1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje- og energi

1.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 20. oktober 1998 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 1 (1998-99). Ved Stortingets vedtak 30. november 1998 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til - 30 313 000 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99) og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

1.1.2 Hovedprioriteringer i Arbeiderpartiets primære budsjettalternativ

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, viser til at Arbeiderpartiets alternative budsjettopplegg som er omtalt i Budsjett-innst. S. I (1998-99), der utgiftsrammene til rammeområde 12 er 39 mill. kroner større enn det vedtatte forslag. Dette hadde gitt rom for en større satsing på enøk og ledningsnettet enn den vedtatte utgiftsrammen tillater.

Disse medlemmer vil understreke at norsk energipolitikk handler om å forvalte en viktig del av vår nasjonalformue. Både kraftforsyningen og olje- og gassvirksomheten krever langsiktighet og forutsigbarhet for å sikre sysselsetting og velferd.

Et grunnleggende mål i energi- og miljøpolitikken er å sikre et energisystem som er økologisk bærekraftig. Disse medlemmer går derfor inn for en betydelig styrking av tilskuddene til introduksjon av fornybare energikilder og enøk.

Disse medlemmer viser til at EUs elektrisitetsmarked gradvis åpnes for fri handel og at det skjer store omstillinger. Norge er en del av det europeiske kraftmarkedet, og dette krever omstilling. Refusjonsordningen for dokumentavgiften har vært et viktig bidrag til å fremme samfunnsøkonomisk lønnsomme omorganiseringer og sammenslåinger i kraftsektoren og dermed å forberede oss på innføringen av et åpent europeisk kraftmarked. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om å fjerne denne refusjonsordningen. Disse medlemmer mener at man i stedet må se på mulighetene for å gjøre om refusjonsordningen til et avgiftsfritak, og vil be Regjeringen foreta en slik vurdering. I påvente av dette har Arbeiderpartiet satt av 60 mill. kroner, slik at avgiftsfritak kan gjennomføres inntil videre (jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99)).

Disse medlemmer mener at olje- og gassforekomstene er våre felles ressurser og at samfunnet må sikre inntekter av utvinningen av disse ressursene gjennom offentlig eierskap og skattesystemet. Desto viktigere er det å sikre forutsigbare og stabile rammebetingelser. Regjeringen fører i stedet en politikk som gir uforutsigbarhet og vilkårlighet. Økningen i CO2-avgiften på sokkelen som Regjeringen fikk flertall for i Revidert nasjonalbudsjett, har ingen miljøpolitisk begrunnelse og bidrar bare til å skape usikkerhet om rammevilkårene i petroleumsnæringen. Regjeringen foreslår i tillegg å øke selskapsskatten for oljeselskapene samt å senke grensen kraftig for hvilke utbyggingsprosjekter som kan ha forenklet saksbehandling, noe som vil føre til økt tidsbruk, større kostnader og uforutsigbar behandling av mindre utbygginger.

Disse forslagene bidrar til å skape usikkerhet om rammevilkårene til petroleumsnæringen som allerede i utgangspunktet står overfor store utfordringer knyttet til lav oljepris og store kostnadsoverskridelser ved flere utbyggingsprosjekter. Uforutsigbare rammebetingelser kan føre til store samfunnsøkonomiske tap, noe som spesielt vil gå utover statens inntekter og true sysselsettingen i leverandørindustrien. Disse medlemmer går derfor imot forslagene om å øke selskapsskatten for oljeselskapene og å endre grensen for forenklet godkjenning av petroleumsinvesteringer.

Når det gjelder Regjeringens foreslåtte økning i el-avgiften, går disse medlemmer imot dette og viser til Arbeiderpartiets omtale i finansinnstillingen.

1.1.3 Hovedprioriteringer i Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstres primære budsjettforslag

Olje og energi

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Bror Yngve Rahm, fra Senterpartiet, John Dale, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, har med tilfredshet merket seg den tydelige miljøpolitiske profilen i Regjeringens forslag til statsbudsjett. En betydelig satsing på enøk-tiltak, fra 193 mill. kroner i 1998 til 270 mill. kroner i Regjeringens forslag til statsbudsjett, viser at Regjeringen tar på alvor målet om at vi skal være selvforsynt med elektrisk kraft fra fornybare energikilder. Til tross for at beløpet er redusert i det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene, er bevilgningen til posten fortsatt kraftig økt fra 1998, og siden 1997 er bevilgningene til ENØK mer enn fordoblet og de ligger mer enn 40 pst. over regjeringen Jaglands forslag til bevilgning i 1998.

Disse medlemmer er også godt fornøyd med at Regjeringen gjennom forslaget om økt el-avgift og innføring av grunnavgift på fyringsolje, ville stimulere både satsingen på nye, fornybare energikilder og satsingen på enøk-tiltak. Disse medlemmer har merket seg at et stort flertall i Stortinget har avvist dette forslaget, uten at de har fremmet andre forslag som kan bidra til at vi kommer nærmere målet om å være selvforsynt med elektrisk kraft. Disse medlemmer har videre merket seg at økningen i el-avgiften og innføringen av grunnavgift på mineralolje ikke er med i det justerte budsjettforslag som Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil gi subsidiær støtte, og erkjenner at det ikke har vært mulig å få flertall for et budsjett med disse komponentene.

Disse medlemmer er opptatt av langsiktighet og forutsigbarhet for selskapene i petroleumssektoren. Disse medlemmer har videre med glede registrert at et stort flertall går inn for å gi fritak for investeringsavgift for distribusjonsnett for naturgass, og for investeringer i solenergitiltak.

1.1.4 Hovedprioriteringer i Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg, mener at våre energiressurser skal utnyttes på en måte som kommer hele befolkningen til gode. Disse medlemmer mener videre at det skal være fri konkurranse mellom energikilder, slik at prismekanismen vil stimulere til forskning på alternative energikilder, og til bedre utnyttelse av de eksisterende.

Disse medlemmer mener at utnyttelse av våre nasjonale gassressurser må være en prioritert oppgave, og at utbygging av gasskraftverk i Norge vil være et viktig supplement til våre vannkraftressurser.

