Regjeringens hovedmål for den økonomiske
politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling
av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig
utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er
en forutsetning for å nå disse målene.
På lang sikt er det veksten i fastlandsøkonomien
som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske
politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme
verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat
sektor. Regjeringen har forbedret rammevilkårene for næringsvirksomhet
og vil fortsette arbeidet med å redusere skatter og avgifter
og iverksette andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien.
Veksten i internasjonal økonomi tok
seg opp i løpet av fjoråret. Samtidig har oppgangen
blitt bredere basert. Det er imidlertid fortsatt betydelig usikkerhet knyttet
til utviklingen framover. Dette har bl.a. sammenheng med store ubalanser
i amerikansk økonomi og virkningene på den økonomiske
veksten av en vedvarende høy oljepris.
Forsvarspolitikken for perioden 2005-2008 er
fastsatt gjennom Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr.
42 (2003-2004). Denne nye langtidsplanen overlapper i budsjettåret
2005 langtidsplanen for 2002-2005. Forsvarsplanen for kommende periode
forutsetter at de vedtatte omstillingsmålene i planen 2002-2005
nås. I den nye langtidsplanen for 2005-2008 videreføres
Forsvarets omstilling og modernisering gjennom å øke Forsvarets
operative evne og andel av anvendbare styrker med høy reaksjonsevne.
Regjeringen følger opp dette i forslaget til forsvarsbudsjett
for 2005, og viderefører det høye budsjettnivået
med en total forsvarsramme på 30,4 mrd. kroner.
Utviklingen av Forsvaret til et moderne, fleksibelt
og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel fortsetter.
I perioden 2002-2005 etableres det en bedre balanse mellom Forsvarets
oppgaver, struktur og ressurstilgang. Virksomheten baseres på de
fastlagte forsvarspolitiske mål, et nært samarbeid
med relevante sivile myndigheter og på en verneplikt som
praktiseres i tråd med Forsvarets behov. Fokus settes på å sikre
og fremme norske interesser, gjennom evne til å håndtere et
bredt spekter av sikkerhetsmessige utfordringer både nasjonalt
og internasjonalt.
Forsvaret vil gjennom å løse
sine oppgaver bidra til å oppfylle Norges sikkerhets- og
forsvarspolitiske mål. Oppgavene danner dermed grunnlaget
for utformingen av virksomhet, kompetanse, kapasiteter og operativ evne.
Den operative evne er Forsvarets evne til å løse sine
pålagte oppgaver.
Oppgavene deles inn i nasjonale oppgaver, oppgaver som
løses i samarbeid med allierte og andre oppgaver. De to
første kategoriene skal - som en balansert helhet - være
styrende for Forsvarets strukturutvikling. Dette innebærer
at de nasjonale og internasjonale oppgavene ikke står i
et motsetnings- eller konkurranseforhold, men tvert imot utfyller
hverandre, slik at utførelsen av dem gir gjensidig forsterkende
effekt. Forsvarets kapasiteter vil i hovedsak kunne brukes både
hjemme og ute, og i prinsippet vil det ikke eksistere noe skille
mellom personell/kapasiteter for henholdsvis nasjonale
og internasjonale oppdrag.
Andre oppgaver vil i seg selv ikke være
dimensjonerende for styrkestrukturen, men løses i den grad
det er mulig med den strukturen som etableres og de ressurser som
er tilgjengelige for å ivareta de to første kategoriene
av oppgaver.
For å sikre en forsvarsstruktur som
er i balanse også i et lengre tidsperspektiv, skal de samlede
driftsutgifter i perioden 2005-2008 reduseres gjennom iverksetting av
en rekke innsparingstiltak. De frigjorte ressurser skal primært
omdisponeres til å styrke operativ virksomhet og materiellinvesteringer.
Driftsinnsparingsmålet for omleggingsperioden 2002-2005
på minimum 2 mrd. 2002-kroner årlig innen utgangen
av 2005 sammenlignet med et alternativ uten omlegging, ligger fast. Årlig
drift av Forsvarets militære organisasjon i 2005 skal følgelig
utgjøre maksimalt 19 873 mill. kroner. Driftsbudsjettet
for Forsvarets militære organisasjon for 2005 er på 19
636 mill. kroner, dvs. 237 mill. kroner bedre enn målet.
Videre ligger følgende mål fast for omleggingsperioden
2002-2005:
Budsjettforslaget legger opp til å nå alle
målene for 2002-2005.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf.
St.prp. nr. 42 (2003-2004), sluttet Stortinget seg til ytterligere
omstillingsmål for perioden 2005-2008. Formålet
er å styrke Forsvarets operative evne, fleksibilitet og
utholdenhet gjennom en mer fleksibel styrkestruktur som kan løse
ulike oppgaver, hjemme og ute. Ved full effekt forskyves minimum
2 mrd. 2004-kroner fra logistikk- og støttevirksomhet til
operativ virksomhet og materiellinvesteringer, relativt til 2004-nivået. Av
dette frigjøres netto minimum 600 mill. kroner fra Forsvarets
logistikkorganisasjon (FLO).
Videre skal følgende økonomiske
og administrative delmål søkes oppnådd
snarest mulig, og senest innen utgangen av 2008:
– Antall årsverk
i Forsvarets militære organisasjon bringes ned til anslagsvis
15 000, eksklusive effektivisering knyttet til den videre moderniseringen
av FLO.
– Forsvarets eiendommer, bygg
og anlegg reduseres til maksimalt 3,5 mill. kvm.
– Husleieutgiftene pr. kvm reduseres
med inntil 20 pst.
For å oppnå økt fokus
på strategiske områder, kvalitetsforbedring av
kjernevirksomheten og reelle kostnadsreduksjoner, vil Forsvaret
aktivt benytte ulike former for løsningsmodeller som også involverer
privat virksomhet. Disse formene er henholdsvis bortsetting, partnering
og offentlig-privat samarbeid (OPS).
Bortsetting er prosessen med å overlate
hele eller deler av en avdelings/enhets funksjon(er) til
en eller flere eksterne leverandører, som forpliktes til å levere avtalte
ytelser tilbake. Partnering omfatter ulike typer gjensidige forpliktende,
langsiktige avtaler mellom to eller flere parter, der integrerte
arbeidsformer ofte anvendes og finansieringen i all hovedsak forestås
av den offentlige part. OPS er en samarbeidsform der privat leverandør
finansierer størstedelen av en utbygging/materiellanskaffelse,
og stiller sitt produkt til rådighet for det offentlige
mot leie i et visst antall år. OPS vil kun unntaksvis bli
vurdert benyttet, og aldri hvis motivet er alternativ finansiering
alene.
Beslutninger om iverksetting av slike løsninger
vil følge føringer gitt i Innst. S. nr. 234 (2003-2004)
og vil baseres på grundige vurderinger, der alle relevante forhold
belyses, også samfunnsøkonomiske. Det skal dokumenteres
at slike løsninger gir mer kostnadseffektive og bedre tjenester
for Forsvaret. I den forbindelse forutsettes det at løsningene
alltid skal være totaløkonomisk fordelaktige
for Forsvaret, når de samlede kostnader, effekter og nytte
er vurdert i et levetidsperspektiv.
Regjeringens budsjettforslag for de økonomiske rammer
er gitt i pkt 2.4. Forsvarsbudsjettet har en utgiftsramme på 30
398,9 mill. kroner og en inntektsramme på 969,6 mill. kroner.
Utgiftsrammen øker nominelt med 1 183,4 mill. kroner (4,1
pst.) og reelt med 69,8 mill. kroner (0,2 pst.) sammenlignet med
saldert budsjett 2004.
Forsvaret sluttfører i 2005 arbeidet
med å nå målene som er satt for omleggingsperioden
2002-2005. Samtidig startes arbeidet med å nå målene
som er satt for den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden
2005-2008, i lys av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234
(2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Moderniseringen av
Forsvaret i perioden 2002-2005 og i perioden 2005-2008 må således
ses i nær sammenheng.
De fastsatte nye målene for perioden
2005-2008 er krevende. De bygger på konkrete resultater
som allerede er oppnådd, og utgjør derfor en naturlig
videreføring av omleggingsarbeidet i perioden 2002-2005. For å oppnå størst
mulig effekt tilstrebes at allerede iverksatte og nye tiltak utfyller
hverandre og skaper positiv synergi. Fordi ny langtidsplan for Forsvaret overlapper
gjeldende plan f.o.m. 2005, kan en rekke effektiviseringstiltak
iverksettes hurtigere enn om Forsvaret skulle ventet til 2006, og
det kan i enda større grad unngås at ressurser
brukes på de deler av Forsvaret som skal utfases.
Den vedtatte omleggingen for perioden 2002-2005
er hovedsakelig i rute. De største gjenstående
utfordringene knytter seg til bemanningsreduksjoner og reduksjoner
i personelldriftskostnader, fremfor alt i Forsvarets logistikkorganisasjon
(FLO). Dette vil derfor være et prioritert område
i 2005.
Gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004)
har Stortinget gitt sin tilslutning til en serie tiltak i perioden
2005-2008, som samlet sett vil være avgjørende
for å lykkes i det videre moderniserings- og omstillingsarbeidet.
Disse er knyttet til prioriteringen av operativ virksomhet og materiellinvesteringer,
maksimal effektivisering av logistikk- og støttevirksomheten, økt
satsing på å skape en personellstruktur med hensiktsmessig
kompetanse-, grads- og aldersstruktur, og en betydelig økt
vekt på flernasjonalt samarbeid. Videre forutsetter omleggingen
en mer aktiv bruk av løsninger som kan omfatte ulike former
for samarbeid med private aktører på områder
der dette i lys av en totalvurdering fremstår som hensiktsmessig,
samt en målrettet bruk av nye teknologiske løsninger
i omleggingsarbeidet. Hovedfokus for omleggingsarbeidet i 2005 vil
være rettet mot å skape et mest mulig solid og helhetlig
utgangspunkt for arbeidet med å nå de omleggingsmål
som er etablert for perioden 2005-2008, samt å realisere
planene for første år i kommende periode etter
forutsetningene.
Forsvaret legger med dette budsjettforslaget
opp til å nå målet om å redusere
driftsutgiftene i Forsvarets militære organisasjon med
to mrd. kroner, relativt til år 2000, og sammenlignet med
et alternativ uten omlegging. Dette skjer samtidig som Forsvaret
i perioden har håndtert et høyere ambisjonsnivå enn
opprinnelig lagt til grunn, eksempelvis gjennom etablering av NRF-4 og
oppfølging av forpliktelser gjennom Prague Capabilities
Commitment. Videre har Forsvaret evnet å dekke inn stadig
større kostnader forbundet med operasjoner i utlandet innenfor
den ordinære driftsrammen, og tæring på forbrukslagre
og beredskapsbeholdninger er kraftig redusert. Sist, men ikke minst,
har Forsvaret lyktes i å få kontroll over den
kraftige driftskostnadsveksten som fant sted i 1990-årene.
