden. Disse medlemmer mener derfor at en først og fremst må se på en oppmykning av arbeidsmiljøloven og ikke gjøre det vanskeligere å etablere privat praksis.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er viktig å legge til rette for at helsepersonell kan forbli i offentlige sykehus. Arbeidsmiljøet utgjør en helt sentral faktor for å sikre en god rekruttering og stabilisering av personellet. I dag er det et problem at arbeidsbelastningen på helsepersonellet medfører at mange slutter etter noe tid, slik at en del velger arbeid innen privat praksis, ofte med både bedre regulert arbeidstid og bedre lønnsbetingelser enn offentlige sykehus kan tilby.

       Dette medlem mener at det er viktig å sikre en ressurstilgang til offentlige sykehus som reduserer belastningen for den enkelte arbeidstaker. Parallelt med dette er det viktig å se på de refusjonsordninger som gjelder for private foretak. Det vil være svært betenkelig dersom offentlige refusjoner på denne måten bidrar til en tapping av offentlige personellressurser, samtidig som også offentlige midler dermed brukes på en samfunnsøkonomisk mindre hensiktsmessig måte enn om midlene hadde vært satt direkte inn til å styrke den offentlige sykehusdriften.

       Komiteen slutter seg til forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) om å øke bevilgningen med i alt 11 mill. kroner som skal gå til strakstiltak for å utnytte eksisterende strålebehandlingskapasitet utover ordinær arbeidstid og øke utdanningstilbudet for stråleterapeuter.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, foreslår at kap. 739 post 21 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med 73,9 mill. kroner.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.237(1996-1997) (jf. St.meld. nr. 24 (1996-1997) « Tilgjengelighet og faglighet - om sykehus og annen spesialisthelsetjeneste ») der de ulike partiene fremmet en rekke forslag som vil sikre pasientene raskere behandling og bedre kvalitet bl.a. gjennom bedre utnyttelse av helsepersonells ressurser og en bedre arbeidsfordeling mellom sykehusene. Komiteen vil peke på at iverksettelsen av flere av disse endringene forutsetter lovendringer, og vil vise til at utkast til lov om spesialisthelsetjenester har vært på høring høsten 1997.

Post 63 Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud m.v.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, minner om at Stortinget under budsjettbehandlingen i fjor med 95 mot 9 stemmer vedtok følgende:

« Stortinget ber Regjeringen gjøre forsøksordningen med overføringer fra sykepengekapitlet i folketrygden til å finansiere prosjekter ved somatiske sykehus til en permanent og landsomfattende ordning ».

       Stortingsflertallet, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, la vekt på at prøveordningen hadde vært svært vellykket og ført til raskere behandling for mange pasienter og store innsparinger for det offentlige. Statens institutt for folkehelse og Norsk institutt for sykehusforskning evaluerte forsøkene. Evalueringen av prosjektene viste til dels betydelige innsparinger i sykepengeutbetalingene fra Rikstrygdeverket, het det i St.prp. nr. 1(1996-1997), side 195. Ordningen baserte seg på 4 trygdeprosjekter der bevilgningen ble delt likt mellom fylkeskommunene og trygdekontorene. Trygdekontoret kjøpte behandling til sykemeldte, mens fylkeskommunen fikk ekstra midler til behandling av pasienter med tilsvarende lidelser. Slik unngikk man også den mulige etiske konflikt mellom behandling av sykemeldte og ikke sykemeldte. Regjeringen Jagland har imidlertid ikke iverksatt Stortingets vedtak, men i stedet lagt opp til å fortsette prøveordningen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det ikke er grunn til å gjennomføre ytterligere forsøksordninger og gir Regjeringen fullmakt til å iverksette stortingsvedtaket fra i fjor. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette stortingsvedtak av 20. november 1996 om å gjøre forsøksordningen med overføringen av sykepengekapitlet i folketrygden til å finansiere prosjekter ved somatiske sykehus til en permanent og landsomfattende ordning. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 22 (1997-1998) har sagt at den vil arbeide videre med oppfølgingen av stortingsvedtaket og til Revidert nasjonalbudsjett for 1998 komme tilbake med en gjennomgang av hvordan utvidelse av bruken av sykepenger til økt behandlingskapasitet mest hensiktsmessig kan skje.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Innst.O.nr.11 (1990-1991) der et stort flertall i komiteen sluttet seg til at forsøket med å bruke sykepengebevilgningen til å redusere ventelistene også kunne utvides til å kjøpe behandlingskapasitet utover ordinær driftstid i offentlige sykehus eller i godkjente, private institusjoner. Disse medlemmer foreslår at dette legges til grunn for tildeling eller søknader om bruk av bevilgningen på denne posten.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som mer hensiktsmessig at de ulike sykehus tilføres ressurser til styrket normaldrift, enn at det kjøpes behandlingskapsitet spesielt rettet inn mot gruppen av sykemeldte. Etter dette medlems syn knytter det seg etiske betenkeligheter til en slik prioritering av en del av de pasienter som venter på behandling, på bekostning av personer som ikke er sykemeldt fra et arbeidsforhold. Etter dette medlems syn vil en generell styrking av økonomien ved de ulike sykehus gi en tilsvarende effekt, men dette vil også ivaretar det helhetlige behandlingsperspektivet på en bedre måte enn ved at sykemeldte pasientgrupper gis en øremerket prioritetet.

Ryggprosjekter

       Komiteen har over år mottatt en rekke henvendelser fra mennesker med spesielle rygglidelser som etter å ha gjennomgått behandling ved norske sykehus ikke har blitt bedre, snarere tvert om. På dette området mener komiteen at den norske fagekspertisen er lite villig til å henvise pasienter til andre sykehus, det være seg innenlands eller utenlands. De spesielle rygglidelser det her snakkes om, rammer ofte unge mennesker, som med en utilfredstillende behandling i Norge ender opp som unge uføretrygdede. Komiteen viser til at en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Statens helsetilsyn foreløpig er det mest konkrete resultat av Stortingets mange vedtak om en bedre omsorg for ryggpasienter i forbindelse med innstilling om St.meld. nr. 50 (1993-1994). Arbeidsgruppen anbefaler bl.a. etablering av ryggpoliklinikker og kompetansesenter.

       Komiteen vil understreke viktigheten av å få en helhetlig faglig toppkompetanse etablert ved et av landets regionsykehus når det gjelder visse typer ryggkirurgi.

       Komiteen vil be om at Regjeringen, på bakgrunn av « ryggrapporten » fra Statens helsetilsyn utarbeider en plan for fremtidige ryggoperasjoner ved et av landets regionsykehus, og vurderer øremerkede tilskudd til ryggpoliklinikker i fylkeskommunene. Planen med kostnadsanalyse legges frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998.

       Komiteen viser til at Ot.prp.nr.22(1997-1998) ligger til behandling i sosialkomiteen. Denne proposisjonen har tittelen: « Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (bidrag til behandling i utlandet og fylkeskommunenes plikt til dekning av behandlingsutgifter) »

       I denne proposisjonen er inntatt likelydende lovutkast som i Ot.prp.nr.53(1996-1997) som på grunn av arbeidsmengden i sosialkomiteen ikke ble behandlet i forrige sesjon.

       Komiteen viser til at det i denne proposisjonen ligger forslag til saksgang, lovhjemling m.v. for behandling av norske pasienter i utlandet. I denne proposisjonen er også rygglidelser omtalt.

       Komiteen mener det er gode grunner til å avvente sosialkomiteens og Odelstingets behandling av proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil også anmode Rikstrygdeverket å være noe mer liberal når det gjelder forhåndsgaranti for ryggoperasjoner i utlandet.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide en helhetlig plan for et behandlings- og kompetansesenter for rygglidelser ved et av landets regionsykehus. Planen skal også inneholde kostnadsanalyse og forelegges Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 1999. »

Videreføring av innenlandsk dugnadsprosjekt

       Komiteen slutter seg til at det bevilges 22 mill. kroner til et dugnadsprosjekt for ortopedi og øre-nese-hals pasienter.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at en generell stimulering til økt pasientbehandling i sykehusene må komme via det generelle finansieringssystem, og i minst mulig grad gjennom øremerkede ordninger som vil kunne gi uheldige vridningseffekter.

       Flertallet har merket seg at departementet for 1998 har foreslått å videreføre dugnadsprosjektet ved Røros sykehus. Flertallet viser til at prosjektet for 1998 også er organisert som et « dugnadsprosjekt » der legespesialister fra hele landet deltar. Flertallet har merket seg at departementet har lagt spesiell vekt på at stedet som velges må ha kapasitet til å operere pasienter fra andre regioner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti kan ikke støtte at midlene utelukkende skal gå til Røros og Ullevål sykehus. Disse medlemmer er kjent med at Sentralsjukehuset i Ålesund selv mener det har kapasitet til og ønske om å behandle Møre og Romsdals pasienter på eget sykehus i stedet for å sende leger og pasienter til Røros. Dersom det er riktig at det er billigere å behandle dem i Ålesund, kan disse medlemmer ikke se at det er fornuftig å tvinge pasienter og leger til Røros.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at pasienter som hører til Sentralsjukehuset i Ålesund, fortsatt kan behandles der som en del av dugnadsprosjektet, så fremt det er ledig kapasitet ved Sentralsjukehuset. »

Post 64 Nytt regionsykehus i Trondheim

       Komiteen slutter seg til at den inngåtte avtale mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune om bygging av nytt regionsykehus. Komiteen har merket seg at RiT 2000 er et fylkeskommunalt prosjekt der Sør-Trøndelag fylkeskommune er byggherre for hele prosjektet, men der staten deltar i prosjektering og finansiering. Planlegging og utbygging skal strekke seg over 13 år frem til år 2010 der pasienthotell og nevrosenter skal utgjøre første del av utbyggingen. Komiteen har videre merket seg at den totale kostnadsrammen er 4,25 mrd. kroner. Den statlige delen av dette skal være universitetsdelen på 1,1 mrd. kroner samt 20 % av den resterende sykehusdelen.

Post 65 Kreftbehandling

       Komiteen minner om at Stortinget i forbindelse med behandlingen av innstillingen om Helsemeldingen (St.meld. nr. 50 (1993-1994)) vedtok at det skulle utarbeides en nasjonal kreftplan. Bakgrunnen var at komiteen mente det er behov for større kvantifisering av vekstbehovet innenfor kreftomsorgen enn det meldingen la opp til. Slike kvantifiseringer skulle danne grunnlaget for opptrappingsplaner og funksjonsfordelinger slik at utviklingen i tilbudet i større grad følger behovet for behandling.

       Komiteen viser til at Norsk kreftplan ( NOU 1997:20 ) nå er lagt frem. Den avdekker et behov for langt større innsats når det gjelder forebygging, behandling og lindring. Hvert år får ca 20.000 personer kreft i Norge, mens rundt 10.000 mennesker dør av kreft. I løpet av livet vil hver tredje nordmann rammes av kreft, viser prognosene. Antallet krefttilfeller er avhengig av befolkningens størrelse, alderssammensetning samt risiko for å få kreft. Da kreft særlig rammer eldre, vil antallet krefttilfeller øke med antallet eldre i samfunnet. Fra 1993 til 2010 vil vi ifølge Kreftplanen derfor oppleve en økning på 18,7 % nye krefttilfeller, samtidig som antall kreftdødsfall stiger med 13,6 %. Antallet som lever med en tidligere kreftdiagnose, vil også øke betydelig.

       Komiteen må konstatere at til tross for fagmiljøets mangeårige påpekninger av uholdbare tilstander innen kreftomsorgen f.eks. innenfor stråleterapiens utstyr og bemanning, har advarslene ikke fått gjennomslagskraft hverken i byråkrati og embetsverk eller hos politisk ledelse i skiftende regjeringer eller i Stortinget og fylkeskommunene.

       Mot denne bakgrunn mener komiteen det er all grunn til å legge Norsk kreftplan til grunn for den opptrappingsplan på alle nivåer som Stortinget har etterlyst. Komiteen viser til at helseministeren den 24. oktober 1997 uttalte følgende:

« En nasjonal kreftplan vil bli lagt fram i 1998 og vil inneholde en konkretisering av de nødvendige virkemidler for at forebygging, behandling og lindring av kreft skal bli et nasjonalt satsingsområde. »

       Komiteen forutsetter ut fra dette at departementet snarest mulig legger frem for Stortinget en proposisjon eller melding med en forpliktende økonomisk opptrappingsplan slik det er foreslått i Norsk kreftplan ( NOU 1997:20 ).

       Komiteen slutter seg til de bevilgningsforslag som er fremmet i St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Komiteen foreslår dessuten at mammografiscreeningen utvides til 4 nye fylker for 20 mill. kroner, at strålebehandlingen utvides med 20 mill. kroner ved regionsykehus og ved Radiumhospitalet, og at Kreftregisteret styrkes med 4 mill. kroner. Komiteen går ut fra at det om mulig hentes kvalifisert fagpersonell fra utlandet, dersom de økte bevilgningene ikke lar seg utnytte pga personellmangel i Norge. Dette gjelder både kreftspesialister og stråleterapeuter.

       Komiteen har gjennom statistisk materiale merket seg at det er store kvalitetsforskjeller i sykehusenes resultater i behandlingen av kreftpasienter. Dette gjelder både valg av metode for behandlingen og det gjelder raten av tilbakefall etter behandling, f.eks etter operasjoner.

       Komiteen mener derfor at de sykehus som behandler pasienter med kreftsykdom, må følge mer standardiserte metoder enn hva som til enhver tid synes å være tilfelle. Det må i lys av dette være grunnlag for å vurdere å få til en fordeling av kreftbehandlingen mellom sykehusene som ivaretar strenge kvalitetsmessige hensyn.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

       Komiteen har merket seg at det foreslås en økning i tilskuddet for behandlingsreiser til utlandet, at prøveprosjektet for revmatikere til Igalo videreføres og at egenandelen foreslås økt til 100 kroner pr. døgn for voksne pasienter. Komiteen er enig i dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil dessuten foreslå at antallet psoriasispasienter som omfattes av behandlingsreisene, utvides til 600 da antallet har vært redusert gjennom flere år. Flertallet viser til brev fra professor Kjell Aas der det bl.a. heter:

« Barn med alvorlig eksem er nær invalidisert av eksemet i lange perioder tross maksimal bruk av midler for hudbehandling. Vanskelig atopisk eksem hos barn er en betydelig psykososial byrde både for barnet og for familien. Det er et velkjent fenomen at flertallet av barn med atopisk eksem blir betydelig bedre i skinn og sinn med opphold i som og bading i sjøvann. De aller fleste oppnår betydelig bedring av eksem som ellers er vanskelig å få under kontroll selv med betydelig bruk av lokalbehandling inkl. sterke kortisonkremer ... Dette er bekreftet bl.a av 3 begrensede prøveprosjekter som er gjennomført del av Norges Astma og Allergiforbund og et prøveprosjekt som Kjell Aas Fondet nå har finansiert. »

       Flertallet vil på denne bakgrunn foreslå at barn med atopisk eksem inkluderes i behandlingsreisene for barn med allergi, astma og andre kroniske lungesykdommer.

       Flertallet foreslår å øke denne posten med 3 mill. kroner til dekning av for det første å inkludere barn med atopisk eksem i behandlingsreisene for barn med astma, allergi og andre kroniske lungesykdommer og dernest at et økt antall psoariasispasienter får behandlingsreiser. Kap. 739 post 70 foreslås følgelig bevilget med 59,05 mill. kroner.

Vurdering av nye behandlingssteder

       Komiteen viser til at det lenge har vært vurdert hvor behandlingstilbudet for revmatikere, psoriatikere og astmatikere skal gis. Behandlingen foregår nå i Tyrkia for revmatikere og på Kanariøyene for de øvrige grupper. Fra sommeren 1997 er det igjen sendt prøvegrupper til Igalo-instituttet i Montenegro. Komiteen slutter seg til en videreføring av dette prøveprosjektet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, minner også om at Danmark og andre land sender såvel revmatikere, psoriatikere som astmatikere til Dødehavet i Israel, og at det på denne bakgrunn ble besluttet å sende en prøvegruppe med norske psoriatiske pasienter til Eilat i Israel for noen år siden. Prosjektet ble imidlertid stilt i bero. Flertallet ber om at også Israel igjen blir vurdert som behandlingssted for norske pasienter.

       Flertallet forutsetter at Stortinget får seg forelagt resultatet av vurderingene som gjøres for valg av behandlingssted.

Kap 740 Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri

       Det foreslås bevilget 92,0 mill. kroner for 1998 mot 89,0 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1997 90,0 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at det arbeides med å overføre institusjonen til Oslo kommune, og at den i fremtiden skal være et regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri.

       Komiteen vil peke på vedtaket som ble gjort da Stortinget behandlet St.meld. nr. 25 (1996-1997) Åpenhet og helhet:

« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan lands- og flerregionale funksjoner i barne- og ungdomspsykiatrien kan ivaretas, dersom forhandlingene med Oslo kommune om overtagelse av Statens Senter for barne- og ungdomspsykiatri fører frem. »

       Komiteen vil i den forbindelse peke på behovet for å videreutvikle regionsentre for helseregion I og II innen psykisk helsevern for barn og unge, sammen med Nic. Waals institutt.

       Komiteen ser det som viktig at SSBU viderefører sine satsningsområder, især vil komiteen peke på nødvendigheten av satsning på spiseforstyrrelser.

       Komiteen har merket seg at man for 1998 legger opp til at SSBU skal videreføre sitt arbeid på samme nivå som i 1997.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at de fleste fagmiljøer innen psykiatrien har advart mot overføringen av SSBU til Oslo kommune. De mener det vil bygge ned et etablert og godt fungerende forsknings- og undervisningsmiljø. SSBU har høyspesialiserte tjenester som bare finnes der, og en har ingen sikkerhet for at det vil komme noe bedre eller tilsvarende i stedet.

       Dette medlem viser ellers til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst.S.nr.258(1996-1997).

Kap. 742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter

       Det foreslås bevilget 15,6 mill. kroner for 1998 mot 15,3 mill. kroner i 1997.

       Komiteen har merket seg at flere undersøkelser har vist at kontrollkommisjonene ikke praktiserer lovverket likt. Komiteen har videre merket seg at 25 % av vedtakene gjort av kontrollkommisjonene ikke tilfredsstiller forvaltningens krav til begrunnelse. Komiteen finner dette alvorlig, ikke minst på bakgrunn av at kontrollkommisjonene er suverene når det gjelder å avgjøre ankesaker. Komiteen vil be om at departementet følger opp dette og tar initiativ til å bedre saksbehandlingen i kontrollkommisjonene.

       Komiteen slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag og har ingen flere merknader.

Kap 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern

       Det foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) bevilget 1.176,8 mill. kroner for 1998 mot 85,8 mill. kroner i 1997. For 1998 er det omdisponert midler fra kap. 760 og kap. 761. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det bevilget 1.206,8 mill. kroner for 1998.

       Komiteen vil peke på at Stortinget våren 1997 behandlet St.meld. nr. 25 (1996-1997) om psykiske lidelser og tjenestetilbudet. Stortingsbehandlingen av den meldingen ( ( Innst.S.nr.258(1996-1997)) viste at hele Stortinget ønsket en bred satsing på å bedre det psykiske helsevesenet.

       Komiteen vil peke på at psykiske lidelser er et voksende problem. 15-20 % av befolkningen har psykiske lidelser i mindre eller mer alvorlig grad. Dette innebærer ikke at 1/5 av Norges befolkning er psykisk syke hele tiden, men at mange av oss vil oppleve en psykisk lidelse en eller annen gang livet.

       Komiteen ser det derfor som viktig at man søker å legge til rette for å forebygge psykiske lidelser. Komiteen mener at det er viktig både å satse på å styrke familiene og legge til rette for sosiale nettverk innenfor nærmiljøet. Familien er den grunnleggende enhet i samfunnet. Det er derfor viktig å sette inn tiltak slik at familiene kan fungere best mulig. Ikke minst for barn og unge er det viktig å oppleve trygge rammer innenfor familien.

       Komiteen har merket seg at tiltak overfor mennesker med psykiske lidelser i budsjettet fra regjeringen Jagland er økt med 400 mill. kr. Videre har komiteen merket seg at dette kapitelet har fått en netto økning på 30 mill. kroner ved endringer foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, foreslår at kap. 743 post 62 økes med 20 mill. kroner og bevilges med 450 mill. kroner, og at kap. 743 post 65 økes med 20 mill. kroner og bevilges med 120 mill. kroner.

       Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, foreslår videre at kap. 743 post 70 reduseres med 7 mill. kroner og bevilges med 70,4 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet kan ikke støtte flertallets forslag om reduksjoner i den foreslåtte bevilgningen til kap. 743 post 70 om forskning, videre- og etterutdanning innen psykisk helsevern. Disse medlemmer vil derfor støtte forslaget som var fremmet av Jagland-regjeringen og videreført av regjeringen Bondevik. For øvrig viser disse medlemmer til sine merknader under kap. 705.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at den øremerkede satsningen på psykisk helsevern i fylkeskommunene blir gitt for å motvirke uønsket nedprioritering av dette område etter innføring av innsatsstyrt finansiering i sykehusene.

       Flertallet har videre merket seg at Regjeringen i tilleggsproposisjonen sier at det vil bli lagt fram en handlingsplan for psykiatrien med en forpliktende økonomisk opptrappingsplan, men at den allerede nå foreslår økte midler til bl.a. styrking av det kommunale planarbeidet. Flertallet er enig med Regjeringen at det satses på utarbeidelse av gode handlingsplaner i kommunene. Flertallet har merket seg at de kommunale handlingsplanene skal være ferdig til 1. juli 1998. For å skape en helhet i psykiatriomsorgen er det viktig med gode planer på alle forvaltningsnivåer. Behandlingstilbudet må være like godt uansett bosted i landet. Flertallet ser det som viktig at de enkelte forvaltningsnivåene samarbeider tett.

       Komiteen har registrert at det er ubrukte midler øremerket psykiatrien ute i kommunene.