Disse medlemmer mener også at oljevirksomheten skal underlegges de samme rammebetingelser som annen industrivirksomhet, og at all leting, utvinning, transport, foredling og distribusjon av olje og gass bør utføres av private selskaper. Konsesjoner for leting og utvinning av olje og gass bør tildeles etter auksjonsprinsippet, og offentlig engasjement bør innskrenkes til utarbeidelse av lover og regler for sikkerhet, kontroll av at regelverket blir fulgt. Oljevernberedskapen må holdes på et forsvarlig nivå, slik at miljøkatastrofer unngås ved uhell.

Disse medlemmer hadde sett det som en fordel at Statens eierinteresser i Statoil og andre oljeselskaper ble avviklet.

Disse medlemmer mener at dagens utvinningstempo på sokkelen bør videreføres, og at langsiktighet og forutsigbarhet må være nøkkelord i vår fremtidige oljepolitikk. Oppbyggingen av petroleumsfondet vil være et viktig bidrag for å sikre vår nasjonalformue.

Disse medlemmer viser for øvrig til tabellen under, som angir Fremskrittspartiets primærstandpunkter under kapitler og poster på rammeområde 12, hvor dette avviker fra Fremskrittspartiets standpunkter i denne innstilling.

Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. (avvik i parentes).

1.1.5 Hovedprioriteringer i Høyres primære budsjettalternativ

Komiteens medlemmer fra Høyre, Jan Tore Sanner og Jan Johnsen, viser til at Høyres budsjettforslag sikrer stabile og forutsigbare rammebetingelser for petroleumsindustrien og kraftsektoren. Dette er avgjørende for at Norge skal utvikle seg som energinasjon i fremtiden. Høyre fremmer forslag som vil påskynde moderniseringen i kraftbransjen, bidra til billigere strøm og opprettholde norsk sokkels konkurranseevne. Disse medlemmer mener energiressursene i størst mulig grad skal omsettes i frie markeder der statens rolle er begrenset til å fremme tjenlig, reell konkurranse. For å få størst mulig samfunnsmessig nytte av energiressursene fremmer disse medlemmer forslag om å åpne for privat kapital i de statlige kraftselskapene, Statoil, Statkraft og Statnett.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om skatteøkninger på oljeindustrien og forslaget om lavere grense for forenklet myndighetsgodkjenning av petroleumsprosjekter. Disse medlemmer viser til at lave oljepriser tvinger oljeselskapene til å foreta en strengere prioritering mellom ulike områder de vil investere i. Konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser er i en slik situasjon avgjørende for at norsk sokkel skal forbli et attraktivt investeringsområde. Den gjennomførte produksjonsbegrensningen, investeringsutsettelsene, signalene om utsettelse av tildelinger av nye leteområder og økningen i CO2-avgiften har slik disse medlemmer ser det introdusert et politisk usikkerhetsmoment i rammebetingelsene. Regjeringens forslag om en skatteøkning på 500mill. kroner på oljeindustrien forsterker usikkerheten ytterligere, og er derfor svært uheldig. Forslaget svekker rammebetingelsene og skaper usikkerhet om det fremtidige norske skatteregimet.

Disse medlemmer viser til at Høyre går imot Regjeringens forslag om økt el-avgift på 2,5øre pr. kWh. Forslaget vil øke kostnadene for husholdningene og næringslivet. Høyre vil verken øke den spesielle skatten på kraftselskaper fra 27 til 32 pst. eller øke naturressursavgiften. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag er et brudd på det bare to år gamle forliket om kraftskattereformen, og skaper usikkerhet for bransjens framtidige rammebetingelser. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å ilegge dokumentavgift ved omdanning av kraftselskaper. Regjeringens forslag ville hindret omdanning av kommunale kraftverk til aksjeselskaper og stoppet den viktige omstruktureringen av kraftbransjen. Disse medlemmer understreker at sluttresultatet av Regjeringens forslag blir dyrere strøm for forbrukerne og mindre økonomisk handlefrihet for kommuner som planlegger å selge andeler i kommunale kraftselskaper.

Disse medlemmer viser til de store mulighetene som ligger i utvikling og bruk av alternative energikilder og fornybar energi. Disse medlemmer vil stimulere til ENØK, økt bruk av nye energikilder, vannbåren varme, varmepumper og bioenergi og foreslår derfor en økning på 12 pst. til dette formålet. Dette er likevel en mindre økning enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer mener forskning og utvikling av alternativ energi bør kombineres med en vridning av den fossile energibruken i retning av forholdsvis rene fossile brensler som naturgass.

Disse medlemmer viser til at Høyre sammen med Fremskrittspartiet har inngått forlik med sentrumspartiene når det gjelder rammene for budsjettet. Forliket innebærer at Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsskjerpelser fjernes. Forliket innebærer også at rammene for budsjettet er endret i forhold til Høyres alternative budsjett og at prioriteringene på de enkelte poster er justert i forhold til dette.

Høyres budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

1.1.6 Hovedprioriteringer i Sosialistisk Venstrepartis primære budsjettalternativ

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, mener at vi alle har et ansvar for å sikre et framtidig godt miljø for våre barn og barnebarn.Dette medlem er bekymret for den utvikling vi har sett de siste årene hvor miljøtiltak er blitt nedprioritert, selv om Regjeringens forslag til bl.a. bortfall av investeringsavgift på miljøalternativene viser en riktig vei. Det vises i denne sammenheng til Kyoto-avtalen som vil tvinge Norge til en mer klimavennlig politikk, men at dette igjen ikke vises i budsjett -verken i forhold til utvinningstempo på norsk sokkel, en offensiv satsing på alternativ fornybar energi eller på forskning og utvikling av mer miljøvennlig teknologi.

Dette medlem mener det er galt å holde på det høye tempoet som er på norsk sokkel - ikke minst nå når oljeprisene er så lave. Det rette, så vel økonomisk som miljøpolitisk, er å skru ned tempoet, og la større deler av ressursene ligge under havbotnen. Det ville også gjøre det lettere å være på offensiven i forhold til nasjonale forpliktelser i Kyoto-avtalen. Dette medlem mener at Norge må være et foregangsland i oppfølging av Kyoto-avtalen. Til nå har Norge vært en sinke i forhandlingene, og opptrådt på oljeselskapenes premisser. Det kan neppe være tilfredsstillende for et land som har en regjering som framstiller seg som den første miljøregjering.

Dette medlem viser til Voksenåsen-erklæringen og etterlyser den gjennomgangen av energiloven som er lovet der. Det er en forutsetning for dette medlem at det, i større grad enn nå, sikres at det er samfunnsmessig kontroll over energi- og naturressursene.