Ledelsesreformen har styrket evnen til strategisk
ledelse og styring av forsvarssektoren. En viktig prioritering for Regjeringen
er å videreføre arbeidet knyttet til å optimalisere
arbeidsprosessene i den øverste ledelsen av Forsvaret,
slik at man får realisert ytterligere effektiviseringsgevinster.
For det andre vil den strategiske ledelsen bli gjenstand for ytterligere
strømlinjeforming. Departementet vil vurdere en videre
strukturell utvikling av den integrerte sivil-militære
strategiske ledelsen med bakgrunn i rammebetingelsene for Forsvarets
videre utvikling.
I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), videreføres omorganiseringen
av kommandostrukturen ved at Landsdelskommando Sør (LDKS)
i Trondheim nedlegges. Landsdelskommando Nord (LDKN) på Reitan
videreføres under Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK).
Heimevernet (HV) vil påbegynne en kvalitetsreform i
løpet av 2005 som virkeliggjøres gjennom endringer
i HVs ledelse og styrkeproduksjon, samt støtte- og basestruktur.
18 distrikter reduseres til 13. Antall årsverk ved de 13
gjenværende øker noe sammenlignet med dagens struktur,
for å kunne løse mer omfattende territorielle
oppgaver og styrkeproduksjonsoppgaver. HVs nye organisasjon skal
i hovedsak være klar innen 1. januar 2006.
Endringene i risikobildet betyr at HVs tradisjonelle oppgaver
ikke lenger alene vil være dimensjonerende for HVs struktur.
Et modernisert HV er relevant for suverenitetshevdelses- og nasjonale
krisehåndteringsoppdrag, og for bistand til å ivareta
samfunnssikkerheten. HV skal kunne forsterke annen militær
tilstedeværelse i utsatte områder, og ivareta
andre typer spesielle oppdrag som forsterket grensevakt, styrkebeskyttelse,
sikring av nasjonale styrker og mottak av allierte forsterkninger.
I tillegg kan HV etter anmodning yte bistand til sivile myndigheter.
Særlig viktig anses bistand for å forebygge og
bekjempe den type terroranslag som politiet har primæransvaret
for å håndtere. HV må derfor være
bedre i stand til å konsentrere styrker der behovet måtte
oppstå. HV skal utvikle en kjerne av styrker på høy
beredskap - innsatsstyrker, mens de mer tradisjonelle oppgavene
lokalt ivaretas av forsterknings- og oppfølgingsstyrker.
Ressurser som frigjøres gjennom endringene
i basestrukturen, legger til rette for HVs oppgaver iht. kvalitetsreformen.
Gitt den budsjettprofil som langtidsplanen legger opp til, er det
allerede i 2005 lagt opp til en økning av materiellinvesteringer,
med ytterligere økning frem mot 2008.
Regjeringen foreslår at Vest-Finnmark
Heimevernsdistrikt 17 etableres på Porsangermoen.
Ved behandling av Innst. S. nr. 234 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), besluttet Stortinget bl.a. å opprette
et heimevernsdistrikt omfattende Vest-Finnmark, og at Regjeringen
skulle komme tilbake til Stortinget med anbefaling om lokalisering
av distriktsstaben enten til Alta eller Porsanger.
Alta Heimevernsdistrikt 17 er i dag lokalisert
til Alta. Distriktet rekrutterer godt, har velfungerende lokaliteter
på Altagård og på Kvenvikmoen og benytter Kvenvikmoen
skyte- og øvingsfelt i sin virksomhet. Distriktet administrerer
utdanningen av utskrevet befal (HVUB) til Heimevernet på Porsangmoen
og vil starte førstegangstjeneste samme sted fra 2006.
Porsangmoen har stor ledig kapasitet. Garnisonen har
i tillegg til HVUB, en avdeling på ca. ett kompani fra
Hæren. Regional støttefunksjon Vest-Finnmark, Porsanger
tekniske verksted og Forsvarsbygg er lokalisert til leiren. Nærheten
til Halkavarre skyte- og øvingsfelt gjør leiren
til en viktig garnison, både rent nasjonalt, men også som
arena for alliert trening. Det vises i denne sammenheng til St.prp.
nr. 42 (2003-2004) der det fremgår at departementet vil
følge opp aktiviteten knyttet til Halkavarre, for å sikre
at bruk av skytefeltet også reflekteres gjennom tilstedeværelse
på Banak og Porsangmoen.
Etablering av distriktsstaben på Porsangmoen
vil ikke ha vesentlige operative konsekvenser, selv om det største
rekrutteringspotensialet ligger i Alta. Etablering på Porsangmoen
vil innebære at Forsvarets aktivitet i Vest-Finnmark samles
på ett sted, ledig bygningsmasse i Alta og deler av Kvenvikmoen
avhendes, og driften av Kvenvikmoen skyte- og øvingsfelt
avvikles. Virksomheten til Forsvarets logistikkorganisasjon, Regional
støttefunksjon og Forsvarsbygg i Finnmark vil bli effektivisert,
og det kan tas ut synergieffekter både ved at HV-distriktsstaben
og utdanningsfunksjonen samlokaliseres, samt gjennom samarbeid med Hærens
utdanningsavdeling.
Isolert sett vil det bli dyrere å drifte
heimevernsdistriktet på Porsangmoen fordi HV vil måtte
ta sin del av felleskostnadene for å drifte leiren. Dette
er imidlertid kostnader som Forsvaret ville hatt uansett. Totalt
sett vil derfor Porsangmoen bli en mer kostnadseffektiv leir å drifte,
ikke minst fordi felleskostnadene kan fordeles på flere
brukere, men også fordi overkapasiteten på infrastrukturen
reduseres. Ser man bort fra garnisonens felleskostnader, er det
ingen vesentlig forskjell mellom driftskostnadene for selve distriktsstaben
på de to stedene.
Ved etablering på Porsangmoen kan det
i Alta realiseres et innsparingspotensial på personellsiden
på ca. 7 mill. kroner per år tilknyttet eiendom,
bygg og anlegg (EBA), Forsvarets logistikkorganisasjon og Regional støttefunksjon
Finnmark, samt et innsparingspotensial av øvrige driftsutgifter
på Kvenvikmoen på ca. 2 mill. kroner per år.
Det kan videre realiseres et antatt avhendingspotensial tilknyttet
EBA i Alta på ca. 21 mill. kroner. Ved etablering i Alta
ville disse kostnader måtte videreføres.
Ved etablering på Porsangmoen trenger
Forsvaret i tillegg ikke å gjennomføre en nødvendig
oppgradering av Kvenvikmoen skyte- og øvingsfelt, beregnet
til i størrelsesorden 70 mill. kroner, bl.a. for å tilfredsstille nye
krav til skytebaner.
På bakgrunn av ovenstående
foreslår Regjeringen at Vest-Finnmark heimevernsdistrikt
nr. 17 etableres på Porsangmoen.
Den pågående omstilling av
FLO er rettet mot å samordne tjenester og etablere felles
prosesser mellom forsvarsgrenene. Forsvarets operative behov må i
enda større grad være avgjørende for
hvilke tjenester og produkter FLO skal være ansvarlig for å levere.
De organisasjonsmessige endringer som er under gjennomføring
og planlegging tilknyttet FLO, er avgjørende for å nå effektiviseringsmålene
for Forsvarets omlegging og et viktig virkemiddel for å redusere
antall årsverk i inneværende planperiode, slik Stortinget
har bestemt.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 93 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), vedtok Stortinget at FLO skulle
videreutvikles i fase 3 ved opprettelse av en prosessbasert internstruktur,
i utgangspunktet basert på en struktur på fire
divisjoner. Vedtaket var bl.a. en oppfølging av tidligere
stortingsvedtak, jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001), jf. St.prp. nr.
55 (1999-2000) og Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr.
53 (2002-2003). Utvikingen av FLO krever en gjennomgripende tilnærming,
gjennom å vurdere nye drifts- og eierformer, styringsprinsipper
og konsepter. En slik tilnærming er reflektert i de tiltak
for forsterket omstilling av FLO som ble presentert i St.prp. nr.
42 (2003-2004) om den videre modernisering av Forsvaret, og som
Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av Innst. S. nr.
234 (2003-2004). Et flertall i forsvarskomiteen understreker i innstillingen
klart betydningen av å effektivisere FLO for den videre
moderniseringen av Forsvaret. Støttevirksomheten må først
og fremst tjene Forsvarets operative behov. Tilgjengeligheten i
logistikk- og støttevirksomheten skal økes betydelig.
I nytt logistikk- og støttekonsept for Forsvaret skal FLO
være en styrkebrønn for logistikktjenester til
operative styrker ved øvelser, deployeringer og flernasjonale
operasjoner. Dette innebærer at FLO må ha en minimumskapasitet
av personell og tjenester som kan rykke ut til operative oppdrag.
Av de innsparingsmål Stortinget har
pålagt skal gjennomføres i FLO, gjenstår
850 mill. kroner, hvorav anslagsvis 400 mill. kroner er gjenstående
fra perioden 2002-2005, mens 450 mill. kroner er FLOs andel av de 600
mill. kroner som ble pålagt FLO og RSF i forbindelse med
behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42
(2003-2004). Stortinget understreket i sistnevnte sammenheng også at
innsparingsmålene var minimumskrav, og at gevinstene skulle realiseres
snarest mulig.
Med utgangspunkt i Stortingets føringer
legger Regjeringen vekt på at forsvarssjefen må ha
vide fullmakter i forbindelse med omstillingen av FLO. I tråd med
Stortingets føringer i Innst. S. nr. 234 (2003-2004) ledes
prosessen av sjef FLO som ansvarlig på vegne av forsvarssjefen.
Det legges stor vekt på å trekke arbeidstakerorganisasjonene
med i arbeidet, i tråd med gjeldende regelverk og Stortingets
understrekning av betydningen av dette, jf. Innst. S. nr. 93 (2003-2004).
For å oppnå innsparinger i
minst denne størrelsesorden er det nødvendig å kutte
organisasjonsledd og -nivåer, fjerne/redusere
stabsledd og revurdere FLOs regionale organisasjon. Det tas derfor
sikte på å skille ut Forsvarets investeringsvirksomhet
(hovedsakelig dagens FLO/Materielldivisjonen/Investering)
i en egen enhet. Enheten kan da organiseres slik at den senere kan
skilles ut som egen etat. Regjeringen har dette til vurdering og
vil komme tilbake til Stortinget med saken. Frem til eventuell etablering
av en egen etat må investeringsenheten, på samme
måte som resten av FLO, rasjonaliseres i størst
mulig grad, som et bidrag til å oppnå de overordnede
innsparingsmålene.