       Komiteen har merket seg at en del kommuner har problemer med å gjennomføre arbeidet med å planlegge og organisere tiltak for mennesker med psykiske lidelser. For å bistå disse kommunene har Regjeringen foreslått at det over en fireårsperiode ved alle fylkeslegekontor opprettes engasjementer som skal bistå kommunene i sitt planleggingsarbeid, samt styrke samarbeidet med andre sektorer og mellom forvaltningsnivåene. Komiteen er enig med Regjeringen i at man styrker fylkeslegekontorene med disse stillingene.

       Komiteen vil peke på at det er viktig at den enkelte kommune bygger opp en tiltakskjede innenfor psykiatrien, slik at de har et tilbud som passer for den enkelte klient. Komiteen vil videre peke på at den enkelte kommune må kartlegge hvilke behov de har for boliger til langtidspasienter. Komiteen har merket seg at man i 1998 i kommunene skal videreføre satsingen på å opprette stillinger for kvalifisert personell, etablering av dagtilbud for hjemmeboende med alvorlige lidelser og etablering av botilbud for pasienter som er i behov av dette etter de er ferdigbehandlet av spesialisttjenesten.

       Komiteen ser det som viktig at den enkelte bruker selv trekkes inn i utvikling av tiltak for den enkelte. Komiteen har merket seg at departementet vil medvirke til at det opprettes kvalitetsutvalg med brukerrepresentasjon ved psykiatriske institusjoner. Komiteen har videre merket seg at man i høringsutkastet til ny lov om rettssikkerhet og særlige tiltak for mennesker under psykisk helsevern foreslår obligatorisk brukerrepresentasjon i kontrollkommisjonene ved sykehus.

       Komiteen ser det som viktig at det arbeides med å videreutvikle kvaliteten på tjenestene, og har merket seg at tilskuddet til kommunene for å gi videreutdannelse i psykiatri opprettholdes. Komiteen er enig med Regjeringen i at en av flaskehalsene for en opptrapping av innsatsen innen psykiatrien er utdanningskapasitet for nøkkelpersoner, og støtter Regjeringen i at det gjøres en økt innsats for å utdanne nøkkelpersonell.

       Komiteen vil peke på at det er viktig å bygge ut barne- og ungdomspsykiatrien, og vil understreke at man må få etablert regionsentre i alle helseregioner for at disse skal kunne være med å heve kvaliteten på tjenestene. Komiteen har merket seg at Stortingets mål om å doble kapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien fra behandlingen av Nasjonal helseplan (St.meld. nr. 41 (1987-1988)) er nådd, men at det er behov for ytterligere utbygging.

       Komiteen mener at det i overgrepssaker er like viktig med god hjelp til offeret som det er å videreføre arbeidet med å gi behandlingstilbud til overgriperen.

       Komiteen har merket seg at departementet i 1998 tar sikte på å opprette et kompetansesenter for somatisk og psykisk helse og omsorg som en oppfølging av St.meld. nr. 17 (1996-1997) om innvandring og det flerkulturelle Norge.

       Komiteen vil understreke at avvikling av psykiatriske sykehjem og tilbud i privat pleie ikke må avvikles før de psykiatriske tilbudene i kommunene er skikkelig utbygd.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til en omstrukturering av psykisk helsevern ved at man satser på poliklinikker, dagplasser og mindre behandlingsenheter.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at Rådet for psykisk helse gjør et verdifullt og viktig arbeid og må styrkes i forbindelse med Handlingsplanen for psykisk helsevern som fremmes våren 1998. Rådet for psykisk helse har behov for midler til folkeopplysning. Disse medlemmer forutsetter at rådets arbeid planlegges og gjennomføres i samarbeid med medlemsorganisasjonene og offentlige myndigheter.

       Disse medlemmer fremmer forslag om at det opprettes en ny post 73 Tilskudd til Rådet for psykisk helse og at kap. 743 post 73 bevilges med 5 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at prosjektet « Fontenehuset » er en modell som gir pasienter med psykiske lidelser en mulighet til et tryggere og mer innholdsrikt liv.

       Modellen som er fra USA, er igangsatt i Stavanger, og Oslo har nå søkt om midler til å igangsette en slik modell. « Fontenehuset » er en arbeidsplass, et tilholdssted, et sted for læring og utvikling på egne premisser. Medlemmene er garantert et sted å være, et sted å ha meningsfylte oppgaver, et sted med meningsfulle sosiale kontakter, og et sted å vende tilbake til.

       Komiteen mener det vil være riktig å satse på informasjon om psykiske lidelser slik at redsel for og myter rundt disse sykdommene avmystifiseres.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at St.meld. nr. 25 (1996-1997) « Psykiatrimeldingen », avdekket betydelige og alvorlige mangler innen det psykiatriske helsevesen. Disse medlemmer viser til at Stortinget ved behandlingen av psykiatrimeldingen ga klare pålegg til Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en handlingsplan inklusive penger, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i 1998. Videre la sosialkomiteen føringer på hvilke områder som det var mest presserende å gjøre noe med på kort sikt, nemlig manglende sengekapasitet både innen akuttpsykiatrien, kommunepsykiatrien, og barne- og ungdomspsykiatrien. Når det gjelder kommunepsykiatrien, vil disse medlemmer påpeke den manglende satsing på oppfølging som ligger i budsjettproposisjoner. Disse medlemmer vil uttrykke uenighet i at en betydelig del av den bevilgning som ligger inne til psykiatrien i kommunene for 1997, ikke er fordelt til kommunene, angivelig med begrunnelse i at det ikke foreligger planer. Disse medlemmer vil påpeke at både departementet og vi alle er klar over at det har vært foretatt en betydelig utskriving av langtidspsykiatriske pasienter fra de fylkeskommunale institusjonene også i 1997, også til kommuner der mottaksapparatet ikke har vært faglig forsvarlig. Disse pasientene har imidlertid kommunene måtte ta seg av på best mulig måte selv om ikke de faglige tilbudene har vært gode nok. Kommunene har måttet skaffe boliger, bruke midler til tilsyn og oppfølging, midler kommunene ikke har hatt, men midler som kommunene har måttet prioritere og tatt fra andre omsorgsoppgaver. Disse medlemmer vil sterkt advare mot at kommunene ikke tilføres tilstrekkelig økonomiske midler i første halvår 1998 fordi en skal vente på godkjente behandlingsplaner. De pasientene som allerede er i kommunene, må få en bedret omsorg og tilsyn selv om det ikke foreligger godkjente planer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at St.meld. nr. 25 (1996-1997) slo fast at det var en betydelig mangel på behandlingsplasser i den intermediære psykiatri og i barne- og ungdomspsykiatrien. Disse medlemmer vil presisere at når mangelen på sengeplasser innenfor psykiatrien er så stor som den i virkeligheten er, skyldes dette en for kraftig nedbygging av de psykiatriske institusjonene, uten at tilsvarende behandlingsopplegg med sengeplasser er etablert i mindre psykiatriske institusjoner. Disse medlemmer vil understreke at poliklinisk behandling av visse psykiatriske lidelser ikke er tilstrekkelig for å gi en adekvat behandling, og derfor må det etter disse medlemmers mening foretas en økning av sengekapasiteten, både i voksenpsykiatrien og i barne- og ungdomspsykiatrien.

       Komiteen viser til behandlingen av psykiatrimeldingen ( Innst.S.nr.258(1996-1997)) hvor en samlet komite uttaler at alle kommuner må pålegges å utarbeide psykiatriplaner. Komiteen mener det må knyttes vilkår om planlegging for tilbudet til mennesker med psykiske lidelser som en del av kommunenes helse- og sosialplan. Planene må legges til grunn for utdeling av øremerkede tilskudd slik at disse pengene blir brukt til formålet.

       Komiteen vil peke på at det er viktig at langtidspasienter ikke utskrives fra fylkeskommunale institusjoner før det er et faglig tilbud i hjemkommunen. Komiteen mener det inntil videre er nødvendig å opprettholde eksisterende institusjonsplasser.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at barne- og ungdomspsykiatrien er et stort forsømt område innen psykiatrien. Hver femte legestilling står ubesatt, og i større byer står det til enhver tid mellom 50 og 100 barn i institusjonskø. Så lenge barn og unge ikke står i fare for å ta sitt eget liv eller skade andre, må de stille seg i kø for å få psykiatrisk hjelp. Det dårlig utbygde behandlingstilbudet får alvorlige konsekvenser for tusenvis av barn. 50.000 barn under 18 år er alvorlig syke og trenger spesialistbehandling.

       Disse medlemmer mener at det i dagens samfunn er viktig å sikre barn trygge oppvekstvilkår uavhengig av hvor barn og ungdom vokser opp og hvem de bor sammen med. Dette må også ses i forhold til det utvidede familiebegrep som også ble lagt til grunn i forbindelse med FNs familieår i 1994, og som også norske myndigheter støttet opp om.

       Disse medlemmer mener det er viktig å styrke PP-tjenesten både ressurs- og personellmessig, slik at denne blir et reelt tilbud til barn og ungdom. PP-tjenesten er et viktig instrument i det forebyggende arbeidet som foregår i skolen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser ellers til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått en økning på 5 mill. kroner til regionssentra for barne- og ungdomspsykiatri, 50 mill. kroner i økte bevilgninger til psykisk helsevern for barn og ungdom samt økninger i tilskudd til kommunene med 160 mill. kroner og til fylkene med 90 mill. kroner. Da Sosialistisk Venstreparti ikke aksepterer den vedtatte rammen, fremmes ikke disse forslagen i denne innstillingen.

       Dette medlem mener det er av stor viktighet å bidra til styrking av brukerorganisasjonenes stilling innen psykisk helse, og at dette også må følges opp økonomisk.

Kap. 750 Statens legemiddelkontroll

       Det foreslås bevilget 59,9 mill. kroner for 1998 mot 53,0 mill. kroner i 1997.

       Komiteen vil understreke Statens legemiddelkontroll (SLK) sin oppgave med å ivareta forbrukernes og helsepersonellets behov for sikre og virkningsfulle legemidler. Dessuten skal SLK bidra til riktig, rasjonell og økonomisk legemiddelbruk.

       Komiteen finner også grunn til å understreke at det skal gis nøytral informasjon om nye legemidler og eventuell ny viten om kjente legemidler. Dette setter store krav til SLK, spesielt i ei tid da mengden av nye legemidler har vært sterkt økende. I en slik situasjon mener komiteen at kravet til sikkerhet og kvalitet må prioriteres. Komiteen merker seg at saksbehandlingen når det gjelder klinisk utprøving, bivirkningsmeldinger og søknader om godkjenningsfritak, nå skjer fortløpende uten ventetid. Dette må komiteen se som en positiv utvikling, og det er viktig at økte ressurser nå brukes til økt kvalitetssikring og kontroll.

       Komiteen vil imidlertid påpeke at det fortsatt er altfor lang ventetid for søknader om markedsføringstillatelse. Det må fortsatt være et mål å redusere saksbehandlingstiden til 7 måneder, slik EØS-reglene krever.

       Komiteen vil også poengtere at kunnskapen om og kontrollen av medisiner må være ájour og pålitelig, bl.a. ved at dette skjer produsentuavhengig og på grunnlag av de standarder norske myndigheter setter. Det må også gjelde i de tilfeller der SLK eventuelt må samarbeide med og støtte seg på utenlandsk ekspertise og utredninger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at etter at kravet om behovsprøving av nye preparater er falt bort ved inngåelsen av EØS-avtalen, må overvåking og kontroll prioriteres ekstra høyt. Spesielt gjelder det i forhold til medikament der en har begrenset viten om effekt og eventuelle bivirkninger.

       Komiteen ser det som svært viktig at informasjon om medisiner og materiell som brukes i helsevesenet, gjøres mest mulig tilgjengelig både for fagpersonell og publikum. Produsentuavhengig legemiddelinformasjon må videreutvikles og gjøres godt tilgjengelig for brukerne bl.a. gjennom pakningsvedlegg og brosjyrer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at i de land der legemiddeløkonomi har lange tradisjoner som f.eks. Australia og Canada er det skapt en felles referanse mellom industri og myndigheter om bruken av data og modeller i analysene. Dette har ført til at begge parter er fornøyd med bruken av legemiddeløkonomiske retningslinjer siden dette sikrer en mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Slike felles retningslinjer er ikke utarbeidet i Norge.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir utviklet et felles begreps- og metodeapparat mellom myndigheter og industri ved bruken av legemiddeløkonomiske analyser. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker positivt at departementet anser legemidler som en viktig innsatsfaktor i helsevesenet ( St.prp. nr. 1(1997-1998) s.13) .

       Disse medlemmer har merket seg at SLK skal ivareta forbrukernes behov for effektive og sikre legemidler og bidra til riktig, rasjonell og økonomisk legemiddelbruk.

       Disse medlemmer viser til Høyres primære budsjettforslag som innebærer en reduksjon i bevilgningen til SLK med 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer er kjent med at SLK har etablert en egen legemiddeløkonomisk enhet som vurderer helseøkonomisk dokumentasjon fra farmasøytisk industri. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at direktøren for SLK i media (Aftenposten 28. november 1997) har uttalt at det « ikke er mulig å være nøytral og objektiv i spørsmål om legemiddeløkonomi. Her er det så dype motsetninger mellom produsenter og produsentuavhengige instanser at det ikke er mulig å si noe meningsfylt fornuftig og samtidig være nøytral. »

       Disse medlemmer er meget uenig i en slik bruk av legemiddeløkonomiske vurderinger. I de land der legemiddeløkonomi har lange tradisjoner som f.eks. Australia og Canada, er det skapt en felles referanse mellom industri og myndigheter om bruken av data og modeller i analysene. Dette har ført til at begge parter er fornøyd med bruken av legemiddeløkonomiske retningslinjer siden dette sikrer en mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Prof. Jan Grund ser det som en forutsetning for anvendelse av legemiddeløkonomi at industri og myndigheter « etablerer et felles begreps- og metodeapparat som oppfattes og tolkes likt både av industri og myndigheter » (Jan Grund og Hallstein Husbyn: Økonomisk evaluering av legemidler. Universitetsforlaget).

       Disse medlemmer er forundret og kritisk til at SLK ofte avviser innføring av innovative legemidler som fører til bedre livskvalitet for pasientene. Disse medlemmer viser til at SLK i gjentatte avgjørelser f.eks. i spørsmålet om det skal gis refusjon fra folketrygden til bruk av godkjente legemidler for multippel sklerose og benskjørhet, har motsatt seg at folketrygden skal refundere utgifter til medisin. I saken om legemidler til MS-pasienter måtte Stortinget enstemmig gripe inn etter at Rikstrygdeverket hadde foreslått at det skulle gis refusjon fra folketrygden, jf. Innst.S.nr.171(1996-1997).

       Disse medlemmer vil peke på at en streng praksis i forhold til å innføre nye innovative legemidler f.eks. mot MS, astma, benskjørhet osv. er urimelig ovenfor norske pasienter og er i tillegg dårlig samfunnsøkonomi. En studie av 130.000 amerikanske pasienter publisert i The American Journal of Managed Care tok for seg konsekvensen ved å begrense tilgjengeligheten av legemidler. Konklusjonen var klar: En begrensning av refunderbare legemidler gir en økning i totalforbruket av helsetjenester. Konsekvensen er økte kostnader og svekket livskvalitet for pasientene.

       Disse medlemmer viser til at Oslo namsrett i domspremissene av 27. november 1997 i sak mellom Staten v/SHD og MSD har slått fast at « SLK ikke har fulgt god forvaltningsskikk ved å ville publisere den omstridte artikkel (om legemiddelet Fosamax) i tidsskriftet Nytt om legemidler » (Side 25 i domspremissene Oslo namsrett 27. november 1997). Retten slo videre fast at « fagartikkelen langt på vei fremstår som et debattinnlegg. » Retten pekte på at spørsmålet om ytringsfrihet ikke kan trekkes for langt fordi § 100 i Grunnloven « er en av menneskerettighetsbestemmelsene i grunnloven og gir primært et vern for borgerne mot statsmaktene, og er ikke en bestemmelse om hvilken frihet forvaltningen har i sin virksomhet. » Direktøren i SLK har tidligere uttalt i media at det å bringe denne saken inn for namsretten kan føre til « det reneste pøbelvelde. » (Aftenposten 8. november 1997) Namsretten slo imidlertid fast at « saken har så prinsipiell betydning at det var fyllestgjørende grunn å bringe den inn for retten. »

       Disse medlemmer viser til Grund-utvalget ( NOU 1997:7 ) som utredet dagens refusjonsordning for legemidler og konkluderte med at dagens oppgavefordeling og ansvarsforhold i forbindelse med forvaltningen av blåreseptordningen ikke er god nok. Det skjer overlapping mellom ulike statlige aktører, og ansvaret for prisforhandlinger er ikke forankret ett sted.

       Disse medlemmer vil påpeke følgende: De aller fleste land i Europa har nå selvstendige legemiddelverk. Et legemiddelverk med samlet ekspertise innen dette feltet vil være mer effektivt, mer forutsigbart for produsentene, ha redusert saksbehandlingstid, og ha høy kompetanse innen godkjenningsarbeidet. Dette vil igjen sikre befolkningen tilgang på de nyeste og mest effektfulle legemidlene på markedet.

       Disse medlemmer vil anbefale den ene av modellene som er forslått i Grund-utvalget. Rikstrygdeverket (RTV) får her et helhetsansvar for forvaltningen av blåreseptordningen. SLK bygges ned, og nødvendig kompetanse overføres til RTV. En stor fordel ved å lokalisere et legemiddelverk i RTV fremfor i SLK er at blåreseptordningen er hjemlet i folketrygden. Trygdeetaten har et lovpålagt ansvar for administrasjon og kontroll med bruk av trygdens midler. Rikstrygdeverket er i dag allerede i besittelse av betydelig prisforhandlingskompetanse som kommer godt med i møte med legemiddelindustrien.

Kap. 751 Apotekvesenet

       Det foreslås bevilget 76,2 mill. kroner for 1998 mot 61,4 mill. kroner i 1997.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at apotekene er drevet av selvstendig næringsdrivende, og at overskuddene jevnt over er høye. Flertallet støtter en reduksjon i avansesatsene på 1 prosentenhet fra 1. januar 1998. Flertallet støtter videre at avansene i større grad må reflektere apotekenes faktiske håndteringskostnader og en omlegging av avansestrukturen fra 1. januar 1998.

       Komiteen viser til at apotekvesenet i dag har enerett på legemiddelomsetning i detaljistleddet og omsetter spesialvarer som stiller krav til leveringsdyktighet og kunnskapsformidling til brukerne. Apotekene utfører også oppgaver for det offentlige, og de er således pålagt innkreving av egenandeler for Rikstrygdeverket, informasjonsvirksomhet om egenandelssystemet, prisveiledning på parallellpreparater, kontroll med forbruk av legemidler med innhold av narkotiske stoffer, arkivering av A- og B-preparater og samarbeid med fylkeslegene i misbruksaker m.v.

       Komiteen vil bemerke at den kontroll- og veiledningstjeneste som er pålagt apotekene, er betydelig og ressurskrevende for enkelte apotek. Resultatet av denne veiledningstjenesten mener dette flertallet har betydning for bedre legemiddelutnyttelse, bedre helse og reduserte kostnader for samfunnet.

       Komiteen vil påpeke at reseptpliktige legemidler står for 75 % av apotekenes omsetning, og det er således de reseptpliktige legemidlene som står for de vesentligste inntektene til det enkelte apotek.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser det slik at det er viktig at apotekene har en rimelig fortjeneste, slik at det enkelte apotek vil ha ressurser nok til faglig virksomhet som pasientveiledning og legemiddelrådgivning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber departementet vurdere en bedre inntektsutjevning mellom apotekene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstrepartiet vil i den sammenheng bemerke at den foreslåtte avansereduksjonen på 1 % i budsjettet for 1998 vil være den fjerde avansereduksjonen siden 1995, og disse medlemmer er derfor redd for at den nye reduksjonen i avansene på dette tidspunkt kan bringe et stort antall apotek i økonomiske problemer, noe hverken samfunnet eller pasientene er tjent med.

       Disse medlemmer viser til at det foreligger to offentlige utredninger i 1997 om legemidler « Rammevilkår for omsetning av legemidler » (Strømutvalget) og « Piller, prioritering og politikk ». Disse to offentlige utredninger skal ifølge det disse medlemmer kjenner til, danne grunnlag for et dokument til Stortinget som Sosial- og helsedepartementet etter planen skal legge frem våren 1998. Disse medlemmer mener det er svært uheldig å endre avansene på apotekerleddet før Stortinget har fått behandlet det bebudede stortingsdokumentet.

       Disse medlemmer viser i denne sammenheng til B.innst.S.nr.11(1996-1997) hvor komiteen uttalte følgende:

« Komiteen vil vise til det utvalg som er i gang med å vurdere omsetningsformer for legemidler. Komiteen finner at dette saksområdet må legges frem for Stortinget som egen sak. »

Kap. 797 Helse- og sosial beredskap

       Det foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) bevilget 11,5 mill. kroner for 1998 mot 9,3 mill. kroner i 1997. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det bevilget 12,1 mill. kroner for 1998.

       Komiteen har merket seg at arbeidet med helse-, sosial- og trygdeberedskap bygger på virksomhetsideen til det sivile beredskap, som med sikte på kriser og krig skal sørge for at samfunnet fungerer mest mulig normalt, gi befolkningen størst mulig sikkerhet for liv, helse og velferd, samt yte støtte innenfor rammen av det norske totalforsvar. På denne bakgrunn er det, slik komiteen ser det, viktig at beredskapen opprettholdes på nåværende nivå, og at de nødvendige investeringer bl.a. i legemidler og materiell finner sted.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepart mener at flertallets beslutning om et utbytte fra Statens Medisinaldepot på 175 mill. kroner for 1998 innebærer at en tilstrekkelig og nødvendig beredskap av legemidler kan bli dårligere.

       Disse medlemmer mener også at mulighetene for en fortsatt god og effektiv distribusjon av legemidler, spesielt til distriktene, svekkes.

