1. Rammeområde 12 - olje og energi

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i St.prp. nr. 1 (1998-99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1998-99).

1)90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje- og energi

1.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 20. oktober 1998 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 1 (1998-99). Ved Stortingets vedtak 30. november 1998 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til - 30 313 000 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99) og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

1.1.2 Hovedprioriteringer i Arbeiderpartiets primære budsjettalternativ

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, viser til at Arbeiderpartiets alternative budsjettopplegg som er omtalt i Budsjett-innst. S. I (1998-99), der utgiftsrammene til rammeområde 12 er 39 mill. kroner større enn det vedtatte forslag. Dette hadde gitt rom for en større satsing på enøk og ledningsnettet enn den vedtatte utgiftsrammen tillater.

Disse medlemmer vil understreke at norsk energipolitikk handler om å forvalte en viktig del av vår nasjonalformue. Både kraftforsyningen og olje- og gassvirksomheten krever langsiktighet og forutsigbarhet for å sikre sysselsetting og velferd.

Et grunnleggende mål i energi- og miljøpolitikken er å sikre et energisystem som er økologisk bærekraftig. Disse medlemmer går derfor inn for en betydelig styrking av tilskuddene til introduksjon av fornybare energikilder og enøk.

Disse medlemmer viser til at EUs elektrisitetsmarked gradvis åpnes for fri handel og at det skjer store omstillinger. Norge er en del av det europeiske kraftmarkedet, og dette krever omstilling. Refusjonsordningen for dokumentavgiften har vært et viktig bidrag til å fremme samfunnsøkonomisk lønnsomme omorganiseringer og sammenslåinger i kraftsektoren og dermed å forberede oss på innføringen av et åpent europeisk kraftmarked. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om å fjerne denne refusjonsordningen. Disse medlemmer mener at man i stedet må se på mulighetene for å gjøre om refusjonsordningen til et avgiftsfritak, og vil be Regjeringen foreta en slik vurdering. I påvente av dette har Arbeiderpartiet satt av 60 mill. kroner, slik at avgiftsfritak kan gjennomføres inntil videre (jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99)).

Disse medlemmer mener at olje- og gassforekomstene er våre felles ressurser og at samfunnet må sikre inntekter av utvinningen av disse ressursene gjennom offentlig eierskap og skattesystemet. Desto viktigere er det å sikre forutsigbare og stabile rammebetingelser. Regjeringen fører i stedet en politikk som gir uforutsigbarhet og vilkårlighet. Økningen i CO2-avgiften på sokkelen som Regjeringen fikk flertall for i Revidert nasjonalbudsjett, har ingen miljøpolitisk begrunnelse og bidrar bare til å skape usikkerhet om rammevilkårene i petroleumsnæringen. Regjeringen foreslår i tillegg å øke selskapsskatten for oljeselskapene samt å senke grensen kraftig for hvilke utbyggingsprosjekter som kan ha forenklet saksbehandling, noe som vil føre til økt tidsbruk, større kostnader og uforutsigbar behandling av mindre utbygginger.

Disse forslagene bidrar til å skape usikkerhet om rammevilkårene til petroleumsnæringen som allerede i utgangspunktet står overfor store utfordringer knyttet til lav oljepris og store kostnadsoverskridelser ved flere utbyggingsprosjekter. Uforutsigbare rammebetingelser kan føre til store samfunnsøkonomiske tap, noe som spesielt vil gå utover statens inntekter og true sysselsettingen i leverandørindustrien. Disse medlemmer går derfor imot forslagene om å øke selskapsskatten for oljeselskapene og å endre grensen for forenklet godkjenning av petroleumsinvesteringer.

Når det gjelder Regjeringens foreslåtte økning i el-avgiften, går disse medlemmer imot dette og viser til Arbeiderpartiets omtale i finansinnstillingen.

1.1.3 Hovedprioriteringer i Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstres primære budsjettforslag

Olje og energi

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Bror Yngve Rahm, fra Senterpartiet, John Dale, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, har med tilfredshet merket seg den tydelige miljøpolitiske profilen i Regjeringens forslag til statsbudsjett. En betydelig satsing på enøk-tiltak, fra 193 mill. kroner i 1998 til 270 mill. kroner i Regjeringens forslag til statsbudsjett, viser at Regjeringen tar på alvor målet om at vi skal være selvforsynt med elektrisk kraft fra fornybare energikilder. Til tross for at beløpet er redusert i det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene, er bevilgningen til posten fortsatt kraftig økt fra 1998, og siden 1997 er bevilgningene til ENØK mer enn fordoblet og de ligger mer enn 40 pst. over regjeringen Jaglands forslag til bevilgning i 1998.

Disse medlemmer er også godt fornøyd med at Regjeringen gjennom forslaget om økt el-avgift og innføring av grunnavgift på fyringsolje, ville stimulere både satsingen på nye, fornybare energikilder og satsingen på enøk-tiltak. Disse medlemmer har merket seg at et stort flertall i Stortinget har avvist dette forslaget, uten at de har fremmet andre forslag som kan bidra til at vi kommer nærmere målet om å være selvforsynt med elektrisk kraft. Disse medlemmer har videre merket seg at økningen i el-avgiften og innføringen av grunnavgift på mineralolje ikke er med i det justerte budsjettforslag som Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil gi subsidiær støtte, og erkjenner at det ikke har vært mulig å få flertall for et budsjett med disse komponentene.

Disse medlemmer er opptatt av langsiktighet og forutsigbarhet for selskapene i petroleumssektoren. Disse medlemmer har videre med glede registrert at et stort flertall går inn for å gi fritak for investeringsavgift for distribusjonsnett for naturgass, og for investeringer i solenergitiltak.

1.1.4 Hovedprioriteringer i Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg, mener at våre energiressurser skal utnyttes på en måte som kommer hele befolkningen til gode. Disse medlemmer mener videre at det skal være fri konkurranse mellom energikilder, slik at prismekanismen vil stimulere til forskning på alternative energikilder, og til bedre utnyttelse av de eksisterende.

Disse medlemmer mener at utnyttelse av våre nasjonale gassressurser må være en prioritert oppgave, og at utbygging av gasskraftverk i Norge vil være et viktig supplement til våre vannkraftressurser.

Disse medlemmer mener også at oljevirksomheten skal underlegges de samme rammebetingelser som annen industrivirksomhet, og at all leting, utvinning, transport, foredling og distribusjon av olje og gass bør utføres av private selskaper. Konsesjoner for leting og utvinning av olje og gass bør tildeles etter auksjonsprinsippet, og offentlig engasjement bør innskrenkes til utarbeidelse av lover og regler for sikkerhet, kontroll av at regelverket blir fulgt. Oljevernberedskapen må holdes på et forsvarlig nivå, slik at miljøkatastrofer unngås ved uhell.

Disse medlemmer hadde sett det som en fordel at Statens eierinteresser i Statoil og andre oljeselskaper ble avviklet.

Disse medlemmer mener at dagens utvinningstempo på sokkelen bør videreføres, og at langsiktighet og forutsigbarhet må være nøkkelord i vår fremtidige oljepolitikk. Oppbyggingen av petroleumsfondet vil være et viktig bidrag for å sikre vår nasjonalformue.

Disse medlemmer viser for øvrig til tabellen under, som angir Fremskrittspartiets primærstandpunkter under kapitler og poster på rammeområde 12, hvor dette avviker fra Fremskrittspartiets standpunkter i denne innstilling.

Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. (avvik i parentes).

1.1.5 Hovedprioriteringer i Høyres primære budsjettalternativ

Komiteens medlemmer fra Høyre, Jan Tore Sanner og Jan Johnsen, viser til at Høyres budsjettforslag sikrer stabile og forutsigbare rammebetingelser for petroleumsindustrien og kraftsektoren. Dette er avgjørende for at Norge skal utvikle seg som energinasjon i fremtiden. Høyre fremmer forslag som vil påskynde moderniseringen i kraftbransjen, bidra til billigere strøm og opprettholde norsk sokkels konkurranseevne. Disse medlemmer mener energiressursene i størst mulig grad skal omsettes i frie markeder der statens rolle er begrenset til å fremme tjenlig, reell konkurranse. For å få størst mulig samfunnsmessig nytte av energiressursene fremmer disse medlemmer forslag om å åpne for privat kapital i de statlige kraftselskapene, Statoil, Statkraft og Statnett.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om skatteøkninger på oljeindustrien og forslaget om lavere grense for forenklet myndighetsgodkjenning av petroleumsprosjekter. Disse medlemmer viser til at lave oljepriser tvinger oljeselskapene til å foreta en strengere prioritering mellom ulike områder de vil investere i. Konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser er i en slik situasjon avgjørende for at norsk sokkel skal forbli et attraktivt investeringsområde. Den gjennomførte produksjonsbegrensningen, investeringsutsettelsene, signalene om utsettelse av tildelinger av nye leteområder og økningen i CO2-avgiften har slik disse medlemmer ser det introdusert et politisk usikkerhetsmoment i rammebetingelsene. Regjeringens forslag om en skatteøkning på 500mill. kroner på oljeindustrien forsterker usikkerheten ytterligere, og er derfor svært uheldig. Forslaget svekker rammebetingelsene og skaper usikkerhet om det fremtidige norske skatteregimet.

Disse medlemmer viser til at Høyre går imot Regjeringens forslag om økt el-avgift på 2,5øre pr. kWh. Forslaget vil øke kostnadene for husholdningene og næringslivet. Høyre vil verken øke den spesielle skatten på kraftselskaper fra 27 til 32 pst. eller øke naturressursavgiften. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag er et brudd på det bare to år gamle forliket om kraftskattereformen, og skaper usikkerhet for bransjens framtidige rammebetingelser. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å ilegge dokumentavgift ved omdanning av kraftselskaper. Regjeringens forslag ville hindret omdanning av kommunale kraftverk til aksjeselskaper og stoppet den viktige omstruktureringen av kraftbransjen. Disse medlemmer understreker at sluttresultatet av Regjeringens forslag blir dyrere strøm for forbrukerne og mindre økonomisk handlefrihet for kommuner som planlegger å selge andeler i kommunale kraftselskaper.

Disse medlemmer viser til de store mulighetene som ligger i utvikling og bruk av alternative energikilder og fornybar energi. Disse medlemmer vil stimulere til ENØK, økt bruk av nye energikilder, vannbåren varme, varmepumper og bioenergi og foreslår derfor en økning på 12 pst. til dette formålet. Dette er likevel en mindre økning enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer mener forskning og utvikling av alternativ energi bør kombineres med en vridning av den fossile energibruken i retning av forholdsvis rene fossile brensler som naturgass.

Disse medlemmer viser til at Høyre sammen med Fremskrittspartiet har inngått forlik med sentrumspartiene når det gjelder rammene for budsjettet. Forliket innebærer at Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsskjerpelser fjernes. Forliket innebærer også at rammene for budsjettet er endret i forhold til Høyres alternative budsjett og at prioriteringene på de enkelte poster er justert i forhold til dette.

Høyres budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

1.1.6 Hovedprioriteringer i Sosialistisk Venstrepartis primære budsjettalternativ

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, mener at vi alle har et ansvar for å sikre et framtidig godt miljø for våre barn og barnebarn.Dette medlem er bekymret for den utvikling vi har sett de siste årene hvor miljøtiltak er blitt nedprioritert, selv om Regjeringens forslag til bl.a. bortfall av investeringsavgift på miljøalternativene viser en riktig vei. Det vises i denne sammenheng til Kyoto-avtalen som vil tvinge Norge til en mer klimavennlig politikk, men at dette igjen ikke vises i budsjett -verken i forhold til utvinningstempo på norsk sokkel, en offensiv satsing på alternativ fornybar energi eller på forskning og utvikling av mer miljøvennlig teknologi.

Dette medlem mener det er galt å holde på det høye tempoet som er på norsk sokkel - ikke minst nå når oljeprisene er så lave. Det rette, så vel økonomisk som miljøpolitisk, er å skru ned tempoet, og la større deler av ressursene ligge under havbotnen. Det ville også gjøre det lettere å være på offensiven i forhold til nasjonale forpliktelser i Kyoto-avtalen. Dette medlem mener at Norge må være et foregangsland i oppfølging av Kyoto-avtalen. Til nå har Norge vært en sinke i forhandlingene, og opptrådt på oljeselskapenes premisser. Det kan neppe være tilfredsstillende for et land som har en regjering som framstiller seg som den første miljøregjering.

Dette medlem viser til Voksenåsen-erklæringen og etterlyser den gjennomgangen av energiloven som er lovet der. Det er en forutsetning for dette medlem at det, i større grad enn nå, sikres at det er samfunnsmessig kontroll over energi- og naturressursene.

Dette medlem er kritisk til de gasskraftverkene Hydro har signalisert at de ønsker å bygge, og selv om mye er uavklart, vil kraftverket være avhengig av fossilt brensel, som vil ta slutt en gang. Dette medlem vil satse på å utnytte det potensialet Norge har når det gjelder enøk og fornybar energi. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis økte bevilgninger på disse områdene. Dersom vi skal forhindre store globale klimaendringer som følge av verdens energiforbruk, er det nødt til å skje en overgang fra ikke-fornybar energi til fornybare energikilder. I et klimaperspektiv må denne overgangen til fornybar energi komme raskt for å unngå uopprettelige skader på klimaet. Vi kan klare å framskynde en slik overgang, hvis det er politisk vilje til dette. En bærekraftig utvikling er avhengig av et bærekraftig energisystem, og Norge har en unik mulighet til å «vise vei». Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om at det opprettes et nasjonalt forskningsprogram for fornybar energi som samler alle aktivitetene på området i et felles organ, som nå samler et flertall i komiteen. Sosialistisk Venstreparti følger forslaget opp med en bevilgning som innebærer at det i første omgang bevilges 300 mill. kroner til over statsbudsjettet i 1999, med påfølgende årlige bevilgninger.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom flere år har foreslått å øke tilskudd til konkrete enøk-investeringer. Slike investeringer er lønnsomme, og kostnadene er spart inn etter ganske få år. Tiltakene innebærer likevel en enkeltinvestering som både privatpersoner og andre kvier seg for å ta. Derfor mener dette medlem at det er nødvendig med offentlig innsats for at enøk-tiltak faktisk skal bli gjennomført. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om at det settes av 123 mill. kroner til finansiering av konkrete enøk-tiltak i husholdninger, næringsliv og offentlige bygg.