FLOs driftsrelaterte virksomhet vil kunne reorganiseres
i en enda mer prosessbasert modell, med utgangspunkt i prosessene
systemstyring, vedlikehold og forsyning samt IKT. En konsekvens
av dette vil være at divisjonsledelsesnivået legges
ned. Mest mulig av den utførende virksomheten vil søkes
desentralisert til de områder der de operative enheter
driver sin virksomhet, og organiseringen av PRE-nivåets
oppgaver vil i så fall endres og i stor grad desentraliseres
til et større antall baser. Dagens PRE-nivå vil
i så fall bli lagt ned.
Alle disse grepene vil gi betydelige synergieffekter, effekter
som er avgjørende for å realisere de pålagte innsparinger
i FLO. Antall organisasjonsmessige nivåer reduseres, og
gradsnivået på ledelsessjiktet kan dermed tas
et hakk ned.
De endelige konklusjonene om fremtidig organisering
av FLO vil foreligge etter at man har forhandlet med arbeidstakerorganisasjonene
i tråd med hovedavtalenes bestemmelser. Helheten av denne
prosessen vil kunne medføre endringer i den organisering
som ble beskrevet i St.prp. nr. 12 (2003-2004).
Det arbeides for at en ny helhetlig organisasjonsplan/fred
for FLO vil være ferdig innen utgangen av 2004. På bakgrunn
av dette vil tiden frem til april 2005 primært bli brukt
til identifisering og innplassering av personell. Arbeidet skjer
i nært samråd med arbeidstakerorganisasjonene,
jf. gjeldende regler i arbeidslivet, herunder hovedavtalene og arbeidsmiljøloven,
slik også flertallet i forsvarskomiteen presiserte i Innst.
S. nr. 93 (2003-2004).
Det er iverksatt prosesser slik at FLO/Tungt
vedlikeholdsdivisjonen snarest mulig kan omorganiseres til statlig/privat
eid aksjeselskap, skilt ut fra Forsvarets organisasjon. Dersom det
ikke er hensiktsmessig å etablere selskapet som
privateid i første omgang, vil det bli søkt overført
til Nærings- og handelsdepartementet, og forvaltes derfra
ut fra ordinære krav til avkastning inntil selskapet eller
selskapene kan privatiseres. Målet med endringen er først
og fremst å skape bedre overensstemmelse mellom faktisk
vedlikeholdsbehov og eksisterende produksjonskapasitet i Forsvaret.
Frem mot utskillelsen vil TV, på samme måte som
resten av FLO, rasjonaliseres i størst mulig grad, som
bidrag til å oppnå de overordnede innsparingskravene.
Relevante administrative støttefunksjoner tilknyttet Regional
støttefunksjon og andre støttetjenester under
basevirksomheten, vil bli overført til FLO/Driftsdivisjonen
snarest mulig og senest innen 1. januar 2006.
I tråd med Innst. S. nr. 234 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), opprettes Forsvarets kompetansesenter
for Logistikk (FKL) på Base Sessvollmoen. Senteret forutsettes å samordne
og videreføre hoveddelen av aktiviteten i følgende
eksisterende avdelinger: Utdannings- og kompetansesenter for Hærens
logistikkvåpen (LOGUKS), som nedlegges, Hærens
logistikkskole, Forsvarets kompetansesenter for vognføreropplæring,
Forsvarets hundeskole, Forsvarets militærpolitiskole og
Forsvarets ammunisjons-/EOD-skole, samt deler av virksomheten
ved Befalsskolen for Hærens logistikkvåpen. I
tillegg er Medisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) etablert
på Sessvollmoen, og Forsvarets skole for ARBC (atom, radiologisk,
biologisk og kjemisk krigføring) flyttes til Sessvollmoen.
Basen vil bli et kompetansesenter innenfor logistikk, forvaltning,
sanitet og ARBC for Forsvaret. Dette er kapasiteter som er nødvendige
for å understøtte deployering og drift av operativ
struktur. Underavdelingene etableres som bidragselementer til deployerbare
styrker.
Videre opprettes Forsvarets kompetansesenter
for KKIS (kommando-, kontroll- og informasjonssystemer) på Jørstadmoen
ved Lillehammer. Utdannings- og kompetansesenteret for Hærens
Samband (SBUKS) på Jørstadmoen nedlegges samtidig.
Det nye senteret vil bestå av ledelse/ stab, felles
styrkeproduksjon og en operativ KKIS-enhet. Kompetansesenteret vil
ivareta informasjonsstyring og -forvaltning. Informasjonssikkerhet
ivaretas av Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), og en mindre enhet
samlokaliseres med KKIS-senteret, underlagt FSA.
Etablering av et felles kompetansesenter vil
bidra til å legge grunnlaget for en felles informasjonsstruktur, som
en viktig del i utviklingen mot et nettverksbasert forsvar (NBF).
Et felles kompetansesenter vil i betydelig grad styrke styring og
koordinering av aktiviteter og utvikling innenfor KKIS, både
nivåmessig og mellom forsvarsgrenene. Man vil øke
muligheten for å anvende fellesløsninger, for
derved å unngå irrasjonell ressursbruk. Det vil
bli en bedre kostnadskontroll ved at det blir færre grensesnitt å håndtere
mot andre aktører.
Forsvarets kompetansesenter for elektronisk krigføring
(FKEK) opprettes med utgangspunkt i dagens EK-miljø på Rygge,
støttet med personell fra alle forsvarsgrener. Senteret
skal ha både operative oppgaver og styrkeproduksjonsoppgaver,
og vil inngå i den totale kapasiteten for informasjonsoperasjoner.
En oversikt over planlagte felles strukturelementer
i 2008 og med tiltak i 2005 er gitt på side 28-29 i proposisjonen.
Endringene i omleggingen og moderniseringen
av Hæren i forhold til dagens organisasjon, er flere. I
henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004),
blir Hærens operative styrkeproduksjons- og kompetansevirksomhet
organisert i to enheter, Hærens styrker (HSTY) og Hærens
transformasjons- og doktrinekommando (TRADOK). I tillegg videreføres
Hærens jegerkommando (HJK) direkte underlagt Generalinspektøren
for Hæren (GIH).
Utdanning og trening av Hærens operative
kapasiteter vil foregå i de operative avdelingene som videreføres
og utvikles innenfor rammen av HSTY. Omorganiseringen innbærer
at hoveddelen av aktiviteten i de våpenvise utdannings-
og kompetansesentrene ivaretas av HSTY.
I tillegg etableres TRADOK som skal utvikle
og tilpasse Hæren basert på de til enhver tid
overordnede militærfaglige føringer eller endrede
politiske forutsetninger. Hovedoppgaven vil være å forestå utvikling, tilpasning
og implementering av nye konsepter for Hæren innenfor doktrine,
strukturelementer, operative kapasiteter og materiell.
Hæren utvikles til å omfatte
en langt større andel anvendbare avdelinger. Dette er nødvendig
for å kunne ivareta krav til rask reaksjonsevne, fleksibilitet
og kvalitet som kreves i det rådende sikkerhetsbildet. Hærens
operative hovedleveranse planlegges mot slutten av kommende planperiode å være
en deployerbar brigade, Brigade Nord. Brigadens kapasiteter skal organiseres
for å ivareta høy kontinuerlig operativ evne og
en best mulig utnyttelse av Hærens kapasiteter i forhold
til Forsvarets totale oppgavespekter.
En oversikt over planlagte strukturelementer
i Hæren i 2008 og med tiltak i 2005, er gitt på side
30 i proposisjonen.
På grunnlag av langtidsplanen for 2002-2005
er Sjøforsvaret inne i en omfattende effektiviserings-
og omorganiseringsprosess som har ledet frem til etablering av tre
hovedenheter: Kysteskadren, Kystvakten og Sjøforsvarets
skoler. Imidlertid tas det sikte på en videre tilpasning
og effektivisering av kompetanse- og styrkeproduksjonsmiljøene.
I neste langtidsperiode vil en større
andel av sjøkapasitetene bli modernisert og fornyet. Sjøstyrkene
blir tilført to nye fartøyklasser samt enhetshelikopter
for fregatter og kystvakt, noe som styrker Sjøforsvarets evne
og utholdenhet innenfor maritime operasjoner med høy beredskap,
tilstedeværelse, overvåkning og suverenitetshevdelse.
Parallelt med innfasingen av nye kapasiteter vil flere eksisterende
fartøysklasser utfases. Sjøforsvarets struktur
blir dessuten redusert ved at stasjonære kystartillerianlegg
og sjøminer er på vei ut av den operative strukturen.
En oversikt over planlagte strukturelementer
i Sjøforsvaret i 2008 og med tiltak i 2005, er gitt på side
31 i proposisjonen.
Det vil i neste langtidsperiode fortsatt bli
lagt vekt på å endre Luftforsvarets operative
struktur i retning av mer fleksible og deployerbare styrker med
kort reaksjonstid. Dette fordrer også enkelte mindre justeringer
i organisasjonen.
Basestrukturen i Luftforsvaret videreføres
med to hovedflystasjoner, fem flystasjoner og to stasjoner for luftovervåkning
og stridsledelse (LOS), mens all aktivitet tilknyttet mobiliseringsflyplassene
Evenes, Torp, Langnes, Flesland og Værnes avvikles innen
1. januar 2005.
Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr.
342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), ble det besluttet å benytte
Sola som base for maritime helikoptre for 330 , 334- og
337-skvadronene i forbindelse med innføringen av nye enhetshelikoptre
(NH-90) for fregatter og kystvakt. Ved Stortingets behandling av
Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), ble
vedtaket behandlet på nytt. Forsvarsdepartementet har med
bakgrunn i den siste behandlingen satt i gang arbeidet med et konkret
forslag til lokalisering, med de premissene som ligger i innstillingen.
Forslaget skal foreligge før innfasingen av de nye enhetshelikoptrene. Det
planlegges for at enhetshelikoptrene for Kystvakten i nord, når
disse ikke er på fartøy eller er under opptrening
og vedlikehold av leverandør, lokaliseres på Bardufoss.
Samtidig må kostnadsbesparelser ved felles vedlikehold,
opplæring og trening for Forsvarets maritime helikoptertjeneste
sikres.
LUKS er en samlebetegnelse for Luftforsvarets utdannings-
og kompetansevirksomhet på Base Rygge, som består
av Luftoperativt inspektorat (LOI), Luftkommando- og kontrollinspektorat
(LKKI), Bakkebasert støtteinspektorat (BBSI) og Luftvernets utdannings-
og kompetansesenter.
(FLVUKS), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001).
For å skape større likhet mellom utdannings- og
kompetansemiljøene i forsvarsgrenene, nedlegges inspektoratene
som selvstendige enheter, og virksomheten videreføres under
LUKS på Base Rygge.