       Disse medlemmer vil peke på at arbeidsplasser kommer i fare ved et slikt krav til utbytte.

       Disse medlemmer stiller spørsmål ved om avtaleverket i forhold til de ansatte er ivaretatt på en tilfredsstillende måte i denne sammenheng.

       Disse medlemmer ber Regjeringen om å gjennomgå konsekvensene både ut fra beredskapsmessige, distriktsmessige, sysselsettingsmessige og avtalemessige forhold.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Høyre viser til helseministerens svar av 5. desember 1997 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe og finner det forsvarlig å ta ut et ekstraordinært utbytte som vedtatt i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

Kap. 2600 Trygdeetaten

       Det foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) bevilget 2.885,6 mill. kroner for 1998 mot 2.756,8 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1997 2.741,4 mill. kroner. For 1998 er det omdisponert midler fra kap. 603. Av den foreslåtte bevilgningen er 0,6 mill. kroner ført på post 90 Lån til bil for distriktsrevisjonen som ikke er innbefattet av Ramme 17. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det bevilget 2.864,9 mill. kroner for 1998 (inklusive 0,6 mill. kroner på post 90).

       Komiteen viser til at trygdeetaten står overfor krevende oppgaver i tida framover, og har merket seg at etaten har utarbeidet omfattende omstillingsprogram i form av kompetanseheving og utvikling. Programmet omfatter blant annet rekruttering av akademisk kompetanse og etterutdanning av personell. Komiteen vil også understreke betydningen av arbeidet med strukturelle endringer og arbeidet med å etablere regionalt samarbeid mellom trygdekontorene for bedre å kunne utnytte ressurser og kompetanse.

       Komiteen har merket seg at Rikstrygdeverket har satt i gang en gjennomgang av sin interne organisering med vekt på ledelsesprinsipper, styring og kommunikasjons- og kontrollrutiner, og at dette videreføres i 1998. Komiteen merker seg at også den ytre etat vil bli gjennomgått.

       Komiteen vil enda en gang understreke betydningen av at den enkelte bruker får hjelp der han først henvender seg, og offentlige etaters ansvar for å bidra til å hjelpe den enkelte på best mulig måte. Komiteen viser til at Stortinget ved en rekke anledninger har uttrykt ønske om et nærmere samarbeid mellom trygdeetat, arbeidsmarkedsetat og sosialkontorene i kommunen, og påpekt betydningen av en samlokalisering av disse.

       Komiteen understreker at målet om rett ytelse til rett tid er av stor betydning for prinsippet om likebehandling og for befolkningens tillit til trygdesystemet. Komiteen viser til at noe av bakgrunnen for ny, forenklet folketrygdlov som trådte i kraft 1. mai 1997, var å gjøre saksbehandlingen i trygdeetaten enklere og å redusere faren for feil saksbehandling. Komiteen har merket seg at arbeidet med å sikre trygdemottakere rett ytelse også vil være et satsingsområde for trygdeetaten i 1998.

       Komiteen registrerer at undersøkelser viser at stønadsmottakerne generelt sett er fornøyde med etatens service og at tilliten til trygdeetaten er god. Komiteen vil likevel understreke betydningen av at arbeidet med Serviceerklæringene følges opp og merker seg at det fra 1998 innføres normtider, dvs. et mål for hvor lang tid det kan ta før minst 3/4 av sakene skal være ferdigbehandlet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at den organisasjonsgjennomgangen som nå foretas i Rikstrygdeverket, må utvides til å gjelde ytre etat, og til forholdet mellom Rikstrygdeverket og ytre etat. Trygdekontorene har blitt tillagt stadig nye oppgaver, uten at bemanningen er styrket. Dette, sammen med manglende og dårlig utbygd EDB-system, gir vanskelige arbeidsforhold ved trygdekontorene. Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt at det skal arbeides med felles opplegg for IT-satsing i staten.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til at trygdeetaten vil få overført ubrukte midler fra 1997 til 1998. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at kap. 2600 post 01 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med 2.786,8 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker nødvendigheten av at en har en effektiv og velfungerende trygdeetat da dette er en forutsetning for at vår velferdsstat skal kunne fungere slik den er tenkt i forhold til sine borgere. Disse medlemmer viser til de store organisasjonsutviklingsprogrammene og de store utfordringer og investeringsbehov som er nødvendige for å få et fungerende IT-system for etaten. Disse medlemmer minner spesielt om de store utfordringene som er forbundet med utvikling av IT-system som også kan møte problematikken knyttet til år 2000. Disse medlemmer advarer mot at en undervurderer de kravene denne omstillingen setter til etaten og finner det derfor ikke forsvarlig å redusere etatens bevilgning til dette formålet slik flertallet gjør.

Kap. 2601 Hjelpemiddelsentraler m.m.

       Det foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) bevilget 377,4 mill. kroner for 1998 mot 302,3 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 83 (1996-1997) er bevilgningen for 1997.286,8 mill. kroner. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det bevilget 392,6 mill. kroner for 1998.

       Komiteen viser til at hjelpemiddelsentraler skal bidra til at funksjonshemmede får løst sine praktiske problemer i hjem, skole, arbeid og fritid ved innsats av hjelpemidler og ergonomiske tiltak.

       Komiteen viser videre til at hjelpemiddelsentralene fra 1. januar 1998 er en avdeling på fylkeskontoret med fylkesdirektøren som nærmeste overordnede.

       Komiteen viser videre til at det nå er hjelpemiddelsentraler i alle fylker, at det pr. 1 januar 1997 var registrert nær 366.000 brukere, og at antall årsverk er 570.

       Komiteen vil peke på at med et økende antall eldre og ved etablering av boenheter for psykisk utviklingshemmede vil etterspørselen etter tjenester bli større.

       Komiteen har merket seg prøveordningen i 4 fylker om at hjelpemiddelsentralene selv skal utføre reparasjoner, tilpasninger osv. fremfor å kjøpe slike tjenester eksternt. Komiteen ser positivt på, at dersom forsøket blir vellykket, kan en senere innføring av ordningen i hjelpemiddelsentralene i samtlige fylker gi betydelige innsparinger over statsbudsjettet.

       Komiteen støtter Regjeringens opplegg for hjelpemiddelsentralene.

       Komiteen viser til prinsippet om at alle tekniske hjelpemidler i sin helhet er unntatt fra krav om egenandel. Komiteen ber Regjeringen i denne sammenheng vurdere om (digitale) høreapparater bør defineres som et teknisk hjelpemiddel, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av dette.

       Komiteen mener mye kan gjøres for å bedre den praktiske tilretteleggingen for funksjonshemmede, både når det gjelder forhold i bolig og hjelp i daglige funksjoner, og muligheter til å delta i arbeidslivet og i fritidstilbud.

       Komiteen vil understreke at gode og hensiktsmessige transportmuligheter er avgjørende for den funksjonshemmedes muligheter til å delta i arbeidsliv og fritidsaktiviteter.

       Komiteen vil også påpeke at nødvendige hjelpemidler i huset og til personlig stell må gis støtte i forhold til brukerens behov. Avgjørende for om stønad til hjelpemiddel skal innvilges, må være at den funksjonshemmede har behov for det og ikke kan benytte en enklere og rimeligere utgave av vedkommende hjelpemiddel.

Kap. 2603 Trygderetten

       Det foreslås bevilget 34,7 mill. kroner for 1998 mot 33,7 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1997 37,5 mill. kroner.

       Komiteen minner om at ett av Trygderettens hovedmål er å avgjøre sakene innen « rimelig » tid, dvs. tre måneder for saker med forenklet avgjørelsesmåte og ikke mer enn gjennomsnittlig et halvt år for andre saker.

       Komiteen viser til at det særskilte ankeutvalget nå er avviklet og at det i stedet er etablert en mellomliggende klageinstans i trygdeetaten som gir begrunnelse for sine avgjørelser. Komiteen har merket seg at dette har ført til at bare et mindretall av klagene nå går videre til Trygderetten og at det derfor også er færre restanser. Det er likevel fortsatt et betydelig antall restanser. Komiteen forutsetter at de organisasjonsendringer Trygderetten har gjennomgått, ikke minst som følge av Riksrevisjonens rapport om mangelfull styring og oppfølging av saksbehandlingen, vil bidra til en riktigere og raskere behandling av innkomne saker slik at gjennomsnittlig saksbehandlingstid kan komme ned i et halvt år i løpet av 1998.

Kap. 2650 Sykepenger

       Det foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) bevilget 15.802,0 mill. kroner for 1998 mot 14.224,0 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1997 14.344,0 mill. kroner. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det bevilget 16.167,0 mill. kroner for 1998.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, finner det økte sykefravær i såvel offentlig som privat sektor bekymringsfullt. Flertallet har merket seg at økningen i sykefraværet har vært sterkere for kvinner enn menn, og at langtidsfraværet har økt mest, mens korttidsfraværet viser liten endring. Flertallet er innforstått med at økningen i sykefraværet de siste årene kan ha flere og sammensatte årsaker, og at noe av det økte sykefraværet kan ha sammenheng med at en i større grad har lykkes med å beholde personer med helsemessige eller sosiale problemer i inntektsgivende arbeid. Flertallet er enig i at det er behov for mer kunnskap om årsakene til utviklingen og variasjoner i sykefraværet og har merket seg at Sosial- og helsedepartementet vil styrke sykefraværsforskningen og arbeidet med sykefraværstatistikken.

       Flertallet viser til at trygdeetaten, de senere år, er tillagt økt ansvar for oppfølging av sykemeldte, og at fylkeskontorene nå vil få en sterkere støtte og veiledningsrolle overfor trygdekontorene med hensyn til oppfølging av sykemeldte. Flertallet forutsetter at de økonomiske innstramningene i trygdeetaten ikke rammer oppfølgingen av de sykemeldte.

       Flertallet vil understreke at det er et mål å redusere sykefraværet. Flertallet legger derfor vekt på at samarbeidet mellom partene i privat sektor og myndighetene vil bli videreført i perioden 1997-99, og har merket seg at innsatsen særlig vil bli rettet mot reduksjon av ensidig gjentakelsesarbeid.

       Flertallet har registrert at den forrige regjeringen har tatt initiativ overfor arbeidsgiverne i statlig og kommunal sektor med sikte på etablering av fraværsforebyggende prosjekter. Videre har flertallet merket seg at dette arbeidet koordineres gjennom programmet « kvinners helse - i praksis », og at særlig pleie og omsorgssektoren er viet oppmerksomhet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil fremheve at et godt arbeidsmiljø er viktig for å forhindre at folk blir syke, og vil fremheve arbeidsgivers ansvar for sykdomsforebyggende arbeid. Dette flertallet støtter derfor forslaget om en utvidelse av arbeidsgiverperioden idet en ser dette som et virkemiddel som kan bidra til redusert sykefravær. Dette flertallet forutsetter at en utvidelse av arbeidsgiverperioden ikke skal ramme de med kroniske lidelser og arbeidsplasser med få ansatte. Dette flertallet er derfor tilfreds med at skjermingsordninger for kronisk syke og forsikringsordningen for mindre bedrifter foreslås utvidet slik at de samsvarer med den forlengede arbeidsgiverperiode.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til forhandlinger mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet/Høyre. Flertallet foreslår at kap. 2650 post 70 økes med 185 mill. kroner og bevilges med 13.755 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt primære forslag om en utvidelse av arbeidsgiverperioden med 5 dager og erkjenner at det ikke blir flertall for dette forslaget. Disse medlemmer fremmer forslag om at kap. 2650 post 70 økes med 185 mill. kroner og bevilges med 13.755 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti ser den utvidelse av arbeidsgiverperioden som nå finner sted, som et galt virkemiddel som ledd i å påvirke sykefraværet, idet det jo er langtidsfraværet som har vist en stigende tendens, og ikke det fravær som tradisjonelt ligger innefor arbeidsgiverperioden.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener Regjeringens forslag om å utvide arbeidsgiveransvaret i dagens sykelønnsordning er en innrømmelse av at kostnadene er ute av kontroll. Kostnadene blir imidlertid ikke mindre ved at de veltes over på arbeidsgiverne. Disse medlemmer går primært imot forslaget, som er en ytterligere forverring av små og mellomstore bedrifters rammevilkår.

       Disse medlemmer merker seg at Regjeringen ikke foretar seg noen nye grep for å redusere det enorme sykefraværet her i landet. Sykefravær koster det norske samfunnet totalt sett over 20 mrd. kroner hvert år. Norge har en av de mest omfattende og kostbare sykelønnsordninger i Europa. Dette påvirker norske bedrifters konkurranseevne i negativ forstand. Det må være en klar målsetting at samfunnets samlede kostnader ved sykefravær blir så lave som mulig. Dette må for det første oppnås ved at færrest mulig blir syke, noe som bl.a. forutsetter incentiver og vilje til forebyggende tiltak på arbeidsplassen. Et godt utbygd helsetilbud med korte ventetider for behandling er en annen faktor. Videre er det viktig at langtidssyke kommer inn i et effektivt rehabiliteringsopplegg fremfor passivt trygdemottak.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker en innstramning av sykelønnsordningen for å minske faren for misbruk gjennom redusert utbetaling i sykeperioden og innføring av karensdager.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 1998 å vurdere endringer i sykelønnsordningen ved å innføre karensdager og deretter redusert utbetaling. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er en urealistisk målsetning å skulle redusere det samlede sykefraværet samtidig med en vekst i sysselsettingen. Dette medlem mener at man kan ha som mål å dempe veksten i sykefraværet, men dette må sees i sammenheng med hvilke endringer som skjer i arbeidsmarkedet som en konsekvens av sysselsettingsveksten. Det er, gjennom arbeidslinjen, en vedtatt politisk målsetning også å skape tilgang til arbeidsmarkedet for personer med funksjonshemninger.

       Når samletallene for erstattede sykepengedager gjennom folketrygden sammenholdes med samletallene for utbetalte dagpenger, finner man at kostnadene i sum ikke har vist vesentlige tegn til økning gjennom siste femårsperiode, idet kostnadsøkningen knyttet til erstattede sykepengedager nærmest helt ut kompenseres av nedgangen i utbetalte dagpenger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser det som viktig at Rikstrygdeverket og Sosial- og helsedepartementet søker å klargjøre sammenhengen mellom økningen i samlet sykefravær og nevnte endringer i arbeidsmarkedet, slik at det politiske grunnlag for å fatte beslutninger knyttet til dagens sykelønnsordning blir best mulig.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at den informasjon Rikstrygdeverket har gitt knyttet til endringer i sykefraværet, i for isolert grad har satt fokus på de økninger som har funnet sted, uten at endringene har vært satt inn i en bredere sammenheng.

Kap. 2660 Uførhet

       Det foreslås bevilget 26.087,0 mill. kroner for 1998 mot 24.260,0 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 77 (1996-1997) Om trygdeoppgjøret 1997 er bevilgningen for 1997 24.820,0 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at nye uførepensjonister i løpet av året gikk ned i perioden 1992-93, men økte fra 1993 til 1995, for deretter svakt å gå ned i 1996. For menn i alderen 60-67 år var imidlertid tilgangsraten lavere i 1996 enn i 1993.

       Komiteen har merket seg vurderingen om at dette kan ha en sammenheng med utvidelsen av ordningen med avtalefestet pensjon, og viser til beregninger fra Rikstrygdeverket som sier at vel 10 % av de nye AFP-pensjonistene i 1995 hadde uførepensjon som et reelt alternativ ved pensjonering.

       Komiteen viser til at de fleste forslag i St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldinga som skulle bidra til større fleksibilitet i uførepensjonsordningen og bedre utnytting av restarbeidsevnen, er iverksatt fra 1. mai 1997. Komiteen vil be departementet følge utviklingen med hensyn til i hvilken utstrekning disse tiltakene får konsekvenser for uføretrygdedes arbeidsdeltakelse.

       Komiteen viser til at fra 1. januar 1997 falt særfradraget i inntekten etter skatteloven bort for mottakere av grunnstønad. Komiteen konstaterer at de innsparte midlene er brukt til forbedring av grunn- og hjelpestønadsordningene slik at de med særlig store ekstrautgifter har fått økt kompensasjon.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dette har ført til en dårligere økonomisk situasjon for andre grupper av mottakere av grunn- og hjelpestønad som har store utgifter pga. sin skade eller lyte. Disse medlemmer ber departementet se nærmere på virkningen av denne ordningen.

       Komiteen støtter forslaget om å heve barnetillegget fra 25 % til 30 % av grunnbeløpet til uføre og alderspensjonister som forsørger barn, og anser at dette vil ha en god fordelingsvirkning.

       Komiteen viser til at trygdeetaten har gjennomført en undersøkelse med sikte på å belyse bruken av de rådgivende legene og deres forhold til de behandlende legene i ankesaker om uførepensjon. Komiteen har merket seg at trygdeetaten og den trygdemedisinske rådgivningstjenesten på fylkesnivå har etablert en rekke tiltak for å bedre kontakt og informasjon overfor den behandlende lege, og at det er etablert et samarbeidsråd mellom Rikstrygdeverket og Den norske lægeforening for bl.a. å fremme felles forståelse av trygdemedisinske problemstillinger.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i merknader og forslag gjennom mange års budsjettinnstillinger har ønsket å likestille gifte og samboende pensjonister ved å gi hver enkelt pensjonist sitt fulle og rettmessige grunnbeløp. Disse medlemmer godtar ikke at pensjonister som er gift med hverandre, skal ha mindre å leve av enn pensjonister som velger å bo sammen på et mer uforpliktende grunnlag.

       Disse medlemmer vil også vise til Fremskrittspartiets forslag om å øke særtillegget til minstepensjonistene som har vært fremmet mange år på rad uten å oppnå tilslutning fra andre partier.

       I sitt primære forslag til kap. 2660 fremmer disse medlemmer forslag om en opptrapping over to år, en økning til 87,5 % av G og 58,6 % av særtillegget (for pensjonister med ektefelle med tilleggspensjon) i 1998 med 100 % tilsvarende som mål for 1999.

       Disse medlemmer fremmer også, i sitt primære forslag til budsjett for 1998, forslag om en økning av minstepensjonen med kr 12.000 fra 1. januar 1998.

       Da det etter Stortingets nye budsjetteringssystem ikke lar seg gjøre å fremme forslag i sosialkomiteens innstilling utover de rammer Stortinget vedtar under finansdebatten, velger disse medlemmer subsidiært å støtte forslaget fra Regjeringen Bondevik til dette kapittel og å øke minstepensjonen med kr 12.000 pr. år, samlet sett, etter reguleringen av grunnbeløpet ved trygdeoppgjøret, fra 1. mai 1998.

       Disse medlemmer har registrert de seneste par år at rådgivende trygdeleger, etter disse medlemmers skjønn, i altfor stor utstrekning har underkjent spesialisterklæringer og dermed forhindret at mennesker som har behov for det, får uføretrygd. Disse medlemmer viser til at av de trygdesaker disse medlemmer har gjennomgått, viser disse at det har vært dårlig kontakt mellom rådgivende trygdeleger og spesialist. Dette virker etter disse medlemmers skjønn ikke betryggende i forhold til det å ivareta pasientens interesser på en best mulig måte.

Kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v.

       Det foreslås bevilget 5.662,0 mill. kroner for 1998 mot 4.883,5 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av St.prp. nr. 77 (1996-1997) Om trygdeoppgjøret 1997 er bevilgningen for 1997 4.948,5 mill. kroner.

       Komiteen ser det som særlig viktig at den medisinske rehabiliteringa er godt utbygd og er velfungerende både for å forbedre livskvaliteten til den enkelte og for å øke muligheten for yrkesdeltakelse for de personer det kan være et mål for. Komiteen har merket seg at en bedring av funksjonsevnen i mange tilfeller er avhengig av nye og teknisk oppdaterte hjelpemidler. For andre grupper er ulik type assistanse nødvendig.

       Komiteen har merket seg at økninga på posten synes å være tilpasset prognosene for antall personer som kommer inn under de forskjellige hjelpetiltakene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har fått inntrykk av at regelverket når det gjelder tildeling av hjelpemidler, praktiseres for lite smidig. Dersom det er anbefalt at pasienten tar i bruk et hjelpemiddel, bør vedkommende kunne få refusjon for dette, selv om det dreier seg om hjelpemidler som benyttes i vanlige husholdninger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at hjelpemiddelsentralene ikke er tilstrekkelig utbygget når det gjelder omfanget av hjelpemidler som tilbys.

Kap. 2670 Alderdom

       Det foreslås bevilget 54.812,0 mill. kroner for 1998 mot 51.904,0 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 77 (1996-1997) Om trygdeoppgjøret 1997 er bevilgningen for 1997 53.291,0 mill. kroner.

       Komiteen understreker betydningen folketrygden har i vårt velferdssamfunn. Komiteen konstaterer at folketrygden er konstruert slik at den skal sikre alle en økonomisk grunntrygghet samtidig som den skal sikre de fleste arbeidstakere en fremtidig pensjon som gjør det mulig å opprettholde tidligere levestandard. Komiteen legger til grunn at begge disse målsetningene må ivaretas i den videre utvikling av folketrygden, da dette er en vesentlig forutsetning for folks oppslutning og tillit til den.

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.5(1997-1998) hvor en enstemmig komité slutter seg til at bostøtten forbedres ved at kommunale avgifter tas med i beregningsgrunnlaget og at boutgiftstaket økes for enpersonshushold.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil påpeke at minstepensjonister er en sammensatt gruppe med ulikt inntekts- og formuesgrunnlag. Flertallet ser særlig behovet for å bedre levevilkårene for de med lave inntekter og høye boutgifter. Flertallet ønsker gjennom målrettede tiltak å fange opp stønadsmottakere og minstepensjonister uten formue eller annen inntekt. Flertallet støtter derfor forslagene som er fremmet i St.prp. nr. 1(1997-1998) om en forbedring av bostøtteordningen bl.a. ved at kommunale avgifter nå også kan tas med i beregningsgrunnlaget.