Dette medlem er kritisk til de gasskraftverkene Hydro har signalisert at de ønsker å bygge, og selv om mye er uavklart, vil kraftverket være avhengig av fossilt brensel, som vil ta slutt en gang. Dette medlem vil satse på å utnytte det potensialet Norge har når det gjelder enøk og fornybar energi. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis økte bevilgninger på disse områdene. Dersom vi skal forhindre store globale klimaendringer som følge av verdens energiforbruk, er det nødt til å skje en overgang fra ikke-fornybar energi til fornybare energikilder. I et klimaperspektiv må denne overgangen til fornybar energi komme raskt for å unngå uopprettelige skader på klimaet. Vi kan klare å framskynde en slik overgang, hvis det er politisk vilje til dette. En bærekraftig utvikling er avhengig av et bærekraftig energisystem, og Norge har en unik mulighet til å «vise vei». Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om at det opprettes et nasjonalt forskningsprogram for fornybar energi som samler alle aktivitetene på området i et felles organ, som nå samler et flertall i komiteen. Sosialistisk Venstreparti følger forslaget opp med en bevilgning som innebærer at det i første omgang bevilges 300 mill. kroner til over statsbudsjettet i 1999, med påfølgende årlige bevilgninger.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom flere år har foreslått å øke tilskudd til konkrete enøk-investeringer. Slike investeringer er lønnsomme, og kostnadene er spart inn etter ganske få år. Tiltakene innebærer likevel en enkeltinvestering som både privatpersoner og andre kvier seg for å ta. Derfor mener dette medlem at det er nødvendig med offentlig innsats for at enøk-tiltak faktisk skal bli gjennomført. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om at det settes av 123 mill. kroner til finansiering av konkrete enøk-tiltak i husholdninger, næringsliv og offentlige bygg.

Dette medlem vil vise til forslag Sosialistisk Venstreparti har fremmet i Stortinget - om å finansiere enøk-tiltak i private husholdninger etter det såkalte «mobiltelefonprinsippet». Mobiltelefoniselskapene har lenge operert med priser på mobiltelefoner langt under de reelle kostnadene. Dette har på ingen måte vært noe sosialt tiltak fra selskapenes side. Tvert imot har det vært basert på vissheten om at kostnadene kan tas inn på telefonregningen. Dette prinsippet kan også brukes for å sette fortgang i enøk-investeringer. Det kan gjøres ved at kunden får finansiering til enøk-tiltak i hjemmet gjennom et statlig enøk-fond. Finansieringen har form som et rentefritt lån som nedbetales over strømregningen. På denne måten vil private husholdninger få råd til å gjennomføre strømsparende tiltak hjemme samtidig som regnestykket vil gå i pluss både for kunden og samfunnet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag og de påplussinger som er foretatt på ramme 12, og til Sosialistisk Venstrepartis merknader under de enkelte kapitler. Forslaget holder seg innenfor tildelt ramme.

Etter forliket mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre, er budsjettforslaget til Sosialistisk Venstreparti justert og holdt innenfor vedtatte ramme.

Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

1.1.7 Oppsummering av partienes prioriteringer innenfor vedtatt ramme

Tabell 1 angir partienes standpunkter på kapittelnivå som det fremgår av denne innstilling under kapitler som inngår i Rammeområde 12 Olje og energi. 90-postene inngår ikke i kapitlene. (Tall i hele tusen)

1.1.8 Avtale om forlik mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til den avtale som er inngått mellom disse partier om statsbudsjettet for 1999. Avtalen mellom partiene innebærer følgende endringer på rammeområde 12 Olje og energi, i forhold til Regjeringens forslag i St.prp.nr.1 (1998-99) og St.prp.nr.1. Tillegg nr. 12 (1998-99), inkludert de endringer som ble gjort i Sentrumspartienes justerte budsjettforslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99):

1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (1998-99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1998-99).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 111,150 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 5,1 pst. i forhold til 1998.

Post 01 ble i Stortinget 19.juni 1998 vedtatt økt med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personell og innkjøpssiden og viser også til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Disse medlemmer har videre merket seg Statoils siste oppkjøp av aksjer i Saga Petroleum. Disse medlemmer er svært skeptiske til dette, da det truer Sagas uavhengighet, svekker de tre oljemiljøer vi i dag har, og øker offentlig eierskap i oljenæringen.

Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen gjennom Statoils generalforsamling sørger for at ytterligere oppkjøp av Saga-aksjer ikke finner sted.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 307,950 mill. kroner på dette kapitlet for 1999 som er en økning på 3,3 pst. i forhold til 1998.

Post 21 ble i Stortinget 19. juni 1998 vedtatt redusert med 4,8 mill. kroner, post 70 redusert med 2,5 mill. kroner.

Komiteenhar merket seg Oljedirektoratets overordnede målsetting med å legge til rette for høyest mulig verdiskapning og bidra til at petroleumsvirksomheten drives sikkert, at ressursene utnyttes forsvarlig og at miljømessige hensyn ivaretas.

Komiteen har videre merket seg Oljedirektoratets resultatmål for 1999, og vil spesielt understreke at det er viktig med oppfølging av aktiviteten i lete-, utbyggings- og driftsfasen på sokkelen for å oppnå mer effektiv ressursforvaltning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til den avtalen som er inngått mellom disse partiene slik den er beskrevet i pkt. 1.1.8. Flertallet foreslår i tråd med dette at kap. 1810 bevilges med 303950000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til den nye foreslåtte bevilgning på 303 950 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99), med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personal- og innkjøpssiden.

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti er oppteken av at Norge skal vere eit føregangsland i omsynet til helse, miljø og tryggleik (HMS) i petroleumsverksemda, slik også Oljedirektoratet (OD) sjølv har formulert dette i sine hovud- og resultatmål. Skal OD klare dette, samt styrke ulike kontrollfunksjonar, må driftsmidla på dette området aukast. Det kan i denne samanhengen vere nyttig å vise til at eit selskap over lengre tid hadde rapportert for låge utslepp av CO2, og slik betalt for lita avgift til statskassa. Ei styrking av m.a. kontrolltiltaka kan slik i første omgang styrke HMS-arbeidet, men kan og i neste omgang gje auka inntekter.