Forsvarsdepartementet viser til Stortingets
behandling av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004),
og de vedtak som ble fattet i tilknytning til departementets pågående
arbeid med å finne frem til en hensiktsmessig fordeling
av virksomheten ved Base Gardermoen, Rygge og Kjeller. Departementet
viser i denne sammenheng til at det avventes godkjenning fra AVINOR/luftfartsmyndighetene
før man kan komme tilbake med konkrete forslag til en hensiktsmessig fordeling
av virksomheten.
En oversikt over planlagte strukturelementer
i Luftforsvaret i 2008 og med tiltak i 2005, er gitt på side
32 i proposisjonen.
Den operative aktiviteten vil i 2005 i hovedsak økes noe
eller videreføres på samme nivå som i
2004. I Hæren vil produksjonen til internasjonale operasjoner og
aktiviteten ved Hærens jegerkommando bli prioritert og øke
iht. planlagt deltakelse i flernasjonale operasjoner og ambisjoner
for Forsvarets spesialstyrker. Sjøforsvaret opprettholder
seilingsmønsteret med bl.a. tilstedeværelse i
Nord-Norge. Aktiviteten ved Marinejegerkommandoen øker
iht. økte ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker. Fokus
i Luftforsvaret ligger på produksjon av operativ evne og
operative aktiviteter, så som opprettholdelse av antall
flytimer. Innenfor Heimevernet er fokus i 2005 rettet mot igangsatt
gjennomføring av kvalitetsreformen, med dertil endring
av organisasjon og bemanning, samtidig som styrkeproduksjon og operativ
virksomhet vil opprettholdes på samme nivå som
i 2004.
Transformasjon er en kontinuerlig og proaktiv
prosess, der nyskapende konsepter, doktriner og kapasiteter utvikles
og integreres for å forbedre og/eller effektivisere
Forsvaret, herunder styrke dets evne til operativt samvirke nasjonalt
og internasjonalt. Dette er høyt prioritert nasjonalt og
i NATO-sammenheng. I Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp.
nr. 42 (2003-2004), er transformasjon relatert til strukturutvikling
i kommende langtidsperiode beskrevet. Transformasjon vil i denne
sammenheng si å endre form, egenskap, operasjonskonsept
og funksjon til Forsvarets styrker. Hensikten er å tilpasse
våre militære kapasiteter slik at de er best mulig
egnet til å møte aktuelle sikkerhetsutfordringer,
og til å løse Forsvarets oppgaver både
nasjonalt og i alliansesammenheng.
Overgangen til et nettverksbasert forsvar med utvikling
mot et felles databasert informasjonssystem som knytter sensorer,
beslutningstakere og våpensystemer sammen, er en del av
denne transformasjonsprosessen. Utviklingen i retning av bedret
evne til å kunne operere sammen med allierte styrker er
en annen del av denne satsingen.
Et annet prioritert område innenfor
militær transformasjon vil være å utvikle
norske deployerbare styrker med økt tilgjengelighet for å møte
aktuelle sikkerhetsutfordringer. Et viktig flernasjonalt prioritert
område, der Norge deltar, vil fortsatt være realisering
av kapasiteter som inngår i Prague Capabilities Commitments (PCC).
De kapasiteter PCC skal fremskaffe, vil være en forutsetning
for en vellykket etablering av NATO Response Force (NRF).
Norsk deltakelse i utviklingen av NRF vil bli
en prioritert operativ virksomhet for utvalgte styrker
i Forsvaret. Styrkebidragene til NRF må tilfredsstille
meget høye operative krav. I denne forbindelse vil en del
av eksperimenteringen, treningen og øvingen av NRF bli søkt
lagt til Norge, bl.a. som del av virksomheten ved Alliert kompetansesenter
for operasjoner under vinterforhold (AKOV), som skal etableres som
del av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger. Også Senter
for militære erfaringer (SME) vil være en ressurs
mht. erfaringsbasert kompetanseoverføring til utvikling
av det norske styrkebidraget i NRF. Norsk støtte til denne
delen av transformasjonsvirksomheten vil ha høy prioritet
for utvikling av norske styrker og for å legge forholdene
til rette for militær transformasjon på bred basis
i NATO.
Forsvarets deltakelse i militære operasjoner
i utlandet er en integrert og vesentlig del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Gjennom bl.a. innsats i stabiliserende operasjoner har Forsvaret
vært med på å sikre internasjonal fred
og stabilitet.
Vårt engasjement i utenlandsoperasjoner
vil alltid foregå i en flernasjonal ramme, og Forsvaret
har i de senere årene vært engasjert i en rekke
flernasjonale operasjoner i utlandet. Den militære operative
virksomheten utenlands tjener flere hensikter. Dels bidrar den til
Norges sikkerhet ved at man bekjemper potensielle trusler før
de eventuelt utvikler seg til en akutt trussel mot Norge, dels bidrar
deltakelsen i slike operasjoner til å vedlikeholde et godt
forhold til våre viktigste allierte og dels bidrar virksomheten
til å vedlikeholde og utvikle Forsvarets operative evne. Demonstrasjon
av internasjonal solidaritet og alliansesolidaritet står
sentralt. Deltakelse i utenlandsoperasjoner er derfor en av Forsvarets
høyest prioriterte oppgaver.
Norge har imidlertid begrensede militære
ressurser og vil av den grunn ikke kunne delta i et større
antall militære operasjoner samtidig. Målsettingen
er at Norge skal kunne delta aktivt med prioritet til de operasjoner
som NATO påtar seg.
Aktiv deltakelse i NATOs stående flåtestyrker
og innmelding til beredskapsstyrken NATO Response Force (NRF), er
en sentral del av vår allianseforpliktelse og et viktig
bidrag til kollektiv sikkerhet. Det planlegges med norsk deltakelse
i alle NRF-kontingenter, med varierende bidrag fra de tre forsvarsgrenene.
Merutgifter forbundet med eventuell iverksettelse av deltakelse
i NRF-operasjoner må tilleggsfinansieres.
Relevante bidrag til NATO-operasjonen i Afghanistan
forblir et nasjonalt militært hovedsatsingsområde
i 2005, som støtte til nasjonsbyggingen og som ledd i kampen
mot internasjonal terrorisme. Det planlegges med et bidrag til NATOs
maritime operasjon Active Endeavour. På Balkan vurderes
utviklingen totalt sett å være positiv. Norge
vil fortsatt bidra til den NATO-ledete styrken i Kosovo (KFOR) i
2005. I Bosnia planlegges en begrenset deltakelse i den EU-ledede
styrken når denne tar over ansvaret etter NATO. I Irak
planlegges det med et mindre norsk bidrag. I Sudan er man forberedt
på deltakelse i en FN-operasjon med et begrenset antall
stabsoffiserer og sanitetspersonell. Endelig planlegges det med å stille
observatører og stabsoffiserer til FN og koalisjonsoperasjoner
på samme nivå som i dag.
Som en følge av de endrede behovene
i den operative strukturen, vil det gjennomføres en videreføring
av og ytterligere modernisering innenfor operativ logistikk og støttestruktur.
Målet er økt fleksibilitet, tilgjengelighet og
deployeringsevne for disse enhetene. Kapasitetene som etableres,
vil kunne benyttes både til å understøtte
nasjonale styrkebidrag og som selvstendige styrkebidrag internasjonalt,
samt understøtte nasjonal krisehåndtering.
For å sikre nødvendig initiell
utholdenhet til Forsvarets operative avdelinger, må det
medbringes forsyninger i tilstrekkelig mengde, og logistikkapparatet
må ha samme mobilitet og deployerbarhet som de styrker det
støtter. I tillegg etableres en logistikkorganisasjon som
er i stand til å etterforsyne og vedlikeholde de stridende
avdelingene.
Et prioritert område innenfor militær
transformasjon er å gi norske deployerbare styrker økt
tilgang på strategisk sjø- og lufttransportkapasitet
iht. PCC. Norge signerte i juni 2004 en Memorandum of Understanding (MOU)
for fremskaffelse av strategisk lufttransport innenfor rammen av
Prague Capabilities Commitments. Kapasiteten skal frembringes ved
lease/leie av et antall flytimer og være operativ
i løpet av 2005.
Norge ble våren 2004 opptatt som assosiert
medlem i European Airlift Centre (EAC) i Eindhoven i Nederland.
EAC fungerer som et service- og koordineringssenter som skal gi
medlemslandene driftsinnsparinger og økt fleksibilitet
gjennom å effektivisere transportflyvirksomheten innad
og blant medlemslandene. I løpet av de første
tre månedene ga dette medlemskapet Norge en direkte besparelse
på ca. USD 600 000. Målet for 2005 er å bli
fullt medlem og på noe lengre sikt å se på mulighetene
for en sammenslåing av Sealift Co-ordination Centre (SCC)
og EAC for på den måten å kunne spare
drifts- og personellkostnader.
Norge spiller en sentral rolle i utviklingen
av strategisk sjøtransport i NATO og har lederansvaret
for høynivågruppen som er etablert for å dekke
NATOs behov på dette området. I tillegg til å analysere
maritime aspekter for å utvikle kapasiteter, har gruppen
nå startet to delaktiviteter.
Den ene aktiviteten er etableringen av en multinasjonal
kapasitetspakke for 2004 bestående av en rammeavtale på åtte
til ni transportskip. Dette ble gjort under forsvarsministermøtet
i desember 2003, hvor ni nasjoner undertegnet en avtale, Multinational
Implementation Arrangement (MIA). Arbeidet har hatt god fremdrift,
og planleggingen for å videreføre kapasitetspakken
i 2005 og fremover med en intensjon om å øke kapasiteten,
er kommet godt i gang. Som del av kapasitetspakken i 2005 skal den
norske beredskapskontrakten på ett Ro/Ro-skip
videreføres for 2005.
Den andre delaktiviteten som er igangsatt, er
SCC i Eindhoven i Nederland. Denne ble etablert av Nederland, Storbritannia
og Norge høsten 2003. Senteret har som formål å koordinere
og utnytte brukernes eksisterende ressurser for strategisk sjøtransport
mest mulig kostnadseffektivt. Senteret ga en direkte kostnadsbesparelse
til brukerne på 5,4 mill. euro i 2003. Tre andre nasjoner,
Belgia, Danmark og Tyskland, har signert avtalen våren
2004, og flere nasjoner har intensjoner om å signere. Målet
for 2005 er å få med flere nasjoner i samarbeidet
og å utvide senterets aktiviteter.
Forsvarets spesialstyrker er strategiske styrker
som gir en fleksibel kapasitet til å møte skiftende utfordringer.
Dette gjelder i forbindelse med suverenitetshevdelse og krisehåndtering,
og i forebygging og bekjempelse av terrorisme.
Spesialstyrkene kan på anmodning til
Forsvarsdepartementet fra justismyndighetene også gi bistand
til å forebygge og bekjempe terroranslag som politiet har primæransvaret
for å håndtere. I henhold til Innst. S. nr. 234
(2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), skal spesialstyrkenes
kapasitet økes, først og fremst for å bedre
vår nasjonale handlefrihet, fleksibilitet og utholdenhet.