       Flertallet mener at et forslag om utvidelse av særtillegget med 1.000 kroner pr. måned ikke vil være målrettet nok i forhold til de pensjonister som har en lav levestandard. Flertallet vil komme tilbake til målrettede løsninger som skal sikre grupper som i dag har lav inntekt og levestandard.

       Flertallet har konstatert at en økning av særtillegget med 1.000 kroner pr. måned vil ha som konsekvens at mange lavtlønte og deltidsarbeidende som gjennom hele sitt yrkesliv har betalt trygdeavgift, vil kunne få samme pensjon som de som ikke har vært i lønnet arbeid og betalt inn til trygden. Flertallet er redd for at mange vil oppleve dette som en urimelighet, og at det vil kunne komme til å svekke tilliten til selve folketrygden.

       Flertallet vil påpeke at dette også vil kunne svekke arbeidslinja fordi lavt- og deltidslønte ikke vil ha noe å tjene på å bli i arbeidsstyrken når de nærmer seg pensjonsalderen.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at økningen i minstepensjonen i forbindelse med statsbudsjettet ikke påvirker trygdeoppgjøret eller forhandlingsretten til organisasjonene. Trygdeoppgjøret gjelder mye bredere spørsmål, herunder grunnbeløpet i folketrygden (G). Disse medlemmer forutsetter at særtillegget etter utfallet av trygdeoppgjøret fastsettes slik at minstepensjonen øker med kr  1.000 pr. måned.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil også stille spørsmål ved hvilke konsekvenser gjennomføringen av et slikt vedtak kan få for kommende trygdeoppgjør. Dersom det blir foreslått å øke særtillegget fra samme iverksettelsestidspunkt som trygdeoppgjøret, er det betimelig å stille spørsmål ved hvilken forhandlingsrett organisasjonene, som Norsk Pensjonistforbund og FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) har i trygdeoppgjørene. Hvis et vedtak om heving av særtillegget skal inngå som en del av trygdeoppgjøret, innebærer dette at Stortinget overprøver forhandlingsresultatet fra trygdeoppgjøret, og derigjennom vingeklipper organisasjonenes forhandlingsmuligheter.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at alderspensjonister er en sammensatt gruppe med ulikt inntekts- og formuesgrunnlag. Blant minstepensjonistene er det likevel en klar sammenheng mellom lav pensjon og lav totalinntekt og levestandard. Disse medlemmer finner at minstepensjonen må ligge på et så høyt nivå at man kan leve av den, uavhengig av ektefelles inntekt og sosial stønad. Minstepensjonen skal være en grunnytelse i folketrygden, og disse medlemmer legger sterk vekt på at disse skal være universelle og ikke basert på behovsprøving. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at over 2/3 av minstepensjonistene lever av en totalinntekt på inntil 10.000  kroner pr. år utover minstepensjonen, samtidig som over 87 % av minstepensjonistene er enslige, og 78 % av minstepensjonistene er kvinner. Disse medlemmer gir på denne bakgrunn sin fulle tilslutning til Sentrumsregjeringens forslag om å øke minstepensjonen med 1.000  kroner pr. måned, som et treffsikkert fordelingspolitisk tiltak, som innebærer en overføring fra lønnsarbeidende til ikke lønnsarbeidende, og fra menn til kvinner.

       Disse medlemmer konstaterer at en økning av særtillegget for minstepensjon har som konsekvens at minstepensjonistene kommer opp på samme pensjonsnivå som en del lavtlønte og deltidsarbeidende som gjennom hele eller deler av sitt yrkesliv har betalt trygdeavgift. Mange minstepensjonister har gjennom et langt liv lagt ned stor arbeidsinnsats i form av ulønnet omsorgsarbeid, og disse medlemmer finner ingen urimelighet i at grunnytelsen også for disse løftes. Disse medlemmer bemerker for øvrig at det ikke er en nyskapning at minstepensjonen inkludert særtillegg utgjør en like stor pensjon som den som tilfaller pensjonister med liten tilleggspensjon.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 2660 Uførhet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre understreker behovet for at trygdede med lave inntekter får en bedre økonomisk utvikling i årene som kommer enn gjennomsnittet for lønnstakere. Disse medlemmer har merket seg og støtter regjeringen Bondeviks forslag om å øke ytelsene til minstepensjonister generelt med 1.000 kroner pr. måned fra 1. mai. Disse medlemmer mener forslaget burde vært utformet med større grad av treffsikkerhet for å nå de som utelukkende har minstepensjonen å leve av. Forslaget burde også ha vært vurdert med hensyn til virkninger for øvrige ytelser fra folketrygden, der utbetalingene skal stå i et visst forhold til den enkeltes innbetaling. Disse medlemmer tar til etterretning at utformingen og fordelingen av pensjonsøkningen heller ikke har vært drøftet med berørte organisasjoner, men mener dette bør gjøres før ordningen iverksettes. Disse medlemmer tar til etterretning at disse innvendingene mot forslagets bevilgning og utforming ikke har nådd frem under Stortingets behandling.

       Primært ønsket derfor disse medlemmer behovsprøvede ordninger som bedret bostøtte som virkemiddel for å hjelpe de reelle minstepensjonistene. I tråd med denne oppfatning er det i B.innst.S.nr.5(1997-1998) satset 100 mill. kroner utover St.prp. nr. 1(1997-1998) til forbedring av bostøtteordningen.

       Disse medlemmer viser til Høyres merknader i B.innst.S.nr.11 (1991-1992), hvor det heter:

« Disse medlemmer støtter en omlegging av « besteårsregelen », slik at sluttpoengtallet ved beregning av tilleggspensjonen utvides til å utgjøre gjennomsnittet av de 30 beste poengårene. Disse medlemmer anser denne omleggingen nødvendig for å begrense den fremtidige veksten i utgiftene til tilleggspensjoner. Disse medlemmer legger samtidig stor vekt på at en slik omlegging vil bringe ytelsene til tilleggspensjoner mer i samsvar med pensjonsgivende innbetaling til folketrygden. »

       Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn primært å redusere bevilgningen til tilleggspensjon med 200 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til Høyres politiske alternativ i Velferdsmeldingen:

-	Respekt for opptjente rettigheter.

-	En romslig pensjonistøkonomi forebygger avhengighet av det offentlige.

-	Generasjonsregnskapet tilsier at de generelle overføringene til barnefamiliene beholdes og tilleggspensjonene fondsbaseres.

-	Det skal lønne seg å jobbe. Det strammes inn på ulike trygdeordninger for folk i yrkesaktiv alder.

-	Forbedring av mulighetene til privat pensjonssparing.

Kap. 2680 Ytelser til gjenlevende ektefelle

       Det foreslås bevilget 1.811,2 mill kroner for 1998 mot 1.787,4 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av St.prp. nr. 77 (1996-1997) Om trygdeoppgjøret 1997 er bevilgningen for 1997 1.830,4 mill. kroner.

       Komiteen merker seg at det antas at 97 % av alle etterlatte vil motta tilleggspensjon i 1998.

       Komiteen viser til endringen for enslige forsørgere som gir økt stønad til barnetilsyn fra 1. januar 1998, omtalt under kap. 2683.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 2660 Uførhet.

Kap. 2681 Ytelser til tidligere familiepleiere

       Det foreslås bevilget 21,6 mill kroner for 1998 mot 25,4 mill. kroner i 1997.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 2660 Uførhet.

Kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far

       Det foreslås bevilget 3.612,0 mill kroner for 1998 mot 3.086,0 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 77 (1996-1997) Om trygdeoppgjøret 1997 er bevilgningen for 1997 3.175,0 mill. kroner.

Post 70 Overgangsstønad

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at formålet med stønad til enslig mor og far er å sikre inntekt for foreldre som har aleneomsorg for små barn og samtidig gi hjelp til selvhjelp slik at de er i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid.

       Flertallet viser til at stønadsordningen til enslige forsørgere er lagt om fra 1. januar 1998 og vil være en fast prosentandel av folketrygdens grunnbeløp og inkludere det tidligere særtillegget. Full overgangsstønad vil utgjøre 1,85 av grunnbeløpet og vil være 78.625 kroner, mot tidligere 69.360 kroner.

       Flertallet konstaterer videre at som følge av økningen i stønadsbeløpet vil antall stønadsberettigede mottakere med avkortet stønad øke. Samtidig vil lavere aldersgrense for barnet og et krav om yrkesrettet aktivitet for forsørgeren som vilkår for å motta overgangsstønad medføre at antallet reduseres noe.

       Flertallet viser til at overgangsstønad gis for inntil 2 år til enslig mor eller far, som midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorg for barn eller fordi vedkommende først etter utdanningstid eller omstillingstid kan få arbeid.

       Flertallet vil understreke at økningen av antall barnehageplasser, flere plasser i skolefritidsordninger, utvidete permisjonsordninger og skolestart for 6-åringer vil gjøre det lettere for alle småbarnsforeldre å kombinere omsorgen for barn med arbeid og utdanning. Flertallet mener at dette faktum også bør være utslagsgivende for hvordan en innretter overgangsstønaden.

       Flertallet vil peke på at barnetrygden ytes for å dra omsorg for barnet, mens overgangsstønaden i langt større grad tar utgangspunkt i morens situasjon.

       Flertallet viser til opplysninger fra departementet om at det av 44.505 enslige forsørgere i september 1997 var om lag 2.800 samboere med særkullsbarn som ikke hadde rett til utvidet barnetrygd. I dette tallet er det ikke regnet med de 800 enslige forsørgere som bare fikk stønad til barnetilsyn. Flertallet viser til at denne gruppen etter dagens ordning allikevel har rett på overgangsstønad.

       Flertallet mener at enslige forsørgere som lever i stabile samboerforhold bør sidestilles med samboere med felles barn. Flertallet viser til svar fra sosialministeren om at provenyvirkningen av å fjerne overgangsstønaden til enslige forsørgere som lever i stabile samboerskap, er på nær 170 mill. kroner.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at en enstemmig komité under behandlingen av Velferdsmeldingen sluttet seg til forslaget om at det nedsettes et utvalg som skal foreta en bred gjennomgang av likebehandling mellom samboende og ektefeller. Utvalget forutsettes å utrede de problemstillinger samboerskap reiser med hensyn til rettigheter, ytelser og forpliktelser. Utvalget skal gi en prinsipiell vurdering av å likestille ulike grupper samboere med ektepar, både med hensyn til de privatrettslige forhold samboere imellom og de offentligrettslige forhold. Dette flertallet er kjent med at utvalget skal avgi sin innstilling 1. juli 1998.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at ordningen med overgangsstønad til enslige forsørgere som lever i stabile samboerforhold, skal avvikles.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at stortingsflertallet har vedtatt et nytt regelverk for overgangstønaden ved behandling av ny folketrygdlov. Dette nye regelverket iverksettes fra 1. januar 1998. Disse medlemmer ser det som meget viktig at de som mister overgangsstønad, blir fulgt opp gjennom fellesprosjektet som er igangsatt mellom arbeidskontoret, trygdekontoret og kommunen.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg de endringer som nå skal tre i kraft i forhold til overgangsstønad, og vil i denne forbindelse vise til disse partiers merknader i Innst.S.nr.180(1995-1996) og B.innst.S.nr.11(1996-1997).

       Disse medlemmer viser til de økonomiske forslag til endringer som nå foreligger, samt at totalt antall år det er mulig å motta overgangsstønad, er redusert til 3 år.

       Disse medlemmer mener det er viktig å forbedre stønadordningene for enslige forsørgere, slik at enslige forsørgere både skal kunne sikre familiens økonomi alene, og ha tid til omsorg for barn alene. Enslige forsørgere er ofte både i en økonomisk klemme og i en tidsklemme i forhold til familier der begge foreldrene har den daglige omsorgen for barn.

       Disse medlemmer viser til at omleggingen spesielt rammer dem som er alene med omsorg for barn etter samlivsbrudd. Dette er en økende andel av enslige forsørgerene. Særlig kvinner som i en periode har ønsket å være hjemmearbeidende med små barn, eller som har arbeidet deltid i denne perioden, vil få betydelig innskrenket handlingsrom etter de nye reglene. En slik omlegging kan bety at kvinner som kommer i en overraskende ny familiesituasjon, både får mindre mulighet til å legge om fremtidsplanene for å sikre lønnsinntekt og selvstendig forsørgelse for fremtiden, og får mindre mulighet til å ta hensyn til barn i en skilsmissesituasjon.

Post 73 Utdanningsstønad

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at utdanningsnivået hos enslige forsørgere varierer sterkt, men spesielt de yngste kvinnene har lav utdanning. Det foreligger ingen data omkring hvorvidt dagens stønad faktisk fører til at enslige forsørgere kommer i arbeid. Svært mange enslige forsørgere går etter en periode inn i et samboerforhold eller inngår ekteskap. Yrkesfrekvensen blant småbarnsforeldre er høy, og kravet om utdanning gjelder uansett sivilstand. Et stort antall småbarnsforeldre tar i dag utdanning, og de fleste finansierer det ved lån i Statens lånekasse. Det kan derfor etter disse medlemmers oppfatning synes urettferdig og tilfeldig at sivilstand under hele eller deler av utdanningen skal ha innvirkning på hvorvidt den enkelte skal tilbakebetale lån i en lang periode etter endt utdanning. På denne bakgrunn mener disse medlemmene at utdanningsstønaden bør avvikles.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener også at det må gis mulighet til utdanningsstønad i en periode som er i samsvar med den periode det gis overgangsstønad. Slik ordningen nå er lagt opp, gis kvinner stønad til å utdanne seg til lavtlønnsyrker. Dette er på ingen måte noe grunnlag som gir mulighet for sikker lønnsinntekt og selvstendig forsørgelse i fremtiden. For å gi enslige forsørgere en reell mulighet til å områ seg og få utdannelse som ikke fører dem inn i lavtlønnsyrker. De ordninger som nå gjelder, skal ikke tre fullt i kraft før 1. januar 2001.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo en ordning hvor overgangsstønad gis i en tidsperiode inntil 6 år til barnet fyller 10 år. Mulighet til utdanningsstønad gis også inntil 6 år. Dette medlem vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti i sitt forslag til alternativt budsjett la fram forslag om at det bevilges 150 mill. kroner i økning i tilskudd til overgangsstønad for 1998.

Kap. 2686 Gravferdsstønad

       Det foreslås bevilget 247,0 mill. kroner for 1998 mot 231,0 mill. kroner i 1997 (S III). Etter behandlingen av St.prp. nr. 47 (1996-1997) er bevilgningen for 1997.213 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Velferdsmeldingen, jf. Innst.S.nr.180(1995-1996) samt forslag i Innst.O.nr.46(1996-1997) der dette medlem gikk inn for å rettighetsfeste tilleggsstøtte i forhold til gravferdshjelp til enkelte grupper. Dette gjelder når avdøde er foreldre/forsørger til barn under 18 år, og barn under 18 år. Dette gjelder videre når nærmeste pårørende er minstepensjonist evt. med en liten tilleggspensjon og andre trygdede uten vesentlig formue utover egen bolig etter evt. arv.

Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.

       Det foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) bevilget 2.127,8 mill kroner for 1998 mot 1.986,7 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 78 (1996-1997) er bevilgningen for 1997 2.006,2 mill. kroner. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det bevilget 2.133,0 mill. kroner for 1998.

Post 70 Refusjon spesialisthjelp og post 71 Refusjon psykologhjelp

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at endret ventetidsgaranti og nytt finansieringssystem, innsatsstyrt finansiering, i tillegg til økte økonomiske ressurser også betyr at en må rekruttere og beholde mer helsepersonell i den offentlige delen av helsevesenet.

       Flertallet viser til at det er et forholdsvis stort antall ubesatte legestillinger i spesialisthelsetjenesten. Dette er også i noen grad geografisk betinget. Det er derfor viktig å innrette lønnssystemer og trygderefusjonsordningene slik at dette stimulerer flere til å arbeide innenfor den offentlige delen av helsevesenet.

       Flertallet viser til at Stortinget har vedtatt en ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell, dvs. privatpraktiserende leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter. Avtalen skal slik det vises til i proposisjonen, tre i kraft 1. juli 1998 med unntak av bl.a. allmennleger uten driftsavtale som vil motta trygderefusjon fram til innføringa av fastlegeordningen er gjort gjeldende på landsbasis.

       Dette stortingsvedtaket innebærer at det ikke lenger ytes trygderefusjon for undersøkelse og behandling utført av privatpraktiserende helsepersonell uten driftsavtale med kommune eller fylkeskommune. Dette betyr at det innføres en øremerket tilskuddsordning for fylkeskommuner og kommuner som oppretter driftsavtale med helsepersonell som hittil har hatt praksis uten driftsavtale.

       Flertallet har merket seg at dette gir det offentlige mulighet til å styre offentlige helsekroner dit behovet for helsepersonell er størst, og dermed får også offentlige myndigheter styring over egne ressurser. Flertallet mener at dette over tid kan gi en bedre geografisk fordeling av helsepersonell.

       Flertallet har også merket seg at som en overgangsordning vil enkelte spesialister kunne beholde trygderefusjon for avtaleløs praksis i ytterligere 2 år etter 1. juli 1998.

       Flertallet har merket seg at det varsles en omdisponeringsproposisjon som tar hensyn til de tekniske budsjettmessige endringer som må foretas i forbindelse med ny avtalepolitikk gjeldende fra 1. juli 1998.

       Flertallet viser til at den økonomiske situasjonen for opptreningsinstitusjonene har vært drøftet ved de årlige budsjettbehandlingene bl.a. sett i lys av pasientenes egenandelsbetaling. Flertallet antar at også disse spørsmål blir belyst i den bebudete rehabiliteringsmeldinga.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er overrasket over at Regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om å vurdere konsekvensene av å oppheve refusjonsvedtaket fra 1992 for de områder av landet som har dårligst dekning av leger, fysioterapeuter og psykologer. Det er ikke godtgjort eller dokumentert at refusjonsnekten for de som etablerer seg etter 10. oktober 1992, har ført til en bedre dekning av spesialister i utkantstrøk. Disse medlemmer mener det uansett ventetidsgaranti og nytt finansieringssystem er ønskelig å rekruttere og beholde nok helsepersonell til den offentlige helsetjenesten, men mener dette har lite med den avtaleløse praksis en del spesialister driver på i sin fritid, å gjøre. Det er først og fremst en rigid og lite tilpasset arbeidsmiljølov, overhåndtagende byråkrati og møtevirksomhet samt dårlig organisering i de offentlige sykehusene som fører til at legers arbeidstid ikke i langt større grad kan konsentreres om direkte pasientbehandling. Snarere enn å angripe og regulere helsepersonellets fritid og privat praksis i sin alminnelighet, burde man konsentrere seg om å medvirke til å gjøre hverdagen på sykehusene mer pasientrettet.

       Disse medlemmer viser til en SINTEF-rapport der det blir påvist at privatpraktiserende psykiatere behandler alvorlig syke pasienter for halve prisen av hva de offentlige poliklinikkene gjør. De hadde også tre ganger flere samtaletimer pr. år enn de offentlig ansatte.

       Etter disse medlemmers syn vil konsekvensen av Stortingets vedtak nettopp bli et mer todelt helsetilbud. De pengesterke vil fortsatt kjøpe legetjenester, mens de med dårlig betalingsevne vil stå uten dette tilbudet. Spesielt hardt vil dette ramme mennesker med psykiske lidelser som trenger behandling over lengre tid.

       Disse medlemmer mener det er uansvarlig å fjerne refusjonsretten uten å kunne dokumentere konsekvensene. Uansett er denne type praksis bare en liten del av sykehuslegenes samlede arbeidsinnsats.

       Disse medlemmer vil gi uttrykk for at de helsepolitiske dokumenter som vekselsvis fikk flertall i Stortinget våren 1997, slik som ved behandlingen av St.meld. nr. 23 (1996-1997) « Fastlegeordningen », Ot.prp.nr.47(1996-1997) om bl.a. refusjonsordning for helsepersonell og St.meld. nr. 24 (1996-1997) « Spesialisthelsetjenesten », verken enkeltvis eller samlet kan rette opp de alvorlige mangler en i dag har i norsk helsevesen, med helsekøer som teller over 300.000 mennesker. Disse medlemmer viser til at ingen av de nevnte dokumenter gikk inn i den problematikken vi vitterlig har i dette landet når det gjelder eieransvar og sykehusstruktur. Disse medlemmer vil videre bemerke at selv om vi får en bedre finansiering med større innslag av innsatsbasert finansiering, vil den innsatsbaserte prosentsatsen ikke være tilstrekkelig til å øke kapasiteten vesentlig. Den innsatsbaserte finansiering bør etter disse medlemmers mening være på minst 60 %.

       Disse medlemmer setter spørsmålstegn ved de antakelser som er gitt av henholdsvis regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik om at den innsatsbaserte finansieringen skal kunne øke kapasiteten fra 5 til 6,5 %.

       Så langt disse medlemmer har forstått, var intensjonene i Ot.prp.nr.47(1996-1997), med en sterk begrensning av trygderefusjon til allmennleger, spesialister, psykologer og fysioterapeuter, et forsøk fra den daværende regjering og Stortingets flertall, at en ved refusjonsnekt ville ha sterkere styring med offentlige midler som fortrinnsvis skulle brukes i den offentlige helsetjeneste. Dette ser disse medlemmer på som en enda sterkere sosialisering av norsk helsevesen, med fremtidig mindre muligheter for å etablere private helsetilbud, tilbud som også i fremtiden vil være helt nødvendig. Disse medlemmer mener bestemt at Odelstingets vedtak i innstillingen til Ot.prp.nr.47(1996-1997) ytterligere vil skape større helsekøer idet et betydelig antall av de privatpraktiserende leger, legespesialister, psykologer og fysioterapeuter uten avtale ikke kan fortsette sin private praksis idet kostnadene blir for store for den enkelte pasient. Særlig mener disse medlemmer at dette vil gå ut over psykiatriske pasienter over noe tid, pasienter som ikke har fått tilbud i den offentlige helsetjeneste. Disse medlemmer viser til at private psykiatere uten driftsavtale, samt psykologer og fysioterapeuter, utfører en betydelig del av den totale helsetjeneste, og jo færre av disse som vil oppnå avtale med fylkeskommunene, jo flere pasienter kommer i ventekø, og ikke minst gjelder dette psykiatriske pasienter.