Denne medlemen er positiv til at OD, som medstiftar til Petrad, leverer viktige bidrag til opplærings- og kompetansebyggjande verksemd for statar som ikkje har utvikla dette godt nok sjølve. Denne medlemen meiner dette arbeidet må styrkast og utviklast, og viser til Sosialistisk Venstreparti sitt forslag i budsjettet. Denne medlemen ber om at det ikkje vert teke omsyn til den amerikanske blokaden av Cuba, men at dette landet også blir invitert til å delta. Det vert i denne samanheng synt til at den norske regjeringa no har offisielle samband med landet.

Denne medlemen syner til Sosialistisk Venstreparti sine primærstandpunkt i finansinnstillinga, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99), og foreslår at det vert avsett 2 mill. kroner til styrking av HMS (drift) og 4 mill. kroner i auka tilskot til Petrad, slik at kap. 1810 bevilges med 313950000 kroner.

Kap. 1810 Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr).

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det budsjetteres med 93,300 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 2,5 pst. i forhold til 1998.

Komiteen har merket seg at det også for 1999 vil være betydelig usikkerhet med hensyn til post 04 Salg av undersøkelsesmateriale, og er tilfreds med at posten er redusert med 10 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1998, da dette er et mer realistisk inntektsanslag.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 287,800 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon på 46,3 pst. i forhold til 1998.

Post 01 ble i Stortinget 19. juni 1998 vedtatt økt med 2,5 mill. kroner, post 30 økt med 9 mill. kroner, post 34 økt med 20 mill. kroner, post 32 Tilskudd til Haldenkanalen økt med 2,5 mill. kroner, post 33 redusert med 2,5 mill. kroner, post 72 redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ber om at det fremlegges en vurdering av behovet for en oppdatering av Samlet plan i forbindelse med fremleggelsen av den bebudede energimeldingen. Det er derfor ikke riktig å bevilge penger til dette formålet nå.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Regjeringens forslag om å avvikle ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftselskaper. Formålet med ordningen har vært å bidra til selskapsmessige strukturendringer innen energisektoren. Regjeringens forslag innebærer at 2,5 pst. av selskapenes bokførte verdi må innbetales til statskassen ved sammenslåing og omdannelse av kraftselskaper. Dette flertallet konstaterer at dokumentavgiftens størrelse kan hindre den omstrukturerings- og effektiviseringsprosessen i kraftbransjen som kom med innføringen av det nye kraftregimet. Ytterligere gevinster fra mer effektive enheter og et bedre fungerende kraftmarked vil dermed bli vanskeligere å få realisert. Dette flertallet peker videre på at en avvikling av ordningen vil kunne virke konkurransevridende. Selskaper som har kommet langt i omstruktureringsprosessen får med Regjeringens forslag en konkurransefordel i forhold til selskaper som av ulike grunner har kommet kortere i prosessen.

Dette flertallet viser til at departementet i budsjettproposisjonen s. 46, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) Olje- og energidepartementet, skriver:

«Dette innebærer at søknader om refusjon fremmet etter 31.10.98 ikke vil bli behandlet av departementet.»

Dette flertallet viser til at Stortinget har vedtatt en refusjonsordning for 1998 og kan ikke se noen grunn til at ordningen skal avvikles 31. oktober 1998. Dette flertallet mener at ordningen etter gjeldende retningslinjer skal gjelde frem til 31. desember 1998 og vil fremme forslag i tråd med dette:

«Stortinget ber Regjeringen forlenge fristen for søknader om refusjon av dokumentavgift fram til 31.desember 1998.»

Dette flertallet viser videre til at departementet i budsjettet s. 46 skriver:

«Fjerning av ordningen forventes, i hvertfall på kort sikt, å redusere antall omorganiseringer og omdanninger av energiverk til aksjeselskaper på grunn av dokumentavgiftens størrelse.»

Dette flertallet mener at det vil være en uheldig utvikling. Omorganiseringer og sammenslåinger i kraftsektoren har vært en ønsket strukturendring, særlig med tanke på å forberede oss på innføringen av et åpent europeisk kraftmarked. Dette flertallet vil derfor be Regjeringen om å komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med en vurdering av konsekvensene av å avvikle refusjonsordningen. Det bes lagt særlig vekt på konsekvensene av manglende strukturendringer sett i lys av at EUs elektrisitetsmarked åpnes for konkurranse. Regjeringen bes vurdere om det er rom for å gjeninnføre refusjonsordningen for siste halvdel av 1999, eventuelt erstatte refusjonsordningen med et helt eller delvis avgiftsfritak. Dette flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om å gi en vurdering av konsekvensene av å avvikle ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftselskaper. Det bes lagt særlig vekt på konsekvensene av manglende strukturendringer sett i lys av at EUs elektrisitetsmarked åpnes for konkurranse. Det bes vurdert om det er rom for å gjeninnføre refusjonsordningen for siste halvdel av 1999, eventuelt erstatte refusjonsordningen med et helt eller delvis avgiftsfritak.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til innledende merknad i finansinnstillingen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99), der Arbeiderpartiet foreslo å omgjøre refusjonsordningen til et avgiftsfritak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at partienes alternative budsjett la opp til en videreføring av ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftselskapene. Disse medlemmer konstaterer at forliket med sentrumspartiene innebærer at refusjonsordningen ikke kan videreføres. Disse medlemmer mener at det er uheldig å fjerne refusjonsordningen fordi den er et viktig strukturpolitisk tiltak.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til Regjeringens omtale av forslaget om å avvikle ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftselskaper i St.prp. nr. 1 (1998-99) og slutter seg til forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom disse partier og omtale av denne i pkt. 1.1.8, og foreslår i tråd med dette at post 21 reduseres med 3,9 mill. kroner, post 72 med 35 mill. kroner, og at kap. 1820 bevilges med 248900000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personell og innkjøpssiden og viser også til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Disse medlemmer mener at ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftverk er et viktig incitament for omstrukturering innenfor energisektoren, og vil derfor primært videreføre ordningen med et år utover Regjeringens forslag.

Komiteen er kjent med at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Olje- og energidepartementet og Kulturdepartementet har vært involvert i spørsmålet om etablering av et nasjonalt vassdragssenter. I forbindelse med budsjettproposisjonen for 1998 ba komiteen Olje- og energidepartementet gjøre rede for departementets og NVE"s vurderinger og prioriteringer når det gjelder etablering av vassdragssentere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil be om at en slik redegjørelse tas med i budsjettframlegget for 1999-2000.