Dette medlem vil vise til forslag Sosialistisk Venstreparti har fremmet i Stortinget - om å finansiere enøk-tiltak i private husholdninger etter det såkalte «mobiltelefonprinsippet». Mobiltelefoniselskapene har lenge operert med priser på mobiltelefoner langt under de reelle kostnadene. Dette har på ingen måte vært noe sosialt tiltak fra selskapenes side. Tvert imot har det vært basert på vissheten om at kostnadene kan tas inn på telefonregningen. Dette prinsippet kan også brukes for å sette fortgang i enøk-investeringer. Det kan gjøres ved at kunden får finansiering til enøk-tiltak i hjemmet gjennom et statlig enøk-fond. Finansieringen har form som et rentefritt lån som nedbetales over strømregningen. På denne måten vil private husholdninger få råd til å gjennomføre strømsparende tiltak hjemme samtidig som regnestykket vil gå i pluss både for kunden og samfunnet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag og de påplussinger som er foretatt på ramme 12, og til Sosialistisk Venstrepartis merknader under de enkelte kapitler. Forslaget holder seg innenfor tildelt ramme.

Etter forliket mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre, er budsjettforslaget til Sosialistisk Venstreparti justert og holdt innenfor vedtatte ramme.

Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

1.1.7 Oppsummering av partienes prioriteringer innenfor vedtatt ramme

Tabell 1 angir partienes standpunkter på kapittelnivå som det fremgår av denne innstilling under kapitler som inngår i Rammeområde 12 Olje og energi. 90-postene inngår ikke i kapitlene. (Tall i hele tusen)

1.1.8 Avtale om forlik mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til den avtale som er inngått mellom disse partier om statsbudsjettet for 1999. Avtalen mellom partiene innebærer følgende endringer på rammeområde 12 Olje og energi, i forhold til Regjeringens forslag i St.prp.nr.1 (1998-99) og St.prp.nr.1. Tillegg nr. 12 (1998-99), inkludert de endringer som ble gjort i Sentrumspartienes justerte budsjettforslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99):

1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (1998-99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1998-99).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 111,150 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 5,1 pst. i forhold til 1998.

Post 01 ble i Stortinget 19.juni 1998 vedtatt økt med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personell og innkjøpssiden og viser også til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Disse medlemmer har videre merket seg Statoils siste oppkjøp av aksjer i Saga Petroleum. Disse medlemmer er svært skeptiske til dette, da det truer Sagas uavhengighet, svekker de tre oljemiljøer vi i dag har, og øker offentlig eierskap i oljenæringen.

Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen gjennom Statoils generalforsamling sørger for at ytterligere oppkjøp av Saga-aksjer ikke finner sted.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 307,950 mill. kroner på dette kapitlet for 1999 som er en økning på 3,3 pst. i forhold til 1998.

Post 21 ble i Stortinget 19. juni 1998 vedtatt redusert med 4,8 mill. kroner, post 70 redusert med 2,5 mill. kroner.

Komiteenhar merket seg Oljedirektoratets overordnede målsetting med å legge til rette for høyest mulig verdiskapning og bidra til at petroleumsvirksomheten drives sikkert, at ressursene utnyttes forsvarlig og at miljømessige hensyn ivaretas.

Komiteen har videre merket seg Oljedirektoratets resultatmål for 1999, og vil spesielt understreke at det er viktig med oppfølging av aktiviteten i lete-, utbyggings- og driftsfasen på sokkelen for å oppnå mer effektiv ressursforvaltning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til den avtalen som er inngått mellom disse partiene slik den er beskrevet i pkt. 1.1.8. Flertallet foreslår i tråd med dette at kap. 1810 bevilges med 303950000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til den nye foreslåtte bevilgning på 303 950 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99), med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personal- og innkjøpssiden.

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti er oppteken av at Norge skal vere eit føregangsland i omsynet til helse, miljø og tryggleik (HMS) i petroleumsverksemda, slik også Oljedirektoratet (OD) sjølv har formulert dette i sine hovud- og resultatmål. Skal OD klare dette, samt styrke ulike kontrollfunksjonar, må driftsmidla på dette området aukast. Det kan i denne samanhengen vere nyttig å vise til at eit selskap over lengre tid hadde rapportert for låge utslepp av CO2, og slik betalt for lita avgift til statskassa. Ei styrking av m.a. kontrolltiltaka kan slik i første omgang styrke HMS-arbeidet, men kan og i neste omgang gje auka inntekter.

Denne medlemen er positiv til at OD, som medstiftar til Petrad, leverer viktige bidrag til opplærings- og kompetansebyggjande verksemd for statar som ikkje har utvikla dette godt nok sjølve. Denne medlemen meiner dette arbeidet må styrkast og utviklast, og viser til Sosialistisk Venstreparti sitt forslag i budsjettet. Denne medlemen ber om at det ikkje vert teke omsyn til den amerikanske blokaden av Cuba, men at dette landet også blir invitert til å delta. Det vert i denne samanheng synt til at den norske regjeringa no har offisielle samband med landet.

Denne medlemen syner til Sosialistisk Venstreparti sine primærstandpunkt i finansinnstillinga, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99), og foreslår at det vert avsett 2 mill. kroner til styrking av HMS (drift) og 4 mill. kroner i auka tilskot til Petrad, slik at kap. 1810 bevilges med 313950000 kroner.

Kap. 1810 Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr).

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det budsjetteres med 93,300 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 2,5 pst. i forhold til 1998.

Komiteen har merket seg at det også for 1999 vil være betydelig usikkerhet med hensyn til post 04 Salg av undersøkelsesmateriale, og er tilfreds med at posten er redusert med 10 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1998, da dette er et mer realistisk inntektsanslag.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 287,800 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon på 46,3 pst. i forhold til 1998.

Post 01 ble i Stortinget 19. juni 1998 vedtatt økt med 2,5 mill. kroner, post 30 økt med 9 mill. kroner, post 34 økt med 20 mill. kroner, post 32 Tilskudd til Haldenkanalen økt med 2,5 mill. kroner, post 33 redusert med 2,5 mill. kroner, post 72 redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ber om at det fremlegges en vurdering av behovet for en oppdatering av Samlet plan i forbindelse med fremleggelsen av den bebudede energimeldingen. Det er derfor ikke riktig å bevilge penger til dette formålet nå.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Regjeringens forslag om å avvikle ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftselskaper. Formålet med ordningen har vært å bidra til selskapsmessige strukturendringer innen energisektoren. Regjeringens forslag innebærer at 2,5 pst. av selskapenes bokførte verdi må innbetales til statskassen ved sammenslåing og omdannelse av kraftselskaper. Dette flertallet konstaterer at dokumentavgiftens størrelse kan hindre den omstrukturerings- og effektiviseringsprosessen i kraftbransjen som kom med innføringen av det nye kraftregimet. Ytterligere gevinster fra mer effektive enheter og et bedre fungerende kraftmarked vil dermed bli vanskeligere å få realisert. Dette flertallet peker videre på at en avvikling av ordningen vil kunne virke konkurransevridende. Selskaper som har kommet langt i omstruktureringsprosessen får med Regjeringens forslag en konkurransefordel i forhold til selskaper som av ulike grunner har kommet kortere i prosessen.

Dette flertallet viser til at departementet i budsjettproposisjonen s. 46, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) Olje- og energidepartementet, skriver:

«Dette innebærer at søknader om refusjon fremmet etter 31.10.98 ikke vil bli behandlet av departementet.»

Dette flertallet viser til at Stortinget har vedtatt en refusjonsordning for 1998 og kan ikke se noen grunn til at ordningen skal avvikles 31. oktober 1998. Dette flertallet mener at ordningen etter gjeldende retningslinjer skal gjelde frem til 31. desember 1998 og vil fremme forslag i tråd med dette:

«Stortinget ber Regjeringen forlenge fristen for søknader om refusjon av dokumentavgift fram til 31.desember 1998.»

Dette flertallet viser videre til at departementet i budsjettet s. 46 skriver:

«Fjerning av ordningen forventes, i hvertfall på kort sikt, å redusere antall omorganiseringer og omdanninger av energiverk til aksjeselskaper på grunn av dokumentavgiftens størrelse.»

Dette flertallet mener at det vil være en uheldig utvikling. Omorganiseringer og sammenslåinger i kraftsektoren har vært en ønsket strukturendring, særlig med tanke på å forberede oss på innføringen av et åpent europeisk kraftmarked. Dette flertallet vil derfor be Regjeringen om å komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med en vurdering av konsekvensene av å avvikle refusjonsordningen. Det bes lagt særlig vekt på konsekvensene av manglende strukturendringer sett i lys av at EUs elektrisitetsmarked åpnes for konkurranse. Regjeringen bes vurdere om det er rom for å gjeninnføre refusjonsordningen for siste halvdel av 1999, eventuelt erstatte refusjonsordningen med et helt eller delvis avgiftsfritak. Dette flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om å gi en vurdering av konsekvensene av å avvikle ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftselskaper. Det bes lagt særlig vekt på konsekvensene av manglende strukturendringer sett i lys av at EUs elektrisitetsmarked åpnes for konkurranse. Det bes vurdert om det er rom for å gjeninnføre refusjonsordningen for siste halvdel av 1999, eventuelt erstatte refusjonsordningen med et helt eller delvis avgiftsfritak.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til innledende merknad i finansinnstillingen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99), der Arbeiderpartiet foreslo å omgjøre refusjonsordningen til et avgiftsfritak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at partienes alternative budsjett la opp til en videreføring av ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftselskapene. Disse medlemmer konstaterer at forliket med sentrumspartiene innebærer at refusjonsordningen ikke kan videreføres. Disse medlemmer mener at det er uheldig å fjerne refusjonsordningen fordi den er et viktig strukturpolitisk tiltak.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til Regjeringens omtale av forslaget om å avvikle ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftselskaper i St.prp. nr. 1 (1998-99) og slutter seg til forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom disse partier og omtale av denne i pkt. 1.1.8, og foreslår i tråd med dette at post 21 reduseres med 3,9 mill. kroner, post 72 med 35 mill. kroner, og at kap. 1820 bevilges med 248900000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personell og innkjøpssiden og viser også til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Disse medlemmer mener at ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftverk er et viktig incitament for omstrukturering innenfor energisektoren, og vil derfor primært videreføre ordningen med et år utover Regjeringens forslag.

Komiteen er kjent med at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Olje- og energidepartementet og Kulturdepartementet har vært involvert i spørsmålet om etablering av et nasjonalt vassdragssenter. I forbindelse med budsjettproposisjonen for 1998 ba komiteen Olje- og energidepartementet gjøre rede for departementets og NVE"s vurderinger og prioriteringer når det gjelder etablering av vassdragssentere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil be om at en slik redegjørelse tas med i budsjettframlegget for 1999-2000.

Tilskudd til investeringer i ledningsnett

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til den avtale som er inngått mellom disse partiene og omtale av denne i pkt. 1.1.8, og foreslår at kap. 1820 bevilges med 248900000 kroner. Flertallet viser videre til at departementet har varslet en vurdering av alternativer til dagens ordning med støtte til investeringer i ledningsnettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsket opprinnelig en større bevilgning til investeringer i ledningsnettet, men vil vise til at flertallets rammeforslag ikke gir rom for dette.

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til det positive at støtta til investeringar i det opprinnelige forslaget fra Regjeringen, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99), er auka med 15 mill. kroner, men at avtalen med flertallet fjerna hele posten. Denne medlemen viser til at behova på området er store, og at dette er eit viktig tiltak ikkje minst for distrikt med høge overføringstariffar, men sjølvsagt også i spørsmålet om energieffektivitet. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag kor støtta til investeringar i ledningenettet blir styrkt med 45 mill. kroner, og foreslår at kap. 1820 bevilges med 332 800 000 kroner.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens fors...

Kap. 1825 Energiøkonomisering

Det foreslås bevilget 270,500 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 40,2 pst. i forhold til 1998.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at det ligger et langt større potensiale i en økt satsing på energieffektivitet og ny fornybar alternativ energi. I denne sammenheng vil flertallet peke på at enøk-politikken er sentral i klimasammenheng, når det gjelder utslipp av klimagasser som er omfattet av Kyoto-avtalen. En ytterligere satsing på energieffektivitet og ny alternativ fornybar energi vil gi reduserte utslipp.

Flertallet vil også peke på viktigheten av mer effektiv bruk av fossile brensler, og at opprusting av eksisterende vannkraftsystemer, utbedringer i overføringsnettet og energisparetiltak hos sluttbruker kan gi store miljøgevinster. En satsing på nye fornybare energikilder vil gjøre Norge mindre sårbart f.eks. i år med lite nedbør.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, støtter målet om at forbruk av elektrisitet i Norge skal dekkes av fornybare energikilder og bruk av ny teknologi. Dette flertalletviser til at Regjeringen har varslet en stortingsmelding om kraftbalansen mot år 2020.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det må legges til rette for et mer fleksibelt energisystem gjennom økt bruk av andre fornybare energikilder enn elektrisitet til oppvarmingsformål. Flertallet mener dette vil bidra til å begrense elektrisitetsforbruket.

Komiteen er positive til innenlandsk bruk av gass, spesielt når gass erstatter fyringsolje og oljebasert drivstoff, og viser i den forbindelse til St.meld. nr. 44 (1994-95) om bruk av naturgass i Norge og Innst. S. nr. 149 (1995-96).