       En betydelig del av spesialistene i de somatiske sykehusene har over flere år hatt deltidspraksis, enten i eller utenfor eget sykehus, en praksis som i store trekk vil bortfalle om ikke disse legene får driftsavtale i tillegg til sin faste stilling i offentlige sykehus.

       Disse medlemmer vil understreke at den refusjonsnekt, som ble vedtatt i 1992 for nyetablerte allmennleger, ikke har gitt den ønskede effekt som var forutsatt, nemlig en bedre spredning av allmennleger utover i distriktene. Disse medlemmer har heller ingen særlig tro på at fastlegeordningen vil stimulere til spredning av allmennleger utover i landet. Disse medlemmer kan ikke unnlate å gjøre oppmerksom på at det for ofte avdekkes uakseptable situasjoner ved norske sykehus hvor pasientene blir de skadelidende. Disse medlemmer nevner her eksempelvis økende korridorproblematikk, pasienter som gjøres i stand til operasjon og må gjøre vendereis, og de siste dagers hendelser med at en alvorlig syk pasient blir avvist ved et av landet største sentralsykehus med døden til følge i en ambulanse på veg mellom ulike sykehus. Det lappverk en i dag har når det gjelder ansvar, finansiering, organisering og strukturering, kan, etter disse medlemmers syn, ikke lenger fortsette. Det blir en for stor kostnad for fremtidige pasienter og brukere av norsk helsevesen å bære. Disse medlemmer vil igjen henstille til Regjeringen å vurdere nødvendigheten av å nedsette en nasjonal helsekommisjon til å frembringe forslag om en tryggere, bedre og mer rettferdig helsetjeneste i hele landet. Det er etter disse medlemmers mening på høy tid at Norge samles til ett helserike til beste for brukerne.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle pasienter som i fremtiden søker konsultasjon og behandling hos avtaleløse leger, legespesialister, psykologer og fysioterapeuter får sin rettmessige refusjon fra folketrygden. »

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at pasienter som går til behandling hos leger eller annet godkjent helsepersonell som ikke har refusjonsrett, skal ha rett til å føre egenandelen de betaler på egenandelskortet, slik at egenandeler betalt hos helsepersonell uten driftsavtale, også skal dekkes av taket i egenbetalingsordningen. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil igjen minne om Fremskrittspartiets tidligere forslag om å nedsette en helsekommisjon for samlet å gå igjennom hele vårt helsevesen, det være seg både fylkeshelsetjenesten og primærhelsetjenesten.

Post 72 Refusjon tannlegehjelp

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i Dok.nr.8:07(1993-1994) om å be Regjeringen foreslå en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt fremadskridende eller alvorlig periodontitt. Disse medlemmer viser til at forslaget ble enstemmig vedtatt oversendt Regjeringen for å bli vurdert i forbindelse med stortingsmelding om prioritering, finansiering og rettigheter i helsetjenesten, Helsemeldingen. Videre viser disse medlemmer til at forslaget ikke var tatt med i St.meld. nr. 50 (1993-1994) som forutsatt av komiteen. Disse medlemmer viser til at det er godtgjort at et betydelig antall mennesker lider av den spesielle tannkjøttsykdommen periodontitt som medfører at tennene løsner, og at man må sette inn broer eller implantater av nye tenner. Denne type tannbehandling er meget kostbar og koster i snitt for den enkelte med de største problemene mellom 40.000 og 60.000 kroner. Denne type tannkjøttsykdom ser en fortrinnsvis hos mennesker over 50 år. Behandling for denne tannkjøttlidelsen og innsetting av proteser eller implantater makter de færreste å dekke av egne midler, og dermed har vi dessverre en rekke mennesker med en dårlig tannstatus, noe som kan gi helsemessige problemer i form av fordøyelsessykdommer, underernæring og feilernæring.

       Så langt disse medlemmer kjenner til, er Norge det eneste land i Norden som har en dårlig refusjonsordning for behandling av tannkjøttsykdommer. Dette var behørig omtalt i Dok.nr.8:07(1993-1994) fra Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser til at på post 72 Refusjon tannlegehjelp er det foreslått en samlet bevilgning hvori inngår en økning på 3 mill. kroner til refusjon for grupper med sjeldne sykdommer.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres primære budsjettforslag der det foreslås en påplussing på 20 mill. kroner (i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)) for å gi full folketrygdrefusjon for tannlegeutgifter til personer med sjeldne medisinske tilstander.

       Disse medlemmer viser videre til Dok.nr.8:92(1996-1997) der det foreslås å gi slik refusjon. Personer med sjeldne medisinske tilstander har ofte tannhelsemessige problemer som er en konsekvens av, eller kommer i tillegg til, øvrige helsemessige meget alvorlige belastninger. Dette omfatter i alt ca 5.000 personer i Norge. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt inn en økning på 3 mill. kroner som bare vil komme en liten del av disse pasientene til gode.

       Disse medlemmer beklager sterkt at det ikke var mulig å oppnå flertall for å gi full folketrygdrefusjon til disse personene i statsbudsjettet for 1998. Uten en folketrygdrefusjon vil disse pasientene ha så store utgifter til tannbehandling at mange av økonomiske grunner må avstå fra behandling.

Post 74 Tilskudd til spesielle helseinstitusjoner

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til at Stortinget i B.innst.S.nr.11(1995-1996) vedtok å gi grunnlag for en utvidelse med 49 plasser for Landsbystiftelsen. Kurprisen er imidlertid bare på 610 kroner Flertallet foreslår derfor å øke kurprisen, og at bevilgningen til dette formål følgelig økes med 1 mill. kroner.

       Flertallet viser til at Granheim lungesenter har en kurpris på bare 1.451 kroner, mens Glittre har 2.496 kroner. Dette gjør det svært vanskelig for Granheim å drive. Flertallet foreslår derfor at kurprisen økes, og at Granheim lungesenter får økt sitt budsjett med 1 mill. kroner til dette formål.

       Flertallet foreslår at kap. 2711 post 74 økes med 2 mill. kroner og bevilges med 273 mill. kroner.

Post 75 Opptreningsinstitusjoner

       Komiteen viser til at Regjeringen har under utarbeiding en melding om rehabilitering.

       Komiteen mener det trengs en gjennomgang av hvordan rehabiliteringen skal organiseres og finansieres med en bred drøfting av disse problemstillingene.

       Komiteen er kjent med at det synes å være mangel på rehabiliteringstilbud på opptreningsinstitusjoner i Nord-Norge hvor en har bare to institusjoner, en i gruppe 1 og 1 i gruppe 2, foruten spesialinstitusjonen Valnesfjord helsesportssenter.

       Komiteen er kjent med at LHL som eier av Skibotn Kurssenter, har søkt om godkjenning av institusjonen som gruppe 2-institusjon. Denne institusjonen er et etablert rehabiliteringstilbud spesielt for mennesker med hjertesykdom.

       Komiteen går inn for at det avsettes 1 mill. kroner til drift i 1998 under forutsetning av at institusjonen oppnår godkjenning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet foreslår at kap. 2711 post 75 økes med 12 mill. kroner hvorav 1 mill. kroner bevilges til Skibotn Opptreningsinstitusjon. Kap. 2711 post 75 foreslås bevilget totalt med 406 mill. kroner.

       I tillegg til 1 mill. kroner til Skibotn rehabiliteringssenter under forutsetning om godkjenning ønsker komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet å øke bevilgningen til opptreningsinstitusjonene med 11 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer forslag om at kap. 2711 post 75 økes med 12 mill. kroner og bevilges med 406 mill. kroner.

       Komiteen viser til at det i NOU 1997:20 Norsk Kreftplan er godtgjort at rehabiliteringen av kreftpasienter er både mangelfull og fragmentarisk.

       Komiteen mener at det er behov for øket innsats på dette området både når det gjelder kompetanseoppbygging og institusjonsplasser for rehabilitering.

       Komiteen viser til at Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter i Sogn og Fjordane har lagt til rette for et rehabiliteringstilbud for kreftpasienter. Slik rehabilitering støttes av det onkologiske fagmiljøet.

       Komiteen vil be om at tilbudet blir vurdert i forbindelse med rehabiliteringsmeldingen og kreftplanen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget de seneste år har økt bevilgningene til opptreningsinstitusjonene både i gruppe 1 og gruppe 2. Disse medlemmer viser til at opptreningsinstitusjonene utgjør en vesentlig del av det totale rehabiliteringstilbudet i landet, og disse medlemmer viser videre til at et betydelig antall av disse institusjonene inngår i de fylkeskommunale helseplaner og noen er også direkte fylkeskommunalt drevet. De fleste opptreningsinstitusjonene er imidlertid privateid. Disse medlemmer viser til at gjeldende ordning når det gjelder refusjon for opphold i opptreningsinstitusjoner, kun gjelder ortopediske pasienter som får full refusjon et visst ukeantall, mens de øvrige pasienter med ulike lidelser og et flertall hjertepasienter må betale en betydelig egenandel for opphold i opptreningsinstitusjonene. Egenandelen er nå kommet opp på et nivå på ca 300 kroner døgnet, et beløp som de færreste pasienter ser seg råd til å betale, og disse får dermed ikke nyttiggjøre seg det nødvendige tilbudet som gis ved ulike opptreningsinstitusjoner i rehabiliteringsøyemed. Disse medlemmer kan ikke nå akseptere høyere egenandeler, noe som disse medlemmer frykter kan føre til driftsproblemer for institusjonene med stengning som resultat. Disse medlemmer mener at behov for denne type rehabiliteringsinstitusjoner er udiskutabelt, og mener derfor at tilskuddene for 1998 må økes og driften opprettholdes.

       Disse medlemmer er kjent med at det de seneste år i løpet av driftsterminen er kommet til nye godkjente institusjoner som får sin andel av de bevilgede midler selv om det ikke var forutsatt da de forskjellige statsbudsjettene ble vedtatt.

       Disse medlemmer finner det urimelig at det skal ytes full refusjon for ortopediske pasienter, mens det ikke ytes refusjon for infarktpasienter og opererte hjertepasienter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen ved neste års statsbudsjett å utvide refusjonsordningen ved opptreningsinstitusjonene til å gjelde pasienter med alvorlige hjertelidelser og hjerteopererte. »

Kap. 2750 Syketransport m.v.

       Det foreslås bevilget 1.586,8 mill kroner for 1998 mot 1.610,0 mill. kroner i 1997.

Post 71 Skyssvederlag for leger m.v.

       Komiteen har merket seg at det nå settes i verk et prøveprosjekt i Finnmark der helsepersonell, dvs. kiropraktor og fysioterapeut, kan reise og behandle pasienter i stedet for at pasientene enkeltvis må foreta lange reiser for folketrygdens regning.

       Det knyttes også forventninger til at et slikt opplegg kan ha verdi i andre områder dersom en skulle oppnå besparelser i form av reduserte reiseutgifter og færre sykepengedager.

Post 72 Luftambulansetransport

       Komiteen er tilfreds med at det fra 1. januar 1998 blir en landsdekkende luftambulansetjeneste. Komiteen slutter seg til at et luftambulanseutvalg gjennomgår bruken og erfaringene med tjenesten, spesielt sett på bakgrunn av en markert økning i bruken.

       Komiteen er tilfreds med at det som hovedregel legges opp til å bruke 2 piloter for å øke flysikkerheten.

Post 77 Syketransport

       Komiteen har merket seg at folketrygdens utgifter til syketransport er betydelige, og støtter derfor tiltak som kan redusere disse utgiftene så lenge det ikke går ut over pasientens behov og sikkerhet.

       Komiteen har i denne sammenheng merket seg at Rikstrygdeverket har inngått avtale om syketransport i Sør-Norge med et eget syketransportfly, som i første rekke skal overta de pasienter som i dag fraktes med rutefly.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som samfunnsøkonomisk uheldig at det økonomiske ansvaret for syketransporten knyttet til fylkeskommunal behandling ikke samordnes ved at behandlende instans også har ansvaret for selve reiseoppgjøret. Disse medlemmer ser imidlertid også praktiske problemer med at en umiddelbar overføring av dette ansvaret fra Rikstrygdeverket til de ulike fylkeskommuner finner sted, idet dette vil kreve såvel økonomiske rammeavklaringer, som opplæring og styrking av merkantilt personell i de ulike fylkeskommuner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen konsekvensutrede en overføring av ansvaret for reiseoppgjør for fylkeskommunale helsetiltak fra Rikstrygdeverket til de ulike fylkeskommuner og legge saken fram for Stortinget. »

Kap. 2751 Medisiner m.v.

       Det foreslås bevilget 6.355,3 mill kroner for 1998 mot 5.631,0 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av St.prp. nr. 47 (1996-1997) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1997 5.721,0 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at folketrygdens utgifter til legemidler på blå resept har økt betydelig de senere år. Komiteen registrerer at den viktigste årsaken er overgangen til nye og dyrere legemidler. Denne faktoren har over tid dominert både i forhold til økning i volum og prisstigning.

       Komiteen legger vekt på at fellesskapet skal refundere utgifter til legemidler som gir sikker helsegevinst for pasientene og har god effekt i forhold til kostnadene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at dette forutsetter at det foretas en gjennomgang av og forbedring av saksbehandlingsprosedyrene for godkjenning av legemidler på blå resept. Målet må være å legge til rette for et bedre beslutningsgrunnlag enn det som er situasjonen i dag.

       Flertallet vil understreke at begrunnelser for om nye legemidler tas inn under ordningen om blå resept, så langt som mulig skal være offentlige for å sikre at alle sider av godkjenningsspørsmålet blir belyst.

       Komiteen vil i denne forbindelse vise til forslagene fremmet i NOU 1997:7 « Piller, prioritering og politikk » om etablering av faggrupper på viktige terapiområder og krav til produsentene om legemiddeløkonomiske analyser. Komiteen forutsetter at departementet kommer tilbake til dette i en egen sak til Stortinget.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at det foreslås en utvidelse av dagens referanseprisordning for synonympreparater til også å gjelde legemidler som parallellimporteres.

       Flertallet støtter dette som et tiltak for å bedre folketrygdens ressursutnyttelse.

       Flertallet regner med at de tilpasninger som vil skje, er at lege/pasient velger å bruke det billigste alternativet eller at produsentene justerer sine priser til refusjonspris, slik at pasienten ikke vil oppleve økt egenbetaling.

       Flertallet vil vise til at legemidlene, som får lik refusjonspris, vil være medisinsk likeverdige, i prinsippet identiske.

       Flertallet viser til at parallellimport er juridisk hjemlet i EU-regelverket, og at kvalitetskontrollen er den samme som for direkteimporterte legemidler.

       Flertallet vil understreke at direkte import og parallellimport av legemidler har samme behandlingsmessige verdi, og at erfaringer fra andre land viser at økt konkurranse kan gi betydelige innsparinger.

       Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, foreslår at kap. 2751 post 70 reduseres med 45 mill. kroner og bevilges med 4.905 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer forslag om at kap. 2751 post 70 reduseres med 50 mill. kroner og bevilges med 4.900 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at medisinsk forskning og utvikling av legemidler har gjort enorme fremskritt. Mange pasienter er blitt kurert for lidelser man før døde av, og enda flere har fått høyere livskvalitet. Disse medlemmer mener derfor det er riktig og nødvendig at Norge som et velferdssamfunn raskt gir pasientene tilgang på nye og bedre legemidler. Det er etter disse medlemmers mening viktig å se de økende utgiftene til legemidler i en større samfunnsøkonomisk sammenheng. Nye og dyrere legemidler er ofte et alternativ til langt mer kostbar behandling i sykehus eller institusjon. Dersom man ser på de økende legemiddelutgiftene isolert, og setter inn tiltak for å redusere denne utviklingen, kan man nok få lavere utgifter til legemidler, men totalt sett vil helseutgiftene likevel øke. En billig legemiddelpolitikk vil føre til en dyr helsepolitikk.

       Disse medlemmer vil vise til at en studie av 13.000 HMO-pasienter (Health Maintenance Organization Patients) i USA viste at det er helseøkonomisk fornuftig å oppmuntre til lansering av nye medisiner på markedet. Studien viste nemlig at når spekteret av tilgjengelige medisiner med generelt tilskudd ble innskrenket, økte bruken av andre helsetjenester dramatisk. Resultatet var altså at man fikk en økning i de totale behandlingskostnadene - ikke den tilsiktede nedgangen. Den samme erfaring har man gjort i Tyskland.

       Disse medlemmer viser til at som en følge av den omfattende helsereformen i Tyskland ble det skrevet ut færre, billigere og mindre effektive legemidler. Samfunnets tilleggsutgifter til helseformål økte med hele 18,1 mrd. DM (tyske mark) for perioden 1993 til 1994 i forhold til 1992. Figuren nedenfor viser utviklingen i offentlige utgifter til legemidler og helseformål for perioden 1993 til 1994 sammenlignet med 1992. Figuren viser også kostnadsforskyvningen mellom sektorene innen helseområdet i Tyskland. (Kilde: Bundesministerium für Gesundheit)

Billig legemiddelpolitikk ga dyr helsepolitikk i Tyskland

(* Figur utelatt *)

(* Figur viser flg. tall: *)

(* Legemidler: endring = -8,5 mrd DM *)

(* Legebehandling: endring = +5,1 mrd DM *)

(* Annen behandling: endring = +7 mrd DM *)

(* Sykehusinnleggelser: endring = +14,5 mrd DM *)

(* Økning i totale helseutgifter: endring = +18,1 mrd DM *)

       Det eksisterer etter disse medlemmers syn et gjensidig avhengighetsforhold mellom leger og industri som begge parter har nytte av. Men det stiller krav til etisk bevissthet om hvor grensen for egen integritet og uavhengighet går. Det viktig å opprettholde denne symbiosen mellom leger og industri. Det er til pasientenes beste at vi får forsket på nye legemidler også her i landet. Den kompetansen norske leger opparbeider seg, brukes i behandlingsøyemed.

       En slik liberal politikk forutsetter etter disse medlemmers mening at legemiddelindustrien tar et samfunnsansvar i sin prissettingspolitikk. Disse medlemmer vil påpeke at ved å gi mennesker tilgang på de beste legemidler, hjelper vi flere tilbake til arbeidslivet, og vi sparer dermed trygdepenger. Derfor er legemidler en innsatsfaktor i helsevesenet. De trygdemidler vi må ut med til refusjon av legemidler, sparer vi inn igjen med reduserte sykepenger og attføringsutbetalinger.

       Selv om trygdeutbetalingene til refusjonsordningen har økt sterk de seneste årene, er det etter disse medlemmers syn viktig å huske på at forbruket av legemidler i Norge er lavt i forhold til sammenlignbare EØS-land. Norge er på tolvte plass av de 16 EØS-landene når det gjelder utgifter til legemidler pr. innbygger.

       De fleste medlemslandene i EU bruker faktisk 50 % av helsebudsjettene på å kjempe mot sykdommer som det foreløpig ikke finnes noen kur mot. Det er grunn til å tro at tallene i Norge er noenlunde like. I denne situasjonen ville det være uklokt å øke hospitaliseringsraten ytterligere, når sykdommene faktisk kan bli kurert med medisiner fremfor innleggelser.

       Derfor ønsker disse medlemmer å sikre hele befolkningen tilgang til de nye innovative legemidler. Nye legemidler er mer effektive, har færre bivirkninger og gir høyere livskvalitet for mange mennesker. Samfunnsøkonomisk er det derfor rasjonelt å satse på innovative legemidler. Det minsker presset på andre deler av helsevesenet. Men det forutsetter at legen tar ansvar og ikke velger et nytt og dyrt preparat, dersom det ikke er klare medisinske grunner til det. Det forutsetter også at legene får uavhengig legemiddelinformasjon. Og for det tredje forutsetter det at legemiddelindustrien tar et samfunnsansvar og ikke forlanger ublu priser på nye produkter. På den annen side kan ikke EØS-landet Norge fastsette priser som ligger dramatisk under andre europeiske land, slik SLK f.eks. gjorde i Fosamax-saken, fordi det er ensbetydende med at man ikke ønsker slike legemidler til Norge.

       Disse medlemmer viser til de foreslåtte endringer i St.prp. nr. 1(1997-1998) på legemiddelområdet. Stortingsflertallet har gått imot dette forslaget som innebærer at patenterte legemidler oppføres på referanseprislisten flere ganger tidligere i B.innst.S.nr.11(1993-1994) og senest i Revidert nasjonalbudsjett i 1994. Begrunnelsen for partiene for å gå imot i 1994 var bl.a. for å sikre utvikling og produksjon av norske legemidler.

       Disse medlemmer viser bl.a. til de innvendinger som Legeforeningen, Apotekerforeningen, Legemiddelindustriforeningen, FFO, og pasientorganisasjonene har til forslaget. FFO sier forslaget « vil øke risikoen for feil bruk av legemidler og feilmedisinering ». FFO reagerer meget skarpt på at « forslaget vil medføre at pasienter ... blir påført en ny egenandel som er lik prisforskjellen mellom billigste preparat og det preparatet som utleveres. »

       Disse medlemmer viser videre til Legeforeningens brev om konsekvenser for pasientene ved forslaget:

« Parallellimporterte legemidler i et referanseprissystem vil i praksis innebære substitusjoner på apotek slik at legen ikke har kontroll med eller får kunnskap om hva pasienten faktisk får utlevert. Det er en omfattende feilbruk av medisiner i Norge og en betydelig andel av innleggelser i norske sykehus skyldes dette. Parallellimporterte legemidler kan føre til øket feilbruk fordi disse kan ha et annet navn, andre farger, språk, former og pakningsstørrelser. I tillegg vil pasientene kunne få legemidler med forskjellig utseende og merking når de fornyer resept. »

       Forslaget vil dermed sterkt ramme kronikere og pasientgrupper som benytter mye medisin.