Tilskudd til investeringer i ledningsnett

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til den avtale som er inngått mellom disse partiene og omtale av denne i pkt. 1.1.8, og foreslår at kap. 1820 bevilges med 248900000 kroner. Flertallet viser videre til at departementet har varslet en vurdering av alternativer til dagens ordning med støtte til investeringer i ledningsnettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsket opprinnelig en større bevilgning til investeringer i ledningsnettet, men vil vise til at flertallets rammeforslag ikke gir rom for dette.

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til det positive at støtta til investeringar i det opprinnelige forslaget fra Regjeringen, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99), er auka med 15 mill. kroner, men at avtalen med flertallet fjerna hele posten. Denne medlemen viser til at behova på området er store, og at dette er eit viktig tiltak ikkje minst for distrikt med høge overføringstariffar, men sjølvsagt også i spørsmålet om energieffektivitet. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag kor støtta til investeringar i ledningenettet blir styrkt med 45 mill. kroner, og foreslår at kap. 1820 bevilges med 332 800 000 kroner.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens fors...

Kap. 1825 Energiøkonomisering

Det foreslås bevilget 270,500 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 40,2 pst. i forhold til 1998.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at det ligger et langt større potensiale i en økt satsing på energieffektivitet og ny fornybar alternativ energi. I denne sammenheng vil flertallet peke på at enøk-politikken er sentral i klimasammenheng, når det gjelder utslipp av klimagasser som er omfattet av Kyoto-avtalen. En ytterligere satsing på energieffektivitet og ny alternativ fornybar energi vil gi reduserte utslipp.

Flertallet vil også peke på viktigheten av mer effektiv bruk av fossile brensler, og at opprusting av eksisterende vannkraftsystemer, utbedringer i overføringsnettet og energisparetiltak hos sluttbruker kan gi store miljøgevinster. En satsing på nye fornybare energikilder vil gjøre Norge mindre sårbart f.eks. i år med lite nedbør.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, støtter målet om at forbruk av elektrisitet i Norge skal dekkes av fornybare energikilder og bruk av ny teknologi. Dette flertalletviser til at Regjeringen har varslet en stortingsmelding om kraftbalansen mot år 2020.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det må legges til rette for et mer fleksibelt energisystem gjennom økt bruk av andre fornybare energikilder enn elektrisitet til oppvarmingsformål. Flertallet mener dette vil bidra til å begrense elektrisitetsforbruket.

Komiteen er positive til innenlandsk bruk av gass, spesielt når gass erstatter fyringsolje og oljebasert drivstoff, og viser i den forbindelse til St.meld. nr. 44 (1994-95) om bruk av naturgass i Norge og Innst. S. nr. 149 (1995-96).

Komiteen mener det er et stort uutnyttet potensial når det gjelder innenlandsk bruk av gass. Komiteen er positiv til det arbeidet som pågår for å øke tilgjengeligheten og støtter utbyggingen av infrastruktur i Haugesund-området, Bergensområdet og på Tjeldbergodden. Komiteen støtter også arbeidet knyttet til utbyggingen av Naturgassveien. Komiteen vil vise til at det er satt av 6 mill. kroner til ulike gassprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil spesielt fremheve de konkrete planene om å realisere Norges første Naturgasspark på Tjeldbergodden. Disse medlemmer frykter imidlertid at de midlene som er satt av til gassprosjekter, 6 mill. kroner, vil være for lite for å kunne realisere fornuftige prosjekter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom disse partiene og omtale av denne i pkt. 1.1.8, og foreslår i tråd med dette en reduksjon på kap. 1825 post 21 på 9 mill. kroner og post 72 på 13 mill. kroner. Flertallet foreslår i tråd med dette at kap. 1825 bevilges med 248500000 kroner.

Komiteens medlemmer fraKristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil fremheve at dette fortsatt er en økning på over 55 mill. kroner fra 1998, og mer enn en dobling siden 1997.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil vise til Budsjett-innst. S. I (1998-99) der Arbeiderpartiet hadde ei større ramme for ramme 12-området, som ville gitt meir til enøk enn avtalepartnarane sitt opplegg. Sjølv innanfor den nye ramma som er langt strammare enn det Arbeiderpartiet la opp til, finn desse medlemene det rett å auka dette kapitlet med 4 mill. kroner i høve til det nye forslaget, slik at kap. 1825 vert løyvd med 252500000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden og viser også til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom energikilder, og at Regjeringens enorme satsning på post 72 Introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi, er klart konkurransehemmende. På bakgrunn av dette går disse medlemmer primært også imot bevilgningen på post 73 Produksjonsstøtte til vindkraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Norge også i fremtiden i hovedsak skal dekke det innenlandske kraftbehovet gjennom fornybare energikilder. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at dette ikke må være til hinder for en fornuftig innenlandsk bruk av norsk gasskraft. Disse medlemmer viser videre til Norsk Hydros planer om et hydrogenkraftverk med separasjon og injisering av CO2. Dersom dette prosjektet realiseres vil det tradisjonelle skillet mellom fornybar og ikke-fornybar energi i form av gasskraft, miste mye av sin miljømessige betydning. Dermed vil også en viktig premiss i målet om at kraftbehovet skal dekkes av fornybare energikilder svekkes.

Disse medlemmer støtter en offensiv satsing på enøk og bruk av nye energikilder. I Høyres alternative statsbudsjett økes bevilgningene med 12 pst. sammenlignet med inneværende år. Dette er allikevel en mindre økning enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil særlig understreke potensialet knyttet til varmepumper, naturgass, fjernvarme og bioenergi.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at spørsmålet omkring energi- og miljøprosjektet rundt Sarpefossen har vært debattert i Stortinget. Flertallet er positive til prosjektet og har merket seg at prosjektet er bebudet støtte gjennom en bevilgning på 11 mill. kroner fra NVE. Dette bør være tilstrekkelig for å realisere prosjektet. Flertallet mener videre det vil være politisk vanskelig å gå inn og overprøve en inngått kraftavtale. Flertallet mener at spørsmål knyttet til en langsiktig kraftavtale må vurderes i forbindelse med et nytt industrikraftregime.