Komiteen mener det er et stort uutnyttet potensial når det gjelder innenlandsk bruk av gass. Komiteen er positiv til det arbeidet som pågår for å øke tilgjengeligheten og støtter utbyggingen av infrastruktur i Haugesund-området, Bergensområdet og på Tjeldbergodden. Komiteen støtter også arbeidet knyttet til utbyggingen av Naturgassveien. Komiteen vil vise til at det er satt av 6 mill. kroner til ulike gassprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil spesielt fremheve de konkrete planene om å realisere Norges første Naturgasspark på Tjeldbergodden. Disse medlemmer frykter imidlertid at de midlene som er satt av til gassprosjekter, 6 mill. kroner, vil være for lite for å kunne realisere fornuftige prosjekter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom disse partiene og omtale av denne i pkt. 1.1.8, og foreslår i tråd med dette en reduksjon på kap. 1825 post 21 på 9 mill. kroner og post 72 på 13 mill. kroner. Flertallet foreslår i tråd med dette at kap. 1825 bevilges med 248500000 kroner.

Komiteens medlemmer fraKristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil fremheve at dette fortsatt er en økning på over 55 mill. kroner fra 1998, og mer enn en dobling siden 1997.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil vise til Budsjett-innst. S. I (1998-99) der Arbeiderpartiet hadde ei større ramme for ramme 12-området, som ville gitt meir til enøk enn avtalepartnarane sitt opplegg. Sjølv innanfor den nye ramma som er langt strammare enn det Arbeiderpartiet la opp til, finn desse medlemene det rett å auka dette kapitlet med 4 mill. kroner i høve til det nye forslaget, slik at kap. 1825 vert løyvd med 252500000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden og viser også til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom energikilder, og at Regjeringens enorme satsning på post 72 Introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi, er klart konkurransehemmende. På bakgrunn av dette går disse medlemmer primært også imot bevilgningen på post 73 Produksjonsstøtte til vindkraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Norge også i fremtiden i hovedsak skal dekke det innenlandske kraftbehovet gjennom fornybare energikilder. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at dette ikke må være til hinder for en fornuftig innenlandsk bruk av norsk gasskraft. Disse medlemmer viser videre til Norsk Hydros planer om et hydrogenkraftverk med separasjon og injisering av CO2. Dersom dette prosjektet realiseres vil det tradisjonelle skillet mellom fornybar og ikke-fornybar energi i form av gasskraft, miste mye av sin miljømessige betydning. Dermed vil også en viktig premiss i målet om at kraftbehovet skal dekkes av fornybare energikilder svekkes.

Disse medlemmer støtter en offensiv satsing på enøk og bruk av nye energikilder. I Høyres alternative statsbudsjett økes bevilgningene med 12 pst. sammenlignet med inneværende år. Dette er allikevel en mindre økning enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil særlig understreke potensialet knyttet til varmepumper, naturgass, fjernvarme og bioenergi.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at spørsmålet omkring energi- og miljøprosjektet rundt Sarpefossen har vært debattert i Stortinget. Flertallet er positive til prosjektet og har merket seg at prosjektet er bebudet støtte gjennom en bevilgning på 11 mill. kroner fra NVE. Dette bør være tilstrekkelig for å realisere prosjektet. Flertallet mener videre det vil være politisk vanskelig å gå inn og overprøve en inngått kraftavtale. Flertallet mener at spørsmål knyttet til en langsiktig kraftavtale må vurderes i forbindelse med et nytt industrikraftregime.

Flertallet vil vise til interpellasjonen i Stortinget om dette prosjektet, 20.oktober 1998, der statsråden bekrefter at departementet vil bidra til å få realisert miljøprosjektet rundt Sarpefossen. Flertallet er positiv til dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med et positivt energi- og miljøprosjekt rundt Sarpefossen, men har forstått at tildelt bevilgning på 11 mill. kroner fra NVE ikke kommer til anvendelse fordi en sliter med en dårlig kraftleveranseavtale med Statkraft. Dette medlem er opptatt av at prosjektet blir realisert, og ber om at eventuelle hindringer blir ryddet til side i løpet av budsjettperioden.

Dette medlem vil peke på at den generelle støtteordningen for enøk-tiltak i privat regi ble avviklet for noen år siden.

Dette medlem er enig i at støtteordningen slik den var utformet kunne bidra til at en støttet tiltak som ville blitt gjennomført uansett. Dersom slike støtteordninger skal virke effektivt og samle støtte i befolkningen, er det viktig at en unngår mange gratispassasjerer. Det er imidlertid uheldig at en nå er uten noen form for statlig støtteordning på dette området. Det betyr at en rekke kostnadseffektive miljøtiltak ikke blir gjennomført.

Dette medlem vil derfor be om at Regjeringen utformer nye låneordninger og tilskuddsordninger til enøk-tiltak i privat regi, som utformes slik at de stimulerer enøk-tiltak som i dag ikke gjennomføres. Dette behøver ikke nødvendigvis være tiltak som koster det offentlige penger. I mange tilfeller vil det være mulig å utforme støtteordninger som fungerer slik at bygningstekniske forbedringer og andre enøk-tiltak betales over en strømregning som er redusert som et resultat av de samme enøk-tiltakene.

Dette medlem mener at byggeforskriftene som sist ble forbedret 1. januar 1997, bør gjennomgås på ny, f.eks. kan koeffisientene som brukes til utregning av energirammen oppgraderes. Dessuten bør plan- og bygningsloven justeres på noen områder for å sikre energieffektivitet, men også at fornybare energikilder velges.

Dette medlem er også enig i at det er nødvendig å øke avgiften på fyringsolje, nettopp for å fase inn mer miljøvennlige alternativer.

Videre mener dette medlem at det må unngås at bygg baseres på fossile løsninger, når f.eks. varmepumpeløsninger er realiserbare. Dette medlem viser til at Storebrand ønsket å basere sitt nye bygg i Vika i Oslo på varmepumper, men siden det fantes et oljebasert fjernvarmenett, ble de gjennom §66 A i plan- og bygningsloven pålagt å bruke dette.

Dette medlem er kritisk til den måten Statoil har opptrådt som aktør i forhold til de fornybare energikildene. Statoil, som ikke selv produserer strøm, har gått ut i markedet og underbydd samtlige aktører uten å gjøre rede for hvilken type som selges, eller hvor den kommer fra. Denne prisdumpingen bidrar selvsagt til å svekke en satsing på alternativ fornybar energi, men vil jo, i det minste på kort sikt, også bidra til et dårligere resultat for selskapet. Dette medlem vil påpeke at Statoil bør gå tungt inn i markedet for å få til en satsing på alternativ fornybar energi, og ikke bidra til å gjøre denne satsingen vanskeligere.

Dette medlem viser til at i flere land skjer det nå et betydelig arbeid med å etablere merking og normer for energibruk i ulike produkter som husholdningsapparater og i f.eks. byggforskrifter. Dette arbeidet bør føre til at en så raskt som mulig etablerer minimumsstandarder som gjør det mulig å fjerne de mest energisløsende produkter fra markedet. Dette medlem mener at Norge skal være et foregangsland på dette området og ikke alltid avvente andre lands normer og standarder før vi innfører strengere regler her. Dersom en regner med at andre land vil innføre strengere regler i fremtiden, kan det ofte være en fordel å ligge i forkant av regelutviklingen slik at næringslivet får ligget i forkant rent teknologisk.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå plan- og bygningsloven, byggeforskriftene og aktuelle retningslinjer med sikte på å øke energieffektiviteten og sikre økt bruk av alternative fornybare energibærere.»

«Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for å finansiere enøk-tiltak i private husholdninger over nettleien.»

«Stortinget ber Regjeringen innføre et merkesystem som viser energibruk i alle husholdningsprodukter og etablere minimumsstandarder som vil bidra til å fjerne de mest energisløsende produkter fra markedet.»

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag, og foreslår å øke kap. 1825 Energiøkonomisering med 159 mill. kroner, slik at kap. 1825 bevilges med 429500000 kroner.

Kap. 1825 Energiøkonomisering: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr).

Kap. 1826 Hjemfalte anlegg

Det foreslås ikke bevilgninger under dette kapitlet for 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget ved behandlingen av Dokument nr. 8:19 (1997-98), Innst. S. nr. 218 (1997-98) våren 1998 fattet følgende enstemmig vedtak:

«Forholdene knyttet til de aktuelle bedrifters krafttilgang inklusiv Elkem Sauda, må avklares i sammenheng med den varslede stortingsproposisjon om kraftkrevende industris framtidige kraftvilkår. Det forutsettes at denne proposisjonen legges fram for Stortinget senest høsten 1998».

Disse medlemmer er gjort kjent med at proposisjonen om de framtidige kraftvilkår ikke vil bli framlagt før våren 1999.

Disse medlemmer mener fortsatt at det er behov for en snarlig avklaring av det framtidige kraftbehov for den kraftkrevende industrien.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at langsiktige, forretningsmessige leveringsavtaler kombinert med salg av kraftverk til industrien, vil skape et bedre fungerende energimarked og sikre industrien kraft til stabile og konkurransedyktige vilkår. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:19 (1997-98) der Høyre gikk inn for å la enkelte kraftkrevende industribedrifter kjøpe tilbake kraftverk fra staten på samme vilkår som resten av kraftkrevende industri. Forslaget led nederlag i Stortinget. Disse medlemmer viser til at enkelte partier ønsket å avvente den varslede stortingsmeldingen/proposisjonen om det nye kraftregimet for kraftkrevende industri. Disse medlemmer vil derfor fremme forslagene i Dokument nr. 8:19 (1997-98) på ny i forbindelse med Stortingets behandling av nytt kraftregime for den kraftkrevende industrien.

Kap. 1830 Energiforskning

Det foreslås bevilget 179,600 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon på 3,9 pst. i forhold til 1998.

Komiteen er kjent med NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen, og reknar med at Regjeringa i samband med oppfølging av denne m.a. legg fram eit forslag til nasjonalt program for fornybar energi og energiøkonomisering. I dette programmet bør det også vurderast å styrke det nordiske samarbeidet på dette området.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil understreke at for å kunne gjere nytte av det store potensialet ein har for energiøkonomisering, utvikling av fornybare energikjelder, rensing og evt. deponering av karbon frå fossile brensel, samt andre tiltak for å redusere klimagassutsleppa, må det satsast meir på forsking og utvikling av ny teknologi, og konkrete prosjekt knytta til dette. Skal ein klare å følgje opp Kyoto-avtalen må den norske innsatsen for å redusere utsleppa vera på eit høgare nivå enn i dag. Dette ikkje minst på bakgrunn av ein venta auke i CO2-utsleppa på 22 pst. frå 1992 til år 2000.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom disse partiene og omtale av denne i pkt. 1.1.8 og foreslår i tråd med dette en reduksjon i kap. 1830 post 21 på 2,1 mill. kroner og kap. 1830 post 50 på 3 mill. kroner. Dette flertallet foreslår i tråd med dette at kap. 1830 bevilges med 174500000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at kap. 1830 bevilges med 174600000 kroner, som er i tråd med Regjeringens opprinnelige forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99), som under post 50 Norges Forskningsråd viser en reduksjon på 24,2 mill. kroner. Disse medlemmer mener en slik reduksjon er nødvendig for å få til en kritisk gjennomgang av virksomheten, og for å få til en prioritering av mer målrettede oppgaver.

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 150 (1997-98) kor fleirtalet foreslår eit program for fornybar energi og energiøkonomisering. I samband med utforminga av dette programmet må det vurderast å samle forsking og utviklingsarbeidet i eit felles organ. Det vil kunne ha mange fordeler og gje gode synergieffekter, og vil kunne markere Norge som ein pådrivar innan FoU-arbeid i utvikling av fornybare energikjelder, samstundes som det vil kunne ha ein positiv effekt på sysselsetting i distrikta og industriutvikling for det neste århundret.

Denne medlemen meiner at forsking innan atomenergi må prioriterast ned til fordel for fornybare energikjelder, ikkje minst i eit føre-var perspektiv. Når nå fleire, m.a. Sverige og Tyskland, har slutta seg til kravet om utfasing av kjernekrafta, bør Norge sette alt inn på å vere i front i utviklinga av dei fornybare alternativa, ikkje bruke dei knappe ressursane på fortsatt forsking på atomenergi.

Denne medlemen viser til at komiteen har bede om at det blir utarbeida eit nasjonalt program for forskning og utvikling av alternativ fornybar energi, og viser til at eit slikt program treng konkrete midlar om det skal ha nokon effekt. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstreparti sitt budsjett, og gjer framlegg om at kap. 1830 vert løyvd med 679600000 kroner.

Denne medlemen viser for øvrig til forliket mellom flertallet og til den justerte rammen for rammeområde 12, som medfører at den foreslåtte økningen på kap. 1830 er justert i forhold til ny ramme.

Kap. 1830 Energiforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr).

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med i alt 25 508 000 000 kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 1,7 pst. i forhold til 1998, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1998-99) om endringer av forslag til statsbudsjettet for 1999 under Olje- og energidepartementet.

Ved Stortingets vedtak 19. juni 1998 er bevilgningen under post 30 Investeringer økt fra 24 185 mill. kroner til 26 300 mill. kroner. Post 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond, er redusert fra 900 mill. kroner til 285,984 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 65 (1997-98) og Innst. S. nr. 252 (1997-98). Det ble foretatt endringer i budsjetteringen fra og med budsjettåret 1998 ved at blant annet driftsresultatet ble overført til inntektskapittelet 5440 og at postene for prosjekt vedtatt og prosjekt under vurdering ble slått sammen, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteen har merket seg at departementet har nedsatt et utvalg som skal se nærmere på hvorfor flere av de senere års utbyggingsprosjekter på kontinentalsokkelen har fått høyere investeringer enn hva som ble lagt til grunn i plan for utbygging og drift. Utvalget skal vurdere tiltak som kan bidra til å øke forutsigbarheten med hensyn til rammene for gjennomføring av utbyggingsprosjekter. Videre skal intensjoner og foreløpige resultater av Norsok-samarbeidet vurderes i denne sammenheng.