       Disse medlemmer viser videre til at hele legemiddelområdet skal behandles i en egnet form ifølge Helseministeren i løpet av 1998. Dette forslaget er ikke omtalt i Legemiddelomsetningsutvalget ( NOU 1997:6 ) eller i Blåreseptutvalget ( NOU 1997:7 ). Det er uholdbart at et forslag med slike alvorlige konsekvenser for pasientene skal vedtas uten noen som helst høringsrunde eller utredning.

       Disse medlemmer viser videre til de innsparingsmuligheter som ligger i en oppdatering og utvidelse av dagens referanseprissystem for legemidler med utgått patent. Legemiddelindustriforeningen har beregnet tilleggsbesparelsen for 1998 til å være på minst 95 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser videre til at Legemiddelindustriforeningen i brev til sosialkomiteen har garantert for at besparelsene blir på 150 mill. kroner i 1998. Dette er det samme sparemål for folketrygden som den avgåtte regjeringen la til grunn. Dersom det skulle vise seg at en oppdatering og utvidelse av dagens referanseprissystem ikke gir en tilstrekkelig besparelse, merker disse medlemmer seg positivt at legemiddelindustrien på eget initiativ tar initiativ til besparelser.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

       Det foreslås bevilget 619,0 mill kroner for 1998 mot 550,0 mill. kroner i 1997.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, har merket seg at utgiftstaket på kr 1.290 foreslås økt til kr 1.390 for 1997.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til at egenandelsbetalingen har økt sterkt det siste året. Flertallet foreslår at utgiftstaket på kr 1.290 ikke økes. Flertallet foreslår at bevilgningen til kap. 2752 post 70 økes med 36 mill. kroner og bevilges med 655 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at pasienter som går til behandling hos leger uten refusjonsrett, ikke kan føre deler av egenandelen de betaler, på egenandelskortet. Dette er en ordning som fører til forskjellsbehandling av pasienter, og som virker urettferdig overfor de som rammes. Disse medlemmer mener alle pasienter må ha rett til å føre de fastsatte egenandelene på egenandelskortet sitt.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det tidligere er foretatt en økning av egenbetalingen på 12 % fra 1. juli 1997, og med den foreslåtte økning det nå legges opp til fra 1. januar 1998, vil en ha hatt en økning på egenandelene på over 20 %. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har vært positiv til bruk av moderate egenandeler, fortrinnsvis begrunnet i at egenandelene i en viss grad ville regulere konsultasjonsbesøkene hos lege. Disse medlemmer vil bemerke at egenandelene nå er blitt så høye at de for svakt bemidlede mennesker kan være en reell hindring for å oppsøke lege og nødvendig behandling. Disse medlemmer vil videre bemerke at egenbetalingen totalt sett fra 1998 vil utgjøre i underkant av 7 mrd. kroner, og at de således utgjør en ikke uvesentlig del av samfunnets totale utgifter til helsehjelp. Disse medlemmer kan subsidiært akseptere en økning av egenandelen utover konsumprisindeksen, som burde være den årlige regulator, men disse medlemmer kan ikke akseptere at taket økes, en økning som særlig vil ramme kronikere med svak økonomi.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går mot forslaget om en økning av utgiftstaket for egenbetaling fra kr 1.290 til kr 1.390. Dette medlem ser dette som en utvidet skatt på sykdom, som rammer særlig hardt de som har størst behov for å bli skjermet fra denne ekstra økonomiske byrden. Dette medlem henviser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag, der Sosialistisk Venstreparti har foreslått en økning på bevilgning på 200 mill. kroner som ledd i å redusere egenandelene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det til erstatning for en 11 % økning i egenandelene med en beregnet statlig innsparing på kr 154.000.000 forutsettes en tilsvarende innsparing i takster til allmennpraktiserende leger, og der man gjennom forhandlinger mellom staten og Den norske lægeforening vil avklare hvilke takster som vil bli berørt av takstreduksjonen.

       Disse medlemmer ser flere betenkelige sider ved den justering som her finner sted, men vil spesielt påpeke at en takstreduksjon for småkirurgi, enkle undersøkelser innen øre-nese-hals- eller øyesykdommer, astmabehandling og tilsvarende, kan medføre at det ikke lenger vil oppleves som regningssvarende å gjennomføre disse undersøkelsene i allmennpraksis. Konsekvensen av reduserte takster vil dermed kunne bli et økt antall henvisninger fra allmennpraktiker til spesialist. På sikt kan dette dermed medføre en ytterligere belastning og økte ventelister for spesialisthelsetjensten, samtidig som tilsvarende undersøkelse og behandling hos spesialist ventelig vil utløse høyere kostnader enn de innsparinger man nå oppnår via reduksjon av takster for allmennhelsetjenesten. Disse medlemmer ser det dermed i et behandlingsmessig og samfunnsøkonomisk perspektiv som mere fomålstjenlig at de innsparinger som her er innkalkulert, finner sted ved en tilsvarende reduksjon i driftstilskudd til allmennleger.

       Med bakgrunn i det nevnte fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om at de innsparinger som er beregnet ved reduksjon av takster, i stedet tas ut i reduksjon av driftstilskudd med et tilsvarende samlet beløp, og fremme en proposisjon for Stortinget om dette. »

Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene

       Det foreslås bevilget 2.291,0 mill. kroner for 1998 mot 2.399,0 mill. kroner i 1997 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av St.prp. nr. 78 (1996-1997) er bevilgningen for 1997 2.423,5 mill. kroner.

       Komiteen vil uttrykke tilfredshet med den forbedring som er gjennomført i diagnoselisten for fri fysikalsk behandling.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at diagnoselisten løpende blir vurdert for å sikre at personer med alvorlige lidelser får mulighet til behandling uten egenbetaling.

Kap. 2790 Andre helsetiltak

       Det foreslås bevilget 302,6 mill. kroner for 1998 mot 283,0 mill. kroner i 1997.

       Komiteen mener at stønadsordningen med bidrag til tannbehandling også bør vurderes å bli utvidet til å omfatte pasienter med dokumentert allergi mot alle typer materialer som benyttes i tannbehandling. Det vil kunne sikre at personer med allergier som skyldes fyllingsmaterialer og/eller materialer i kroner/broer og proteser, kan få støtte til utskiftninger.

V. Oversikt over foreliggende forslag

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til rammene 16 og 17 i budsjettinnstillingen fra finanskomieen vedtatt av flertallet fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag ligger utenfor nevnte rammer, og som en konsekvens av dette aksepterer ikke dette medlem et budsjettforslag innenfor rammene, og fremmer derfor ikke eget budsjettforslag.

Ramme 16

Sammenligning av kapitler og poster der det foreligger endringsforslag. Alle tall i hele tusen

Utgifter:

Kap.	P.	Formål	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)	FrP, KrF, H og Sp	Ap

600		Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 3600)	150.300	148.300 (-2.000)	148.300 (-2.000)
	1	Driftsutgifter	145.000	143.000 (-2.000)	143.000 (-2.000)
603		Forskning, utredning og IT mv	54.750	45.750 (-9.000)	52.750 (-2.000)
	21	Spesielle driftsutgifter	54.750	45.750 (-9.000)	52.750 (-2.000)
610		Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610)	126.320	129.320 (+3.000)	122.320 (-4.000)
	70	Tilskudd til avholdsorganisasjoner m.m	41.940	44.940 (+3.000)	41.940 (0)
	74	Tilskudd til alkoholfrie overnattingssteder m.m.	4.000	4.000 (0)	0 (-4.000)
614		Tiltak for rusmiddelmisbrukere	133.390	130.390 (-3.000)	135.390 (+2.000)
	21	Spesielle driftsutgifter	24.250	21.250 (-3.000)	26.250 (+2.000)
670		Tiltak for eldre	1.347.020	1.342.020 (-5.000)	1.347.020 (0)
	61	Tilskudd til omsorgstjenester	1.326.200	1.321.200 (-5.000)	1.326.200 (0)
673		Tiltak for funksjonshemmede	1.347.540	1.348.540 (+1.000)	1.348.540 (+1.000)
	72	Tiltak for døve og døvblinde	9.260	10.260 (+1.000)	10.260 (+1.000)
674		Handlingsplan for funksjonshemmede	97.780	102.780 (+5.000)	102.780 (+5.000)
	60	Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede	15.000	20.000 (+5.000)	20.000 (+5.000)
675		Tiltak for eldre og funksjonshemmede	78.400	78.400 (0)	72.400 (-6.000)
	71	Tilskudd til frivillighetssentraler	46.300	46.300 (0)	40.300 (-6.000)
705		Kursvirksomhet og stipendier	112.500	105.500 (-7.000)	112.500 (0)
	61	Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m	80.600	73.600 (-7.000)	80.600 (0)
713		Statens ernæringsråd (jf. kap. 3713)	18.100	18.100 (0)	12.100 (-6.000)
	1	Driftsutgifter	18.100	18.100 (0)	12.100 (-6.000)
714		Statens tobakkskaderåd (jf. kap. 3714)	30.850	30.850 (0)	24.850 (-6.000)
	1	Driftsutgifter	30.850	30.850 (0)	24.850 (-6.000)
716		Kreftregisteret (jf. kap. 3716)	22.595	25.595 (+3.000)	22.595 (0)
	1	Driftsutgifter	22.175	25.175 (+3.000)	22.175 (0)
717		Til gjennomføring av lov om svangerskapsavbrudd	29.600	29.600 (0)	27.600 (-2.000)
	70	Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap m.v	18.540	18.540 (0)	16.540 (-2.000)
719		Andre forebyggende tiltak	97.990	117.990 (+20.000)	117.990 (+20.000)
	61	Mammografiscreening	22.240	42.240 (+20.000)	42.240 (+20.000)
730		Fylkeskommunenes helsetjeneste	12.146.090	13.118.090 (+972.000)	13.118.090 (+972.000)
	60	Innsatsstyrt finansiering av sykehus	7.407.690	8.324.690 (+917.000)	8.324.690 (+917.000)
	62	Tilskudd til regionsykehus	1.387.700	1.402.700 (+15.000)	1.402.700 (+15.000)
	64	Tilskudd til utstyr på sykehus	125.000	165.000 (+40.000)	165.000 (+40.000)
734		Det norske Radiumhospital (jf. kap. 3734)	664.600	669.600 (+5.000)	669.600 (+5.000)
	1	Driftsutgifter	621.400	626.400 (+5.000)	626.400 (+5.000)
735		Statens senter for epilepsi (jf. kap. 3735)	110.810	112.810 (+2.000)	110.810 (0)
	1	Driftsutgifter	110.060	112.060 (+2.000)	110.060 (0)
737		Barnesykehus (jf. kap. 3737)	49.220	50.220 (+1.000)	49.220 (0)
	1	Driftsutgifter	48.820	49.820 (+1.000)	48.820 (0)
739		Andre utgifter (jf. kap. 3739)	405.650	403.650 (-2.000)	400.650 (-5.000)
	21	Forsøk og utvikling i sykehussektoren	78.900	73.900 (-5.000)	73.900 (-5.000)
	70	Behandlingsreiser til utlandet	56.050	59.050 (+3.000)	56.050 (0)
743		Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern	1.206.800	1.239.800 (+33.000)	1.251.800 (+45.000)
	62	Tilskudd til psykiatri i kommuner	430.000	450.000 (+20.000)	450.000 (+20.000)
	65	Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom	100.000	120.000 (+20.000)	120.000 (+20.000)
	70	Tilskudd til forskning, videre- og etterutdanning	77.400	70.400 (-7.000)	77.400 (0)
	73	Tilskudd til rådet for psykisk helse (ny)	0	0 (0)	5.000 (+5.000)
		Sum utgifter	22.325.110	23.342.110 (+1.017.000)	23.342.110 (+1.017.000)

Inntekter:

Kap.	P.	Formål	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)	FrP, KrF, H og Sp	Ap

Sum inntekter

2.452.874

2.452.874 (0)

2.452.874 (0)

Sum netto ramme:

		Sum netto	19.872.236	20.889.236 (+1.017.000)	20.889.236 (+1.017.000)
		Vedtatt ramme, jf B.innst.S.nr.I (1997-1998)		20.889.236	20.889.236

Ramme 17

Sammenligning av kapitler og poster der det foreligger endringsforslag. Alle tall i hele tusen

Utgifter:

Kap.	P.	Formål	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)	FrP, KrF, H og Sp	Ap

2600		Trygdeetaten	2.864.850	2.859.850 (-5.000)	2.864.850 (0)
	1	Driftsutgifter	2.791.800	2.786.800 (-5.000)	2.791.800 (0)
2650		Sykepenger	16.167.000	16.352.000 (+185.000)	16.352.000 (+185.000)
	70	Sykepenger for arbeidstakere m.v	13.570.000	13.755.000 (+185.000)	13.755.000 (+185.000)
2711		Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v	2.133.000	2.147.000 (+14.000)	2.147.000 (+14.000)
	74	Tilskudd til spesielle helseinstitusjoner	271.000	273.000 (+2.000)	273.000 (+2.000)
	75	Opptreningsinstitusjoner	394.000	406.000 (+12.000)	406.000 (+12.000)
2751		Medisiner m.v.	6.355.300	6.310.300 (-45.000)	6.305.300 (-50.000)
	70	Legemidler	4.950.000	4.905.000 (-45.000)	4.900.000 (-50.000)
2752		Refusjon av egenbetaling	619.000	655.000 (+36.000)	655.000 (+36.000)
	70	Refusjon av egenbetaling	619.000	655.000 (+36.000)	655.000 (+36.000)
		Sum utgifter	126.887.100	127.072.100 (+185.000)	127.072.100 (+185.000)

Inntekter:

Kap.	P.	Formål	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)	FrP, KrF, H og Sp	Ap

Sum inntekter

2.268.000

2.268.000 (0)

2.268.000 (0)

Sum netto ramme:

		Sum netto	124.619.100	124.804.100 (+185.000)	124.804.100 (+185.000)
		Vedtatt ramme, jf B.innst.S.nr.I (1997-1998)		124.804.100	124.804.100

VI. Forslag fra mindretall

Forslag under rammeområde 16

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen vurdere distriktssykehusenes situasjon nøye før fritt sykehusvalg eventuelt innføres.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 2

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Utgifter:

Kap.	Post	Formål		Kroner	Kroner

600		Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 3600)
	1	Driftsutgifter		143.000.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		5.300.000
603		Forskning, utredning og IT m.v
	21	Spesielle driftsutgifter		52.750.000
604		Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v.
	1	Driftsutgifter		18.370.000
610		Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610)
	1	Driftsutgifter		60.140.000
	60	Tilskudd til forebyggende tiltak		14.700.000
	70	Tilskudd til avholdsorganisasjoner m.m.		41.940.000
	71	Tilskudd til forskning		1.600.000
	72	Tilskudd til Norsk senter for rusfri miljøutvikling		3.940.000
612		Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (jf. kap. 3612)
	1	Driftsutgifter		8.215.000
614		Tiltak for rusmiddelmisbrukere
	21	Spesielle driftsutgifter		26.250.000
	63	Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres		78.480.000
	70	Tilskudd		30.660.000
616		Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 3616)
	1	Driftsutgifter		22.670.000
651		Forsøksvirksomhet, opplysningsvirksomhet m.v i sosialsektoren
	21	Spesielle driftsutgifter		15.850.000
660		Krigspensjon
	70	Tilskudd, militære, overslagsbevilgning		293.000.000
	71	Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning		707.000.000
670		Tiltak for eldre
	61	Tilskudd til omsorgstjenester		1.326.200.000
	62	Styrking av geriatri, kan overføres		10.000.000
	70	Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner		4.320.000
	71	Tilskudd til Senter for senior planlegging		1.380.000
	72	Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov		5.120.000
673		Tiltak for funksjonshemmede
	1	Driftsutgifter		2.230.000
	61	Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming		1.178.550.000
	62	Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede		45.000.000
	64	Regionsentra for døvblindfødte		20.500.000
	65	Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom, kan overføres		14.000.000
	72	Tiltak for døve og døvblinde		10.260.000
	75	Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner		78.000.000
674		Handlingsplan for funksjonshemmede
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		82.780.000
	60	Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede		20.000.000
675		Tiltak for eldre og funksjonshemmede
	21	Spesielle driftsutgifter		20.935.000
	70	Tilskudd til spesielle formål		11.165.000
	71	Tilskudd til frivillighetssentraler		40.300.000
700		Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3700)
	1	Driftsutgifter		196.680.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		460.000
701		Forsøks- og utviklingsvirksomhet
	21	Spesielle driftsutgifter		73.550.000
702		Nemnd for bioteknologi
	1	Driftsutgifter		4.730.000
703		Helsetjenesten for innsatte i fengsel
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 60		5.050.000
	60	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan nyttes under post 01		59.000.000
704		Giftinformasjonssentralen
	1	Driftsutgifter		7.250.000
705		Kursvirksomhet og stipendier
	60	Rekruttering m.m av helsepersonell		12.600.000
	61	Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m		80.600.000
	71	Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m		19.300.000
710		Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710)
	1	Driftsutgifter		185.580.000
	21	Formidlingsvirksomhet		92.400.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		4.720.000
711		Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711)
	1	Driftsutgifter		51.330.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		2.140.000
Kap.	Post	Formål		Kroner	Kroner
712		Statens helseundersøkelser (jf. kap. 3712)
	1	Driftsutgifter		38.605.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		1.090.000
713		Statens ernæringsråd (jf. kap. 3713)
	1	Driftsutgifter		12.100.000
714		Statens tobakkskaderåd (jf. kap. 3714)
	1	Driftsutgifter		24.850.000
715		Statens strålevern (jf. kap. 3715)
	1	Driftsutgifter		35.500.000
716		Kreftregisteret (jf. kap. 3716)
	1	Driftsutgifter		22.175.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		420.000
717		Til gjennomføring av lov om svangerskapsavbrudd
	1	Driftsutgifter		220.000
	70	Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap m.v		16.540.000
	71	Stiftelsen AAN - Alternativ til abort i Norge		10.840.000
719		Andre forebyggende tiltak
	21	Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren, kan overføres		51.900.000
	61	Mammografiscreening		42.240.000
	66	Handlingsplan mot selvmord, kan overføres		7.700.000
	70	Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien m.v, kan overføres		16.150.000
720		Rehabilitering
	62	Rehabilitering		127.000.000
730		Fylkeskommunenes helsetjeneste
	60	Innsatsstyrt finansiering av sykehus		8.324.690.000
	61	Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v		2.875.000.000
	62	Tilskudd til regionsykehus		1.402.700.000
	63	Refusjon godkjente kapitalutgifter		284.000.000
	64	Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres		165.000.000
	66	Helseregionale og andre samarbeidstiltak, kan overføres		48.700.000
	67	Andre tilskudd		18.000.000
731		Rikshospitalet (jf. kap. 3731)
	1	Driftsutgifter		1.819.675.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		58.400.000
734		Det norske Radiumhospital (jf. kap. 3734)
	1	Driftsutgifter		626.400.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		38.000.000
	89	Renter		5.200.000
735		Statens senter for epilepsi (jf. kap. 3735)
	1	Driftsutgifter		110.060.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		750.000
737		Barnesykehus (jf. kap. 3737)
	1	Driftsutgifter		48.820.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		400.000
738		Helsetjenesten på Svalbard (jf. kap. 3738)
	1	Driftsutgifter		10.780.000
739		Andre utgifter (jf. kap. 3739)
	21	Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 65		73.900.000
	60	Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten		59.000.000
	63	Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud m.v		32.000.000
	64	Nytt regionsykehus i Trondheim, kan overføres		53.700.000
	65	Kreftbehandling m.m., kan nyttes under post 21		91.000.000
	70	Behandlingsreiser til utlandet		56.050.000
	71	Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl		3.200.000
	72	Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning		23.600.000
	74	Reiseutgifter, turnuskandidater		8.200.000
740		Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (jf. kap. 3740)
	1	Driftsutgifter		91.950.000
742		Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter
	1	Driftsutgifter		14.350.000
	60	Tilskudd		1.300.000
743		Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern
	21	Spesielle driftsutgifter		17.300.000
	60	Utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres, kan nyttes under post 70		52.600.000
	61	Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overføres		11.500.000
	62	Tilskudd til psykiatri i kommuner		450.000.000
	63	Tilskudd til styrking av psykisk helsevern i fylkene		420.000.000
	64	Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne		98.000.000
	65	Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom		120.000.000
	70	Tilskudd til forskning, videre- og etterutdanning, kan overføres, kan nyttes under post 60		77.400.000
	73	Tilskudd til rådet for psykisk helse (ny)		5.000.000
750		Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 3750 og 5578)
	1	Driftsutgifter		58.500.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		1.400.000
751		Apotekvesenet (jf. kap. 3751 og 5577)
	70	Tilskudd til apotek		16.050.000
	71	Stipendier		450.000
	72	Tilskudd til fraktrefusjon av legemidler		48.000.000
	73	Tilskudd til Institutt for farmakoterapi		3.380.000
	74	Tilskudd til regionale legemiddelsentra		8.280.000
797		Helse- og sosial beredskap
	1	Driftsutgifter		12.100.000
2480		Rikshospitalets apotek (jf. kap. 5491 og 5603)
	24	Driftsresultat:

		1 Driftsinntekter	-97.000.000
		2 Driftsutgifter	96.900.000
		3 Renter	70.000
		4 Avskrivninger	30.000	0
2481		Radiumhospitalets apotek (jf. kap. 5491 og 5603)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-51.200.000
		2 Driftsutgifter	50.783.000
		3 Avskrivninger	117.000
		4 Renter	300.000	0
		Totale utgifter			23.342.110.000

Inntekter:

Kap.	Post	Formål		Kroner	Kroner

3600		Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 600)
	2	Salg av publikasjoner m.v.		4.000
3610		Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 610)
	2	Salgs- og leieinntekter		510.000
	4	Gebyrinntekter		16.300.000
3612		Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (jf. kap. 612)
	2	Oppdragsinntekter		300.000
3613		Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder (jf. kap. 613)
	50	Refusjon fra fondet		16.840.000
3616		Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 616)
	2	Salg- og leieinntekter		1.080.000
	60	Refusjon fra fylkeskommuner		14.810.000
3661		Sykepenger
	55	Refusjon fra folketrygden		670.000.000
3700		Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 700)
	4	Diverse inntekter		1.400.000
	70	Refusjon av kontrollutgifter		730.000
3710		Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 710)
	2	Salgs- og leieinntekter		62.280.000
3711		Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711)
	3	Diverse lønnsinntekter		690.000
3712		Statens helseundersøkelser (jf. kap. 712)
	2	Salgs- og leieinntekter		3.190.000
3713		Statens ernæringsråd (jf. kap. 713)
	2	Salgs- og leieinntekter		60.000
3714		Statens tobakkskaderåd (jf. kap. 714)
	2	Salgs- og leieinntekter		40.000
3715		Statens strålevern (jf. kap. 715)
	2	Salgs- og leieinntekter		600.000
3716		Kreftregisteret (jf. kap. 716)
	3	Oppdragsinntekter		1.070.000
3731		Rikshospitalet (jf. kap. 731)
	2	Salgs- og leieinntekter		108.000.000
	3	Diverse inntekter		45.300.000
	4	DRG - refusjon		394.570.000
	60	Refusjon fra fylkeskommuner		393.950.000
3734		Det norske Radiumhospital (jf. kap. 734)
	2	Salgs- og leieinntekter		71.000.000
	4	DRG-refusjon		115.120.000
	60	Refusjon fra fylkeskommuner		228.560.000
3735		Statens senter for epilepsi (jf. kap. 735)
	2	Salgs- og leieinntekter		5.270.000
	60	Refusjon fra fylkeskommuner		69.230.000
3737		Barnesykehus (jf. kap. 737)
	2	Salgs- og leieinntekter		1.240.000
	60	Refusjon fra fylkeskommuner		4.680.000
3738		Helsetjenesten på Svalbard (jf. kap. 738)
	2	Salgs- og leieinntekter		1.310.000
3739		Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739)
	2	Egenandeler		6.430.000
	3	Diverse inntekter		3.410.000
3740		Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (jf. kap. 740)
	2	Salgs- og leieinntekter		3.765.000
	60	Refusjon fra fylkeskommuner		47.635.000
3750		Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 750)
	2	Gebyrinntekter		150.000
3751		Apotekvesenet (jf. kap. 751)
	3	Tilbakebetaling av lån		200.000
5527		Vinmonopolavgiften m.m.
	72	Avgift på salgs- og skjenkerettigheter		300.000
	73	Vinmonopolavgiften		21.700.000
5577		Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 1507 og 751)
	70	Avgift		82.500.000
5578		Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)
	70	Registreringsavgift		36.320.000
	71	Kontrollavgift		22.330.000
		Totale inntekter			2.452.874.000

II. Bestillingsfullmakt

       Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 1998 kan:

1.	foreta bestillinger for inntil 4 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 710 Statens institutt for folkehelse, post 01 Driftsutgifter.