Flertallet vil vise til interpellasjonen i Stortinget om dette prosjektet, 20.oktober 1998, der statsråden bekrefter at departementet vil bidra til å få realisert miljøprosjektet rundt Sarpefossen. Flertallet er positiv til dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med et positivt energi- og miljøprosjekt rundt Sarpefossen, men har forstått at tildelt bevilgning på 11 mill. kroner fra NVE ikke kommer til anvendelse fordi en sliter med en dårlig kraftleveranseavtale med Statkraft. Dette medlem er opptatt av at prosjektet blir realisert, og ber om at eventuelle hindringer blir ryddet til side i løpet av budsjettperioden.

Dette medlem vil peke på at den generelle støtteordningen for enøk-tiltak i privat regi ble avviklet for noen år siden.

Dette medlem er enig i at støtteordningen slik den var utformet kunne bidra til at en støttet tiltak som ville blitt gjennomført uansett. Dersom slike støtteordninger skal virke effektivt og samle støtte i befolkningen, er det viktig at en unngår mange gratispassasjerer. Det er imidlertid uheldig at en nå er uten noen form for statlig støtteordning på dette området. Det betyr at en rekke kostnadseffektive miljøtiltak ikke blir gjennomført.

Dette medlem vil derfor be om at Regjeringen utformer nye låneordninger og tilskuddsordninger til enøk-tiltak i privat regi, som utformes slik at de stimulerer enøk-tiltak som i dag ikke gjennomføres. Dette behøver ikke nødvendigvis være tiltak som koster det offentlige penger. I mange tilfeller vil det være mulig å utforme støtteordninger som fungerer slik at bygningstekniske forbedringer og andre enøk-tiltak betales over en strømregning som er redusert som et resultat av de samme enøk-tiltakene.

Dette medlem mener at byggeforskriftene som sist ble forbedret 1. januar 1997, bør gjennomgås på ny, f.eks. kan koeffisientene som brukes til utregning av energirammen oppgraderes. Dessuten bør plan- og bygningsloven justeres på noen områder for å sikre energieffektivitet, men også at fornybare energikilder velges.

Dette medlem er også enig i at det er nødvendig å øke avgiften på fyringsolje, nettopp for å fase inn mer miljøvennlige alternativer.

Videre mener dette medlem at det må unngås at bygg baseres på fossile løsninger, når f.eks. varmepumpeløsninger er realiserbare. Dette medlem viser til at Storebrand ønsket å basere sitt nye bygg i Vika i Oslo på varmepumper, men siden det fantes et oljebasert fjernvarmenett, ble de gjennom §66 A i plan- og bygningsloven pålagt å bruke dette.

Dette medlem er kritisk til den måten Statoil har opptrådt som aktør i forhold til de fornybare energikildene. Statoil, som ikke selv produserer strøm, har gått ut i markedet og underbydd samtlige aktører uten å gjøre rede for hvilken type som selges, eller hvor den kommer fra. Denne prisdumpingen bidrar selvsagt til å svekke en satsing på alternativ fornybar energi, men vil jo, i det minste på kort sikt, også bidra til et dårligere resultat for selskapet. Dette medlem vil påpeke at Statoil bør gå tungt inn i markedet for å få til en satsing på alternativ fornybar energi, og ikke bidra til å gjøre denne satsingen vanskeligere.

Dette medlem viser til at i flere land skjer det nå et betydelig arbeid med å etablere merking og normer for energibruk i ulike produkter som husholdningsapparater og i f.eks. byggforskrifter. Dette arbeidet bør føre til at en så raskt som mulig etablerer minimumsstandarder som gjør det mulig å fjerne de mest energisløsende produkter fra markedet. Dette medlem mener at Norge skal være et foregangsland på dette området og ikke alltid avvente andre lands normer og standarder før vi innfører strengere regler her. Dersom en regner med at andre land vil innføre strengere regler i fremtiden, kan det ofte være en fordel å ligge i forkant av regelutviklingen slik at næringslivet får ligget i forkant rent teknologisk.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå plan- og bygningsloven, byggeforskriftene og aktuelle retningslinjer med sikte på å øke energieffektiviteten og sikre økt bruk av alternative fornybare energibærere.»

«Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for å finansiere enøk-tiltak i private husholdninger over nettleien.»

«Stortinget ber Regjeringen innføre et merkesystem som viser energibruk i alle husholdningsprodukter og etablere minimumsstandarder som vil bidra til å fjerne de mest energisløsende produkter fra markedet.»

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag, og foreslår å øke kap. 1825 Energiøkonomisering med 159 mill. kroner, slik at kap. 1825 bevilges med 429500000 kroner.

Kap. 1825 Energiøkonomisering: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr).

Kap. 1826 Hjemfalte anlegg

Det foreslås ikke bevilgninger under dette kapitlet for 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget ved behandlingen av Dokument nr. 8:19 (1997-98), Innst. S. nr. 218 (1997-98) våren 1998 fattet følgende enstemmig vedtak:

«Forholdene knyttet til de aktuelle bedrifters krafttilgang inklusiv Elkem Sauda, må avklares i sammenheng med den varslede stortingsproposisjon om kraftkrevende industris framtidige kraftvilkår. Det forutsettes at denne proposisjonen legges fram for Stortinget senest høsten 1998».

Disse medlemmer er gjort kjent med at proposisjonen om de framtidige kraftvilkår ikke vil bli framlagt før våren 1999.

Disse medlemmer mener fortsatt at det er behov for en snarlig avklaring av det framtidige kraftbehov for den kraftkrevende industrien.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at langsiktige, forretningsmessige leveringsavtaler kombinert med salg av kraftverk til industrien, vil skape et bedre fungerende energimarked og sikre industrien kraft til stabile og konkurransedyktige vilkår. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:19 (1997-98) der Høyre gikk inn for å la enkelte kraftkrevende industribedrifter kjøpe tilbake kraftverk fra staten på samme vilkår som resten av kraftkrevende industri. Forslaget led nederlag i Stortinget. Disse medlemmer viser til at enkelte partier ønsket å avvente den varslede stortingsmeldingen/proposisjonen om det nye kraftregimet for kraftkrevende industri. Disse medlemmer vil derfor fremme forslagene i Dokument nr. 8:19 (1997-98) på ny i forbindelse med Stortingets behandling av nytt kraftregime for den kraftkrevende industrien.

Kap. 1830 Energiforskning

Det foreslås bevilget 179,600 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon på 3,9 pst. i forhold til 1998.