Komiteen viser til at Regjeringen har fullmakt til selv å godkjenne utbyggingssøknader med et investeringsomfang på under 5 mrd. kroner uten behandling i Stortinget. Regjeringen foreslår i budsjettframlegget å redusere fullmakten slik at øvre grense for de samlede investeringer pr. prosjekt reduseres fra 5 til 3 mrd. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er galt å redusere grensen for forenklet behandling av petroleumsinvesteringer fra 5 til 3 mrd. kroner. Dette kan bidra til å økt tidsbruk, kostnadsøkning og uforutsigbar behandling av mindre utbygginger. Flertallet mener det bør vurderes å heve grensen, men forutsetter at man kommer tilbake til dette på grunnlag av rapporten fra Investeringsutvalget.

Flertallet foreslår:

«Godkjenning av prosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Kongen i 1999 kan godkjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

• 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

• 2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. prosjekt utgjør 5 mrd. kroner.

• 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

• 4. Det må være bevilgningsmessig dekning for investeringene under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at Regjeringen har foreslått å redusere grensen for forenklet behandling av petroleumsinvesteringer fra 5 til 3 mrd. kroner. Disse medlemmer deler Regjeringens ønske om å øke Stortinget, et folkevalgt organ, sin mulighet for kontroll og oppfølging innenfor petroleumssektoren, og slutter seg til forslaget.

Disse medlemmer tar opp Regjeringens forslag om dette, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) Olje- og energidepartementet.

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstrepartimeiner det er galt og ei feil prioritering å bruke så store ressursar på å halde det høge tempoet på olje- og gassutvinninga, for så å drive spekulasjon for pengane i utlandet. Det rette så vel økonomisk som miljøpolitisk, ville vere å skru ned tempoet, og la større delar ligge under havbotn.

Denne medlemen gjer framlegg om reduksjon på kap. 2440 SDØE post 30 Investeringer på 680000 mill. kroner i høve til Regjeringa sitt framlegg i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1998-99), slik at kapitlet blir på i alt 24828000000 kroner.

Denne medlemen viser for øvrig til forliket mellom flertallet og til den justerte rammen for rammeområde 12, som medfører at den foreslåtte reduksjonen på kap. 2440 også er justert i forhold til ny ramme.

Kap. 2440 SDØE: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr).

* Forslag iflg. St.prp. nr. 1 (1998-99) er på 24 708 000 000 kroner. Forslag iflg. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1998-99) er på 25 508 000 000 kroner, som er en økning på post 30 med 800 000 000 kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

Det foreslås bevilget 9,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 125,0 pst. i forhold til 1998.

Komiteen har merket seg at det vil komme retningslinjer for tilskuddsordningen, og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 45 000 000 kroner på post 80 under dette kapitlet for 1999. Det ble i 1998 budsjettert med 60,000 mill. kroner på post 80 under kap. 4860 Statnett SF. I alt budsjetteres det for 1999 med 870,200 mill. kroner under kap. 4860, post 90 Avdrag Statnett, og post 91 Avdrag Statkraft behandles av finanskomiteen.

Ved Stortingets vedtak av 19. juni 1998 ble kap. 4861 Statkraft SF, innlemmet i kap. 4860 Statnett SF. Kapittelbetegnelsen ble samtidig endret til å gjenspeile at det nå omfatter begge statsforetakene. Videre ble kap. 4860 post 80 økt med 12,2 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 65 (1997-98) og Innst. S. nr. 252 (1997-98).

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom disse partiene. Avtalen innebærer at utbyttet fra Statnett økes med 125 mill. kroner til 350 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om å øke utbyttet i Statnett til 300 mill. kroner. Dette innebærer en utbytteprosent på nær 80. Dette er i strid med den utbyttepolitikken et bredt flertall på Stortinget har sluttet seg til, der utbytteandelen skulle være 50 pst. Statnett forvalter en viktig del av de offentlige verdier som er investert i kraftsektoren. Eventuelle endringer av utbyttepolitikken bør skje som resultat av grundige vurderinger av hvordan staten utøver sin eierrolle og ikke som resultat av et akutt behov for å finne inndekning i en vanskelig budsjettsituasjon.

Disse medlemmer vil understreke at det å bruke utbytteprosenten for å saldere budsjettet innebærer at staten opptrer som dårlige eiere. Dette skaper ustabile rammevilkår og en svekket økonomi for selskapet. Konsekvensene av dette kan bli svekket leveringspålitelighet for forbrukere innen industri og alminnelig forsyning. En svekket økonomi vil også hindre en oppgradering av linjenettet, som ville gitt enøk-effekt.

Statnett står de kommende år foran betydelige investeringer som forutsetter en robust økonomi. Dette er investeringer basert på planer og avtaler myndighetene har godkjent. Disse medlemmer viser til at kravene til økt effektivitet og avkastning av Statnetts kapital vil bli gjennomført ved at NVE har senket Statnetts inntekter i år, og at NVE for 1999 ytterligere vil senke Statnetts inntekter.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslaget om å øke utbyttet på Statnett og går inn for en fortsatt utbytteandel på 50 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er dokumentert at Statnett har et betydelig effektiviseringspotensial. For å skape et bedre fungerende kraftmarked og påskynde den effektiviseringsprosessen Statnett som monopolvirksomhet må igjennom, mener disse medlemmer det bør stilles et ekstra effektiviseringskrav for 1999.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener primært kravet bør settes til 150 mill. kroner. Med et utbytte på 50 pst. av overskudd etter skatt tilsier det at Statens utbytte øker med 75 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Høyre fremmet forslag i tråd med dette i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å omgjøre Statkraft SF og Statnett SF til aksjeselskaper og åpne for privat kapital. Disse medlemmer mener det vil bidra til å øke den samfunnsøkonomiske avkastningen av energiressursene, stimulere til konkurranse og redusere uheldige habilitetskonflikter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Statkraft SF og Statnett SF kan omgjøres til aksjeselskaper og åpnes for privat kapital.»

Organisering av nett

Komiteen viser til at organiseringen av nettet er viktig for effektiviteten og en bedre regional utjevning av tariffene. Komiteen ber derfor Regjeringen aktivt følge opp arbeidet med etablering av regionale fellesnett, slik at flere nettselskap blir stimulert til å samarbeide om tariffering og den daglige driften av nettvirksomheten. Det kan i denne sammenheng være hensiktsmessig å vurdere en endring av dagens praksis med regulering av netteiere til regulering av sammenhengende regionale fellesnett.

Salg av Statnetts regionalnett

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Statnett eier både sentral- og regionalnettanlegg. Statens regionalnett, som er spredt over store deler av landet er oppført i Statnetts balanse med 110 mill. kroner. Disse medlemmer mener flere forhold tilsier at Statnett bør selge sine regionalnettanlegg og konsentrere seg om å eie og drive sentralnettanlegg. For det første bidrar Statnetts eierandel i de ulike regionalnettene til en fragmentert eierstruktur i regionalnettene, noe som gir dårlig økonomisk effektivitet. Gjennom salg til lokale/regionale nettselskaper kan Statnetts regionalnettanlegg inngå i rasjonelle og effektive regionalnett. For det andre mener disse medlemmer det er prinsipielt betenkelig at staten både er deleier og kontrollør av regionalnettene. Dagens reguleringsregime der den enkelte netteier og ikke sammenhengende regional og sentralnett reguleres, forsterker behovet for en opprydning og avklaring av statens roller.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 56 200,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon på 15,4 pst. i forhold til 1998.

Ved Stortingets vedtak 19. juni 1998 er post 24 Driftsresultat endret fra 41 400 mill. kroner til 29 100 mill. kroner. Videre er post 30 Avskrivninger, endret fra 16 200 til 14 000 mill. kroner og post 80 Renter økt fra 8 800 til 8 900 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 65 (1997-98) og Innst. S. nr. 252 (1997-98).

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom disse partiene og omtale av denne i pkt. 1.1.8, og foreslår i tråd med dette en reduksjon i kap. 5440 post 24.2 på 89 mill. kroner, slik at kap. 5440 budsjetteres med 56289000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 5440 budsjetteres med 56 389 000 kroner. Dette medlem viser til forliket mellom flertallet og den justerte rammen for rammeområde 12, som medfører at den foreslåtte økningen på kap. 5440 er justert i forhold til ny ramme.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i for...

2. Rammeområde 13 - miljø

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i St.prp. nr. 1 (1998-99).

290-poster behandles av Finanskomiteen utenfor rammesystemet.

2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 miljø

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 20. oktober 1998 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. S. nr. 1 (1998-99). Ved Stortingets vedtak 30. november 1998 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 2 208 212 000 , jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99) og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiets primære budsjettalternativ

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at en av de største miljøutfordringene vi står overfor er å begrense utslippene av klimagasser. Dette gjør det nødvendig å øke bruken av fornybare energikilder og bedre effektiviteten i bruken av dem. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Arbeiderpartiet foreslår å opprette et forskningsfond som skal øke Norges innsats på forskning blant annet på miljøområdet. Disse medlemmer vil også vise til den foreslåtte økningen i tilskuddene til introduksjon av fornybare energikilder og enøk under rammeområde 13.

Disse medlemmer mener allmennhetens adgang til natur og friluftsliv er et viktig mål i miljøpolitikken. Disse medlemmer vil derfor styrke satsingen på friluftsliv og arbeidet for å skape gode og tilgjengelige friluftsområder.

Disse medlemmer er også opptatt av å ta vare på mangfoldet i naturen. For å sikre levedyktige rovdyrstammer og samtidig opprettholde sauedriften i de mest utsatte områdene vil disse medlemmer derfor øke innsatsen til det forebyggende arbeidet.

Disse medlemmer ser det som viktig å ta vare på kulturarven vår, og vil derfor øke bevilgningene til dette området.

2.1.3 Hovedprioriteringer i Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstres primære budsjettforslag

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til St.prp. nr. 1 (1998-99) og Regjeringens omtale av hovedutfordringene og hovedelementene i den nasjonale miljøpolitikken. Disse medlemmer vil spesielt fremheve de prinsippene Regjeringen legger til grunn for miljøvernarbeidet:

• – den enkelte må få mulighet til å velge å leve miljøvennlig,

• – miljøvernpolitikken må størst mulig grad forankres i lokale deltakende prosesser,

• – forurenser skal betale,

• – miljøvernpolitikken må i integreres i den enkelte sektor, og

• – allmennhetens tilgang til naturen må sikres.

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen vil møte miljøutfordringene med tre hovedgrep:

• – å ta vare på det som allerede er oppnådd,

• – å utvikle en ny politikk som integrerer miljøhensyn i det økonomiske systemet og sektorpolitikkene, og

• – å gjøre det mulig for den enkelte å velge å leve et miljøvennlig liv, og som borger ta ansvar i politiske prosesser som sikrer en mer miljøvennlig samfunnsutvikling.

Disse medlemmer vil spesielt peke på klimautfordringen som en av de viktigste miljøutfordringene. Kyotoavtalen stiller Norge overfor store forpliktelser som krever av vi tar nye grep for å redusere utslippene av klimagasser. Disse medlemmer vil i den sammenheng spesielt framheve Regjeringens forslag til økt satsing på energiøkonomisering, der budsjettforslaget innebar en økning fra 193 mill. kroner i 1998 til 270 mill. kroner i 1999. Beløpet er redusert i det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene, men fortsatt er bevilgningene langt mer enn fordoblet siden 1997, og de ligger mer enn 40 pst. over regjeringen Jaglands forslag til bevilgning i 1998.

Disse medlemmer vil også fremheve Regjeringens forslag til økt el-avgift og innføring av grunnavgift på mineralolje. Dette ville være i tråd med målet om å integrere miljøpolitikken i det økonomiske systemet, og det ville være i tråd med målet om å gjøre det lønnsomt å opptre miljøvennlig. Disse medlemmer har merket seg at et stort flertall har avvist en økning i el-avgiften, uten at de har kommet med andre forslag som kan bidra til at vi kommer nærmere målet om å være selvforsynt med elektrisk kraft fra fornybare energikilder. Disse medlemmer tar til etterretning at det ikke har vært mulig å få flertall for disse forslagene, og har merket seg at forslagene er tatt ut i det justerte sentrumsopplegget som Fremskrittspartiet og Høyre har varslet sekundær støtte til. Disse medlemmer beklager sterkt at flertallet ikke er villig til å ta i bruk et så viktig virkemiddel som pris i kampen for et lavere energiforbruk.

Disse medlemmer vil videre fremheve at Regjeringen gir arbeidet med forebyggende tiltak mot rovviltskader høy prioritet, og at arbeidet med bestandskartlegging vil bli intensivert.

Disse medlemmer er spesielt tilfreds med at Regjeringen legger opp til en lokal forankring av miljøarbeidet, blant annet gjennom aktiv stimulans til Lokal Agenda21 prosessen. Miljøvernpolitikken må i langt større grad forankres i det lokale folkestyret. Uten lokal tilslutning er det vanskelig å nå de overordnede nasjonale målsetningene. Samtidig har nasjonale myndigheter i siste instans ansvaret for å tilse at både de nasjonale målsetninger Stortinget har satt, og de internasjonale forpliktelser Norge har sluttet seg til, blir fulgt opp.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen sammen med statsbudsjettet la frem miljøhandlingsplaner for to departement, Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet, samtidig med statsbudsjettet. Disse medlemmer vil fremheve Regjeringens satsing på mer miljøvennlig samferdsel, blant annet ved tilrettelegging for krengetog og økt satsing på kollektivtrafikk i byene. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ved fremleggelse av statsbudsjettet for år 2000 også vil legge frem den første årlige gjennomgangen av «Rikets miljøtilstand og Regjeringens miljøprofil».

2.1.4 Hovedprioriteringer i Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets ønske om et samfunn bygget på mest mulig frivillighet og færrest mulig reguleringer. I et slikt samfunn skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller eiendom.