2.	foreta bestillinger for inntil 45 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 710 Statens institutt for folkehelse, post 21 Formidlingsvirksomhet.

III. Tilsagnsfullmakt

       Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 1998 kan gi tilsagn om tilskudd til utredningsprosjekter for inntil kr 300.000 utover gitt bevilgning under kap. 603 Utredningsvirksomhet, veiledning og forsøksvirksomhet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

IV. Betinget tilsagn om tilskudd

       Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 1998 kan gi betinget tilsagn om tilskudd:

1.	for utgiftene ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern, for pasienter som ikke har hjemstedskommune i Norge. Tilskuddet er begrenset oppad til 3 pasienter og 1 mill. kroner utover bevilgningen under kap. 670, post 61 Tilskudd til omsorgstjenester.

2.	for utgifter ved Hjemmet for døve, Andebu. Tilskuddet er begrenset oppad til 5 mill. kroner under kap. 673, post 64 Regionsentra for døvblindfødte.

3.	overfor Troms fylkeskommune for utgifter ved regionsenter for døvblindfødte. Tilskuddet er begrenset oppad til 2 mill. kroner under kap. 673, post 64 Regionsentra for døvblindfødte.

V. Garantifullmakt

       Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 1998 kan gi nye garantier for lån til opprettelse av apotek med 50 mill. kroner, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 400 mill. kroner.

VI. Merinntektsfullmakt

       Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 1998 kan overskride bevilgningen under:

1.	kap. 612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3612, post 02 Oppdragsinntekter

2.	kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3700, postene 02 Oppdragsinntekter, 03 Refusjon fra NORAD, 04 Diverse inntekter og 70 Refusjon av kontrollutgifter

3.	kap. 710 Statens institutt for folkehelse, postene 01 Driftsutgifter og 21 Formidlingsvirksomhet mot tilsvarende merinntekt under kap. 3710, post 02 Salgs- og leieinntekter

4.	kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3711, post 03 Diverse lønnsinntekter

5.	kap. 712 Statens helseundersøkelser, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3712, post 02 Salgs- og leieinntekter

6.	kap. 715 Statens strålevern, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3715, postene 02 Salgs- og leieinntekter og 03 Diverse lønnsinntekt

7.	kap. 716 Kreftregisteret, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3716, post 03 Oppdragsinntekter

8.	kap. 731 Rikshospitalet, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3731, postene 02 Salgs- og leieinntekter, 03 Diverse inntekter, 04 DRG-refusjon, 60 Refusjon fra fylkeskommuner og 62 Inntekter fra UDI

9.	kap. 734 Det norske Radiumhospital, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3734, postene 02 Salgs- og leieinntekter, 04 DRG-refusjon og 60 Refusjon fra fylkeskommuner

10.	kap. 740 Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3740, postene 02 og 03.

VII. Andre fullmakter

       Stortinget samtykker i at:

1.	statens andel i 1998 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 30 % av resultatet i 1997, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

2.	det av avgiftspliktig omsetning ved apotekene i 1998 skal svares avgift etter disse satsene:

Av de første kr 15.000.000: ingen avgift Av de neste kr 8.000.000: 2,5 % Av de neste kr 10.000.000: 3,5 % Av resten: 4,0 %

       Det gis bunnfradag på 6 mill. kroner for hvert filialapotek i avgiftsgrunnlaget.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan sykehusenes lokaler og utstyr kan utnyttes på en bedre måte enn i dag ved å redegjøre for hvordan det kan utarbeides standardreglement og -avtaler for at offentlig ansatt helsepersonell kan utnytte sin arbeidskapasitet og sykehusenes utstyr og lokaler til virksomhet utenfor ordinær arbeidstid.

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen utvide kriteriene for 3-måneders garantien ved å endre de vedtatte forskrifter for ventetidsgarantien i tråd med Stortingets intensjon ved behandlingen av St.meld. nr. 44 (1996-1997).

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringen opprettholde den statlige drift av Hokksund barnesykehus frem til 31. desember 1999 og medvirke til at sykehuset deretter legges under Buskerud sentralsykehus slik foreldregruppen har foreslått. For at Buskerud fylkeskommune skal kunne overta sykehuset, må tilbudet gjøres bedre kjent, og de aktuelle kommuner og staten være villig til å å bidra til driften.

Forslag 6

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at pasienter som hører til Sentralsjukehuset i Ålesund, fortsatt kan behandles der som en del av dugnadsprosjektet, så fremt det er ledig kapasitet ved Sentralsjukehuset.

Forslag 7

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir utviklet et felles begreps- og metodeapparat mellom myndigheter og industri ved bruken av legemiddeløkonomiske analyser.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 8

       Stortinget ber Regjeringen oppfordre kommunene til å konkurranseutsette omsorgs- og pleietjenester slik at eldre og funksjonshemmede får større innflytelse over hvem som skal yte dem tjenester, og hvordan tilbudet skal innrettes.

Forslag 9

       Stortinget ber Regjeringen iverksette en utredning med sikte på å innføre bruk av Resource Utilization Groups (RUG) i eldreomsorgen.

Forslag 10

       Stortinget ber Regjeringen medvirke til at det åpnes for privat utleie av helsepersonell så snart som mulig.

Forslag 11

       Stortinget ber Regjeringen nedlegge Legefordelingsutvalget (ULS) fra 1. april 1998. Fra samme tidspunkt skal ethvert sykehus stå fritt til å ansette de legespesialister det har behov for.

Forslag 12

       Stortinget ber Regjeringen utbetale DRG-refusjonene ved pasientbehandling direkte til de somatiske sykehus basert på innsendt aktivitetsdata.

Forslag 13

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at sykehusenes lokaler og utstyr kan utnyttes på en bedre måte enn i dag ved å fremme forslag til oppmyking av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser slik at behovet for nye legestillinger i sentrale strøk kan minskes og dermed lette tilgangen på leger til utkantstrøk.

Forslag 14

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gjennomføre anbudskonkurranse for poliklinisk virksomhet ved norske sykehus slik at det åpnes for at private kan utføre slike tjenester. Sykehusets reelle kostnader skal medtas ved egen deltagelse i anbudskonkurransen.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 15

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at gjenlevende medlemmer av Alta bataljon som deltok under kampene ved Narvik-fronten i 1940, innvilges krigspensjon.

Forslag under rammeområde 17

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 16

       Stortinget ber Regjeringen konsekvensutrede en overføring av ansvaret for reiseoppgjør for fylkeskommunale helsetiltak fra Rikstrygdeverket til de ulike fylkeskommuner og legge saken fram for Stortinget.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 17

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Utgifter:

Kap.	Post	Formål		Kroner	Kroner

2600		Trygdeetaten
	1	Driftsutgifter		2.791.800.000
	21	Spesielle driftsutgifter		39.550.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		33.500.000
2601		Hjelpemiddelsentraler m.m.
	1	Driftsutgifter		376.750.000
	21	Prosjekt: Senter for tekniske hjelpemidler og tilrettelegging av miljø for funksjonshemmede		8.700.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		7.100.000
2603		Trygderetten
	1	Driftsutgifter		34.650.000
2604		Refusjon for administrasjonsutgifter
	70	Tilskudd til Nasjonalhjelpens kuratorvirksomhet m.v		9.550.000
2650		Sykepenger
	70	Sykepenger for arbeidstakere m.v, overslagsbevilgning		13.755.000.000
	71	Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning		1.185.000.000
	72	Sykepenger for statsansatte, overslagsbevilgning		612.000.000
	75	Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning		800.000.000
2660		Uførhet
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning		9.596.000.000
	71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning		13.238.000.000
	72	Særtillegg, overslagsbevilgning		774.000.000
	74	Grunnstønad, overslagsbevilgning		1.156.000.000
	75	Hjelpestønad, overslagsbevilgning		1.237.000.000
	76	Engangsstønad, overslagsbevilgning		86.000.000
2662		Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning
	70	Pensjoner, overslagsbevilgning		86.000.000
2663		Medisinsk rehabilitering m.v.
	70	Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning		2.700.000.000
	71	Rehabiliteringspenger i påvente av attføring, overslagsbevilgning		5.000.000
	72	Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning		455.000.000
	73	Attføringshjelp		52.000.000
	75	Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler		1.852.000.000
	76	Bedring av funksjonsevnen, andre formål		33.000.000
	77	Attføringshjelp, lån til bil, bilutstyr m.v.		128.000.000
	78	Bil m.m til bedring av funksjonsevnen		437.000.000
2670		Alderdom
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning		23.710.000.000
	71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning		26.940.000.000
	72	Ventetillegg, overslagsbevilgning		242.000.000
	73	Særtillegg, overslagsbevilgning		3.920.000.000
2680		Ytelser til gjenlevende ektefelle
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning		845.000.000
	71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning		919.000.000
	72	Særtillegg, overslagsbevilgning		35.500.000
	74	Utdanningsstønad		1.500.000
	75	Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning		10.000.000
	76	Nedkomststønad, overslagsbevilgning		200.000
2681		Ytelser til tidligere familiepleiere
	70	Pensjon og overgangsstønad, overslagsbevilgning		13.000.000
	71	Særtillegg, overslagsbevilgning		8.500.000
	73	Utdanningsstønad		100.000
2682		Barnepensjoner
	70	Pensjoner, overslagsbevilgning		227.000.000
2683		Stønad til enslig mor eller far
	70	Overgangsstønad, overslagsbevilgning		2.844.000.000
	72	Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning		677.000.000
	73	Utdanningsstønad		86.000.000
	74	Nedkomststønad, overslagsbevilgning		3.000.000
	75	Stønad til flytting for å komme i arbeid		2.000.000
2685		Forskuttering av underholdsbidrag
	70	Forskudd, overslagsbevilgning		1.515.000.000
2686		Gravferdsstønad
	70	Gravferdsstønad, overslagsbevilgning		247.000.000
2691		Diverse overføringer m.v.
	72	Andre utgifter		46.000.000
	73	Refundert avgift m.v.		4.000.000
2711		Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v
	70	Refusjon spesialisthjelp		690.000.000
	71	Refusjon psykologhjelp		122.000.000
	72	Refusjon tannlegehjelp		250.000.000
	73	Sykestønadsutgifter i utlandet		46.000.000
	74	Tilskudd til spesielle helseinstitusjoner		273.000.000
	75	Opptreningsinstitusjoner		406.000.000
	76	Private laboratorier og røntgeninstitutt		330.000.000
	77	Pasienter fra gjensidighetsland m.v		30.000.000
2750		Syketransport m.v.
	71	Skyssvederlag for leger m.v.		331.000.000
	72	Luftambulansetransport		215.000.000
	73	Kiropraktorbehandling		12.700.000
	75	Logopedisk behandling		13.100.000
	77	Syketransport		983.000.000
	78	Oppholdsutgifter		32.000.000
2751		Medisiner m.v.
	70	Legemidler		4.900.000.000
	71	Høreapparater		238.900.000
	72	Sykepleieartikler		794.400.000
	73	Ortopediske hjelpemidler, m.v.		372.000.000
2752		Refusjon av egenbetaling
	70	Refusjon av egenbetaling		655.000.000
2755		Helsetjeneste i kommunene
	61	Tilskudd til fastlønnsordning allmennleger, kan nyttes under post 70		196.000.000
	62	Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71		123.000.000
	70	Refusjon allmennlegehjelp, kan nyttes under post 61		1.382.000.000
	71	Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62		590.000.000
2790		Andre helsetiltak
	70	Bidrag, lokalt		269.600.000
	71	Bidrag til tannbehandling m.v.		33.000.000
		Totale utgifter			127.072.100.000

Inntekter:

Kap.	Post	Formål		Kroner	Kroner

5701		Diverse inntekter
	1	Administrasjonsvederlag		5.000.000
	2	Diverse inntekter		245.000.000
	3	Hjelpemiddelsentraler m.m.		8.000.000
	70	Refusjon ved trafikkskade		427.000.000
	71	Refusjon ved yrkesskade		320.000.000
	73	Refusjon fra bidragspliktige		1.015.000.000
	74	Refusjon medisinsk behandling		2.000.000
	75	Refusjon overskytende bidrag		202.000.000
	80	Renter		44.000.000
		Totale inntekter			2.268.000.000

II. Merinntektsfullmakt

       Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 1998 kan:

1.	overskride bevilgningen under kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 5701 Diverse inntekter post 05 Oppdragsinntekter

2.	overskride bevilgningen under kap. 2601 Hjelpemiddelsentraler mm., post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 5701 Diverse inntekter post 04 Tolketjeneste.

III. Andre fullmakter

       Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet, med bakgrunn i økning av egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi, reduserer trygderefusjonene for leger, psykologer og fysioterapeuter tilsvarende med virkning fra 15. januar 1998.

IV. Folketrygdytelser

       Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 1998 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre:¹

		Kroner

1a.	Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6-3 (laveste sats)	5.892
1b.	Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til	8.976
1c.	eller til	11.796
1d	eller til	17.376
1e.	eller til	23.556
1f.	eller til (ny sats)	29.448
2a-1.	Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset23	9.804
2a-2.	Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre under 18 år som må ha tilsyn og pleie3	10.536
2b.	Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre som under 18 år må ha særskilt tilsyn og pleie4	21.072
2c.	eller til	42.132
2d.	eller til	63.204
3a.	Gravferdsstønad etter lovens § 7-2 (ordinær sats)	4.000
3b.	Behovsprøvet gravferdstillegg (utover ordinær sats) inntil5	8.000
4	Stønad til barnetilsyn etter lovens § 15-11 og § 17-9 27.600 (ordinære satser)
	for første barn	27.600
	for hvert av de øvrige barna6
	for to barn	36.000
	for tre og flere barn	40.800
5	Nedkomststønad etter lovens § 15-10 og § 17-97	11.616

1	Henvisningene er til folketrygdloven av 1. mai 1997. Satsene under pkt.1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.

2	Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.

3	Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.

4	Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12-18.

5	Gjelder fra 1. september 1997.

6	Til og med 1997. Fra 1. januar 1998 dekkes 70 % av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet.

7	Nedkomststønad avvikles fra 1. januar 1998. Krav om nedkomststønad framsatt, men ikke avgjort før 1. januar 1998 utgiftsføres i 1998.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 18

       Stortinget ber Regjeringen ved neste års statsbudsjett å utvide refusjonsordningen ved opptreningsinstitusjonene til å gjelde pasienter med alvorlige hjertelidelser og hjerteopererte.

Forslag 19

       Stortinget ber Regjeringen om at de innsparinger som er beregnet ved reduksjon av takster, i stedet tas ut i reduksjon av driftstilskudd med et tilsvarende samlet beløp, og fremme en proposisjon for Stortinget om dette.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 20

       Stortinget ber Regjeringen iverksette stortingsvedtak av 20. november 1996 om å gjøre forsøksordningen med overføringen av sykepengekapitlet i folketrygden til å finansiere prosjekter ved somatiske sykehus til en permanent og landsomfattende ordning.

Forslag 21

       Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 1998 å vurdere endringer i sykelønnsordningen ved å innføre karensdager og deretter redusert utbetaling.

Forslag 22

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle pasienter som i fremtiden søker konsultasjon og behandling hos avtaleløse leger, legespesialister, psykologer og fysioterapeuter får sin rettmessige refusjon fra folketrygden.

Forslag 23

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at pasienter som går til behandling hos leger eller annet godkjent helsepersonell som ikke har refusjonsrett, skal ha rett til å føre egenandelen de betaler på egenandelskortet, slik at egenandeler betalt hos helsepersonell uten driftsavtale, også skal dekkes av taket i egenbetalingsordningen.

VII. Komiteens tilråding

Komiteen viser til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

A. Rammeområde 16

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Utgifter:

Kap.	Post	Formål		Kroner	Kroner

600		Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 3600)
	1	Driftsutgifter		143.000.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		5.300.000
603		Forskning, utredning og IT m.v.
	21	Spesielle driftsutgifter		45.750.000
604		Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v.
	1	Driftsutgifter		18.370.000
610		Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610)
	1	Driftsutgifter		60.140.000
	60	Tilskudd til forebyggende tiltak		14.700.000
	70	Tilskudd til avholdsorganisasjoner m.m.		44.940.000
	71	Tilskudd til forskning		1.600.000
	72	Tilskudd til Norsk senter for rusfri miljøutvikling		3.940.000
	74	Tilskudd til alkoholfrie overnattingssteder m.m.		4.000.000
612		Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (jf. kap. 3612)
	1	Driftsutgifter		8.215.000
614		Tiltak for rusmiddelmisbrukere
	21	Spesielle driftsutgifter		21.250.000
	63	Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres		78.480.000
	70	Tilskudd		30.660.000
616		Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 3616)
	1	Driftsutgifter		22.670.000
651		Forsøksvirksomhet, opplysningsvirksomhet m.v i sosialsektoren
	21	Spesielle driftsutgifter		15.850.000
660		Krigspensjon
	70	Tilskudd, militære, overslagsbevilgning		293.000.000
	71	Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning		707.000.000
670		Tiltak for eldre
	61	Tilskudd til omsorgstjenester		1.321.200.000
	62	Styrking av geriatri, kan overføres		10.000.000
	70	Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner		4.320.000
	71	Tilskudd til Senter for senior planlegging		1.380.000
	72	Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov		5.120.000
673		Tiltak for funksjonshemmede
	1	Driftsutgifter		2.230.000
	61	Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming		1.178.550.000
	62	Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede		45.000.000
	64	Regionsentra for døvblindfødte		20.500.000
	65	Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom, kan overføres		14.000.000
	72	Tiltak for døve og døvblinde		10.260.000
	75	Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner		78.000.000
674		Handlingsplan for funksjonshemmede
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		82.780.000
	60	Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede		20.000.000
675		Tiltak for eldre og funksjonshemmede
	21	Spesielle driftsutgifter		20.935.000
	70	Tilskudd til spesielle formål		11.165.000
	71	Tilskudd til frivillighetssentraler		46.300.000
700		Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3700)
	1	Driftsutgifter		196.680.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		460.000
701		Forsøks- og utviklingsvirksomhet
	21	Spesielle driftsutgifter		73.550.000
702		Nemnd for bioteknologi
	1	Driftsutgifter		4.730.000
703		Helsetjenesten for innsatte i fengsel
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 60		5.050.000
	60	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan nyttes under post 01		59.000.000
704		Giftinformasjonssentralen
	1	Driftsutgifter		7.250.000
705		Kursvirksomhet og stipendier
	60	Rekruttering m.m av helsepersonell		12.600.000
	61	Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m		73.600.000
	71	Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m		19.300.000
710		Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710)
	1	Driftsutgifter		185.580.000
	21	Formidlingsvirksomhet		92.400.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		4.720.000
711		Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711)
	1	Driftsutgifter		51.330.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		2.140.000
712		Statens helseundersøkelser (jf. kap. 3712)
	1	Driftsutgifter		38.605.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		1.090.000
713		Statens ernæringsråd (jf. kap. 3713)
	1	Driftsutgifter		18.100.000
714		Statens tobakkskaderåd (jf. kap. 3714)
	1	Driftsutgifter		30.850.000
715		Statens strålevern (jf. kap. 3715)
	1	Driftsutgifter		35.500.000
716		Kreftregisteret (jf. kap. 3716)
	1	Driftsutgifter		25.175.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		420.000
717		Til gjennomføring av lov om svangerskapsavbrudd
	1	Driftsutgifter		220.000
	70	Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap m.v		18.540.000
	71	Stiftelsen AAN - Alternativ til abort i Norge		10.840.000
719		Andre forebyggende tiltak
	21	Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren, kan overføres		51.900.000
	61	Mammografiscreening		42.240.000
	66	Handlingsplan mot selvmord, kan overføres		7.700.000
	70	Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien m.v, kan overføres		16.150.000
720		Rehabilitering
	62	Rehabilitering		127.000.000
730		Fylkeskommunenes helsetjeneste
	60	Innsatsstyrt finansiering av sykehus		8.324.690.000
	61	Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v		2.875.000.000
	62	Tilskudd til regionsykehus		1.402.700.000
	63	Refusjon godkjente kapitalutgifter		284.000.000
	64	Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres		165.000.000
	66	Helseregionale og andre samarbeidstiltak, kan overføres		48.700.000
	67	Andre tilskudd		18.000.000
731		Rikshospitalet (jf. kap. 3731)
	1	Driftsutgifter		1.819.675.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		58.400.000
734		Det norske Radiumhospital (jf. kap. 3734)
	1	Driftsutgifter		626.400.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		38.000.000
	89	Renter		5.200.000
735		Statens senter for epilepsi (jf. kap. 3735)
	1	Driftsutgifter		112.060.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		750.000
737		Barnesykehus (jf. kap. 3737)
	1	Driftsutgifter		49.820.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		400.000
738		Helsetjenesten på Svalbard (jf. kap. 3738)
	1	Driftsutgifter		10.780.000
739		Andre utgifter (jf. kap. 3739)
	21	Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 65		73.900.000
	60	Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten		59.000.000
	63	Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud m.v		32.000.000
	64	Nytt regionsykehus i Trondheim, kan overføres		53.700.000
	65	Kreftbehandling m.m., kan nyttes under post 21		91.000.000
	70	Behandlingsreiser til utlandet		59.050.000
	71	Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl.		3.200.000
	72	Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning		23.600.000
	74	Reiseutgifter, turnuskandidater		8.200.000
740		Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (jf. kap. 3740)
	1	Driftsutgifter		91.950.000
742		Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter
	1	Driftsutgifter		14.350.000
	60	Tilskudd		1.300.000
743		Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern
	21	Spesielle driftsutgifter		17.300.000
	60	Utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres, kan nyttes under post 70		52.600.000
	61	Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overføres		11.500.000
	62	Tilskudd til psykiatri i kommuner		450.000.000
	63	Tilskudd til styrking av psykisk helsevern i fylkene		420.000.000
	64	Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne		98.000.000
	65	Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom		120.000.000
	70	Tilskudd til forskning, videre- og etterutdanning, kan overføres, kan nyttes under post 60		70.400.000
750		Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 3750 og 5578)
	1	Driftsutgifter		58.500.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		1.400.000
751		Apotekvesenet (jf. kap. 3751 og 5577)
	70	Tilskudd til apotek		16.050.000
	71	Stipendier		450.000
	72	Tilskudd til fraktrefusjon av legemidler		48.000.000
	73	Tilskudd til Institutt for farmakoterapi		3.380.000
	74	Tilskudd til regionale legemiddelsentra		8.280.000
797		Helse- og sosial beredskap
	1	Driftsutgifter		12.100.000
2480		Rikshospitalets apotek (jf. kap. 5491 og 5603)
	24	Driftsresultat:

		1 Driftsinntekter	-97.000.000
		2 Driftsutgifter	96.900.000
		3 Renter	70.000
		4 Avskrivninger	30.000	0

2481		Radiumhospitalets apotek (jf kap 5491 og 5603)
	24	Driftsresultat:

		1 Driftsinntekter	-51.200.000
		2 Driftsutgifter	50.783.000
		3 Avskrivninger	117.000
		4 Renter	300.000	0

Totale utgifter

23.342.110.000

Inntekter:

Kap.	Post	Formål		Kroner	Kroner

3600		Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 600)
	2	Salg av publikasjoner m.v.		4.000
3610		Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 610)
	2	Salgs- og leieinntekter		510.000
	4	Gebyrinntekter		16.300.000
3612		Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (jf. kap. 612)
	2	Oppdragsinntekter		300.000
3613		Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder (jf. kap. 613)
	50	Refusjon fra fondet		16.840.000
3616		Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 616)
	2	Salg- og leieinntekter		1.080.000
	60	Refusjon fra fylkeskommuner		14.810.000
3661		Sykepenger
	55	Refusjon fra folketrygden		670.000.000
3700		Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 700)
	4	Diverse inntekter		1.400.000
	70	Refusjon av kontrollutgifter		730.000
3710		Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 710)
	2	Salgs- og leieinntekter		62.280.000
3711		Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711)
	3	Diverse lønnsinntekter		690.000
3712		Statens helseundersøkelser (jf. kap. 712)
	2	Salgs- og leieinntekter		3.190.000
3713		Statens ernæringsråd (jf. kap. 713)
	2	Salgs- og leieinntekter		60.000
3714		Statens tobakkskaderåd (jf. kap. 714)
	2	Salgs- og leieinntekter		40.000
3715		Statens strålevern (jf. kap. 715)
	2	Salgs- og leieinntekter		600.000
3716		Kreftregisteret (jf. kap. 716)
	3	Oppdragsinntekter		1.070.000
3731		Rikshospitalet (jf. kap. 731)
	2	Salgs- og leieinntekter		108.000.000
	3	Diverse inntekter		45.300.000
	4	DRG - refusjon		394.570.000
	60	Refusjon fra fylkeskommuner		393.950.000
3734		Det norske Radiumhospital (jf. kap. 734)
	2	Salgs- og leieinntekter		71.000.000
	4	DRG-refusjon		115.120.000
	60	Refusjon fra fylkeskommuner		228.560.000
3735		Statens senter for epilepsi (jf. kap. 735)
	2	Salgs- og leieinntekter		5.270.000
	60	Refusjon fra fylkeskommuner		69.230.000
3737		Barnesykehus (jf. kap. 737)
	2	Salgs- og leieinntekter		1.240.000
	60	Refusjon fra fylkeskommuner		4.680.000
3738		Helsetjenesten på Svalbard (jf. kap. 738)
	2	Salgs- og leieinntekter		1.310.000
3739		Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739)
	2	Egenandeler		6.430.000
	3	Diverse inntekter		3.410.000
3740		Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (jf. kap. 740)
	2	Salgs- og leieinntekter		3.765.000
	60	Refusjon fra fylkeskommuner		47.635.000
3750		Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 750)
	2	Gebyrinntekter		150.000
3751		Apotekvesenet (jf. kap. 751)
	3	Tilbakebetaling av lån		200.000
5527		Vinmonopolavgiften m.m.
	72	Avgift på salgs- og skjenkerettigheter		300.000
	73	Vinmonopolavgiften		21.700.000
5577		Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 1507 og 751)
	70	Avgift		82.500.000
5578		Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)
	70	Registreringsavgift		36.320.000
	71	Kontrollavgift		22.330.000
		Totale inntekter			2.452.874.000

II.

Bestillingsfullmakt

       Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 1998 kan:

1.	foreta bestillinger for inntil 4 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 710 Statens institutt for folkehelse, post 01 Driftsutgifter.

2.	foreta bestillinger for inntil 45 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 710 Statens institutt for folkehelse, post 21 Formidlingsvirksomhet.

III.

Tilsagnsfullmakt

       Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 1998 kan gi tilsagn om tilskudd til utredningsprosjekter for inntil kr 300.000 utover gitt bevilgning under kap. 603 Utredningsvirksomhet, veiledning og forsøksvirksomhet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

IV.

Betinget tilsagn om tilskudd

       Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 1998 kan gi betinget tilsagn om tilskudd:

1.	for utgiftene ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern, for pasienter som ikke har hjemstedskommune i Norge. Tilskuddet er begrenset oppad til 3 pasienter og 1 mill. kroner utover bevilgningen under kap. 670, post 61 Tilskudd til omsorgstjenester.

2.	for utgifter ved Hjemmet for døve, Andebu. Tilskuddet er begrenset oppad til 5 mill. kroner under kap. 673, post 64 Regionsentra for døvblindfødte.

3.	overfor Troms fylkeskommune for utgifter ved regionsenter for døvblindfødte. Tilskuddet er begrenset oppad til 2 mill. kroner under kap. 673, post 64 Regionsentra for døvblindfødte.

V.

Garantifullmakt

       Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 1998 kan gi nye garantier for lån til opprettelse av apotek med 50 mill. kroner, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 400 mill. kroner.

VI.

Merinntektsfullmakt

       Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 1998 kan overskride bevilgningen under:

1.	kap. 612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3612, post 02 Oppdragsinntekter

2.	kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3700, postene 02 Oppdragsinntekter, 03 Refusjon fra NORAD, 04 Diverse inntekter og 70 Refusjon av kontrollutgifter

3.	kap. 710 Statens institutt for folkehelse, postene 01 Driftsutgifter og 21 Formidlingsvirksomhet mot tilsvarende merinntekt under kap. 3710, post 02 Salgs- og leieinntekter

4.	kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3711, post 03 Diverse lønnsinntekter

5.	kap. 712 Statens helseundersøkelser, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3712, post 02 Salgs- og leieinntekter

6.	kap. 715 Statens strålevern, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3715, postene 02 Salgs- og leieinntekter og 03 Diverse lønnsinntekt

7.	kap. 716 Kreftregisteret, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3716, post 03 Oppdragsinntekter

8.	kap. 731 Rikshospitalet, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3731, postene 02 Salgs- og leieinntekter, 03 Diverse inntekter, 04 DRG-refusjon, 60 Refusjon fra fylkeskommuner og 62 Inntekter fra UDI

9.	kap. 734 Det norske Radiumhospital, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3734, postene 02 Salgs- og leieinntekter, 04 DRG-refusjon og 60 Refusjon fra fylkeskommuner

10.	kap. 740 Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3740, postene 02 og 03.

VII.

Andre fullmakter

       Stortinget samtykker i at:

1.	statens andel i 1998 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 30 % av resultatet i 1997, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

2.	det av avgiftspliktig omsetning ved apotekene i 1998 skal svares avgift etter disse satsene:

Av de første kr 15.000.000: Ingen avgift Av de neste kr 8.000.000: 2,5 % Av de neste kr 10.000.000: 3,5 % Av resten: 4,0 %

       Det gis bunnfradag på 6 mill. kroner for hvert filialapotek i avgiftsgrunnlaget.

VIII.

       Stortinget ber Regjeringen ha spesiell oppmerksomhet rettet mot svært ulik legedekning mellom kommuner og landsdeler, og ber om at Regjeringen i forbindelse med arbeidet med gjennomføringen av fastlegeordningen fremmer tiltak som kan bedre denne situasjonen.

IX.

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at Ammehjelpen gis støtte i 1998 på samme nivå som i 1997. Midlene fordeles ut fra den sum som står til rådighet i kap. 719.

X.

       Stortinget ber Regjeringen i sin utredning av forslag til ny regioninndeling når det gjelder Helseregion 1 og Helseregion 2, der det forutsettes at Oslo og Akershus tilhører samme region, snarest medvirke til en avklaring av de akuttmedisinske ansvarsforhold i Oslo-regionen.

XI.

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelse av lov om pasientrettigheter foreslå fritt sykehusvalg på samme behandlingsnivå i hele landet.

XII.

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at sykehusenes lokaler og utstyr kan utnyttes på en bedre måte enn i dag ved å redegjøre for hvordan det kan utarbeides standardreglement og -avtaler for at offentlig ansatt helsepersonell kan utnytte sin arbeidskapasitet og sykehusenes utstyr og lokaler til privat eller offentlig virksomhet utenfor ordinær arbeidstid.

XIII.

       Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 1999 komme med en evaluering av bruken av regionsykehustilskuddet ved landets regionsykehus og av hvordan Stortingets intensjoner ved tilskuddet er fulgt opp.

XIV.

       Stortinget ber Regjeringen vurdere videreføring av nasjonalt kompetansesenter for seksuelt misbrukte barn ut 1998, og komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

XV.

       Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til spørsmålet om etterbruken av Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

XVI.

       Stortinget ber Regjeringen snarest nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg som vurderer alle sider ved bruken av nye gentester spesielt med tanke på tilbudet til familier med høy risiko for kreft i forhold til gjeldende lov om bioteknologi.

XVII.

       Stortinget ber Regjeringen forhandle med Buskerud fylkeskommune om avvikling av statlig drift av Hokksund barnesykehus og mulig fylkeskommunal overtakelse. Før den statlige drift avvikles, må samtlige barn ved sykehuset være sikret et tilfredsstillende tilbud.

XVIII.

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide en helhetlig plan for et behandlings- og kompetansesenter for rygglidelser ved et av landets regionsykehus. Planen skal også inneholde kostnadsanalyse og forelegges Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 1999.

B. Rammeområde 17

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Utgifter:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner

2600		Trygdeetaten
	1	Driftsutgifter	2.786.800.000
	21	Spesielle driftsutgifter	39.550.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	33.500.000
2601		Hjelpemiddelsentraler m.m.
	1	Driftsutgifter	376.750.000
	21	Prosjekt: Senter for tekniske hjelpemidler og tilrettelegging av miljø for funksjonshemmede	8.700.000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	7.100.000
2603		Trygderetten
	1	Driftsutgifter	34.650.000
2604		Refusjon for administrasjonsutgifter
	70	Tilskudd til Nasjonalhjelpens kuratorvirksomhet m.v	9.550.000
2650		Sykepenger
	70	Sykepenger for arbeidstakere m.v, overslagsbevilgning	13.755.000.000
	71	Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning	1.185.000.000
	72	Sykepenger for statsansatte, overslagsbevilgning	612.000.000
	75	Feriepenger av sykepenger,
		overslagsbevilgning	800.000.000
2660		Uførhet
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning	9.596.000.000
	71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning	13.238.000.000
	72	Særtillegg, overslagsbevilgning	774.000.000
	74	Grunnstønad, overslagsbevilgning	1.156.000.000
	75	Hjelpestønad, overslagsbevilgning	1.237.000.000
	76	Engangsstønad, overslagsbevilgning	86.000.000
2662		Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning
	70	Pensjoner, overslagsbevilgning	86.000.000
2663		Medisinsk rehabilitering m.v.
	70	Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning	2.700.000.000
	71	Rehabiliteringspenger i påvente av attføring, overslagsbevilgning	5.000.000
	72	Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning	455.000.000
	73	Attføringshjelp	52.000.000
	75	Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler	1.852.000.000
	76	Bedring av funksjonsevnen, andre formål	33.000.000
	77	Attføringshjelp, lån til bil, bilutstyr m.v.	128.000.000
	78	Bil m.m til bedring av funksjonsevnen	437.000.000
2670		Alderdom
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning	23.710.000.000
	71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning	26.940.000.000
	72	Ventetillegg, overslagsbevilgning	242.000.000
	73	Særtillegg, overslagsbevilgning	3.920.000.000
2680		Ytelser til gjenlevende ektefelle
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning	845.000.000
	71	Tilleggspensjon,
		overslagsbevilgning	919.000.000
	72	Særtillegg,
		overslagsbevilgning	35.500.000
	74	Utdanningsstønad	1.500.000
	75	Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning	10.000.000
	76	Nedkomststønad, overslagsbevilgning	200.000
2681		Ytelser til tidligere familiepleiere
	70	Pensjon og overgangsstønad, overslagsbevilgning	13.000.000
	71	Særtillegg, overslagsbevilgning	8.500.000
	73	Utdanningsstønad	100.000
2682		Barnepensjoner
	70	Pensjoner, overslagsbevilgning	227.000.000
2683		Stønad til enslig mor eller far
	70	Overgangsstønad, overslagsbevilgning	2.844.000.000
	72	Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning	677.000.000
	73	Utdanningsstønad	86.000.000
	74	Nedkomststønad, overslagsbevilgning	3.000.000
	75	Stønad til flytting for å komme i arbeid	2.000.000
2685		Forskuttering av underholdsbidrag
	70	Forskudd, overslagsbevilgning	1.515.000.000
2686		Gravferdsstønad
	70	Gravferdsstønad, overslagsbevilgning	247.000.000
2691		Diverse overføringer m.v.
	72	Andre utgifter	46.000.000
	73	Refundert avgift m.v.	4.000.000
2711		Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v
	70	Refusjon spesialisthjelp	690.000.000
	71	Refusjon psykologhjelp	122.000.000
	72	Refusjon tannlegehjelp	250.000.000
	73	Sykestønadsutgifter i utlandet	46.000.000
	74	Tilskudd til spesielle helseinstitusjoner	273.000.000
	75	Opptreningsinstitusjoner	406.000.000
	76	Private laboratorier og røntgeninstitutt	330.000.000
	77	Pasienter fra gjensidighetsland m.v	30.000.000
2750		Syketransport m.v.
	71	Skyssvederlag for leger m.v.	331.000.000
	72	Luftambulansetransport	215.000.000
	73	Kiropraktorbehandling	12.700.000
	75	Logopedisk behandling	13.100.000
	77	Syketransport	983.000.000
	78	Oppholdsutgifter	32.000.000
2751		Medisiner m.v.
	70	Legemidler	4.905.000.000
	71	Høreapparater	238.900.000
	72	Sykepleieartikler	794.400.000
	73	Ortopediske hjelpemidler, m.v.	372.000.000
2752		Refusjon av egenbetaling
	70	Refusjon av egenbetaling	655.000.000
2755		Helsetjeneste i kommunene
	61	Tilskudd til fastlønnsordning allmennleger, kan nyttes under post 70	196.000.000
	62	Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71	123.000.000
	70	Refusjon allmennlegehjelp, kan nyttes under post 61	1.382.000.000
	71	Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62	590.000.000
2790		Andre helsetiltak
	70	Bidrag, lokalt	269.600.000
	71	Bidrag til tannbehandling m.v.	33.000.000
		Totale utgifter		127.072.100.000

Inntekter:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner

5701		Diverse inntekter
	1	Administrasjonsvederlag	5.000.000
	2	Diverse inntekter	245.000.000
	3	Hjelpemiddelsentraler m.m.	8.000.000
	70	Refusjon ved trafikkskade	427.000.000
	71	Refusjon ved yrkesskade	320.000.000
	73	Refusjon fra bidragspliktige	1.015.000.000
	74	Refusjon medisinsk behandling	2.000.000
	75	Refusjon overskytende bidrag	202.000.000
	80	Renter	44.000.000
		Totale inntekter		2.268.000.000

II.

Merinntektsfullmakt

       Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 1998 kan:

1.	overskride bevilgningen under kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap 5701 Diverse inntekter post 05 Oppdragsinntekter

2.	overskride bevilgningen under kap. 2601 Hjelpemiddelsentraler m.m., post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 5701 Diverse inntekter post 04 Tolketjeneste.

III.

Andre fullmakter

       Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet, med bakgrunn i økning av egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi, reduserer trygderefusjonene for leger, psykologer og fysioterapeuter tilsvarende med virkning fra 15. januar 1998.

IV.

Folketrygdytelser

       Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 1998 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre:¹

		Kroner

1a.	Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6-3 (laveste sats)	5.892
1b.	Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til	8.976
1c.	eller til	11.796
1d	eller til	17.376
1e.	eller til	23.556
1f.	eller til (ny sats)	29.448
2a-1.	Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset23	9.804
2a-2.	Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre under 18 år som må ha tilsyn og pleie3	10.536
2b.	Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre som under 18 år må ha særskilt tilsyn og pleie4	21.072
2c.	eller til	42.132
2d.	eller til	63.204
3a.	Gravferdsstønad etter lovens § 7-2 (ordinær sats)	4.000
3b.	Behovsprøvet gravferdstillegg (utover ordinær sats) inntil5	8.000
4	Stønad til barnetilsyn etter lovens § 15-11 og § 17-9 27.600 (ordinære satser)
	for første barn	27.600
	for hvert av de øvrige barna6
	for to barn	36.000
	for tre og flere barn	40.800
5	Nedkomststønad etter lovens § 15-10 og § 17-97	11.616

1	Henvisningene er til folketrygdloven av 1. mai 1997. Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.

2	Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.

3	Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.

4	Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12-18.

5	Gjelder fra 1. september 1997.

6	Til og med 1997. Fra 1. januar 1998 dekkes 70 % av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet.

7	Nedkomststønad avvikles fra 1. januar 1998. Krav om nedkomststønad framsatt, men ikke avgjort før 1. januar 1998 utgiftsføres i 1998.

Oslo, i sosialkomiteen, den 8. desember 1997.

	John I Alvheim, leder og ordf. for kap. 610, 703, 704, 712, 737, 751, 3610, 3712, 3737 og 3751.
Bendiks H Arnesen, ordf. for kap. 651, 675 og 2755.	Olav Gunnar Ballo, ordf. for kap. 713, 716, 719, 2685, 2790, 3661, 3713 og 3716.	Åse Gunhild Woie Duesund, ordf. for kap. 705, 717, 740, 742, 743 og 3740.
Ola D Gløtvold, ordf. for kap. 604, 670, 702, 710, 750, 3710, 3750 og 5578.	Reidun Gravdahl, ordf. for kap. 2680, 2681 og 2682.	Britt Hildeng, ordf. for kap. 600, 660, 2600, 2650, 2660, 2662, 2670, 2686, 2691, 3600 og 5701.
Annelise Høegh, ordf. for kap. 603, 612, 739, 2603, 2752, 3612 og 3739.	Asmund Kristoffersen, ordf. for kap. 700, 701, 715, 720, 734, 2663, 2711, 2750, 3700, 3715 og 3734.	Harald Tom Nesvik, ordf. for kap. 2480, 2481, 2604, 5527 og 5577.
Sonja Irene Sjøli, ordf. for kap. 673, 674, 731, 2601, 2683 og 3731.	Einar Olav Skogholt, ordf. for kap. 614, 616, 714, 738, 3616, 3714 og 3738.	Gunhild Øyangen, ordf. for kap. 2751.
		Are Næss, sekretær og ordf. for kap. 711, 730, 735, 797, 3613, 3711 og 3735.