Komiteen er kjent med NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen, og reknar med at Regjeringa i samband med oppfølging av denne m.a. legg fram eit forslag til nasjonalt program for fornybar energi og energiøkonomisering. I dette programmet bør det også vurderast å styrke det nordiske samarbeidet på dette området.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil understreke at for å kunne gjere nytte av det store potensialet ein har for energiøkonomisering, utvikling av fornybare energikjelder, rensing og evt. deponering av karbon frå fossile brensel, samt andre tiltak for å redusere klimagassutsleppa, må det satsast meir på forsking og utvikling av ny teknologi, og konkrete prosjekt knytta til dette. Skal ein klare å følgje opp Kyoto-avtalen må den norske innsatsen for å redusere utsleppa vera på eit høgare nivå enn i dag. Dette ikkje minst på bakgrunn av ein venta auke i CO2-utsleppa på 22 pst. frå 1992 til år 2000.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom disse partiene og omtale av denne i pkt. 1.1.8 og foreslår i tråd med dette en reduksjon i kap. 1830 post 21 på 2,1 mill. kroner og kap. 1830 post 50 på 3 mill. kroner. Dette flertallet foreslår i tråd med dette at kap. 1830 bevilges med 174500000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at kap. 1830 bevilges med 174600000 kroner, som er i tråd med Regjeringens opprinnelige forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1998-99), som under post 50 Norges Forskningsråd viser en reduksjon på 24,2 mill. kroner. Disse medlemmer mener en slik reduksjon er nødvendig for å få til en kritisk gjennomgang av virksomheten, og for å få til en prioritering av mer målrettede oppgaver.

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 150 (1997-98) kor fleirtalet foreslår eit program for fornybar energi og energiøkonomisering. I samband med utforminga av dette programmet må det vurderast å samle forsking og utviklingsarbeidet i eit felles organ. Det vil kunne ha mange fordeler og gje gode synergieffekter, og vil kunne markere Norge som ein pådrivar innan FoU-arbeid i utvikling av fornybare energikjelder, samstundes som det vil kunne ha ein positiv effekt på sysselsetting i distrikta og industriutvikling for det neste århundret.

Denne medlemen meiner at forsking innan atomenergi må prioriterast ned til fordel for fornybare energikjelder, ikkje minst i eit føre-var perspektiv. Når nå fleire, m.a. Sverige og Tyskland, har slutta seg til kravet om utfasing av kjernekrafta, bør Norge sette alt inn på å vere i front i utviklinga av dei fornybare alternativa, ikkje bruke dei knappe ressursane på fortsatt forsking på atomenergi.

Denne medlemen viser til at komiteen har bede om at det blir utarbeida eit nasjonalt program for forskning og utvikling av alternativ fornybar energi, og viser til at eit slikt program treng konkrete midlar om det skal ha nokon effekt. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstreparti sitt budsjett, og gjer framlegg om at kap. 1830 vert løyvd med 679600000 kroner.

Denne medlemen viser for øvrig til forliket mellom flertallet og til den justerte rammen for rammeområde 12, som medfører at den foreslåtte økningen på kap. 1830 er justert i forhold til ny ramme.

Kap. 1830 Energiforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr).

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med i alt 25 508 000 000 kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 1,7 pst. i forhold til 1998, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1998-99) om endringer av forslag til statsbudsjettet for 1999 under Olje- og energidepartementet.

Ved Stortingets vedtak 19. juni 1998 er bevilgningen under post 30 Investeringer økt fra 24 185 mill. kroner til 26 300 mill. kroner. Post 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond, er redusert fra 900 mill. kroner til 285,984 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 65 (1997-98) og Innst. S. nr. 252 (1997-98). Det ble foretatt endringer i budsjetteringen fra og med budsjettåret 1998 ved at blant annet driftsresultatet ble overført til inntektskapittelet 5440 og at postene for prosjekt vedtatt og prosjekt under vurdering ble slått sammen, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteen har merket seg at departementet har nedsatt et utvalg som skal se nærmere på hvorfor flere av de senere års utbyggingsprosjekter på kontinentalsokkelen har fått høyere investeringer enn hva som ble lagt til grunn i plan for utbygging og drift. Utvalget skal vurdere tiltak som kan bidra til å øke forutsigbarheten med hensyn til rammene for gjennomføring av utbyggingsprosjekter. Videre skal intensjoner og foreløpige resultater av Norsok-samarbeidet vurderes i denne sammenheng.

Komiteen viser til at Regjeringen har fullmakt til selv å godkjenne utbyggingssøknader med et investeringsomfang på under 5 mrd. kroner uten behandling i Stortinget. Regjeringen foreslår i budsjettframlegget å redusere fullmakten slik at øvre grense for de samlede investeringer pr. prosjekt reduseres fra 5 til 3 mrd. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er galt å redusere grensen for forenklet behandling av petroleumsinvesteringer fra 5 til 3 mrd. kroner. Dette kan bidra til å økt tidsbruk, kostnadsøkning og uforutsigbar behandling av mindre utbygginger. Flertallet mener det bør vurderes å heve grensen, men forutsetter at man kommer tilbake til dette på grunnlag av rapporten fra Investeringsutvalget.

Flertallet foreslår:

«Godkjenning av prosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Kongen i 1999 kan godkjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

• 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

• 2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. prosjekt utgjør 5 mrd. kroner.

• 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

• 4. Det må være bevilgningsmessig dekning for investeringene under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at Regjeringen har foreslått å redusere grensen for forenklet behandling av petroleumsinvesteringer fra 5 til 3 mrd. kroner. Disse medlemmer deler Regjeringens ønske om å øke Stortinget, et folkevalgt organ, sin mulighet for kontroll og oppfølging innenfor petroleumssektoren, og slutter seg til forslaget.

Disse medlemmer tar opp Regjeringens forslag om dette, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) Olje- og energidepartementet.

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstrepartimeiner det er galt og ei feil prioritering å bruke så store ressursar på å halde det høge tempoet på olje- og gassutvinninga, for så å drive spekulasjon for pengane i utlandet. Det rette så vel økonomisk som miljøpolitisk, ville vere å skru ned tempoet, og la større delar ligge under havbotn.

Denne medlemen gjer framlegg om reduksjon på kap. 2440 SDØE post 30 Investeringer på 680000 mill. kroner i høve til Regjeringa sitt framlegg i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1998-99), slik at kapitlet blir på i alt 24828000000 kroner.