Disse medlemmer motsetter seg inngrep i den private eiendomsrett, slik som konfiskering og sosialisering. Ekspropriasjon kan kun godtas når dette er absolutt nødvendig. Videre skal ekspropriasjon bare gjennomføres med så vidt høy erstatning at den private eiendomsbesitter ikke lider noe tap. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne innbringes for domstolene til overprøvelse. Miljøvernlovgivning må bygge på sentrale prinsipper om at det er likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser, og det er derfor folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket forurensningsnivå som er akseptabelt.

Disse medlemmer mener at tiltak som skal begrense forurensning skal ivareta to krav: For det første skal de være effektive, og for det andre skal de ivareta prinsippet om likhet for loven.

Disse medlemmer vil vise til at en viktig forutsetning for å stimulere til privat engasjement i miljøsaker er at det lønner seg å opptre miljøvennlig. Bruk av miljøavgifter for å inkorporere miljøskader i prisen på varer og handling bør bare vurderes dersom det foreligger internasjonale avtaler for å unngå konkurransevridning. Bruk av ensidige nasjonale miljøavgifter vil ikke ha noen virkning på det globale miljøet totalt sett.

Disse medlemmer er skeptisk til dagens kildesorteringssystem, da det har vist seg at systemet er ulikt organisert, samt at mange kommuner har fulgt opp denne ordningen på en lite tilfredsstillende måte. Disse medlemmer vil videre påpeke at det i mange kommuner har vist seg at man kildesorterer søppel i husholdningene, samt at det kreves økte avgifter for dette, men at man ved sluttbehandlingen av avfallet ofte blander alt sammen til en masse.

Disse medlemmer viser til at det er stor usikkerhet i klimaspørsmålet, også blant forskere. Klimaspørsmålet gjelder klodens temperatur, der CO2 er blitt utpekt til et av hovedproblemene.

Disse medlemmer registrerer usikkerheten i fagmiljøer, og vil vise til de mange ulike teorier om hva som påvirker vårt globale klima.

Disse medlemmer viser til at i den siste million år har kloden gjennomgått åtte istider, så klimaendringer er en naturlig prosess som pågår og vil pågå hele tiden, uansett hva politikere vedtar. Nyere forskning viser at solen og solflekkene kanskje har en større betydning enn hittil antatt. Også jordbanens eksentrisitet og jordaksens helning vil kunne påvirke klimaet. Vanndamp sammen med CO2 bidrar til å holde varmen i atmosfæren. Etter vanndamp regnes CO2 vanligvis som den viktigste klimagassen, og der menneskenes virksomhet bidrar med 3 pst. av utslippene av CO2.

Disse medlemmer vil vise til at Norge er et av få land som har innført CO2- avgifter, og disse medlemmer vil ta avstand fra særnorske avgifter, da dette vil kunne medføre store lekkasjeproblemer og konkurransevridning ved at bedrifter flytter ut av landet og etablerer seg i land som ikke har disse avgiftene.

Disse medlemmer mener at vi ikke må sette i gang med svært kostbare tiltak før vi vet mer om klimaspørsmålet.

Disse medlemmer viser for øvrig til tabellen under, som angir Fremskrittspartiets primærstandpunkter under kapitler og poster under rammeområde 13, hvor dette avviker fra Fremskrittspartiet standpunkter i denne innstilling.

Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

2.1.5 Hovedprioriteringer i Høyres primære budsjettalternativ

Komiteens medlemmer fra Høyre ser miljøvern i et generasjonsperspektiv. Naturen er menneskehetens eksistensgrunnlag og viktigste ressurs. Dagens generasjoner har overtatt naturmiljøet og jordkloden av tidligere slektsledd. Det er de nåværende generasjoners ansvar å overlevere jordkloden til de ennå ufødte i minst like god forfatning som da vi selv overtok den. Det krever at miljøvern må bli en selvfølgelig del av enkeltmenneskets hverdag. Disse medlemmer mener derfor miljøvern må vokse nedenfra og opp og ikke reguleres ovenfra og ned. Det forutsetter at bedrifter, husholdninger, organisasjoner og offentlige institusjoner har de riktige incentivene og tilstrekkelig kunnskap. Disse medlemmer mener dette best oppnås hvis enkeltmennesket møter rammebetingelser som premierer miljøvennlig adferd. Det må være fordelaktig å velge miljøvennlige løsninger. Disse medlemmer understreker at miljøvern ikke er noen dugnad. En dugnad er et krafttak her og nå, og ferdig med det. Miljøvern er derimot et spørsmål om å legge nye holdninger til grunn for vår adferd fra dag til dag.

Disse medlemmer mener vi nå opplever et miljøpolitisk tidsskille. Store deler av norsk og internasjonalt næringsliv innser at de som skal lykkes i fremtiden må ta hensyn til miljøet. Miljøbevisste forbrukere og bruk av positive virkemidler har skapt en situasjon der miljøvern er god forretning. Disse medlemmer mener at denne utviklingen vil forsterkes i årene som kommer. Disse medlemmer peker på at Norsk Hydros hydrogenkraftprosjekt er et eksempel på hvordan næringslivet nå tar initiativet i miljøarbeidet.

Disse medlemmer viser til Regjeringens omtale av CO2-avgiften som det viktigste virkemidlet for å redusere CO2-utslippene. Disse medlemmer minner om at Stortingets foretrukne virkemiddel for å redusere utslippene av klimagasser er et nasjonalt kvotesystem for klimagasser. Systemet skal kobles opp mot et fremtidig internasjonalt kvotehandelsregime. Disse medlemmer understreker at kvotehandel er et godt miljøpolitisk virkemiddel som vil gjøre det lettere å oppnå nødvendige reduksjoner i utslipp av klimagasser. I Innst. S. nr. 233 (1997-98) forutsatte stortingsflertallet at utslipp som er regulert gjennom kvotesystemet ikke skal reguleres etter forurensningsloven. Disse medlemmer er opptatt av at dagens virkemiddelbruk i klimaspørsmål tilpasses det fremtidige kvotesystemet. Virkemidlene bør utformes slik at de stimulerer til utslippsreduksjoner også i tiden frem til etableringen av et kvotesystem. Disse medlemmer vil be Regjeringen om å gå igjennom dagens virkemiddelbruk for å se om den er tilpasset incentivstrukturen i kvotesystemet. Disse medlemmer mener i denne sammenheng det er verdt å merke seg det tverrpolitiske initiativet som er tatt i USA. Initiativet innebærer at virksomheter som frivillig gjennomfører utslippsreduksjoner før startdatoen for gjennomføringen av Kyotoprotokollen i 2008, kan få godskrevet reduksjonene i et fremtidig kvotesystem. Det vil stimulere virksomhetene til å komme i gang med tiltak som kan redusere utslippene. Disse medlemmer mener en lignende ordning bør vurderes i Norge.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative statsbudsjett betyr en kraftig satsing på miljøtiltak i nordområdene. Disse medlemmer mener Norge som naboland har et særlig ansvar for og interesse av å bidra til å løse de store miljøproblemene i Nordvest-Russland. Satsing på miljøtiltak i Russland gir også mest miljø for pengene. En krone brukt på miljøtiltak på Kola-halvøya gir mye større miljøeffekt enn om den samme krona brukes i Norge. Disse medlemmer viser til at det siden regjeringen Syses tid er avsatt mer enn 300 mill. kroner for å redusere svovelutslippene i industribyen Nikkel, like ved den norske grensen. Disse midlene står fortsatt ubenyttet. Det er usikkert om og når det planlagte prosjektet kan komme igang. Dersom det ikke blir fortgang i arbeidet mener disse medlemmer at myndighetene må vurdere om noen av midlene bør brukes til andre presserende miljøtiltak på Kola-halvøya. I tillegg til satsingen på nordområdene på Miljøverndepartementets budsjett inneholder Høyres budsjettforslag 200 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa over Utenriksdepartementets budsjett.

Disse medlemmer ønsker en omlegging av aktiviteten i de ulike natur- og miljøetatene mot mer utadrettet virksomhet. I Høyres forslag til statsbudsjett foreslås derfor økt satsing på tiltak i nordområdene, naturoppsyn, kalking, lokale fiskeformål og besparelser i byråkrati og administrative utgifter. Disse medlemmer legger stor vekt på at folks kunnskap om naturen, naturens behov, og miljøkonsekvensene av de valg vi foretar øker. Bedret tilgang til naturopplevelser og turer i kystområder, skog og mark kan bidra til å øke vår naturforståelse og miljøengasjement. Høyres budsjettopplegg betyr derfor økt satsing på friluftsliv.

Disse medlemmer mener det er et stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike miljøvernetatene. Fylkesmennenes miljøvernavdelinger, Statens Naturoppsyn, Direktoratet for Naturforvaltning, Statens forurensningstilsyn og departementet selv er tildelt ulike, men til dels overlappende oppgaver innenfor den samlede natur- og miljøforvaltningen. Disse medlemmer mener det er behov for en nærmere avgrensning mellom de ulike etatenes ansvarsområder. En slankere og mer målrettet natur- og miljøforvaltning vil gjøre det mulig å løse de samme arbeidsoppgavene innenfor et redusert budsjett. Disse medlemmer foreslår derfor en samlet reduksjon på 6 pst. til miljøforvaltningen sammenlignet med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyre sammen med Fremskrittspartiet har inngått forlik med sentrumspartiene når det gjelder rammene for budsjettet. Forliket innebærer at Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsskjerpelser fjernes. Forliket innebærer også at rammene for budsjettet er endret i forhold til Høyres alternative budsjett og at prioriteringene på de enkelte poster er justert i forhold til dette.

Høyres budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

2.1.6 Hovedprioriteringer i Sosialistisk Venstrepartis primære budsjettalternativ

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at vi alle har et ansvar for å sikre et framtidig godt miljø for våre barn og barnebarn.Dette medlem er bekymret for den utvikling vi har sett de siste årene hvor miljøtiltak er blitt nedprioritert.

Dette medlem vil også påpeke viktigheten av naturvern. Dette medlem vil understreke sin motstand mot så vel det planlagte skytefeltet, som ønsket om å bygge ut vassdraget Øvre Otta. I ei tid hvor fornybar energi og bevaring av natur bør stå sentralt, mener dette medlem at Regionfelt Østlandet og utbygging av Øvre Otta vil være å gå i mot en slik ønsket utvikling. I disse sakene må ikke militære eller næringslivsinteresser sortere foran interessen om å bevare naturen. Vi må sikre at våre etterkommere har en natur som er godt forvaltet. Dette medlemmener det er viktig å opprettholde det biologiske mangfoldet. Mangfoldet vil forsvinne når biotopene blir berørt ved maskinelle inngrep og utvidelse av menneskelig aktivitet. Det vises også til de mange kulturminner som kan gå tapt ved en utbygging av skytefelt, og det er grunn til å minne om at den aktuelle sikkerhetspolitiske situasjon ikke tilsier en utbygging av skytefelt.

Dette medlem vil utnytte det potensialet Norge har når det gjelder ENØK og fornybar energi. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis økte bevilgninger på disse områdene. Dersom vi skal forhindre store globale klimaendringer som følge av verdens energiforbruk, er det nødt til å skje en overgang fra ikke-fornybar energi til fornybare energikilder. I et klimaperspektiv er det mest interessant hvor raskt en slik overgang til fornybar energi må komme for å unngå uopprettelige skader på klimaet og i hvilken grad vi klarer å framskynde en slik overgang. En bærekraftig utvikling er avhengig av et bærekraftig energisystem, og Norge har en unik mulighet til å «vise vei».

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom flere år har foreslått å øke tilskudd til konkrete enøkinvesteringer. Slike investeringer er lønnsomme, og kostnadene er spart inn etter ganske få år. Tiltakene innebærer likevel en enkeltinvestering som både privatpersoner og andre kvier seg for å ta. Derfor mener dette medlem at det er nødvendig med offentlig innsats for at enøktiltak faktisk skal bli gjennomført. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om at det settes av 143 mill. kroner til finansiering av konkrete enøktiltak i husholdninger, næringsliv og offentlige bygg.

Miljøfond

Dette medlem viser til sentrumregjeringens budsjettforslag hvor det er foreslått å bevilge 230 mill. kroner til Statens miljøfond, med en tilsagnsfullmakt over post 90 på 150 mill. kroner. Dette er ment som et lånefond. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har foreslått et liknende fond, men med en annen organisering. Dette medlem vil øke bevilgningen, og understreke at bevilgningene fra dette fondet i utgangspunktet skal være tilskudd. En praktisk organisering av fondet vil etter dette medlems oppfatning være at det utarbeides klare retningslinjer for tildeling med avtalefestet tilbakeføring om tiltaket blir bærekraftig økonomisk. Søknader til klimagassreduserende tiltak og andre miljøskadelige utslipp gis prioritet. Tiltak bør i enkeltsaker vurderes overført til forskningsprogrammet.

Miljøvern i kommunene

Dette medlem vil understreke at miljøpolitikk skapes lokalt. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke bevilgninger til miljøbyer innunder Lokal Agenda 21. Det er etter dette medlems oppfatning et feil signal å gi et slikt med en forventning om at kommunene skal bidra med egenandeler. Det vil bety at miljøvernarbeidet må konkurrere med andre prioriterte sektorer i kommunebudsjettene.

Dette medlem er bekymret for de små tilskudd til avløps- og avfallstiltak i kommunene som det er lagt opp til i budsjettet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke tilskuddet til dette formålet med 100 mill. kroner, og en økt bevilgning på 20 mill. kroner til oppryddingstiltak bl.a. av PCB og avfallsreduserende tiltak. Det vises også til at dette medlem ønsker å fremme produksjon av miljøeffektive produkter, samt bygging av mer miljøeffektive bygg, og har satt av 20 mill. kroner til formålet.

Internasjonalt arbeid

Dette medlem vil understreke betydning av internasjonalt samarbeid på miljøsiden. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om økning på 75 mill. kroner til internasjonalt arbeid innenfor miljøområdet. Miljøverntiltak i nordområdene står her sentralt.