Både operative erfaringer og utviklingen i NATO har synliggjort
behovet for å forbedre denne kapasiteten for å tilpasse
den til NATOs og nasjonale krav. Spesialstyrkene er avhengig av
støtte fra andre avdelinger både i form av transportfly,
helikoptre og fartøyer med hensyn til deployering, samt
taktisk innsetting og støtte. Det skal etableres en integrert luftving
som en øremerket ressurs for spesialstyrkene.
Kystvakten (KV) er Forsvarets sentrale aktør
innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i norske
jurisdiksjonsområder til havs. Kystvaktens aktive tilstedeværelse
er viktig for å kunne håndtere større
og mindre episoder både i norsk territorialfarvann og i øvrige
norske jurisdiksjonsområder. KV har også en sentral
rolle i statlig slepebåtberedskap i Nord-Norge, og er en
av Forsvarets viktigste bidragsytere til sivile myndigheter innenfor
søk, redning og kystberedskap. Regjeringen prioriterer å styrke
slepebåtberedskapen i Nord-Norge, og FD vil i 2005 tildele KV
18 mill. kroner for innleie av fartøy med nødvendig slepekapasitet.
Et stort og vedvarende press på ressursene
i havet gjør tilstedeværelse og kontrollvirksomhet
til havs til et prioritert område også i 2005.
Aktiviteten planlegges derfor videreført på 2004-nivå,
med prioritet på de ytre havområdene.
Kystvaktens struktur er under omlegging. I 2005 innfases
et nytt innleid fartøy innenfor rammen av en ti-års
kontrakt. Videre foretas en sammenslåing av indre kystvakt
(IKV) og bruksvakt (BV). Den nye strukturen (IKV/BV) vil
bestå av inntil ti fartøyer. Totalt legges det
opp til en struktur med elleve havgående fartøyer
og inntil ti fartøyer for kystnære operasjoner.
En utskiftning av eldre fartøysmateriell forventes å bidra
til en mer effektiv utøvelse av kystvakttjenesten. Antall
flytimer til kystvaktformål planlegges videreført
på 2004-nivå.
I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), skal oppdateringen av luftkontrollradaren
på de helikopterbærende fartøyene fullføres. Dette
vil bidra til å nå en tilfredsstillende status
hva angår helikopteroperasjoner fra fartøyene.
De samme fartøyene vil i planperioden gjennomgå en
forlengelse av helikopterdekket og oppdateringer i hangaren, som nødvendige
tilpasninger til nye enhetshelikoptre (NH-90). I 2005 planlegges
gjennomført tilpasninger til NH-90 for to av fartøyene,
og installering av ny luftkontrollradar planlegges igangsatt andre
halvår 2005.
Et av de overordnede målene for norsk
sikkerhetspolitikk er å sikre samfunnet mot anslag og angrep
fra statlige og ikke-statlige aktører. Mulige anslag mot samfunnssikkerheten
er i dag en større trussel enn tidligere. Samfunnssikkerhet
har derfor fått en mer fremtredende rolle i utformingen
av sikkerhetspolitikken.
Totalforsvarskonseptets grunnprinsipp har vært
at samfunnets samlede ressurser skal kunne settes inn for å understøtte
forsvaret av Norge. Konseptet har vært basert på særlige
fullmaktslover og Forsvarets behov for støtte når
vilkårene har vært til stede. Fremveksten av internasjonal
terrorisme har medført at det er nødvendig å se
den tradisjonelle totalforsvarstenkningen i lys av det nye trussel-
og risikobildet.
I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), skal Forsvaret bidra til samfunnssikkerheten
innenfor rammen av et totalforsvarskonsept. Et slikt helhetlig og
moderne konsept for totalforsvar består av gjensidig støtte
mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespektret. På områder
av samfunnssikkerhetsarbeidet hvor sivile instanser har primæransvaret,
er det en forutsetning at Forsvaret bidrar med utgangspunkt i tilgjengelige
kapasiteter, kompetanse og ressurser etablert for å løse
de militære hovedoppgavene.
Regjeringen varslet i St.meld. nr. 39 (2003-2004)
at det sivil-militære samarbeidet innenfor beredskap mot masseødeleggelsesmidler
skal videreutvikles. Det skal legges særlig vekt på å konkretisere
rutiner for utveksling av kompetanse og utstyr mellom militære og
sivile etater.
I St.prp. nr. 1 (2004-2005) Justis- og politidepartementet,
side 28-29, fremhever Regjeringen at samfunnets sårbarhet
skal reduseres gjennom å sikre samfunnets evne til å opprettholde
viktige samfunns-funksjoner og ivaretakelse av borgernes liv, helse
og grunnleggende behov under ulike former for kriser, katastrofer,
ulykker m.m. Sikkerhets- og beredskapsarbeidet skal organiseres
slik at det oppnås best mulig ressursbruk og et godt samvirke
på tvers av sektorer. Det vil bli lagt vekt på å videreutvikle
Justisdepartementets samordningsrolle i forhold til sikkerhets-
og beredskapsarbeidet, samt videreutvikle Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Norge skal være, og oppleves som et
trygt land å leve i. Samfunnssikkerhetsarbeidet skal derfor
gis den nødvendige prioritet i en tid hvor en militær
trussel ikke er fremtredende. I tillegg til det nasjonale samfunnssikkerhetsarbeidet
skal Norge bidra aktivt innen internasjonale organisasjoner og virksomheter
for å styrke samfunnssikkerheten.
Regjeringen vil i perioden 2005-2008 legge særlig vekt
på det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet. Regjeringen
vil søke å sikre en effektiv og helhetlig innretting
av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet og styrke etterretnings-
og sikkerhetstjenestene.
Etableringen av et fast sekretariat for Koordinerings- og
rådgivningsutvalget for etterretnings- og sikkerhetstjenestene
(KRU) skal styrke utvalgets rolle og sikre nødvendig utredningskapasitet
slik at samfunnets evne til å fange opp endringer i trussel-
og risikobildet bedres.
Gjennom Justisdepartementets ansvar for forebyggende
sikkerhet i sivil sektor og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) arbeides
det for å bygge et tilfredsstillende sikkerhets- og robusthetsnivå i
forhold til de trusler og risikoer samfunnet er utsatt for. Det
er etablert et utvalg som skal bidra til samordning og videreutvikling
av arbeidet med informasjonssikkerhet; Koordineringsutvalget for
informasjonssikkerhet. Varslingssystem for digital infrastruktur
(VDI) og Senter for informasjonssikring (SIS) skal bidra til at trusler
og sårbarheter mot samfunnskritiske virksomheter kartlegges
og vurderes.
Det legges vekt på å sikre
en samordnet krisehåndtering sentralt, regionalt og lokalt.
Samfunnet skal ha tilstrekkelige beredskapsplaner og operative rednings- og
beredskapsressurser. Det vil bli lagt vekt på at samfunnets
sivile og militære ressurser etter behov og evne settes
inn i arbeidet med samfunnssikkerhet. Øvelses- og opplæringsaktivitet
på alle nivåer med ansvar for krisehåndtering,
både i nød- og beredskapsetatene, kommunene, fylkesmennene
og departementene, skal derfor videreføres og videreutvikles.
Dette er viktig for å være best mulig forberedt
på reelle hendelser. Etablerte relasjoner mellom
næringslivets forebyggende og skadebegrensede arbeid og
den offentlige beredskapen skal videreføres.
Norske og russiske myndigheters arbeid for å bedre varslingsrutinene
mellom landene, særskilt varslingsrutiner ved ulykker langs
kysten, videreføres i 2005.
Bevilgningen til samfunnssikkerhet og beredskap
er foreslått økt med 10 mill. kroner til dekning
av merutgifter i forbindelse med at DSB har koordineringsansvaret
for den norske deltakelsen i den internasjonale rednings- og beredskapsøvelsen
Barents Rescue, som Norge har påtatt seg ansvar for å gjennomføre
i 2005.
Økt risiko for terrorangrep med bruk
av ARBC (atom, radiologiske, biologiske og kjemiske) våpen, har
medført behov for et mer effektivt og samordnet vern mot
disse truslene.
I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), er beskyttelse av de militære
styrker mot ARBC-midler, både for den enkelte soldat og på avdelingsnivå,
planlagt forbedret. I tillegg vurderes egne enheter for ARBC-vern
opprettet. Disse kapasitetene vil ha evne til søk, påvisning
og rens av ARBC-forurensning, og vil også kunne benyttes
som et bidrag til økt samfunnssikkerhet på områder
som Forsvaret ikke har primæransvaret for.
Det er i tillegg igangsatt et arbeid for nærmere å vurdere
den videre utvikling av de militære ARBC-kapasiteter utover
det som er beskrevet i Innst. S. nr. 234 (2003-2004). Vurderingen
skal lede frem til en fremtidsrettet strategi for å sikre
best mulig beredskap mot slike trusler på militær
side. Vurderingen skal omfatte organisasjons- og ansvarsforhold,
koordinering, samt utnyttelse av kompetanse og ressurser innenfor
ARBC-vern.
Dagens mobiliseringssystem for Forsvaret ble
etab-lert for å sikre en best mulig utnyttelse av Forsvarets ressurser
ved kriser, væpnet konflikt og krig. Systemet har ivaretatt
styrkeoppbygging av hele den tradisjonelle krigsorganisasjonen.
På bakgrunn av de omorganiseringer som er gjennomført
i Forsvaret, med økt vekt på stående
avdelinger, vil mobiliseringssystemet vurderes med tanke på alternative
løsninger for styrkeoppbygging. Sentrale mål vil
være å tilpasse styrkeoppbyggingssystemet til
nye trusselsituasjoner, endret forsvarsstruktur og Forsvarets nye
innretning, med bl.a. økt fokus på operasjoner
i utlandet. Departementet har initiert en gjennomgang av dagens
mobiliseringssystem. Det nye styrkeoppbyggingssystemet (SOS) vil
utvikles i 2005 og tentativt, evt. delvis, iverksettes fra 2006.
Tilpasningen av Beredskapssystemet for Forsvaret (BFF)
til NATOs nye krisestyringsverktøy (NCRS), samt til de
endrede sikkerhetspolitiske forutsetninger og utfordringer, vil
fortsette i 2005. Koordinert revidering av beredskapsplanverket
på militær og sivil side gir et godt grunnlag
for effektiv disponering av totalforsvarets ressurser.
Omleggingen av Forsvaret og endringer i NATO
får konsekvenser for øvelsesåret 2005.
NATOs øvingsprogram er under revidering, og Forsvaret foretar
nå nye vurderinger av øvingsvirksomheten for fremtiden,
sett i forhold til sentrale prioriteringer, kapasiteter og konsepter, øvingsbehov
og kostnader. Øvingsprogrammet er imidlertid allerede preget
av at planlagte NATO/PfP-øvelser vil falle bort
eller endre karakter.