Denne medlemen viser for øvrig til forliket mellom flertallet og til den justerte rammen for rammeområde 12, som medfører at den foreslåtte reduksjonen på kap. 2440 også er justert i forhold til ny ramme.

Kap. 2440 SDØE: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr).

* Forslag iflg. St.prp. nr. 1 (1998-99) er på 24 708 000 000 kroner. Forslag iflg. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1998-99) er på 25 508 000 000 kroner, som er en økning på post 30 med 800 000 000 kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

Det foreslås bevilget 9,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning på 125,0 pst. i forhold til 1998.

Komiteen har merket seg at det vil komme retningslinjer for tilskuddsordningen, og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 45 000 000 kroner på post 80 under dette kapitlet for 1999. Det ble i 1998 budsjettert med 60,000 mill. kroner på post 80 under kap. 4860 Statnett SF. I alt budsjetteres det for 1999 med 870,200 mill. kroner under kap. 4860, post 90 Avdrag Statnett, og post 91 Avdrag Statkraft behandles av finanskomiteen.

Ved Stortingets vedtak av 19. juni 1998 ble kap. 4861 Statkraft SF, innlemmet i kap. 4860 Statnett SF. Kapittelbetegnelsen ble samtidig endret til å gjenspeile at det nå omfatter begge statsforetakene. Videre ble kap. 4860 post 80 økt med 12,2 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 65 (1997-98) og Innst. S. nr. 252 (1997-98).

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom disse partiene. Avtalen innebærer at utbyttet fra Statnett økes med 125 mill. kroner til 350 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om å øke utbyttet i Statnett til 300 mill. kroner. Dette innebærer en utbytteprosent på nær 80. Dette er i strid med den utbyttepolitikken et bredt flertall på Stortinget har sluttet seg til, der utbytteandelen skulle være 50 pst. Statnett forvalter en viktig del av de offentlige verdier som er investert i kraftsektoren. Eventuelle endringer av utbyttepolitikken bør skje som resultat av grundige vurderinger av hvordan staten utøver sin eierrolle og ikke som resultat av et akutt behov for å finne inndekning i en vanskelig budsjettsituasjon.

Disse medlemmer vil understreke at det å bruke utbytteprosenten for å saldere budsjettet innebærer at staten opptrer som dårlige eiere. Dette skaper ustabile rammevilkår og en svekket økonomi for selskapet. Konsekvensene av dette kan bli svekket leveringspålitelighet for forbrukere innen industri og alminnelig forsyning. En svekket økonomi vil også hindre en oppgradering av linjenettet, som ville gitt enøk-effekt.

Statnett står de kommende år foran betydelige investeringer som forutsetter en robust økonomi. Dette er investeringer basert på planer og avtaler myndighetene har godkjent. Disse medlemmer viser til at kravene til økt effektivitet og avkastning av Statnetts kapital vil bli gjennomført ved at NVE har senket Statnetts inntekter i år, og at NVE for 1999 ytterligere vil senke Statnetts inntekter.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslaget om å øke utbyttet på Statnett og går inn for en fortsatt utbytteandel på 50 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er dokumentert at Statnett har et betydelig effektiviseringspotensial. For å skape et bedre fungerende kraftmarked og påskynde den effektiviseringsprosessen Statnett som monopolvirksomhet må igjennom, mener disse medlemmer det bør stilles et ekstra effektiviseringskrav for 1999.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener primært kravet bør settes til 150 mill. kroner. Med et utbytte på 50 pst. av overskudd etter skatt tilsier det at Statens utbytte øker med 75 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Høyre fremmet forslag i tråd med dette i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å omgjøre Statkraft SF og Statnett SF til aksjeselskaper og åpne for privat kapital. Disse medlemmer mener det vil bidra til å øke den samfunnsøkonomiske avkastningen av energiressursene, stimulere til konkurranse og redusere uheldige habilitetskonflikter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Statkraft SF og Statnett SF kan omgjøres til aksjeselskaper og åpnes for privat kapital.»

Organisering av nett

Komiteen viser til at organiseringen av nettet er viktig for effektiviteten og en bedre regional utjevning av tariffene. Komiteen ber derfor Regjeringen aktivt følge opp arbeidet med etablering av regionale fellesnett, slik at flere nettselskap blir stimulert til å samarbeide om tariffering og den daglige driften av nettvirksomheten. Det kan i denne sammenheng være hensiktsmessig å vurdere en endring av dagens praksis med regulering av netteiere til regulering av sammenhengende regionale fellesnett.

Salg av Statnetts regionalnett

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Statnett eier både sentral- og regionalnettanlegg. Statens regionalnett, som er spredt over store deler av landet er oppført i Statnetts balanse med 110 mill. kroner. Disse medlemmer mener flere forhold tilsier at Statnett bør selge sine regionalnettanlegg og konsentrere seg om å eie og drive sentralnettanlegg. For det første bidrar Statnetts eierandel i de ulike regionalnettene til en fragmentert eierstruktur i regionalnettene, noe som gir dårlig økonomisk effektivitet. Gjennom salg til lokale/regionale nettselskaper kan Statnetts regionalnettanlegg inngå i rasjonelle og effektive regionalnett. For det andre mener disse medlemmer det er prinsipielt betenkelig at staten både er deleier og kontrollør av regionalnettene. Dagens reguleringsregime der den enkelte netteier og ikke sammenhengende regional og sentralnett reguleres, forsterker behovet for en opprydning og avklaring av statens roller.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 56 200,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon på 15,4 pst. i forhold til 1998.

Ved Stortingets vedtak 19. juni 1998 er post 24 Driftsresultat endret fra 41 400 mill. kroner til 29 100 mill. kroner. Videre er post 30 Avskrivninger, endret fra 16 200 til 14 000 mill. kroner og post 80 Renter økt fra 8 800 til 8 900 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 65 (1997-98) og Innst. S. nr. 252 (1997-98).

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom disse partiene og omtale av denne i pkt. 1.1.8, og foreslår i tråd med dette en reduksjon i kap. 5440 post 24.2 på 89 mill. kroner, slik at kap. 5440 budsjetteres med 56289000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 5440 budsjetteres med 56 389 000 kroner. Dette medlem viser til forliket mellom flertallet og den justerte rammen for rammeområde 12, som medfører at den foreslåtte økningen på kap. 5440 er justert i forhold til ny ramme.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i for...