Dette medlem vil gjøre oppmerksom på at den vedtatte rammen på dette budsjettet umuliggjør Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer, og at miljøpolitikken har fått et tilbakeslag ved at denne Regjeringen har ofret miljøpolitikken for å få gjennomslag for en konkret sak - kontantstøtten.

Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

2.1.7 Oppsummering av partienes standpunkter innenfor vedtatt ramme

Tabell 2 angir partienes standpunkter på kapittelnivå som det fremgår av denne innstilling under kapitler som inngår i Rammeområde 13 Miljø. 90-postene inngår ikke i kapitlene.

2.1.8 Avtale om forlik mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til den budsjettavtale som er inngått mellom disse partiene. Denne avtalen innebar også en del endringer på rammeområde 13, Miljøverndepartementet. Flertallet har kommet til enighet om noen ytterligere endringer av Miljøverndepartementets budsjett.

Flertallet er enige om følgende endringer i forhold til Regjeringens forslag til budsjett i St.prp. nr. 1 (1998-99), inkludert endringer i sentrumspartienes justerte budsjettforslag slik det foreligger i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlerI under rammeområde 13

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 122,460 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 9,7 pst. i forhold til 1998.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.

Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner

Det foreslås bevilget 33,887 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 2,1 pst. i forhold til 1998.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.

Disse medlemmer mener primært at det ikke er en statlig oppgave å gi direkte økonomisk støtte til drift, og vil vise til at frivillige organisasjoner får støtte fra staten på flere områder.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på det svært viktige arbeidet som natur- og miljøvernorganisasjonene driver. På bakgrunn av det er dette medlem skuffet over at ikke Regjeringen finner rom for noen økning på denne posten. Organisasjonene er som eksempel utsatt for den samme lønns- og prisvekst som andre, noe som skulle tilsi en økning på 600 000 kroner for å opprettholde dagens for lave nivå.

Dette medlem vil påpeke urimeligheten ved at ikke bl.a. miljøorganisasjonene Bellona og Miljøvernforbundet finnes på listen over organisasjoner som får tilskudd over post 70. Bellona driver bl.a. et aktivt opplysningsarbeid og er med å sette miljøspørsmål opp på den politiske dagsorden. Spesielt er Bellonas engasjement i Nordområdene viktig. Dette arbeidet har virkelig bidratt til at verdenssamfunnet har blitt klar over de store forurensningsproblemer som finnes i området, ikke minst når det gjelder radioaktiv forurensning. Det vises også til de store ressurser organisasjonen må bruke på Nikitin-saken, som er så viktig for utviklingen av den russiske rettsstat. Miljøvernforbundet har nå også blitt en viktig bidragsyter i miljødebatten, og burde blitt tilgodesett.

Dette medlem viser også til de mange organisasjoner som forventes å bidra i LA-arbeidet, men at dette ikke følges opp med en helt nødvendig styrking av tilskudd til organisasjonens drift. At en sentral aktør i spørsmål om biologisk mangfold, SABIMA, er tilgodesett med bare 50000 kroner forteller alt om hvordan miljøorganisasjonene er nedprioritert.

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-1999) om å øke bevilgningen på post 70 med 20 mill. kroner.

Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene

Det foreslås bevilget 273,627 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 2,6 pst. i forhold til 1998.

Komiteen viser til gode resultater av kalking i vassdrag, fisketomme elver har fått igjen bestander av laks og annen fisk. Komiteen mener de gode resultatene også har sin årsak i at kommuner og fylkeskommuner bevilger midler til dette arbeidet. I tillegg til dette kommer et stort dugnadsarbeid fra frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Komiteen mener det er viktig å opprettholde mest mulig av kalkingsprogrammet, da dette har stor betydning for allmennheten.

Komiteen foreslår derfor å øke bevilgningen til dette med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til den avtale som er inngått mellom disse partiene og omtale av denne i pkt. 2.1.8. Dette flertallet foreslår i tråd med dette at post 01 reduseres med 3 mill. kroner og at post 70 økes med 10 mill. kroner., og at kap. 1406 bevilges med 280627000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er et stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og miljøvernetatene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt primære budsjettforslag foreslår å øke bevilgningene til kalking med 25 mill. kroner. Disse medlemmer registrerer at tålegrensen for sur nedbør fortsatt er overskredet i store deler av Sør-Norge, og med den foreslått bevilgningen fra Regjeringen må en del lokale kalkingsprosjekter reduseres eller utsettes.

Disse medlemmer mener at behovet for kalking er økende og at bevilgninger til dette formålet er en god samfunnsmessig investering, i form av næringsinntekter til eiere og lokalsamfunn, og i form av rekreasjon til befolkningen.

Disse medlemmer vil vise til at et flertall i komiteen la til grunn at det i 1999 må tas sikte på å øke bevilgningene til kalking til 1997-nivå.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til de gode resultater av kalking i vassdragene. Dette medlem finner det derfor skuffende at bevilgningene i forhold til fjoråret er foreslått senket med over 5 mill. kroner. Dette medlem og komiteens flertall er alle kjent med at det reelle behovet for kalking, ligger langt over forslaget. Handlingsplan for kalkingsvirksomheten mot år 2000, foreslår at det skal brukes 50 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag. Med de svært positive resultat kalkingen har for livet i vann og vassdrag, er det oppsiktsvekkende at ikke dette følges opp.

Dette medlem ønsker en styrking av miljøavdelingene ved fylkesmannsembetene. Dette for å kunne bedre de tilsyns- og kontrollfunksjoner som skal ivaretas, ikke minst overfor fiskeoppdrettsnæringen.

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-1999) om å øke bevilgningen på dette kapitlet med 35 mill. kroner.

Dette medlem framsetter følgende forslag:

«Stortinget er kjent med de positive virkninger kalking har for livet i vann og vassdrag og ber Regjeringen øke innsatsen på dette området.»

Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene:Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringe...

Kap. 1410 Miljøvernforskning

Det foreslås bevilget 228,835 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon på 1,3 pst. i forhold til 1998.

Komiteen har merket seg at det er svært vanskelig å følge utviklingen i overføringene av basisbevilgningene til miljøinstituttene på grunn av store rokeringer innenfor budsjettkapitlet. Det kan likevel se ut som de egentlige basisbevilgningene for 1999 er på tilnærmet samme nivå som budsjettet for 1998.

Komiteen har også merket seg Norges deltakelse i internasjonalt miljøforskningsarbeid, med en kontingent på 5 mill. kroner til IIASA (International Institute for Applied Systems Analysis). Denne møteplassen for miljøforskere fra Øst- og Vest-Europa har stor betydning for framtidens miljøresultater nasjonalt og internasjonalt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det er viktig å stimulere kvinnerekrutteringen til miljøvernforskningen med å videreføre ordningen med rekrutteringsstipend, etter anbefaling fra programmets evalueringsgruppe i 1997.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til den avtale som er inngått mellom disse partier og omtale av denne i pkt. 2.1.8. Dette flertallet foreslår i tråd med dette at post 50 reduseres med 1 mill. kroner, post 51 med 2 mill. kroner, og at kap. 1410 bevilges med 225835 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at basisbevilgningene til forskningsinstituttene har blitt redusert kraftig de siste årene.

Disse medlemmer mener det ikke er forsvarlig å foreta ytterligere kutt på basisbevilgningene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår i likhet med Regjeringen å bevilge 84610000 kroner til basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene.

Disse medlemmer viser også til finansinnstillingen jf. Budsjett-innst S. I (1998-99), og til Arbeiderpartiets innledende merknader der disse medlemmer foreslår å opprette et eget forskningsfond som bl.a. skal gå til miljøforskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.

Disse medlemmer går imot spesielle rekrutteringsstipend til forskere av et bestemt kjønn da det er etter disse medlemmers syn kjønnsdiskriminering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for en stram finanspolitikk og at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår en lavere bevilgning til miljøforskningsprogrammer. Disse medlemmer mener det er behov for en strengere prioritering mellom de ulike satsingsområdene innen miljøforskningen. Norsk miljøforskning må i første rekke konsentreres om områder som har spesiell interesse for Norge, og om områder der norske forskere har spesiell kompetanse og derfor kan gi verdifulle bidrag til internasjonal miljøforskning. Disse medlemmer mener samtidig det er et potensial for økt privat finansiering av miljøforskningen. I næringslivet er det en økende erkjennelse av miljøvennlig produksjon og miljøvennlige produkter som konkurransefortrinn og forutsetninger for langsiktig lønnsomhet. Næringslivets behov for miljøløsninger og oppdatert kunnskap tilsier derfor at en større del av miljøforskningen kan finansieres uten offentlige bevilgninger.

Disse medlemmer foreslår derimot i det alternative budsjettet en økning i bevilgningene til nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene. Disse medlemmer konstaterer at Høyres forslag på dette området ikke går fullt så langt som Regjeringens. Forslaget innebærer likevel en betydelig satsing. Pengene går til grunnlagsinvesteringer som bibliotekfunksjoner, nasjonale miljødatabaser og tilrettelegging av grunnlagsinformasjon for forvaltning og forskning.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener det er en viktig offentlig oppgave å bygge ut infrastruktur som forbedrer arbeidsbetingelsene for miljøforskning enten den skjer privat eller i offentlig regi.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er en forutsetning for å finne fram til de beste miljøtiltakene at det satses på miljøvernforskningen. Den reduksjon som Regjeringen gjør på dette området, står derfor ikke i samsvar med proklamasjonen om at dette var den første miljøregjeringen (sept. 1997). Det vises også til at f.eks. Norsk Institutt for naturforskning (NINA) er avhengig av et større tilskudd fra vilt- og fiskefondet (kap. 1425), for å kunne opprettholde sin virksomhet, mens NINA heller burde fått økt sitt direkte tilskudd. Det vises også til at det foreligger forslag om å legge ned PROSUS, og at dette illustrerer behovet for å styrke budsjettet på miljøvernforskning, ikke svekke innsatsen slik Regjeringen gjør.

Dette medlem er opptatt av det forurensningsproblem som kan knyttes til fiskeoppdrettsanlegg, så vel direkte knyttet til utslipp m.v. i tilknytning til anleggene, som til hvilke konsekvenser de mange rømninger av fisk har på de opprinnelige laksestammer. Dette medlem ønsker at forskning på dette området styrkes. Miljøvernmyndighetene bør i denne forbindelse også bidra til at det iverksettes flere forskningprosjekter hvor landbasert produksjon av fisk prøves ut. Dette kan eventuelt gjøres i samarbeid med Fiskeridepartementet. Det vises i denne sammenhengen til at i 42 elver er laksestammene utryddet, i 55 er de sterkt truet og i 154 er de sårbare eller har nedsatt produksjon, uten derved å si at dette skyldes oppdrettsnæringen. Bildet er nok mer komplisert enn som så, men forskningen må kunne gi bedre svar enn de vi kjenner i dag.

Dette medlem foreslår følgende:

«Stortinget ber Regjeringen styrke forskningen på miljøkonsekvenser knyttet til drift av fiskeoppdrettsanlegg.»

Det vises for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Kap. 1410 Miljøvernforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr).

Kap. 1422 Biomangfold, friluftsliv og kulturminner

Det foreslås bevilget 8,699 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon på 16,2 pst. i forhold til 1998.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har bestemt at det innen år 2002 skal være på plass en overvåking av artsmangfoldet i norsk natur, men at det fortsatt gjenstår svært mye registreringsarbeid og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning sier rett ut at de ikke kjenner alle artene. Dette er også komiteen opptatt av i Innst. S. nr. 150 (1997-98), hvor komiteen sier følgende om kartlegging og registrering:

«Kartleggingsarbeidet må derfor intensiveres kraftig dersom vi skal kunne håndtere og sikre mangfoldet for ettertiden. Komiteen vil derfor påpeke det store behovet det er for å utdanne flere taksonomer, som kan bidra til identifikasjon av artene, samt behovet for økt offentlig innsats til formålet. Komiteen mener det må etableres en «Artsdatabank» (f.eks. etter mønster fra Sverige), slik at vi kan få en samlet kunnskapsbase over alle arter.»

Dette medlem vil vise til at dette må følges opp gjennom en økning av bevilgningene til formålet, slik at bl.a. organisasjoner kan øke innsatsen i registrerings- og overvåkningsarbeidet. Dette slås også fast av en enstemmig komité i Innst. S. nr. 150 (1997-98):

«Komiteen understreker at det offentlige ikke kan ta hele ansvaret for kartlegging, verdiklassifisering og vern av biomangfoldet. Komiteen fremhever lokalt engasjement som viktig, og mener organisasjonene som er engasjert i kartlegging og vern av biomangfoldet bør få støtte til dette arbeidet. Ikke minst må arbeidet med å kartlegge uregistrerte arter stimuleres.»

Dette er ikke fulgt opp i Regjeringens forslag til budsjett. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Det foreslås bevilget 87,632 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon på 5,3 pst. i forhold til 1998.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1997-98), hvor komiteen etterlyser departementets vurderinger og konsekvenser ved å gå over fra forskudds- til etterskuddsinnbetaling av fellingsavgiften.

Flertallet har merket seg at man heller ikke i budsjettframlegget for 1999 har konkludert i forbindelse med den prøveordningen som ble gjennomført av Direktoratet for Naturforvaltning i 1995 og 1996.

Flertallet ber om at spørsmålet om etterskuddsinnbetaling av fellingsavgiftene vurderes i sammenheng med Regjeringens bebudede forslag om omlegging av kap. 1425 og kap. 4425, og framlegges for Stortinget senest i Revidert nasjonalbudsjett i 1999.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til side 116 i St.prp. nr. 1 (1998-99) der Regjeringen varsler at den vil komme tilbake med eventuelle forslag om omlegging under disse kapitlene. Disse medlemmer forutsetter at dette også vil omfatte spørsmålet om etterskuddsvis innbetaling av fellingsavgift. Disse medlemmer er kjent med at eventuelle endringer i betalingssystemet vil kreve endring av viltloven.