Ved utarbeidelse av Forsvarets nasjonale øvingsprogram
prioriteres Forsvarets nasjonale og allierte forpliktelser med vekt
på reaksjonsevne, strategisk mobilitet og evne til å lede
operasjoner. Dessuten fokuseres det på krisehåndtering
og fredsoperasjoner, samt tiltak mot internasjonal terrorisme og
masseødeleggelsesvåpen. Både
trenings- og øvingsmønsteret vil i stor grad ha
som formål å bidra til transformasjon av Forsvarets
militære kapasiteter.
I et alliansebasert forsvar er det viktig for
Norge å trekke øvingsvirksomhet til landet både
bilateralt og i en NATO-ramme. Dette gjøres ved å tilby øvingsopplegg
som er tidsriktige og som tilrettelegger for utvikling og eksperimentering
av nye kapasiteter og nye operasjonskonsepter. Dette innebærer
bl.a. deltakelse fra Allied Command Transformation (ACT) og Joint
Warfare Center (JWC) i både øvingsplanlegging, gjennomføring
og etterarbeid/analyse.
Alliert kompetansesenter for operasjoner under
vinterforhold (AKOV) ble i 2004 etablert som en interimsorganisasjon
under Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) ved Stavanger. AKOV vil
i 2005 bli etablert som en fast organisasjon og vil være
et sentralt norsk bidrag til alliansens transformasjonsarbeid, spesielt
i forhold til utviklingen av NATO Response Force (NRF). Kompetansesenteret
utgjør et viktig element i arbeidet med å gjøre
det attraktivt for allierte styrker å trene i Norge.
Alliert treningssenter nord (ATS/N)
i Harstad og Alliert treningssenter sør (ATS/S)
på Voss er viktige elementer i tilretteleggingen for alliert
trening. I tillegg tilbys treningsmuligheter ved Garnisonen i Porsanger og Østerdal
Garnison.
På luftsiden er Ørland hovedflystasjon
og Bardufoss flystasjon spesielt utpekt til å ta imot utenlandske
luftstyrker på trening. I de tilfeller der skarpskyting
vil foregå i Halkavarre skytefelt, skal utenlandske flystyrker
søkes lagt til Bodø flystasjon, avdeling Banak.
Utenlandsk fartøysaktivitet skal i
størst mulig grad ha Haakonsvern (Bergen) i Sør-Norge
og Olavsvern (Tromsø) i Nord-Norge som utgangspunkt.
Ved all alliert/utenlandsk aktivitet
i Norge skal det i de tilfeller det er mulig, søkes å få øvd
samvirke med nasjonale styrker. Utbyttet av slik samtrening har
så langt vært meget positivt.
Selv om omstillingen av Forsvaret ikke har gitt
rom for en nasjonal krisehåndteringsøvelse på strategisk nivå i
2005, forventes deltakelse i NATOs krisehåndteringsøvelse
"Crises Management Exercise 2005" (CMX 2005) å gi godt
utbytte også nasjonalt bl.a. ifm. anvendelse av det nye
beredskapssystemet i NATO (NCRS) og Norge (BFF/SBS). Årets
CMX inkluderer, i tillegg til NATOs medlemmer, også partnernasjonene
Sverige, Østerrike, Sveits, Irland, Kroatia og Finland.
Den sentrale øvelsen i 2005 vil være
vinterøvelsen Battle Griffin i Trøndelag, hvor
det legges opp til bred internasjonal deltakelse. Øvelsen
fokuserer på oppdragstyper som NRF forventes å skulle
løse.
Som et ledd i samarbeidet i Proliferation Security Initiative
(PSI), blir Norge invitert til å delta på øvelser innenfor
dette samarbeidet. For kalenderåret 2005 er det planlagt
syv øvelser hvorav en "papirøvelse" som er planlagt
gjennomført i Norge høsten 2005. Forsvarsdepartementet
vil stå som ansvarlig for planlegging og gjennomføring
av øvelsen. Det forventes deltakelse fra hovedtyngden av
de 15 landene som utgjør kjernegruppen i samarbeidet. I
de resterende seks øvelsene vil Norge delta med observatører
eller styrkeelementer i enkelte av øvelsene.
For øvrig vil øvingsprogrammet
inneholde øvelser som dekker behovene for samøving
mellom Forsvaret og politiet ifm. antiterror-operasjoner (øvelsene Gemini
og Orion), krisehåndtering i Barentshavet (øvelse
Barents Rescue), samt en beredskapsøvelse knyttet til episodehåndtering
ifm. internasjonale operasjoner (øvelse Samaritan Ekspress).
Verneplikten gir god og stabil tilgang til egnet
personell og bidrar til at Forsvaret kan rekruttere de beste til
tjeneste i den operative strukturen og til utdanning i Forsvaret,
ikke minst med tanke på flernasjonale operasjoner hjemme
og ute.
I takt med reduksjonen av Forsvarets styrkestruktur er
behovet for antall vernepliktige redusert, og verneplikten vil i
fremtiden derfor basere seg på Forsvarets behov, jf. Innst.
S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004). Den etablerte
praksis med selektiv og differensiert verneplikt medfører
klare utfordringer både i forhold til økonomi,
godtgjørelser, byrdefordeling og rettferdighet. De som
fullfører førstegangstjenesten, skal belønnes
for dette i form av statushevende tiltak, herunder en gradvis økning
av dimisjonsgodtgjørelsen. Med den økningen som
ble lagt inn i St.prp. nr. 1 (2003-2004), er godtgjøringen
på 8 900 kroner for en vernepliktig som gjennomfører
tolv måneders førstegangstjeneste. Regjeringen
legger opp til en opptrapping som allerede i 2005 vil gi de vernepliktige
en dimisjonsgodtgjøring på opp til 15 000 kroner.
Varigheten av førstegangstjenesten
i Hæren, Sjø- og Luftforsvaret vil fortsatt være
tolv måneders tjeneste, men antallet vernepliktige vil
bli dimensjonert ut fra forsvarsgrenenes behov. Førstegangstjeneste
i HV vil i kommende planperiode kunne omfatte større deler
av vernepliktsmassen, og utdanningsmodellen legger opp til minst
fire måneders førstegangstjeneste.
Ordningen med inntil seks ukers førtidsdimisjon under
førstegangstjenesten videreføres, men vil kun gjelde
mannskaper med tolv måneders tjeneste og ut fra hensyn
til arbeid og/eller utdanning. Mannskaper med kortere tjenestetid
kan førtidsdimitteres inntil 14 dager før, grunnet
utdanning eller jobb.
Den enkeltes skikkethet og samlede kompetanse
i forhold til Forsvarets behov vil i større grad være avgjørende
for innkalling til tjeneste. Sesjonen vil få en enda viktigere
funksjon med hensyn til å velge kvalifisert mannskap og
hensiktsmessig fordeling av disse ved innrykk. Sesjonsordningen
vil ytterligere forbedres for å sikre rett person
på rett plass og dermed minst mulig frafall under førstegangstjenesten.
Dette er også et viktig statushevende tiltak. Et mål
for kommende langtidsperiode er å øke kvinneandelen
i Forsvaret, slik at den ved utgangen av 2008 utgjør minimum
15 pst. Fra og med 2005 vil derfor kvinner innkalles til sesjon.
Flere kvinner i Forsvaret og flere jenter som gjennomfører
førstegangstjeneste vil kunne endre på strukturer,
metoder, opplæring og holdninger. Flere kvinner i Forsvaret
vil også bidra til å opprettholde den legitimitet
som verneplikten har i folket og styrke båndene mellom
kvinnene og Forsvaret. Det vil bety en styrking av Forsvaret i lokalsamfunnet,
noe som vil være avgjørende ift. et mindre arbeidsintensivt forsvar,
med færre militærleire og færre vernepliktige. Forsvaret
skal og må være en avspeiling av samfunnet for øvrig,
slik at Forsvaret ikke blir distansert for folk flest.
Det vil ikke bli iverksatt straffetiltak mot
kvinner som, til tross for innkallingen, unnlater å møte
til sesjon. Tiltaket forventes å øke rekrutteringen
av kvinner til verneplikten og bidra til økt kvinneandel
i Forsvaret.
For å kunne nå innsparingsmålene
for omleggingen må driftsutgiftene for Forsvaret reduseres.
På denne bakgrunn har repetisjonstjeneste utenom Heimevernet lav
prioritet og holdes på et minimumsnivå i 2005,
men kan differensieres etter treningsstandard og beredskapsbehov.
Et moderne, fleksibelt og gripbart forsvar må være basert
på solid kompetanse. Fleksibilitet på mange felt tar
lang tid å bygge opp. Forsvaret må derfor vedlikeholde
og videreutvikle et effektivt og attraktivt utdanningssystem. Militære
utdannings- og kompetanseinstitusjoner skal fokusere på fagområder
som ikke dekkes gjennom det sivile utdanningssystem. Forsvaret fikk
i 2003 myndighet til å tildele en sivilt godkjent bachelorgrad
ved de tre krigsskolene og Hærens ingeniørhøgskole.
Det arbeides for at også militær utdanning på masternivå skal
godkjennes på lik linje med sivil utdanning, og at ansvaret
for de akademiske felt samles ved Forsvarets skolesenters (FSS)
kompetansemiljøer. FSS skal utvikles til å bli
en nasjonal og internasjonalt anerkjent institusjon for tidsmessig
kompetanse og drive forskningsbasert undervisning på militærfaglige
områder. Kravene til omstilling og effektivisering fremover
fører til en videre samordning av utdanningen og en sterkere
fokusering på de fellesoperative aspektene. Dette medfører
bl.a. at Forsvarets forvaltningsskole (FFS) nedlegges (jf. romertallsvedtak
nr. VI 3), og at et fagmiljø som besitter utviklingskompetanse
på strategisk og operasjonelt nivå innenfor logistikk
og bestillerkompetanse innenfor forvaltning og ressursstyring, opprettholdes
innenfor FSS. Virksomhet innenfor FFS som omfatter oppgaver knyttet
til taktisk og praktisk logistikk, overføres til det nye
Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL).
Lærlingeordningen videreføres
i samsvar med Forsvarets behov, men vil bli vurdert bl.a. med sikte
på en mulig utvidelse til flere fagfelt.
Det overordnede målet for personellpolitikken
er å ha et høyt motivert personellkorps med kompetanse
til å løse hele bredden av Forsvarets oppgaver.
For å få en balansert personellstruktur i tider
hvor Forsvarets behov er i stadig utvikling, fokuseres det på fleksible løsninger
tilpasset fremtidige utfordringer. Implementering av personellpolitiske
tiltak innenfor rekruttering, kompetanse, karriere- og lederutvikling,
likestilling, lønn, familie og HMS-arbeid har høy
prioritet.