Komiteen vil presisere at midlene til fondet i all hovedsak må gå til lokale vilt- og fisketiltak, slik intensjonen er, og at et enda tettere samarbeid med bruker- og interesseorganisasjonene bør vurderes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Det foreslås bevilget 60,822 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 3,0 pst. i forhold til 1998.

Komiteen er tilfreds med at etableringen av SNO er i ferd med å bli sluttført i tråd med Stortingets vedtak. Komiteen vil understreke at etableringen av SNO er et viktig virkemiddel for å styrke naturoppsynet og bekjempe faunakriminaliteten.

Komiteen har merket seg at det foreslås etablert en tilskuddsordning til oppsynsaktiviteter i regi av frivillige organisasjoner. Komiteen støtter denne ordningen og ser på dette som et viktig praktisk og faglig supplement til SNOs aktiviteter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil likevel understreke at for å få mest mulig utbytte av den frivillige oppsynsaktiviteten må den være samordnet og underlagt SNOs virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre var kritisk til opprettelsen av SNO fordi man fryktet at SNO ville innebære en byråkratisering og fortrenge eksisterende oppsynsordninger. Disse medlemmer legger vekt på at oppsynet skal ha en lokal forankring bygget på god lokal kunnskap og legitimitet i lokalmiljøene. Disse medlemmer ser derfor positivt på at det foreslås satt av midler til frivillig oppsyn. Det vises til at Høyre i sitt alternative budsjett har foreslått å øke bevilgningen fra 500000 kroner til 3 mill. kroner. Disse medlemmer erkjenner behovet for en koordinering av oppsynsordningene og mener at SNO kan virke positivt. Disse medlemmer mener imidlertid at SNO ved å prioritere sine oppgaver og samarbeide med private og frivillige, vil kunne klare seg med et lavere bevilgningsnivå.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å styrke statens oppsynsinnsats, samt konkrete tiltak i nasjonalparkene og innsatsen på tiltak i naturvern- og friluftsområder. Dette medlem viser også til at det er viktig å ha en høy standard på drift og skjøtsel av friluftsområdene langs kysten. Det vises i denne sammenheng til uttalelser bl.a. fra Oslofjordens friluftsråd og fra Rogaland Fylkeskommune om problematikken.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Det foreslås bevilget 257,149 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 20,6 pst. i forhold til 1998.

Komiteen vil vise til at Direktoratet for naturforvaltning (DN) har viktige oppgaver for tilrettelegging av friluftsliv og å ivareta det klassiske naturvernet. Presset på allemannsretten og den uberørte naturen øker. Komiteen mener DN er et viktig redskap for å ta vare på vår naturarv.

Komiteen viser til Stortingets intensjoner om å ivareta våre nasjonale forpliktelser med hensyn til rovdyrvern samtidig som utmarksressursene skal kunne utnyttes i utmarksøyemed. Dette stiller store krav til en balansert rovdyrforvaltning.

Komiteen er kjent med at situasjonen flere steder i landet nå er svært vanskelig. Dette gjelder både for sauehold og reindrift.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, finner det ikke hensiktsmessig med en ny og altomfattende debatt om rovdyrpolitikk. Men i tråd med de retningslinjer som ble lagt i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 35 (1996-1997) Om rovviltforvalting, er det nødvendig at samfunnet tar et større ansvar for utviklingen. En klar forutsetning for å oppfylle målsettingene i meldinga er at det stilles mer ressurser til disposisjon for både bestandsregistrering og -regulering. Det må dessuten anses som et offentlig ansvar å drive bestandsregulering.

Komiteen mener det er nødvendig å gjennomgå regelverk og praksis når det gjelder uttak av skadedyr, og at resultatene av en gjennomgang presenteres for Stortinget i en egnet form. Komiteen er kjent med at det er spesielle problemer knyttet til forvaltningen av jerv i Nord-Norge.

Komiteen viser til St.meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder, hvor det sies:

« en bør ta sikte på å dekke opp alle de viktigste nasjonalparkene med egne sentra eller gjennom regionale sentra der det gis informasjon om flere nasjonalparker.»

Komiteen er kjent med at det planlegges bygd inntil ni nye nasjonalparksentra i løpet av de nærmeste år.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er et nasjonalt ansvar å bidra til at de planlagte sentra får en form og et innhold som både sikrer at de synliggjør verneverdiene lokalt og at nasjonalparkene blir identitetsfremmende og oppleves som noe positivt i berørte kommuner. Videre mener komiteen at nasjonalparksentra skal bli et redskap for det lokale næringsliv.

Flertallet ber på denne bakgrunn Regjeringen utarbeide en plan for hvordan ulike departementer i samarbeid skal øke investeringstilskuddet til etablering av hvert nasjonalparksenter. Bevilgningene bør gjennomføres over en periode på 5-7 år.

Flertallet viser til at det nå er 10 år siden det var en samlet gjennomgang av friluftspolitikken, og at bruken og holdninger har gjennomgått endringer. Flertallet ønsker derfor en ny gjennomgang, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av friluftspolitikken og fremme en ny friluftslivsmelding i løpet av inneværende periode.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at ferdselsretten er fundamental for utøvelse av friluftsliv. Ferdselsretten er likevel ikke tilstrekkelig for utøvelse av et variert friluftsliv. Gjennom den liberale dispensasjonspraksis for 100-metersbeltet langs sjøen er tidligere attraktive friluftsområder gjort utilgjengelige for allmennheten. I tillegg til ferdselsmuligheter er det behov for arealer til opphold og bading. Disse medlemmer går derfor inn for å styrke arbeidet med å sikre arealer for friluftsformål.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til den avtale som er inngått mellom disse partier og omtale av denne i pkt. 2.1.8. Flertallet foreslår i tråd med dette at post 01 reduseres med 2 mill. kroner, at post 60 reduseres med 1 mill. kroner, at post 30 økes med 1,4 mill. kroner, at post 62 økes med 0,3 mill. kroner og at post 74 økes med 0,3 mill. kroner. Flertallet foreslår at kap. 1427 bevilges med 256149000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at kap. 1427 post 30 Statlig erverv, båndlegging av friluftslivsområder økes med 7 mill. kroner og bevilges med 20385000 kroner, post 62 Tilskudd til interkommunale friluftsråd økes med 3 mill. kroner og bevilges med 6000000 kroner, og post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak økes med 2,4 mill. kroner og bevilges med 6770000 kroner.

Disse medlemmer mener de forebyggende tiltak er avgjørende for å lykkes i forvaltningen av rovdyra. Disse medlemmer vil understreke at de prosjekter og tiltak som nå er satt iverk for å finne metoder for å begrense rovviltskader er en viktig forutsetning for å lykkes i dette arbeidet. Disse medlemmer vil vise til at det fremdeles er usikre tall knyttet til størrelsene på rovdyrbestandene. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 1427 post 73.3 med 5 mill. kroner, og at post 73 bevilges med 101002000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.

Disse medlemmer ønsker å begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv og båndlegging.

Disse medlemmer mener eierne har en egeninteresse og at eierne forvalter disse verdier på en hensiktsmessig måte og dersom man i helt spesielle tilfeller båndlegger privat eiendom, må full erstatning gis i henhold til markedspris.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og miljøvernetatene. Høyre foreslår derfor i sitt alternative budsjett en reduksjon i bevilgningen til Direktoratet for Naturforvaltning.

Disse medlemmer viser til at det har vært en sterk nedgang i tilskuddene til friluftsformål de senere år. Disse medlemmer mener det er behov for en økning av tilskuddene for å sikre verdifulle natur- og friluftsområder og for å fremme friluftsliv. I Høyres alternative statsbudsjett foreslår derfor disse medlemmer å øke bevilgningene til båndlegging av friluftsområder med 5 mill. kroner, tilskuddet til interkommunale friluftsråd med 1 mill. kroner og til friluftslivstiltak med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å sikre allemannsretten i flere områder og foreslår bl.a. en styrking av tilskudd til kommunale friluftsråd og tilskudd til friluftstiltak. Dette medlem er videre opptatt av - i forbindelse med den klare erkjennelse av behovet for en styrking av arbeidet med biologisk mangfold - at statlige erverv, fylkesplaner og barskogvern økes.

Det vises for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forsla...

Kap. 1429 Riksantikvaren

Det foreslås bevilget 170,170 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 1,4 pst. i forhold til 1998.

Komiteen viser til Regjeringens forslag til planlagt disponering, der kulturminner og kulturmiljøer utgjør den vesentligste delen av budsjettet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med denne disponeringen.

Flertallet er tilfreds med at innsatsen innen miljøovervåking vil bli øket.

Komiteen viser til at utnytting av kysten og havet har vært avgjørende for utviklinga av det moderne Norge. På grunn av bl.a. de klimatiske forhold haster det med å sikre kulturminnene her, og tilskudd til fartøyvern m.v., så vel til fartøyvernsentrene som til det frivillige fartøyvernet, må derfor økes. Det er i denne sammenheng viktig at det ryddes opp i eventuelle konflikter mellom sentrene og det frivillige fartøyvernet.

Komiteen vil derfor gå inn for å bevilge 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag, som skal gå til investeringer i fartøyvernsentrene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener utgangspunktet må være at det er god plass til begge dersom midlene er tilstrekkelige, og at en prioritering sørger for at kulturminnevernet og kulturmiljøene blir vinnerne. Dette medlem viser til det arbeid som gjøres for å sette i stand «et minnesmerke over sjøfolkenes innsats i verdenskrigene» - Hestmanden, og ønsker et tillegg til ordinær bevilgning på 1 mill. kroner.

Dette medlem viser til det er svært mange bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer som ikke kan ivaretas innenfor foreslått budsjettramme. Det er derfor høyst påkrevet å øke rammen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge har viktige kulturminner som viser fram Norges industrihistorie, og at det er viktig at den oppbyggingen som har skjedd sikres en jevn framdrift. Disse medlemmer viser til det arbeidet som pågår i forbindelse med oppbyggingen av de nasjonale industrimusene, og at det fortsatt gjenstår grunninvesteringer. Dersom disse investeringer foretas er det grunn til å anta at mulighetene til egeninntjening økes. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn en økning av bevilgningene til de åtte nasjonale industrimuseene med 2 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til underpost 72.3 Vern og sikring av middelalderbygninger og anlegg. Denne posten, som brukes til istandsetting, vedlikehold og konservering av automatisk fredete bygninger og ruiner fra middelalderen, kan virke liten i forhold til de store uløste oppgavene det er på dette feltet. Det vises blant annet til at det nasjonale klenodium Utstein Kloster trues av forfall på grunn av manglende vedlikehold. Flertallet legger til grunn at dette er av de oppgavene som blir prioritert ved disponering av denne posten. Flertallet ønsker også å bli orientert dersom det er slik at manglende bevilgninger gjør at det nå skjer uopprettelig skade på middelalderbygninger og anlegg.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at det er satt av 5 mill. kroner til regional kulturminneforvaltning. Dette flertallet vil gå imot at det skal bygges opp et nytt regionalt byråkrati på dette området uten at det bygges tilsvarende ned på andre områder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til den avtale som er inngått mellom disse partiene og omtale av denne i pkt. 2.1.8. Flertallet foreslår at post 21 reduseres med 2 mill. kroner, at post 65 reduseres med 5 mill. kroner, at post 72.4 Kystkultur og fartøyvern økes med 3 mill. kroner og at post 72 totalt økes med 1 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99). De økte midlene forutsettes brukt til gjenstående investeringer på fartøyvernsentrene, og kuttet på 2 mill. kroner på post 72 skal ikke ramme økningen på kystkultur og fartøyvern. Flertallet foreslår i tråd med dette at kap. 1429 bevilges med 164170000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til St.meld. nr. 39 (1986-87) og Innst. S. nr. 135 (1987-88), der flertallet sluttet seg til at fylkeskommunen skal være regional forvalter for kulturminnevernet. Dette forutsatte at kulturminneforvaltningen i fylkene skulle styrkes. Den foreslåtte bevilgningen på 5 mill. kroner skulle bidra til dette.

Disse medlemmer registrerer at det ikke er flertall for denne videreføringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1997-98) hvor komiteens flertall viste til post 21 og ba Regjeringen vurdere om Riksantikvarens behov for kvalitetssikring av arbeidet kan sikres på andre måter enn ved at Riksantikvaren skal utføre tiltaket. Det ble understreket at direkte tilskudd til eiere av verneverdige anlegg og fartøyer i mange tilfeller vil være en mer effektiv måte å utnytte tiltaksmidler på. Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er fulgt opp i inneværende budsjettår. Disse medlemmer forutsetter at departementet legger til grunn at dette skal følges opp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Kap. 1429 Riksantikvaren: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr).

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Det foreslås bevilget 586,509 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 96,3 pst. i forhold til 1998. Tidligere kap. 1449 Refusjonsordninger for spesialavfall - bilvrak og spillolje er overført til dette kapittel. I 1998 ble det bevilget 174,514 mill. kroner under kap. 1449.

Komiteen har merket seg den betydelige økningen i bevilgningen til SFT. Dette skyldes i stor grad de tiltak som er satt i verk for å øke returprosenten for bilvrak, men er også et resultat av blant annet en styrking av post 39 Oppryddingstiltak.

Komiteen er tilfreds med at det settes i verk tiltak for å øke returprosenten for bilvrak. Komiteen deler Regjeringens mål om at ordningen skal være selvfinansierende.

Komiteen viser til at det fortsatt er store miljøforurensninger i Sulitjelma etter 104 års gruvevirksomhet. Staten var siste eier, og staten må derfor ha ansvaret for miljøoppryddingen i tråd med prinsippet om at forurenser betaler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å avsette 1 mill. kroner av post 39 til oppryddingstiltak etter den kommunale oppryddingsplanen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til den avtale som er inngått mellom disse partier og omtale av denne i pkt. 2.1.8. Flertallet foreslår i tråd med dette at post 01 reduseres med 2mill. kroner, at post 63 reduseres med 10mill. kroner, og at kap. 1441 bevilges med 574509000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader i budsjettinnstillingen for 1998 om Jærvassdraget. Disse medlemmer mener at det ikke ligger til komiteen å vurdere ulike prosjekter opp imot hverandre, men at dette må avgjøres i departementet. Av denne grunn vil derfor disse medlemmer gå imot bevilgningen.