Arbeidet med å rekruttere personell
til den operative strukturen og flernasjonale operasjoner vil fortsatt
gis høy prioritet, i tråd med at styrkebidragene
i fremtiden i større grad vil bestå av stående
avdelinger. Det legges i den kommende langtidsplanen opp til å øke
ytterligere innslaget av vervede, da dette er nødvendig
for å øke anvendbarheten, reaksjonsevnen og kvaliteten
i Forsvarets operative avdelinger. Med vervede forstås grenaderer
og matroser tilsatt i åremålsstillinger for kortere
perioder. De er midlertidige tjenestemenn med militær status
og omfattes av gjeldende lover, avtaler og bestemmelser for tjenestemenn
i Forsvaret. Rekruttering, tegning av kontrakt og fordeling til
forberedende tjeneste iverksettes under førstegangstjenesten. Dagens
ordninger med lønn og kontrakter for de vervede vil bli
gjennomgått i lys av fremtidig aldersstruktur og tjenestemønster
i den operative strukturen.
En gradvis innføring av avdelingsbefalsordningen iverksettes
iht. Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).
Ordningen vil gi store effekter på sikt, primært
i form av endringer i lønnsbildet og reduserte driftsutgifter
knyttet til utdanningssektoren. Begrunnelsen for ordningen er relatert
til Forsvarets strukturelle og personellmessige utfordringer, herunder overproduksjon
av eldre befal og mangelen på kontinuitet og erfaring på lavere
nivå i organisasjonen. Departementet har også startet
en vurdering av det totale personell- og lønnssystemet
i Forsvaret, særlig knyttet til en gjennomgang av variable
tillegg. Forsvarssjefen vil ha ansvaret for tiltak som krever forhandlingsløsninger.
Sikring av de planlagte årsverksreduksjonene
i Forsvaret og tiltak for å redusere personellkostnadsveksten vil
også i 2005 være de viktigste tiltakene for å redusere
driftsutgiftene, og er avgjørende for å lykkes med
omleggingen. Det er utarbeidet planer for bruken av de viktigste
personellpolitiske tiltak for å stimulere til frivillig
avgang. Disse må dimensjoneres ift. organisasjonen, og
de tiltak som er iverksatt, skal sikre en balansert personellstruktur,
både med hensyn til totalt antall, kompetanse og alderssammensetning.
Det er et hovedmål for personellområdet å implementere
justert befalsordning slik den er vedtatt av Stortinget, jf. Innst.
S. nr. 234 (2003-2004), innen 1. januar 2005. Justeringene i befalsordningen
omfatter i hovedsak innføring av avdelingsbefalsordningen
og beordringsplikt til operasjoner i utlandet. Avdelingsbefalsordningen
skal sikre økt kontinuitet, erfaring og kompetanse på lavere
nivå i Forsvarets organisasjon. Beordringsplikten skal
sikre at belastning og kompetanse knyttet til operasjoner i utlandet
fordeles i hele befalskorpset, samtidig som den skal sikre Forsvaret forutsigbar
tilgang på personell til operasjoner i utlandet. Det skal
også innføres beordringsplikt for enkelte kategorier
sivile. Det er viktig å implementere disse endringene så raskt
som mulig. Forsvarsdepartementet arbeider med de mer detaljerte
retningslinjer som vil danne grunnlaget for revidering av Forsvarets
personellreglementer. Personellorganisasjonene vil bli involvert
i dette arbeidet etter Hovedavtalens bestemmelser.
Stortinget vedtok også at stillingsvernet
for offiserer skal harmoniseres med det som gjelder i staten for øvrig.
Departementet utreder hvordan denne harmoniseringen skal implementeres,
gitt de særlige forhold som gjelder militært ansatte
ift. tilsettingsvilkår og beordringsplikt. Det tas sikte
på å implementere harmoniseringen senest innen
1. januar 2005.
Forsvaret arbeider med likestilling gjennom
en rekke tiltak, bl.a. rettet mot økt rekruttering av kvinner
til befals- og krigsskolene. I 2003 var 15 pst. av søkerne til
en utdanning i Forsvaret (lærlingeplasser og befalsskoler)
kvinner. I 2004 var andelen kvinner blant søkerne til befalsskoleopptaket
over 20 pst. Målet er å øke andelen av
kvinnelig befal og vervede fra dagens 6,5 pst. til minimum 7 pst.
innen utgangen av 2005. I de kommende årene kan det forventes
en større andel kvinner i ledelsen i Forsvaret, ettersom
rekrutteringsgrunnlaget for de høyere stillingene blir
større. Målet om 13 pst. kvinnelige sivile ledere
er nådd.
I langtidsplanen for 2002-2005 er det fastsatt
som mål å redusere Forsvarets eiendom, bygg og
anlegg (EBA) med minimum to mill. kvm, fra seks mill. kvm til fire
mill. kvm, innen utgangen av 2005. Dette er fulgt opp i forslaget
til forsvarsbudsjett for 2005. I langtidsplanen for 2005-2008 er
målet å redusere eiendoms- og bygningsmassen til
maksimalt 3,5 mill. kvadratmeter, og redusere husleieutgiftene
med inntil 20 pst. sammenlignet med 2004-nivået. Disse
målene i den nye langtidsplanen skal gjennomføres
snarest mulig og senest i 2008.
Forsvarsbygg er en vesentlig bidragsyter til
omleggingen av Forsvaret og er forsvarssektorens instrument for å følge
opp ovennevnte mål. Virksomheten skal del-realisere målene
for omleggingen og bidra til at Forsvaret samlet lykkes med omstillingen.
Hovedfokus for Forsvarsbygg skal rettes mot gjennomføring av
pågående omstilling parallelt med oppstart av omstillingen
i den nye planperioden. Oppfølging av målene i
omleggingen av Forsvaret har første prioritet. Det vil
kreves en betydelig effektivisering og rasjonalisering av Forsvarsbygg
for å frigjøre ressurser i ønsket utstrekning.
Forsvarsbyggs hovedfokus skal fortsatt rettes
mot å:
– effektivisere
egen virksomhet med vekt på kostnadsreduksjoner for alle
tjenester som ytes
– utvikle nye konsepter for eiendoms-
og bygningsløsninger tilpasset et mindre stasjonært
og mer fleksibelt forsvar og gjennomføre prioriterte investeringer
som er nødvendige for en rask og effektiv omlegging til
ny struktur
– gjennomføre avhending
av utrangert EBA så kostnadseffektivt som mulig for gjennom
salgsinntekter fra avhendingen og reduserte driftskostnader, å bidra
til å sikre omstillingen og øke investeringstakten
i prioriterte områder.
Det påhviler alle brukere av EBA et
særskilt ansvar for å utrangere bygninger og anlegg
som ikke lenger er nødvendige for å gjennomføre
egen virksomhet.
Stortinget ble ifm. fremleggelsen av St.prp.
nr. 42 (2003-2004) orientert om departementets arbeid med å styrke
den strategiske styringen på investeringsområdet.
Departementet har på denne bakgrunn utviklet og iverksatt
et nytt konsept for fremskaffelse av materielle kapasiteter i forsvarssektoren.
Konseptet innebærer bl.a. endringer i roller og ansvar
innenfor investeringsvirksomheten og søker å sikre
departementet bedre styring i de tidlige fasene av materiellanskaffelsene.
En vellykket implementering vil bidra til at man i et totalperspektiv
oppnår mer kostnadseffektive løsninger og får
en styrket evne til å håndtere den samlede investeringsporteføljen.
Hovedutfordringen på investeringssiden
i 2005 er å rette investeringene inn mot den struktur som
ble vedtatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf.
St.prp. nr. 42 (2003-2004). Samtidig skal de fleste av beslutningene
truffet ifm. behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf.
St.prp. nr. 45 (2000-2001), og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf.
St.prp. nr. 55 (2001-2002), søkes videreført.
Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) arbeides
det med tilpasning av investeringsporteføljen og utbetalingene
til de gjeldende planer for Forsvarets strukturutvikling. Det er
forut for 2004 inngått en rekke kontrakter for å sikre
leveranser til tidligere besluttede strukturmålsettinger.
Dette fører til at det er et meget høyt forpliktelsesnivå i
porteføljen. Forsvarsdepartementet gjennomfører
tiltak for å tilpasse porteføljen til den besluttede
struktur, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42
(2003-2004). I totalporteføljen må derfor mange
betalingsplaner endres. Dette kan også innebære
avslutning eller reforhandling av eksisterende juridisk bindende
forpliktelser. Det kan medføre særskilte utgifter
som må dekkes innenfor budsjettrammene.
Budsjettforslaget for 2005 innebærer
en videre satsing på å etablere og modernisere
den vedtatte styrkestrukturen. Anskaffelsen av nye fregatter er
den største enkeltinvestering i Forsvaret. Dette
er hovedårsaken til at den tyngste satsingen er innenfor
Sjøforsvarets investeringsportefølje. Videre har
anskaffelsen av nye Skjold-klasse missiltorpedobåter forventet
en betydelig omsetning av Forsvarets investeringsmidler i 2005.
Prosjektet for anskaffelse av nye enhetshelikoptre har omtrent tilsvarende
forventet utbetaling og står for en stor del av ressursbruken
innenfor luftforsvarsstyrker sammen med flere prosjekter rettet
mot kampflyvåpenet. For Hærens del går
store deler av investeringsmidlene med til panservern, pansrede
kjøretøyer og stridsvogner. En felles satsing
mot et nettverksbasert forsvar er representert ved store investeringer
i Link-16, et prosjekt for overføring av felles situasjonsbilde
mellom feltavdelinger og opprettholdelse av vår kapasitet
til kommunikasjon med norske avdelinger globalt.
Følgende prosjekter er hovedsatsinger
i 2005 og er omtalt enkeltvis under kapittel 1760:
– 6088 Nye
fregatter
– 6300 Skjold-klasse MTB
– 7660 Enhetshelikopter til Forsvaret
– 5026 Pansrede spesialkjøretøy
brukt materiell
– 5036 Panserbekjempelse middels
rekkevidde
– 5060 Brukte Leopard 2 A4
– 2765 Link 16
Bevilgningen til eiendom, bygg og anleggsprosjekter (EBA-prosjekter)
vil i 2005 i all hovedsak gå til å videreføre
og ferdigstille pågående prosjekter som i stor
grad er en følge av omstillingen som ble igangsatt i 2002.
Det er derfor i liten grad planlagt oppstart av prosjekter i 2005.
Sistnevnte vil i hovedsak være EBA-tiltak som er et resultat
av innføring av nye materiellsystemer. I denne proposisjonen
legges det frem et nytt prosjekt med kostnadsramme over 100 mill.
kroner for oppstart i 2005 (Setermoen - flerbrukshall). For fellesfinansierte
prosjekter er utgiftene i hovedsak knyttet til etableringen av Joint
Warfare Centre på Jåtta, Stavanger og ferdigstillelse
av Sindre II-radarer. I 2005 er de største utbetalingene
knyttet til Regionfelt Østlandet og nytt ledelsesbygg på Akershus.
Forsknings- og utviklingsvirksomheten (FoU-virksomheten)
i Forsvaret gjennomføres innenfor områder som
er av betydning for utviklingen av en effektiv organisasjon, valg
av operasjonskonsepter og doktriner samt valg av teknologiske løsninger
for understøttelse av Forsvarets prioriterte oppgaver sett
i sammenheng. Forsvarets egne FoU-miljøer skal konsentrere
virksomheten på områder hvor bruk av ekstern kompetanse ikke
er kostnadseffektivt. Samarbeid med eksterne fagmiljøer
skal videreutvikles og styrkes på områder hvor dette
gir samlet synergieffekt, herunder internasjonale fagmiljøer.
Forsvarets FoU-virksomhet styres i all hovedsak
av Forsvarsdepartementet, som gjennomgår fordelingen av,
og innretningen på, FoU-innsatsen med sikte på bidrag
til måloppnåelse som nevnt ovenfor. En ny policy
for FoU i Forsvaret, som planlegges utgitt høsten 2004,
vil danne grunnlaget for virksomheten.
En stor andel av FoU-aktiviteten finansieres
over investeringskapitlet. En del av disse midlene inngår som
en utviklingsdel integrert i enkelte investeringsprosjekter. Eventuell
nasjonal egenutvikling som er integrert i investeringsprosjekter,
vil bli vurdert som en del av investeringsbeslutningene.
Det vil foregå FoU-aktivitet innenfor
en rekke fagområder finansiert over egne poster. Dette
beløper seg til ca. 440 mill. kroner. I tillegg vil det
foregå FoU-aktiviteter for anslagsvis 680 mill. kroner
som en integrert del av investeringsprosjekter. Eksempler på dette
er utvikling av Nytt sjømålsmissil og deltakelse
i Joint Strike Fighter-programmet.
Forsvarsdepartementet yter også midler
til forskning innenfor humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag.
Formålet med dette er å bidra til relevant kompetanseoppbygging
bl.a. innenfor sikkerhetspolitikk.
Forsvaret følger opp lovverk og regler
for naturforvaltning, biologisk mangfold, grunn- og vannforurensning,
støy og luftforurensning ved etablering, drift og avhending
av eiendommer, bygg og anlegg. Miljøledelse vil bli videreutviklet,
og bidrar til å gjøre miljøhensyn til
en integrert del av alle plan- og beslutningsprosesser. Det vil
bli utarbeidet en årlig miljø-redegjørelse,
og et system for miljørevisjon etableres. Forsvaret vil
kontinuerlig forbedre sin miljøprestasjon.
Det påligger Forsvaret et ansvar for å skaffe
seg oversikt og kontroll med sin virksomhet, herunder dens innsatsfaktorer
og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning
av miljøet. Forsvaret skal derfor ha miljøinformasjon
som er relevant i forhold til sitt eget ansvarsområde og
funksjoner, og gjøre denne allment tilgjengelig.
Forsvarets miljøhandlingsplan legges
til grunn for miljøvernarbeidet i 2005. Organisering og
bruk av miljøvernkompetansen vil bli vurdert og tilpasset
et transformert forsvar for å sikre ivaretakelsen av Forsvarets
spesielle behov innenfor operativ virksomhet, styrkeproduksjon og
logistikk. Som følge av norsk deltakelse i flernasjonale
operasjoner skal miljø- og kulturminnevern reflekteres
i organisasjon, kompetanse og holdninger, hjemme så vel
som i utlandet.
Forsvaret vil skaffe seg oversikt over miljøkonsekvenser
av operativ virksomhet, ved operasjoner i utlandet og ved operasjoner
og øvingsvirksomhet hjemme, herunder ved utenlandske enheters
bruk av skyte- og øvingsfelt i Norge. Miljøredegjørelse
for operasjoner og etter øvelser vil bli utarbeidet, som
en del av miljøledelse innenfor operativ virksomhet.
Miljøhensyn inngår som en
viktig planleggingsfaktor ved alle anskaffelser til Forsvaret og
skal være en integrert del av anskaffelsesprosessene. Alle
krav til miljøhensyn skal være oppfylt før
nytt materiell tas i bruk. Det skal være synlig og klart
at Forsvaret, så langt som mulig, velger de miljømessig
gunstigste løsninger. Spesielle krav til miljøhensyn
innenfor logistikk ved operasjoner utenlands, må ivaretas.
Komiteen vil vise
til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004),
der forsvarspolitikken og utviklingen av Forsvaret for 2005-2008
er fastsatt, og der det er lagt til grunn en økonomisk
ramme for perioden på 118 mrd. kroner.
Komiteen viser til at det i proposisjonen
er listet opp følgende forsvarspolitiske mål for
Forsvarets virksomhet:
– alene
og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter
og interesser, samt bevare norsk handlefrihet mot militært
og annet press.
– Sammen med allierte, gjennom
deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner og internasjonalt forsvarssamarbeid,
bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal
rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt
fra stater og ikke-statlige aktører mot Norge og NATO for øvrig.
– Sammen med allierte bidra til
kollektivt forsvar av Norge og andre allierte iht. våre
allianseforpliktelser, og til om nødvendig å møte
ulike typer anslag og angrep med tvangsmakt for å sikre
norsk og kollektiv sikkerhet.
– Bidra til å ivareta
norsk samfunnssikkerhet i den lavere del av krisespekteret, redde
liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer og anslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil slutte
seg til disse målene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at det i forbindelse med behandlingen
av langtidsplanen for 2005-2008 var betydelig uenighet om mål,
virkemidler og tempo i den pågående omstillingsprosessen
i Forsvaret. Disse medlemmer mener det fortsatt er grunn
til å advare mot at prosessen gjennomføres så raskt
at man bare av den grunn påfører Forsvaret unødige
kostnader, samtidig som prosessen skaper usikkerhet og uklarhet
i Forsvarets organisasjon. Disse medlemmer er fortsatt
av den oppfatning at prosessen bør konsolideres før
man går videre i omstillingene. Disse medlemmer er
bekymret for at man fortsatt vil se en utvikling hvor arbeidsplasser nedlegges
uten at oppgavene forsvinner og at bortsetting og privatisering
av oppgaver brukes som en enkel måte å frigjøre
seg fra ansvar. Dette vil i så fall skape ny usikkerhet
og frustrasjon blant de ansatte.
Disse medlemmer deler ikke flertallets
oppfatning av hvordan det framtidige Heimevernet skal organiseres
og ser den vedtatte reformen som en klar sentralisering og svekkelse
av Heimevernet som et landsdekkende element i Forsvaret. Disse
medlemmer vil advare mot en utvikling der Heimevernet definerer
inn stadig nye oppgaver i sitt arbeidsfelt, særlig knyttet
til den såkalte innsatsstyrken. Det kan føre til
en potensiell konflikt mellom heimevern og politi når det gjelder
krisehåndtering, som burde være unødvendig.
Disse medlemmer konstaterer at
det fortsatt synes umulig for Regjeringen å angi hva det
vil koste å flytte 335-Skvadronen fra Gardermoen til Rygge. Disse
medlemmer mener imidlertid det er all grunn til å tro
at flyttingen vil medføre store merkostnader i en tid da
man for øvrig er svært opptatt av å spare
inn midler i Forsvaret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, vil be om at Forsvaret er varsom med å sette
ut og privatisere oppgaver som kan sies å ha beredskapsmessig betydning,
og som krever samfunnssikkerhet i vid forstand. Flertallet vil
vise til merknader i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp.
nr. 42 (2003-2004), der det ble satt klare begrensninger for utsetting
til private. Flertallet vil bl.a. vise til at bortsetting
av transport- og fraktoppgaver kan true sikkerheten. Det er uheldig dersom
kunnskap og kompetanse innen transportberedskap fragmenteres. Dette
i tillegg til at selskaper med forgreninger til terrornettverk kan
være potensielle overbydere til transport for Forsvaret.
Flertallet vil advare mot å bli
avhengige av private aktører i en krisesituasjon. Flertallet mener
at både beredskap, sikkerhet, kostnader og samfunnsøkonomiske
spørsmål må vurderes ved avgjørelser
om bosetting og privatisering av Forsvarets støttefunksjoner.
Det vises ellers til merknader under de enkelte kapitler.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at et flertall i Stortinget mener det er riktig å benytte ulike
former for løsningsmodeller som involverer privat virksomhet
for å rasjonalisere driften av Forsvaret. Dette
flertallet er meget tilfreds med at Forsvaret kan nyte godt
av aktiv konkurranse på de områder som egner seg
til sivile bedrifter som leverandører til Forsvaret. For
at det militære forsvaret kan konsentrere seg om sine egentlige
oppgaver kan tjenester kjøpes fra sivile vare- og tjenesteprodusenter,
men da under den klare forutsetning av at det ikke dreier seg om
de tjenester Forsvaret må sikre seg egen kompetanse på i tilfelle
krig eller krigslignende situasjoner. Dette flertallet vil
vise til at Forsvaret har gode erfaringer med f.eks. innleie av
kystvaktfartøyer og bortsetting av av oppgaver knyttet
til kantinedrift. Dette kan gjøres i større omfang
og på flere områder. Dette flertallet viser
for øvrig til flertallsmerknader som åpner for,
og gir retningslinjer for, bortsetting av oppgaver i Innst. S. nr.
234 (2003 – 2004) jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).
Komiteen har merket
seg at Forsvaret har igangsatt et forsknings- og utviklingsprosjekt
for risikovurdering av Forsvarets ammunisjonsbruk, og at det arbeides
aktivt med utviklingen av optimale filtersystemer som forebyggende
og avbøtende tiltak for skytefelt. Komiteen vil
presisere at forskning og utvikling for å hindre utlekking
av tungmetaller fra skytefelt må prioriteres
høyt.
Komiteen har også merket
seg at Forsvaret gjennomfører kartlegging og overvåking
av Forsvarets skyte- og øvingsfelt med hensyn på forurensning
fra tungmetaller samt kontinuerlige undersøkelser av forurensningsfare
og iverksetting av miljøtiltak ved forurenset grunn. Komiteen har
merket seg at Norsk institutt for vannforskning i sin overvåkingsrapport
for 2004 har anbefalt tiltak ved 8 skytefelt, og at det for tiden
gjennomføres forsøk ved to skytefelt. Komiteen vil
be om at tiltak for å hindre avrenning av tungmetaller
fra forurensede skytefelt blir prioritert høyt.
Komiteen har merket seg at innføringen
av miljøledelse i Forsvaret er forsinket, og vil bli etablert i
løpet av 2005. Komiteen vil be om at dette
arbeidet får høy prioritet.