Disse medlemmer viser til brev fra Miljøverndepartementet ved miljøvernministeren til komiteen datert 6.november 1998, der det gjøres oppmerksom på at dersom ordningen legges ned, kan det søkes finansiering under andre eksisterende tilskuddsordninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at dersom det skal bli større framdrift i avløps- og rensetiltak rundt om i landet må staten ta en større del av ansvaret for å finansiere disse tiltakene. Fordi det er staten og ikke kommunene som har forhandlet fram internasjonale miljøavtaler og utslipp til Nordsjøen, må også staten ta en stor del av ansvaret for å sørge for at de nødvendige rensetiltakene settes igang.

Det vises i denne forbindelse også til de store mengder PCB som er avdekket i mange av våre havner, og at mange av disse ikke fullt ut kan følge prinsippet om at ansvarlig forurenser skal betale. Det er derfor nødvendig at den statlige andelen økes betydelig, og det er grunn til å minne om at inntak av sjømat fra slike områder innebærer en betydelig helserisiko. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag, men vil be Regjeringen komme tilbake til en opptrapping av bevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem ønsker å opprettholde bevilgningen til Aksjon Jærvassdraget, for å sikre en fullverdig oppfølging og gjennomføring.

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-1999) om å øke bevilgningen på kap. 1441 med 141,5 mill. kroner.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 100...

Kap. 1442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet

Det foreslås bevilget 49,061 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon på 59,6 pst. i forhold til 1998.

Komiteen viser til at den foreslåtte reduksjonen på 72,511 mill. kroner i forhold til for 1998 i hovedsak kommer av at det i 1998 ble bevilget 66 mill. kroner til økt aksjekapital i selskapet Norsk Avfallshåndtering A/S (NOAH).

Komiteen mener at det skal være en nasjonal styring av avfallspolitikken. Slik styring skjer gjennom lov, forskrifter, konsesjon og kontroll fra myndighetenes side. Komiteen viser til at det er over 6 år siden Stortinget forrige gang vedtok strategier for avfall og gjenvinning, og at kildesortering håndteres svært ulikt fra kommune til kommune. Med bakgrunn i behandlingen av St.meld. nr. 58 (1996-97) ba komiteen Regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om avfallspolitikk, kildesortering og gjenvinning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at etableringen av selskapet NOAH skjedde for å bygge ut behandlingskapasiteten og håndtering av spesialavfall i Norge. Flertallet vil vise til behandlingen av St.prp. nr. 103 (1990-91) der komiteen mener at selskapet skal stiftes som et vanlig aksjeselskap og organiseres etter vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper, der det tas hensyn til at det kan utbygges regionale virksomheter for forbehandling og/eller behandling og gjenvinning av spesialavfall.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er kjent med at de private aktørene ble med på opprettelsen av NOAH under den forutsetning at staten tok hovedansvaret og hadde aksjemajoriteten. Disse medlemmer er videre kjent med at NOAH er pålagt å ta imot alle typer spesialavfall, også de typene som er minst lønnsomme å behandle.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1997-98), der det er signalisert at Miljøverndepartementet ønsker å redusere sin eierandel. Disse medlemmer er videre kjent med at det i svar på spørsmål fra Stortinget uten realitetsbehandling stilt av Øyvind Vaksdal på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre, ble nevnt at Miljøverndepartementet ser det som lite trolig at NOAH vil finne kjøpere for deler av de statlige aksjene før Brevikanlegget er satt i drift. Disse medlemmer forutsetter at Miljøverndepartementet følger opp intensjonen om å redusere sin eierandel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det at det finnes alternativer til NOAH vil være konkurransemessig sunt og bidra til kostnadseffektive behandlingsløsninger og fremme utviklingen av fremtidsrettet miljøteknologi. Disse medlemmer viser til at dette vil være i tråd med Innst. S. nr. 24 (1991-92).

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er uheldig at staten gjennom Miljøverndepartementet er en dominerende eier i NOAH samtidig som Miljøverndepartementet gjennom SFT er konsesjonsbehandler for potensielle konkurrenter. Disse medlemmer mener det ikke er nødvendig eller ønskelig at NOAH skal være i en monopolrolle.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en plan for gradvis salg av statens eierandeler i Norsk Avfallshåndtering AS.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil avvente å ta stilling til strukturendringer og eierskap i NOAH til departementet har lagt fram den bebudede stortingsmelding om avfallspolitikk, kildesortering og gjenvinning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Statens forurensningstilsyn (SFT) har avslått søknad fra Nord-Norsk EnergiGjenvinning AS om å etablere et anlegg for sluttbehandling av organisk spesialavfall. Disse medlemmer viser til at avslaget begrunnes med at det er hensiktsmessig med monopol til statsselskapet NOAH. Disse medlemmer mener det hverken er nødvendig eller ønskelig at NOAH skal sitte i en monopolrolle. At det finnes alternativer til NOAH vil være konkurransemessig sunt og bidra til kostnadseffektive behandlingsløsninger og fremme utviklingen av fremtidsrettet miljøteknologi. Disse medlemmer viser til at dette vil være i tråd med Innst. S. nr. 24 (1991-92). Disse medlemmer vil be departementet i den videre behandling av denne og andre søknader om å legge til grunn at det skal åpnes for konkurranse om behandling av spesialavfall.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.

Kap. 1443 Miljøovervåking og akutt forurensing

Det foreslås bevilget 56,393 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon på 0,7 pst. i forhold til 1998.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.

Kap. 1463 Regional og lokal planlegging

Det foreslås bevilget 61,059 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon på 12,6 pst. i forhold til 1998.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg en kraftig økning på post 74 Lokal Agenda 21, tilskudd til tiltak i organisasjoners regi.

Videre har flertallet merket seg at det har fremkommet en del kritikk på måten departementet har forvaltet tilskuddsordningen på.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at under denne posten skal det tilsettes en LA-koordinator i hvert fylke i tråd med en intensjonsavtale som er inngått mellom Miljøverndepartementet og Kommunenes sentralforbund.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at formålet med LA 21 er å fremme en bærekraftig utvikling gjennom å stimulere lokalt samarbeid og lokale prosesser hvor frivillige, næringsliv og kommuner deltar. Flertallet mener derfor at økningen av midlene til LA 21 må gå til lokalt arbeid i frivillige organisasjoner.

Flertallet går derfor imot en videre oppbygging av regionale knutepunkt, finansiert med statlige midler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at formålet med LA 21 er å fremme en bærekraftig utvikling gjennom å stimulere lokalt samarbeid og lokale prosesser hvor frivillige, næringsliv og kommunen deltar. Disse medlemmer er overrasket over at departementet øremerker den vesentligste andel av de midler som er satt av til å ansette LA21-koordinatorer i hvert fylke, administrativt knyttet til Kommunenes Sentralforbund. Det vil øke byråkratiet og kommunalisere LA 21-arbeidet og redusere tilskuddsmulighetene til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer vil primært gå imot at LA 21-midler skal kanaliseres gjennom Kommunenes Sentralforbund. Bevilgningen bør brukes til å stimulere det lokale arbeidet, særlig gjennom de frivillige organisasjonene.

I tillegg vil komiteens medlemmer fra Høyre understreke viktigheten av å bygge opp et sentralt kompetansesenter gjennom Idebanken.

Komiteen er kjent med den planlagte byutviklingen og gjenåpning av kanaler i Arendal.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, finner dette prosjektet meget interessant i trafikk- og miljømessig sammenheng og basert på byens kulturhistoriske tradisjoner.

Tilskudd til utredninger, planer og konkrete tiltak som vil fremme utviklingen av miljøvennlige byer og tettsteder vil være et viktig bidrag til å bedre miljø i byer og tettsteder og heve kvaliteten i de offentlige rom i bykjernene.

Flertallet mener prosjektet ligger klart innenfor tildelingskriteriene for by og tettstedsutvikling.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til den avtale som er inngått mellom disse partier og omtale av denne i pkt. 2.1.8. Dette flertallet foreslår i tråd med dette at post 63 reduseres med 1 mill. kroner og at kap. 1463 bevilges med 60059000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at hensikten med LA 21 er å skape større lokalt engasjement og handling. Da er samhandling med de frivillige organisasjoner svært viktig. De representerer jo nettopp dette engasjement, og har allerede folk som er klar til å handle. Når nivået på bevilgningen er så lavt som det er, virker det galt at så stor andel går inn i det offentlige, bl.a. til KS-systemet. Det kan stilles spørsmålstegn ved om KS er et system som stimulerer til grunnplaninnsats som er en forutsetning for LA 21 arbeidet. Som flere organisasjoner påpeker har disse sine lokale nettverk, og kan umiddelbart være pådrivere på sine saksfelt. Dersom rammen blir som nå bør dette faktum vises i en fordeling som bedre ivaretar organisasjonene. Dette medlem mener likevel at det er behov for å øke den totale ramme, for å sikre at målsettingen om økt lokal og nasjonal innsats for miljøet gjennom LA 21 ivaretas.

Det vises til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag som øker kapitlet med 35 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Kap. 1463 Regional og lokal planlegging: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i...

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

Det budsjetteres med 320,997 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 8,4 pst. i forhold til 1998.

Komiteen viser til at kart utgjør en viktig del av nasjonens infrastruktur. Komiteen har merket seg at det gjenstår betydelige oppgaver for Statens Kartverk. Komiteen er derfor tilfreds med den økte satsingen på elektroniske sjøkart. Komiteen understreker viktigheten av at dette opptrappingsarbeidet videreføres slik at hele den norske kysten dekkes av moderne sjøkart senest i 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Statens Kartverk er en statlig forvaltningsbedrift som delvis opptrer i konkurranse med private firmaer. Disse medlemmer mener konkurransen må foregå på like vilkår og ber departementet legge til rette for det. For å oppnå like konkurransevilkår og unngå uheldige habilitetskonflikter mener disse medlemmer den forretningsmessige delen av Kartverkets virksomhet må skilles ut som egen virksomhet, omdannes til aksjeselskap og selges. Disse medlemmer viser til tidligere forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1997-98) om utskilling og gradvis salg av Kartverkets forretningsmessige virksomhet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen skille ut den forretningsmessige virksomheten til Statens Kartverk som eget selskap. Det nye selskapet omdannes til aksjeselskap og selges.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til den avtale som er inngått mellom disse partier og omtale av denne i pkt. 2.1.8. Flertallet foreslår i tråd med dette at post 21 reduseres med 1 mill. kroner. og at kap. 1465 bevilges med 319997000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjerin...

Kap. 2465 Statens kartverk

Det budsjetteres med 16,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 13,1 pst. i forhold til 1998.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til den avtale som er inngått mellom disse partier og omtale av denne i pkt. 2.1.8. Flertallet foreslår i tråd med dette at post 45 reduseres med 3mill. kroner., og at kap. 2465 bevilges med 13000000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til at det budsjetteres med 13 mill. kroner på kap. 2465.

Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning

Det foreslås bevilget 65,786 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon på 10,0 pst. i forhold til 1998.

Komiteen tar orienteringen om post 73 Miljøtiltak til nikkelverkene på Kola til etterretning. Komiteen merker seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om en vurdering av prosjektet og et eventuelt forslag om nødvendig bevilgning. Komiteen vil understreke betydningen av å redusere forurensningen fra nikkelverkene, og er tilfreds med at Regjeringen vil følge opp saken videre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener Norge som naboland har et særlig ansvar for og interesse av å bidra til å løse de store miljøproblemene i Nordvest-Russland. Satsing på miljøtiltak i Russland gir også mer miljø for pengene. Flertallet viser til at det siden regjeringen Syses tid er avsatt mer enn 300mill. kroner for å redusere svovelutslippene i industribyen Nikkel, like ved den norske grensa. Disse midlene står fortsatt ubenyttet. Det er usikkert om og når prosjektet kan komme i gang. Dersom det ikke blir fortgang i arbeidet mener flertallet at myndighetene må vurdere om noen av midlene bør brukes til andre miljøtiltak på Kola-halvøya.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres alternative statsbudsjett legger til rette for en kraftig satsing på miljøtiltak i nordområdene.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo en økning på 200mill. kroner utover Regjeringens forslag til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa over Utenriksdepartements budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av internasjonalt samarbeid på miljøsiden. Dette medlem er spesielt bekymret for situasjonen i nordområdene, hvor komiteen ved selvsyn har sett de store utfordringer som må løses, ikke minst når det gjelder radioaktivt avfall. En sviktende innsats på dette området vil selvsagt også kunne ha store konsekvenser for bl.a. forvaltningen og høstingen av fiskeressursene i dette området. Komiteen bør derfor sørge for at det foretas en prioritering av innsatsen i bl.a. innsatsen for å rydde opp i problemene knyttet til radioaktivt materiale, og sikring av dette.

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-1999) om å bevilge 75 mill. kroner på internasjonale miljøverntiltak særlig rettet mot miljøtiltak i nordområdene. Det vises også til Sosialistisk Venstrepartis utenriksbudsjett, hvor store midler er avsatt til miljøtiltak i nordområdene.

Kap. 2422 Statens miljøfond (unntatt post 90)

Det foreslås ikke bevilgninger under post 50 Grunnkapital for 1999.

I 1998 ble det bevilget 100 mill. kroner på post 50.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er uenig i at Statens miljøfond skal være et lånefond. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-1999) om at bevilgningene fra Statens miljøfond i utgangspunktet skal være tilskudd. En praktisk organisering av fondet vil etter dette medlems oppfatning være at det utarbeides klare retningslinjer for tildeling med avtalefestet tilbakeføring om tiltaket blir bærekraftig økonomisk. Søknader til klimagassreduserende tiltak og andre miljøskadelige utslipp bør gis prioritet.

3. Forslag fra mindretall

3.1 Forslag under rammeområde 12 (Olje og energi)

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under: